Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis

Transkript

1 Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis S A M F U N N O G F A M I L I E R I E N D R I N G N Y E U T F O R D R I N G E R E T L Ø S S L U P P E N T J U B I L E U M S B I D R A G T I L S A N K S K O N F E R A N S E N O K T O B E R V E I L E D E R & K L I N I S K S O S I O N O M F R O D E K A V L I O S L O

2 ROMANTISERINGEN Den første delen har jeg kalt romantiseringen, og den handler om hvordan jeg opplevde introduksjonen til familieterapifeltet og hvilke reminisenser, det vil si rester av teoretiske arvegods og metodiske fragmenter fra denne tiden som fortsatt er bærebjelker i mitt arbeid.

3 KOMMERSIALISERINGEN Den andre delen har jeg valgt å kalle kommersialiseringen, og denne vil ta for seg ulike konsekvenser av at familieterapifeltet har blitt en del av et stadig mer globalisert marked hvor terapi selges som en hvilken som helst vare eller tjeneste.

4 FØYDALISERINGEN Den tredje delen har jeg valgt å kalle føydaliseringen og her vil jeg ta opp sider ved og konsekvenser av hvordan behandlingsfeltet har blitt organisert og ledet i de senere år.

5 EVIDENSBASERINGEN I den fjerde delen som jeg har kalt evidensbaseringen, vil jeg reflektere over noen sider ved evidensbegrepet og hvordan dette begrepet har fått betydning for utøvelse av familieterapi som fag.

6 GODE RÅD ER IKKE DYRE! Avslutningsvis; vil jeg peke på noen veier ut av de dilemmaer vi står overfor, og gi noen anbefalinger til jubilanten Familieavdelingen SANKS i Karasjok.

7 Subsidiaritetsprinsippet Det katolske sosialrettsprinsippet; Det som individet, familien og nærmiljøet kan løse selv det skal det offentlige hjelpesystemet ligge unna. Psykiske vansker oppstår lokalt og må løses lokalt!

8 Kontakt & kontekst You never get a second chance to make your first impression! Terapeutens personlige stil er en sentral faktor i alt endringsarbeid Metodetilfang gjør terapeuten bedre (Rønnestad m fl) Positive refraiming å sette den problematiske historien inn i en alternativ ramme Her og nå-fokus Fortiden er bare interessant i den grad den kaster et (optimistisk) lys over nåtid og fremtid

9 Kontekstens betydning De implisitte forestillinger om hva behandlingen skal innebære og føre til: 75 % av alle saker forsøker terapeuter å hjelpe feil person, i 20 % av tilfellene hjelper han rett person, men med feil problem. Og i 5 % av tilfellene hjelper han rett person med relevant problem, men med feil metode. (Ringborg 2005). The problem of the refering person inspirerer fortsatt familieterapeuter til å reflektere over forskjellen mellom problemskapte systemer og systemskapte problemer.

10 De kontrære ideer Forskjellen på; psyko-logisk og psyko-ulogisk

11 Symptomet kommuniserer! Symptomer er kommunikative - de har en skjult mening! Tom Andersen: Hvis depresjonen kunne snakke hva ville den si? La oss legge makt og kontroll bak oss - mot en annen ordens kybernetisk terapi (Lynn Hofman 1984) Å skape en kontekst for å transformere mening!

12 Det kontrære alternativ Å tenke kontrært og alternativt om sin praksis Systemtenkning inviterer til alternativ forståelse og praksis og setter tanken fri og øker den faglige kreativiteten. ikkevitende posisjon eller nyskriving av historier og rekonstruksjon

13 Endringsoptimismen Både på familiens og på fagets vegne Forlater de deterministiske forklaringsmodeller, og Gir seg hen det tolkende (fenomenologiske) perspektivet. Dette betegnes som den fenomenologiske dimensjonen, verden slik den fremtrer for oss, det vil si selve anskueliggjøringen av fenomenene.

14 Tolkningspraksis Vi fortsetter denne tolkningsprosessen ved å gjenfortelle hendelsen og derigjennom endre eller bekrefte betydningen av den samme hendelsen, gjennom stadige gjenfortellinger. Det er med andre ord historiene vi forteller om en hendelse som konstruerer den mening vi ønsker å tillegge hendelsen.

15 Epoché Når problemhistorierer blir intersubjektive, det vil si at de blir delt og forstått av flere på en ny måte, da skjer det nytolkning eller epochè som Husserl uttrykker seg. Det vil si et rom for nytolkning (Lindseth 2003).

16 ; Samarbeid mellom faginstanser Systemskapte problemer Problemskapte systemer samarbeidstenkning fortsatt er en bærebjelke i systemisk praksis. I ansvarsgrupper, i nettverksmøter, og i brukerorientert praksis:

17 Kommersialismen: Ordet terapi kommer fra det latinske ordet Therapeia som betyr å tjene eller betjene. Når terapi blir produkt, slutter hjertene å banke!

18 Målstyring og Målingsstyring New Public Management = forsøk på å organisere terapeutisk virksomhet som en vare. Målstyringen blir forskyvet til en form for målingsstyring Det er kvantiteten og ikke kvaliteten som blir målet Hur mäter man vackert? Kultursensitiviteten blir svekket

19 Evidensbaseringen Praksis kan være begrunnet i vitenskap, men effektiv praksis har alltid blitt utført uten slik kunnskap. Det er bred konsensus om at en hver virksomhet som kan kalles psykoterapi, virker bedre enn fravær av slik virksomhet. Det er mye mindre konsensus om psykoterapi virker grunnet teorispesifikke faktorer, eller ikke-spesifikke grunner, dvs såkalte fellesfaktorer Det er uklart om forskjellige pasienter responderer best på forskjellige terapier og hvilke prosesser slike intervensjoner virker gjennom (R Sundet 2011)

20 Randomiserte forskningsdesign Randomiserte kontrollstudier hva sier de? Fire funn på gruppenivå: A: Metoden har effekt/ikke effekt B: Den har bedre effekt eller mindre effekt enn den sammenlignende metoden C: Angir andelen av forskningsutvalget som får en behandlingseffekt D: Angir andelen som IKKE får en behandlingseffekt E: Et randomisert forskningsdesign forteller intet om hvem av våre familier som får hjelp og hvem som ikke får det

21 Effektive terapeuter Effektive terapeuter har et sett av interpersonlige ferdigheter Disse ferdighetene består av A: Verbale metoder B: Interpersonlig persepsjon (hva foregår mellom oss nå?) C: Affektiv regulering (modulasjon) D: Uttrykksfullhet, varme og empati Fokus på pasienten (fremfor seg selv)

22 Kjennetegn ved klientene De føler seg verdsatt og forstått De stoler på terapeuten De tror terapeuten kan hjelpe dem Disse betingelsene skjer best i den innledende delen av samarbeidet (You never get a second chance to make your first impression!)

23 Råd til jubilanten Kultursensitivitet; Gjelder overfor alle familier likeså vel som etnisk og kulturspesifikk sensitivitet. Segall (1986) definerer kultur som en enhet av lært mening og delt informasjon overført fra en generasjon til neste gjennom interaksjon. Fra dette perspektivet er et viktig aspekt av kulturen at den blir konstant transformert ettersom individene forhandler frem felles mening gjennom sosial interaksjon (Larsen, s ). Aktiv lytting og radikal lytting: Terapeuter må lytte, lytte og lytte for å få tak i den forståelse som klientene allerede har, og for å kjenne etter hvilken resonans dette skapet hos terapeuten selv. Traumer: I familier hvor undertrykking, vold og seksuelt misbruk foregår, må terapeuter kontrastere virkelighetsoppfatningene slik at offeret ikke blir rétraumatisert, men får sin verdighet og beskyttelse tilbake.

24 Råd fortsatt Gud er ikke lenger død! Flere og flere søker oss med eksistensielle og religiøse utfordringer. Regi: Familieterapi er avhengig av regi! Skap bevegelse i terapirommet. Det er et romlig fenomen!