Utsleppsøknad for glykolholdig overvatn frå Sogndal Lufthamn

Transkript

1 Utsleppsøknad for glykolholdig overvatn frå Sogndal Lufthamn Revisjon J06, datert

2 J Rapport for utsleppsøknad JOL HAR JOL J Ferdig rapport til oppdragsgjevar JOL HAR JOL A Intern utgåve 4 JOL HAR JOL A Intern utgåve 3 JOL HAR JOL A Intern utgåve 2 JOL HAR JOL A Intern utgåve JOL HAR JOL Rev. Dato: Omtale Utarbeida Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. Norconsult AS Dalavegen 25, NO-6856 Sogndal Side 2 av 15

3 Innhald 1 Generell informasjon Innleiing Administrative opplysningar Kva det blir søkt om 6 2 Føresetnadar Generelt Dagens erfaring 7 3 UTGREIING OM PLANLAGT ANLEGG Generelt om Sogndal Lufthamn Planlagt anlegg Oppsamling flyplassen og dimensjonerande mengde Ureiningsmengde Planlagt utslepp Vurdering av konsekvensar 14 4 Vedlegg 15 Side 3 av 15

4 J03 Utsleppsøknad for glykolholdig overvatn frå Sogndal Lufthamn Revisjon J06, datert Samandrag Avinor har søkt Fylkesmann om endra utsleppsløyve for Sogndal Lufthamn både med omsyn til løysing og auka mengde avlaup. For handtering av det glykolholdige overvatn blir det søkt Fylkesmann om oppsamling og transport til SIMAS sin utsleppsleidning til sjøresipient, fordi det samla sett er betre miljømessig løysing enn enn lokalt reinseanlegg med utslepp i grunn. Denne rapporten er grunnlag for SIMAS sin søknad til Fylkesmann i Sogn og Fjordane for sin handsaming om godkjenning av utslepp til Sognefjorden. I denne utgåva av rapporten legg ein til grunn påslepp i ny tømmekum på SIMAS sin utsleppsleidning til Sognefjorden (utanfor avfallsdeponiet med tilhøyrande reinseanlegg). Det er søkt Fylkesmann om bruk av inntil 6000 liter 100 % glykol, og at opptil 75 % av dette vert oppsamla og ført til utslepp i sjøresipient medan resten vert drenert til grunn ved flyplassen. Rapporten er utarbeid av Norconsult AS sitt kontor i Sogndal. Side 4 av 15

5 1 Generell informasjon 1.1 INNLEIING Norconsult AS, avdeling Sogn og Fjordane, er engasjert til å utarbeide utsleppssøknad for glykolholdig overvatn frå Sogndal lufthamn Haukåsen. Bakgrunnen for søknad er at gjeldande godkjenning ikkje er tilpassa dagens situasjon ved lufthamna. Avinor har søkt Fylkesmann om endra utsleppsløyve både med omsyn til løysing og auka mengde. Det har vore vorte vurdert fleire løysingar for handtering av det glykolholdige overvatnet. I prosessen med denne søknaden er konklusjonen at oppsamling og transport til utslepp i sjøresipient samla sett er betre miljømessig løysing enn enn lokalt reinseanlegg med utslepp i grunn. Denne rapporten er grunnlag for Fylkesmann si handsaming med godkjenning av utslepp til Sognefjorden. Oppdraget med denne delrapporten er utført av Norconsult AS sitt kontor i Sogndal med oppdragsansvarleg Jon Ove Lomheim. 1.2 ADMINISTRATIVE OPPLYSNINGAR Tiltakshavar: Søkjar: Prosjekterande: Avinor AS Boks Gardermoen Kontaktperson: Lufthamnsjef Sogdal (Gunnar Solbakken) Telf Epost: gunnar.solbakken@avinor.no Norconsult AS Dalavegen Sogndal Kontaktperson: Jon Ove Lomheim Telf Epost: jon.ove.lomheim@norconsult.com Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, 7047 Trondheim Kontaktperson: Hans A. Ratvik Telf Epost: Hans.Anton.Ratvik@norconsult.com Side 5 av 15

6 1.3 KVA DET BLIR SØKT OM Det blir søkt om utslepp etter følgjande prinsipp: 1. Oppsamling av glykolholdig overvatn etter avvising av fly til oppsamlingstank 2. Tømming av oppsamlingstank med sugebil 3. Transport med sugebil for tømming i SIMAS sin utsleppsleidning til Sognefjorden utanfor SIMAS sitt eige avfallsdeponi med reinseanlegg. Det har alternativt (etter møte med Sogndal kommune ) vore vurdert utslepp ved Manheller ferjekai, men etter avklaringar med eigar Statens Vegvesen har ein her ikkje funne praktisk løysing for utslepp ved Manheller. Det har også vore dialog med Sogndal kommune der ein har vurdert ei løysing med tømming via kommunalt utsleppsanlegg i Kaupanger til Amblabukta. Dette alternativet ser ein miljø- og forureinsigmessig som dårlegare løysing enn omsøkt løysing. Vidare er det skepsis i kommunen og stor usikkerheit rundt driftsproblem på eksisterande anlegg med tømming av glykolholdig overvatn på anlegget. 4. Ut frå erfaringar i Gaular (frå Førde Lufthamn) vert overvatnet frå sugebil tømt på utsleppleidning etter slamavskiljar (reinseanlegg) (tilsvarande erfaring er frå Trondheim Lufthavn, Værnes, der avlaupet vert pumpa direkte på utsleppsleidninga etter reinseanlegget) Tømming vil føregå i vinterhalvåret når det det behov avvising av flya (omkring +/- 5 grader C). Det er søkt Fylkesmann om forbruk av 6000 liter 100 % glykol. Det vert stipulert at opptil 75 % av glykolforbruket vert oppsamla i tank og må tømmast i kommunalt avlaupsanlegg, dvs. om lag 4500 liter 100 % glykol. Resten blir søkt drenert til grunn (dvs. til myrområdet og bekkar ut frå dette myrområdet) eller blir med fly og spreidd over større areal. Tømminga vil gå føre seg i porsjonar tilpassa storleiken på sugebilen og mengde ein får høve til å sleppe på utsleppsleidninga. Normal storleik på transporttank på sugebilen ved Sogndal Lufthamn er i dag m3, men må ta høgde for at storleik kan bli større (15-18 m3). Total volum glykolholdig overflatevatn er vanskeleg å berekna, og ein søkjer om å få tilpassa totalmengda etter behov. Nærmare utgreiing om dette i kap. 3.2, men som utgangspunkt stipulerer me opp til eit totalvolum på 1000 m3 (derav 4,5 m3 100 % glykol og resten overflatevatn). Side 6 av 15

7 2 Føresetnadar 2.1 GENERELT Grunnlaget for denne utsleppssøknaden er basert på: 1. Skitseprosjekt for håndtering af avløpsvand og glykolholdigt overvand (utarbeidd av Norconsult Danmark, avd. Århus) 2. Møte mellom Avinor og Fylkesmann Utsleppsøknad til Fylkesmann frå Avinor datert Munnleg info frå teknisk sjef Navelsaker (Gaular kommune) om praktisk handtering og erfaring med utslepp av glykolholdig overvatn ved Førde Lufthamn, Bringeland 5. Fleire møte, samtalar og epostvekslingar med Sogndal kommune om søknad og praktisk kopling til avløpsnett med utslepp i Amlabukta. Til slutt møter og drøftingar om omsøkt løysing i Festningedalen og forhandlingar om avtale med SIMAS. Vidare har det vore dialog med Fylkesmann i heile prosessen parallelt med Sogndal kommune, Vegvesenet og SIMAS 6. Kart for Kaupanger Sogndal Lufthamn 7. Teikningar for eksisterande avlaupsanlegg 8. Diverse førebels underlag til forprosjekt for ny flyoppstilling og taksebane, spesielt vedkomande flyavising og glykoholdig overvatn 9. Gjeldande lovverk, spesielt Forureiningsforskrifta 2.2 DAGENS ERFARING For Sogndal Lufthamn vert all glykolholdig overvatn drenert til grunn. Dagens handtering av avlaupet etter flyavising med kjemikaliar (glykol) er ikkje tilfredsstillande. Det er gjennom fleire utgreiingar konkludert med at lokal handtering glykolholdig overvatn med reinseanlegg og utslepp i lokale resipientar (små bekkar) ikkje er tilfredsstillande. Basert på denne konklusjonen har ein i samråd med Fylkesmann valt å basera seg på ei løysing med transport av glykolhalding overvatn til kommunalt anlegg med utslepp i sjøresipient. Dette er ei prinsippløysing ein har valt for Førde Lufthamn og fungerer tilfredsstillande, men med ein del tekniske tiltak ein tek med seg av erfaringar til Sogndal Lufthamn. Prinsippløysinga med direkte utslepp til sjøresipient (utan reinsing) er elles vanleg der flyplass er nær sjø eller kommunalt avlaup med utslepp til sjø. Side 7 av 15

8 3 UTGREIING OM PLANLAGT ANLEGG 3.1 GENERELT OM SOGNDAL LUFTHAMN Sogndal lufthamn, Haukåsen er lokalisert 20 km sør for Sogndal sentrum på Haukåsen rett sør for fjellet Storehaug, omtrent 5 km vest for Kaupanger og Rv5. Flyplassen starta opp drift i 1971 og blir eigd og drive av Avinor. Oversiktskart Sogndal Kaupanger - Sogndal lufthamn Lufthamna har éi rullebane og ei taksebanesløyfe med to flyoppstillingsplassar og parkering for GA-trafikk. Totalt er det i overkant av passasjerar som reiser over lufthamna kvart år. Rullebanelengde er 1110 meter og flyplassen har godkjent referansekode 2C (rullebane mellom m og fly ICAO kode). Lufthamna ligg på eit platå om lag 500 moh. Området rundt flyplassen har mykje myr og enkelte fjellparti. Våtmarksområde har lite tilrenning og drenerer såleis til små bekkesystem både vestover (Reipa) og austover(ysterurbekken), begge med utlaup til Sognefjorden. Side 8 av 15

9 Flyplassen har lokalt kloakkreinseanlegg med utlaup i Ysterudbekken (anlegget godkjent av Sogndal kommune ). Avlaup frå verkstad går via oljeutskiljar til Ysterrudbekken. På grunn av liten vassføring i bekkane frå flyplassen er dei sårbar for eutrofiering. Det er etter at arbeidet med utsleppsøknaden starta søkt NVE om å drenera myrområdet nord for terminalbygget austover. Løyve til å flytta vass-skiljet er gjeve. Dette vil auka tilrenninga til Ysterudbekken noko og dermed auke fortynningsgraden. Etter utviklingsplan for lufthamna vil ein flytte dagens to flyoppstillingsplassar til området vest for terminalen, då dagens fly står for nær rullebana i forhold til hinderplanet. Dette tiltaket ein er starta med sommaren PLANLAGT ANLEGG Det nye område for oppstilling av to fly får eigen avisingsplattform og tilhøyrande taksebaner. Det er tilrettelagt for evt utviding av terminal mot nord og etablering av ny hangar i vest. Snødeponi for glykolforureinsa snø blir føreslått lokalisert vest for den nye avisingsplattforma som ligg sørvest for dei to nye flyoppstillingsplassane. Situasjonsplan for ny oppstillingsplass med avisingsplattform vest for eksisterande bygg Totalt areal for opparbeiding av to nye flyoppstillingsplassar, plattform, snødeponi og taksebanesystem vil vera omalg m 2, derav om lag 1750 m 2 er sjølve avisingsplattforma og 900 m 2 er areal for nytt snødeponi. Side 9 av 15

10 Det er vurdert mange alternativ til å handtera forbrukt glykol, men følgjande løysing er valt : 1. Tett område for avising med oppsamling til tank 2. Eige snødeponi (tett) for glykolureina snø, med oppsamling til tank 3. Avhendingsavtale med Sogndal kommune eller andre foretak for glykoholdig overvatn (tilsvarande som er etablert med Gaular kommune), alternativ andre utslepp direkte til sjø utan reinsing Oppsamling flyplassen og dimensjonerande mengde For få tett grunn blir det lagt membran mellom asfaltlag på avisingsområde. Avisingområdet får fall mot «tett» kant slik at det er muleg å samle alt overvatn herifrå. Det blir etablert 3 slukar langs lågbrekk som vert kopla til eit felles sandfang. For å hindre frost installerast varmekablar i slukane. Vidare får sandfang tette isolerte lok for å hindre frost. Det blir etablert nytt leidningsanlegg på avisingsområdet til oppsamlingstank. Leidningsanlegget frå avisingsområdet er planlagt som eit tradisjonelt trykklaust system fram til oppsamlingstank. Det ligg ikkje føre IVF-kurver for Sogndal. Norconsult planlegg å dimensjonere anlegget for ei «first flush hending» på 25 mm til oppsamling og eventuell fordrøyning. Det vert rekna med omtrent 10 l/s per sluk ved 3 cm ståande vatn, og med 3 slukar gjev det total kapasitet tilsvarande 30 l/s. Avisningsplattform Snølager Totalt Areal 0,135 ha 0,09 ha 0,225 ha First flush (25 mm) 34 m 3 23 m 3 57 m 3 Antatt nødvendig fordrøyning 57 m 3 Tabell 1 Nødvendig fordrøyningsvolum Vinternedbør er rekna til 937 mm og det er antatt at 50 % av nedbøren i avisingssesongen fell som snø. Dette vil gje totale vassmengder over ein vintersesong som vist nedanfor. Område Areal [m 2 ] Mengde [m 3 ] Avisingsområde Snølager Snø Regn Snølager april mai 900 Usikker Usikker (>520) Totalt Rein snø frå avisingsplattform a) 50 % 210 Avrenning utover first flush b) 25 % 263 Oppsamla vassmengde til «reinsing» Tabell 2 Totale vassmengder over ein vintersesong Side 10 av 15

11 a) b) Det er antatt at 50 % av snøen som fell på avisingsplattforma kan definerast som reint og kan drenarast (disponerast) direkte i terreng Me meiner at det kan etablerast eit overløp på oppsamlingssystemet. Ved store nedbørsmengder vil overvatnet frå avisingsplattftorma og snølageret vera tilnærma reint, slik at vassmengdene kan avlastast før det handsamast. Me har antatt at 25 % av nedbøren på avisingsplattformen kan avlastast. I sommarsituasjon (ikkje i deisingsperiode) vil overvatn frå avisingsplattforma og snølageret leiast austover mot Ysterudbekken. I vintersituasjonen (i deisingsperiode) vil leidningsanlegget dimensjonerast for å kunne fordrøya ei nedbørsmengde på 25mm (first flush). Ved større nedbør vil overvatnet gå i overløp til vassdrag. Då snølager inneheld forureiningar over ein lengre periode av året er det føresett at overvatn herifrå går i eige leidningsanlegg og styrast mellom sommar- og vinterdrift separat frå avisingsplattforma. Overnemde dimensjonering er gjort for lokal «reinsing», men her har ein så konkludert med at ein fører avløpet til tett tank og transporterer dette til utslepp i Sognefjorden. For transportert mengde avrundar me her «dimensjoneringa» til 1000 m3. Det blir etablert nye tankar for oppsamling av A-glykol, dimensjonert for å samle alt glykolholdig vatn og at tankane må tømmast fortløpande. Det er dimensjonert for first flush og areal, som framanfor er rekna til total mengde på 57 m3. Det blir difor tilrådd montering av 2 tankar a 30 m3 (av stål). Etter ønskje frå lufthamna så plasserast tankane i nærleiken av avisingsplattforma under asfaltert dekke som kan brøytast, og slik er lett tilgjengelig for tømming. Overvatnet leiast til ventilkummer med tidsstyrte ventilar. Når ventilane er stilt til vinterdrift så leiast overvatnet til en tett tank. Tilsvarende leiast smeltevatnet frå snødeponiet til en ventilkum som styrast tilsvarande. Det er vanskeleg å kun styre oppsamlingen etter når det er avising. Ved avising når det ikkje er nedbør, så vil glykolen samla seg i sandfanga og bli vaska ut når det kjem nedbør. Det er difor vanskeleg å styra ventilane basert på flytrafikken og når det skjer avising. Avrenninga vil i større grad vera styrt av avrenning/nedbør enn når det skjer avising. Det er ønskje om å køyra forsøk med konsentrasjonsstyring av avlaup til tank for å redusera transportutgifter. Gjennomførast slike forsøk blir det registrering av konsentrasjon og mengde i forsøksperiodane. Tanken tømmast ved behov og då mest ved nedbør. Fordelt over vinterhalvåret (180 dagar) vil det for 1000 m3 med tankvolum 12 m2 bli 83 tømmingar, dvs. i gjennomsnitt om lag 3 gonger pr veke Ureiningsmengde Det blir lagt til grunn følgjande: 1 PE/d = 100 g KOF 1000 g glykol = 1680 g KOF (massevolum for etylene glykol er 1,11 g/ml) Forbuk: 6000 l 100% glykol (6660 kg) o 25 % drenert til grunn (og delvis spreidd med fly) o 75 % oppsamla og utslepp til sjø (4500 l = 4995 kg) Side 11 av 15

12 Omrekna utslepp i vinterhalvåret (180 dagar), totalt 1000 m3 o o o Gjennomsnittleg konsentrasjon: 0,5 % glykol (men vil variera mykje avhengig av fortynning med nedbør) Total mengde: 8390 kg KOF 1 tømming a 12 m3 tilsvarar ca 101 kg KOF (fordelt på 83 tømmingar) Omrekna til personekvivalentar på årsbasis tilsvarar total mengde KOF omlag 230 PE (fordelt på tømming over 180 dagar vert det omlag 466 PE) 3.3 PLANLAGT UTSLEPP Avinor har inngått avhendingsavtale med SIMA SIKS for mottak av glykolholdig overflatevatn frå fylplassen. Transportert mengde glykolholdig overflatevatnet frå flyplassen skal registrerast ved vekta alle transportørar må innom ved innkøyringa til avfallsdeponiet (ved administrasjonsbygget). Det vert planlagt etablering av ny tømmekum nedst i avfallsdeponiet for påslepp frå tankvogn. Herifrå går utsleppsleidning direkte til Sognefjorden saman med utslepp frå reinseanlegget for avfallsdeponiet. Eksisterande utsleppsleidning er 200 mm betongrøyr og kapasitet er rekna for å vera tilstrekkeleg til både SIMAS sitt eige utslepp og transportert overvatn frå flyplassen. Side 12 av 15

13 Det er vegtilkomst fram til tømmekummen som vert plassert på utsida av inngjerda reinseanlegg. Tilkomstvegen vert ikkje brøytt om vinteren for det er unntakvis at det er behov for køyretøytilkomst dit vinterstid. Difor må det i avtale mellom Avinor og SIMAS gjerast avtale om brøyting og strøing vinterstid for tankvogn (sugebilen). Området ved tømmekummen skal ha utvida planering og betre forhold for både å snu tankvogna og til å stå parkert ved tømming. Bilete ved ny tømmekum (og snuplass for tankvogn) Eventuell prøveutttak av konsentrasjon er mest praktisk å ta på tankvogna, alternativt i oppsamlingstanken på lufthamna. SIMAS må søkja Fylkesmann om utvida løyve på eksisterande utslepp for påslepp av overfaltevatn frå flyplassen. Denne rapporten er underlag for søknaden. Oversiktskart (på neste side) viser utsleppet i eit større område av Sognefjorden og med busetnad, flyplassen og anna viktig infrastruktur. Side 13 av 15

14 Oversiktskart for utslepp i Sognefjorden utanfor Amlaholten 3.4 VURDERING AV KONSEKVENSAR I kap er det gjort greie for ureiningsmengda, KOF-mengde svarar til 230 PE på årsbasis. Glykol er eit lett nedbrytbart organisk stoff, og dersom ein har resipient med tilstrekkelig med oksygen blir det ikkje konstatert noko negative konsekvensar for resipienten. For sjøresipientar er det ikkje påvist negativ verknad nokon plass i landet, men ferskvatn generelt er meir utsett spesielt om ferskvassmengda ikkje er særleg større enn forureina glykolvatn. Omfang av glykolforbruk i nærmaste framtid på flyplassen i Sogndal er rekna med den same som siste åra, men Avinor og Fylkesmann ser at det er uheldig med utslepp utan reinsing til bekkefaret. Utslepp til sjøresipient er i stor grad blitt prinsippet ved svært mange lufthamner. Så langt kjenner Norconsult og Avinor ikkje til at det finst dokumentasjon om nedbrytningshastigheiter i sjøen og negative konsekvensar elles. Løysing med utslepp til sjøresipient skjer mellom anna ved flyplassane for Bergen, Tromsø, Trondheim med langt større glykolmengder enn det som vert brukt i Sogndal. Ureiningsmessig blir det vesentleg forbetring å samle opp mesteparten av glykolen og køyre den til sjørespient, i staden for utslepp i dag til den vetle bekken ved flyplassen. Det kan vera optimistisk å klare oppsamlingsgrad på 75%, når det i Sogndal er fåe (eit avgrensa tal) flylandingar. For sjøresipienten har oppsamlingsgraden liten betydning, men det er viktig mål å klare så høg oppsamlingsprosent som muleg då bekken ved flyplassen blir påverka av glykol vesentleg meir enn sjøresipientar. Sognefjorden ved SIMAS sitt utslepp er ein open fjord med gode straumtilhøve som gjev god innblanding i respienten. Ut frå mengder på Sogndal Lufthamn og erfaringar frå andre flyplassar ser ein ikkje noko ulemper ved å sleppe ut ekstra overflatevatn med svak konsentrasjon av glykol. SIMAS har i 2006 og 2012 etter pålegg gjennomført «Marinbiologisk miljøundersøkelse» for utslepp frå avfallsdeponiet. Rapporten for miljøundersøkinga i 2012 er ikkje ferdig. I framtidige miljøundersøkingar vil ha kunne få dokumentasjon om glykolholdige overflatevatn har påverka fjorden eller ikkje. Side 14 av 15

15 4 Vedlegg Det er ikkje lagt ved noko vedlegg til rapporten. Det er teke fleire bilete for område både ved flyplass og ved SIMAS sitt anlegg for ytterlegare dokumentasjon om ønskjeleg. Vidare føreligg det forprosjekt, søknadar, miljøundersøkingar nemnt i denne rapporten. Dette kan framskaffast som vedlegg dersom det er ønskjeleg for vidare handsaming av utsleppssøknad. Side 15 av 15