Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB)"

Transkript

1 Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Årsrapport 2013

2 Innholdsfortegnelse: Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) 2 Organisering... 2 Historikk... 2 Organisering... 2 Ansatte... 2 Aktiviteten i Forskning og prosjektarbeid... 3 Fagutviklingsprosjekter... 6 Avsluttede prosjekter i Veiledning... 7 Medlem av bedømmelseskomiteer... 8 Undervisning... 8 Nettverksarbeid... 9 Nasjonalt arbeid... 9 Regionalt arbeid Lokalt arbeid Deltakelse i råd og utvalg Klinisk virksomhet Publikasjoner Originale vitenskapelige publikasjoner i tidsskrifter med refereetjeneste Bokkapittel Publiserte abstracts Andre publikasjoner

3 Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) er et regionalt kompetansesenter for lindrende behandling i helseregion sør-øst. Målet for virksomheten er å være en ledende aktør innen kunnskapsbasert lindrende behandling i helseregionen, å bygge opp og spre kompetanse i palliasjon samt å være en aktiv pådriver for ulike organiserte kompetansenettverk i palliasjon. Organisering Historikk KSLB ble etablert ved Ullevål Universitetssykehus i juni 2000 som en direkte følge av NOU 1997:20 Norsk Kreftplan. Det ble bevilget midler til drift av ett senter i hver helseregion. Etter at Norsk Kreftplans gyldighetsperiode gikk ut i 2003, garanterte Helse Øst RHF for videreføringen av senteret. De regionale kompetansesentrene for henholdsvis region sør og øst ble sammenslått 1.juli 2008 gjennom en virksomhetsoverdragelse mellom Rikshospitalet HF og Ullevål Universitetssykehus. Professoratet ved senteret ble besatt desember Organisering KSLB er en egen enhet i Seksjon for lindrende behandling i Avdeling for kreftbehandling (AKB), Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT) ved Oslo universitetssykehus (OUS). Seksjonsleder er professor Nina Aass. Ansatte Senteret har 8.5 årsverk. Det har i 2013 vært vakante stillinger ved senteret og man har tilpasset aktiviteten ut fra dette. HMS-arbeidet er blitt utført i samarbeid med resten av seksjonen. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse mot slutten av året. Det avholdes månedlige fellesmøter for personalgruppen, og det er utarbeidet mål- og strategidokument for senteret. Ansatte i nettverksgruppen som har klinisk arbeid, har hatt tilbud om veiledning hele året. Forskningsleder Marianne Jensen Hjermstad har fra 1. januar 2013 hatt en professor II stilling i palliasjon ved European Palliative Care Research Centre (PRC), Medisinsk Fakultet, NTNU. Senteret har et kontorfellesskap i 1 etg. på Kreftsenteret, og disponerer 2 enkeltkontorer. De ansatte har deltatt på en rekke konferanser innen fagfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. 2

4 Pr hadde senteret følgende bemanning: Nina Aass professor II 20 % stilling Torunn Wester enhetsleder, 100 % stilling Marianne J. Hjermstad forsker, 100 % stilling Sjur B. Hanssen ledende spesialsykepleier, 100 % stilling Trude Aamotsmo spesialsykepleier, 100 % stilling Ellen Bjerkeset sykepleier, 100 % stilling Margrethe Falch informasjonskonsulent, 100 % stilling Asta Bye forsker, 50 % stilling Marit Slaaen Jordhøy forsker, 40 % stilling Sissel Harlo sosionom, 100 % stilling Aktiviteten i 2013 Forskning og prosjektarbeid Symptom control during the last year of life - a pharmacoepidemiological study of drugs for common symptoms in palliative cancer patient. PhD prosjekt for Siri Brelin MD. Et samarbeidsprosjekt mellom KSLB, Kreftregisteret og Reseptregisteret vedr. symptomrettet behandling til palliative kreftpasienter, hvilken behandling som gis pasienter i deres siste leveår, med spesielt fokus på smertebehandling (opioider), antidepressiva og andre aktuelle medikamenter som paracetamol, NSAIDs, laxantia, steroider mm. Søknad om endring av konsesjon fra Datatilsynet for utvidelse av datafilen med oppdatering frem til utgangen av 2009, ble godkjent i 2011, og sammenkobling av nye filer med komplette pasientdata for norske kreftpasienter som døde i årene ble ferdig mot slutten av Første artikkel vedr. bruk av antidepressiva ble publisert i Psycho-Oncology; doi: /pon Neste artikkel om endring i forskrivningspraksis av opioider var ferdigstilt ved utgangen av 2013, mens tredje artikkel også vedr. bruk av opioider er under utarbeidelse og omhandler opioidbruk og forskrivningspraksis. Marianne J. Hjermstad er hovedveileder og Nina Aass er medveileder. The European Palliative Care Cancer Symptom study (EPCCS). En prospektiv, internasjonal datainnsamling utgående fra PRC, NTNU i samarbeid med European Association for Palliative Care (EAPC). Studien har som målsetning å øke kunnskapen om hva som karakteriserer en palliativ populasjon og å få bedre innsikt i prevalens, intensitet og fluktuasjon av de mest fremtredende symptomer i forløpet av sykdom og behandling. Marianne J. Hjermstad er leder av denne multisenterstudien. Pasientinklusjon startet våren 2011 og ble avsluttet høsten Ved utgangen av 2013 pågikk sammenstilling av data og kvalitetssikring av databasen. 32 sentre i 12 land har inkludert om lag 1500 pasienter. A supplementary module to the EORTC QLQ-C30 for assessment of oral health and quality of life in cancer patients. Som ledd i samarbeidet med Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo (UiO) og tannhelseteamet ved OUS, 3

5 Radiumhospitalet, er det avdekket et behov for et kort, spesifikt skjema for kartlegging av tann- og munnhelseproblemer under og etter kreftbehandling. Arbeidet utføres i samarbeid med European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC), og ble på begynt i Fase 3 ble avsluttet våren 2011 i samtlige 8 deltagerland. Første artikkel ble publisert i EJC ;2012 doi: /j.ejca Søknad om midler til en internasjonal valideringsstudie av modulen fra fase 3, ble innvilget av EORTC med Euro. Inklusjon av pasienter fra 12 sentre i 10 land var på det nærmeste avsluttet ved utgangen av Artikkelskriving er påbegynt, med forventet innsending sommeren Munnhelse hos kreftpasienter, cand odont Petter Wilberg, PhD prosjekt. Et samarbeidsprosjekt med Institutt for klinisk odontologi, UiO, der man undersøker tannstatus og munnhelse hos kreftpasienter i ulike faser av sykdom og behandling. Første artikkel ble publisert i 2012; Første artikkel ble publisert i 2012; doi: /s Manuskript nr 2 ble innsendt ved utgangen av Marianne J. Hjermstad er medveileder. Når er nok, nok?. Dette er en studie med utgangspunkt i et tidligere prosjekt der man kartla behandling og intervensjon gitt til pasienter som døde på Kreftsenteret Ullevål i Samtlige pasientjournaler fra pasienter som døde i 2009, ble gjennomgått og ulike medisinske og behandlingsmessige data er registrert. Databearbeiding pågikk i Temaet for dette arbeidet ble diskutert på et internt OUS-seminar i 2012 og utgjør grunnlaget for en mastergrad for Torunn Wester. Dette vil videreføres i Ansvarlige ved KSLB er Torunn Wester, Marit Jordhøy (veileder for masterprosjekt). Nina Aass og Marianne J. Hjermstad. Update of the EORTC questionnaire for the assessment of quality of life in head and neck cancer patients (EORTC QLQ-H&N35). EORTC har utviklet en rekke skjemaer for kartlegging av generelle og spesifikke symptomer og problemer ved ulike typer kreftsykdom. EORTC QLQ-H&N35 var et av de første skjemaer som ble laget, i Behandlingsmessige fremskritt og multimodal behandling, gjør det nødvendig å revidere skjemaet og utføre en ny valideringsstudie. Marianne J. Hjermstad er ansvarlig for den norske delen av dette arbeidet fra 2010 i samarbeid med Bente B. Herlofson ved Institutt for klinisk odontologi, UiO. De første pasientene ble inkludert i løpet av høsten 2011 og vinteren Artikkel ble innsendt ved utgangen av Update of the EORTC questionnaire for the assessment of quality of life in lung cancer patients (EORTC QLQ-LC13). I likhet med EORTC QLQ-H&N35, er EORTC QLQ-LC13 et av de aller eldste symptomspesifikke skjemaene utviklet av EORTC for spesielle pasientgrupper og har vært brukt i mer enn 3000 kliniske studier. Nye behandlingsmetoder gjør en revisjon nødvendig. Marianne J. Hjermstad er ansvarlig for den norske delen av dette arbeidet fra Første del av pasientinklusjon ble avsluttet våren Protokollskriving og oversettelser for neste fase pågikk i 2012 og En artikkel er publisert i tysk tidsskrift Ny datainnsamling i fase 3 gjennomføres i Delirium, dementia and hip fractures, methodological and psychometric aspects. Dette samarbeidsprosjektet mellom KSLB, geriatrisk og ortopedisk avdeling, OUS og Diakonhjemmet har avsluttet en stor, prospektiv registrering av ulike faktorer ved hoftebrudd. Første artikkel som omhandler psykometriske analyser ved diagnostikk 4

6 og risikofaktorer av demens og delirium og ble akseptert i Dementia and Geriatric Cognitive Disorders høsten 2011, mens manuskript nr. 2 planlegges i Ansvarlig ved KSLB er Marianne J. Hjermstad. Factors influencing the implementation of quality indicators in palliative cancer care - Et EU-finansiert prosjekt; IMPACT utgående fra Nederland/NTNU. PhD prosjekt, Ragni Sommerbakk, cand sociol. Hovedveileder er Marianne J. Hjermstad. Depression in patients with advanced cancer. Et EU-finansiert prosjekt; IMPACT utgående fra Belgia/NTNU; EURO- IMPACT. PhD prosjekt Elene Janberidze, MD. Medveileder er Marianne J. Hjermstad. Første artikkel akseptert Computerized body map for pain localization. PhD prosjekt utgående fra NTNU, Ellen Jaatun, MD. Første artikkel E-pub ahead of print 2013; /j.jpainsymman Medveileder er Marianne J. Hjermstad. Corticosteroids and pain in cancer patients. Samarbeidsprosjekt hvor hovedaktørene er Sykehuset Telemark, OUS og St. Olavs Hospital/NTNU. PhD prosjekt som ledes av Ørnulf Paulsen, og Nina Aass er medveileder. Inklusjon i en dobbelblind studie hvor pasientene ble randomisert mellom steroider og placebo, ble avsluttet i Første manuskript ble innsendt høsten En systematisk gjennomgang av litteraturen om bruk av steroider i smertebehandling ble publisert i 2013:doi: /j.jpainsymman A feasibility study of Multimodal Exercise/Nutrition/Anti-inflammatory treatment for Cachexia the pre-menac study. En prospektiv, randomisert internasjonal intervensjonsstudie som går ut fra PRC. Hensikten med studien er å se på effekt av en multimodal intervensjon bestående av fysisk aktivitet, kostrådgivning og et betennelsesdempende medikament hos kreftpasienter med ufrivillig vekttap. I første omgang skal det utføres en pilotstudie for å undersøke om en slik kombinasjonsbehandling er gjennomførbar. Asta Bye er ansvarlig for gjennomføring av studien ved OUS. Cachexi ved kreft i bukspyttkjertelen, identifikasjon av markører for primær cachexi, cand scient Nima Rao, PhD prosjekt. Et samarbeidsprosjekt mellom KSLB, Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO. Asta Bye er hovedveileder og Marianne J. Hjermstad er medveileder. Inklusjon er avsluttet. Første artikkel er publisert, andre artikkel ble sendt inn i begynnelsen av 2014 og siste artikkel er under bearbeidelse. "Ernæringsproblemer og endringer i kroppssammensetning ved ikke småcellet lungekreft (NSCLC.) Forekomst, utvikling og betydning for livskvalitet, behandlingsbivirkninger og overlevelse. En prospektiv observasjonsstudie. Prosjektet er planlagt som et doktorgradsarbeid for overlege Kjersti Hornslien, AKB OUS, Ullevål. Utgår fra KSLB og AKB, er godkjent av REK og inklusjonen vil starte andre kvartal Marit Jordhøy er prosjektleder og hovedveileder i prosjektet. Muscle wasting: prevalence and health risks in advanced non-small cell lung cancer, PhD prosjekt. Studien utgår fra Forskningsavdelingen, Sykehuset Innlandet (SI) og er en samarbeidsstudie mellom denne avdelingen, Norsk lungekreftgruppe, 5

7 KSLB og University of Alberta, Canada. Studien skal undersøke hvilken sammenheng det er mellom sarcopeni (alvorlig tap av muskelmasse) og overlevelse, livskvalitet og bivirkninger av kjemoterapi hos pasienter med avansert ikke småcellet lungekreft. Studien startet våren Stipendiat er Bjørg Sjøblom MD. Marit S. Jordhøy er hovedveileder, Marianne J. Hjermstad og Nina Aass er medveiledere. Første artikkel som presenterer resultatene av analyser vedrørende sammenheng mellom alvorlig tap av muskelmasse og overlevelse er straks klar for innsending. De to neste artiklene vil inkludere resultater av analyser med hensyn på en mulig sammenheng mellom alvorlig tap av muskelmasse og bivirkninger av kjemoterapi i form av henholdsvis platinum og non-platinum baserte dubletter. Her er analysearbeidet i gang og artiklene forventes ferdigstilt inneværende år. Kreft hos eldre: Forekomst og betydning av aldersrelaterte problemer. En prospektiv observasjonsstudie. Studien utgår fra SI med KSLB og AKB, OUS Ullevål og Akershus Universitetssykehus som samarbeidspartnere. REK- godkjenning Pilotstudie ble gjennomført i Inklusjon i hovedstudien startet januar 2013 og vil pågå fram til tredje kvartal Stipendiat Lene Kirkhus. Marit Jordhøy er prosjektleder og hovedveileder. Fagutviklingsprosjekter Implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) ved seksjonen i samarbeid med akuttgeriatrisk avdeling ved OUS har vært videreført i Det er foretatt audit i begge avdelingene, samt opplæringsarbeid. Det er også avholdt en fagdag for enheter som har startet med LCP i regionen. Trude Aamotsmo og Nina Aass har ansvaret for dette arbeidet. Trude Aamotsmo sitter i den nasjonale nettverksgruppe for LCP som utgår fra Kompetansesenter i lindrande behandling i Bergen. Det er avholdt et nasjonalt og et internasjonalt møte høsten Oppfølging og implementering av ESAS i avdeling for kreftbehandling, og da i særdeleshet ved Kreftsenteret Ullevål. Arbeidet er blitt gjort gjennom ressursgrupper og undervisning. Retningslinje for bruk av ESAS er blitt revidert internt og publisert på det nasjonale nettstedet Forberedelser er blitt gjort med tanke på innføring av nytt pasientjournalsystem (DIPS) på OUS. Ellen Bjerkeset har ansvar for arbeidet. Prosjekt Samhandlingstiltak ambulerende palliativt team til hjem og sykehjem fikk tildelt midler fra Samarbeidsutvalget mellom Oslosykehusene og Oslo kommune høst Ellen Bjerkeset arbeider som prosjektmedarbeider i dette prosjektet og Torunn Wester er leder av styringsgruppen. Avsluttede prosjekter i 2013 I samarbeid med overlege Jan Kolflaath ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad og Lovisenberg diakonale sykehus ble det i 2011/2012 foretatt en studie på om lag 50 øyeblikkelig hjelp innleggelser blant pasienter med langtkommen kreft. Resultatene ble publisert i BMJ Open, mai 2013 doi: /bmjopen Rehabilitering og livskvalitet etter hjertesykdom. Studie utgående fra Røros Rehabiliteringssenter. Masterstudie Marianne Weberg, Nordiska 6

8 Hälsovårdshögskolan. Medveileder Marianne J Hjermstad. En artikkel publisert i 2013; doi: /j.rehab Livskvalitet hos eldre i dialyse. Studien utgikk fra NTNU. Prosjektet ble ledet av Inger Karin Lægreid, stipendiat og overlege ved nefrologisk seksjon, St. Olavs Hospital. Marit S. Jordhøy var hovedveileder. Inger Karin Lægreids doktorgradsavhandling basert på dette prosjektet ble forsvart og godkjent februar 2013 Veiledning Nina Aass Dr. gradsprosjekter: Medveileder, PhD student Siri Brelin, UiO, Use of opioid and other pharmacological treatment during the last year of life. Planlagt innlevering Medveileder, PhD student Bjørg Sjøblom, UiO. Muscle wasting: prevalence and health risks in advanced non-small cell lung cancer. Planlagt innlevering Medveileder, PhD student Ørnulf Paulsen, NTNU, Corticosteoids and pain in cancer patients. Planlagt innlevering Marit Jordhøy Dr. gradsprosjekter: Hovedveileder, Cand. med Inger Karin Lægreid, NTNU, Livskvalitet hos eldre i dialyse. Doktorgradsavhandling godkjent februar Hovedveileder, PhD student Bjørg Sjøblom, SI og UiO, Muscle wasting: prevalence and health risks in advanced non-small cell lung cancer. Planlagt innlevering Hovedveileder, PhD student Lene Kirkhus, SI, Kreft hos eldre: Forekomst og betydning av aldersrelaterte problemer. En prospektiv observasjonsstudie. Planlagt innlevering Hovedveileder for PhD student Kjersti Hornslien, UiO, "Ernæringsproblemer og endringer i kroppssammensetning ved ikke småcellet lungekreft (NSCLC.) Forekomst, utvikling og betydning for livskvalitet, behandlingsbivirkninger og overlevelse. Planlagt innlevering Marianne Jensen Hjermstad Dr. gradsprosjekter: Hovedveileder, PhD student Siri Brelin, UiO, Use of opioid and other pharmacological treatment during the last year of life. Planlagt innlevering Hovedveileder, PhD student Ragni Sommerbakk, NTNU, IMPACT project. Planlagt innlevering

9 Medveileder, PhD student Nima Rao, HiOA, OUS, UiO, Inflammation and body composition in under- and overnutrition: cancer cachexia and obesity. Planlagt innlevering Medveileder, PhD student, Ellen Aa Jaatun, Computerized body map for pain localization, NTNU. Planlagt innlevering Medveileder, PhD student Bjørg Sjøblom, UiO, Muscle wasting: prevalence and health risks in advanced non-small cell lung cancer. Planlagt innlevering Medveileder, PhD student Petter Wilberg, Odontologisk Fakultet, UiO, Oral morbidity and cancer. Planlagt innlevering Medveileder PhD student Elene Janberidze, NTNU. Classification and Assessment of depression in advanced cancer. Planlagt innlevering Medveileder PhD student Lene Kirkhus, SI. Kreft hos eldre: Forekomst og betydning av aldersrelaterte problemer. En prospektiv observasjonsstudie. Planlagt innlevering Asta Bye Dr. gradsprosjekter: Hovedveileder PhD student Nima Rao, HiOA, OUS, UiO, Inflammation and body composition in under- and overnutrition: cancer cachexia and obesity. Hovedveileder PhD student Ellisiv Lærum Jacobsen, HiOA, OUS, Diakonhjemmet sykehus, Ernæringsstatus, helserelatert livskvalitet og fysisk funksjon blant eldre mennesker innlagt på geriatrisk avdeling. Planlagt innlevering Medveileder for PhD student Kjersti Hornslien, UiO, Ernæringsproblemer og endringer i kroppssammensetning ved ikke småcellet lungekreft (NSCLC.) Forekomst, utvikling og betydning for livskvalitet, behandlingsbivirkninger og overlevelse. Medlem av bedømmelseskomiteer Nina Aass Tredje opponent og leder av bedømmelseskomiteen for vurdering av cand. med. Dag Torfoss doktoravhandling for graden PhD, UiO Tredje opponent og leder av bedømmelseskomiteen for vurdering av cand. med. Lene Larssens doktoravhandling for graden PhD, UiO Undervisning KSLB har også i 2013 hatt svært mange undervisningsoppdrag. De ansatte har forelest på kurs i regi av kommunehelsetjenesten, på samlinger i regi av de ulike 8

10 ressurssykepleiernettverkene, ved eget og andre sykehus, ved høgskoler i regionen, på kurs i regi av Den norske legeforening, på UiO og NTNU, samt på seminar i regi av brukerorganisasjoner (Kreftforeningen og Norges Parkinsonforbund). Når KSLB arrangerer egne kurs og konferanser engasjerer vi fagpersoner fra regionen til å delta i kurskomiteene. Dette er svært nyttig med tanke på programmets innhold. Vi benytter oss av skriftlige evalueringer fra deltakerne og resultatene gjennomgås av kurskomiteen for å forbedre arrangementene ytterligere. Følgende kurs og seminarer er blitt avholdt i regi av KSLB i 2013: - Regional samling for palliative team/sentra på sykehus i regionen (2 dager, 72 deltakere) - Onkologi og palliasjon for allmennleger i samarbeid med Den norske legeforening/uio (2 dager, 32 deltakere) - Avansert kurs (nivå C) for sykepleiere i lindrende behandling på Montebellosenteret (2 dager, 101 deltakere) - Palliativ behandling av kreftpasienter på sykehus i samarbeid med Den norske legeforening/uio, (3 dager, 30 deltakere) - Turnuslegekurs i Kristiansand, i samarbeid med Sørlandet Sykehuset (1 dag, 30 deltakere) - Dialogkonferanse- seminar for prosjekter innen lindrende behandling i kommunehelsetjenesten, helseregion sør-øst (1 dag, 64 deltakere) - Fagdag i LCP (1 dag, 113 deltakere) - Fagdag for barneansvarlige ved OUS. 1 kurs på våren og 1 kurs på høsten (1 dag, 120 deltakere pr. kurs) KSLB har deltatt på månedlige videooverførte undervisninger fra Palliativ enhet ved sykehuset i Telemark, samt har hatt ansvaret for å overføre ukentlig videoundervisning fra Kreftsenteret til SI Kongsvinger første halvdel av Nettverksarbeid Nasjonalt arbeid KSLB har i samarbeid med fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus (for øst) og Aust-Agder (for sør) vært saksbehandlere for Helsedirektoratet i forhold til tildeling av prosjektmidler tilskudd til prosjekter til lindrende behandling i kommunene i Det kom 32 søknader fra hele regionen og 31 kommuner fikk innvilget tilskudd. I forkant av søknadsfristen kom mange henvendelser med spørsmål og råd i forhold til søknadene. Det er i etterkant av tildelingene blitt avholdt telefonmøter med alle prosjektene. Dette for å gi prosjektlederne ytterligere støtte og veiledning i forhold til prosjektarbeidet. Samarbeidet med de andre kompetansesentrene har også vært videreført i Det årlige møtet ble holdt i Bergen. Sentrene har mange felles arbeidsoppgaver og utfordringer som det er nyttig å diskutere. Kontaktpersonene som deltar på det årlige samhandlingsmøtet med Helsedirektoratet, har vært de samme i KSLB er representert ved Sjur B. Hanssen. 9

11 Nina Aass er leder av gruppen i Helsedirektoratet som har ansvar for oppdatering av Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon. Handlingsprogrammet er blitt oppdatert i 2013 og flere av de ansatte har vært delaktige i dette arbeidet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten hadde palliativ omsorg og behandling i kommunene som temasak i desember Kompetansesentrene oversendte et felles innspill og Nina Aass holdt innlegg på rådets møte. Saken vil bli fulgt opp videre i Regionalt arbeid KSLBs virksomhet er basert på nasjonale føringer mht. samhandling med palliative team/sentra og nettverk av ressurssykepleiere i regionen. I de fleste fylker har man valgt en organisering med styringsgrupper eller driftsgrupper av nettverkene. Samlet er det ca ressurssykepleiere tilknyttet nettverk i regionen. Ett fylke arbeider strukturert med kompetansebygging mot sykepleiere innen fagfeltet, men har ikke et formalisert ressurssykepleiernettverk. KSLB er representert i alle styrings- /driftsgruppene. Det har vært arbeidet mye med utvikling av intensjonsavtaler, funksjonsbeskrivelser og kompetanseplan sentralt og lokalt i de ulike nettverkene. Senteret har vært representert ved lokale nettverkssamlinger, både med og uten undervisningsoppdrag. Det er etablert et kompetansenettverk av sosionomer i lindrende behandling i Nettverket skal være en arena for samhandling og kompetanseheving innenfor sosialt arbeid. Første nettverkssamling ble arrangert i samarbeid mellom KSLB og Hospice Lovisenberg 2. oktober Nettverket arrangerer to samlinger i året med fokus på samhandling og kompetanseheving og er en aktuell arena for sosionomer som møter alvorlig syke gjennom sitt arbeid i kommuner, sykehus eller frivillige organisasjoner i regionen. Det er opprettet en egen side for nettverket på nettsidene. Et viktig redskap i nettverks- og informasjonsarbeidet er KSLBs nettsider Målet er at nettsidene skal være et praktisk hjelpemiddel i hverdagen for alle som arbeider med palliasjon i regionen, slik at man kan finne nyttig informasjon. Nettsidene oppdateres jevnlig og de er blant Oslo Universitetssykehus` mest besøkte sider. Vi har gjennom nettverksarbeidet en svært god oversikt over aktivitet innen fagområdet i regionen. De etablerte tiltakene registreres jevnlig på - en internettbasert oversikt over palliative tiltak i Norge. KSLB har ansvar for å samle palliative team/sentra i regionen en gang i året. Samlingen går over to dager og samlingen for 2013 ble avholdt i januar på Gardermoen. Målet er å samle fagpersoner på tvers av fylkesgrensene, å lære av hverandre og bli kjent med hverandre. Deltakerne gir tilbakemeldinger om at disse samlingene er nyttige. KSLB har mye kontakt med kommunehelsetjenesten relatert til råd og veiledning om oppbygging og videreutvikling av palliative tiltak, undervisning, samt utforming av ulike prosjekter. 31 kommuner i regionen fikk tildelt statlige prosjektmidler til tiltak innen lindrende behandling i Ansatte har deltatt i ulike referansegrupper i enkelte av disse prosjektene, samt gitt råd og veiledning underveis.. 10

12 Fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus og Vest Agder er viktige samarbeidspartnere når det gjelder tildeling av midler til prosjekter innen lindrende behandling som Helsedirektoratet tildeler. I den forbindelse arrangerte KSLB og fylkesmannsembetene en dialogkonferanse for tilskuddsmottakere i kommunehelsetjenesten. Dette er en viktig aktør som kompetansesenteret ønsker å samarbeide ytterligere med. Lokalt arbeid Senterets ansatte har vært engasjert i undervisning og fagutviklingsarbeid internt på OUS. KSLB har i samarbeid med avdeling for samhandling og det lokale nettverket av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Oslo, utarbeidet en avtale som regulerer nettverkets arbeid. KSLB har deltatt i arbeidet med å utarbeide prosedyre i forhold til etterlattesamtale ved OUS. Denne er publisert i den elektroniske kvalitetshåndboken. KSLB har deltatt i en rådgivende gruppe for et internasjonalt forskningsprosjekt som Senter for medisinsk etikk ved UiO deltar i. Dette er et prosjekt som tar sikte på å frembringe informasjon som kan hjelpe politisk ansvarlige med å treffe beslutninger om prioriteringer i helsevesenet. KSLB har bl.a. rekruttert pasienter og pårørende til studien og dette er gjort på seksjonens poliklinikk, ansvarlig Sjur B. Hanssen. Deltakelse i råd og utvalg Nina Aass er leder av arbeidsgruppe for Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon oppnevnt av Helsedirektoratet. Hun er medlem av referansegruppen for ny nasjonal kreftstrategi som ble levert til Helsedirektoratet i Videre er hun medlem av klinisk etikk- komitè ved OUS, Rikshospitalet/Radiumhospitalet. Nina Aass sitter også i forsknings- og protokollutvalget i AKB, OUS, samt at hun er medlem av fagråd for samhandlingsforskning ved OUS. Marianne Jensen Hjermstad er styremedlem i Psykosocial Forskningskomitè i Kræftens Bekæmpelse, Danmark. Hun sitter i Vitenskapelig Råd i Kreftforeningen, og er medlem av Forskningsutvalget i KKT, OUS, i protokollutvalget i AKB, OUS, samt at hun sitter i Scientific Management Group i PRC. Sjur B. Hanssen er medlem i referansegruppen for prosjektet Lindrende omsorg i barnebolig i Bærum kommune. Han sitter i styringsgruppen for prosjektet Lindringens ABC ved Drammen geriatriske kompetansesenter. Han sitter i styringsgrupper for ressurssykepleiernettverk i Telemark, Vestre Viken og i Agderfylkene. Han er KSLBs representant i årlig samhandlingsmøte med Helsedirektoratet på vegne av landets kompetansesentra. Han har også vært medlem i en faggruppe ved HiOA som har gitt innspill til ny fagplan for Videreutdanning i kreftsykepleie. Representerte KSLB på Hospice Stabekks 10- årsjubileum. 11

13 Trude Aamotsmo er leder av Rådet for barn og ungdom ved OUS. I kraft av denne funksjonen sitter hun også i nasjonal nettverksgruppe for koordinatorer for barneansvarlige, i nasjonal nettverksgruppe med fokus på den friske forelder i regi av Barns Beste, samt i nasjonal nettverksgruppe med fokus på barn/familier i somatikken i regi av Kreftforeningen og Barns Beste. Hun sitter i styringsgruppen for prosjektet Familiehjelperen i regi av Fransiskushjelpen. I tillegg er hun KSLBs representant i nasjonal nettverksgruppe for LCP. Hun sitter i styringsgruppen for ressurssykepleiernettverket i Akershus universitetssykehus` sektor, samt pådriverfunksjon for opprettelse av nettverk i Østfold. Ellen Bjerkeset sitter i styringsgruppen for nettverket av ressurssykepleier innen palliasjon og kreftomsorg i Oslo, og har medvirket i arbeidet med å reetablere et nettverk i OUS` lokalsykehusområde. Torunn Wester sitter i styringsgruppen for ressurssykepleiernettverket i Hedmark og Oppland. Videre sitter hun i referansegruppen for prosjektet Trygg lindrende omsorg i hjemmet i Hamar kommune. Hanssen og Wester ga innspill til oppdatering av nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Sissel Harlo sitter i arbeidsutvalget for nettverk for sosialt arbeid i lindrende behandling i regionen. Hun deltar også i ressursgruppe av barneansvarlige ved Kreftsenteret OUS. Hun har i 2013 sluttført en videreutdanning i Familieterapi og systemisk praksis ved Høgskolen i Bergen. Hun representerte KSLB på jubileumsseminar for Sunniva klinikk i Bergen. Marit S Jordhøy er leder for forskningsgruppen Kreft hos eldre som er forankret i KKT. Forskningsgruppen ble startet 2013 og er klinikkovergripende med medlemmer fra KSLB, KKT og Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk, OUS. I tillegg har gruppen assosierte medlemmer fra blant annet Statistisk Sentralbyrå, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Sykehuset Innlandet (Avdeling for medisinsk biokjemi og Alderspsykiatrisk forskningssenter). Hanssen, Hjermstad og Aamotsmo har deltatt i klinikkens faggruppe for helsearbeidere med master eller doktorgrad. Klinisk virksomhet De ansatte i nettverksgruppen på KSLB kan ha inntil 25% klinisk virksomhet. I 2013 har dette vært ledende spesialsykepleier Sjur B. Hanssen som har arbeidet ved poliklinikken SLB. Han har også bidratt i inkluderingen av pasienter til studie som gjennomføres på seksjonen. Spesialsykepleier Trude Aamotsmo har arbeidet med barn og ungdom som pårørende, og hadde i 2013 henvist 15 familier. Spesialsykepleier Ellen Bjerkeset har arbeidet i palliativt team ved SLB Ullevål, og som prosjektmedarbeider i samhandlingsprosjekt med Østensjø bydel. Sosionom Sissel Harlo har sin kliniske virksomhet ved sengepost og poliklinikk SLB. Der deltar hun på tverrfaglige møter og hadde i perioden 1.mars 31.desember 2013 henvist 51 pasienter. Hun har også mange telefoniske spørsmål med råd og veiledning fra helsepersonell. 12

14 Publikasjoner Originale vitenskapelige publikasjoner i tidsskrifter med refereetjeneste Comparisons of patient and physician assessment of pain-related domains in cancer pain classification: results from a large international multicenter study. Brunelli C, Kaasa S, Knudsen AK, Hjermstad MJ, Pigni A, Caraceni A. J Pain Jan;15(1): doi: /j.jpain Epub 2013 Oct 2. PMID: How Are Palliative Care Cancer Populations Characterized in Randomized Controlled Trials? A Literature Review. Sigurdardottir KR, Oldervoll L, Hjermstad MJ, Kaasa S, Knudsen AK, Løhre ET, Loge JH, Haugen DF. J Pain Symptom Manage Sep 6. pii: S (13) doi: /j.jpainsymman [Epub ahead of print] PMID: Weight loss, appetite loss and food intake in cancer patients with cancer cachexia: Three peas in a pod? - analysis from a multicenter cross sectional study. Solheim TS, Blum D, Fayers PM, Hjermstad MJ, Stene GB, Strasser F, Kaasa S. Acta Oncol Sep 2. [Epub ahead of print] PMID: Prognostic factors in patients with advanced cancer: a comparison of clinicopathological factors and the development of an inflammation-based prognostic system. Laird BJ, Kaasa S, McMillan DC, Fallon MT, Hjermstad MJ, Fayers P, Klepstad P. Clin Cancer Res Oct 1;19(19): doi: / CCR Epub 2013 Aug 12. PMID: Health-related quality of life in long-term survivors after renal cancer treatment. Beisland C, Beisland E, Hjelle KM, Bostad L, Hjermstad MJ, Aarstad AK, Aarstad HJ. Scand J Urol Jul 24. [Epub ahead of print] PMID: Development and testing of a computerized pain body map in patients with advanced cancer. Andreassen Jaatun EA, Hjermstad MJ, Gundersen OE, Oldervoll L, Kaasa S, Haugen DF; European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC). J Pain Symptom Manage Jan;47(1): doi: /j.jpainsymman Epub 2013 Jul 12. PMID: Are emergency admissions in palliative cancer care always necessary? Results from a descriptive study. Hjermstad MJ, Kolflaath J, Løkken AO, Hanssen SB, Normann AP, Aass N. BMJ Open May 31;3(5). pii: e doi: /bmjopen PMID: The Edmonton Classification System for Cancer Pain: comparison of pain classification features and pain intensity across diverse palliative care settings in eight countries. 13

15 Nekolaichuk CL, Fainsinger RL, Aass N, Hjermstad MJ, Knudsen AK, Klepstad P, Currow DC, Kaasa S; European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC). J Palliat Med May;16(5): doi: /jpm Epub 2013 Apr 24. PMID: Inpatient cardiac rehabilitation and changes in self-reported health related quality of life--a pilot study. Weberg M, Hjermstad MJ, Hilmarsen CW, Oldervoll L. Ann Phys Rehabil Med Jul;56(5): doi: /j.rehab Epub 2013 Apr 3. PMID: One-year course of fatigue after post-operative radiotherapy in Norwegian breast cancer patients--comparison to general population. Reidunsdatter RJ, Albrektsen G, Hjermstad MJ, Rannestad T, Oldervoll LM, Lundgren S. Acta Oncol Feb;52(2): doi: / X Epub 2012 Dec 4. PMID: Neuropathic cancer pain: prevalence, severity, analgesics and impact from the European Palliative Care Research Collaborative-Computerised Symptom Assessment study. Rayment C, Hjermstad MJ, Aass N, Kaasa S, Caraceni A, Strasser F, Heitzer E, Fainsinger R, Bennett MI; European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC). Palliat Med Sep;27(8): doi: / Epub 2012 Nov 21. PMID: Symptoms in advanced pancreatic cancer are of importance for energy intake. Bye A, Jordhøy MS, Skjegstad G, Ledsaak O, Iversen PO, Hjermstad MJ. Support Care Cancer Jan;21(1): doi: /s Epub 2012 Jun 10. PMID: [PubMed - indexed for MEDLINE] Antidepressants to cancer patients during the last year of life--a population-based study. Brelin S, Loge JH, Skurtveit S, Johannesen TB, Aass N, Ottesen S, Hjermstad MJ. Psychooncology Mar;22(3): doi: /pon Epub 2012 Mar 6. PMID: Do corticosteroids provide analgesic effects in cancer patients? A systematic literature review. Paulsen Ø, Aass N, Kaasa S, Dale O. J Pain Sympt Manage 2013; 46: doi: /j.jpainsymman Balance artistry: The healthy parent s role in the family when the other parent is in the palliative phase of cancer challenges and coping inparenting young children. Aamotsmo T, Bugge KE. Palliative and Supportive Care, page 1 of 13, 2013.Cambridge University Press. The impact of nutritional status, physical function, comorbidity and early versus late start in dialysis on quality of life in older dialysis patients. Lægreid IK, Aasarød K, Bye 14

16 A, Leivestad T, Jordhøy MS. Ren Fail Feb;36(1):9-16. doi: / X Epub 2013 Sep 13. PubMed PMID: Frailty indicators and functional status in older patients after colorectal cancer surgery. Rønning B, Wyller TB, Jordhøy MS, Nesbakken A, Bakka A, Seljeflot I,Kristjansson SR. J Geriatr Oncol Jan;5(1): doi: /j.jgo Epub 2013 Aug 30. PubMed PMID: Bokkapittel En helhetlig støtte modell for ivaretakelse av barn som pårørende til somatisk syke og alvorlig skadde foreldre. Grelland E., Aamotsmo T., Bugge KE., Fagbokforlaget Ernæring mat og drikke. Bye A. I: Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. Gyldendal Norsk Forlag A/S Publiserte abstracts Dietary treatment of weight loss in patients with advanced cancer and cachexia: A systematic literature review. Balstad T R, Solheim T S, Strasser F, Kaasa S, Bye A. 7th International Conference of the Society on Sarcopenia, Cachexia and Wasting Disorders (SCWD); Muscle mass and muscle strength in cachectic patients with advanced pancreatic cancer. Bye A, Wesseltoft-Rao N, Jordhøy MS, Iversen P O, Hjermstad MJ. 13th World Congress of the European Association for Palliative Care; Food intake and survival in cachectic patients with advanced pancreatic cancer. Bye A, Wesseltoft-Rao N, Barikmo I, Skjegstad G S, Jordhøy MS, Iversen P O, Hjermstad MJ. Clinical nutrition supplements 2013; 32(suppl 1), s60. Cancer in the elderly: Prevalence and impact of age related symptoms on quality of life, treatment tolerance and survival. Kirkhus L, Kristjansson S R, Selbæk G, Hjermstad MJ, Aaas N, Bye A, Bruun Wyller T, Jordhøy MS. International Society of Geriatric Oncology København: (abstract og poster). Andre publikasjoner Symptomlindring er avgjørende for god ernæringsbehandling. Bye A. BestPractice Gastroenterologi 2013, 2(3):7-9. Barn som pårørende ved uhelbredelig kreftsykdom hos mor eller far - hvordan støtte den friske forelder i sykdomstiden. Aamotsmo T. Bidrag til Antologi, Fagbokforlaget. 15

1. Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling 1. 2. Organisering 1 2.1 Historikk.. 1 2.2 Organisering.. 1 2.3 Personell.

1. Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling 1. 2. Organisering 1 2.1 Historikk.. 1 2.2 Organisering.. 1 2.3 Personell. Innholdsfortegnelse 1. Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling 1 2. Organisering 1 2.1 Historikk.. 1 2.2 Organisering.. 1 2.3 Personell. 1 3. Beskrivelse av virksomheten i 2012 2 3.1 Forskningsprosjekter..

Detaljer

Kurs i lindrende behandling

Kurs i lindrende behandling Kurs i lindrende behandling (Nivå C) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 23.-24. april 2018 KURSPROGRAM Mandag 23. april 10.00-10.30 Registrering (rundstykker og kaffe) 10.30-11.00 Velkommen og nyheter fra fagområdet

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB)

Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Årsrapport 2014 Innholdsfortegnelse: Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB)... 2 Organisering... 2 Historikk...

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

ÅRSRAPPORT Kompetansesenter for lindrende behandling

ÅRSRAPPORT Kompetansesenter for lindrende behandling ÅRSRAPPORT 2008 Kompetansesenter for lindrende behandling Produsert av Kompetansesenter for lindrende behandling, Ullevål universitetssykehus HF. Februar 2009 Bilder fra Ullevål Universitetssykehus Årsrapport

Detaljer

Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på

Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på www.palliasjon.no Ellen Bjerkeset, spesialsykepleier, MSc 8. okt 2019 Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Helse Sør-øst 1 Regionalt palliativt

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB)

Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Årsrapport 2011 Innholdsfortegnelse 1. Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling... 1 2. Organisering... 1 2.1 Historikk...

Detaljer

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion

Detaljer

Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå)

Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå) Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 24.-25. april 2017 Mandag 24. april 10.00 10.30 Registrering (kaffe, croissanter m.m.)

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB)

Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst (KSLB) Årsrapport 2010 Innholdsfortegnelse 1. Målsetting for Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB)... 1 2. Organisering... 1 2.1

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Stein Kaasa 1,2 1 Klinikk for kreft- og hudsykdommer, St. Olavs Hospital 2 Institutt for kreftforskning og molekylær

Detaljer

KLB Midt-Norge skal fremme palliasjon regionalt og bidra til bedre pasientbehandling lokalt, regionalt og nasjonalt. Våre fokusområder er:

KLB Midt-Norge skal fremme palliasjon regionalt og bidra til bedre pasientbehandling lokalt, regionalt og nasjonalt. Våre fokusområder er: ÅRSRAPPORT 2016 INTRODUKSJON Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge (KLB) er et av fire regionale kompetanse sentre for lindrende behandling i Norge og er lokalisert ved St. Olavs hospital

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg ÅRSRAPPORT 2016 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB), Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

INTRODUKSJON MÅLSETTING ORGANISERING OG PERSONELL

INTRODUKSJON MÅLSETTING ORGANISERING OG PERSONELL ÅRSRAPPORT 2018 KOMPETANSESENTER I LINDRENDE BEHANDLING MIDT-NORGE 1 INTRODUKSJON Kompetansesenter i lindrende behandling (KLB) Midt-Norge er ett av fire regionale kompetansesentre i palliasjon og er lokalisert

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015 KOMPETANSESENTER I LINDRENDE BEHANDLING MIDT-NORGE

ÅRSRAPPORT 2015 KOMPETANSESENTER I LINDRENDE BEHANDLING MIDT-NORGE ÅRSRAPPORT 2015 KOMPETANSESENTER I LINDRENDE BEHANDLING MIDT-NORGE INTRODUKSJON Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge (KLB) er ett av fire regionale kompetansesentre for lindrende behandling

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg ÅRSRAPPORT 2015 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Lovisenberg, Diakonhjemmet og OUS sektor Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk

Detaljer

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016 KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde 2014-2016 Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper,

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir Historikk Handlingsprogrammet ble første gang publisert i 2007. Den gang var det

Detaljer

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Implementering av medikamentskrin Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus Bakgrunn Ål kommune har fått 150.000,- kr i tilskuddsmidler til lindrende behandling og omsorg

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? -SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

INTRODUKSJON ORGANISERING OG SAMARBEIDSPARTNERE MÅLSETTING ORGANISERING OG PERSONELL. Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

INTRODUKSJON ORGANISERING OG SAMARBEIDSPARTNERE MÅLSETTING ORGANISERING OG PERSONELL. Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge ÅRSRAPPORT 2017 2 3 INTRODUKSJON ORGANISERING OG SAMARBEIDSPARTNERE Kompetansesenter i lindrende behandling (KLB) Midt-Norge er ett av fire regionale kompetansesentre i palliasjon. KLB Midt-Norge er lokalisert

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske

Detaljer

Årsrapport 2013 www.palliasjon-midt.no

Årsrapport 2013 www.palliasjon-midt.no Årsrapport 2013 Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge Avdeling Palliasjon, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital www.palliasjon-midt.no palliasjon-midt@stolav.no 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Økonomi KLB disponerer en legestilling og to administrative stillinger. Samlede driftsutgifter i 2012 var kr. 2 759 000.

Økonomi KLB disponerer en legestilling og to administrative stillinger. Samlede driftsutgifter i 2012 var kr. 2 759 000. Årsrapport 2012 Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge Avdeling Palliasjon, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital www.palliasjon-midt.no palliasjon-midt@stolav.no 1 Målsetting Kompetansesenter

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk

Detaljer

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Innhold i presentasjonen Helsedirektoratets visjon og rolle Igangsatte aktiviteter på bakgrunn

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreft hos eldre Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Innlandets helseforskningskonferanse 2012 Oversikt Kreftseksjonen, Hamar Kreftforekomst

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre enhetlig implementering og rett bruk av Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase. 2.

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG INNHOLDSFORTEGNELSE side 1.0 INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Nettverksarbeid i Buskerud 1 2.0 PALLIASJON OG KREFTOMSORG 3 2.1 Palliativ enhet,

Detaljer

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen Først et lite tilbakeblikk I 2018 ble styringsgruppen til Ressurssykepleiernettverket lagt ned.

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Framtidens krefttilbud på SØ. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Framtidens krefttilbud på SØ. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Framtidens krefttilbud på SØ Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Status per mars 2015 Hva venter oss fremover Mål for kreftavdelingen Forutsetning for å nå

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Bakgrunn for stillingen

Bakgrunn for stillingen Bakgrunn for stillingen Stilling som Kreftkoordinator ble besatt 10.09.2012. Kreftforeningen betaler 75% og kommunen 25% av lønnen i 3-4 år og intensjonen er at kommunen viderefører stillingen etter at

Detaljer