REFLEKS - en utstilling av fotografisk samtidskunst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REFLEKS - en utstilling av fotografisk samtidskunst"

Transkript

1 VANDREUTSTILLING NR. 108 REFLEKS - en utstilling av fotografisk samtidskunst Denne utstillingen består av 6 fotografiske arbeider. Fotografene er alle kunstnere som har gjort seg sterkt bemerket på den norske kunstscenen de senere årene. De er kjent fra utstillinger både i inn- og utland og representerer på forskjellige måter viktige strømninger i norsk fotokunst. Utstillingen har fått navnet REFLEKS som både henspiller på fotoet som et gjenskinn av noe som engang var og den refleksjonen som skjer i oss når vi iakttar bildene. Felles for fotografiene i utstillingen er at vi ved første øyekast møter en tilsynelatende virkelighet, men når vi kikker nærmere etter kan vi ane noe mer foruroligende i bildene. Aktuelle problemstillinger rundt identitet og kjønn preger i sterk grad disse fotografenes arbeider. Utstillingen ønsker å fokusere på fotografi som kunstart. Den egner seg best for elever i ungdomsskolen og videregående skole. Bildene i utstillingen Torbjørn Rødland Tropisk solnedgang Fin Serck-Hansen Roald og Sambo Dag Nordbrenden Ikke Anita Skorgan Vibeke Tandberg Living together #7 Anne Lise Stenseth Dukke med Downs syndrom Hilde Maisey Sengen, møbler I

2 HVA ER ET FOTOGRAFI? Ordet fotografi er satt sammen av to greske ord: foto (lys) og grafein (skrive). Å fotografere kan vi oversette med å skrive/male med lys Både det analoge (det "gammeldagse" fotografiet hvor lyset treffer filmen i kamera) og det digitale fotografiet kan forklares rent teknisk, det er langt vanskeligere å prøve og beskrive hva et fotografi er. Hva er det vi ser når vi betrakter et foto? Det er som om mediet selv forsvinner, og vi bare konsentrerer oss om hva bildet forestiller. "Dette er meg" sier vi når vi viser fram et bilde av oss selv. Fotoet gir en følelse av at det ikke er noe mellom betrakteren og det som betraktes. Oppmerksomheten retter vi mot selve motivet papiret selv blir nærmest gjennomskinnelig. I motsetning til f eks maleriet gir fotografiet oss en mulighet til en detaljert virkelighetsbeskrivelse. Dette har vært fotografiets viktigste særpreg til tross for at det til alle tider har vært gjenstand for manipulering i forskjellig grad. Det kan dessuten reproduseres og spres i store antall. Når fotografiet viser oss en gitt virkelighet, presenterer det bare et lite utsnitt, ofte løsrevet fra sin sammenheng. Det er fotografen som har valgt hva som skal ligge innenfor rammen hva vi skal få se. Fotografiet viser oss noe som allerede har vært. Det skildrer et øyeblikk som har passert og som ikke kan tas tilbake. De fleste har nok sett på gamle foto med en følelse av melankoli. Fotografiene "husker" mer enn det vi gjør selv. Det tar vare på detaljer og stemninger og kan minne oss om dem igjen mange år etterpå. De fleste har et forhold til fotografier. Ikke alle er like avanserte, men de fleste av oss tar bilder av familien, dokumenterer våre reiser og foreviger store begivenheter. Bildene blir en del av vår historie og referansebakgrunn. Vi ser foto daglig i aviser, bøker, magasiner, på reklameplakater og Internett. De er overalt og dokumenterer for oss hva som skjer i verden. Som fysisk objekt kan et fotografi framstå på mange forskjellige måter. Størrelsen på fotografiet kan være alt fra et lite passfoto til en stor reklameplakat. Utførelsen kan også variere. Det gjelder ikke minst valg av komposisjon, farger, fotopapir, innramming osv. Fotografiet har forandret seg mye fra sin barndom på 1800-tallet til i dag. To store endringer utmerker seg: Muligheten til å fotografere i farger og den teknologiske utviklingen fra analog til digital fotografering.i dag er det mulig for oss både å ta bilder, selv bearbeide dem og trykke dem ut i høy kvalitet. FOTOGRAFI OG KUNST Foto og videokunst er en av vår tids viktigste uttrykksformer som vi møter i alle typer museer og gallerier. På Høstutstillingen i 2006 var over halvparten av de antatte verkene fotografiske arbeider. Mange av dagens fotografer betrakter gallerier og andre utstillingsarenaer som et naturlig mål for sine arbeider. Gjennom hele fotografiets historie har det vært forkjempere som har stått på for å få godkjent mediet som en kunstform på linje med maleriet.

3 Selv om de fleste av oss er vant til å forholde oss til fotografier, er vi ikke så kjent med å se på foto som kunst. Hva kjennetegner et kunstfotografi sammenlignet med annet fotografi? Det kan være vanskelig å skille. Men, for at foto skal være kunst må det være komponert og organisert slik at det vil oppfattes som kunst. Kunstneren må ha laget det i den hensikt at det skal fremstå som et kunstfoto. Det er gjerne tenkt utstilt i et galleri og er bevisst utformet i en spesiell størrelse. Det henvender seg til betrakteren på en annen måte enn f eks et pressefoto i en avis. Det kan være vanskelig å trekke grenser mellom forskjellige typer fotografier og når et foto er kunst. Eldre fotografier som ikke i utgangspunktet var tenkt som kunst, har tredd inn på kunstarenaen og stilles ut i de store galleriene. Mange pressefoto eller dokumentarfoto har i årenes løp blitt ikoner og omsettes for høye summer på kunstauksjoner. Kunstfotografiet kan være et øyeblikksbilde hvor kunstneren har ventet i evigheter for å fange det rette øyeblikket eller det iscenesatt fotografiet hvor fotografen har planlagt ned til minste detalj hva fotografiet skal inneholde og hvordan det skal framstå. Et kunstfotografi kan få oss til å se vanlige hverdagssituasjoner med nye øyne. Det kan stoppe tiden et øyeblikk og få oss til å se skjønnheten i noe hverdagslig som vi ellers ikke legger merke til. Det isolerer detaljer for oss, og hjelper oss til å oppdage verden på en annen måte. Motivet får en estetisk betydning ved at det er satt inn i en ny sammenheng. Det kan vise spennende farger og former som vi ikke så lett oppfatter i det mylderet av visuelle inntrykk vi hele tiden mottar. I mange kunstfotografier kan det som ved første øyesyn synes vakkert også ha en uhyggelig undertone uten at fotografiet egentlig skildrer noe som er uhyggelig. Det kan være noe som rører ved oss, noe som gir en uro. Da fotografiet som medium er så sterkt knyttet til det vi oppfatter som virkeligheten, vil selv et iscenesatt motiv oppleves dramatisk på en helt annen måte enn f eks et maleri. Blod på et fotografi er mer truende enn blod i et maleri. På samme måte som en skildring av ensomhet og fremmedgjøring kan gripe oss mer direkte i fotografiet. I fotografiets historie kan vi finne kunstfotografiske uttrykk som svarer til epoker vi kjenner fra malerkunsten. Vi har både surrealistiske fotografier, romantiske, impresjonistiske osv. Med modernismen i den første halvdel av 1900-tallet, var man opptatt av at de forskjellige kunstmediene skulle dyrke sin spesielle egenart. Mange mente at fotografiets egenart var evnen til å skildre virkeligheten. De så på "straight photography", det umanipulerte fotografiet, som idealet for kunstfotografiet. I dag, med den digitale teknologien, finnes det ingen grenser for hvordan bildene kan sjonglere med den vi oppfatter som virkeligheten. Fotografi som kunst har helt fram til de senere årene vært forbundet med sort/hvitt fotografering. Selv om fargene nå har fått ordentlig innpass, er det fortsatt mange kunstfotografer som sverger til bilder i sort/hvitt. Mange bilder kjennetegnes av et sterkt fokus på formale virkemidler. Fotografene tenker komposisjon, linjer og farger på samme måte som en maler gjør. Referanser til kunsthistorien går også igjen i mange kunstfoto. Det er "lov" å leke med tidligere tider og motiver, sette sammen på nytt og skape en salgs samtale med

4 tidligere kunst. Noen kunstfotografer går så langt at de avfotograferer andres foto og utstiller dem nettopp som avfotograferte bilder. Dagens kunstfoto er i sterk grad en lek med ideer og uttrykksformer. Kunstnerne ønsker å uttrykke noe, få oss til å se på en annen måte, provosere oss og skape refleksjon. Ofte dreier det seg om temaer som kjønn og identitet. Mange fotografer ønsker å rokke ved etablerte holdninger, noe de ofte gjør ved å skildre det tabubelagte eller antyde politiske budskap. Andre kan velge en mer humoristisk tilnærming til vår egen tid. Mange av dagens kunstfotografer har en klar personlig stil. Den kjennetegnes ut fra temaer de er opptatt av, komposisjonsmessige grep eller måter de presenterer sine bilder på. I dag er fotografiets dokumentariske praksis også viktig i flere nyere kunstformer som f eks landart, performance og installasjonskunst. KORT OM KUNSTNERNE OG BILDENE Felles for bildene i denne utstillingen er at de på forskjellige måter er konstruert. I hvert fall ett av dem er tydelig manipulert. De er ikke resultater av øyeblikk som fotografen har villet forevige. Felles for alle kunstnerne i utstillingen er at de opererer innenfor den perioden vi kaller postmodernisme. De utforsker en tilsynelatende virkelighet som vi ved nærmere ettersyn kan ane et til dels foruroligende innhold i. Aktuelle problemstillinger rundt identitet og kjønn preger i sterk grad disse fotografenes arbeider. Den konseptuelle tilnærmingen til det som er foreviget er avgjørende - her er det ikke et landskap for landskapets egen skyld. Det rent estetiske er ikke det viktigste, det er kunstnerens idé bak verket vi må forholde oss til. De kommenterer på forskjellige måter virkeligheten eller seg selv. Anne Lise Stenseth (1959-) "Dukke med Downs syndrom" Anne Lise Stenseth er utdannet ved Statens kunstakademi. Hun arbeider med fotografi, video og installasjoner.hun har deltatt på mange utstillinger i Norge, bla Haugar Kunstmuseum, Bergen Kunsthall, Bomullsfabrikken, Høstutstillingen, Stenersenmuseet, Kunstnernes Hus. I utlandet har hun hatt utstillinger i bla København, Melbourne, Poznan, Helsinki og Buenos Aires. Bildet i denne utstillingen er tatt fra hennes fotoserie "Dukke med Downs syndrom" som ble presentert på Galleri Struts i Oslo i Ideen til denne serien fikk Anne Lise Stenseth da hun på begynnelsen av 90-tallet leste i avisen at det var mulig å kjøpe dukker med Downs syndrom. Hun kjøpte inn 21 forskjellige dukker som hun brukte i en installasjon hvor hun plasserte dem i en sirkel sittende i små lekevogner. Hun lagde også en egen portrettserie av dukkene.

5 På fotografiet sitter de to dukkene alene i skogen. Det var viktig for Anne Lise Stenseth å ta med seg dukkene til sine hjemtrakter ved Florø og fotografere dem i naturen der. Hun hadde ikke selv noen klar tanke om hva hun ønsket å fortelle med fotografiene av disse dukkene. Senere har hun ofte blitt møtt med at bildene gir assosiasjoner til eventyret om Hans og Grete, om to små barn forlatt alene i skogen. Et annet nærliggende fokus er annerledeshet. Disse "annerledes-utseende" dukkene utplassert i norsk skoglandskap kan peke på tidligere tiders tradisjon med å sette ut uønskede barn i skogen. - Hva slags assosiasjoner får du ved å se på bildet? - Hvordan ville bildet ha virket på deg hvis det hadde vært helt vanlige dukker? - Hva slags stemning synes du det er i bildet? - Kunstneren avfotograferte dukkene der hun selv var vokst opp på Vestlandet og ikke i Oslo der hun bor nå. Hvorfor tror du hun valgte å plassere dukkene i sine hjemtrakter? Torbjørn Rødland (1970-) "Tropisk solnedgang" Torbjørn Rødland er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han har vist sine arbeider i ledende gallerier både i Norge og i utlandet, og regnes som en av våre viktigste postmoderne fotografer. I sin fotoserie "In a norwegian landscape", fra , går han i dialog med den romantiske landskapstradisjonen i maleriet. Han skildrer stemningsfull natur, og setter ofte inn en person som skaper en sterk kontrast til landskapet. Det kan f eks være en turgåer med en Rema-pose. Han har også plassert prester i uvanlige situasjoner i naturen. Når han fotograferer legger han inn mange kunsthistoriske referanser. Han sier selv: "et fullstendig utbytte av mine bilder forutsetter at betrakteren og jeg er på noenlunde samme bølgelengde". Bildene hans er nøye iscenesatt, og han bruker ofte seg selv eller modeller som utøvere. I bildene kan han også benytte seg av visuelle klisjeer og sentimentale stemninger som utfordrer betrakteren til se bak den tilsynelatende idyllen. Det er alltid en undertone av noe annet tilstede. Fotografiet "Tropisk solnedgang" er også et bilde med klare referanser. Motivet er typisk for det vakre og stemningsfulle som man gjerne tidligere ønsket å avbilde. Bildets ramme, som er valgt av kunstneren, er også med på å forsterke en romantisk stemning. Å skildre solnedgangen er også forbundet med klisjeer, en kjent representant er "elg i solnedgang". Samtidig er "Tropisk solnedgang" er et moderne fotografi, og vi aner at det ligger noe bak kunstnerens lek med det romantiske. Når vi betrakter fotografiet, ser vi ikke bare solnedgangen, men også de to som har gått ut av bilen for å se på den. Vi er tilskuere til noe. Stemningen er romantisk, men vi registrerer samtidig mørket i forgrunnen og solen som er i ferd med å gå ned. - Hvordan vil du beskrive dette bildet? - Hvordan er stemningen i bildet? - Er dette en romantisk solnedgang eller kan vi ane en annen, noe dystrere undertone?

6 - Hva tror du kunstneren vil fortelle med bildet? Vibeke Tandberg (1967-) "Living together #7" Vibeke Tandberg er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, samt i Gøteborg, Berlin, New York og London. Hun arbeider med fotografi og video, og er en kunstner som har gjort seg sterkt bemerket både i Norge og i utlandet. Vibeke Tandberg er mest kjent for sin fotokunst med manipulerte bilder. Hun gir gjerne seg selv en rolle i fotoene. I 1993 iførte hun seg brudekjole og var hos profesjonelle fotografer sammen med 10 forskjellig menn. Disse bildene ble publisert i forskjellige aviser over hele landet den 24.juli samme år. Bildet i utstillingen er fra serien Living together, der hun i 14 forskjellige fargebilder opptrer i dagligscener som to like kvinner. Bildene er så dyktig manipulert at det ser ut som om det er et tvillingpar som er foreviget. Samtidig er scenen så hverdagslig at vi ikke helt med en gang ser at det er samme personen som opptrer i bildene. Vibeke Tandberg har spesialisert seg på slike manipuleringer. Hun arbeider med en iscenesettelse av seg selv, en slags foreviget performance, noe hun er ikke alene om det. Flere internasjonalt kjente fotografer, som f eks Cindy Sherman, har arbeidet med lignende prosjekter. Som flere av de andre kunstnerne i utstillingen, arbeider Vibeke Tandberg også med videokunst. I flere av disse prosjektene er det henne selv som innehar hovedrollen. Vårt bilde er forholdsvis lite og mørkt, og det er ikke så lett å oppdage at det er den samme personen som opptrer samtidig to steder. Elevene vil nok trenge et lite hint for å oppdage det. Se nøye på profilen og still gjerne noen ledende spørsmål. - Tror du Vibeke Tandbergs motiv er å vise seg fram, eller har hun andre tanker bak det hun gjør? - Hva tror du kan være grunnen til at noen kunstnere bruker seg selv som modell i egne bilder? - Kjenner du til andre kunstnere som har gjort det? - Før i tiden var selvportrett en vanlig sjanger. Er dette et slags selvportrett? - Mange tar bilder av seg selv med mobiltelefon og sprer det blant venner og kjente. Er vi mer opptatt av oss selv i dag enn man var tidligere? Vil vi i større grad enn tidligere gjerne være i fokus? Hvis så er tilfelle, hva kan grunnen være til det? Dag Nordbrenden (1971-) "Ikke Anita Skorgan" Dag Nordbrenden er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Han har også gjennomført fotostudier på University of Derby. Han bor og arbeider i Oslo og i Sydney, Australia. Han regnes som en av Norges mest sentrale unge fotografer og har stilt ut ved flere kjente gallerier som Bomullsfabrikken, Kunstbanken, Stenersenmuseet og Kunstnernes hus. I utlandet har han gjort seg bemerket bla i Sydney, Stockholm, Bath og London. Hans gjennombrudd kom med utstillingen Be yourself tonight. Der tok han

7 utgangspunkt i gamle fotografier av venner og familie og gjentok så de samme motivene år senere. Bildene kan oppleves humoristisk, men samtidig kan de si oss noe om hvordan vi forandrer oss og kanskje også stagnasjon. I mange bilder er han opptatt av identitet og tilhørighet. Dette engasjementet preger også bildet i denne utstillingen. Ikke Anita Skorgan er et gåtefullt bilde av en ung mann med en i øyenfallende androgyn framtoning. Øyner som ser rett på oss. Hvis du flytter deg i forskjellige vinkler til bildet, vil øynene helet tiden følge deg. Dette er et vanlig valg i portrettkunsten, effekten oppstår når den portretterte ser rett inn i kamera. Det gir en sterk virkning, at personen ser like mye på deg som du ser på han. I dette bildet, i motsetning til Roald og Sambo er det ingen bakgrunn, klær eller gjenstander som forteller noe om personen. - Studer personen i bildet. Hva slags kroppsspråk har han? Hvordan er blikket? - Hva kan du si om kjønnsidentiteten til personen? - Hvorfor tror du kunstneren har framstilt han uten klær, personlige gjenstander eller bakgrunn? - Hva legger du mest merke til ved personen? - Hvilke assosiasjoner får du mens du betrakter han? - Har denne måten å skildre en ung mann på referanser til kunsthistorien? Fin Serck-Hanssen (1958-) "Roald og Sambo" Fin Serck-Hansen har sin utdannelse fra England. Han er representert i flere sentrale kunstinstitusjoner som Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Henie-Onstad Kunstsenter og Victoria & Albert Museum, London. Han jobber gjerne i fotoserier, og har ofte kroppen som tema. Fin Serck-Hansen har engasjert seg sterkt i kampen mot Aids og har laget en fotoserie med tittelen AIDS. Han har også blitt kjent for en serie hvor han har gått tett på menneskekroppen og laget påtrengende nærbilder av hud og hår. Bilder som i stort format både er spennende og litt frastøtende på samme tid. Det gir en følelse av intimitet å komme så nær et annet menneskes kroppslige detaljer. I bildene bruker han gjerne elementer av iscenesettelse. Men, når vi ser på fotografiet av Roald og Sambo får vi lett en følelse av å være vitne til en liten hverdagsepisode hjemme hos dem. Det hele virker naturlig og utvungent. Fototeknisk har fotografen muligheten til å velge hvor fokuset i bildet skal ligge. Dette er et virkemiddel som er med på å styre hvordan vi kommer til å oppfatte motivet. Det som blir skarpt gjengitt oppfattes gjerne som noe viktig i bildet. I Roald og Sambo er den nærmeste fjerdedelen av bildet uskarpt gjengitt. Vi ser hva som ligger på bordet, men vi ledes forbi denne delen til den skarpe gjengivelsen av Roald og Sambo. Selv om det er hovedpersonene som er i fokus, er gjenstandene som ligger på bordet og i muren bak, viktige for å fortelle mer om Roald og hans hverdag. De gir Roald en tydeligere identitet. Hver enkelt liten gjenstand kan forteller en historie. Vi kan også finne en parallell til slike scener i gamle malerier. Ofte blir det ved siden av den portretterte plassert bøker eller forskjellige instrumenter som forteller om hva personen arbeider med og ikke minst hans sosiale posisjon.

8 - Hvordan er dette fotografiet komponert? - Hva tiltrekker seg oppmerksomheten i bildet? - Hva forteller omgivelsene om Roald? - Hvilke assosiasjoner får du når du betrakter bildet? - Hva slags stemning synes du det er i bildet? - Hva tror du kunstneren vil fortelle med dette bildet? - Hva skiller dette bildet fra et vanlig portrett? Hilde Maisey (1968-) "Sengen, møbler1" Hilde Maisey har sin utdanning fra West Surrey College of Art and Design London B.A. Hun har stilt ut bla på Telemark fylkesgalleri, Galleri F15, Fotogalleriet Oslo, Dixon Gallery London og Fotfestival "Fresh Evidence Mai de la Photo" i Frankrike. Hun er, som mange av dagens fotokunstnere, opptatt av å fotografere det hverdagslige, og gjennom slike skildringer oppnå refleksjon og nye opplevelser. Hun har bla laget en serie dokumentarbilder fra Lillestrøm. Disse inneholder hverdagslige situasjoner, og Maisey er overbevist om at bak den synlige overflaten skjuler det seg hemmelighetsfulle opplevelser og uante forbindelser. Hun prøver også å billedgjøre begreper, og interesserer seg først og fremst for begreper om det som ligger utenfor synsfeltet. Bildet i denne utstillingen kan se ut som en skildring av noe så hverdagslig som en togskinne, et litt kjedelig landskap og en seng med sengetøy. Men kombinasjonen av disse elementene skaper et bilde fullt av assosiasjonsmuligheter. - Hva skjer når man kombinerer to så hverdagslige ting som en seng og en togskinne? - Hvilke assosiasjoner gir dette bildet? - Vil du karakterisere bildet som dramatisk, humoristisk, trist, overraskende eller har du andre opplevelser av det? Beskriv. ARBEID MED BILDENE Som betraktere av fotografiene er vi "leseren" av bildene. Vi står fritt i vår fortolkning, noe som er viktig å få fram for elevene. Å tolke bilder er en personlig ferdighet som vi kan trene. Vi blir flinkere til å bruke språket og sette ord på det vi ser jo oftere vi prøver oss. Den subjektive opplevelsen er viktig. Bildene har sjelden en fasit eller en sannhet. Vi bruker hele vår referansebakgrunn når vi assosierer rundt bildenes innhold. Vi vil derfor alltid oppfatte fotografiene forskjellig. Noen bilder treffer oss helt spesielt, og dette vil variere fra person til person. Kunstneren vil i forskjellig grad prøve å lede oss i vår tolkning av fotografiet. - Hva er det kunstneren vil fortelle oss? - Hvilke tanker gjør vi oss når vi ser på bildene? - Hvordan virker bildene på oss? Spørsmål til diskusjon: - Hva er forskjellen på amatørfoto og kunstfoto?

9 - Det er ingen absolutt sannhet i et bilde. Det er åpent for tolkning og opplevelse. Hvorfor vil betrakterne ofte oppleve bildene så forskjellig? - På hvilken måte kan fotografiet skildre virkeligheten? Kan vi stole på et fotografi? - Hvordan skal vi forholde oss til manipulerte bilder? Er de f eks mindre "sanne" enn et som det ikke er gjort noe med? - Finnes det bilder som er helt umanipulerte? - Hvilke forskjellige sjangere kan dere dele fotografier i? Praktiske oppgaver: - Bruk fotobøker og bli kjent med fotografi som kunstform. - Fotografene bruker forskjellige virkemidler når de komponerer sine bilder. Gå inn på og les om virkemidler. - Søk Internett på kjente fotografer som f eks Roger Fenton, Edward Weston, Diane Arbus, Lee Friedlander, Martin Parr, Alfred Stieglitz, Lewis Hine, Robert Mapplethorp, Cindy Sherman, Paul Strand, William Eggleston, Dorothea Lange, Rineke Dijkstra, Mikkel McAlinden og Tom Sandberg. Velg ut noen fotografier og kommenter likheter og forskjeller. - Ta egne foto og lag en utstilling i klassen. Vær bevisst i forhold til sjanger: landskap, portrett, dokumentar osv. Konsentrer oppgavene om noe som har med dere selv å gjøre. - Ta to forskjellige fotografier. Forskjellen på å knipse et motiv der og da og et som er iscenesatt. - Bruk bildebehandlingsprogram og lag fotomanipulasjoner. - Studer gamle fotografier av deg selv. Hva forteller de deg?

10 Kort fotohistorikk * 1550 Laterna magica, et slags lysbildeapparat, kunne projisere et transparent, gjennomlyst bilde på en flate 1600-tallet Små, mobile camera obscura ble konstruert. Ble brukt av kunstnerne til å få rett perspektiv når de skulle skisse et landskap J. Schulze påviste sølvsaltenes lysfølsomhet 1807 Camera lucida. Innretning til avtegning av gjenstander i naturen. Et firesidig prisme formidlet et naturinntrykk til øyet. Med hånden tegnet man opp det forminskede prismatiske bildet Sir John Herschel oppdaget natriumtiosulfat, det fiksermidlet vi fortsatt bruker. 20 år senere skapte han også begrepene fotografi, positiv og negativ William Henry Fox Talbot gjorde forsøk med lysfølsomt papir. Papir av god kvalitet ble dyppet i en saltoppløsning, deretter ble det belagt med sølvnitrat. Så ble det eksponert i minutter. Bildet ble fiksert med saltoppløsning Talbot lager lager positiver ved å legge negativet over et annet lysfølsomt papir, og deretter utsette det for belysning. Metoden kalles kontaktkopiering Den franske stat offentliggjør den fotografiske prosessen til Joseph Nicéphore Niépce og Louis-Jacques Mandé Daguerre. Staten gav lønn til deres etterkommere for å gi oppfinnelsen til verden, slik at alle kunne bruke prosessen fritt. Prosessen blir kalt daguerreotypi. En forsølvet plate med et lysfølsomt jodsølvsjikt ble belyst i ca 20 min i et camera obscura. Platen ble deretter fremkalt og fiksert. Den ble forseglet under glass i en eske for å unngå oksidasjon. Bildet er et negativ, men pga speileffekten fremstår det som positivt Det eldste norske fotografi vi kjenner til. Tatt av Hans Thøger Winther Talbot tar patent på sin kalotypiprosses. Det var et latent bilde på saltpapir som først ble synlig når han fremkalte med gallussyre. Fram til 1851 var dette den eneste negativ/positivprosessen i bruk Winther gir ut Norges første lærebok i fotografi Det første kopieringspapiret som blir industrielt fremstilt Nadar åpner fotostudio i Paris. Han var en viktig del av pariserbohemen, og ble berømt som portrettør og som en som fant fram til nye billedtemaer for fotografiet tallet I Norge får man interesse for landskapsfotografiet H.W.Goodwin utvikler rullefilm av celluloid Georg Eastman og Kodak Company presenterte kameraet Kodak nr 1 og åpnet for amatørfotografering. Mottoet var "You press the button and we do the rest" Alfred Stieglitz grunnla Photo-Secession, som arbeidet for fotografi som selvstendig kunstart.

11 1905 Alfred Stieglitz og Edward Steichen åpnet galleri 291 i New York. Galleriet ble svært viktig for utviklingen av mange kunstnere Gabriel Lippman mottok Nobelprisen i fysikk for sin metode å gjengi farger i fotografi ved hjelp av et prisme De første 35mm kameraene ble utviklet Norsk Fotografforbund dannes Det håndholdte kameraet Ermanox kom på markedet. Det ble en sensasjon fordi det var hendig og utrolig lyssterkt for sin tid. Det åpnet for nye muligheter for fotoreportasjer tallet Elektroblitsen blir oppfunnet Første fotoutstilling i Museum of Moderen Art Eastman Kodak introduserte Kodacolor negativfilm Polaroidkameraet kommer på markedet Edward Steichen setter sammen utstillingen The Family of Man, som ble en av de mest besøkte fotoutstillinger noensinne Jorda fotograferes fra månen Etablering av Forbundet Frie Fotografer Leif Preus grunnla Preus fotomuseum i Horten Dannelsen av Fotogalleriet Det første autofokus- kamera Staten oppretter Norsk museum for fotografi Preus fotomuseum og kjøpte samlingen til Preus Fotomuseum for 46 mill Norsk museum for fotografi- Preus fotomuseum åpnet dørene for publikum. Her er det fotoutstillinger, bibliotek og samlinger av gamle kameraer. Første utdannelse i fotografi på kunstskolene i Norge: Institutt for fotografi på Kunsthøgskolen i Bergen - Akademiene begynte på 90-tallet å integrere fotografi i undervisningen, og ikke lenge etter ble faggrensene opphevet. *(delvis basert på oversiktene fra Norsk museum for fotografi Preus fotomuseum) Kilder - Form nr Clarke: Photography a cultural history, - Roland Barthes: Det lyse kammer - Susan Sontag : Om fotografi - Diverse utstillingspresentasjoner av kunstnerne - Kunstnernes informasjons kontor - Kunst i Skolens lærerveiledning til fotoutstillingen Pari - Charlotte Cotton: The photographs as comtemporary art, Thames &Hudsen, London The George Eastman House Collection, A history of Photography, 2005 Taschen, Köln Aktuelle nettsteder:

12 På nettsidene til Kunst og design i Skolen finnes det flere interessante artikler: " "/form2005/krogvold.html " "/virkemidler_foto.html " "/foto_oystein.html

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside INNLEDNING Når vi tenker på et fotografi, tenker vi gjerne at det gjenspeiler virkeligheten. Det er en dokumentasjon på det som skjer nøyaktig når bildet

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

TEMA VANN KRAFT ENERGI

TEMA VANN KRAFT ENERGI VANN I KUNSTEN 2014 TEMA VANN KRAFT ENERGI HVA ER VANN I KUNSTEN? Samarbeid mellom Lillehammer Kunstmuseum og Eidsiva Utstilling i byen! Åpning på Lilletorget Dypdykk og Vanndrypp HVA OPPNÅR DU? Erfaring

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 Trøndelag Senter for Samtidskunst vil med dette informere om utstillingsprogrammet for første halvdel av 2013, og opplyse at vi tar gjerne imot skoleklasser for

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

FOTOGRAFIETS DAG 2012 KARLJOHANSVERN, HORTEN 26.8 12-18

FOTOGRAFIETS DAG 2012 KARLJOHANSVERN, HORTEN 26.8 12-18 FOTOGRAFIETS DAG 2012 KARLJOHANSVERN, HORTEN 26.8 12-18 Fotografiets dag er festdag spekket med utstillinger, foredrag og ulike aktiviteter for alle som har et forhold til fotografi. De fleste behov vil

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com STIAN ÅDLANDSVIK Stian Ådlandsvik (f. 1981, Bergen) er utdannet ved Statens Kunstakademi og Hochschule für bildende Künste i Hamburg. Arbeidene hans har ofte en indre logikk, hvor hendelser og gjenstander

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Good Morning America

Good Morning America Lærerveiledning for grunnskolen Good Morning America 15.10.2015 31.01.2015 VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Strandpromenaden 2, Tjuvholmen www.afmuseet.no Good Morning America Good Morning America

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

LÆRERVEILEDNING IRAN BAK SLØRET FOTOGRAFIER AV TAHMINEH MONZAVI. Produsenter: Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta senter for kultur og utvikling

LÆRERVEILEDNING IRAN BAK SLØRET FOTOGRAFIER AV TAHMINEH MONZAVI. Produsenter: Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta senter for kultur og utvikling LÆRERVEILEDNING IRAN BAK SLØRET FOTOGRAFIER AV TAHMINEH MONZAVI Produsenter: Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta senter for kultur og utvikling Til lærer, Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta presenterer

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS p. 2 Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 1 Fargeoverføringer på vegg Vertikalt: Utstillingen viser William Egglestons 70- tallsfotografier side om

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera.

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera. UTSTYR Kamera Vi har fra starten valgt å bruke DSLR(Digital Single Lens Reflex) under produksjonen. Dette er av en to delt grunn, den første delen er en mer overfladisk grunn. To i gruppen hadde allerede

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

polarheltbilder 1888 1928

polarheltbilder 1888 1928 Norske polarheltbilder 1888 1928 Anders Beer Wilse, fra album Roald Amundsen, Svartskog, 7.3.1909. Norske polarfare brukte fotografi for å dokumentere, dramatisere og formidle opplevelsene i isen. Med

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

fra Stol til Stol - interior (e) motional HJEM NAVIGASJON Kulturmenyen, Oppland fylkeskommune Adresse: Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Telefon: 61 28 92 07 Faks: 61 28 94 98 Kontakt: Jofrid Sørskog Nettsted:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul!

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! LNM Nyhetsbrev Desember 2013 Tiril Schrøder: The motion of inetial objects Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! Nyåret åpner torsdag 9. januar 2014 med en

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

MÅLSETTING FOR UTDANNINGSHUSET

MÅLSETTING FOR UTDANNINGSHUSET Digital Fotograf En moderne og fremtidsrettet utdanning for deg som ønsker å jobbe med digital fotografering. Utdanningen har fokus på utvikling av personlig stil gjennom veiledning fra ledende profesjonelle

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Gull sekken. SE MEG PB. 8747 0028 OSLO semegdks@gmail.com TLF 412 12 929

Gull sekken. SE MEG PB. 8747 0028 OSLO semegdks@gmail.com TLF 412 12 929 SE MEG PB. 8747 0028 OSLO semegdks@gmail.com TLF 412 12 929 Gull sekken Se meg er et fotoprosjekt som setter deg inn i en kunstnerisk prosess av problemstillinger. Temaet er deg selv. Mobiltelefonkamera

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen 2014. Vedlagt finner dere to vedlegg;

Detaljer

Født : 1963. Utdannelse:

Født : 1963. Utdannelse: Mikkel McAlinden Født : 1963 Curriculum Vitae Utdannelse: 1994-1996 Hovedfag ved Institutt for fotografi, SHKD, Bergen. 1991-1994 Grunnstudium ved Institutt for fotografi, SHKD, Bergen, Seperatutstillinger:

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: 1. bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser 2. bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

Lysbruken i portrett de siste 1000 år

Lysbruken i portrett de siste 1000 år Lysbruken i portrett de siste 1000 år 500 1500: Tidlig middelalder, Høymiddelalder, Senmiddelalder. Ikonmaleri På denne tiden var som regel kunstneren anonym. Lyset kommer ovenfra og forfra, da vi ser

Detaljer

KATRINE GIÆVER Istanbul lakk på aluminium 180x125cm 2010 Maxilla lakk på aluminium 180x125cm 2010 Jazz lakk på aluminium 180x125cm 2010 Atlas lakk på aluminium 2 stk á 125x150cm 2010 Push I, II lakk

Detaljer

WORKSHOPS// FOTO SOM PROSJEKT

WORKSHOPS// FOTO SOM PROSJEKT WORKSHOPS// FOTO SOM PROSJEKT BODØ - JUNI 2015 Tre dagers workshop hvor deltakerne planlegger eget fotoprosjekt med tanke på teknikk, sjanger, utførelse og presentasjon. Sted: Mediegården, Bodø Illustrasjon

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Oslo, 2.november 2012. Til Kulturdepartementet. Enger-utvalget

Oslo, 2.november 2012. Til Kulturdepartementet. Enger-utvalget Oslo, 2.november 2012 Til Kulturdepartementet Enger-utvalget Fellesorganisasjonen Foto-Norge takker for henvendelsen. Nedenfor følger våre synspunkter, som er et forsøk på å beskrive situasjonen etter

Detaljer

En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010

En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010 PETER FISCHLI & DAVID WEISS PRESS p. 2 p. 8 p. 9 Fotografi om høsten Objektiv #3, 2011 Sett gjennom flyvinduet Billedkunst 5, 2010 En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010 1 AgCl (Unexposed

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Bakgrunnens gjennomskinnelighet

Bakgrunnens gjennomskinnelighet Bakgrunnens gjennomskinnelighet INTERVJU MED BIRGIT KALVATN VED KNUT OTERHOLM OG OLA UVAAS Ny Poesi presenterer i denne institusjonsutgaven Birgit Kalvatns hovedoppgave ved Kunsthøyskolen i Oslo. Prosjektet

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken Daylight Entrance, Stockholm 2008 2010 Daylight Entrance, Stockholm er en fast installasjon som ligger midt i Stockholm. Verket er basert på Rybakkens teori om at illusjonen av naturlig dagslys i et rom

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Mikkel McAlinden. Born 1963 Lives and works in Oslo. Education

Mikkel McAlinden. Born 1963 Lives and works in Oslo. Education Mikkel McAlinden Born 1963 Lives and works in Oslo Education 1994-1996 Majors in the Institute of Photography, SHKD, Bergen. 1991-1994 Studies at the Institute og Photography, SHKD, Bergen. Solo shows

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Kunst & håndverk 8. kl 2016/2017 2 timer pr. uke

Kunst & håndverk 8. kl 2016/2017 2 timer pr. uke Kunst & håndverk 8. kl 01/017 timer pr. uke Faglærer: Alf Ivar Berg og Linda T.Haukenæs Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Visuell kommunikasjon - bruke ulike materialer

Detaljer

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen.

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. Juryens kommentarer på bilder. Vibeke Seldal Kristiansen Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. tredje plass 8 poeng: Dette synes jeg var

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Sikkert vårtegn. Monica Holmen - 18.03.2013 - Kritikk

Sikkert vårtegn. Monica Holmen - 18.03.2013 - Kritikk Sikkert vårtegn Monica Holmen - 18.03.2013 - Kritikk Våren kommer alltid litt tidligere til Oslo enn andre steder i landet. Det er imidlertid ikke været du merker det på, men når Fotogalleriet slår opp

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS

CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS 1 List of content: p. 3 Line Ulekleiv, "I Brancusis bilde," Dagbladet, January 20, 2014 p. 4 Øivind Storm Bjerke, "Skulptur som fotografi", Klassekampen, January 22, 2014 2 MANDAG

Detaljer

Bildene er fortsatt til salgs i galleriet. Vi har også noen ganske få eks. igjen av boka som selges til de som bestiller bilder.

Bildene er fortsatt til salgs i galleriet. Vi har også noen ganske få eks. igjen av boka som selges til de som bestiller bilder. Bildene er fortsatt til salgs i galleriet. Vi har også noen ganske få eks. igjen av boka som selges til de som bestiller bilder. Map 2012 1 / 19 Klikk her for katalog over bildene Bestilling kan sendes

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave

Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave Storyboardet inneholder beskrivelser av de ulike klippene du har å jobbe med i oppgaven. Dette fungerer bare som et utkast til et storyboard. Du er ikke bundet

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer