Tall og fakta 2000 Figures and Facts 2000

Transkript

1 Tall og fakta 2000 Figures and Facts 2000 Legemidler og helsevesen Drugs and Health Care LMI Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustriforeningen Postboks Sentrum, N-0105 Oslo Telefon: Telefax: lmi@lmi.no Internett: http//www//lmi.no 2000

2 LMIS MEDLEMSBEDRIFTER LMI S MEMBER COMPANIES Utgiver / Publisher Legemiddelindustriforeningen Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers Besøksadresse / Visiting address Grev Wedels plass 9, N-0105 Oslo Postadresse / Postal address Postboks 734 Sentrum, N-0105 Oslo lmi@lmi.no Internett: Telefon / Phone (+47) Telefaks / Fax (+47) Trykk / Print Lobo Grafisk AS Utgitt / Published Oslo, februar / February 2000 Gjengivelse tillatt ved kildehenvisning Reproduction permitted with indication of source Forsidefoto (legehånd): Lars Bahl/Samfoto 3M Pharma Abbott Norge AS Alcon Norge AS Alpharma AS AGA A/S AstraZeneca AS Aventis AS Bayer A.S Biogen Boehringer Ingelheim International GmbH Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. CibaVision Norge A/S ELI LILLY Norge A.S Ferring Legemidler AS Fresenius AS Fujisawa GmbH GEA Farmasøytisk Fabrikk AS Glaxo Wellcome AS H. Lundbeck A/S Jan F. Andersen A/S Janssen - Cilag AS Leo Pharma AS MERCK Informasjonskontor MSD (Norge) A/S Novartis Norge A/S Novo Nordisk Pharma AS Nycomed Imaging AS Nycomed Pharma AS Organon A/S Orion Pharma AS Pfizer A/S Pharmacia & Upjohn AS Photocure Pronova a.s Roche Norge A/S Sanofi-Synthelabo AS Schering Norge A/S Schering-Plough A/S Searle Scandinavia A/S SmithKline Beecham AS Solvay Pharma AS UCB Pharma AS Warner Lambert/Parke-Davis Weifa AS Wyeth Lederle Yamanouchi Pharma

3 LEGEMIDLER FOR LIVSKVALITET, HELSE OG VELFERD Legemidlenes betydning som en effektiv innsatsfaktor i helsevesenet er offentlig anerkjent: «Legemidler er et av de viktigste virkemidlene vi har til behandling av sykdom. Ofte er legemidler eneste behandlingsalternativ. Medikamentell behandling har dessuten fått en stadig mer sentral plass i det forebyggende arbeid, for eksempel innen store terapiområder som hjerte- og karsykdommer og osteoporose (benskjørhet). Det er viktig at legens beslutning om å bruke legemidler bygger på best mulig dokumentert og nøytral kunnskap og en helhetlig vurdering av pasientens ønsker og behov». 1 «Viktige samfunnsmessige gevinster knyttet til bruken av legemidler kan være lavere behandlingskostnader sammenlignet med annen behandling. Bruk av legemidler kan også føre til færre sykehusinnleggelser og redusert sykefravær i arbeidslivet. Riktig legemiddelbruk vil ofte kunne ha positive virkninger på andre personer enn pasienten, såkalt eksterne (indirekte) virkninger i forbruk av legemidler». 2 3 I dette hefte omtales noen av de målbare sidene ved produksjon, salg og bruk av legemidler. Riktig bruk av legemidler har mange egenskaper som er vanskelig å tallfeste. Riktig bruk av legemidler betyr økt livskvalitet, og for mange også et lengre liv. Effektive legemidler er en viktig faktor i et velferdssamfunn. 1Ot. prp nr. 29 ( ): «Ny apoteklov som ledd i en samlet gjennomgang av legemiddelpolitikken.» 2 NOU 1997:6 «Rammevilkår for omsetning av legemidler».

4 MEDICINES FOR HEALTH, WELFARE AND QUALITY OF LIFE The importance of drugs as an efficient factor of production in health care is commonly recognised: «Drugs are one of the most important resources available in the treatment of disease. In many cases they may constitute the only feasible treatment. Moreover, drug treatment plays an increasingly important role in preventive medicine, for instance within major therapeutic fields such as cardiovascular diseases and osteoporosis. 4 It is essential that a doctor s decision to apply certain drugs is based on the best possible documented and neutral knowledge and on a holistic assessment of the needs and wishes of the patient.» 1 «Some of the important social gains following from the use of drugs may be reduced costs compared to other forms of treatment. The use of drugs may also result in fewer hospitalisations and reduced absence from work due to illness. In many cases the appropriate use of drugs may also have positive effects on other persons besides the patient, so-called external or indirect effects of drug consumption.» 2 In this booklet only a few of the measurable aspects of the manufacture, sale and use of drugs are mentioned. Many features associated with the appropriate use of drugs are difficult to quantify. The correct use of drugs entails an increase in the quality of life, and for many it means an increase in longevity. Effective drugs constitute a vital part of the welfare state. 1 Proposition to the Odelsting no. 29 ( ): «The New Pharmacy Act as Part of a Complete Review of the Policy on Medicinal Products». 2 NOU 1997:6 «Regulatory Framework for the Sale of Medicinal Products».

5 Innhold 7 LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE 8 Antall markedsførte legemidler i Norge 27 Legemiddelindustriens investeringer i FoU i Norge 9 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet 27 Investeringer i FoU i prosent av omsetningen 10 De 25 største legemidlene i Norge etter omsetning 28 Omsetningen av parallellimporterte legemidler i Norge De 10 mest solgte legemidlene i Norge. Antall pakninger og DDD Salg av legemidler fordelt på terapeutiske grupper Private apoteks totale omsetning, fordeling på varegrupper Omsetningen av legemidler i Norge i løpende og faste priser Antall markedsførte legemidler produsert i Norge og utlandet Norges import og eksport av farmasøytiske produkter Import fordelt på leverandørland Eksport fordelt på eksportland 13 LEGEMIDDELKOSTNADER HVEM BETALER? Fordeling av legemiddelsalget Offentlige utgifter helsevesen og legemidler Folketrygdens utgifter til ulike formål Vekst i offentlige utgifter til legemidler og sykehusbehandling Sammensetning av driftsutgiftene ved Norges største sykehus Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor Netto offentlige utgifter til legemidler Prisendring på legemidler og generell prisvekst Vekst fordelt på volum, pris og overgang til ny terapi Hvem betaler for utvidelsen av referanseprissystemet? Innovative legemidlers andel av totalt legemiddelsalg 30 INTERNASJONALE SAMMENLIGNINGER 31 Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet 31 Fusjoner 32 Ledende produkter på verdensmarkedet 32 Prisnivået på legemidler i noen europeiske land 5 33 Kjøpekraftsnivå i noen europeiske land 33 Legemiddelforbruket pr. innbygger i OECD 34 Helseutgifter og legemiddelutgifter i OECD-land 35 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter 35 Merverdiavgift på legemidler og andre varer og tjenester i Europa 36 Legemiddelindustriens investeringer i FoU 36 Antall innbyggere pr. apotek i Europa Innovative legemiddelgruppers omsetning Offentlige helseutgifter, kroner pr. innbygger Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter 37 BEFOLKNING OG HELSE 38 De 25 mest brukte legemidler målt i definerte døgndoser 39 Sykemeldte etter diagnose 22 RESEPTFRIE LEGEMIDLER Innkjøpspris og utsalgspris på apotek Priser på reseptfrie legemidler fordeling på omsetningsleddene Uførepensjonister etter diagnose Reseptstatistikk Økning i antall polikliniske behandlinger Nøkkeltall for sykehusbehandling 23 De 10 mest solgte reseptfrie legemidler i verdi 42 Innbyggere pr. lege 42 Aldersfordelingen i befolkningen 24 LEGEMIDDELINDUSTRIEN I NORGE 26 Legemiddelindustrien i Norge, antall ansatte Utvikling i gjennomsnittlig levealder De mest vanlige dødsårsakene Antall ansatte i omsetningsleddene Antall ansatte i farmasøytiske produksjonsbedrifter LEGEMIDDELINDUSTRIFORENINGEN I NORGE LMIs medlemsbedrifter 26 Antall meldte kliniske studier

6 Table of contents 7 THE NORWEGIAN DRUG MARKET 8 Number of marketed drugs in Norway 27 The pharmaceutical industry s investment in R&D The top 25 pharmaceutical companies on the Norwegian market The top 25 drugs in Norway in terms of sales value The top 10 drugs in Norway in terms of packaging units Drug sales by therapeutic group Private pharmacies sales composition Drug sales in Norway, fixed and variable prices Investments in R&D as percentage of sales Sales of parallel imported drugs in Norway Number of marketed drugs manufactured in Norway and abroad Norways imports and exports of pharmaceutical products Imports by country of origin Exports by country of destination 6 14 DRUG COSTS WHO BEARS THEM? 15 Breakdown of total drug sales 15 Public spending on health care and drugs 16 National Insurance expengiture 16 Growth in public spending on drugs and hospital treatment 17 Cost structure at Norway s largest hospital 17 Expenditure on drugs in the private and public sector 18 Net public sector expenditure on drugs 18 Drug price changes and the general inflation rate 19 Structural changes in drug sales 19 The extension of the reference pricing system - who pays? 20 Innovative drugs, share of total drug sales 20 Sales of innovative drugs 30 INTERNATIONAL COMPARISONS Leading corporate groups global performance Mergers Leading products on the world market Drug price leves in some European countries Purchasing poner in some European countens Drug consumption per capita in Europe Expenditive on helth cere and drugs in the OECD Public spending on drugs as a percentage of public health care expenditure VAT on drugs and other goods and services in Europe Pharmaceutical R&D in Europe Inhabitants per pharmacy in Europe Public health care costs, NOK per capita The consumer s expenditure on drugs compared to other expenses 37 POPULATION AND HEALTH 38 The 25 most commonly used drugs in terms of DDD 22 NON-PRESCRIPTION DRUGS Pharmacy purchase and retail prices Non-prescription drug prices and the distribution chain The top 10 non-prescription drugs in Norway in terms of value 25 THE PHARMACEUTICAL INDUSTRY IN NORWAY 26 The pharmaceutical industry in Norway, no. and products of employees Sick leave by diagnosis Disablement pensioners by diagnosis Prescription figures Increase in number of out-patient treatments Key hospital figures Inhabitants per physician Change in life expectancy at birth The most common causes of death Employees in manufacturing and distribution Employees in pharmaceutical production plants 45 THE NORWEGIAN ASSOCIATION OF PHARMACEUTICAL MANUFACTURERS 26 Number of reported clinical trals 47 LMI s member comparies 6

7 LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE Fakta i 1999 Omsetningen av legemidler var på 6,8 milliarder kroner (AIP) i Økningen i omsetningen på 13% fra 1998 til 1999 skyldes i hovedsak overgang til nye legemidler med bedre effekt og færre bivirkninger. Det er særlig nye legemidler innenfor behandling av astma, hjerte/kar sykdommer og psykiske lidelser som står for økningen. En økende andel eldre i befolkningen og en generell befolkningsvekst er også med på å øke forbruket. Prisene på reseptbelagte legemidler viste en nedgang i Den gjennomsnittlige prisnedgang til forbruker var på 0,6%. I samme tidsrom var den generelle prisstigning 2,8%. Det kom totalt 34 nye legemidler (nye substanser) på markedet i Totalt markedsføres det nå legemidler i Norge. Legemiddelbransjen er en internasjonal bransje som kjennetegnes av fusjoner på tvers av landegrensene. I 1999 fusjonerte det svenske selskapet Astra med det britiske selskapet Zeneca. Det nye selskapet AstraZeneca ble dermed det største legemiddelselskapet i Norge. Mot slutten av året fusjonerte det franske selskapet Rhône-Poulenc Rorer og det tyske selskapet Hoechst Marion Roussel, til selskapet Aventis. Fusjonene til tross, legemiddelmarkedet bærer preg av sterk konkurranse der ingen selskaper har noen dominerende stilling. Det største selskapets markedsandel i Norge er ikke høyere enn 11%. Statistikken over de mest solgte legemidlene i Norge domineres naturlig nok av legemidler rettet mot store sykdomsgrupper. Legemidler mot hjerte- og karsykdommer ligger i toppen. Andre indikasjoner som er representert på listen over de mest solgte legemidlene i Norge er magesår, astma, allergi, sukkersyke, depresjon, schizofreni, smerter og migrene. Reseptbelagte legemidler selger klart mer enn reseptfrie legemidler i verdi. Reseptbelagte legemidler står for 55,2% av antall solgte pakninger og reseptfrie legemidler for 44,8%. Dette har sammenheng med at reseptfrie legemidler stort sett er langt rimeligere enn reseptbelagte. 7 THE NORWEGIAN DRUG MARKET Facts 1999 Sales of pharmaceutical products in Norway amounted to NOK 6.8 billion in This represents an increase of 13% from 1998 to 1999, and is mainly due to the transition to medicines with improved efficacy and fewer side effects. It is particularly the introduction of new drugs associated with the treatment of cardiovascular diseases and gastric ulcer which account for the increase. A rise in the proportion of elderly people, as well as growth in the overall population, also contribute to the increase in drug consumption. Pharmaceutical product prices showed a decrease in The average price decrease, based on the pharmacy retail prices of prescription-only medicines, was 0.6% The general increase in the consumer price index was 2.8 % in the same period. A total of 34 new medicines (new substances) were marketed in 1999, which means that there are now altogether medicines on the Norwegian market. The pharmaceutical industry is an international business and is characterised by cross-border mergers. In 1999, the Swedish company Astra merged with the British company Zeneca. The new company AstraZeneca thus became the largest pharmaceutical company in Norway. Towards the end of the year, the French company Rhône-Poulenc together with the German company Hoechst Marion Rousseel forged the new company Aventis. Despite the mergers, the drugs market is highly competitive, with no individual company holding a dominant position. The largest company in Norway has a market share of no more than 11%. The statistics on the most sold drugs in Norway is naturally dominated by medicines directed at the large disease groups. Drugs for cardiovascular diseases head the field. Other indications represented on the list are ulcers, asthma, allergy, diabetes, depression, schizophrenia, pains and migraine. Prescription drugs clearly sell more than non-prescription drugs in terms of value. The former represents 55.2% of all package units sold and the latter 44.8%. This is due to the fact that non-prescription drugs are normally much cheaper than prescription drugs.

8 1.1 Antall markedsførte legemidler i Norge Number of marketed drugs in Norway 8 ÅR ANTALL PREP. (INKL. STYRKER ANTALL NYE PREPARATER ANTALL PREPARATER UTGÅTT NYE VIRKESTOFF OG DOSERINGSFORMER) FRA MARKEDET YEAR NO. OF DRUGS ON THE MARKET NO. OF DRUGS APPROVED NO. OF DRUGS WITHDRAWN NEW CHEMICAL ENTITIES Antall markedsførte legemidler i Norge Number of marketed drugs in Norway KILDE/SOURCE: Statens legemiddelkontroll / The Norwegian Medicines Control Authority LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE / THE NORWEGIAN DRUG MARKET

9 1.2 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet, 1999 Omsetning eksk. veterinærpreparater The top 25 pharmaceutical companies on the Norwegian market, 1999 Sales, veterinary products excluded FIRMA COMPANY OMSETNING 1999, AIP TOTAL SALES 1999, PHARMACY PURCHASE PRICE MILL NOK 01 ASTRAZENECA AS MSD (NORGE) A/S GLAXO WELLCOME AS PFIZER A/S PHARMACIA & UPJOHN AS NYCOMED PHARMA AS NOVO NORDISK PHARMA AS PARANOVA A/S AVENTIS AS* NOVARTIS NORGE A/S WEIFA AS ALPHARMA AS ELI LILLY NORGE AS ROCHE NORGE A/S BRISTOL-MYERS SQUIBB NORWAY LTD JANSSEN-CILAG AS H. LUNDBECK A/S SMITHKLINE BEECHAM AS FARMAGON AS WYETH-LEDERLE AS SCHERING-PLOUGH AS BAYER AS SCHERING AG ORGANON AS EUROMEDICA A/S 75 *HOECHST MARION ROUSSEL OG RHÔNE-POULENC RORER FUSJONERTE OG DANNET DET NYE SELSKAPET AVENTIS I DESEMBER *HOECHST MARION ROUSSEL AND RHÔNE-POULENC RORER MERGED TO FORM THE NEW COMPANY AVENTIS IN DECEMBER DE 25 STØRSTE FIRMAENE STÅR FOR MILL NOK, TILSVARENDE CA. 84% AV DEN TOTALE AIP-OMSETNINGEN THE TOP 25 COMPANIES REPRESENT MILL NOK, CORRESPONDING TO APPROX. 84% OF TOTAL SALES AT THE PHARMACY PURCHASE LEVEL KILDE/SOURCE: FARMASTAT LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE / THE NORWEGIAN DRUG MARKET

10 1.3 De 25 største legemidlene i Norge etter omsetning, 1999 The top 25 drugs in Norway, in terms of sales value, 1999 PREPARAT HOVEDINDIKASJON OMSETNING 1999, AIP PRODUCT MAIN INDICATION TOTAL SALES 1999, PHARMACY PURCHASE PRICE MILL NOK 1 ZOCOR HØYT KOLESTEROL/HIGH CHOLESTEROL LOSEC MAGESÅR / GASTRIC ULCER LIPITOR HØYT KOLESTEROL/HIGH CHOLESTEROL NORVASC HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE FLUTIDE ASTMA / ASTHMA CIPRAMIL DEPRESJON / DEPRESSION IMIGRAN MIGRENE / MIGRAINE SEROXAT DEPRESJON / DEPRESSION 82 9 SEREVENT ASTMA / ASTHMA INSULIN INSULATARD SUKKERSYKE / DIABETES ZYPREXA SCHIZOFRENI / SCHIZOPHRENIA RENITEC HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE CARDURAN HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE COZAAR HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE ZYRTEC ALLERGI / ALLERGY SELO-ZOK HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE PARACET SMERTER / PAIN ZOLOFT DEPRESJON / DEPRESSION LANZO MAGESÅR / GASTRIC ULCER VENTOLINE ASTMA / ASTHMA PRAVACHOL HØYT KOLESTEROL/HIGH CHOLESTEROL ZOLADEX KREFT / CANCER ZESTRIL HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE COZAAR COMP HØYT BLODTRYKK / HIGH BLOOD PRESSURE GENOTROPIN VEKSTHEMMING / GROWTH FAILURE 42 DE 25 STØRSTE LEGEMIDLENE UTGJØR MILL NOK, TILSVARENDE CA. 32% AV DEN TOTALE AIP-OMSETNINGEN THE TOP 25 DRUGS REPRESENT MILL NOK, CORRESPONDING TO APPROX. 32% OF TOTAL SALES AT THE PHARMACY PURCHASE LEVEL. KILDE/SOURCE: FARMASTAT LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE / THE NORWEGIAN DRUG MARKET

11 1.4 De 10 mest solgte legemidlene i Norge. Antall pakninger og definerte døgndoser (DDD), 1999 The top 10 drugs in Norway in terms of packaging units and defined daily doses (DDD), 1999 PREPARAT HOVEDINDIKASJON ANTALL ENHETER I DDD RANGERING 1998 (PAKNINGER) SOLGT PRODUCT MAIN INDICATION NUMBER OF UNITS IN TERMS OF DDD RANK 1998 (PACKAGES) SOLD X 1000 X PARACET 1 SMERTER/PAIN IBUX 2 SMERTER/PAIN OTRIVIN 3 TETT NESE VED FORKJØLELSE/NASAL DECONGESTANT PARALGIN FORTE 4 SMERTER/PAIN ALBYL-E 7 BLODFORTYNNENDE /ANTICOAGULANT PINEX 6 SMERTER/PAIN RHINOX 5 TETT NESE VED FORKJØLELSE/NASAL DECONGESTANT PANODIL 8 SMERTER/PAIN IMOVANE 13 SØVNLØSHET / INSOMNIA PAMOL 9 SMERTER/PAIN KILDE/SOURCE: FARMASTAT 1.5 Salg av legemidler fordelt på terapeutiske grupper (ATC), 1998 og 1999 Drug sales by therapeutic group (ATC), 1998 and 1999 MILL KR, APOTEK INNKJØPSPRIS / MILL NOK, PHARMACY PURCHASE LEVEL ATC GRUPPER SALG 1998 ENDRING SALG 1999 ANDEL % % ATC GROUPS SALES 1998 CHANGE SALES 1999 SHARE % % C HJERTE OG KETSLØP CARDIOVASCULAR SYSTEM , ,1 N SENTRALNERVESYSTEMET CENTRAL NERVOUS SYSTEM , ,1 A FORDØYELSESORGANER OG STOFFSKIFTE ALIMENTARY AND METABOLISM , ,6 R RESPIRASJONSORGANER RESPIRATORY SYSTEM 793 7, ,6 L ANTINEOPLASTISKE OG IMMUNMODULERENDE MIDLER ANTINEOPLASTIC AND IMMUNOMODULATING AGENTS , ,8 J SYSTEMISKE ANTI-INFEKTIVA SYSTEMIC ANTIINFECTIVES 342 6, ,3 G UROGENITALSYSTEMET OG KJØNNSHORMONER UROGENITALS AND SEX HORMONES , ,2 M MUSKLER OG SKJELETT MUSCULO-SKELETAL SYSTEM , ,9 B BLOD OG BLODDANNENDE ORGANER BLOOD AND BLOODFORMING ORGANS , ,4 D DERMATOLOGISKE MIDLER DERMATOLOGICALS 170 7, ,7 H HORMONER TIL SYSTEMISK BRUK EKSL. KJØNNSHORMONER SYSTEMIC HORMONES EXCL. SEX HORMONES 161 7, ,5 S SANSEORGANER (ØYE- OG ØREMIDLER) SENSORY ORGANS 139 6, ,2 P ANTIPARASITÆRE MIDLER ANTIPARASITIC PRODUCTS 13 8,6 14 0,2 V VARIA (KONTRASTMIDLER, ALLERGENEKSTR. ETC.) / VARIOUS 93-1,7 91 1,3 TOTAL , KILDE/SOURCE: FARMASTAT LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE / THE NORWEGIAN DRUG MARKET

12 1.6 Private apoteks totale omsetning, fordeling på varegrupper, 1998 Private pharmacies sales composition, 1998 IKKE RESEPTPLIKTIGE LEGEMIDLER/NON- PRESCRIPTION DRUGS 12% ANDRE VARER / OTHER GOODS 2,2% HANDELSVARER / NON- PHARMACEUTICALS 13,5% RESEPTPLIKTIGE LEGEMIDLER/ PRE- SCRIPTION DRUGS 72,3% PRIVATE APOTEKS TOTALOMSETNING, LEGEMIDLER OG ANDRE VARER, AUP (EKSL. MVA) 1998: MILLIONER KR TOTAL SALES, RETAIL PHARMACIES, DRUGS AND OTHER GOODS, PHARMACY RETAIL PRICES (EXCL. VAT) 1998: NOK MILLION KILDE/SOURCE: Norges Apotekerforening Norwegian Society of Proprietor Pharmacists Omsetningen av legemidler i Norge i løpende og faste priser, Drug sales in Norway, fixed and variable prices, AUP-TALL / FIGURES IN PHARMACY RETAIL PRICES ÅR YEAR LEGEMIDDELSALG LEGEMIDDELSALG LEGEMIDDELSALG LEGEMIDDELSALG PR. INNBYGGER (1999-KRONER) PR. INNBYGGER (1999-KRONER) PHARMACY DRUG PHARMACY DRUG PHARMACY DRUG PHARMACY DRUG SALES SALES PER CAPITA SALES SALES PER CAPITA (1999-CURRENCY) (1999-CURRENCY) MILL NOK NOK MILL. NOK NOK KILDE/SOURCE: Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå Norwegian Board of Health and Statistics Norway LEGEMIDDELMARKEDET I NORGE / THE NORWEGIAN DRUG MARKET

13 LEGEMIDDELKOSTNADER HVEM BETALER? Legemiddelbransjen er antagelig den mest regulerte bransje i Norge. I motsetning til de fleste andre europeiske land er det her offentlig prisfastsettelse på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler bestemmes i markedet. De ulike prisbegreper som benyttes i Norge er: GIP: AIP: AUP: Grossist innkjøpspris (pris til grossist) Apotek innkjøpspris (pris til apotek) Apotek utsalgspris (pris til forbruker) Maksimal innkjøpspris (AIP) for reseptpliktige legemidler fastsettes av Statens legemiddelkontroll (SLK). Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse ved omsetning av reseptpliktige legemidler. Fra 1. mars 2000 er apotekenes maksimalavanser på reseptpliktige legemidler 8% for de første kr. 200,- av innkjøpsprisen (AIP) og 5 % for det overskytende. I tillegg kommer et kronetillegg og reseptgebyr på 24 kroner. For A- og B-preparater kommer det nok et tillegg på 10 kroner. Norske myndigheter praktiserer også et referanseprissystem der pasienter må betale ekstra hvis de ønsker et legemiddelmerke som er dyrere enn det billigste. Norske legemiddelpriser inn til apotek ligger på et europeisk gjennomsnitt. Det er 23% merverdiavgift på alle legemidler i Norge. Dette er det nest høyeste i Europa, og medfører at legemiddelprisene til forbruker ligger over et europeisk gjennomsnitt. Folketrygden Den største delen av forbruket finansieres ved at folketrygden dekker utgifter til legemidler forskrevet på blå resept. Det offentlige finansierte 68,3 % av de totale legemiddelutgiftene i Legemidler står for en meget beskjeden del av sykehusenes utgifter. Tall fra Norges største sykehus, viser at bare 3,2% av driftsutgiftene går til legemidler. Lønnskostnadene står til sammenligning for 72% av sykehusets totale utgifter. Pasientene Den private andel omfatter pasientens utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept inkludert veterinærpreparater, og egenandeler av legemidler på blå resept. Fra 1. januar 2000 er egenandelen på 36%, men den skal ikke overstige 340 kroner pr. resept for tremåneders forbruk. Egenandelstaket, det vil si de totale utgiftene til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, er 1370 kroner. Barn under 7 år betaler ingen egenandel. De siste tallene for den private andel av de totale legemiddelutgiftene er på ca. 31%. Norske forbrukere bruker lite på legemidler sammenlignet med andre varer og tjenester. Mens en nordmann i gjennomsnitt bruker kroner på klær og kroner på mat, drikkevarer og tobakk, bruker han bare 706 kroner på legemidler pr. år. Referanseprissystemet Referanseprissystemet for legemidler gjennomgikk en vesentlig utvidelse i 1998 ved at patenterte legemidler ble inkludert i systemet. Hensikten med utvidelsen var å oppnå prisreduksjon, og derved gi besparelser på offentlige budsjetter. Høsten 1999 la Rikstrygdeverket frem en rapport som viste at utvidelsen av referanseprissystemet på årsbasis gir folketrygden en besparelse på 110 millioner kroner. Innsparingene betales hovedsakelig (65 millioner) av pasientene i form av ekstra egenandeler. Prisnedsettelse på patenterte legemidler står bare for 1,7 millioner kroner av innsparingene. 13

14 DRUG COSTS WHO BEARS THEM? 14 The pharmaceutical industry is probably the most regulated industry in Norway. As opposed to most other countries, the Government here determines the price of prescription drugs. The prices of non-prescription drugs (OTC) are however, determined by the market. Price definitions in Norway are as follows: GIP: AIP: AUP: Ex-factory price (price to the wholesaler) Pharmacy purchase price (price to the pharmacy) Pharmacy retail price (price to the consumer) The maximum pharmacy purchase price for prescription drugs is set by The Norwegian Medicines Control Authority. The Parliament sets the maximum pharmacy gross profit for prescription drug sales. As from March , the pharmacies maximum margins on prescription medicines are 8% of the first NOK 200 of the purchase price and 5% of the residual amount. In addition, a lump-sum prescription fee of NOK 24 is charged. A further NOK 10 has to be paid for addictive and sedative preparations. Norwegian authorities also maintain a reference pricing system, under which patients are obliged to pay extra should they require a brand of drug that is more expensive than the cheapest available. Norwegian drug prices are at a European average on the pharmacy purchase level. There is a 23% VAT rate on all drugs in Norway, the second highest rate in Europe, causing drug retail prices to lie above the European average. The National Insurance The major part of the consumption is financed through the reimbursement of prescription medicines. The government covered 68,3% of the total drug costs in Drugs account for a relatively modest share of hospital costs. Figures from Norway s largest hospital show that only 3,2% of its spending is allocated to drugs. In comparison, salaries account for 72% of the hospital s total spending. The Patients The private share comprises the patients costs for non-prescription drugs, non-reimbursable prescription drugs including veterinary products and co-payment for reimbursable prescription drugs. As from January , the patient s co-payment is 36% of the reimbursable cost. However, the patient s cost is not to exceed NOK 340 per prescription (3 months supply).the maximum co-payment for doctor consultations and drugs per calendar year is NOK Children under the age of 7 do are exempted from co-payment. The latest figures indicate a 31% private share of the total drug costs. Norwegian consumers spend relatively little on drugs compared to other goods and services. While a Norwegian individual on average spends NOK on clothing and NOK on, refreshments and tobacco per year, he or she will only spend NOK 706 on drugs annually. The Reference Pricing System The reference pricing system underwent a significant expansion in 1998 given that patented drugs were included in the system. The intention was to achieve price reductions and thus savings on government budgets. In the autumn of 1999, the National Insurance Administration published a report which stated that the expansion of the reference pricing system would involve annual savings of NOK 110 million for the National Insurance. The savings (NOK 65 million) are mainly covered by the patient in the form of increased co-payment. Price reductions on patented drugs represented a mere NOK 1.7 million of the savings.

15 2.1 Fordeling av legemiddelsalget, 1998 (AUP-omsetning) Breakdown of total drug sales, 1998 (Pharmacy retail level) RESEPTPLIKTIG (HVIT RESEPT)/NON- REIMBURSABLE PRESCRIPTION DRUGS 12% VET.PREP./VETERINARY PRO- DUCTS PASIENTEGENANDEL/PATIENT CO-PAYMENT 6% RESEPTFRIE LEGE- MIDLER/OTC 12% 1,5% RTV/NATIONAL 54,5% INSURANCE 31% AV DEN TOTALE LEGEMIDDELREGNINGEN BETALES AV FORBRUKERNE. DENNE ANDELEN ER FORDELT PÅ HVIT-RESEPTER, RESEPTFRIE LEGEMIDLER, VETERINÆRPREPARATER OG EGENANDELEN FOR BLÅRESEPTER. 31% OF THE TOTAL DRUG BILL IS COVERED BY THE CONSUMERS. THE PATIENT S CONTRIBUTION IS DISTRIBUTED ON NON-REIMBURSABLE DRUGS, NON-PRESCRIPTION DRUGS, VETERINARY PRODUCTS AND CO-PAYMENT FOR PRE- SCRIPTION DRUGS. KILDE/SOURCE: Statens helsetilsyn, Statistisk Sentralbyrå og Norges Apotekerforening The Norwegian Board of Health, Statistics Norway and the Norwegian Association of Proprietor Pharmacists SYKEHUS/HOSPITALS 14% Offentlige utgifter helsevesen og legemidler, Public spending on health care and drugs, OFFENTLIGE UTGIFTER TIL OFFENTLIGE UTGIFTER TIL OFFENTLIGE UTGIFTER TIL BNP ÅR HELSEVESENET LEGEMIDLER LEGEMIDLER PR. INNBYGGER PUBLIC HEALTH CARE PUBLIC DRUG EXPENDITURE GDP PUBLIC DRUG EXPENDITURE EXPENDITURE PER CAPITA YEAR MILL NOK MILL NOK % AV BNP % AV BNP MILL NOK % OF GDP % OF GDP NOK , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , KILDE/SOURCE: Statistisk sentralbyrå og Statens helsetilsyn / Statistics Norway and The Norwegian Board of Health 1 RTV OG SYKEHUS/NATIONAL INSURANCE AND HOSPITALS LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

16 2.3 Folketrygdens utgifter til ulike formål, 1999 National Insurance expenditure, 1999 ALDERSPENSJON / RETIREMENT PENSION 62,3 UFØRESTØNAD / DISABLEMENT BENEFITS 30,6 SYKEPENGER / SICKNESS BENEFITS 18,8 YTELSER KNYTTET TIL LIVSLØP OG FAMILIESITUASJON / SOCIAL BENEFITS HELSEVERN / HEALTHCARE ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD / UNEMPLOMENT BENEFITS LEGEMIDLER / DRUGS YRKESRETTET ATTFØRING / OCCUPATIONAL REHABILITATION ADMINISTRASJON / ADMINISTRATION ANDRE UTGIFTER / OTHER COSTS 5,5 5,3 4,7 3,4 0,3 14,2 14, KILDE/SOURCE: Rikstrygdeverket / National Insurance Administration MILLIARDER KRONER / NOK BILLION Vekst i offentlige utgifter til legemidler og sykehusbehandling Growth in public spending on drugs and hospital treatment 35 MILLIARDER KRONER / NOK BILLION OFFENTLIGE UTGIFTER TIL SOMATISKE SY- KEHUS / PUBLIC SPENDING ON HOSPITALS OFFENTLIGE UTGIFTER TIL LEGEMIDLER / PUBLIC SPENDING ON DRUGS KILDE/SOURCE: Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå / Norwegian Board of Health and Statistics Norway LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

17 2.5 Sammensetning av driftsutgiftene ved Norges største sykehus Cost structure at Norway s largest hospital 75,0 % 69,4 72, , ,0 % 25,0 % 28,4 27,4 24,6 3,3 3,2 3,2 0,0 % Lønn og sosiale kostnader Salaries and social costs Øvrige driftsutgifter Other costs Legemidler Drugs KILDE/SOURCE: Ullevål sykehus / Ullevål Hospital 2.6 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor, Expenditure on drugs in the private and public sector, TOTALT SYKEHUS RTV PRIVAT ANDEL ÅR TOTAL HOSPITAL NATIONAL INSURANCE PRIVATE SHARE YEAR MILL NOK MILL NOK % MILL NOK % 2) % , ,6 35, , ,0 35, , ,9 34, , ,3 32, , ,8 33, , ,3 31, , ,3 33, , ,6 33, , ,9 32, , ,4 31,7 KILDE/SOURCE: Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå / Norwegian Board of Health and Statistics Norway LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

18 2.7 Netto offentlige utgifter til legemidler Net public sector expenditure on drugs OFFENTLIGE UTGIFTER TIL LEGEMIDLER EKSKL. MVA PUBLIC DRUG EXPENDITURE EXCL. VAT MERVERDIAVGIFT VAT OFFENTLIGE UTGIFTER=RTV REFUSJONER + SYKEHUS ALLE TALL I MILL KR (1998-KRONER MERVERDIAVGIFT I NORGE VAR FRAM TIL %. FRA TIL % OG DERETTER 23% PUBLIC SECTOR EXPENDITURE=NATIONAL INSURANCE AND HOSPITALS ALL FIGURES IN NOK MILLION (1998-CURRENCY) VALUE-ADDED TAX WAS IN NORWAY 20% UNTIL IT WAS 22% IN THE PERIOD TO AND HAS SINCE BEEN 23% KILDE / SOURCE: Statens helsetilsyn / The Norwegian Board of Health 2.8 Prisendring på legemidler og generell prisvekst Prosentvis endring pr. år, Drug price changes and the general inflation rate Annual percentage change, ,0 % 4,6% KONSUMPRISINDEKS/CONSUMER PRICE INDEX MATVARER/FOOD 4,0 % 3,5% LEGEMIDLER/DRUGS 3,0 % 2,0 % 2,4% 1,6% 1,6% 1,3% 2,6% 2,3% 2,8% 1,4% 1,0 % 0,7% 0,0 % -1,0 % ,1% ,1% ,9% ,2% KILDE/SOURCE: Statistisk sentralbyrå / Statistics Norway, Norsk Medisinaldepot / Norwegian Medicinal Depot LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

19 2.9 Vekst fordelt på volum, pris og overgang til ny terapi Strukturendringer i omsetningen (AIP), Structural changes in drug sales: Growth determined by volume, price and transition to new therapies (pharmacy purchase level) ,0 % 12,0 % 9,0 % PRISENDRING ENDRINGER PGA NYE LEGEMIDLER VOLUMENDRING TOTAL SALGSØKNING 6,0 % 3,0 % 0,0 % -3,0 % KILDE/SOURCE: Norsk Medisinaldepot / The Norwegian Medicinal Depot Utvidelsen av referanseprissystemet - hvem betaler? The extension of the reference pricing system - who pays? FORBRUKSVRIDNING / SHIFT IN CONSUMPTION 8% PASIENT/ PATIENT 59% PRISREDUKSJONER / PRICE REDUCTIONS 33% FIGUREN ER BASERT PÅ RIKSTRYGDEVERKETS ANALYSE AV UTVIDELSEN AV REFERANSEPRISSYSTEMET. THE FIGURE IS BASED ON THE NATIONAL INSURANCE ADMINISTRATION S ANALYSIS OF THE EXPANSION OF THE REFERENCE PRICING SYSTEM. KILDE/SOURCE: Rikstrygdeverket / National Insurance a Administration s LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

20 2.11 Innovative legemidlers andel av totalt legemiddelsalg, Innovative drugs, share of total drug sales, OMSETNING I MILL 1999-KRONER, PÅ AIP-NIVÅ / SALES IN MILL NOK, 1999-CURRENCY, ON THE PHARMACY PURCHASE LEVEL ØVRIGE LEGEMIDLER NON-INNOVATIVE DRUGS INNOVATIVE LEGEMIDLER INNOVATIVE DRUGS MILL NOK KILDE/SOURCE: LMI 2.12 Innovative legemidelgruppens omsetning, Sales of innovative drugs, OMSETNING I MILL 1999-KRONER, PÅ AIP-NIVÅ / SALES IN MILL NOK, 1999-CURRENCY, ON THE PHARMACY PURCHASE LEVEL LEGEMIDLER TIL BEHANDLING AV FØLGENDE SYKDOMMER: DRUGS FOR TREATMENT OF THE FOLLOWING DISEASES: ASTMA/ALLERGI ASTHMA/ALLERGY KREFT CANCER SCHIZOFRENI/ SCHIZOPHRENIA MILL NOK DEPRESJON DEPRESSION MIGRENE MIGRAINE OSTEOPOROSE OSTEOPOROSIS ØVRIGE HJERTE/KAR OTHER CARDIOVASCULAR DISEASES HØYT KOLESTEROL HIGH CHOLESTEROL MAGESÅR GASTRIC ULCER INNOVATIVE LEGEMIDLER ER DEFINERT SOM NYE SUBSTANSER INNFØRT PÅ MARKEDET ETTER 1. JANUAR 1993 INNOVATIVE DRUGS ARE DEFINED AS NEW SUBSTANCES INTRODUCED ON THE MARKET AFTER JANUARY 1ST, 1993 KILDE/SOURCE: LMI ANDRE OTHERS LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

21 2.13 Offentlige helseutgifter kroner pr. innbygger, 1998 Public health care costs NOK per capita, KRONER PR. INNBYGGER / NOK PER. CAPITA Helseinstitusjoner/ Institutions Utenfor institusjoner og andre helsemål/others Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr/ Pharmaceut. icals, devices and equipment KILDE/SOURCE: Statistisk sentralbyrå / Statistics Norway Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter The consumer s expenditure on drugs compared to other expenses Matvarer/Food Drikkevarer og tobakk/ refreshments and tobacco Klær/Clothing Bolig, lys og brensel/ Housing, lighting and fuel Transport Legemidler/Pharmaceuticals KILDE/SOURCE: Statistisk sentralbyrå / Statistics Norway KRONER PR. INNBYGGER / NOK PER. CAPITA LEGEMIDDELKOSTNADER - HVEM BETALER / DRUG COSTS - WHO BEARS THEM?

22 RESEPTFRIE LEGEMIDLER "Reseptfrie legemidler er legemidler som ved riktig bruk er trygge ved behandling av symptomer og tilstander som egner seg for egenomsorg. God egenomsorg betyr en reell avlastning for den øvrige helsetjeneste." 1 I Norge tilbys det reseptfrie legemidler mot en rekke vanlige plager. De mest solgte reseptfrie legemidlene er paracetamoltabletter mot smerte. Røykeavvenning, forkjølelse, allergi og sure oppstøt/halsbrann, er også områder der mange bruker reseptfrie legemidler. Fra 1995 har det vært fri prissetting på reseptfrie legemidler i Norge. En undersøkelse foretatt av Konkurransetilsynet i 1997 viste at prisene på reseptfrie legemidler steg noe like etter overgangen til fri prissetting. I 1999 gjennomførte LMI en undersøkelse av utsalgsprisene for de mest solgte reseptfrie legemidlene fra 1997 til Undersøkelsen viste at mens prisene fra produsentene hadde økt med 0,1% på to år, hadde utsalgsprisen fra apotek økt med 11,9%. Den generelle prisstigningen i samfunnet var på 5,1% i samme periode. NON-PRESCRIPTION DRUGS 22 "Non-prescription drugs are drugs which, when properly used, are safe in regard to treatment of symptoms and conditions which are appropriate for selfcare. Good self-care implies a sustained relief for the rest of the health care system" 1 In Norway, non-prescription drugs are offered for a number of common afflictions. The most sold nonprescription drugs are pain-relieving paracetamol tablets. Smoke-cessation, colds, allergy, gastro-enteric problems and heartburn are also areas in which nonprescription medicines are frequently used. Norway has practised free pricing of non-prescription drugs since A survey carried out by The Norwegian Competition Authority in 1997 showed that the prices of non-prescription drugs rose somewhat immediately after the liberalisation of prices. In 1999, LMI conducted a survey of retail prices for the most sold non-prescription drugs in the period 1997 to The survey concluded that while ex factory prices had risen by 0.1% in a two-year period, retail prices had increased by 11.9%. The general rate of inflation in society was 5.1% in the same period. 1 Ot. prp nr. 29 ( ): "Ny apoteklov som ledd i en samlet gjennomgang av legemiddelpolitikken." Ot. prp. no. 29 ( ) "The New Pharmacy Act as Part of a Comprehensive Review of Drug Policy"

23 3.1 Innkjøpspris og utsalgspris på apotek, Pharmacy purchase and retail prices, ,9 12% ENDRING I % / CHANGES IN % 9% 6% 3% 5,1 0% 0,1 Prisøkning AIP/ Increase in pharmacy purchase prices Prisøkning AUP/ Increase in pharmacy retail prices Konsumprisindeks/ Consumer Price Index KILDE/SOURCE: LMI 3.2 Priser på reseptfrie legemidler, fordeling på omsetningsleddene 75,0 % Non-prescription drug prices and the distribution chain PRODUSENT/PRODUCER 23 GROSSIST/WHOLESALER 50,0 % 25,0 % 50 28,3 18,7 44,8 33,8 18,7 APOTEK/PHARMACY MVA/VAT 0,0 % 3,0 2, KILDE/SOURCE: LMI 3.3 De 10 mest solgte reseptfrie legemidlene i Norge i verdi, The top 10 non-prescription drugs in Norway in terms of value, 1999 PREPARAT SALG 1999 VEKST HOVEDINDIKASJON PRODUCT SALES 1999 GROWTH MAIN INDICATION % 1 PARACET 59,4 3,6 SMERTER/PAIN 2 NICORETTE 40,8 12,1 RØYKEAVVENNING / SMOKE CESSATION 3 OTRIVIN 35,1 15,8 TETT NESE VED FORKJØLELSE / NASAL DECONGESTANT 4 IBUX ,8 SMERTER/PAIN 5 CANESTEN 18,3 4,6 SOPP / FUNGI 6 RHINOX 16,5 6,8 TETT NESE VED FORKJØLELSE / NASAL DECONGESTANT 7 LIVOSTIN 14,7-6,6 ALLERGI / ALLERGY 8 IDO-E 12,5-7,0 VITAMINMANGEL / VITAMIN DEFICIENCY 9 OVESTERIN ,3 UNDERLIVSPLAGER / GYNAECOLOGICAL TROUBLE 10 AFI-C 9,1 4,2 VITAMINMANGEL / VITAMIN DEFICIENCY KILDE/SOURCE: FARMASTAT DE 10 STØRSTE PREPARATENE STÅR FOR 247 MILL NOK, TILSVARENDE CA 39,5% AV DET TOTALE MARKEDET FOR RESEPTFRIE LEGEMIDLER. THE TOP 10 PRODUCTS REPRESENT 247 MILL. NOK, CORRESPONDING TO APPROX. 39,5% OF THE OTC MARKET. RESEPTFRIE LEGEMIDLER / NON - PRESCRIPTION DRUGS

24 LEGEMIDDELINDUSTRIEN I NORGE 24 Legemiddelindustriforeningen (LMI) har 46 bedrifter som medlemmer, og foreningens medlemmer har over ansatte i Norge. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, produksjon, registreringsarbeid og markedsføring. Utdannelsesnivået i bransjen er høyt. Industrien er internasjonal, og forskning og utvikling av nye legemidler krever stadig større investeringer. Norske legemiddelfirmaer som vil utvikle nye medisiner må derfor satse på det internasjonale markedet. Både norske og utenlandske selskaper produserer medisiner i Norge. De fleste legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er utenlandske og importerer, leverer og følger opp sine legemidler i Norge. Direkteimportørene og de norske produsentene står for nødvendig informasjon, opplæring og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. Produksjon Selskaper som produserer legemidler i Norge er Alpharma AS, Fresenius AS, Nycomed Imaging AS, Nycomed Pharma AS, Pronova a.s. og Weifa A/S. Norges eksport av legemidler økte med 10% fra 1997 til 1998, regnet i verdi. Forskning og utvikling Legemiddelindustrien bidrar i betydelig grad til forskning innen medisin og helse. I Norge investeres 11% av omsetningen av legemidler til forskning og utvikling av nye produkter. I 1998 brukte legemiddelindustrien 663 millioner kroner til klinisk og pre-klinisk forskning i Norge. Legemiddelindustrien sysselsetter ca. 370 personer i Norge innenfor forskning og utvikling av nye produkter. Det forskes innenfor utvikling av vaksiner og innenfor de fleste sykdomsområder, som for eksempel astma og andre lungesykdommer, infeksjoner, kreft, diabetes, hudsykdommer, hjerte/kar-lidelser, nevrologiske lidelser, psykiske lidelser, mage- og tarmsykdommer og HIV/AIDS. Omkring 200 personer er heltidsengasjert i klinisk legemiddelforskning i industrien, og rundt pasienter deltar hvert år i utprøving av medikamenter. Kliniske utprøvinger av legemidler gir norsk helsepersonell viktig informasjon og erfaring med ny behandling. Både industrien og helsepersonell tilføres ny kunnskap og utvikler gjensidig kompetanse. Forskningen tilfører også økonomiske midler til sykehus og andre forskningsinstitusjoner. Forskning og utvikling av et nytt legemiddel er en lang og kostbar prosess. Det tar i gjennomsnitt fra 10 til 12 år å utvikle en kjemisk substans til et legemiddel. Beregninger viser at det i gjennomsnitt koster 600 millioner amerikanske dollar å utvikle et legemiddel hvis forskningsarbeidet starter i dag. Parallellimport I 1994 ble det tillatt med parallellimport av legemidler i Norge, og for legemidler med gyldig patent ble parallellimport tillatt 1. januar Parallellimport av legemidler til Norge innebærer at et preparat som allerede har norsk markedsføringstillatelse importeres fra et land med lavere kjøpekraft. Parallellimportørene kan kun bringe til Norge legemidler som alt er markedsført av en direkteimportør. Parallellimportørene forestår bare salg, og driver ikke med medisinsk-faglig oppfølging av produktene de selger. Når forskningens andel av totalt legemiddelsalg har gått nedover, har dette en sammenheng med at parallellimportørene ikke driver med forskning og utviklingsarbeid. I 1999 sto parallellimporterte legemidler for 6,6% av omsetningen, hvilket er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra året før.

25 THE PHARMACEUTICAL INDUSTRY IN NORWAY The Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers (LMI) comprises 44 member companies which in turn employ more then people in Norway. The employees work within fields such as medical research, production, registration and marketing. The educational level in the business is high. The industry is international in character, and research into and development of new drugs demand ever greater investments. Norwegian pharmaceutical companies who wish to develop new drugs must therefore aim at the international market. Both Norwegian and foreign companies produce drugs in Norway. The majority of the pharmaceutical companies established in Norway are foreign and import, distribute and supervise their drugs in Norway. The direct importers and the Norwegian producers provide necessary information, training and post-qualifying education for doctors and other health personnel. Production The following companies produce pharmaceuticals in Norway: Alpharma AS, Fresenius AS, Nycomed Imaging AS, Nycomed Pharma AS, Pronova a.s. and Weifa A/S. Norway s exports of pharmaceuticals increased by 10% from 1997 to 1998 in value terms. Research and development The Norwegian pharmaceutical industry contributes heavily to research in drugs and health. In Norway approximately 11% of the pharmaceutical sales are reinvested in research and development of new medicines. In 1998 the Norwegian pharmaceutical industry spent approximately NOK 663 million on clinical and preclinical trials in Norway. The pharmaceutical manufacturers employed approx. 370 persons in research and development of new medicines. Research is carried out within vaccine development and in most therapeutic areas, for example asthma and other lung diseases, infections, cancer, diabetes, skin diseases, mental disorders, gastrointestinal diseases, cardiovascular diseases, neurological diseases and HIV/AIDS. Approximately 200 people are occupied full-time with clinical drug research in the industry, and patients participate each year in clinical drug trials. Such trials provide Norwegian health personnel with valuable information and experience regarding new forms of treatment. Both the industry and the health personnel enhance their knowledge and develop mutual competence. Moreover, the research effort provides financial resources to hospitals and other research institutions. Pharmaceutical research and development represents a long and costly process. A development period of 10 to 12 years is required before a chemical substance can be finally approved and marketed as a medicinal product. One estimate of the average total cost of launching a new pharmaceutical product from scratch is USD 600 million, given that the research and development starts today. Parallel imports Parallel import of medicines was allowed in Norway from January , and for drugs still on patent from January Parallel import takes place when a drug, which already has Norwegian marketing authorisation, is imported from a country with lower level of purchasing power. Parallel importers can only bring a drug to Norway which is already marketed by a direct importer. Parallel importers deal only with sales, and do not conduct any medical supervision regarding the products they sell. When the R&D share of total sales has gone down, it is associated with the fact that the parallel importers do not contribute to R&D efforts. In 1999, the parallel importers represented 6,6% of the market, which is a reduction of 0,4 percentage points compared to the preceding year. 25

26 4.1 Legemiddelindustrien i Norge, antall ansatte og antall produkter The pharmaceutical industry in Norway, number of employees and products ÅR/YEAR ANTALL ANTALL PRODUKTER/ ANSATTE / NUMBER OF PRODUCTS NUMBER OF EMPLOYEES KILDE/SOURCE: LMI 4.2 Antall ansatte i omsetningsleddene, 1999 Employees in manufacturing and distribution of pharmaceutical products, 1999 OMSETNINGSLEDD MANUFACTURING AND DISTRIBUTION OF PHARMACENTICAL PRODUCTS ANTALL ANSATTE/ NUMBER OF EMPLOYEES APOTEK/PHARMACIES GROSSISTER/WHOLESALERS INDUSTRI/INDUSTRY TOTALT/TOTAL KILDE/SOURCE: LMI 4.3 Antall ansatte i farmasøytiske produksjonsbedrifter, 1999 Employees in pharmaceutical production plants, 1999 FIRMA/COMPANY ANTALL ANSATTE (I NORGE)/ NUMBER OF EMPLOYEES (IN NORWAY) ALPHARMA AS 555 NYCOMED AS* WEIFA AS 171 PRONOVA A.S. 115 FRESENIUS AS 338 TOTAL KILDE/SOURCE: LMI * Nycomed Pharma + Nycomed Imaging 4.4 Antall innmeldte kliniske studier Number of reported clinical trials ÅR ANTALL INNMELDTE STUDIER YEAR NUMBER OF REPORTED TRIALS KILDE/SOURCE: Statens legemiddelkontroll / The Norwegian Medicines Control Authority LEGEMIDDELINDUSTRIEN I NORGE / THE PHARMACEUTICAL INDUSTRY IN NORWAY