Helse Aktuelt. - Formidabelt behandlingsresultat i vest (Side 4) LHL vil redde kolskoffertprosjekt (Side 10)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Aktuelt. - Formidabelt behandlingsresultat i vest (Side 4) LHL vil redde kolskoffertprosjekt (Side 10)"

Transkript

1 Helse Aktuelt - Formidabelt behandlingsresultat i vest (Side 4) LHL VEST NR Overlege Kjell Waage: LHL vil redde kolskoffertprosjekt (Side 10) Kols-koffertprosjektet i Egersund: - 7 daglige vaner som kan stoppe halsbrann (Side 21) Unngå sure oppstøt som Kan skade lungene Les også om: - LHL utreder nytt sykehuskonsept - Ta bedre vare på ektefellen - Statinbehandling øker livslengden med 11 måneder - Hjertesykdom dreper flest kvinner

2 2

3 Helse Aktuelt nr Redaktørens leder: Hjemmemonitorering Nye helsetjenester for hjemmebasert oppfølging Nye helsetjenester for hjemmebasert oppfølging er nå på full fart inn i sykehusene. Pasientene får jevnlig målinger hjemme som gjør forverringer enklere å oppdage tidlig slik at akutt sykehusinnleggelse kan unngås. Dette kommer både pasienten og samfunnet til gode. Jeg ble overrasket da overlege Kjell Waage ved Haugesund sjukehus fortalte at de nå har mellom 50 og 60 pasienter som blir hjemmemonitorert. Samtidig kjemper Dalane distriktsmedisinske senter og LHL om å få opprettholde et kolskoffertprosjekt i Egersund. Etter hvert vil lagene i LHL få stadig flere medlemmer med hjemmemonitorering av elektrofysiologiske implantater som ICD (hjertestarter), pacemaker ved spesialutdannede sykepleiere. Stort behov for omsorg av kronikere Vi har fått et økende antall eldre og kronikere med livsstilsrelaterte lidelser. Kronikerne er en mangslungen gruppe hvor mange er svake, med ofte sammensatte lidelser. De har ofte behov for akuttbehandling i dyre sykehussenger. Men kronikerne er helt avhengig av et velfungerende offentlig sykehus. Nå kan behandlingen og omsorgen flyttes hjem til pasienten. Dette kan skje ved at en sykepleier våker over pasienten gjennom sensor- og nettverksteknologi. Det innebærer jevnlige målinger hjemme hos pasienten. På den måten kan forverringer bli enklere å oppdage tidlig slik at akutt sykehusinnleggelse kan unngås. Dette kommer både pasienten og samfunnet, sjukehus og kommune til gode. For hjertepasienter kan det for eksempel være en pulsbelteløsning med mobiltelefon-app som skal hjelpe kronikere. Sensorbeltet som brukeren har på brystet måler kontinuerlig hjerterate, aktivitetsnivå, hudtemperatur og om pasienten står eller ligger. I tillegg rapporterer pasienten symp- tomer på forverring og gjør andre målinger. Til sammen gir det et rikere bilde av pasientens helsetilstand og utvikling. Men dette forutsetter at pasienten blir en ressurs i egen helseomsorg. Egenomsorg Pasienten må være en del av løsningen. Brukeren må få hjelp til å mestre egen sykdom. Oppdatert og tilpasset informasjon om egne vitale data gir pasienten bedre sykdomsforståelse og kan oppmuntres til en mer aktiv livsstil. Da blir pasienten en ressurs i egen helseomsorg. Pasienten vil med en aktiv egenomsorg kunne få fullt utbytte av den medisinske og nettverksteknologien - hjemmemonitorering. Erfaringene viser at: - Det er mulig å flytte rutinemessige målinger hjem til bruker/pasient. - Mange pasienter kan meste slike målinger og dermed få mulighet til å forstå og mestre egen lidelse bedre - Men ikke alle, for eksempel svake hjertesviktpasienter, mestrer smarttelefoner. - Teknologien begynner å bli moden. Utfordringen er, ifølge SINTEF, å gjøre ting enkelt og effektivt på nye måter. -Det må utarbeides nasjonale retningslinjer for telematri/monitorering. 3

4 Helse Aktuelt nr Hjertebehandling i Helse Vest: - Formidabelt behandlingsresultat ved hjerteinfarkt i vest Overlege og kardiolog Kjell Waage (67) ved Haugesund sjukehus med et viktig arbeidsredskap et kardiovaskulært ultralyd apparat. I 2010 fikk Haugesund sjukehus (Helse Fonna) ny kardiologisk poliklinikk for mer effektiv diagnostisering av hjertepasienter. Kapasiteten er også økt. Samtidig tok sykehuset i bruk en ny hjerteultralydmaskin. Den gir langt bedre bildekvalitet enn det gamle utstyret. Samtidig gir det mer informasjon om hvordan hjertet fungerer, slik at det kan stilles en mer presis diagnose. Nå har sykehuset oppnådd et formidabelt behandlingsresultat ved hjerteinfarkt. Dødeligheten de første 30 dagene har her gått ned til 10 %, samme resultat SUS har for Stavanger-området, og det uten helikopter. - Vi får pasientene hjemmefra eller rett fra gata. Kanskje bortsett fra de som får sin diagnose i ambulansen. Når ambulansen kommer til stede tar ambulansepersonalet EKG (elektrokardiogram) med en gang. Hvis de oppdager hjerteinfarkt, kommer en EKG-kopi til oss. På få sekunder, via en online forbindelse med Stavanger, kan vi avtale en overflytting med helikopter. Det henter pasienten der hvor pasienten måtte befinne seg uten at denne er innom Haugesund sjukehus. Da bare formidler vi pasienten, sier Kjell Waage og fortsetter. - Når vi tar EKG i ambulansen, starter vi samtidig behandlingen. Da sparer vi tid. For her er tid hjertemuskulatur. Det er hemmeligheten bak dette opplegget. Men det er mange pasienter sykehuset ikke kan stille diagnose med en gang. Hver dag får sykehuset inn ca. 9 til 10 innleggelser hvor pasienten klager på smerter i brystet. - Det er ikke alle som har hjerteinfarkt. Det er mange som ikke feiler noe i det hele tatt. De som har hjerteproblem vil bli diagnostisert, stabilisert og sendt til Stavanger i løpet av et par dager. AMK-sentralten ved SUS Waage forklarer at de med hjerteproblemer diagnostiserer pasienten med en kombinasjon av blodprøver, EKG og god gammeldags utspørring om pasientens sjukehistorie. Deretter må de utrede videre hvor ultralyd er en rutine. Det bruker de på alle infarkt pasienter og på en masse andre pasienter. - Så EKG har fortsatt sin plass. Det er en enkel og billig undersøkelse og med den tar vi ut de store hjerteinfarktene med en gang. Det tar bare et par minutter å ta en EKG. Han forklarer at det er mest hjerteinfarkt, men også mange med hjertekrampe (angina pectoris). De blir til dels behandlet og utredet på samme måte som infarktpasientene. Arbeidsdelingen i Helse Vest - Jeg har stor tro på arbeidsdeling. Det mener jeg er rett. De som gjør mye av en komplisert ting, blir gode. Det er noe man ikke skal spre på alle sykehus. - Men det betyr ikke at et sykehus som Haugesund sjukehus ikke kan bli 4

5 gode på en del ting. Etter min mening er det ikke tvil om at Haugesund sjukehus står trygt i overskuelig fremtid, selv om vi får Rogfast. Waage viser til at haugalandet er et stort område med over innbyggere. Det innebærer at haugalandet har flere innbyggere enn hele Finnmark fylke og flere innbyggere enn Aust-Agder og Sogn og Fjordane. - Så dette er et stort og tett befolket område. Stavanger har ingen ambisjoner om å få inn hele den store massen til seg. Det ville ikke være bra for noen. Ja, det ville bli kaotisk. - Hjertepasientene er en stor gruppe Haugesund sjukehus både diagnostiserer og behandler hjertepasienter. De tar inn nær 4000 polikliniske pasienter hvert år. Rundt 2500 hjertepasienter ble innlagt i De hyppigst forekommende hjertesykdommer er hjerteinfarkt, angina, rytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Hjerteinfarkt oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet blir opphevet. Dette skaper oksygenmangel, som kan gi skade og føre til at deler av hjertevevet dør. Høy alder, røyking, høyt kolesterol, diabetes, høyt blodtrykk og mangel på mosjon er blant årsakene til infarkt. Angina pectoris er det medisinske uttrykket for hjertekrampe. Det kan være tegn på utilstrekkelig blodtilførsel til hjertemuskulaturen. Pasienten får vondt i brystet under press, men får ikke noe varig skade på hjertet slik som ved infarkt. Rytmeforstyrring som for eksempel ved forkammerflimmer innebærer at hjertet pumper unormalt raskt eller sent og ofte ujevnt. Noen av disse forstyrringene kan være alvorlige, mens andre typer er helt ufarlig. Hjertesvikt kan være svikt i selve hjertet eller hjerteklaffene. Det blir tyngre å puste. Ofte hovner bena opp. Noen får også angina. For ICD-pasientene og andre diagnosegrupper som har behov for det kan også få hjemmemonitorering. Haugesund sjukehus har nå mellom 50 og 60 pasienter som blir hjemmemonitorert. Helikopter Per i dag er Helse Fonna uten helikopter. Det på tross av at Helse Fonna skal betjene innbyggere. Helse Aktuelt nr Fonna blir betjent med helikopter fra Bergen og Stavanger. - Til tross for at vi er uten helikopter, går det bra. Men det betyr 20 minutter ekstra transporttid for akuttpasientene. I dag ligger gjennomsnittlig transporttid på et sted mellom 60 og 90 minutter. - Kunne vi komme betydelig under 1 time i transporttid for infarktpasientene, ville det være en stor fordel for våre hjertepasienter. Han forklarer at 70 % av befolkningen bor innen en halv time fra sykehuset. Et eget helikopter i Haugesund ville spare mye tid for ganske mange pasienter. Helikoptrene som flyr til Haugesund sjukehus har fått det nye navigasjonssystemet Point in Space. Det innebærer at helikoptrene langt sjeldnere blir stående på bakken når vestlandsværet slår inn. Helikoptrene til Norsk Luftambulanse kan nå hente og levere pasienter oftere ved å bruke nye forhåndsprogrammerte GPSruter. CT avslører sykdom og skade i hjerte Haugesund sjukehus vil nå ta i bruk en ny moderne CT-maskin som raskt kan identifisere sykdomstilstander og skader i hjerte og kar-systemet. - CT-maskinen er konstruert med røntgenstråler som går i sirkel og kan gjøre et snitt av kroppen. Det kan man gjøre med røntgenkontrast. Også i dag kan CTen gjøre ganske god undersøkelse av årene til hjertet. Han forteller at det ikke er lenge til før de kan starte opp med undersøkelse av hjerte og kar med den nye moderne CT-maskinen. Det vil raskt kunne identifisere sykdomstilstander og skader i hjerte og kar. - I dag sender vi pasientene til Stavanger og Bergen for alle slike undersøkelser som går direkte på årene. Den tradisjonelle undersøkelsen blir gjort ved at legene går inn i årene direkte med kontrastveske og hvor de tar bilder av årene. For å unngå det kan vi nå ta CT med kontrastveske. Det gir en mye lettere undersøkelse, mindre strålebelastende og som gir gode resultater for pasienten som dermed sparer den store undersøkelsen Samhandlingsreformen - Det er en interessant utvikling på gang. Samhandlingsreformen må gå seg til. Finne sin form. Men det vi ser i dag er at det er en stor serviceinnstilling til å ta imot pasienter i kommunene. Så det er blitt veldig mye raskere enn for år siden. Da slet vi ofte, og da hadde kommunene den holdningen at når pasienten hadde en seng på sykehus, - så var det ikke så farlig. - Nå synes jeg det fungerer veldig bra. Det er folk som tar imot pasienten når de skrives ut fra sykehus, de får korrekt medisinering med videre. Nå har det vært enkelttilfeller hvor de ikke har fungert, men i det store og hele så ser dette til å fungere godt. - Jeg vet at i enkelte deler av landet har kommunene forsøkt å trekke behandlingen ut av sykehusene. Intermediære avdelinger har tatt hånd om pasienter som ellers ville ha blitt lagt inn på sykehus. Hvor langt det er kommet her, vet jeg ikke. Men i Nord- Trøndelag vet jeg at noen synes det har fungert bra. - Dersom man tilrettelegger for en slik virksomhet må de i hvert fall ha et godt organisert opplegg. Det nytter ikke bare å ansette en gruppe sykepleiere. De må dekke opp med en dedikert lege, en dyktig sykepleier i ledelsen som både er tøff og faglig dyktig. Han mener at det tross alt er tryggere i sykehus med den organiserte styrken. Spesielt når man blir usikker i forhold til en pasient. - Det er det vi også ser når det gjelder sykehjemmene. Men selvsagt, kommunene kan få det til dersom de får de rette folkene. Denne positive utviklingen foregår også ved flere andre lokale sykehus innen Helse Vest. For eksempel Nordfjord sjukehus som har fått 5,4 mill til medisinsk-teknisk utstyr og 6,2 mill til nødvendig ombygging for å legge til rette for nye pasienttilbud. Ikke minst i forhold til Lungesykdommer som Kols inkludert Kols-skole og hjerterehabilitering. 5

6 Helse Aktuelt nr Forsker på nye medisiner for kols- og hjerte/karsykdommer: - Kols-medisinene er blitt gode, men ikke gode nok! Studiesykepleier Kjersti Grønnestad til venstre og Studiesykepleier Monica Ree til høyre. Forusakutten i Stavanger, et eget senter for oppdragsforskning, er med i internasjonale studier med nye medisiner som forhåpentligvis kan gi bedre behandling med mindre bivirkninger. Senteret har i de siste årene arbeidet mest med kols, hjerte/karsykdom og beinskjørhet selv om de også skal i gang med utprøving av ny medisin mot vannlatingsproblemer, såkalt overaktiv blære. Spesialist i allmennmedisin Paal Norheim har arbeidet med kliniske studier fra 1981 og har vært med på utprøving av mange av dagens medisiner. - Dette er et kjekt og spennende arbeid der jeg kommer borti mange hyggelige mennesker, fremholder Norheim. De som deltar i utprøvinger får først grundig skriftlig og muntlig informasjon. Deretter er det blodprøver, legeundersøkelse og ofte EKG, lungefunksjonstesting eller annet. Det er nøyaktige kriterier for å få være med. Og det skal selvsagt være til potensiell nytte for deltageren. Utprøvingene varer fra 6 uker til flere år. Det er nøye oppfølging i hele denne tiden. Deltagerne har selvsagt rett til å trekke seg på ethvert tidspunkt. Alle utprøvinger er godkjent av Statens Legemiddelkontroll og etisk komité. Alle undersøkelser og medisiner er gratis, til og med reiseutgifter dekkes. - Medisinene mot KOLS er blitt bedre de siste årene, men det er langt igjen før de er gode nok. Målet er medisiner som gir bedre pust i det daglige og som kan hindre eksacerbasjoner (forverringer), sier studiesykepleier Kjersti Grønnestad. Hun forteller at de er i gang med ny studie med en medisin som virker svært lovende. - Så de som har kols og ikke er fornøyd med medisinene sine, er velkommen til å ta kontakt for å høre om de passer til denne utprøvingen. Forusakutten i Stavanger, St Olavsgt 2, 4005 Stavanger. Tlf Studiesykepleier Monica Ree arbeider med utprøving av medisin som senker det dårlige kolesterolet (LDL) hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt, slag eller dårlig blodforsyning til bena. Den nye medisinen tas i tillegg til de vanlige medisinene og ser ut til å være så effektiv at den kanskje kan rense opp blodårene. Lipidklinikken ved Rikshospitalet er med i samme studie og karakteriserer medikamentet som revolusjonerende. Osteoporose (beinskjørhet) er et annet område der senteret har god kompetanse. Osteoporose kalles også den stille epidemien. Det er ingen plager før en brekker noe. Det er stor gevinst i å stille diagnosen før dette skjer. Da kan en øke beinmassen og dermed hindre fremtidige brudd. Diagnosen får en gjennom måling av beinmassen i en spesialmaskin. Dette er uten ubehag og tar en knapp halvtime. - Vi ønsker flere pasienter til en utprøving og tilbyr derfor gratis måling til Helse Aktuelts lesere som er kvinner over 60 år og som ikke har målt seg før. Det er helt uforpliktende så det er bare å ta kontakt, avslutter Norheim. 6

7 Helse Aktuelt nr LHL utreder nytt sykehuskonsept på Gardermoen: LHL vil bygge landets beste og mest effektive sykehus Illustrasjon fra det nye sykehuskonseptet på ca kvadratmeter. Her skal vi skape en helseklynge som setter pasientens behov i sentrum, sier generalsekretær Frode Jahren. LHL kan komme til å selge både Feiring- og Glittre-klinikkene for å bygge et nytt, framtidsrettet sykehus på Gardermoen. Hjerte- og lungesyke skal få et enda bedre tilbud, og vi skal hjelpe det offentlige med å løse oppgaver de selv ikke har kapasitet til å håndtere. Vi skal gi mennesker som sliter eller lider raskere hjelp og et bedre tilbud enn de får i dag, sier generalsekretær Frode Jahren. Gjennom selskapet LHL Helse eier og driver LHL, Landsforeningen for hjerteog lungesyke, allerede to sykehus, Glittreklinikken i Nittedal for lungepasienter og Feiringklinikken i Eidsvoll for hjertepasienter. Tilbudet ved disse to institusjonene flyttes og blir kjernevirksomheten ved det nye sykehuset. Mange har flere diagnoser, og all erfaring tilsier at pasienter vil få økt trygghet og et bedre tilbud med samlokalisering, sier administrerende direktør Olav Ulleren i LHL Helse. Nye tilbud Jahren og Ulleren mener at LHL som en stor pasientorganisasjon med nærmere medlemmer, og LHL Helse som en profesjonell sykehusdriver, har så gode resultater å vise til for hjerte- og lungesyke at det også må få komme andre pasientgrupper til gode. De nevner blant annet følgende områder som aktuelle for videre vurdering: Kreft: Halvparten av alle menn og 40 prosent av alle kvinner vil få kreft (Kilde: Helsetilsynet (Scenario 2030), Kreftregisteret, Helsedirektoratet). Mange diagnostiseres ikke i tide og venter lenge på behandling. Lindrende behandling: Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Det er flere som kan få et kvalitativt langt bedre tilbud enn i dag. Livsstil: Pasientgrupper som sliter med fedme, diabetes eller feil trening er i kraftig vekst og på dette området er det i dag svært lav kapasitet. Andelen som har fedme eller sykelig overvekt øker. Hvis alle skulle fått behandling vil det ta 20 år å komme à jour gitt dagens behandlingstilbud. Mens mennesker har diagnostisert diabetes i Norge, indikerer prevalensstudier at har uoppdaget diabetes. Dette er utfordringer som det norske helsevesenet står midt oppe i og som bare vil øke i styrke i årene som kommer. Sammen med utfordringer knyttet til kols, haster det med å finne gode svar på hvordan vi skal løse disse oppgavene og skape et bedre liv for menneskene som rammes, sier Jahren. Han viser til at den nye satsingen vil bety at LHL viderefører sin historiske rolle som en organisasjon som tar samfunnsansvar og gir de som trenger det et tilbud. Vi kan ikke sitte med hendene i fanget og vente på at andre skal rydde opp, understreker Jahren som vil bygge landets beste og mest effektive sjukehus på Gardermoen. 7

8 SHOES DESIGNED TO MOVE YOU Damestr. 899,- Amfi-Madla. Åpent ( ) Nygt. 18. Åpent ( ) Søregaten 33 Telefon Åpent 09:00-19:00 (10:00-16:00) STAVANGER

9 Anbefales av Foto: Istockphoto Få Medox til spesialpris! Fra kun 163,- per eske. Godt for alle også ekte hjertevenner for alle også ekte hjertevenner Medox er ikke bare godt for hjertet. Det er også godt dokumentert. Medlemmene i LHL får spesialpris på kosttilskuddet Medox. Les mer om produksjonen og forskningen på friskere, lenger BESTILL DIN MEDOX I DAG! Fyll ut og send inn kupongen eller registrer din bestilling på (rabattkode legges inn i nettbutikken for å få spesialprisen). Ja, jeg vil bestille Medox til redusert pris! Jeg mottar tre måneders forbruk hver 3. måned, og kan når som helst endre eller justere mitt Medox-abonnement. Du kan velge om du vil betale månedlig eller kvartalsvis. 1 eske per mnd kr 204,- per eske + forsendelse * (1 kapsel per dag) 2 esker per mnd kr 163,- per eske + forsendelse * (2 kapsler per dag) bruk blokkbokstaver fornavn og etternavn Postadresse Postnummer Poststed MeDPAleTT As svarsending Oslo mobil e-post * Forsendelse utgjør kr. 39,-. Apotekpris er ca. kr. 300,- pr. eske/30 kapsler.

10 Helse Aktuelt nr Prosjektet kols-kofferten i Egersund: LHL kjemper for å redde kolskoffertprosjekt i Egersund Kols-kofferten gir kols-pasientene flere gode dager hjemme. De opplever å ha en bedre livskvalitet, større trygghet i eget hjem, færre reinnleggelser og det telemedisinske tilbudet oppleves like godt som å bli værende på sjukehus. Antall liggedøgn reduseres og trygghetsfølelsen øker. Dessuten reduserer det belastningen på hjemmesykepleierne. Kols-kofferten og andre hjemmemonitoreringsapparater er fantastiske samhandlingsredskaper. - Liker ikke å legge ned prosjektet Men tilbudet ved Dalane distriktsmedisinske senter står i fare for å bli lagt ned 1. mars. Kolskoffertprosjektet er et prøveprosjekt på to år. Pengene har nå tatt slutt. - Jeg liker ikke at vi nå er nødt til å kutte tilbudet, sier direktør for medisindivisjonen ved SUS, Svein Scheie til NRK. Dette betyr at kols-pasientene igjen blir offer for stadige innleggelser og reinnleggelser og de møter overfylte avdelinger med økt infeksjonsfare. I kommunene møter de en varierende kompetanse. Og pasienten, som ønsker å være hjemme kontra utrygghet for å bli skrevet ut, møter slitent nettverk, får lav score på livskvalitet og mange opplever angst og depresjoner. LHL vil forsøke og redde prosjektet Generalsekretær i Landsforeningen for hjerte og lungesyke, Frode Jahren sier til NRK at det er helt uforståelig at prosjektet Kolskofferten skal legges ned og at LHL vil forsøke å redde prosjektet. - Tilbake sitter mange kols-pasienter som har fått behandling og oppfølging hjemme og som nå må inn på sykehus, eller de risikerer å bli så syke uten oppfølging at de kan havne på sykehus i en akuttilstand, sier Jahren til NRK. Generalsekretær Frode Jahren og leder av LHL Brit Hoel i møte med helseministeren LHL inviterte 28. januar prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy og Mariann Svanes, avdelingssjef ved Dalane DMS, til departementet og helseminister Jonas Gahr Støre for å fortelle om kolskofferten. Gahr Støre var positiv til kolskoffertprosjektet. Han ga imidlertid ingen økonomiske garantier, men han ville ta en prat med Helse Vest om finansieringen av prosjektet. - Vi ga så vil de legge ned prosjektet LHL Jæren og Dalane har gitt mye penger til dette prosjektet over lengre tid. - Vi har nettopp gitt nye kroner og får samtidig beskjed om at tilbudet kan bli lagt ned, sier leder av LHL Jæren og Dalane, Ado Sando. Hun viser til at det er viktig å gi penger til DDMS fordi de er pionerer på bruk av Kols-kofferten. - Etter et par års drift har det resultert i at pasientene har fått en enklere og tryggere tilværelse, sier Sando. - Hvis noen vil bidra til dette prosjektet, så er vi åpne for det. Hjertelig velkommen til alle støttespillere som det har vært mange av, sier direktør for medisindivisjonen ved SUS, Svein Scheie til Sykepleieren. 10

11 Helse Aktuelt nr Jobbstrategi for unge funksjonshemmede: Ny sjanse for unge uføre? Hjertetransplanterte Terje Tollaksen som fikk jobb hos Clas Ohlson. Andelen sysselsatte funksjonshemmede har falt betydelig siden 2008 og det blir stadig flere funksjonshemmede. I 2012 økte antall uførepensjonister under 30 år med 10 prosent. Funksjonshemmede blir utstengt fra arbeidsliv til tross for at det faktisk lønner seg for samfunnet å gi funksjonshemmede arbeid. For den enkelte funksjonshemmede er dette tragisk. De må få en ny sjanse. Økningen i tallet på unge uføre skjer ikke bare i Norge. Dette er en utvikling vi ser i mange land. Det finnes ingen forklaring på hvorfor det skjer, og det finnes ingen enkel løsning på hvordan man kan snu denne utviklingen. Jobbstrategien er ett av regjeringens forsøk på å snu denne utviklingen og bidra til at det blir lettere for unge med nedsatt funksjons evne til å komme i jobb raskt etter avsluttet utdanning. Regjeringen etablerte høsten 2011 en egen Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne strategien må ses i sammenheng med den nye uføreordningen som skal bidra til at flere med redusert og variabel arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Strategien er også nært knyttet til IAavtalen for hvor det blir rettet økt oppmerksomhet mot delmål 2 i avtalen. Tiltak skal redusere informasjons- og holdningsbarrieren - Det skal avsettes 500 tiltaksplasser til strategiens hovedmålgruppe de funksjonshemmede. - Arbeids- og velferdsetaten vil styrkearbeidslivssentre med 20 nye stillinger knyttet til jobbstrategien. - Arbeids- og velferdsetaten skal styrkes med 20 prosjektleder- eller koordinatorstillinger som vil gi oppgaver bl.a. knyttet til informasjons- og fagutvik- lingsarbeidet internt i etaten. Bl.a. for å øke gjennomføringskraft for å få flere med nedsatt funksjonsevne i jobb. - Det skal avsettes 3 mill kroner til å drive informasjonsarbeid utad med fag- og kompetanseutvikling innad. Jobbstrategien følges opp i 2013 Tiltakene i 2012 følges opp og videreføres i Det skal opprettes ytterligere 400 nye tiltaksplasser. Dessuten videreføres 30 stillinger i Arbeids- og velferdsetaten som øremerkes til jobbstrategiens målgruppe fra En rapport viser at jobbstrategien gir overskudd for den enkelte samtidig som den viser også et overskudd for det norske samfunnet totalt sett. Arbeidstilsynet og Statens pensjonskasse er valgt ut av regjeringen som foregangsetater. Et lignende forsøk skal gjøres i fire utvalgte kommuner. Sammen med jobbstrategien skal det også iverksettes et forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, hvor unge mottakere av arbeidsavklaringspenger prioriteres. Regjeringen avsetter 150 tiltaksplasser til dette forsøket, som er et tillegg til øvrig satsning på arbeidsrettet tiltak. Mange unge funksjonshemmede tør ikke fortelle at de er funksjonshemmet. - Fortell at du er funksjonshemmet og dersom du driver aktiv trening, så fortell om det, sier Terje Tollaksen som er hjertetransplantert. Vær ærlig og åpen og få fram dine gode egenskaper. Det er hans råd til andre med nedsatt funksjonsevne og som søker en jobb. - Når regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal forhandle frem en ny IAavtale for 2014, må delmål 1 i avtalen knyttes til målsettingen om å få flere funksjonshemmede i arbeid. Når staten selv proklamerer mangfold og inkludering i arbeidslivet, må staten selv vise at de mener alvor, uttaler FFOs generalsekretær Liv Arum i en kronikk. Hvem har nedsatt funksjonsevne? Ifølge SSB var det funksjonshemmede i alderen år i Norge i 2. kvartal Disse utgjorde 16 % av befolkningen i aldersgruppen. Rundt 7 prosent av disse har lunge- eller puste problem og rundt 7 prosent har hjerte- eller karsykdom. Det er absolutt flest i gruppen revmatikere. Det er problem med hender eller armer, ben eller føtter, rygg- eller nakke. Dernest er det de med psykiske problemer og de med syn, hørsel eller taleproblemer. 11

12 Helse Aktuelt nr årsaker til høyt kolesterol - Høyt kolesterolnivå er risikofaktor for å utvikle hjertesykdom Høyt kolesterol, en av de to viktigste risikofaktorer, kommer fra en rekke kilder, inkludert familiehistorie og hva du spiser. På medisinsk fagspråk omtales fettstoffene i blodet som lipoproteiner fordi de inneholder et protein i tillegg til lasten med vanlig fett og kolesterol. I daglig tale bruker vi ofte uttrykket blodfett. Gunstig verdi for totalkolesterol er 5,0mmol/l og lavere. Det er i dag faglig enighet om at høyt kolesterol er en vanlig risikofaktor for utvikling av hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt. Dersom du har høyt kolesterol, er du i samme båt som nordmenn som bruker kolesterolsenkende medisiner. Men hva er årsaken til høyt kolesterol? 1. Ditt kosthold smør kan ha mye mettet fett. Du vil også finne mettet fett i hard margarin, vegetabilsk fett, og de fleste kaker, kjeks, chips og annen snacks 2. Din vekt - Greier du å miste den altfor store magen, vil du også gå den lange veien mot en vakker strandkropp. 3. Aktivitetsnivået ditt Spiser du for mye mettet fett, som finnes i den klassiske frokost, kan det føre til høyt kolesterol. Du vil finne det usunne fettet i matvarer som kommer fra dyr. Oksekjøtt, svinekjøtt, kalvekjøtt, melk, egg, smør og ost inneholder mettet fett. Pakkede matvarer som inneholder kokosolje, palmeolje, eller kakao Din øl-mage er ikke bare dårlig for ditt sosiale liv. Å være overvektig kan øke antall triglyserider og redusere HDL, eller det gode kolesterolet. Det er viktig å holde seg i form fordi fysisk aktivitet påvirker risikofaktorer som vekt, fettstoffer i blodet og blodtrykket. 12

13 Helse Aktuelt nr Fysisk aktive har 50 prosent lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, sammenliknet med inaktive. - Så, opp av sofaen og bli mer bevegelig. Mangel på fysisk aktivitet kan øke LDL, eller det dårlige kolesterolet og redusere HDL, det gode kolesterolet. 4. Din alder og kjønn Legen kan skrive ut et kolesterolsenkende middel på blå resept dersom du har hatt hjerteinfarkt, hjertekrampe eller andre symptomer på åreforkalkning eller tett blodårer. Kolesterolsenkende midler vil være med på å forebygge nye episoder av hjertesykdom. Hva motvirker høyt kolesterolnivå? Gode levevaner Familien kan være skyld i at du har høyt kolesterol. 7. Sigarettrøyking Når du når alder 20, begynner kolesterolnivået å stige. Hos menn vil kolesterolnivå generelt flate ut etter fylte 50 år. Hos kvinner, vil kolesterolnivå være ganske lavt frem til overgangsalderen. Deretter Vil nivået stige til omtrent til det samme som hos menn. 5. Din generelle helse Røyking kan forkorte livet med 5 til 15 år og gir deg fire til seks ganger større risiko for å få hjerteinfarkt. Dessuten kan røyking redusere det gode kolesterolet. Selv selskapsrøykere og passive røykere kan påvirke kolesterolnivået negativt. Så hvorfor ikke slutte å røyke? 8. Medisiner For å få et gunstig kolesterolnivå er det med fordel du kan spise mye fisk og tran for å få i dag omega 3- fettsyrer, kylling, linser/bønner, grove kornprodukter og grønnsaker. Gunstige fettyper er fett fra bl.a. oliven- og rapsolje og nøtter. Fysisk aktivitet Ikke hopp over den årlige fysiske sjekken og sørg for å ha en doktor som forklarer din risiko for hjertesykdommer. Ulike sykdommer som diabetes (sukkersyke), lidelser i skjoldbrukskjertelen (hypotyreose) leverog nyresykdommer kan også gi høyt kolesterol. 6. Familiens historie Totalt har personer i Norge familiær hyperkolesterolemi (FH). Kolesterolnivået er da over 7.5 mmol/l hos voksne og skyldes en nedarvet genforandring. Dersom familien har høyt kolesterol, kan du også ha det.. Flere legemidler kan også bidra til en ugunstig sammensetning av kolesterol i blodet, for eksempel gjelder dette betablokkere, enkelte vanndrivende medisiner, østrogen og kortison. Før du starter behandling med kolesterolsenkende legemidler skal du ha satt i verk ulike livsstilstiltak som røykeslutt, hjertevennlig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Gode levevaner som forebygger høyt kolesterolnivå er: daglig fysisk aktivitet, forsiktig omgang med alkohol, være ikke-røyker, unngå stress over lang tid uten å hvile innimellom, og du bør ha jevnlig kontakt med lege som kontrollerer blodtrykk og blodprøver og justerer medisindosene etter behov. Saltinntak innenfor anbefalingene For å ha et normalt blodtrykk, sørg for at saltinntaket er innenfor anbefalte verdier. Du bør spise under fem gram salt om dagen. Det er lurt å styre unna halv- og helfabrikata. Det er mye skjult salt i ferdiglagde matvarer. 13

14 Takk til våre lokale støttespillere: 4335 Dirdal Tlf Arne Gudmestad Transport AS Sandnes. Tlf Chemtech AS, Hamraslettå 5,-4056 Tananger Telefon: Telefax:

15 A-creme, hvis huden fikk velge! 30% mars hos: Saltpipen kan gi deg lettere pust Kr. 249/298,-* (inkl. mva og frakt) Saltpipen kan hjelpe med å rense åndedrettet. Den er god mot lett astma, lette allergier og virker lett slimløsende ved forkjølelse. Saltpipen kan også hjelpe mot snorking, lett hoste og lett høysnue. Dessuten er saltpipen et ypperlig produkt for røykere. Saltet varer i ca 5 år ved daglig bruk. *298,- Original /249,- etterfyllbar Informasjon: (tlf: åpningstider man-fredag) Ja takk, jeg ønsker å benytte meg av tilbud og bestiller følgende Inkl. mva og frakt:...stk Etterfyllbar kr. 249,- pr stk...stk Original kr. 298,- pr stk. Navn:... Adr:... Postnr:... Sted:... Tlf:... (NB! tlf må oppgis for at ordren skal behandles) Naturlig Valg AS Svarsending Oslo

16 Regionstyret i LHL vest: Helse Aktuelt nr John Normann Melheim og Ragnfrid Hatlem fra Sogn og Fjordane, Jan Ingvar Bakke og Astrid Aarhus fra Hordaland, Kjellfrid Hamkvist og Svein Tinnesand fra Rogaland. Mange pasienter får trøbbel med reiseoppgjøret - Det er feil å bruke reglene om fritt sykehusvalg når det ikke er pasienten selv som velger behandlingssted. Skjer henvisningen uten at pasienten har bedt om det og da til et behandlingssted i en annen helseregion, skal de ordinære reglene om dekning av reiseutgifter gjelde, uttaler LHLs pasientombud Atle Larsen. Fritt sykehusvalg skriver: - Dersom en pasient henvises ut av egen region på grunn av manglende behandlingskompetanse i regionen, betales egenandel som ved behandling innenfor egen region (kr. 130,- per veg). Dette gjelder dersom pasienten henvises til en privatklinikk i en annen region av samme årsak. - Dette må også gjelde når pasienten av andre grunner enn manglende behandlingskompetanse henvises til et behandlingssted utenfor egen helseregion. (Sogn og fjordane, Hordaland og Rogaland). Mener Pasientreiser noe annet, får de fremlegge den rettslige hjemmel for det. Det kan for eksempel være en uttalelse fra departementet som bekrefter deres syn, sier LHLs pasientombud som da mener at organisasjonene får jobbe for en regelendring. Regionstyret i LHL Vest har invitert en representant fra Pasientreiser til å delta på neste regionstyremøte sammen med brukerrepresentant Steinar Andersen i Det regionale brukerutvalg i Helse Vest RHF og LHLs pasientombud Atle Larsen. Kandidater til brukerutvalg Brukere i aktivt arbeid for å ivareta brukernes interesser i sjukehus Det lykkes ikke å finne fram til en kandidat fra LHL til Brukerutvalget i Helse Stavanger. LHL har hatt en av disse plassene i inneværende og i forrige periode, gjennom Svein Tinnesand, LHL Stavanger. Bakgrunnen for at han gikk ut er at FFO har en regel om at brukerne ikke kan sitte i mer enn to perioder i et brukerutvalg. Saken ble sendt til lokallagene i Rogaland den 23. oktober med forslagsfrist 11. november. LHL Vest innstiller på Sidsel Kvassheim til Brukerutvalget ved Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen for perioden FFO har tre plasser i utvalget. LHL har hatt en av disse plassene i inneværende periode, gjennom Sidsel Kvassheim, LHL Bergen. Saken var sendt lokallagene i Hordaland med forslagsfrist 19. november. Regionstyret ga ros Regionstyret ga ros i forbindelse med Regionsamlingen i Bergen september Ros ble gitt til både LHLs administrasjon for god representasjon og LHL Bergen for båttur og underholdning lørdag kveld. Lagsamlingene for fylkeslagene i vest: LHL Vest har godkjent tidspunkt for lagsamlinger i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Hordaland: mars 2013 i Bergen, Rogaland: mars 2013 i Stavanger-området og Sogn- og Fjordane: mars 2013 på Skei i Jølster. Tidspunktet for regionsamling er fastlagt september 2013 i Stavanger. LHL fikk i 2012 et tilskudd frå Helse Vest på kroner. Midlene for i år vil bli brukt til finansiering av lagsamlingene i fylkene. JOHN NORMANN MELHEIM melder om planer for etablering av lokalt medisinsk senter i Indre Sogn og økt behov for brukerrepresentasjon i helsevesenet. ASTRID AARHUS ROLLAND melder om planer for etablering av frisklivssentral/helsehus i Lindås. JAN RAMSTAD melder om kø i Bergen for å komme inn på sykehjem, fordi pasientene skrives ut for tidlig fra sykehus. (Neste møte avholdes i uke 9) 16

17 Dine rettigheter: Helse Aktuelt nr Nye regler om dekning av utgifter til tannbehandling Den 1. januar fikk personer med varig sykdom eller nedsatt funksjonsevne økt støtte til tannbehandling. Dette gjelder de som har sterkt nedsatt evne til egenomsorg på grunn av sin sykdom eller nedsatte funksjonsevne. Det blir innført støtte til dekning av utgifter til tannpleier for undersøkelse og behandling av tannkjøttsykdom. Fra 1. juli vil alle over 75 år få stønad til tannhelseundersøkelse på 800 kroner. Stønaden kan gis annethvert år og vil gjelde det kalenderåret man fyller 75, 77, 79 osv. Tannhelsekontrollen må utføres av tannlege. Egenandeler og satser i 2013 Frikort: Frikort tak 1: Kr. 2040,- Frikort tak 2: Kr. 5620,- Fastlege: Kr. 136,- (kveld 229) Spesialist: Kr. 307,- Laboratorieprøver: Kr. 47,- Maksimal egenandel per utlevering av blå resept: Kr. 520,- Egenandel reise en vei: Kr. 133,- Opphold på sykehjem: 1 G 7000 x 75 % + 85 % av inntekt over 1 G Korttidsopphold på sykehjem: 137,- pr. døgn Hjemmehjelp når husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag er under 2 G: 175,- pr. mnd. Hjemmehjelp når inntekten er høyere enn 2 G: - Må ikke overstige hva det koster kommunen å yte hjemmehjelpen Opphold på opptreningsinstitusjon: 123,- pr. døgn. Satser Grunnstønad sats 1: 643,- Hjelpestønad sats 1: 1153,- Stønad til kjøp av personbil - når alminnelig inntekt før særfradrag er under 3 G: Kr Bruk av bil til lege sykehus, fysioterapeut: 2,30 pr. km. LHLs pasientombud Atle Larsen svar på spørsmål fra deg som medlem. Tlf: E-post: 17

18 Helse Aktuelt nr Forskning på lunger: Kan voksne menneskers lunger vokse tilbake? Forskere mener de har avdekket det første bevis på at voksne menneskers lunger er i stand til å vokse tilbake, i det minste delvis, etter å ha blitt kirurgisk fjernet. I en observasjonsstudie kunne forskerne vise at de eksisterende alveoler (de små luft-utvekslende enheter i lungene) faktisk kunne øke i antall etter at en 33 år gammel kvinne hadde fått fjernet høyre lunge på grunn av kreft. Studien viser en økning i antall alveoler på 63 % i kvinnens lunger 15 år etter operasjonen. - Forskningen viser tydelig at noen form for lungevekst kan oppstå hos voksne mennesker, sier studieforfatteren James Butler, en førsteamanuensis i medisin ved Institutt for indremedisin ved Harvard Medical School i Boston. De nye alveolene ble alle formet på samme måte. - Årsaken til ny vekst kan være strekking av vevet, kanskje ved trening, sier Butler. Over en periode på 15 år ble data som måler lunge størrelse og kapasitet samlet ved hjelp av vanlige respiratoriske tester (kalt FEV og FVC) og som måler hvor mye luft et menneske kan ta inn i lungene og blåse ut igjen ved dype åndedrag. I de første månedene etter operasjonen, var lungeutviklingen som forskerne forventet. - Det totale lungevolumet økte og lungens tetthet falt under det normale. - Men lungevevets volum begynte gradvis å øke og tettheten returnerte til et nivå som normalt sett er når et dypt åndedrag skal tas. Det tyder på vekst av nytt vev. - Lungenes evne til å regenerere, som potensielt utløses av mosjon, er fornuftig, sier Dr. Norman Edelman, professor i medisin ved Stony Brook University og Chief Medical Officer of American Lung Association. Han viser til at når lungene utvikler seg i livmoren, når fosteret utvikler seg, er trekkraft fra membranen en viktig stimulans for lungene til å vokse. - Men, selvfølgelig er den praktiske anvendelsen av forskningen langt borte, sier Butler som mener at en studie som involverer langt flere personer over tid er helt nødvendig. Lungenes evne til å regenerere, som potensielt kan være utløst av mosjon, er fornuftig. Dr. Norman Edelman Professor i medisin. FibroGen, Inc. presenterer lovende medisin i behandlingen av lungefibrose FibroGen, Inc. presenterte nylig resultatene fra fase 2 studie av FG Tittelen på presentasjon var Fase 2 Trial of FG-3019, Anti-CTGF monoklonalt antistoff i Idiopatisk lungefibrose. FG-3019 ble utviklet for å hemme aktiviteten av CTGF, en felles faktor i kronisk fibrotiske og proliferative lidelser som vedvarende og overdreven arrdannelse som kan føre til organdysfunksjon og fiasko. Foreløpige resultater: På seks måneder viste resultatene at mer enn 60 % av deltakerne hadde stabilitet eller vesentlig bedring i sin lungefibrose målt med høy oppløsning computertomografi (HRCT). I en sykdom som fibrose, hvor det er forventet at alvorlighetsgraden øker, er dette et bemerkelsesverdig funn. Forbedring eller stabil lungefunksjon demonstrerte en sterk statistisk signifikant korrelasjon med redusert eller stabil lungefibrose. Foreløpige resultater bekrefter også en trend assosiert med forbedringer i lungefibrose med økende blodnivåer av FG Med de lovende resultater som er observert så langt, forventer Fibro- Gen å starte en randomisert placebokontrollert studie. Når forbedringer av fibrose og lungefunksjon er bekreftet i større og strengere studier, ville disse observasjonene tyde på at FG3019 kan ha kapasitet hos noen IPF pasienter til å forlenge livet eller forsinke eller reversere normal progresjon av fibrose. FG 3019 kan hos noen IPF pasienter forlenge livet, forsinke eller reversere normal progresjon av lungefibrosen Idiopatisk lungefibrose (IPF) (også kalt kryptogen fibrosing alveolitt). Tilstanden ses oftest hos pasienter mellom 40 og 60 år. Typisk for pasienter med IPF er progressive kortpustethet og de har tørr hoste. Lungefunksjonens tester viser et restriktivt mønster med reduserte lunge volumer og gassutveksling. 18 Idiopatisk lungefibrose har en dårlig prognose, med en gjennomsnittlig overlevelse på 4 år fra symptomdebut. Medisinen FG-3019 har hos de som har prøvd den blitt godt tolerert. Det var ingen betydelige åpenbare bivirkninger i studien som var basert på 300 pasienter. (Kilde: FibroGen, Inc.) Bli medlems i Postboks 8766, Youngstorget, 0028 Oslo

19 Helse Aktuelt nr daglige vaner som kan stoppe halsbrann Mange lungesyke plages av halsbrann. Gastroøsofageal reflukssykdom, hvor magesaft tilbakeføres til spiserøret, kan være årsak til at barn får astma og voksne får alvorlige lungesykdom. Her er noen gode råd som kan stoppe halsbrann. 1. Unngå sure oppstøt Dersom du har halsbrann (GØRS), da er det du spiser nesten like viktig som hva du spiser. Det betyr å ta det med ro, ingen sene snacks og du må ikke putte i deg omfattende retter etter de vanlige måltider. For nøkkelen å velge mat for å unngå halsbrann er å velge klokelig. Spis regelmessig. Spis flere, men mindre måltider. Brødmat gir deg minst plager og bruk god tid og kos deg med maten. 2. Havregrøt ved å bløtlegge ingefær i varmt vann og å lage te, tygge en bit ingefær, eller ved hjelp av ingefær sjenerøst når du koker. 4. Pasta Tomater og tunge sauser er en no-no for mennesker med halsbrann og som utelukker en masse klassiske italienske retter. Beklager. For de med forkjærlighet for pasta, anbefales tynne, buljonglignende sauser. Bruker du en hel hvete pasta vil det øke fiber inntaket. 5. Bønner gi avkall på all din favoritt mat. Bare erstatt olje med eplesaus. Dermed reduserer du fett og du får et tilskudd av fiber til dine bakte varer. En vanlig tommelfingerregel: Bruk samme mengde eplesaus (i koppen) som oppskriften krever i olje, men du må kanskje finjustere noen oppskrifter for å få en nøyaktig konsistens. 7. Du må endre livsstil Det er medisiner for å dempe halsbrann. Men endret livsstil er like viktig. Du bør styre unna: Fet mat Stress Syrlige drikker Mat med tomat Brus med kullstyre Sigaretter (røyking) Alkohol Sjokolade Peppermynte. Fiskeolje (kosttilskudd) Drikke med koffein (kaffe og te) Luftdannende matvarer (kål, løk, erter og bønner). Vær litt forsiktig med melk og fløte Ikke spis senere enn 2 3 timer før du legger deg. Dropp smultring til frokost, med mindre du ønsker halsbrann. Hvis du har halsbrann, er høy fet mat vanligvis en oppskrift på smerte. Velg i stedet havremel. Det er en lav fett, høy fiber måltid som kan roe ned magen. Topp det hele med bananer, som antas å bekjempe magesyre naturlig. 3. Ingefær Fett kjøtt, for eksempel kjøttdeig, antas å utløse halsbrann. Bønner er imidlertid en utmerket kilde til protein og fiber, og et flott alternativ til kjøtt. Hvis du har GØRS, bør bønner være en del av kostholdet ditt. 6. Eplesaus Hvis du er overvektig kan det bli bedre om du går ned i vekt. Gravide som får halsbrann blir som regel helt bra igjen etter fødselen. 30 til 45 % av din risiko for å få GØRS er avhengig av genetiske faktorer. Resten er opp til deg selv og hva du spiser, om du røyker og om du trener. Fersk ingefær fungerer antiinflammatorisk og er en gammel rett for mange problemer av alle slag. Du får din daglige dose 2 til 4 gram (mer en det kan faktisk føre til halsbrann) - Smør og olje er kjent for å utløse halsbrann, men det betyr ikke at du må Bli medlem i LHL Postboks 8768 Youngstorget 0028 Oslo 19

20 Takk til våre lokale støttespillere: Ingen jobb for liten... Tlf: Epcon AS Kvalebergvn. 21, 4016 Stavanger Tlf BUTIKKER OG SPISESTEDER Haugesund kommune

21 STUDIETUR? KONSERTTUR? FAGTUR? Sør-Vest reiser skredder syr turer i inn- og utland for nettopp din gruppe. Reis sammen og opplev mer, dere bestemmer når dere vil reise, hvor dere vil reise, og hva dere ønsker å oppleve. Vi gir deg ideer og gode råd. Sør-Vest reiser har 25 års erfaring med å arrangere pakkereiser. Vi sørger for en komplett og innholdsrik tur, enten det er med buss, fly eller cruise. TEMATUR? FIRMATUR? Torgveien 15 C N-4016 Stavanger Telf: faks SKOLETUR? DAGSTUR? FORENINGSTUR?

22 Statinbehandling øker livslengden med 11 måneder Helse Aktuelt nr HjerteAktuelt Hjertesykdom dreper flest kvinner Danske forskere har forsøkt å regne ut hvor effektive statiner (kolesterolsenkende midler) er i forhold til pasienters levetid. Hvor lang tid man i gjennomsnitt kan forvente å leve lengre ved å ta statiner framfor å la være. Tallet som fremkom fra den statistiske beregningen var høyst 11 måneder. Gevinsten er størst hvis du er en 40- åring, røykende mann med et for høyt blodtrykk (180) mmhg) og for høyt kolesterol (7 8 mmol/l). De fleste statin-brukerne vil være i livslang behandling. For dem kan 11 måneder virke som en liten gevinst. (Danmarks Lungeforening) 30 gram sjokolade hver dag reduserer risikoen for infarkt Selv om hjertesykdom dreper flest kvinner, opplever kvinnene symptomene som mindre livstruende tilstand som halsbrann, influensa eller normal aldring. - De opplever det slik fordi de er redde og fordi de setter sine familier først, sier Nieca Goldberg. MD, medisinsk direktør for Joan H. Tisch Center for kvinners helse ved NYU i Langone Medical Center. Han sier at mange kvinner uttrykker at de er sjokkert over at de kunne ha et hjerteinfarkt. Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen som bringer oksygen til hjertemuskelen, er sterkt redusert eller kuttet helt. Dette skjer fordi arteriene som forsyner hjertet med blod kan ha blitt tykkere og hardere fra en opphoping av fett, kolesterol og andre stoffer (plakk). - Selv om både menn og kvinner kan oppleve trykk for brystet som føles som en elefant sitter på tvers av brystet, kan kvinner oppleve et hjerteinfarkt uten trykk for brystet, sier Goldberg. I stedet kan de oppleve kortpustethet, trykk eller smerte i nedre bryst eller øvre del av magen, svimmelhet, ørhet eller besvimelse, øvre press i ryggen eller ekstrem tretthet. Når signalene er så subtile, kan konsekvensene være dødelige, spesielt hvis kvinnen ikke får hjelp med en gang. Dersom du spiser så lite som 30 gram sjokolade hver dag, kan du redusere risikoen for å oppleve hjerteinfarkt eller hjerneslag. Det viser en ny studie. Men for et best mulig resultat bør sjokoladen være mørk. - Mørk sjokolade viser seg å ha størst effekt. Melkesjokolade har mindre effekt. Hvit sjokolade har ingen effekt, sier hovedforfatter av studien, Brian Buijsse, en ernæringsmessig epidemiolog ved det tyske instituttet for Human Nutrition i Nuthetal, Tyskland. Sammenlignet med folk som sjelden spiste sjokolade Og folk som spiser mest sjokolade var risikoen redusert for hjerteinfarkt og hjerneslag med henholdsvis 27 prosent og 48 prosent. Men spiser du for mye sjokolade kan din midtlinje øke og skade helsen din på andre måter. Eksperter mener at naturlige stoffer som kalles flavonoider synes å fremme arterienes helse og ser ut til å redusere betennelser, er ansvarlig for kardiovaskulære fordeler som er forbundet med sjokoladeforbruket. - Mange kvinner tar seg en aspirin hvis de tror de har et hjerteinfarkt og ringer ikke 113, sier Goldberg. Men hvis de tenker på å ta en aspirin for sitt hjerteinfarkt, bør de også ringe 113. TEGN PÅ HJERTESYKDOM HOS KVINNER: 1. Ukomfortabel trykk, klem, smerte midt i brystet. Den varer mer enn noen få minutter, eller forsvinner og kommer tilbake. 2. Smerte eller ubehag i en eller begge armer, rygg, nakke, kjeve eller mage. 3. Kortpustet eller ubehag i brystet. 4. Andre tegn kan være kaldsvette, kvalme eller svimmelhet. 5. Som for menn, er kvinners vanligste symptom på hjerteinfarkt brystsmerter eller ubehag. Men kvinner er noe mer sannsynlig enn menn vil oppleve noen av de andre vanlig symptomene, som kortpustethet, kvalme / oppkast eller kjevesmerter. Dersom du har noen av disse symptomene, ikke vent mer enn fem minutter før du ringer etter hjelp. Ring 113 og kom deg til et sykehus med en gang. Kilde: American Heart Association 22

23 - Ta bedre vare på ektefellen Helse Aktuelt nr HjerteAktuelt Hva er normalt blodtrykk? Systolisk og diastolisk trykk følger som regel hverandre med økning i begge trykkene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har følgende definisjoner på høyt blodtrykk: Systolisk/diastolisk blodtrykk opptil 140/90 mmhg regnes som normalt. Systolisk blodtrykk (det høyeste tallet) mellom 140 og 160, regnes som mild blodtrykksøkning. Systolisk trykk mellom 160 og 180 regnes som moderat økt blodtrykk. Systolisk trykk på 180 og høyere regnes som høyt systolisk blodtrykk. Akutte hendelser som infarkt bør inkludere screening av ektefellen for å kartlegge de psykologiske virkningene. Det bør også være en plan tilgjengelig for hvordan man skal takle det, hvis det står dårlig til med ektefellen, sier den danske hjertelege og forsker Erik Fosbøl. En stor studie av snaut dansker viser at ektefellen til en som har dødd av hjerteinfarkt sliter mer enn enker og enkemenn etter andre dødsfall, som kreft. De hjertepårørende sliter også selv om mannen eller kona overlever infarktet. Forskerne så blant annet på hva de brukte av antidepressiv og angstdempende medikamenter i året etter det brå hjertedødsfallet. De undersøkte om de etterlatte hadde hatt depresjonshenvendelser til helsevesenet i tillegg til selvmordstall blant disse ektefellene. Hvis du har diastolisk blodtrykk mellom 90 og 100 regnes det som mild blodtrykksøkning og som moderat økt blodtrykk. Diastolisk trykk på 110 og høyere regnes som høyt diastolisk blodtrykk. I noen tilfeller er det diastoliske fint og bare det systoliske økt. Da benyttes det som regel andre grenser for moderat og høyt trykk enn de som er angitt ovenfor. Blodtrykk ved hjertesykdom og diabetes Hvis du har angina, hjerteinfarkt eller er hjerteoperert, anbefales blodtrykk under 130/85. Hvis du i tillegg har diabetes, anbefales et blodtrykk på 120/80 eller lavere. I tilfelle av død ved akutt hjerteinfarkt, gikk bruken av antidepressiv blant de gjenlevende ektefellene opp til det tredobbelte av hva det hadde vært før dødsfallet. Også selvmord var vanligere blant disse personene, enn blant pårørende ved andre dødsfall. Bruken av angstdempende midler økte enda mer enn antidepressiv. Ved andre typer dødsfall gikk bruken av medikamentene blant de pårørende langt mindre opp med rundt 50 prosent. Funnene tyder på at vi bør ta bedre vare på ektefellen til den som har hatt hjerteinfarkt, mener den danske legen som er blant forskerne bak studien. Selv i tilfeller hvor ektefellene overlevde, brukte pårørende mer angst- og depresjonshemmede medikamenter enn andre pårørendegrupper, som for eksempel kreftpårørende. Kjersti Arefjord, som er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen, sier til forskning at en medvirkende årsak til at noen kan utvikle depresjon etter at mannen eller kona har hatt et hjerteinfarkt og overlevd, tror Arefjord kan være ulike former for funksjonstap som noen opplever etter infarkt. Den pårørende kan til en viss grad føle at han eller hun har mistet den personen som ektefellen var. - Hvis man har forberedt seg på en aktiv pensjonisttilværelse sammen, kan man plutselig kanskje ikke leve slik man hadde tenkt seg, for eksempel på grunn av redusert helse hos ektefeller, sier Arefjord. (Forskning.no) Hjemmemåling I dag fins det også blodtrykksapparater som du kan bruke for å måle blodtrykket hjemme. Det finnes også utstyr som du kan bære på deg 24 timer i døgnet. I mange tilfeller vil legen anbefale hjemmemåling eller 24-timersmålinger for å få mer informasjon om hvor høyt blodtrykket egentlig er, og om blodtrykket for eksempel faller om natten slik det normalt skal gjøre. Hvis du måler blodtrykket hjemme, skal det gjøres morgen og kveld flere ganger i uka på samme klokkeslett. Det er også gunstig å måle blodtrykket hjemme etter at eventuell legemiddelbehandling har startet. Da kan du selv se om medisinene virker slik de skal. Kilde: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL). Alt innhold i Helse Aktuelt er kun tilgjengelig som generell informasjon, og bør ikke behandles som erstatning for medisinske råd fra din egen lege eller annet helsepersonell. 23

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte!

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte! MEDOX Nytt NR. 1/2013 Kvinne, kjenn ditt hjerte! For femte år på rad stiller Medox seg bak LHL sin kampanje Hjertelig hilsen. Målet med kampanjen er todelt: Å drive folkeopplysning om kvinners hjertehelse,

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte!

MEDOX. Kvinne, kjenn ditt hjerte! MEDOX Nytt NR. 1/2013 Kvinne, kjenn ditt hjerte! For femte år på rad stiller Medox seg bak LHL sin kampanje Hjertelig hilsen. Målet med kampanjen er todelt: Å drive folkeopplysning om kvinners hjertehelse,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Hva kan KOLS pasienter ha nytte av?

Hva kan KOLS pasienter ha nytte av? Utvikling av løsninger for hjemmemonitorering av kronikere: Hva kan KOLS pasienter ha nytte av? Frode Strisland, Ingrid Svagård, Trondheim, Royal Garden Hotell, 14. November 2012 1 Tema Introduksjon motivasjon

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Med 55 000 medlemmer i 300 lokallag er LHL landets ledende pasientorganisasjon.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Kvinner kjenn dine risikofaktorer! Det er overlege, dr. med. Anne Grete Sembs appell til alle kvinner.

Kvinner kjenn dine risikofaktorer! Det er overlege, dr. med. Anne Grete Sembs appell til alle kvinner. 1. utgave 2010 Go Red, jenter! Kvinner kjenn dine risikofaktorer! Det er overlege, dr. med. Anne Grete Sembs appell til alle kvinner. Snart går startskuddet for årets Go Red-kampanje. Målet er å gjøre

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

MEDOX. Medox + LHL = sant

MEDOX. Medox + LHL = sant MEDOX Nytt NR. 1/2012 Medox + LHL = sant LHL arrangerer i år igjen kampanjen om kvinners hjertehelse; Hjertelig hilsen. Som alltid er det en selvfølge for Medox å stille seg bak kampanjen. Hovedmålsetningen

Detaljer

1. UTGAVE 2009 NYTT. Medox goes red!

1. UTGAVE 2009 NYTT. Medox goes red! 1. UTGAVE 2009 NYTT Medox goes red! I disse dager går startskuddet for LHLs nye kampanje Go-Red Hjerterdamer. Medox er med på laget som aktiv samarbeidspartner! - Hjerte- og karsykdommer er den vanligste

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

VELKOMMEN til hjerterehabilitering

VELKOMMEN til hjerterehabilitering VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox MEDOX Nytt NR. 4/2015 Sterkere immunforsvar med Medox Randi (57) var tappet for krefter etter flere ryggoperasjoner. Heldigvis fikk hun et godt tips av fysioterapeuten sin, slik at hun kunne bygge opp

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Finnmark fylke Helseundersøkelsen Finnmark fylke Helseundersøkelsen 2002-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 602 1037 818 429 609 963 709 493 Antall deltatt 173 512 528 263 271 604 499 282 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer