Julefeiring med alle sanser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Julefeiring med alle sanser"

Transkript

1 Verdens største juletre? Julelysene på Ullandhaugtårnet må være de som blir sett av flest i Stavanger. Mangfoldige kulturdager Haukåstunet sykehjem mottok Mangfoldsprisen 2010, og feiret tre dager til ende. En hulder i Stavanger Elisabeth Øvstebø er pedagog for hørselshemmede i barnehage og selvlært seljefløytist Julefeiring med alle sanser side 4 7 Magasin for ansatte i Stavanger kommune

2 ? Innhold Komposten 4/2010 Kommunen i mange kanaler 4 Julefeiring med alle sanser 8 Parkenes president I årets første utgave av Komposten poengterte vi at 2010 ville bli første året siden 2003 med fire utgivelser av magasinet. Nå har vi har nådd målet vårt, og vi vil opprettholde målsetningen i nytt år. Vi får tilbakemeldinger på det vi skriver om, samt tips og ønsker om spennende historier vi kan videreformidle vi setter stor pris på engasjementet! Det vi skriver, handler om hva mange ansatte gjør, og vi mener Komposten er en nyttig og fin kanal til å dele kunnskap om kollegers mangfoldige arbeidsoppgaver. Våre eksterne nettsider har ettårsdag den 22. desember. I nasjonale kvalitetsmålinger ser vi en markert forbedring fra tidligere år, men vi er ikke fornøyde og jobber stadig for å bli bedre. Internettsidene skal revideres samtidig som arbeidet med nytt intranett er i full gang. Ting tar tid, men nytt intranett vil være på plass til våren. Vi gleder oss til å få en markert bedre og mer innholdsrik intern kommunikasjonskanal. 10 Liten og nett med Stor & Sterk 12 Dagens hus: Verdens største juletre? 14 Nostalgisk digitalisering Kommunen skal være oppdatert på bruk av ulike kommunikasjonskanaler og være bevisst på hvordan de brukes. De sosiale mediene er ikke lenger så nye, men å bruke mediene i en kommunal sammenheng kan være nytt for mange. Det er nylig vedtatt retningslinjer for bruk av sosiale medier i Stavanger kommune. Vi skal ikke være til stede flest mulig steder bare for å være der, men det er viktig å være der det er hensiktsmessig, tilpasset målgruppen og ressurser. For å nå fram med budskapet, er det som regel fornuftig å bruke flere kanaler som supplement til hverandre. 16 Naturmangfold under press 20 Mangfoldige kulturdager Slikt sett er i Komposten et supplement, men vi håper dere setter pris på innholdet i supplementet. God lesning og god jul! Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør 22 Portrettet: Elisabeth Øvstebø 24 Kmpst! Redaksjonen Carl Rees Halvorsen Gabriele Brennhaugen Christian Buch Hansen redaktør Kristin Høie Walstad Hanne Windsholt 25 Rådmannens side Forsidebilde: Fra venstre, primus motor May Grethe Haugseth, virksomhetsleder Elisabeth Folstad og avdelingsleder Rune Knudsen ønsker velkommen til bofellesskapet i Rektor Oldens gate. Foto: Elisabeth Tønnessen Grafisk idé og design: Trykk: Gunnarshaug 26 Stafetten Bidragsytere til denne utgaven: Vigdis By, Siv Egeli, Mette Sømme og Torgeir Esig Sørensen.

3 Tekst: Christian Buch hansen foto: elisabeth tønnessen Julefeiring med alle sanser Fra alle husmøner og tak henger det nisser. Noen prøver å klatre inn, andre står og viser seg fram. Det er åpning av nisselandsby i bofellesskapet i Rektor Oldens gate, og da skal pynten henges opp. Alt skal opp! Initiativtaker May Grethe Haugseth har fått nisseluen på og inviterer oss inn. Deilige dufter av nystekte pepperkaker slår imot når døren til fellesstuen åpnes. Her bakes det pepperkaker og serinakaker i stor stil, mens både beboere og andre gode hjelpere bidrar så godt de kan. Det må være kakebakst for at det skal bli en ordentlig nissefest. Med så mange ansatte som vi har her, sier det seg selv at dette er et av bofellesskapene med de tyngste beboere i Stavanger kommune, sier virksomhetsleder Elisabeth Folstad. Derfor er det ekstra kjekt når vi klarer å stelle i stand som vi har gjort i dag, og kan åpne julefeiringen med denne festen. De 12 beboerne i Rektor Oldensgate har en varierende grad av psykisk utviklingshemming. Det er stor forskjell på funksjonsnivået til beboerne, og da blir slike sanseopplevelser som dette viktige for alle, men på ulike måter. Få av beboerne har språk, men her får de bruke både lukt, syn, smak og følelse. Derfor blir et slikt arrangement hos oss ekstra viktig, sier initiativtaker til nissefesten May Grethe Haugseth. Alle får være med! May Grethe Haugseth kom opp med ideen til nissefest etter å ha vært på studietur til et tilsvarende bokollektiv i Danmark. Her hadde de tatt i bruk utearealet for å skape en ekstra dimensjon for beboerne. Her i Rektor Oldens gate har vi et fantastisk uteområde, og nå når vi får pyntet det med nisser, julepynt og ikke minst julelys, får vi en god mulighet til å bruke området sammen med beboerne på en helt annen måte enn før, poengterer Haugseth. bofellesskapet i rektor oldens gate Bofellesskapet i Rektor Oldens gate i Sandal er fast bolig for 12 psykisk utviklings hemmede. Alle som bor her har en egen bolig, med egen inngang. 70 ansatte fordelt på underkant av 40 årsverk. 4 5

4 Gode hjelpere fra arbeidstreningsseksjonen. Arbeidsleder Heinz Jürgen Oeynhausen nr. 5 venstre. I tillegg har vi bakeverksted inne som virkelig får gang på julestemningen, og vi ser at det er noe beboerne setter enormt stor pris på. I år er det første gangen nissefesten blir gjennomført, og uten et sammenfall av mange ideer og tilfeldigheter hadde det nok ikke fått like stort omfang som det til slutt endte opp med. Her har gode krefter jobbet sammen for å gjennomføre et prosjekt som bidrar til å støtte opp under noen av de svakeste menneskene vi har i samfunnet. Jeg leste i avisen at kommunen skulle skifte ut alle julelysene i sentrum, sier avdelingsleder Rune Knudsen. Jeg tok noen telefoner og vips, så hadde vi fått de lyslenkene som fortsatt var i brukbar stand til å henge opp her. Stein Bethuelsen hos Park og vei gav oss god hjelp. Ekte gjenbruk! Deretter tok vi kontakt med Arbeidstreningsseksjonen for å høre om de kunne bidra med hjelp til å montere og henge opp lys og nisser. Der fikk vi umiddelbart positiv tilbakemelding, og de stilte med flere mann for å hjelpe. Arbeidsleder fra arbeidstreningsseksjonen, Heinz Jürgen Oeynhausen, holder på å legge siste hånd på verket sammen med tre gode hjelpere. Denne gangen er det folk fra gruppen av fremmed språklige som har blitt med. Vi har flere grupper med forskjellige behov og bakgrunn, sier Oeynhausen. Det er helt avgjørende for mange av dem å komme seg ut og få trening i arbeidslivet. Tiltak som dette gjør godt både i kropp og sjel. Ikke minst er det kjekt når vi får tatt i bruk de gamle julelysene fra sentrum. Det viser at det hjelper å ta vare på hverandre på en god måte. Elisabeth Folstad trekker også fram engasjementet hos de ansatte som helt avgjørende for at noe slikt skal kunne gjennomføres. Uten pågangsmotet og iderikdommen til May Grethe hadde ikke dette latt seg gjennomføre. Hun har til og med tatt med seg julepynt hjem når hun har vært på ferie i Spania, og virkelig klart å lage dette til et fantastisk arrangement sammen med alle bidragsyterne vi har fått hjelp fra. May Grethe Haugseth smiler under nisseluen, og skyter inn at hun håper dette kan bli et fast tiltak, og en tradisjon. Alle nikker og smiler før vi finner fram enda en ladning med nybakte og velduftene pepperkaker som nissemor Margrethe Bolstad akkurat har tatt ut av ovnen. Tiltak som dette gjør godt både i kropp og sjel Margrethe Bolstad, for anledningen nissemor, baker pepperkaker. 6 7

5 Tekst: gabriele brennhaugen foto: torgeir esig sørensen Opp med en hånd de som visste at en verdenspresident jobber i Stavanger kommune. Parkenes president Torgeir Esig Sørensen, President i IFPRA. Torgeir Esig Sørensen heter han, og til vanlig er han fagsjef for Park og vei. Han var nylig i Hong Kong og ble valgt til president for en verdens omspennende interesseorganisasjon for utvikling av parker og rekreasjonsområder, med medlemmer i nærmere 50 land på fem kontinent. IFPRA er Den noe byråkratiske forkortelsen på den fag-ideelle organisasjonen som forener de grønne kreftene over hele kloden. International Federation of Park and Recreation Administration, på godt engelsk. Medlemmene er både enkeltpersoner, interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter og private firma. Alle jobber for å skape bærekraftige, vakre, attraktive, mangfoldige og brukervennlige grøntområder i byer, og for å spre kunnskap om hvor viktig dette er for menneskenes trivsel og helse. Stavanger kommune har vært aktivt med i organisasjonen siden midten av 1990-tallet, forteller Torgeir Esig Sørensen. Vi arrangerte en stor europeisk parkkonferanse i 2003, og jeg var leder for Europa-avdelingen i årene etter dette. Det store internasjonale nettverket gir fantastiske muligheter til å dele erfaringer og lære av hverandre, sier han. Spesielt stolt er Sørensen av den sammenhengende grøntstrukturen i byen vår, som han mener er unik i verden. I sin periode som Europa-president bidro Torgeir Esig Sørensen til en modernisering og forenkling av et gammelmodig internt lovverk og til en demokratisering av valgordningene. Som verdenspresident ser han hovedutfordringen i at organisasjonen er for lite synlig utad utenom kongressene. Nå er det på tide at både forskningsresultater og eksempler på gode grønt- og rekreasjonsområder kommer ut oftere og til et bredere publikum. Å dele best practice via nettsidene våre vil være en god begynnelse. Til syvende og sist er menneskenes behov over hele kloden veldig like, og grøntområder som er gode for oss, er som regel gode for andre levende vesener også, avslutter president Sørensen. IFPRA IFPRA - International Federation of Park and Recreation Administration Opprettet i 1957 i Storbritannia, og har sekretariat i Reading i England. Arbeider for å fremme bærekraftige, attraktive og helsefremmende rekreasjonsområder i byer. Medlemmer på fem kontinent, flest i Europa og Asia. Offentlige myndigheter, firma og organisasjoner, fagpersoner og forskere er medlemmer. Samarbeider med FN og med nasjonale organisasjoner. Nyvalgt president er Torgeir Esig Sørensen fra Stavanger ( ). Tre visepresidenter fra Danmark, Australia og Irland. Til syvende og sist er menneskenes behov over hele kloden veldig like Bildet viser et Wishing Tree i en landsby i Guangdong (Kanton) Kina Grønnstrukturen dekker mange behov for verdens befolkning. 8 9

6 Fra venstre, Inger Arctander, Cecilie Hagland Sevild og Anne Vestvik, holder seg i form. Anne nærmest spretter opp trappene hos Fysio- og ergoterapitjenesten og gleder seg hele uken til torsdagstreningen med Stor & Sterkgruppen. Jeg var litt spent på de andre deltakerne. Jeg hadde jo også et bilde av overvektige som én gruppe. Men vi er veldig forskjellige. Alle er kjekke folk, og vi er blitt godt kjent og trygge på hverandre, forteller hun. Anne har til og med opprettet en Facebookgruppe for de som har deltatt på Stor & Sterkkursene. Og hun har gått på kurs i Stavanger kommune for å bli treningskontakt slik at hun kan hjelpe andre. Tekst: vigdis by foto: vigdis by, elisabeth tønnessen Liten og nett med Stor & Sterk Mer enn 50 personer har deltatt på kurset Stor & Sterk for å endre livsstil siden starten for to år siden. Anne Vestvik (40) er en av dem. Annes vekt har økt gradvis de siste ti årene. Hun har prøvd mange ulike kurs for å gå ned i vekt, men har opplevd at det bare hjelper en bitte liten stund. I stedet har vekten gått opp enda mer etterpå, forteller hun. Endringen for Anne kom høsten 2009 da hun så et program om Stor & Sterk på lokal-tv. Heldigvis for Anne var det få søkere til kurset det halvåret, og hun fikk plass. For i dag har hun det mye bedre med seg selv. Vekten går jevnt og trutt nedover, og Anne har fått bedre kontroll over astmaen sin. Kurset har veldig fokus på at det skal være en livsstilsendring. Hovedforskjellen er at jeg spiser oftere, men mindre porsjoner, og gjør mer bevisste valg, forteller hun. Hun går for eksempel aldri ut og handler mat når hun er sulten lenger. Og hun sitter ikke med en diger pose chips foran TV`n. Jeg er ikke en person som spiser chips, forklarer Anne og demonstrerer hvordan endring av tankemønstre også er en del av kurset. I dag spiser hun til hun ikke er sulten lenger, og ikke til hun er stappmett. Men du har ikke helt sluttet å kose deg foran TV`n, skyter fysioterapeut Cecilie Hagland Sevild inn. Å nei, jeg er god til det! Det jeg spiser skal jeg kose meg med, sier Anne og ler. Hun gruer seg ikke til julen, slik mange som har problemer med mat gjør. Planlegging er nøkkelordet. Jeg er veldig glad i middager, men ikke så glad i kaker. Dessuten er jeg blitt veldig glad i å trene, og i julen blir det ekstra god tid til trening, forteller hun. stor & Sterk Livsstilsendringskurs for overvektige mellom 18 og 65 år. Må ha BMI over 35 og være inaktiv, men selvhjulpen. Får deltakerne til å legge om til en sunnere og mer aktiv livsstil. Går over 22 uker med oppmøte tre dager i uken. Deretter tilbys deltakerne å trene sammen en dag i uken. Behandlingen varer i to år. Opptak januar og august, må være henvist fra lege. Utviklet av Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune, med støtte fra Rogaland fylkeskommune. Som så mange andre overvektige har Anne vært på kuropplegg borte fra hjemmet. Avsondret fra hverdagen og i en boble sammen med likesinnede har hun gått ned i vekt. Men med en gang støtteapparatet forsvant, var det lett å falle tilbake i gamle vaner. Hele poenget med Stor & Sterk er å gradvis endre livsstilen i folks hverdag. Overvekt og inaktivitet blir et større og større problem, forteller Cecilie Hagland Sevild i Fysioog ergoterapitjenesten som står bak Stor & Sterk-kursene. Kursene startet som en følge av at folk ble henvist til fysio- og ergoterapi for andre plager, selv om overvekten var hovedproblemet. Målet vårt er å utvikle et behandlingstilbud til de overvektige i kommunen, forteller Cecilie. Selv om mange har overvekten felles er det gjerne ulike årsaker til den. Kursholderne spør alltid hva deltakerne opplever er grunnen til at de strever med overvekt. Mange har spiseforstyrrelser, noen har levd godt, andre bruker mat for å regulere følelser, noen ruser seg på mat, forteller Inger Arctander som fram til nylig var folkehelserådgiver i Stavanger kommune og jobber med å endre folks tenkning på Stor & Sterk-kursene: Vi må gjøre noe med måten å tenke på for å endre måten å leve på. Hva er det egentlig som gjør at folk spiser? Kognitiv terapi hjelper folk å håndtere saboterende tanker. På kurset jobbes det blant annet med at deltakerne skal få god måltidsrytme. Mange spiser sitt første måltid klokka 12 om dagen. Det å våge å prioritere seg selv og lære å si nei er også et viktig tema. Mange klarer å holde seg i aktivitet, men dette med mat er vanskelig, forteller Cecilie. Det kan Anne skrive under på. Å legge om livsstilen er en stor jobb som tar mye krefter. Men jeg er veldig glad jeg fikk hjelp før jeg fikk en livsstilssykdom, sier Anne Vestvik. Å legge om livsstilen er en stor jobb som tar mye krefter

7 Nå tennes tusen julelys: I sentrum, i Byparken og Bjergstedparken, på Bybroen og i utallige private vinduer funkler og blinker det. Men julelysene på Ullandhaugtårnet må være de som blir sett av flest i Stavanger. Verdens største juletre? Tekst: HANNE WINDSHOLT foto: siv egeli, byarkivet Bygning: Ullandhaugtårnet Byggeår: 1964 Arkitekt: Bjarne Tjønn bruk: Telekommunikasjon, utsiktstårn og juletre dagens hus I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger. I anledning julen har vi gjort et unntak fra regelen om at denne spalten skal dreie seg om kommunalt eide bygninger. Denne gangen presenterer vi en bygning som står på kommunal grunn, og der Stavanger kommune dessuten er leietaker. Men huseieren er Telenor. Ullandhaugtårnet er udiskutabelt Stavangers høyeste punkt, bygningen medregnet. Siden i fjor har dessuten selve Ullandhaug overtatt status som Stavangers høyeste topp. Den kreative kommunale landmåleren Tor Helge Skorge kom nemlig på at det ville være naturlig å ta med den store steinen rett sør for tårnet når man målte høyden. Dermed steg Ullandhaugs høyde over havet til anselige 138, 95, mot Jåttånutens heller beskjedne 137, 87. På den måten ble Stavangers høyeste topp plutselig tilgjengelig for allmennheten, og ikke bare for NATO-styrken og Felles operativt hovedkvarter. Folk har besteget Ullandhaug i generasjoner for å nyte utsikten. Før skogen vokste seg stor, holdt det lenge å stå på bakken eller på den store steinen. Fra 1895 kunne man likevel klatre videre opp i Haraldstårnet en liten, romantisk borg som ble reist av Turistforeningen for å gi turgåerne et utfartsmål, og for å minnes rikssamlingen i 872. I tillegg til god utsikt, bød Haraldstårnet på et interiør i dragestil med maleriske fremstillinger av slaget ved Hafrsfjord. Den kuriøse bygningen ble dessverre skadet under krigen og ble kondemnert i 1962 for å gi plass til det nye tårnet. Dagens Ullandhaugtårn ble ikke bare bygd for utsiktens del. Det er først og fremst reist som radiolinjeterminalstasjon av det som den gang het Telegrafverket. Utsiktsplattformen er derfor bokstavelig talt underordnet de andre funksjonene, og er plassert under diverse arbeidsrom og utstyrsrom på midten av tårnet og avsatser til radiolinjeutstyr øverst. Under tårnbygningen skjuler det seg for øvrig også en stor teknisk sentral. Da tårnet ble bygd, var det et viktig skritt på veien mot forbedret overføring av både telefon- og TVsignaler. Å motta en rikstelefon var jo ingen spøk på den tiden! som pleide å se tårnet på vei til og fra barnehagen. Hun mente at hvis man hengte lys på det, ville det bli forvandlet til verdens største juletre. Far og datter forfattet sammen et brev til ord føreren om dette i november Ordføreren tok i sin tur kontakt med Telenor. De likte ideen og satte den ut i livet. Den 7. desember samme år ble julelysene tent for første gang. Nå er Anja blitt 14 år. Hun går på Steinerskolen og kan se tårnet fra skolen. Fremdeles synes hun det er litt hennes juletre når lysene blir tent. Du er der kanskje hvert år og ser på når lysene tennes? Nei, jeg har faktisk ikke vært der siden den første gangen. Men jeg husker godt at jeg fikk trykke på knappen som tente lysene for første gang. Ble det slik du hadde tenkt, da, eller ble du skuffet over resultatet? Jeg var kanskje litt skuffet over at det ikke lignet mer på et juletre tårnet er jo en hvit bygning, og et juletre er grønt, påpeker Anja. Mange tenker kanskje på Ullandhaugtårnet bare som en teknisk innretning, men ser man etter, er det en flott bygning i et stramt, funksjonalistisk formspråk. Under planleggingen la Stavanger kommune stor vekt på estetikken. Da de foreløpige bygningstegningene forelå i 1962, skrev reguleringssjefen, byarkitekten og bygningssjefen i et brev til den tekniske rådmannen at eksteriøret var logisk oppbygget og fast komponert med utpreget maskuline trekk. Likevel hadde de enkelte innvendinger mot utformingen, og det gikk noen brev fram og tilbake før tårnet ble reist. Siden har det vært et landkjenningsmerke fra Sola i sør til Tungenes i nord, som det heter i det samme brevet. Tårnet skulle likevel stå der i 37 år før noen kom på å pynte det til jul. Den som kom på ideen, var den da fem år gamle Anja Ariel Tørnes Brekke, Foto av Arkitekt Bjarne Tjønns modell av det planlagte Ullandhaugtårnet, Her kommer tårnets rene linjer og stramme formspråk til sin rett. Kilde: Byarkivet 12 13

8 Tekst: Christian buch hansen foto: byarkivet Fortidens julefeiringer vil aldri komme tilbake, men det er lett å bli sentimental og nostalgisk når gamle bilder hentes frem. Nostalgisk digitalisering I byarkivet sitter vi på store mengder historisk materiale som er av allmenn interesse, og dette er viktig å bevare, sier rådgiver Tore Meberg. Heldigvis er ikke jeg en utpreget nostalgiker, og jeg blir nok mer effektiv av det, smiler Meberg. Ikke kommer jeg fra Stavanger heller, og har derfor ikke den referansebakgrunnen som lett fører til at mange som begynner å bla i disse gamle bildene fortaper seg helt. Da går nemlig timene fort. Byarkivet har i løpet av de siste årene fått digitalisert flere tusen av sine eldste fotografier, der negativer på glass er blitt prioritert. Dette er den delen av samlingen vår som er mest sårbar. Noen av bildene kan dateres helt tilbake til 1860-tallet. Ingenting varer evig, men gjennom å få digitalisert mye av samlingen vil det være mulig å få aktivisert billedskatten vi har uten å skulle slite unødvendig på originalversjonene, sier Meberg. Ideelt sett skal materiale som dette oppbevares under kontrollerte forhold. Både temperaturen og luftfuktigheten skal være lav. Da sier det seg selv at mye bruk medfører en potensiell fare for at ting går i stykker. Prosjektet kan synes uoverkommelig, der alt fra gamle kart, folketellinger og ikke minst fotografier skal gjennomgås for å få et forlenget og lettere tilgjengelig liv i elektronisk form. Hoveddelen av de eldste samlingene er mer eller mindre ferdig digitalisert, men flesteparten av bildene er foreløpig kun å finne i by arkivets interne arkiv. Et lite utvalg kan man likevel finne på hjemmesidene til Fotonettverk Rogaland og hjemmesiden til Stavanger kommune. Ingenting varer evig, men gjennom å få digitalisert mye av samlingen vil det være mulig å få aktivisert billedskatten vi har Arkiv- og museumsvirksomhet har et evighetsperspektiv for gjenstandene sine. Likevel er svært få forunt et liv i evigheten. Men en digitalisering av materialet byarkivet er i besittelse av, vil i hvert fall bidra til å forlenge levetiden, i tillegg til å øke tilgjengeligheten for publikum. De siste årene har byarkivet erfart en markant økning i etterspørselen etter bilder, særlig av hus som nye eiere har ønske om å tilbakeføre til originalt utseende. I den forbindelse har flyfotosamlingen fra Widerøe vært svært etterspurt. Samlingen er fra 1950-tallet og dekker store deler av den gamle trehusbyen i Stavanger. Grunnen til at mange kommer til oss, er at mye av bygningsarkivet gikk tapt i en brann i Alt som er bygget før dette finnes det derfor begrenset med informasjon om og tegninger av, forklarer Meberg. Widerøes bilder er jo flyfoto, og da er det sjeldent nærbilder av husene, men noen ganger er vi heldige og finner bygget som folk etterspør. I tillegg til foto, er de gamle kommunale folketellingene etterspurt. Tellingene ble gjennomført i perioden og er sirlig nedtegnet for hånd, med mer eller mindre detaljert informasjon om hvem som bodde hvor, og hva folk levde av. Dette er mye brukt kildemateriale for slektsforskere, og er av den grunn ekstra sårbart. Vi har derfor valgt å prioritere å gjøre folketellingene klare for bruk. Det sier seg nesten selv at dette er et arbeid som fordrer både tid og ressurser, men vi jobber mot et mål om å tilgjengeliggjøre mest mulig av det materialet som egner seg for bruk, sier Meberg. På sikt ønsker byarkivet å få digitalisert fotosamlingen og folketellingene, og å få lagt de digitaliserte samlingene på nett der materialet er lett søkbart. Det gjenstår en god del arbeid, og som sagt krever dette tålmodighet både fra brukere og oss som jobber med det, avslutter Tore Meberg

9 Ringbarket platanlønn. Dette hindrer lønnen i å fortrenge eiketrærne som vi skal ta vare på. Naturmangfold under press Mykt havfruegress. Smak på ordet. Et poetisk navn. Forsiktig bølgende. Noe vi må ta vare på. Tekst: gabriele brennhaugen foto: Minna suojoki Og det er akkurat dét det er. Den lille vannplanten, som bare forekommer i Litle og Store Stokkavatn og noen få andre steder i landet, står i fare for å forsvinne for godt om den ikke får bedre levevilkår. Miljøvernminister Erik Solheim har oppfordret hver kommune i Norge til å passe ekstra godt på én truet plante- eller dyreart Biologisk mangfold Kommunen har utarbeidet en plan for bevaring av artsmangfold, den vedtas politisk våren I Norge er mer enn arter av planter, dyr, sopp og encellete organismer kjent. Biologisk mangfold har stor verdi i seg selv, og som kilde til blant annet mat, medisin, husly, arbeidsplasser, trivsel og rekreasjon for mennesker arter i Norge står på Rødlisten over truede arter - de kan dø ut i løpet av de neste 100 årene De siste 200 årene har minst 125 arter blitt utryddet i Norge. Utbygging, effektivisert jordbruk, forurensning og klimaendringer er noen av faktorene som reduserer leveområdene og dermed artenes utbredelse. Hver kommune har fått ansvar for en truet kommuneart av miljøvernministeren. Stavangers art er Mykt havfruegress. Les mer om biologisk mangfold på www. sabima.no og på i lokalmiljøet, og mykt havfruegress er Stavangers kommuneart. Det brenner i livets bibliotek, sa Gro Harlem Brundtland under Rio-konferansen i Da ble FNs konvensjon om biologisk mangfold vedtatt. Av de millioner av arter som finnes på kloden vår, er rundt kjent i Norge. Maks et par tynne hefter i biblioteket. Ikke desto mindre er det verdt å passe godt på dem også her. Arter forsvinner ikke bare i regnskogen, men også i Norge. Minst 125 arter er blitt borte for alltid i løpet av de siste 200 årene. Det er et viktig nasjonalt mål å stanse tapet av arter, forteller naturforvalter Aina Hovden Lunde i seksjon for park og vei. Sammen med kollegene Kristin Schall og Merete Landsgård har hun nettopp utarbeidet Stavangers første handlingsplan for biologisk mangfold. Den er på høring i Forum for natur og friluftsliv Stavanger nå i høst, og skal vedtas politisk i løpet av første halvår Mer enn hundre plante- og dyrearter som finnes i Stavanger står på rødlisten over truede arter i Norge. Listen er utarbeidet av Artsdatabanken og er blitt oppdatert nå i høst. Lomvi, åkerrikse og lappfiskand er blant fugleartene som er sterkt eller kritisk truet. Også fisk som ål og pigghå kan bli borte for alltid i løpet av kort tid om de ikke får bedre levevilkår, og en rekke moser, lav og andre planter står side om side med småsalamander og skjeggflaggermus på listen. I landet totalt sett regnes 2398 arter som truet, og mer enn 1200 andre er i faresonen på noe lengre sikt. I Stavanger-området har vi både enkeltarter og hele naturtyper som må tas vare på, forteller Kristin Schall. Når befolkningen øker og det bygges nye boliger og veier, er det lett å ødelegge leveområdene til dyr eller planter

10 I. II. Fra venstre: Aina Hovden Lunde, Audun Skryten og Kristin Schall. Audun Skryten arbeider i Bombus natur som driver med skøtsel av natur på vegne av Stavanger kommune. Lundstjerneblom Stellaria holostea III. Havfruegress Najas flexilis Bregne Polypodiopsida, Leptosporangiatae IV. Røsslyng Calluna vulgaris Det er verken enkelt eller billig å skape natur, så vi må pleie den vi har med stor omhu I kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, som gjelder fra 2010 til 2022, er det vedtatt at alle arealplaner og planer for inngrep i grønne områder skal inneholde en vurdering av konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold. Inngrep i svært viktige naturområder skal søkes unngått. Vi er opptatt av å få til et både-òg, der vi spiller på lag med naturen når vi tilrettelegger for ferdsel i friområdene våre. Ved å få til gode løsninger kan vi klare å beholde de særegne landskapstypene i regionen og gode leveområder for små og store organismer. Dette er også med på å gi gode naturopplevelser for oss som bor her, sier Schall. Gauselskogen er ett av to naturområder i Stavanger som i dag er vernet som naturreservat. Den frodige eikeskogen er hjem for et mangfold av planter og fugler. Den trenger både vern og klok skjøtsel. Fremmede arter som platanlønn fortrenger eika og den varierte bunnvegetasjonen hvis ingen passer på. Det særegne samboerskapet mellom lundstjerneblom og eiketrær har blitt mindre utbredt. Vi går med motorsag og fjerner eller ringbarker platanlønn, og vi har et fint samarbeid med speiderne i Godeset speidergruppe som plukker ut småplanter så de ikke får vokse opp, sier Aina Hovden Lunde. Hun påpeker at hageeiere må la være å dumpe planter og kvist og kvast i friområdene henslengte hageplanter brer seg utover, og det er lett å få uønskede arter inn i et område, men vanskelig å få dem ut igjen. I verste fall kan de fortrenge og ødelegge det fine samspillet og mangfoldet av planter og dyr som er gjensidig avhengige av hverandre og tilpasset dette spesielle området, sier hun. På Store Marøy, en liten øy ut av Breivik på Storhaug, drives det aktiv skjøtsel for å vinne tilbake et flott natur- og kulturlandskap med stedvis kystlynghei. Etter at det ble slutt på sauebeiting på øya for noen tiår siden, overtok bjørketrærne og eineren plassen. I samarbeid med Naturvernforbundet har flere av trærne nå blitt hogd ned, det har blitt foretatt lyngbrenning, og villsauer gresser fornøyd på øya og gjør dermed sitt for å bevare det typiske landskapet. Kystlynghei, slåtteng og hagemark er alle eksempler på gamle naturtyper som er under sterkt press. Effektivisering av landbruket og overgjødsling er noen av grunnene til at disse særegne områdene forsvinner. De har oppstått i et samspill mellom natur og menneske gjennom tusener av år. Nå gjør vi alt vi kan for å bevare eller gjenskape dem, sier Kristin Schall. Så snart handlingsplanen er vedtatt, skal vi ut og informere om viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet. Både politikere, planleggere og folk flest må ta ansvar. Park og vei jobber med et informasjons prosjekt der vi både vil lage informasjonsplakater på stedet og bedre informasjon på kommunens hjemmeside. I høst kommer det en ny flott bok om naturkvalitetene ved Stokkavatnene og Mosvatnet. Boka er laget av naturfotograf Roy Mangersnes i samarbeid med oss, forteller Lunde. Det er verken enkelt eller billig å skape natur, så vi må pleie den vi har med stor omhu, avslutter de to naturforvalterne

11 Venstre side: Esther Gunn Bolstad og Zaidy Lopez koser seg sammen med beboere under åpningen av Mangfoldsuken på Haukåstunet sykehjem. haukåstunet sykehjem På Haukåstunet sykehjem er det 70 døgnpasienter og 30 dagplasser. Det arbeider personer fra ca 30 forskjellige nasjoner her. Vant mangfoldsprisen på ,- kroner i Vi som jobber på Haukåstunet er en liten utgave av det store norske kulturfellesskap Lege Mustafa Jaman, opprinnelig fra Kurdistan, spiller opp. Tekst: kristin høie walstad foto: Elisabeth tønnessen Mangfoldige kulturdager Haukåstunet sykehjem har gått foran i arbeidet med inkludering av utenlandske arbeidstakere og ble derfor belønnet med Mangfoldsprisen I november ble mangfoldet feiret tre dager til ende. Ansatte fra Afrika og Italia slo tonen an da dørene åpnet til fest for pasienter, pårørende og andre inviterte. Sykehjemmets medarbeidere bød på varierte kulturopplevelser som sang, dans og musikk, til glede og underholdning for beboere og gjester. Mange av de ansatte stilte til kulturfesten i flotte nasjonaldrakter fra eget hjemland. I matveien ble det anledning til å smake seg gjennom en fargerik meny, bestående av tørrfisk og hvalspekk fra Færøyene, lumpia fra Filippinene, serbisk nasjonalbrød og sjokoladekake, sambusa fra Somalia og mye mer. Kulturelt mangfold er en positiv og nødvendig dimensjon ved sykehjemmet. En fjerdedel av de 140 ansatte har bakgrunn fra mer enn 30 ulike land, og er innplassert på alle nivå i virksomheten. Haukåstunet er et godt Afrikanske dansere underholdt. eksempel på vellykket inkludering, mener Mustafa Jaman, lege på sykehjemmet. Den gjennomgående høye trivselen blant beboere og medarbeidere er for ham et klart bevis på at de har lykkes i å bygge et solid fellesskap, hvor god omsorg har førsteprioritet. Det er også grunnleggende å ha en leder som både er fleksibel og oppmerksom, og som våger å gi ansvar og stille krav til mennesker med minoritetsbakgrunn, sier han. Innvandrerne er en uvurderlig arbeidskraft for sykehjemmet. Uten dette mangfoldet har vi ikke mulighet til å drive det helsenorge som jeg er opptatt av, sier virksomhetsleder Kirsten Harstad. I tillegg er dette en god plass å lære seg norsk, fastslår hun. Det å beherske norsk er nemlig svært viktig for å kunne delta i arbeidslivet, og i samfunnet for øvrig. Haukåstunet sykehjem legger stor vekt på språkopplæring og er derfor med i prosjektet yrkesrettet introduksjonsprogram gjennom Johannes Læringssenter. Programmet går ut på å forberede minoritetsspråklige til et aktivt arbeidsliv eller å motivere dem til utdanning. Her får deltakerne praktisere og videreutvikle språket i en vanlig arbeidssituasjon utenfor klasserommet, sier Kirsten Harstad. Erfaring viser at denne type språklæring er mer effektiv og ikke minst, mer sosial: Deltakerne i programmet jobber hele dagen sammen med en norskspråklig. Etter arbeids dagens slutt møter de ansvarlige fra Johannes Læringssenter og går gjennom vanskelige ord og uttrykk som de har fanget opp i løpet av dagen. I tillegg til innsikt i norsk arbeids- og samfunns liv, får de på denne måten motivasjon til å lære bedre norsk, og dermed kommer de fortere ut i jobb, mener virksomhetslederen. Slik håper hun å kunne rekruttere enda flere til det internasjonale sykehjemmet framover. Kulturmangfold til tross julen på sykehjemmet feires etter norsk tradisjon, med pinnekjøtt, juletre og alt som ellers hører med. Jeg ser ingen motsetning i det å holde på egne tradisjoner samtidig som vi inkluderer andre kulturer, sier Kirsten Harstad. Mustafa Jaman er enig: Mangfoldsarbeid handler for meg først og fremst om hvordan en blir behandlet som menneske. Vi som jobber på Haukåstunet er en liten utgave av det store norske kulturfellesskap. Å få til i stor skala det som vårt sykehjem her kan vise fram, avhenger imidlertid av oss alle, avslutter han

12 Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting Lokkende og klukkende toner tryller hun fram fra fløyten sin. Elisabeth Øvstebø viser fram tre forskjellige fløyter, såkalte seljefløyter, vakre instrumenter med lange tradisjoner i norsk folkemusikk. Tekst: christian buch hansen foto: elisabeth tønnessen En hulder i Stavanger Portrettet Navn: Cathrine Elisabeth Tolo Øvstebø Årgang: 1977 Stilling: Pedagog for hørselshemmede i Auglend barnehage Ansatt siden: Januar 2009 Men hva er nå egentlig en seljefløyte, og har det noe som helst å gjøre med de barkefløytene vi laget i skogen som barn? På sett og vis er jo prinsippet det samme, sier Elisabeth. Men barkefløytene tørker jo ganske fort ut, og benevnelsen seljefløyte kommer naturligvis av at fløyten ble laget av seljetre. En seljefløyte er satt sammen av et rør med et munnstykke i tre. Moderne fløyter består som regel av et rør i plast, mens munnstykket er av seljetre. Fløytetypen det går an å spille melodier på har ingen fingerhull, men for enden av fløyten bruker man en finger til å dekke hullet helt eller delvis. Jeg skulle egentlig bli sangpedagog og studerte folkemusikk i Norge. Men dessverre sviktet stemmen og sangkarrien måtte skrinlegges, forteller Elisabeth. I løpet av studietiden ble interessen for seljefløyten stor og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg lære meg! Hun begynte å spille i , uten å ha noen som helst form for bakgrunnskunnskap om instrumentet. Helt selvlært, og uten noen lærer til å vise vei, har hun blitt en svært dyktig fløytist. Her var det bare å lære på gamlemåten, smiler Elisabeth. Og det gjør man gjennom å etterligne. All folkemusikk har vært basert på å etterligne det som blir spilt for deg, slik at det i utgangspunktet ikke finnes notering å spille etter. Dette fører naturligvis til at musikken aldri blir helt lik fra gang til gang, fordi fløytisten bidrar til å sette sitt preg på musikkstykket. I folkemusikken står man altså relativt sett mye friere enn innen mange andre musikkformer, og det kan minne litt om jazz. Seljefløyten har heller ingen skala, men kun naturtoner der spranget er større mellom tonene. Det gjør jo fløyten litt uforutsigbar, men det er igjen ett av elementene som også gjør det til et fascinerende og spennende instrument, understreker Elisabeth. Elisabeth arbeider i Auglend barnehage for døve, og det går an å lure på hvordan det henger sammen med fløytespillingen? Jobben min springer nok ikke ut fra folkemusikkinteressen. Etter at jeg avsluttet folkemusikkstudiene flyttet jeg til Australia og studerte hørsel og språkvitenskap, sier hun. Det er spennende å arbeide med hørselshemmede selv om det kanskje ikke er fløyten som blir mest brukt. Ofte brukes trommer for slik å kunne fremkalle vibrasjoner som barna kjenner. Jeg har bodd mye i utlandet, og der blir det satt ekstra stor pris på norsk folkemusikk. Nordmenn i utlendighet blir ofte lett hjemmekjære og sentimentale. Mange av spilleoppdragene mine har vært i norske klubber og tilstelninger. For noen år siden bodde jeg i London, og som student hadde jeg skrint med penger. Jeg pleide noen ganger å spille på undergrunnsbanen, men det er som kjent forbudt. En dag kom det to Bobbyer (engelsk politikonstabel red. merk.) bort og sto og så litt på. Man blir jo litt varm i toppen av politi, og jeg begynte å pakke ned. Da hørte jeg han ene si: I think she s playing on a walking stick. Ha ha, de trodde jeg spilte på en spaserstokk, men jeg pakket sakene mine og stakk, ler Elisabeth. Nå blir det mest spilling for venner og slekt. Konfirmasjoner, dåp og bursdager, og det setter hun stor pris på. For folkemusiker kommer hun alltid til å være. En gang folkemusiker alltid folkemusiker. Det er det ikke noe å gjøre med. Og før jeg fikk avslutte intervjuet, var jeg så heldig å få en egen privatkonsert. Det kan anbefales, for i det jeg går må jeg snu meg for å forsikre meg om at Huldra ikke kommer sigende

13 Kmpst! Du ringer vi henter Fra januar av kan Storhaug-beboere bli kvitt utrangerte sykler, stoler og kjøleskap uten selv å måtte kjøre til gjenvinningsstasjonen på Forus. De kan da bestille henting av grovavfall hjemme hos seg selv. Det er Renovasjonen IKS som utfører tjenesten på oppdrag av Stavanger kommune. Dette er en prøveordning i ett år, og hvis den fungerer godt, kan den bli utvidet til andre områder i byen, sier fagsjef for renovasjon, Rudolf Meissner. Mindre miljøbelastende møter Nå blir det enda enklere å gjøre møtene mindre miljøbelastende, og samtidig spare penger. Kutt ut engangsserviset kom og lån fine, lette og holdbare kopper, glass og asjetter fra miljøseksjonen i stedet! De er laget av fast og meget holdbar plast (melamin og polykarbonat), og er veldig lette å bære med seg. Inntil 96 personer kan det dekkes opp til. Det eneste ekstraarbeidet du får, er å vaske alt før det leveres tilbake. Den gode samvittigheten får du med på kjøpet. Ta kontakt med miljøseksjonen i Olav Kyrresgate 19, eller kontakt Gabriele Brennhaugen, tlf eller , epost: kommune.no, for avtale. Julekonsert med kommunekorpset Stavanger Kommunes Korps inviterer til årets julekonsert Klang av Jul i St.Petri kirke søndag 19.desember kl Gjester i år er Dag Schreiner og Song og Spelkorlaget. Billettpriser: Voksen 175,- Barn/student 75,- Billetter kan bestilles på e-post: Forhåndsbestilte billetter sendes ut per post fra uke 47. Velkommen til en tradisjonell og stemningsfull julekonsert! Prisdryss i Musikkmesterskap Åtte elever fra Stavanger kulturskole oppnådde seks priser under Ungdommens Musikkmesterskap Rektor Hans Willoch Bræin er strålende fornøyd med innsatsen til elevene ved Stavanger kulturskole. Åtte av skolens elever stilte i den nasjonale finalen i UMM Resultatet ble tre førstepriser, to andrepriser og en tredjepris. Kommunen får nytt intranett Kontinuitet og fornyelse Det nærmer seg jul en tid hvor vi blir minnet på viktigheten av medmenneskelighet. I vårt verdigrunnlag heter det at vi i Stavanger kommune skal være mennesker til stede for andre mennesker. Når du møter oss skal du oppleve både tilstedeværelse og dialog. Gjennom å være til stede tar vi også vare på hverandre. I denne utgaven av Komposten har du lest hvordan vi er til stede og tar vare på både fortid, nåtid og framtid. Som kommune bidrar vi til dette mangfoldige arbeidet på mange måter, og vi har valgt å vise fram noen eksempler. Du har kunnet lese om mangfoldet blant våre ansatte på kulturdager på Haukåstunet. Gjennom bevaring av havfruegress og på nissefest i bofellesskapet i Rektor Oldens gate, ser du noe av det enorme spennet i arbeidsområder som begge er viktige. Det er lett å bli både nostalgisk og sentimental når vi blar gjennom gamle bilder fra byarkivet, der julebyen Stavanger er lett gjenkjennelig. Men vi ser samtidig at mye har endret seg, og det er bra å se at byen utvikler seg. Vi skaper framtiden både gjennom å ta vare på og fornye. I juletiden kommer mange minner fram, samtidig som vi legger planer for året som kommer. Noen setter seg nye mål, og lager forsetter for det nye året. I Stavanger kommune har vi allerede mange planer for året som kommer. Budsjettet for neste år er nylig vedtatt, og selv om det medfører store utfordringer, skal vi lykkes i å levere tjenester for framtiden ved å jobbe sammen mot felles mål. Gjennomføringen av tiltakene i budsjettet vil kreve at vi løser oppgaver på nye måter, og godt samarbeid er avgjørende for å lykkes. Jeg ønsker dere alle en fredelig og god juletid, og ser fram til nye muligheter og spennende utfordringer sammen med dere i nytt år. Utviklingen av nytt intranett er i full gang, og du kan finne det nye intranettet på: Disse sidene er under utvikling, og først prioriteres informasjon som angår alle ansatte. Fram mot lansering vil dette bli et rollebasert intranett, med Min side som vil samle det viktigste for deg og din arbeidsdag. Det er et mål at den gamle notesbaserte intrawebsiden skal fjernes innen 1. april. Mer informasjon om nettutvikling finner du på som vil utvikle seg og fungere på siden av gamle sider fram til lansering. Har du spørsmål om dette, kan du kontakte nettredaktør Ingeborg Dirdal. Inger Østensjø, rådmann 25

14 Mayang Adnin stafetten I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til å utfordre en kollega til neste nummer av magasinet. Mamma, du og eg e jenter. Pappa, han e bare gutt. Hermine 3 år Tekst: mette sømme, fagstab barnehage foto: mette sømme Dette var slettes ikke noe spørsmål fra 3-åringen, men mer en konstatering av fakta. Som småbarnsmor i mammapermisjon dreier dagen seg mye om de små, hva de gjør og hvordan de ut fra sin verdensoppfatning uttrykker seg. Mange ganger for oss voksne på en humoristisk måte. I hverdagen ønsker vi å se på oss selv som bevisste foreldre, og mange ønsker ikke å overføre tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Men bevisst eller ubevisst skjer det en overføring likevel, og om man er litt våken kan man ha litt moro av det man observerer. For ikke lenge siden ble jeg oppmerksom på en pappa, som stod med sin 3 år gamle sønn i skobutikken. Pappaen holdt i et par Kaptein Sabeltann støvler, og snakket om dem som om det var det flotteste på jord, men 3-åringen virket lite interessert. Da jeg kom nærmere så jeg at hans lille sønn stod og holdt meget fast i to flotte rosa støvler med glitrende hjerter, og hadde allerede bestemt seg for hva han skulle ha på seg i barnehagen dagen derpå. Dette eksempelet underbygges av en undersøkelse i Foreldre og barn som viser at gutterollen er veldig mye smalere enn jenterollen. Jenter kan gjøre nesten hva som helst; løpe rundt i rosa tyllskjørt den ene dagen, og spille ishockey den andre, og det oppfattes som en styrke. Øisten Endsjø, professor ved Universitetet i Bergen, kommenter undersøkelsen og sier at dette er ikke tilfelle med gutter som velger interesser, klær eller leker som har såkalte feminine trekk. Noen tradisjoner, basert på tradisjonelle kjønnsrollemønstre eller ikke, er uansett gode å holde på synes jeg. På julaften hos oss, har det alltid vært tradisjon at farfar innehar julenisserollen, og det har resultert i følgende oppsummering av fremtidens roller for vår 3-åring: { }Mamma! Når eg får en baby, så blir du mormor og pappa, han blir julenisse! { } GOD JUL! Mette Sømme utfordrer Unni Lill Borg, fagstab skole til å si hva hun er opptatt av akkurat nå

15 Rådmannen Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: Telefaks: E-post: - Utgitt desember 2010

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016 Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016 Dette må vi huske i Januar! Vi holder stengt i påskeuken, og i uke 28-29-30 i sommer. Neste planleggingsdag er 26.mai Da var vi ferdig med desember som har hvert

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 3 åringene har kulturskole. Felles samling i Agoraen kl 11. Juleverksted kl 10. Pepperkakedag. Foreldrekaffe

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Månedsbrev for Nordlys. oktober 2014

Månedsbrev for Nordlys. oktober 2014 Månedsbrev for Nordlys oktober 2014 Hei alle sammen Da er vi allerede på vei inn i oktober måned, og vi har til nå hatt en nydelig høst med solfylte dager og en deilig temperatur. Nordlys har benyttet

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november PERIODENS PROSJEKT: Hvem er jeg? PERIODENS TEMA: Brannvern, trafikk og førstehjelp FN Høsten Periodens eventyr:

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2017. Hei alle sammen! Mars måned har gått fort. Vi har forsket videre på musikk og musikk instrumenter, vi har blitt kjent med en ny fortelling i Hakkebakkeskogen,

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Strålen November 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Strålen November 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Strålen November 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. «Hallo!» Nathalie kommer i mot oss når vi kommer på jobb. Khalid springer i mot oss med åpne armer og gir oss en klem. Ikke rart vi gleder oss til å komme på jobb! PEKEBØKER

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2013. Hei alle sammen! Da er oktober over og for en flott måned vi har hatt. Vi har hatt flere uker med kjekke studenter og gjort aktiviteter knyttet opp til oppgavene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

DESEMBER BREV FRA SALTKROKEN 2015. Hei alle sammen.

DESEMBER BREV FRA SALTKROKEN 2015. Hei alle sammen. Hei alle sammen. Erdal Barnehage DESEMBER BREV FRA SALTKROKEN 2015. Da er endelig desember her, og vi på Saltkroken ser fram til en koselig og kreativ måned. Vi vil vektlegge at barna skal få erfaring

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket Desember 2016

Månedsbrev fra Elgtråkket Desember 2016 Månedsbrev fra Elgtråkket Desember 2016 VIKTIGE DATOER: 5.Desember Ha med dag 6.Desember julebord for barna 13.Desember lysfest 14.Desember Nissefest 21.Desember Caroline 23 år 24.Desember Theo 3 år Det

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER 2013 Bjørka

MÅNEDSBREV DESEMBER 2013 Bjørka MÅNEDSBREV DESEMBER 2013 Bjørka Hei, hå nå er det jul igjen Der var det jammen desember, og vi skal i gang å planlegge julegaver, pepperkakebaking, nissefest og masse annen desember-moro. Men desember

Detaljer

Lavaposten desember.

Lavaposten desember. Lavaposten desember. Nå er det fjerde adventslyset tent og julen er snart her. Da er det på tide å ta et tilbakeblikk på måneden som har gått! Desember måned har vært en innholdsrik og fin måned på Kolsås

Detaljer

I november har vi på Furukammen hatt en produktiv måned, med mange hemmeligheter på gang. Vi har snakket mye med barna om

I november har vi på Furukammen hatt en produktiv måned, med mange hemmeligheter på gang. Vi har snakket mye med barna om HURRA! Desember er her, julen nærmer seg med stormskritt og vi skal gjøre desember til en magisk førjulstid full av spenning, undring, varme og nestekjærlighet. Men før all kosen starter, må vi ha et tilbakeblikk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. Hei alle sammen! Da er september måned også slutt, og vi nærmer oss høsten med stormskritt. Det har vært en fin måned med fokus på trygghet, tilvenning, tur,

Detaljer

Styreleder har ordet.

Styreleder har ordet. SandtoppNytt Styreleder har ordet. Det dufter av pepperkaker. Lyden av julesanger høres i gangene. Hemmelighetene med innpakking av gaver er til å ta og føle på. Forventningsfulle små og stor - nissen

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK NOVEMBER 2015 Hei Først og fremst vil vi begynne med å ønske Marte velkommen som det 14. og yngste barnet vi har på avdelingen. Hun begynte nå i november, og vi gleder oss til å

Detaljer

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Mars har gitt oss varmere vær og vi har kost oss og «kjent på våren». Barna har oppdaget uteområdet på nytt, snøen er borte og det er lettere å

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

September nytt. Barnehageloven sier:

September nytt. Barnehageloven sier: September nytt Hei alle sammen. Nok en innholdsrik måned er lagt bak oss og det begynner å bli merkbart at høsten er kommet. Det har blitt kaldere på morgenene men vi har hatt fine temperaturer på dagtid

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016

NILS-ØIVIND HAAGENSEN. Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 NILS-ØIVIND HAAGENSEN Er hun din? Roman FORLAGET OKTOBER 2016 til Elvira 1 DEN VOKSNE MANNEN har hatt mye å tenke på i det siste. Så mye å tenke på at han ikke har orket å stå opp. Bare ligget i senga.

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

Halvårsoppsummering for høsten 2014 i Kvila

Halvårsoppsummering for høsten 2014 i Kvila Halvårsoppsummering for høsten 2014 i Kvila August: I august har vi lagt spesielt vekt på å skape gode og trygge relasjoner mellom oss voksne og barn og mellom barna. Vi brukte en del tid på å bli godt

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Mars 2017

Månedsbrev fra Ekornstubben Mars 2017 Månedsbrev fra Ekornstubben Mars 2017 Dette må vi huske i Februar! Emmy 2 år Phillip 3 år Akedag på Ringkollen 8 mars Barnehage dagen 14 mars Da var måneden over for denne gang og vi har hatt en helt topp

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

November brev fra sommerfuglen

November brev fra sommerfuglen November brev fra sommerfuglen Hei. Oktober måned er nå nesten over. Vi har i denne måned hatt fokus på FN-dagen og FORUT sitt opplegg. Barna har blitt kjent med Puspa, Nischal og Biswas som bor i Nepal.

Detaljer

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam Her er en samling sanger vi bruker under samlingsstund og i løpet av dagen i barnehagen. Godt og ha tekster så man kan lære dem både hjemme og i barnehagen. Januar Jeg heter Januar Og jeg er svært til

Detaljer

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Litt informasjon: Hege er fortsatt sykemeldt, så i hennes stilling er det Øystein som er på mandager og Koko som er på torsdager. Tre bursdager i januar: Thorsten som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2013. Hei alle sammen! Da er juni måned også over og vi vil takke dere for et barnehage år fylt med glede, latter, smil, tårer, utfordringer og ikke minst utvikling!

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

DESEMBER PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ NOVEMBER

DESEMBER PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ NOVEMBER DESEMBER PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ NOVEMBER Ja da var også november passert, og vi går inn i julemåneden og en koselig førjulstid i barnehagen. Men først vil vi fortelle litt om hva vi har gjort i november

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2016. I oktober har vi vært mye på tur i skogen. Det er mange av barna som liker seg i skogen og synes det er moro å klatre og å leke under trærne. Annenhver

Detaljer

Utgave 2 19.03.2015. En god lærer må se det som individual først. Å stiller kraf. Jeg forventer fra deg samme må du forventer for meg.

Utgave 2 19.03.2015. En god lærer må se det som individual først. Å stiller kraf. Jeg forventer fra deg samme må du forventer for meg. Utgave 2 19.03.2015 Fornige uke gikk alle vokseopplærin på tur.det var veldig spennende. På tur hadde vi en kunkoranse Somalia med Eritrea, men somalia vant. Etterpå lærere med somalia da lærere vant.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer