SUS. Frode Jøsang, Ramsvik utadre=et 5/ Robuste organisasjoner Sikrer emosjonell og sosial kapital som buffere mot slitasje.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUS. Frode Jøsang, Ramsvik utadre=et 5/3-2015. Robuste organisasjoner Sikrer emosjonell og sosial kapital som buffere mot slitasje."

Transkript

1 SUS Frode Jøsang, Ramsvik utadre=et 5/ Robuste organisasjoner Sikrer emosjonell og sosial kapital som buffere mot slitasje.

2 Del 1 Ensomhet

3 Den ensomste var,dligere : En eldre kvinne der mann og venner var døde og som ikke hadde et sosialt ne=verk rundt seg. Den ensomste er nå : Gu4/mann i begynnelsen av 20- årene, med dårlig økonomi, dårlig psykisk helse og lite sosialt ne=verk.( droppet ut- Naver/lever på foreldre/uten vnner)

4 q Det er en klar sammenheng mellom livskvalitet (fysisk, økonomisk, psykisk) og vennskap.vennskapsfaktoren har økt, noe på bekostning av kontakt med familie. q Ensomhet er et subjektivt fenomen og oppfattes ulikt fra menneske til menneske. Ensomhet er en følelse. En kan godt oppleve seg ensom selv om en har venner. En kan være gift eller bo sammen med noen og oppleve ensomhet. Det avhenger av kvaliteten i de sosiale relasjonene. Det er også svært avhengig av vårt selvbilde og selvoppfatning hvordan vi takler opplevelsen av å være alene.

5 Det vikngste kriteriet for god psykiske helse er : 1. Et positivt selvverd ( som øker sosiabilitet, sosial selvtillit og positiv selvhevdelse) 2. Et positivt selvverd ( som gjør oss smidige, fleksible)

6 God psykisk helse Forsterker vårt subjeknve velvære. Skaper vennskap og bygger ne4verk Gjør at vi utvikler oss posinvt både fysisk og mentalt. Er en ballast som reduserer/forebygger problemer og sykdom.

7 Mellomliggende variabel Ensomhet er en subjektiv opplevelse som refererer til diskrepans mellom et individs ønskede sosiale forhold og hans/hennes persiperte sosiale forhold.

8 Ref. Me=e Marthinussen Aanes, 2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Tilhørighetsteori sier oss at det er sammenheng mellom posinve og neganve relasjoner og helse og at det er avgjørende for et menneskes helse at det inngår i meningsfulle, gjensidige sosiale relasjoner og at sosial kontakt med andre er relanvt stabil og hyppig. Ensomhet er en opplevelse vi får når Nlhørighetsbehovet vårt ikke blir innfridd. Likevel så går det an å oppleve ensomhet, selv om man omgås andre og selv om man er sammen med andre. Sosialt stress er en direkte kilde Nl ensomhetsfølelse og helseplager og utløses owe av : 1. At en føler at det blir krevet for mye av deg. 2. At man opplever å bli hakket på eller trakassert. 3. At mennesker man omgås Nl daglig misliker hverandre.

9 Økende ensomhet en myte eller? Det er færre som opplever total ensomhet og isolasjon i dag enn Bdligere. Blant barn og unge er det en halvering av ensomhetsfølelse for gu=er fra 90- tallet og en tredjedel nedgang i ensomhetsfølelse for jenter. 12% av barn og unge opplever at de er upopulære. Det er flere som opplever at de har venner nå enn Ndligere, men færre som har bestevenner. Det har skjedd en større oppløsning i sosiale bånd for gu=er enn for jenter med sterk nedgang i te=e/nære relasjoner ( bestevenn) Halvering av personer som opplever at de ikke har en nær fortrolig (bestevenn) fra 80- tallet ( 27% Nl 14% på tallet) Det er ikke gi= at man blir ensommere bare fordi om man blir eldre, fordi andre forhold er mer avgjørende enn alder. Ekteskapet er en større besky=else for ensomhetsfølelse for menn enn for kvinner.

10 Ulike ensomhetsdimensjoner. 1. Den sosiale ensomhet Fravær av vennskap, sosiale ne=verk og sosiale stabile relasjoner. 2. Den emosjonelle ensomhet Manglende følelse av og opplevelse av sosial stø=e, trygghet og Nlhørighet. Fører owe Nl neganve følelser og ubehag. 3. Den eksistensielle ensomhet Den eksistensielle ensomhet er kny=et Nl den emosjonelle ensomhet, og det kan derfor være vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er imidlernd vesentlige forskjeller. Veldig forenklet kan man si at den eksistensielle ensomhet foregår i hjernen og den emosjonelle i hjertet. Følelse av tomhet, håpløshet og meningsløshet. Fører owe Nl neganve tanker og neganv persepsjon.

11 q Stor sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet. Sammenheng mellom å bo alene og tendens til lav sosial støtte. Hver 5. nordmann bor alene. Dobbelt så mange menn ( ¼) som kvinner bor alene (1/8). Flest yngre menn og eldre kvinner. q Snaut hver 5 nordmann har kontakt med sin familie sjeldnere enn 1 gang pr mnd. q 1 av 6 har ingen eller svært liten kontakt med egen familie. q Familiekontakt øker med stigende alder.( fra 45 år)

12 q 2% av befolkninger har ingen de kan stø=e seg Nl, be om hjelp verken praknsk eller sosial/emosjonell stø=e. q 28% av befolkningen er li=, noen ganger,owe preget av ensomhetsfølelse. q 6% av befolkningen har ikke ha= kontakt med noen venner siste mnd ( mer enn halvering fra %) q 17% av de som har helseproblemer har ikke ha= kontakt med venner siste mnd ( ref. 7%)

13 25% av de som har lav inntekt har ikke hatt kontakt med familien siste mnd 30% av de med helseproblemer. Sosial kontakt ( venner/familie) Kjønn er en viktig faktor Økonomi er vikngere enn kjønn Topp risiko: Yngre mann/eldre kvinne -dårlig økonomi-med helseplager særlig psykiske) Helseplager er en enda vikngere faktor for sosial kontakt enn både alder, økonomi og kjønn Alder er en vikngere faktor enn kjønn og økonomi Psykiske helseplager er viktigere for lav sosial kontakt enn somatiske)

14 Klar sammenheng mellom : Psykiske helseplager Ref. Me=e Marthinussen Aanes, 2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Vansker i nære relasjoner q Angst q Depresjon q SomaNske plager q Søvnvansker q Stress Ensomhet oppstår owe når en persons sosiale ne=verk innskrenkes eller nær kontakt med andre brytes owest som følge av tap av ektefelle, partner, det å bo alene, av isolering eller av utestengelse.

15 Skumle kombinasjoner Psykiske helseproblemer ( angst-stresslidelserdepresjoner-selvverdsproblemer) Å oppleve seg ensom og utenfor Vanlig kobling Å ha mestringsproblemer Å bli utsa= for mobbing og krenkende aferd

16 Sammenheng Lav sosial integrasjon slår både ut i forhold til opplevd ensomhet, men også i forhold til identifikasjon med klasse, skole og skolefag. Ref. Spes ped 0114 «Er ensomhet en viktig faktor?» Mjåvatn&Frostad side Manglende opplevd støtte og tilknytning/ tilhørighet til klasse og skole. Faglige mestringsproblemer Sosial isolasjon (ensomhet) Sterkest faktor.52 Minkende/lav og eller umotivasjon. Tendens til å gi opp/slutte

17 Øker deres opplevelse av ensomhet Klar sammenheng mellom opplevd ensomhet og personlighetsfaktorer, Ndligere sosiale erfaringer og ensomhetsfølelse: Personlighetsfaktorer : Kategori 1 : OpNmisNske PosiNve mennesker Opplever owe mer sosial stø=e Ref. Me=e Marthinussen Aanes, 2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Påvirker deres evne Nl sosial konflikt- og problemløsning Mindre ensomhetsfølelse Kategori 2 NegaNve KriNske PessimisNske mennesker Har mindre Nllit Nl andre Bruker og har mindre sosial stø=e Påvirker deres evne Nl konflikt og problemløsning

18 Beskyttelse Vennskap i lys av risiko og besky=else Intelligens Temperament. God Sosial kompetanse Oppdragelsesmønstre ( emosjonell stø=e) Fravær av familieproblemer Opplevelse av sosial stø=e ( Nlgang på nære andre) God psykisk helse. Inkluderende nærmiljø/skolemiljø.

19

20

21

22 Brita Nilsson : Doktoravhandling : Savnets tone i ensomhetens melodi 2004 Modellen Nl Brita Nilsson polariserer ensomhet som helse og ensomhet som lidelse. Hver av disse har tre nivåer. Nivå 1 : Ensomhet som helse I ensomhet som helse er første nivå kny=et både Nl noe godt og vondt, gjerne kny=et Nl savn og lengsel, men også håp. Nivå 2 Ensomhet som helse Neste nivå innebærer en erkjennelse av ensomhetens betydning i det menneskelige fellesskapet. Her finner man en gradvis erkjennelse av livslidelsen. Nivå 3 Ensomhet som helse På siste nivå erkjennes ensomhetens betydning for selvets autonomi. Nivå 1 Ensomhet som lidelse I ensomhet som lidelse er første nivå kny=et Nl ubehag. Her finner man normalangsten, hvor mange søker massen for å få avkobling - det Nilsson kaller en lengsel i trengsel. Nivå 2 Ensomhet som lidelse I neste nivå oppleves ensomheten som smerte, man finner en bevisst eller ubevisst flukt bort fra normalangsten. Nivå 3 Ensomhet som lidelse I siste nivå ytrer ensomheten seg som en opplevelse av dyp forla=het, man føler seg gudsforla=, ulykkelig. Man avskjærer seg fra fellesskapet, og kan risikere en alvorlig psykisk lidelse.

23 Nyere former for vennskap : Dagens oppvoksende generasjon beskriver og definerer ulike former for vennskap : Nære venner (bestevenner) : Som jeg er fortrolig med, deler hemmeligheter med, som jeg stoler på. Preges av sterk gjensidighet. Høy støttefaktor. Gode venner : Som jeg er mye med, men ikke deler alt med, er selektiv. Venner : Som jeg er en del med og snakker om dagligdagse ting. Nettvenner : Som jeg bare treffer i den virtuelle verden. Betydningen og fortroligheten med slike venner vil være avhengig av hvilke andre typer vennskap jeg har. Bekjentskaper : Som jeg hilser på, slår av en prat med.

24 Hvem blir jeg venn med? 1. De som er mest like oss. 2. De som responderer ( viser at de liker oss) 3. De som vi opplever som a=raknve Myten om komplementaritet stemmer ikke.

25 Den svenske sosiologen Yerko Rojas (2014) har analysert hva det er i barndommen som kan gjøre at noen får høyere risiko for selvmord og selvmordsforsøk som ung voksen. Han fant at en tydelig sammenheng mellom ensomhet i barndommen og forhøyet risiko for selvmordsadferd senere i livet. 3 ganger økt risiko Gu=er i års- alderen som oppga at de som owest var ensomme løp en tre ganger høyere risiko for senere selvmord, enn gu=er som for det meste var sammen med andre barn eller voksne. - Av spørsmålet framgår det at det ikke handler om å være ensom iblant, eller i perioder, understreker Yerko Rojas. Han jobber ved InsNtu= for sosialforskning ved Universitetet i Stockholm og har nylig skrevet doktorgrad om ensomhet og selvmord. I skoleundersøkelsen han har lagt Nl grunn, ble barna spurt om hvem de var sammen med for det meste. Gu=er som oppga Jeg er mest ensom, hadde økt selvmordsrisiko i årsalderen.

26 Nettvenner som fenomen Hypoteser : Ensomme mennesker blir mindre ensomme i hverdagen når de oppnår virtuelle vennskap/ sosial stø=e på ne=et. De mest populære som også har fysiske venner vil også oppleve høyere popularitet og sosial stø=e på ne=et. De som har minst venner i det virkelige liv, vil også få mindre stø=e / færre vennskap på ne=et og få bekrewet at de har få venner. ( færre likes) Antall likes påvirker deres sosiale selvbilde i særlig grad.

27 Vi er også forskjellige i vår holdning Nl vennskap : Ny4eperspekBvet Vi kan hjelpe hverandre og stø=e hverandre. GledesperspekBvet Vi kan gjøre kjekke Nng sammen, ha det kjekt og moro. DydsperspekBvet Varme, gjensidighet, fortrolighet,ømhet,omtanke,åpenhet

28 Del 2 Emosjonell kapital som motvekt mot utbrenthet

29 Emosjonell kapital En posinv energi som fremmer posinve følelser og som gjør oss mer robuste og motstandsdykbge og mindre sårbare.

30 Sentrale faktorer som skaper energi 1. Grad av Blknytning Bl skolen. (Genererer posinv energi) Avhenger av : a. Forholdet mellom kolleger 1. Lærerne på vår skole har Nllit Nl hverandre. ( Nllit) 2. Det er ok å diskutere følelser, bekymringer og frustrasjoner med andre lærere. (empan) 3. Lærere som står på, får høy grad av respekt fra sine kolleger. (innsats) 4. Lærerne respekterer kolleger som er dyknge i si= arbeid. ( kompetanse) a. b. Forhold mellom ledelse og personalet ( 2 dimensjoner) Tillit Nl vår leder + Vår leders tydelighet 2. Opplevelsen av å være en del av et posibvt voksenmiljø. (genererer posinv energi og fremmer trivsel og Nlhørighet) Særlig vikng er kvaliteten av samarbeidet på team. De=e har stor betydning for opplevd mestring og påvirker Nlhørigheten Nl skolen vår.

31 Teamets betydning : Lisbeth Brudal : Fagbokforlaget 06 : Positiv psykologi 56,9% flere av de som var medlemmer av veldefinerte team opplevde bedre jobbmestring og økt tilhørighet til arbeidsplassen enn de som ikke var teammedlemmer eller var medlemmer i team som fungerte dårlig. Bedret jobbeffektivitet Høyere grad av trygghet og subjektivt velvære Høyere trivsel

32 Teamutvikling kan være et forebyggende tiltak i skolen for å redusere konflikter i det voksne miljø og bedre det sosiale klima og redusere mobbing blant kolleger. Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn i arbeidslivet for øvrig. Konfliktnivået mellom leder og ansatt ( rektor-lærer) er høyere enn i andre yrkesgrupper og også konfliktnivået mellom lærere.. 44% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold mellom ledelse og ansatte Ref.Ståle Einarsen, Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Utdanning 17/06 side 23 Tallet for andre yrkesgrupper er 28%

33 25% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold til andre lærere, mens 18% gjør det samme i andre yrkesgrupper. 34% av lærerne hadde ofte/av og til opplevd dårlig samarbeidsklima. Tallet for andre er 22%. 36% av lærerne hadde oppgitt at de føler seg ille til mote eller nedfor en gang pr mnd eller oftere pga kritikk eller vanskeligheter på jobb. Andre yrker 27%. Minst 3500 lærere opplever seg trakassert og mobbet av sine kolleger eller sin ledelse.

34 KollekNve mestringsstrategier og mestringsforventninger q Betydningen av COLLECTIVE EFFICACY. ( når et kollegium har troen på suksess, at de skal lykkes, at de er kompetente Nl å løse de ufordringene de står overfor i fellesskap, så samsvarer de=e enormt med grad av ufordringer i skolen. q Stor sammenheng mellom Felles mestringsforventninger og individuell mestring og mestringsforventninger. Atferdssenteret, Oslo 2012

35 Å oppleve troen på mestring i hverdagen Kollektive positive mestrings-forventninger Tro på at vi har kompetanse Tro på at vi skal løse utfordringene i hverdagen hvis vi står sammen. Troen på vår organisasjon. Troen på oss selv og vår felles kraft og innsats. Troen på at bare vi står på og ikke gir oss, så skal det gi resultater. Atferdssenteret, Mari-Ann Sørlie 2012 Utfordringer i hverdagen Den faktor som er mest avgjørende for hvordan vi mestrer våre utfordringer. Samsvarer sterkt med grad av utfordringer

36 Kapital- begrepet For at vi skal kunne trives på jobb og «holde ut» over tid så er vi avhengig av at det er god balanse mellom : Balanse Den positive energien jobben og samværet med kolleger og/ eller elever gir oss i det daglige Tilførsel Uttapping av energi i det daglige i samspill med kolleger og/ eller elever. Uttømming

37 Vår felles emosjonelle virkelighet på vår skole: «Den ånd og stemning som preger vårt voksne miljø» på vår skole.» Jan Spurkeland :Relasjon spedagogikk,fagbokf orlaget 2014 q Denne ånden fremmer våre posinve eller neganve følelser og har stor betydning for vår trivsel og Nlhørighet og Nlknytning Nl skolen vår og har stor betydning for den psykiske helsenlstanden i et personale. q Tonen q Atmosfæren q Vennligheten q Den posinve nysgjerrigheten mot andre q Høfligheten q Hjelpsomhet q Hvordan de tar imot «fremmede» Har stor betydning for den emosjonelle virkeligheten i vår undervisning ( inkluderende holdninger) Har stor betydning for hvordan vi forholder oss Nl de elevene som sliter.

38 Ulike typer kapital v Rasjonell kapital : Oppleve å inneha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse v Emosjonell kapital : Glede, energi og begeistring i jobben. v Sosial kapital : Selvverdsbekreftelser og relasjonsbygging.(feedback og samhold) v Spirituell kapital : Se at en gjør en forskjell for noen, at jobben settes inn i et større perspektiv ( mening og sammenheng)

39 Faktorer i skolen som skaper trivsel og reduserer risiko for utbrenthet Skaalvik&Skaalvik :»Skolen som arbeidsplass «Bedre skole 3/2014) 1. Arbeidet med og samværet med de som er yngre enn deg ( som f.eks elever) 2. Se elever som utvikler seg positivt både faglig og sosialt. 3. Selve arbeidet med skolefagene-både undervisning og forberedelser. 4. Variasjon-ingen dager er like-det uforutsigbare i yrket. 5. Selvstendighet i yrket.(det autonome aspektet) 6. Kontakten med kolleger

40 Besky=elsesfaktorer mot utbrenthet Autonomi Trygghet i anse=elsesforhold Fysisk trening Fravær av fysiske plager Stolthet over arbeidssted og eget arbeid. Oppleve å ha Blpassede uvordringer. Tydelige og avklarte forventninger og ansvar. Tillit Nl og fra ledelsen. Stø=e og anerkjennelse fra ledelsen. Generelt stø=ende og posibvt arbeidsmiljø. Stø4ende kolleger. (team) PosiBve hendelser, følelse av å lykkes i jobben, posinve Nlbakemeldinger og verdsepng.

41 Tiltak mot utbrenthet Tilpassede utfordringer Oppleve anerkjennelse og å få positive tilbakemeldinger Positiv oppmerksomhet ( bli sett) Oppsummering fra diverse forskning hentet fra Stamnes, 2014 Opplevelse av Autonomi Medbestemmelse Opplevd tillit Støttende arbeidsmiljø

42 For å kunne gi noe Nl andre/ elever- kolleger- lærere Du må fylle ditt emosjonelle reservoar For å kunne fylle andres emosjonelle reservoar Mitt reservoar Ditt reservoar

43 Manglende Emosjonell kapital Slitasje og utbrenthet

44 Begreper Utma=else Burn- out Slitasje Stress Midtlivskrise Disillusjonert Depresjon Utbrenthet Utladet Liker best de=e begrepet fordi det har noe posinvt og opnmisnsk ved seg : «Vi kan lades opp igjen».

45 Stresslidelser Fysiske årsaker Primærårsak ( helseplager- sykdom) Psykiske årsaker : Psykiske belastninger Påvirker hverandre Kombinerte årsaker Primærårsak Stresslidelser

46 Lazarus 1984 : Prosessmodell for stress og mestring. Potensiell stressfaktor Min første vurdering : Hva er meningen med denne hendelsen? Hvordan vil den påvirke mitt velvære? Irrelevant hendelse Stressende hendelse Positiv hendelse Sosio-økologiske mestringsressurser Skade Trussel Utfordring Personlige mestringsstrategier Min andre vurdering :Hva kan jeg gjøre? Hva koster det meg? Hvilket utfall forventer jeg? Problemfokuserte Mestringsstrategier Resultat Emosjonelt fokuserte Revurdering:Mindre/mer Revurdering: /mer stress? stress? Bedre/verre følelser?

47 Emosjonsfokuserte strategier 1. Gjøre mer av det som ikke ny=er. ( mer av det samme) 2. Skylde på andre. 3. Klandre andre. 4. Ikke be om hjelp. 5. Ikke ville mo=a hjelp. 6. Bli emosjonell ( sint) 7. NegaNve tanker ( det kommer aldri Nl å bli bedre- jeg kan ikke gjøre noe med de=e etc.)

48 Problemfokuserte strategier q PosiNve tanker ( de=e skal jeg få Nl) q Be om hjelp q Kunne ta imot hjelp q Søke kunnskap q Ha tro på at Nng kan endres. q Nypggjøre seg strategier q Være villig Nl å endre noe, seg selv.

49 Emosjonell sårbarhet Ulike følelser kny=et Nl sin yrkesutøvelse : ( Skaalvik&Skaalvik, 2012 )Skolen som arbeidplass,universitetsforlaget Tegn på energi PosiNve følelser Tegn på synkende-lite emosjonell energi NegaNve følelser Glede Fascinasjon Stolthet Undring Spenning Entusiasme Robusthet Tristhet Maktesløshet Frustrasjon Skuffelse Desillusjonert Skyld Skam Sinne Frykt Sårbarhet

50 Mangel på energi Slitasje, burn out Trekker seg unna, endring av persepsjon og fortolkning Emosjonell utslitthet Depersonalisering av kolleger og elever Redusert tro på egne ressurser og muligheter Reduserte mestringsforventninger 1. Økende fysiske plager 2. Følelse av hjelpeløshet 3. Ikke se sammenheng mellom respons og resultat ( oppleve at en investerer mye uten å få noe igjen) 4. Opphoping av negative følelser 5. Trekke seg fra personer/situasjoner som fremmer negative følelser. 6. Økt følelsesmessig avstand til andre. 7. Ineffektivitet og lav produktivitet ref. Maslach&Jackson,1981

51 Læreryrket skiller seg markant ut i forhold Nl opplevd stress. Ref. Mykletun : I : Troness og Mathhisen : Utbrent- krevende jobber- gode liv?» q Lærere i 40- årene ser ut Bl å være mest sårbare for slitasje. Hvorfor skiller læreyrket seg ut? o o o o o o Låst i rolle med mulbforventninger, ( fra mange ulike samarbeidspartnere) Ndspress.( mange oppgaver) og mangel på kvalitetskriterier ( når er det godt nok- alt kan allnd gjøres bedre) Mange pliktrelasjoner som vi ikke kan melde oss ut av. ( må samarbeide med andre selv om kjemien ikke er Nl stede, kan ikke velge bort relasjoner vi opplever belastende f.eks ufordrende elever-»vanskelige» foreldre-»vanskelige» kolleger etc. Yrket er i seg selv et emosjonelt yrke der posinve følelser er akseptert, men ikke neganve følelser. Opplevelse av manglende stø4e og «svik» fra hjelpesystemene. Få faglige utviklingsmuligheter. Sterkt utviklings- og endringspress.

52 Spesifikke belastninger for sykepleielærere Ref. Stamnes 2014 : Betraktninger om utbrenthet blant sykepleielærere, Høgskolen i Nord-trøndelag Omsorgsyrker er ekstra utsa= for utbrenthet og betraktes som et primærproblem. Årsakene er sammensa4e men opplevd stress over Nd er en vikng kilde. Stressfaktorer spesifikt for sykepleielærere kan deles i 4 kategorier : Arbeidsmengde- Nd- kommunikasjon- samarbeid. Et flertall av sykepleielærere opplever belastningen for stor ( varierer mye ved ulike undersøkelser og ulike arbeidssteder fra min 43,3%- 46,2% Nl max 67%)

53 Spesifikt for sykepleie lærere: Høy forekomst av Ndsstress Høy generell arbeidsbelastning RelaNv høy forekomst av interpersonlige vansker ( samarbeidsproblemer i det voksne miljø og Nl sykepleierelever som sliter) Sykepleierlærerne skal forholde seg både Nl teori og praksis, undervisning og veiledning. Det er forventninger om aknv deltakelse i skolens virksomhet, i råd og utvalg. De skal både undervise, drive forskning og utviklingsarbeid. De skal administrere kurs og seminarer. Lærerkompetansen i sykepleierhøgskolene er relanvt lav og står ikke i forhold Nl alle forventningene.

54 Ref. John H Stamnes, Høgskolen i Nord- Trøndelag 2014 Årsaker Nl utbrenthet Sammensa4e årsaker: Eksponert for stress over Bd Opplevelse av meningsløshet Manglende muligheter for selvaktualisering (føle at du lykkes, får brukt dine kvaliteter) Opplevelse av manglende selvaksept, selvrespekt, selvaktelse Ikke føle seg respektert av andre. Kny=et Nl yrkesrolle. Organisatorisk forhold Fysiske belastninger Arbeidspress ( manglende eller uklare forventninger, manglende Nd ) Konflikter på arbeidsplass Manglende opplevd stø=e fra kolleger og ledelse m.m

55 Stress for kunnskapsarbeidere ref. Semmer et al,2007 Når vi har for lite eller for mye å gjøre. Når Nng er dårlig organisert Unnasluntring av kjedelige eller ekstra krevende arbeidsoppgaver og miljøbyggende arbeid. Dårlige teknologiske løsninger Gjentakende forseintkomming Nl møter og dårlig møtekultur Endrede rammebenngelser som ikke er kommunisert. Individualisering av kontakt utad For stor avstand mellom krav og muligheter Å være alene i arbeidssituasjonen. Utydelig ledelse Å ikke bli se=, å ikke bli hørt. Avtalebrudd

56 Opplevde belastninger i skolen Skaalvik&Skaalvik :»Skolen som arbeidsplass «Bedre skole 3/2014) Tidspress Takle variasjon i elevenes forutsetninger Disiplinproblemer Relasjonelle problemer og samarbeidsproblemer Manglende autonomi Verdikonflikter Stadige endringer og omsnllinger Mangel på medinnflytelse

57 Konsekvenser av utbrenthet er Nedsa4 Arbeidsevne q Følelser av avmakt og hjelpeløshet q Svekket kreanvitet q Lavere produknvitet q Opplevelse av stress q Redusert arbeidslyst q Større sykefravær Ref. Sintef : Robust Organisering

58 Stress og læring q Fører Nl redusert kreanvitet/økt rigiditet q Nedsa= utholdenhet q Nedsa= evne Nl å huske q Nedsa= evne Nl å konsentrere deg. q Økt grad av utse=else ( prokasnnering)

59 Utvikling av utma=else Fasene kan arte seg annerledes når man blir utbrent e=er lang Nd med overbelastning, for eksempel over 10 år, i stedet for kort og raskt som ved korpds- ekstrembelastning. Selv om fasene muligens best beskriver fasene ved korpds- ekstrembelastning, kan de likevel bidra Nl forståelse for dem som har bli= utbrenthet e=er år med tæring på krewene. Ref. Linn Ane=e Solberg

60 Utma4else : Kroppens normalnlstand er "avspent Nlstand". Men har kroppen vært i stresset Nlstand over Nlstrekkelig lang nok Nd, kommer kroppen ut av likevekt. Den vil e=er hvert "tro" at stresset Nlstand er det normale, og dermed etableres en ny normal Nlstand - slik figuren viser. I Nllegg Nl de=e, vil hormonet som "slår av" stressresponsen miste sin virkning. Kroppens ressurser vil nå kun brukes på "stressen" og andre viknge funksjoner lider under de=e. Forbruket av krewer/energi er stort, men innhennng av næring er minimal. Nå går det for alvor nedover Ref. psykologisk aferdsviter Linn Ane=e Solberg om kronisk stress. Normal Blstand : Makter å roe seg ned e=er relanvt kort Nd. Småstresset : Tar lenger og lenger Nd før en klarer å ro seg ned. Kronisk stress Varer situasjonen over Nlstrekkelig lang nok Nd, blir kroppen e=er hvert ute av stand Nl å komme ned på normalnivået - den er nå kronisk stresset.

61 Stresshormoner er en betegnelse vi bruker om hormoner som skal forberede kroppen på yte li= ekstra når det kreves. Disse hormonene fører Nl økt hjertefrekvens at mer blod ledes Nl musklene økt lungeaknvitet økt utskilling av glukose fra lever og muskler senket immunforsvar De=e er viknge prosesser som er nypge i utgangspunktet, men de er ikke sunne dersom de pågår hele Nden. Kroppen kan ikke være i beredskap hele Nden uten at det går utover noe. Det er derfor sannsynlig å anta at vedvarende stress kan føre Nl at vi blir syke. Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- Barneklinikken, Rikshospitalet

62 Ref. Professor Lars Weisæth : Helsenytt Manglende mestring Stress-reaksjoner l Adrenalin : Hjerte og karsykdommer ACTH : Søvnproblemer og sterke humørsvingninger. STRESSHORMONER HPA : Depresjon. Professoren mener at sosial støtte er særlig viktig ved stressbelastninger : 1. Følelsesmessig støtte : Oppmuntring, trøst, involvering. 2. Informativ støtte : Råd, praktisk hjelp. 3. Bekreftelse : Støtte ved valg av løsninger, ros underveis etc.

63 Det farligste ved stress er utskilling av CorNsol Ø Stress fører Nl økt produksjon av glukokornkoider (cornsol) som frigjøres i hypothalamus- hypofyse- binyrebark aksen Ø GlukokorNkoider skader hjernens utvikling Ø Gjenta= stress Ndlig i livet kan føre Nl endring av utviklingen av flere sentrale hjernestrukturer som hippocampus, corpus callosum og amygdala.

64 Symptomer Det er naturlig å bli sliten og å bli opplagt igjen e=er å ha hvilt seg. Når vi derimot ikke får hvilt oss, eller fortsa= er sliten e=er å ha hvilt, kan det være et tegn på usunt stress. Følgende kan også være symptomer på stress: følelsesmessig ustabilitet trang Nl å gråte manglende konsentrasjon vedvarende tre=het irritabilitet hjertebank søvnvansker magesmerter hodepine Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- Barneklinikken, Rikshospitalet

65 Det er mange symptomer på at man nærmer seg utbrenthet. Her er de vanligste symptomene. Forandringer i: personlighet appen= søvnmønster seksuell appen= vekt Andre symptomer: hudutsle= hodepine glemsomhet pusteproblemer økt røking og/eller alkoholinntak gjentagende forkjølelse eller kroniske infeksjoner søvnløshet høyt blodtrykk krew smerter i bringen kortpustet halsbrann sure oppstøt dårligere jobbprestasjoner både i kvalitet og kvanntet kvalme svimmelhet langnds- og korpdshukommelsen svikter utma=else tre=het apan konsentrasjonssvikt klarer ikke slappe av te=/tørr munn og strupe muskelsmerter hyperaknvitet hypersensinvitet depresjon isolasjon aggresjon

66 Stress reduserer vår kapasitet/er også et resultat av at vår kapasitet synker Langvarig stress utskiller ulike hormoner som påvirker : 1. Søvn 2. Hjerterytme/blodtrykk 3. Tenkning ( rigiditet) ( husker dårligere- problemer med fokus, utholdenhet og konsentrasjon- sliter med problemløsning etc) 4. Sosial fungering ( f.eks øker tendens Nl sosial isolasjon/å ikke søke hjelp/sosial stø=e) 5. Tapper energi og øker sannsynlighet for depresjon.( klar sammenheng mellom stress og depresjon) 6. Øker sannsynligheten for innøvd inkompetanse og emosjonsfokuserte strategier.

67 Verdibørs emosjonell energi/kapital 1. Jeg opplever at personalet gir meg posinv energi i hverdagen. 2. Å være sammen med unger hele dagen gir meg energi og holder meg «ung». 3. Det gir meg energi i møtet med mine elever å se at jeg utgjør en forskjell. ( at jeg kan påvirke elevene i posinv retning, at elevene utvikler seg posinvt) 4. Jeg føler sterk Nlknytning Nl arbeidsplassen min og er stolt av den og hva vi har få= Nl sammen. 5. At skolehverdagen min er så uforutsigbar, variert, spennende og ufordrende gir meg posinv energi. 6. Jeg opplever i hverdagen at jeg har den energi og kompetanse som skal Nl for å mestre de ufordringene jeg står overfor. 7. Jeg opplever i hverdagen at jeg får mye posinv feedback fra ledelse, eleve, og kolleger, og de=e gir meg energi og mot Nl å stå på. 8. Jeg opplever at jeg er i flytsone ( har den kompetanse og også den stø=e og hjelp som skal Nl for å takle de ufordringene jeg står overfor i hverdagen)

68 Eks. på Stressmestringsmodeller

69 Kartlegge stressorer innen 3 kategorier : 1. Understimulans : Ensomhet-depresjon. 2. Sosiale bekymringer : Død, skillsmisse, foreldreproblemer,oppvekstvilkår etc. 3. Overstimulans : Travelhet, krav og forventninger ( egne og andres) Dagligdags stress er farligst Positivt stress som stimulerer Negativt stress som ødelegger. Sterk økning og langt flere barn er innlagt med stressrelaterte vansker i løpet av de 4 siste årene. (ca 30% økning) Daglige hjelpemidler : Ritualer og systemer. Dagsplaner, dagsoversikter. Humor Fysisk aktivitet Avslappingsøvelser Mentale modeller ( forstå)

70 Steg 1 : Hva er det som gjør deg stresset? Å ikke ha kontroll Å ikke få informasjon Å kjenne seg annerledes. Å ha for mye å gjøre. Å ha for lite å gjøre? Å ikke trives i klassen. Ref.

71 2. Å takle litt stress. 1. Sett opp ei liste over det du må gjøre i prioritert rekkefølge. 2. Ut fra den prioriterte lista så lager du en dagsplan. Dersom dagen skulle bringe inn nye elementer som du må gjøre, så stryk fra den opprinnelige dagsplanene. 3. Belønn deg selv dersom du klarer å overholde dagsplanen din med noe som du opplever som positivt selv.

72 3. Stor stress-mestringsmodell Dette er viktig for meg å få gjort. Dette kan jeg selv gjøre noe med. Dette er ikke så viktig for meg å få gjort. Dette kan jeg ikke gjøre noe med, forandre på.

73 Generell stressreduksjon : Øke fysisk aktivitet Lær deg riter/avslappingsøvelser Våg å si nei. Prioriter ting/aktiviteter som gjør deg glad. Fokuser på muligheter. Endre kosthold Planlegg dagen Jobb jevnt. Ta deg systematiske pauser Sett deg realistiske mål.

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi

Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Utbrenthet blant helsepersonell

Utbrenthet blant helsepersonell Utbrenthet blant helsepersonell Astrid M. Richardsen Handelshøyskolen BI E-mail: astrid.richardsen@bi.no Stress i arbeidslivet Bidrar til forverring av mentale lidelser som depresjon, angst, nervøsitet

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Foreldre- rollen. overgangs- fasen. h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES

Foreldre- rollen. overgangs- fasen. hp://wiseful.no/nyheter- ungdom/neverk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES Foreldre- rollen i overgangs- fasen PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES NØTTERØY KOMMUNE 2015 h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ Supporterrollen h"ps://kulturakademietbarcelona.wordpress.com/2013/03/05/fotballkamp-

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING

S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING S T R E S S FORSTÅELSE BEHANDLING Dr Gunnar Rosén Cand Psychol The Pain Clinic Aker University Hospital Oslo Norway Gunnar@Stresslife.dk Dr Gunnar Rosén - The Pain Clinic Aker University Hospital - Oslo

Detaljer

Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm

Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm For hvert utsagn, velg svaralternativet som best beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer