Dohkkehuvvon: GS 12/04 norsk sámegillii synonyma sátn eluo hkk á. forklaring/eksempl er. eará sátnegirjjiin dahje ovdal dohkkehuvvon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dohkkehuvvon: GS 12/04 norsk sámegillii synonyma sátn eluo hkk á. forklaring/eksempl er. eará sátnegirjjiin dahje ovdal dohkkehuvvon"

Transkript

1 MNP - sátnelistu /Ordliste BUP Registrerenlistu nr. 29 Dohkkehuvvon: SG 12/04 Sánit mat leat ovdal dohkkehuvvon leat buoiddes čállagiin merkejuvvon Jus ii čuoččo mihkkege ovddabealde, de lea sátni sátnevuorkkás (buot olggumus olgeš ravddas) galle sáni: 726 (+ 34 cealkaga) : Konrad Nielsen sátnegirjjiin S-D: Sámi Dáru sátnegirjjis, D-S: Dáru Sámi sátnegirjjis Dohkkehuvvon: GS 12/04 norsk sámegillii synonyma sátn eluo hkk á abort (fremkalt/provosert) cuovkanahttin aborta, ogicuvken klass ifika sjon bøy.-id s II e cuovkanahttin - cuovkanahttimii - cuovkanahttimiidda abort (spontan) cuovkaneapmi s IV k cuovkaneapmi - cuovkaneapmái - cuovkanemiide abortere cuovkanit v II l cuovkanit - cuovkanan - cuovkanin adapsjon vuogáldupmi s IV k vuogáldupmi - vuogáldupmái - vuogáldumiide adekvat dievaslaš čuovvu a IV n? dievaslaš - dievaslažžii - dievaslaččaide čilgehus/ovdameark kat forklaring/eksempl er foreta abort tilpasning med en viss årsakssammenheng eará sátnegirjjiin dahje ovdal dohkkehuvvon aborta, cuovkanahttin ogi eretválddiheapmi fremkalt abort : fare ille (om fruktsommelig kvinne), få fostret skadet, så følgen blir abort heivehus áššáigullevaš 1

2 adferd meannu láhtten, meannudeapmi s I g meannu - meannui - meanuide adferdsavvik meannospiehkastat s IV o spiehkastat - spiehkastahkii - spiehkastagaide adferdsforstyrrelse meannomoivi s I f moivi - moivái - moivviide adferdsterapi meannodikšun meannoterapiija s II e dikšun - dikšumii - dikšumiidda adferdsvansker meannováttisvuođat s IV j váttisvuođat (pl.): (pl.) váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide eahpedábálaš meanut, heittot láhtat, heajos meanut oppførsel adferdsproblemer láhtten adskille earuhit sirret v earuhit adskillelse earru s adoptivforeldre adoptiivaváhnemat s (pl.) aggressiv vaššái, vašis a # vaššás fiendtlig akutt heahkka fáhkka a plutselig, uventet : plutselig, uventet alkoholmisbruker juhkki dranker ambivalent goabbatlágán oktanis ambivaleanta goabbatlágán guoddu oktanis ambivalent holdning ambivalens: dobbeltgyldighet; i psykologien betegn. for samtidig sympati og antipati overfor et objekt ambivalent (være-) guovttádastit bli ambivalent, være tvilrådig; uttrykke seg ubestemt anamnese dávddahistorjá buozanvuođa duogáš sykehistorie anfall (få-) dohppehallat : midt imellom, verken lys eller mørk, verken klok eller dum, ikke gal, men heller ikke helt normal 2

3 anfall angripe dohppehallan, vuohkku stuŋgehit, rohkkahit, árgehit overfalle fallehit v alameahttit vuohkkut angst áŧestus anlegg veadju, attáldat anspent gealdagasas gealdagas, gealdda spent stilling, spenn autistisk autistalaš avklare čielggadit čielggadit čielggadan avklaring čielggadeapmi IV k čielggadeapmi - čielggadeapmái - čielggademiide avlastning dudden helpen avlede sollet avta i styrke váidut avvik spiehkastus rievdadus, hellehus, gáidu čielggadin čielggasin oažžut dudden-duddemiiduddemiidda helpen - helpemii helpemiidda // álššaid ala beassat, vuoiŋŋastanliiba avvike rievdat, spiehkastit avvikende mihtilmas spiehkasteaddj i, rievddas banke laggat julkit slå, banke (om hjerte, puls) čielggadit dudden, helpen (kontor ja adm) spiehkasteaddji buštit, báŋket 3

4 bearbeide muohkadit gieđahallat; heivehit; ráhkadit bebreide skuldut cuiggodit, moaitit, logahallat muohkkat: streve hardt med, drive på med, med besvær lage eller skaffe seg gi skylden for, tilregne bedre (bli-) áhtat váhkkastit bli bedre, komme seg bedøve doaimmahuhttit (i overført betydning) doaimmaheapme: lite foretaksom heivehit, gieđahallat D-s: jámihit, nohkkadit, oađđáhit bedøve jámihit ved bedøvelsesmidler bedøves doaimmahuvvat (i overført betydning) doaimmahuvvat: bli doaimmaheapme beføling njávkan beføle lálášit beføle njávkat begjære anistuvvat (+ ill) begjære seksuelt hipmošit (+ ill) : ha sterk lyst på noe; begjære sanselig begripe fihttet begripelse fihttu áddejupmi, ipmirdeapmi behandle dikšut dálkkodit (med behandling i gruppe gieđahallat medisin) behandler dálkkodeaddji terapeut Sámi-dáru: terapevta behandling dikšun dálkkodeapmi s II e dikšun - dikšumii - dikšumiidda dálkkodeapmi, dikšun Dáru-sámi: dálkun behandling: ta i behandling behandlingsmøte dálkkodančoahkkin s II e dálkkodišgoahtit inkoatiiva dálkkodeapmi D-S: dálkun 4

5 behandlingsteam dikšunjoavku beherske seg bákkohit deaitit, steađđát moaris bákkohit beherske sitt sinne, beherske seg, beherske et barn bákkohit D-S: steađđát beklage šállošit beklagelse šállu D-S: šállu belastning dávggut (pl.) noađđi, deaddu påkjenning, vanske noađuheapmi belastningslidelse rumašdávggut (pl.) benekte šiitit benekting biehttalus berge livet beassat dearvan heakkas beassat birget, D-S: gádjut berolige oadjudit oahcudit beroliges oadjut oahcut beroligende midler váidudandálkasat gč. váidut: avta i styrke (om vind, ild, smerte), dempes; bli beroliget berøre guoskat duohtadit beskrive válddahit govvidit forklare válddahit beskytte várjalit suddjet beskytte mot noe, D-S: várjalit, suddjet beskyttelsesmekanis me gádjalanmekanisma D-S: gaskkaheapme: umiddelbar besvime (provosert) galmmastuvvat deaimmáskit bli bevisstløs, S-D besvime (spontant) jámálgit dieđuhuvvat, S-D betrakte nøye dárkut observere dárkut, bevisstløs dieđuheapmi jámálgan, galmmas mannan IV k dieđuheapmi - dieđuheapmái - dieđuhemiide D-S: galmmasin mannan biologisk biologalaš D-S: biologalaš 5

6 blikkontakt čalbmeoktavuohta s IV j oktavuohta - oktavuhtii - oktavuođaide blind sovkken, sohken čalmmeheapm a e, čuovggaheapme bruk misbruk geavaheapmi boasttogeavaheapmi s IV k geavaheapmi - geavaheapmái - geavahemiide brutal irradeakti, irradeaktil ájolaš, a brutal i ord og veahkeájolaš handling; uforsiktig bli brått sint gabihit áráskit bråsint gabihahkes som lett blir bråsint coterapeut nubbin dálkkodeaddji daske vađđulit, spežžet debattere digáštallat ságastallat, disputere ráđđidit, diggidit delta oassálastit (+ ill.) deltakelse oassádaddan (+ kom) s : føle el vise oassádallan (+ kom) depresjon lossesmiella mielladorvvuhis vuohta, heardu, deprešovdna deltakelse i sorg vedvarende tungsinn depressiv lossesmielalaš, depresiiva lossamielalaš deprimert lossamielas deprimerta deprimert (bli-) hearddohuvvat : miste motet og tiltak pga. stadig motgang diagnostisere siva čielggadit, diagnostiseret, diagnosa čielggadit čalbmeoktavuohta S-D: blikk: geahčastat geavaheapmi boasttogeavahus digaštallat lossamiella 6

7 diagnostisering sivačielggadeapmi IV k čielggadeapmi - čielggadeapmái - čielggademiide disharmoni disharmoniija diskutere ságastallat diggidit digaštallat disponert for noe eamiveadju juogamasá gč. anlegg disputere diggidit dominere mihoštallat, áidnoráđđet dominerende mihoštallalas oktoráđálaš dominerende person : áidnaváldu: dom. person drive utukt rohcošit dyktig árjjalaš ábas, čeahppi, skihkalaš árjjalaš dyktig og rask rivttár buolut (s.) : dyktig + rask i sitt arbeid dysfunksjon doaibmaváddu døyve váidudit váidudit: avbøte, dempe, modifisere dårlig heittot en som er dårlig, veik effektiv doaimmalaš ábas; vuoimmálaš; spáitil; beaktil; doaibmil; veaddjil egenkjærlighet oamiráhkisvuohta s IV j ráhkisvuohta - ráhkisvuhtii - ráhkisvuođaide egenrådig niddái egenrådig (være-) nieddádit, niddádit egenskap iešvuohta foretaksom, dyktig, (om personer) 7

8 egge oldet noastit, giktalit, bođđet, hohkahit, háhttet hisse opp, agitere. : oppmuntre, lokke til noe eksplodere beđđot rahtásit (fig.) (fig.): bringes til å eksplodere av sinne; få hull ved stikk el snitt elsker, elskerinne elošteaddji emosjon dovdu dovdamuš energi árja, álša, arva, alva, energiija energisk enorese árjjalaš, áŋgir buvssaide nisttiheapmi iver, besluttsomhet beđđot álššalaš ivrig álššalaš s IV k nisttiheapmi - nisttiheapmái - nisttihemiide epidemi njoammudávda rohttudávda epikrise epikriisa sammenfattende beskrivelse av et sykdomstilfelle epilepsi erte jámálgandávda, epilepsiija nárridit, hárdit, návrruhit ettervern divššučuovvoleapmi s IV k čuovvoleapmi - čuovvoleapmái - čuovvolemiide gádjaleapmi maŋŋá dálkkodeami (på godlynt måte) evne se evner evne til.., evner + anlegg evner (pl.) áhpit (pl.) árjjat (pl.) árjanat (pl.) návccat (pl.) 8

9 fagkompetanse fágačehppodat fagpersonell fágabargit (pl.) fágabálvvát fakter (pl.) láhtat (pl.) geberder, fakter familiekontroll bearašgoziheapmi bearašdárkkistea pmi s IV k goziheapmi - goziheapmái - gozihemiide familiekonflikt bearašriidu familiesamtale bearašságastallan familieterapi bearašterapiija familievold bearašveahkaváldi feilstimulering boasttuváikkuheapmi s IV k váikkuheapmi - váikkuheapmái - váikkuhemiide ferdighet gálga dárbmi s fiende vašálaš uvenn fiendtlig vaššái aggressiv fleksibel njuovžil mieđis, smiđis flittig ealljár áŋgir, viššal ivrig (i arbeide) fobi fobiija angst, frykt ballu fordøye suolbmudit sotket fordøyelsesbesvær suolbmudanváttut forebygge eastadit heađuštit forebyggende arbeid eastadit, heađuštit forgjeves duššás ihcalassii (: av seg selv, uten videre, uten påviselig årsak) til intet, til ingen nytte, forgjeves for lukkede dører dahppagis dahppagas: lukket, stengt, igjendyttet tilstand formane neavvut, bagadit tilrettevise, påpeke, D-S 9

10 fornemme várohit, sivus dovdat gamus dovdat fornemmelse gapmu, sivvu instinkt, anelse, forutfølelse; teft fornorsket dáruiduvvan fornærmet nirppihan furten fornærmet nippas a fornærmet (en som lett blir) fornærmet (bli-) nirpi s nirpi: en som lett blir fornærmet, og gir seg til å furte nirppihit (plutselig), v nirppagit forpliktet geatnegahtton inf. geatnegahttit (geatnegahtton) forsinket utvikling njoazes čálgu forsinket forskjellsbehandling áiban (ii psyk. fága vuollai) maŋŋonan perf.part. : áibat: bli forsinket komme for sent vealaheapmi s IVk vealaheapmi - vealaheapmái - vealahemiide behandle forskjellig, diskriminere forstand jierbmi dáidu sans, kunnskap, fikk igjen sin forstandsbruk inf. áibat erohusmeannudeap mi, D-S forstyrre árrit muosehuhttit, vuorjat forstyrrelse árru muosehuhttin, hemme, hindre vuorjja forstyrres muosehuvvat muosehuvvat forståelse áddejupmi ipmárdus áddejupmi forsvare seg gádjalit, gáhttestit i handling forsøke geahččalit fortrenge áŧestit, D-S forutsi einnostit ovdadit árrit, muosehuhttit 10

11 forvirret jorbbodan forvirring jorbbodeapmi s IVk jorbbodeapmi - jorbbodeapmái - jorbbodemiide bli forvirret, uorden, forvirring, virvar inf. jorbbodit, moivi, seahki fosterforeldre biebmováhnemat biebmováhnemat fosterhjemsplass biebmoruoktosadji fraråde gieššat gieldit, huigášit fraråde noen fra noe, overtale noen til å la være fravær viiban, vihpan jávkan skuvlaviiban skolefravær viibat vestlig uttale, vihpat østlig uttale fredelig muossit áidalas, ráfálaš, miettaštallat, buoráštit D-S: viibbus soabatlaš fremme ovddidit våke over, fremme en sak, forlange saken fremmet frustrasjon duššástupmi duski frustrert (bli-) duššástuvvat duskkastuvvat bli frustrert, motløs, S-D frykt ballu ballu funksjonsforstyrrelse dáidovádjitvuohta s IV j vádjitvuohta - vádjitvuhtii - vádjitvuođaide funksjonshemmet doaimmashehttejuvvo n funksjonshemning doaimmashehttejupmi lyte, legemsfeil fysiologisk behov eamidárbbut fysisk rumašlaš fysiske problemer rumašváttut (pl.) (pl.) følelser (pl.) dovddut (pl.) følelsesløs gálnnas # gáldna fysisk følelsesløs garraváimmot psykisk 11

12 følsom hearki rašši, njuoras føyelig mieđamánas medgjørlig geberder (pl.) láhtat (pl.), láhtta (sg.) fakter genitalia vuolledábit (pl.) gjenoppleve govddidit millii god oppførsel buorit meahtalat (pl.) buorit dábit (pl.) opptreden, adferd láhtten godartet buorrelágáš D-S: buorrelunddot granske guorahallat suokkardit undersøke, se nøye D-S: guorahallat, på, utforske grensesette duđgut : duđgalit: stoppe munnen på noen (m/ord el gjerning) iskat : tukte, mestre obj:barn grensesetting duđgun grunnferdigheter vuođđogálga : gálga: ferdighet, evne grunnholdning vuođđooaidnu vuođđoguoddu gysning assegoavdi assegoavdái geassit assegoavddis leat få gåsehud ha gåsehud ha omgang med... fárrudit servvoštallat opptre flere i følge, D-S: servvoštallat (kom) ofte misbilligende brukt habilitere veajuidahttit veajuiduhttit habiliterings veajuheaddjit (pl.) gruppe hard garra harmoni harmoniija soabatvuohta forsoning, D-S: hármonalaš fredsommelighet hat vašši vašuhus D-S suhttu, vašši helsevern dearvvašvuođasuodjal us hemme árrit goahcat, eastadit árrit 12

13 hemmet adferd áŧestuvvan meanut (pl.) azihis meanut (pl.) áŧestuvvat: bli hemmet, hindret i noe hemning easta árru hindring, hefte; forstyrrelse; besvær hensyn deasta deastta das atnit ta hensyn til hensynsløs goavvi # dierbbes, uforsiktig, hensynsløs dierbi,deastame i sin adferd ahttun D-S: eastadus hensynsløst dierbbet ad. henvise čujuhit ohcat henvist fra henvisende instans čujuheaddji ásahus henvisning čujuhus čujuhus henvisningsgrunn čujuhanágga, čujuhuságga henvisningsmøte čujuhusčoahkkin dálkkodeapmái herde seg garradit iežas, garradit váimmu buoššudit iežas, buoššudit váimmu hjelpeløs dárpmeheapme árjjaheapme a Ivk? dárpmeheapme - dárpmeheapmái - dárpmehemiide hjemmebesøk ruovttu galledeapmi s IV k galledeapmi - galledeapmái - galledemiide hjerneskade vuoiŋŋašvahát (ervervet) hjerneskade vuoiŋŋašvihki (medfødt) holde pusten vuoiŋŋahaga doallat lágidančoahkkin energiløs, ubesluttsom hospitering hospiteren humør mokta miellaláhki gomain i dårlig humør nanusmahttit, buoššudit (mek.) 13

14 hykle guoktilastit, guoktiluššat hyperaktiv hyperaktiiva hypotese navddus, hypotesa árvvoštallan hysterisk cáiccas nissonolbmo birra (kvinne) hysterisk (bli) cáiccáskit bli hysterisk, ubehersket høflighet olmmošvierru hørselshemmet lossagulot gullovánat D-S: hørselshemming: gullanváddu S-D: guluheapme: tunghørt i tide áiggebále áiggil i god tid, mens det ennå er tid; før det blir for sent identitet identitehta, iešvuođadovdu identitetskonflikt iešvuođagižžu identitehtagižžu : áiggebále, áiggil imitasjon áđđestallan, D-S: áđđestallan imitašovdna imitere áđđestallat jievžat áđđestallat imøtekommende smáđáhkes vuollegaš S-D: vuollegaš: lav, D-S: vuollis svak, underdanig, beskjeden imøtekommenhet vuollegašvuohta smáđáhkesvuoh ta s IV j vuollágašvuohta - vuollegašvuhtii - vuollegašvuođaide incest varraheahpat, varraheahpat inseasta individuell oktagaslaš individuellterapi oktagas dikšu, oktagas terapiija infeksjon siejahas vuolši 14

15 inhabil inhabiila ikke brukbar initiativ álgga inkompetent (bli) gealbbohuvvat bli uduelig, ubrukbar, dårlig, ussel, ikke bli kompetent inkompetent gealbboheapme a IV k? innadvendt oaddi, urbmi, urdni a gealbboheapme - gealbboheapmái - gealbbohemiide # oattes # urpmes # urtnes ikke kompetent, ikke brukbar inneliggende pasient seaŋgapasieanta innlagt innlegge sisačálihit čálihit dálkkodeapmái innsats áŋgiruššan ealljáruššan rahčamuš, doaibma yte innsats, ivre árja iver eallju inntaksmøte dikšuičáliheapmi s IV k čáliheapmi - čáliheapmái - čálihemiide dálkkodeapmái čáliheapmi, dálkkodeapmái dieđihančoahkkin D-S: dohkálaš inntakssamtale dikšuiságastallan instinkt gapmu, eamiveadju sivvu ha på følelsen, fornemmelse intervensjon váikkuheapmi s IV k váikkuheapmi - váikkuheapmái - váikkuhemiide intrapsykisk miellasiskkáldas intrapsykalaš invalid lámis rámbi : vanfør, ufør D-S: lámesolmmoš, lápmi, rámbi (s.) invalidisert lápmon D-S: sivavuloš irettesette divskut bagadit, skuldut være barsk mot (med kom.) irritabel duskkas duskái irritabel (i øyeblikket) 15

16 irritert (bli-) eardašuvvat, eardahuvvat irritasjon duski giksi irritert duskkis duskkástuvvan, hiegis, hárpmas, earddus earddus, hiegis (streng, brutal i ord, om personer) gretten, intolerant, utålmodig : grettenhet D-S: hárpmas S- D:gierdatmeahttun isolasjon isolašuvdna isolašuvdna, erren, skoađas isolat eaidagas isolere seg eaidat isolere seg, holde seg for seg selv isoleret, guđjet, erret isolere noen eaidadit isolert eaidanas eaiddat, oktoealit eaidanas bearaš isolert familie aktoealit D-S: sierranas ivareta áimmahuššat váras atnit, atnit passe, ta seg av vára, áittardit kald goavis streng, hensynsløs : streng, hard kapasitet árja árjanat (pl.), návccat (pl.) yteevne árja, kapasitehta D-S: áhppi, nákca karakter luondu natur; egenhet, vesen, D-S: árvosátni, sinn, gemytt sohka kartlegge čielggadit diđoštit, oažžut dihtovassii undersøke : bringe til å čielgat D-S: gártet kinestetisk kinestehtalaš lihkastagaid ádden sanseinntrykk fra muskler, sener og ledd kjede seg suivvastuvvat ahkiduššat, : kjede seg láittastuvvat kjedelig suivat ahkit, váigat, : kjedelig kjedsomhet ahkitvuohta, suivi láittas s IV j ahkitvuohta - ahkitvuhtii - ahkitvuođaide, D-S 16

17 kjærtegne buorránaddat (+ill), veahcat, láhkkodit dulle med buorránaddat klappe til vađđulit buštilit, spežžet slå med noe mykt, daske klient divššohas D-S: áššehas klikk boavji, doahkki gjeng, et følge (m/overhode) klima vuoigŋa (ikke vær) dálkkádat, klimá klinikk divššohat, D-S: klinihkka klinihkka klinisk klinalaš, divššardálkkohatlaš divššarmetoda divššarpedagoga klinisk metode klinisk pedagog D-S: klinihkalaš divššarsosionoma klinisk sosionom klynke luojaidit fuoikut, luoicut : luodjat/luodjut: klynke, jamre seg komme seg kompetanse kompetanseoppbyggi ng váhkkasit, buorránit gealbu, kompetanseutvikling gealboviiddideapmi, gealboovddideapmi kondolerer! s gelbbolašvuohta IV j gelbbolašvuohta - gelbbolašvuhtii - gelbbolašvuođaide gealboháhkan gealbolasiheapmi, gealbobuorideapmi, oassádalan! oassádattan! s IV k viiddideapmi - viiddideapmái - viiddidemiide gealbonannen om en syk kompetanse med formell eksamen : kontin av verbet luodjut/luodjat : få lindring váldi, vuoibmi D-S: gealbu, máhttu, gelbbolašvuohta 17

18 konflikt gižžu riidu klammeri riidu, konflikta, soahpatmeahttunv uohta, vuostelasvuohta konfliktfylt riidui # riidás D-S: riidovuloš konsekvens váikkuhus boađus, čuovvumuš virkning, innvirkning konsentrasjon stađđilvuohta konsentrašuvdn a s IV j stađđilvuohta - stađđilvuhtii - stađđilvuođaide konsentrere seg stađđat ha sinnsro, gi seg tid til å konsentrert stađđil stađđat vearbbas av v. stađđat, som har lett for å finne seg til rette váikkuhus D-S: konsekveansa, čuozahus, váikkuhus vuodjut, čoahkkanit D-S: čoahkáiduvvon, guovdilaston konsulent áššedovdi oaivvadeaddji bagadalli, konsuleanta, oaivadeaddji konsultasjon konsultašovdna oaivádeapmi oaivvadeapmi, ráđđádallan ráđđejearran D-S: ráđđádallan, konsultašuvdna, ráđđeohcan, bagadeapmi kontakte váldit oktavuođa D-S: oktavuođaváldit kontaktevne gulahallannávccat (pl.) kontinuerlig oktilaš, oktilas D-S: heaittekeahttá, joatki, oktilaš 18

19 kontinuitet oktilisvuohta joatkevaš s IV j oktilisvuohta - oktilisvuhtii - oktilisvuođaide D-S: bisánkeahtes mannolat, joatkevašvuohta, ovttalašvuohta kopiere áđđet (herme etter, imitere) krampe geasáhat suotnageasáhat : 2. trekning, - strekk krangel diggi nákkáhallan D-S: gižžu, nággu kreativ hutkái hutkkálaš : kløktig, rådsnar kreativitet hutkáivuohta hutki s IV j hutkáivuohta - hutkáivuhtii - hutkáivuođaide D-S: hábmennákca, luovvannákca, luovvalasvuohta kriminalitet vearredahku vearredahku krise heahtedilli roassu heahtedilli D-S: heahti kriterium eaktu, kriteriija klausul, vilkår eaktu 1. kritisk 2. kritisk 3. kritisk kronisk 1. mearrideaddji 2. duođalaš, várálaš 3. ránto/rántui, moaitálas/moaitevaš bistevaš, guhkilmas/guhkálmas 2. omd. duođalaš/várálaš dilli 2. for eksempel kritisk tilstand 3. nøye, (bevisst) kunne måle seg med gámput (kom) kunne hamle opp mot langsint sitnái legemsfeil liitu lese- og skriveevner lohkan- ja čállinnávccat (pl.) lese- og lohkan- ja skrivefunksjon čállindoaibma lohkan- ja čállinfunkšovdn a D-S: kritihkalaš, ránto, rántui, moaitálas D-S: bissovaš, guhkálmas 19

20 lese- og skrivevansker lohkan- ja čállinváttisvuođat (pl.) s IV j váttisvuođat (pl.): váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide lidelse gillámuš biidnu, sivva, (ofte rel.) váddu likeglad (bli-) suohppádit v gi seg over, gi pokker, bli likeglad likeglad berošmeahttun a D-S: skilaheapme likegyldig fuolaheapme fuollameahttun s IV k fuolaheapme - fuolaheapmái - fuolahemiide uvøren, skjødesløs, likegyldig likegyldighet fuollameahttunvuohta fuolahisvuohta s IV j fuollameahttunvuoh ta - fuollameahttunvuhti i - fuollameahttunvuođ aide livsførsel eallingeardi : liv og levnet livlig gilši (s.) gilššas (a.), en som er kvikk og virkui livlig livskvalitet eallinárvu livsopphold eallinbirgejupmi birgejupmi livsproblemer eallinnoađit livssituasjon eallindilli eallindilálašvuoh ta D-S: eallindilálašvuođat lokke oasuhit giktit, giktalit, noastit, noastalit, doalvvuhit, oldet, oalgguhit, dájuhit lunefull luoktu a. luoktu s. lykkes lihkostuvvat forlokke (til noe), lokke, narre (noen med seg) # luovttus ugrei, lunefull (subj./adj.) D-S vadjat D-S: oasuhit D-S: hoavrái, luktui, luoktu 20

21 lyte liitu vihki, váŋka lyte, legemsfeil lytte oppmerksomt bealljeskaddarastit (snu øret til og) lytte oppmerksomt lærdom oahppu kunnskap, innsikt, D-S læreevner (pl.) oahppanáhpit (pl.) oahppannávccat (pl.) áhpit (pl): krefter D-S: oahppannávccat lærevanske oahppanváttisvuohta lærevillig oahppil godt hode mareritt deattán: m s trykkende fornemmelse, mareritt mareritt (ha-) deddot v matt viesas a (litt) trett og matt medgjørlig mieđamánas a føyelig medlidenhet árkkálmastinvuohta árkkášeapmi s IV j árkkálmastinvuohta : miskunnhet - árkkálmastinvuhtii - árkkálmastinvuođai de menneskelig natur olbmo luondu mental miella-, mentála mielalaš minoritetskultur unnitlogukultuvra, minoritehtakultuvra D-S: uhcitlogu, unnitlogu, minoritehta minske váidudit, unnidit vátnudit gč. váidut : avta i styrke (om vind, ild, smerte), dempes; bli beroliget kultuvra váidudit D-S: binnudit, geahpedit, smávvut, skollat, vátnudit 21

22 minske i styrke staigat minske i heftighet staigat (om sykdom, smerte; Kt også om vær, vind) mishandle illastit, illástit illástit mislike nimmorit gi uttrykk for at man er misfornøyd med noe mislykkes guoržuluvvot, guržu, guoržu: D-S: filtet eahpelihkostuvvat ulykkesfugl mislykket eahpelihkostuvvan D-S: heahttái mistrivsel láittasvuohta s IV j láittasvuohta - láittasvuhtii - láittasvuođaide mus lea láittas vantrivsel, kjedsomhet misunne gáđaštit gáđaštit, buorahit, buorášit misunnelig gáđaš D-S: riiska, utnoheapme, gáđaš misunnelse gáđašvuohta s IV j gáđašvuohta - gáđašvuhtii - gáđašvuođaide mobbe givssidit bieguhit, mobbet modenhet rávisvuohta s IV j rávisvuohta - rávisvuhtii - rávisvuođaide modig roastil arvil, jállu, duostil motgang vuostegieđageavat vásttus motløs šlundi skurtnjas, motfallen, matt skurvvas motløs (bli) šlundut skurtnjagit miste motet og alt tiltak 22

23 motløshet dorvvuhisvuohta skurdnji s IV j dorvvohisvuohta - dorvvohisvuhtii - dorvvohisvuođaide mangel på tillit; motløshet, mismot motsi dusttodit it galgga dusttodit mu du må ikke motsi meg (eller blande deg i hva jeg sier) munter gilši (s.) gilššas (a.) en som er kvikk og livlig murre aiggirdit, huiggirdit gi uforståelige, uartikulerte lyder fra seg S-D: dusttodit : aigirdit, (h)uiggirdit (synge, nynne stygt) S-D: aiget skvatre, huiggirdit skråle, nynne falskt møte čoahkkin čoahkkin narkotika narkomirko, narkotihkka návddašanmirk o, gárihuhttimirko narkotikamisbruker narkogeavaheaddji nevrose nevrosa nervøs (bli) ráttástuvvat leabuhuvvat, jierástuvvat, leabuhuvvat v šaddat váccáhagaide, báhkkanaddat bli, være nervøs, bli alterert D-S: narkotihkka, narkomirku ráttástuvvat, jierásnuvvat, báhkkanaddat, leabuhuvvat nervøs (være-) ravžut v nettverk fierpmádat fierpmádat, non-verbalimitasjon sánehis áđestallan/áddestallan normalreaksjon dábálaš reakšuvdna nærtagende hearki njuoras som tåler lite, svak, nøle vuordit guoktilastit, guoktiluššat skjør, følsom tvile dorvofierpmádat D-S: hearddoheapme 23

24 observere dárkut iaktta, undersøke dárkut omgangskrets servvoštallanguoimmi t (pl.) omsorg áimmahuššan ávvir, fuolla, ovddasmoraš omsorg (ha) áimmahuššat son áimmahušái fuolalaččat su mánáidis han hadde omsorg for sine barn ta vare på, ha omsorg for fuolaheapmi, fuolahus, ovddasmoraš, ávvir omsorgsevne áimmahuššannávccat (pl.) omsorgssvikt fuolahisvuohta omstillingsdyktig se fleksibel fleksibel gč. fleksibel ondartet bahálágáš ondskapsfull álbaniektu oppfølge bearráigeahččat, gozihit čuovvolit oppfølging bearráigeahčču, goziheapmi D-S: čuovvoleapmi čuovvoleapmi oppfølgingsbehandli čuovvolandikšu ng oppføre feret, láhttet oppførsel meahtalat láhtat (sg.), láhttagat (pl.) D-S: ealageardi, geavahus, láhtten oppleve vásihit muosáhit v opplevelse vásihus, vásáhus muosáhus s D-S: vásáhus oppmuntre movttiidahttit oppmuntrende movttiidahtti (ros), motiverende opprinnelig álgovuđolaš, eami-, vuođđo- álgovuolgga D-S: álgo-, vuođđo- 24

25 oppskaket ráttástuvvan oppskaket oppskaket (bli) jierásmuvvan, jierásnuvvan, jierástuvvan ráttástuvvat, jierásnuvvat, jierásmuvvat, a alterert, nervøs v bli oppskaket, bli alterert av glede/ iver/ forskrekkelse ráttástuvvat jierásnuvvat, jierástuvvat jierástuvvat oppsøke ohcat opptatt diliheapme a ubeleilig; som er travelt opptatt; stundesløs, vilter optimist optimista a ordforråd sátneriggodat D-S: sátnelohku, sátnerádju original eamiviđa álgoviđa, álgoálgu overanstrenge seg overanstrengt gievdat, barggástuvvat barggástuvvan, gievdan opprinnelig bli utmast, overanstrengt, få mer enn nok av et arbeide pga. mye arbeid S-D: eami-: medfødt, ur- -viđá: -tilstand : barggastuvvat: 1. miste arb.lysten pga overanstrengelse D-S: gievddas overfalle se angripe, gč. angripe plutselig overfalle,, D-S angripe overgrep veahkaváldi veahkaváldi overleve ceavzit, seailut, dearvan beassat heakkas beassat overvåke vákšut bese, se nøye på noe heakkas beassat, ceavzit D-S: seailut 25

26 par bárra, párra guimmežat (- ektefeller, samboere D-S: bárra, párra agat) (pl.) parterapi guimmešterapiija bárradikšun, bárraterapiija, guimmešdikšu partner guoibmi partnerskapsloven guimmešvuođaláhka persepsjon persepšuvdna áddejupmi, áddendáidu persepsjon: (lat.) persepšuvdna fornemmelse, oppfatning av sanseinntrykk personalmøte bargiidčoahkkin personlig persovnnalaš D-S: peršuvnnalaš pessimist pessimista plage (s) váivi giksi, nød, besvær váivvádus plage (v) váivvidit givssidit å plage : plage, besvære plages giksašuvvat, váivašuvvat, plages, pines, ha stort buozahit, bálgat giksahuvvat váivahuvvat besvær pleie dikšut buozahit, dikšut plikt geatnegasvuohta s IV j geatnegasvuohta - geatnegasvuhtii - geatnegasvuohta geatnegasvuođaide pliktig geatnegas forpliktet, pliktig til posttraumatisk stressreaksjon posttraumátalaš stressareakšuvdna prestasjonsnivå nákcenmuddu, olahusmuddu nákcendássi prestasjonsangst olahusballu 26

27 prestasjon nákcen, olaheapmi s II e primær eami- primára, vuođđo-, álgoviđa primærkommune ruovttugielda, ruovttusuohkan IV k nákcen - nákcemii - nákcemiidda olaheapmi - olaheapmái - olahemiide primærkontakt váldogulahalli problem váttisvuohta váddu s IV j váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide problematikk gažaldagat (pl.), čuolmmat (pl.) profesjonalitet ámmátvuohta s IV j ámmátvuohta - ámmátvuhtii - ámmátvuođaide problemer m/konsentrasjon og hukommelse fagkompetanse D-S: juvssus, máidnodahku, olahus D-S: álgovuolggalaš profesjonell ámmátlaš profesjon ámmátčehppodat virgečehppodat prøve geahččalit v forsøke D-S: geahččalit, hivvehallat, iskat prøve iskkus s psyke miella mielladilli psykiatri psykiatriija miellasivaid dálkun/(oahppa ) miellabuozalmasvuođai d dálkun, miellabuhcciid dálkkodeapmi psykiatrisk psykiatralaš psykisk psykalaš millii gulli, mielalaš, vuoiŋŋanávccalaš D-S: psykalaš (adj); psykalaččat (adv) 27

28 psykisk forstyrrelse psykavuorjja miella jorbbodeapmi, lossa miellanoađit, mielladearvvašvuohta psykiske plager/problemer, vansker psykaváttisvuođat (pl.) s IV j váttisvuođat (pl.): váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide miellabuozalmasvuođat psykisk lidelse psykagiksi heajos mielladearvvašvuohta, miellaváttut (heajos mielladilli, heajos mielat, mielladilleváttut mielladávggut, mielladillenoađit) psykisk helsevern psykadearvvašvuođad oaibma psykisk syk miellabuohcci anildit mielaiguin psykisk tilstand mielladilli psykiske traumer miella traumat (pl.), mielladávggut (pl.) miellajorbbodea mit (pl.) psykomotorisk miella- ja rumaš- miella- ja rumaš váttut/ gillámušat psykomotoriske sykdommer/ vansker psykososial miella- ja sosiála- miella ja olmmošgaskavuođaid dávggut psykotisk miellaváillat sinnsforvirret pådrive hoahpuhit, hobehit, hoahppuhit, hoahpohit v S-D: hoahpuhit/hobehit : påskynde, forsere pådriver hoahpuheaddji, s láidesteaddji hoahppuheaddji påfallende čalbmáičuohcci a S-D: iøyenfallende D-S: mearkkašahtti 28

29 påkjenning dávggut (pl.) s dávgu geavahuvvo dábálaččat pl. hámis dán oktavuođas dávggut pålitelig oskkáldas luohtehahtti a S-D: oskkáldas: pålitelig, trofast D-S: virttis, ávdái påskynde se pådrive v pårørende oapmahaš lagamuš s oapmahaš påvirke váikkuhit v báidnit D-S: čuohcit, váikkuhit påvirke niktit v lokke, påvirke til godt el vondt báidnit påvirket oaivvis a av rusmidler raserianfall (få-) stuimmáskit v : komme i gang med å bråke, å lage røre, begynne med tumult raserianfall stuimmáskeapmi, s IV k stuimmáskeapmi - stuimmáskeapmái - stuimmáskemiide moaráskeapmi rastløs leabuheapme virppas, virpi, šuđggas, šuđas, stađuheapme a IV k IV k? moaráskeapmi - moaráskeapmái - moaráskemiide leabuheapme - leabuheapmái - diliheapme, mášoheapme : svært urolig, helt rastløs juolehas? leabuhemiide reagere reageret v atnit bahán/buorren reagere negativt/pos D-S: láhttet, reageret reaksjon čuozáhat, reakšovdna reakšuvdna få rede på diehtevassii oažžut, diehttevassii oažžut få rede på, redegjøre 29

30 redskap reaidu (ressurser) bierggas, biergasat refleks refleksa refleksa registrere logahallat; registreret logahallat; registreret rehabilitere veajuidahttit máhcahit veajuide rekruttere oččodit, rekruteret reservert (person) njáigu (h)udju, urbmi, forlegen, blyg person se også innadvendt urdni respekt huvda respekt (især hos hunder, og lignende også hos barn) respektere doahttalit ta hensyn til, adlyde áktet, doahttalit respektløs huvddaheapme ii doahttal egenrådig, som ikke tar imot tukt; svært uskikkelig ressurser (pl.) veahkkevárit (pl.) árjánat/árja besluttsomhet, energi, iver retardasjon bázahallan, retardašovdna retningsgivende čujuheaddji revitalisere ođđasisealáskahttit rolig (tilstand) muossit, lotkat a # muossidis, loaittos (loaittot = loaitui = pred.) (loaittot lotkolaš áigi) rolig (om person) loavddis, lotkat, a loavddes olmmoš, muossit mášolaš skoleretard hemmet, tilbakestående rolig, fredelig, stillferdig (om sted, tid, personer) loavdi: rolig menneske, stillferdig rolig (bli) loŧkkodit v bli rolig, stille, avslappet, beroliges rusrelatert gárrendillái guoski, gárrendillái guoskevaš rus gárrendilli gievvu, oaivvesvuohta veahkkevárri luondduriggodagat siivvožit D-S: gárrendilli, juhkanvuohta 30

31 rusbehandling gárrendili dálkkodeapmi ruset gárremiin (lok. pl.) gárrendilis, oaivvis, oaivvážis, gárrenoaivvis s IV k dálkkodeapmi - dálkkodeapmái - dálkkodemiide rusforum gárrenvuođaforum čoahkkaneapmi gárrendili birra, čoahkkinastit gárrendili birra rusmiddel gárihuhttinmirko /- rku, gárrenmirko, -rku rusmiddelbruk gárihuhttinmirkogeav aheapmi mirkogeavaheap mi, gárrenmirkogea vaheapmi rusmiddelmisbruker mirkogeavaheaddji gárihuhttinmirk ogeavaheaddji, gárrenmirkogea vaheaddji rusomsorg geavaheddjiidfuolahus rusmisbruk gárihuhttinmirkogeav aheapmi mirkogeavaheap mi, gárrenmirkogea vaheapmi -rkko- s IV k geavaheapmi - geavaheapmái - geavahemiide s IV k geavaheapmi - geavaheapmái - geavahemiide rusproblem mirkováttisvuođat mirkováttut s IV j váttisvuođat (pl.): váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide rusproblematikk gárrendillegažaldagat rusvern gárrendilleeastadus rusvernsektor gárrendilleeastadussu orgi beruset, se beruset rusmisbruker Rusproblemer, rusbruk, rusmiddelbruk/- problem 31

32 røpe iktit, dovddáhit bággu lei iktit guoli komme fram med, røpe (ofte m/nektelse) råd oaivadus neava, ráva veiledning ráđđi råde oaivadit rávvet, naevvut gi råd og veiledning KAN D-S: mieđđut, neavvut, nuktalit, oaivvadit, ráđđet, rávvet råde en fra noe gieššat, mieddut, tysse på miettaštallat, huigášit saklig áššái pålitelig, nøyaktig samboende ovttasássi, ovttasorru samboer ovttasássi, ovttasorru ássanguoibmi, elošteaddji, eallinguoibmi samliv ovttaseallin D-S: ovttaseallin samordne ovttastahttit muddet tilpasse, tillempe, ovttastahttit forene samspillforstyrrelse ovttasdoaibmanárru sansemessig dovddalaš sansemotorisk dovddamotoralaš sanser (pl.) dovdda: dovdagat olbmo 5 dovddu (dovdagat) D-S: áicu, áiccan se geahččat, oaidnit D-S: čuovggahit, geahččat, oaidnit, vákšostit seksual- oačči-, seksuála, : kjød himolaš seksualdrift oaččihimut (pl.) himut (pl.) seksuelt avvik spiehkasteaddji himut (pl.) spiehkasteaddji oaččihimut (pl.) eahpedábálaš oaččihimut ja árut seksuelle avvik og forstyrrelse 32

33 seksuelt overgrep rohcošeapmi selvhevdelse ieščuoččuheapmi selvmord iešsorbmen selvrådig iešoaiválaš iešráđálaš, iešoaivvástalli sengeliggende seaŋggabuorri sengeliggende pasient seaŋgabuohcci sengeliggende, stadig, seaŋggabuorri seaŋgagalbmi alv. syk senil dement hovkiduvvan homahuvvan senil D-S: hoavkkas senil demens hovkideapmi separasjon sierraneapmi, separašuvdna sinnsforvirret heaigu, miellaheaigu, seahkedilis sinnsforvirret (være) seahkidit sinnssykdom seahkedilli, mielladávda, seahkáneapmi s IV k seahkáneapmi - seahkáneapmái - seahkánemiide sierraneapmi, separašuvdna sinnssyk person miellaváillat, miellavádjit sint (bli) vašáskit, suhttat, hárbmat sivilstand siviiladilli siviilaseahtu sjalusi lolaheapmi, balaheapmi sjalu (være) lollat, lolahit, balahit s IV k lolaheapmi - lolaheapmái - lolahemiide balaheapmi - balaheapmái - balahemiide D-S: balahahkesvuohta, lolaheapmi, lollu 33

34 sjel siellu religiøst sjelelig silolaš sjenert udju, hudju, uidni, njáigu sjikanere skudnet sjokk hirbma sjokkreaksjon D-S: hirbma, šohkka skade sivva váddu s om personer vahát skade vahát s om ting skade seg roasmmohuvvat skade seg alvorlig (brekke arm, hugge seg etc.) skjebne vuorbi tilstand, forfatning; kår skjelett dákteriggi skjelettskader dáktevigit (pl.) roaiskovigit (pl.) skjelve doarggistit skjule noe beaitit čiegadit skjule davkat, čiehkat skolefravær gč. fravær : oarj.; viibat, nuort. vihpat utebli sky árgi, uidni gč. maid sjenert skyldfølelse (ha) sivahallat iežas, sivalažžan dovdat skynde på hobehit, hoahpuhit purre; oppfordre slapp viesas svært svak, tynn, innholdsløs; slapp og doven sløv gájálgan, viesas gå i barndommen, bli sanseløs, sløv sløv (bli) gájálgit viessat 34

35 smekke buštit fike til, tukte korporlig smerte bávččas bávččas, borahat smertefull gujis # gujisis (ikke særlig smertefull = lotkolaš dávda (váibmu) svært smertefull (om ytre skade og om operasjon) D-S: bávččas, gihppui snarsint buošši om kvinner : arg, snarsint (om kvinner, hundyr) snarsint boarka om menn : barsk, hård, sosial stand og stilling sosiála seahtu sojahanovdamearkkat: alla seađus, sehtui geahččat byrd, herkomst snarsint (om menn) sosialt nettverk dorvofierpmádat sovemedisin nohkkadandálkkas spelemmet deašši spelemmet, veik spennende čearggus spiseforstyrrelse borranváddu borranváddu spisskompetanse erenoamaš gelbbolašvuohta s IV j gelbbolašvuohta - gelbbolašvuhtii - gelbbolašvuođaide språkutvikling giellaovdáneapmi s IV k ovdáneapmi - ovdáneapmái - ovdánemiide språkvansker giellaváttisvuođat s IV j váttisvuođat (pl.): váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide stabil bistevaš bissovaš, dásset, starga varig, vedholdende stabil stáđis a olmmoš person stabilisere seg stáđásmit, dásset stáđásnuvvat 35

36 standhaftig ceaggái D-S: ceavzil stille (bli) loŧkut, jaskkodit, loŧkkodit v bli rolig, stille, avslappet, beroliges stille loŧkadit, loaŧkadit ad på stille og rolig måte : (adv.) stille loŧka, loaŧka a stille loaitu jaskeslunddot, loavddet # loaittos (om person) D-S: jaskeslunddot, loavdi stillferdig loavdi # loavddes stilne lotkkihit loatkkehit stimulans vahkadus stimulere virkkusmahttit vahkadit : virkudit: kvikne til, bli livligere stimulering vahkadus arvvusmahttin oppmuntring stoffmisbruker mirkogeavaheaddji straks rábášnaga før det glemmes streng garas goavis stressreaksjon huššaváikkuhus stresse huššat strev rakŋu, gimbbal studere suokkardit utforske, granske stum gielaheapmi a IV k gielaheapmi - gielaheapmái - som har mistet mælet, mangel på gielaheapme (adj) gielahemiide språk stø stáđis stadig (om personer), pålitelig støtt stáđđásit ad jevnt, regelmessig suicidalfare iešsorbmenvárra svikefull behtolaš 36

37 svimmel oaivejorgásis leat oaivi jorrá D-S: svimle: leat oaivejorgásis, svimmelhet: oaivejorran, oaivejorggis sykdom buozanvuohta vihki, dávda s IV j vuohta - vuhtii - vuođaide sykdom váddu legemlig sykdom sogaváddu, sogavihki, sogabearri arvelig, slektssykdom sykelig utseende skuoivvas med sykelig utseende, svært blek og mager sykelig blek goavššas a : sogaváddu: sykdom som følger slekten symptom dávdamearka dávdamearka, dovdomearka, symptoma sørge for áittardit, fuolahit, hoidát, hoitát áittar munnje muoraid søvnforstyrrelse nagirváttisvuođat (pl.) s IV j váttisvuođat (pl.): váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide sår (bli) sárjašuvvat bli sår, øm, begynne å føles smerte i (subj. øye, øynene) sårbar njuoras rašši, hearki mild, øm, bløthjertet, medlidende såre sárjádit, soardit, loavkašuhttit smerte (smerte, føles svie) sårende gujis, loavkašuhtti, # gujisis bávččagahtti sårhet sárji moraštit, omardit boahkku (s.) D-S: hearki, njuoras 37

38 ta feil av eadjit edjen du Pieran tok deg for Per : ta feil av noen, telle feil ta seg sammen oaittáskit (til arbeide) ta vare på áimmahuššat áimmahuššat fuolalaččat, máná áittardit ha omsorg for (ha omsorg for ting som tilhører andre, opptre som eiermann, sørge for noe) takle hálddašit, birgehallat kunne rå med, klare å gjøre noe taktil persepsjon taktiila persepšuvdna dovdandáidu leks.: persepsjon: (lat.) fornemmelse, oppfatning av sanseinntrykk talefeil dadjanváttisvuohta s IV j váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide talevanske hállanváttisvuohta hupmanváttisvu ohta s IV j váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide taus jávoheapme a team bargojoavku telefonsamtale telefonságastallan terapeut dálkkodeaddji, terapevta terapi terapiija dálkkodeapmi gárbmudit persepšuvdna -terapevta test iskkus iskan, iskkadeapmi, geahččaleapmi tilbaketrukket eaiddas eaidanan, tilfredsstille árjjidit duhtadit galggat dan máná árjjidit tilhørighet gullevašvuohta rievdadit ped.-psyk. listtus!!! du skal stille barnet tilfreds iskkus árjjidit : stille tilfreds 38

39 tillit oskál luohttámuš oskála atnit vielljasis du oskálii oskkáldas oskkáldasmeahttun oskkáldasvuohta oskkildit tilpasning tilpasningsvansker sajáiduvvan, sajáideapmi sajáiduvvanváttisvuođ at (pl.) mudden, heiveheapmi, heivehus, vuogáideapmi, vuogáidus s IV k sajáideapmi - sajáideapmái - sajáidemiide s IV j váttisvuođat (pl.): váttisvuohta - váttisvuhtii - váttisvuođaide = ha tillit = stole på deg = pålitelig, trofast = upålitelig = pålitelighet = våge å.. overgi i ens varetekt D-S: luohttámuš, dorvvolašvuohta, oadjebasvuohta D-S: muddeheapmi, heiveheapmi tilpasse sajáiduhttit, heivehit proseassa - produkta tilpasse seg sajáiduvvat heivehit om personer heivehit D-S: čáhkadaddat, čáhkadit, guoskadit, gustohit, heivehit, muddet, soabahit tilrettelegge lágidit láhčit lágidit dilálašvuođaid D-S: láhčit tilrettevise cuiggodit cuiggodit tilsynslege bearráigeahčči. doavttir tilta laskat lassánit, ovdánit tiltalende smáđáhkis (olmmoš), hyggelig, om pers. geasuheaddji trassig niddái, ceaggái # niddás egenrådig trassig (være) niddadit, ceakkastallat egenrådig traume/trauma mielladávggut (pl.) følelsesmessig sjokk 39

40 trekk hápmi (ytre) hápmi trekk dovdomearka (indre) trenge seg på áŧestit tristhet váivi lossesmiella, heardu s depresjon : plage, besvær, plagsom trist healli, váivvis a trist til mote trist (bli, være) heallut v bli trist til mote trivsel loaktin, seatnin čálgu troverdig jáhkehahtti D-S: troverdig: jáhkehahtti trygg og rolig mášolaš trygg og sikker oadjebas trygg og pålitelig oskál : oskál: tillit; oskáldas: pålitelig, trofast trygghet oadjebasvuohta s IV j váttisvuohta - sikkerhet váttisvuhtii - váttisvuođaide tvangstrekk bággomearkkat (pl.) tvangsvedtak bággenmearrádus tvil eahpádus eavddašeapmi tvile (betvile) eahpidit, guoktálastit, eavdit eavddán dien duohtan tvile på, tviler på om det er sant guovttádastit uakseptabel oppførsel dohkketmeahttun meannu uforetaksom og matt skurtnjas, skurdnjái D-S: sealggaheapmi ufornuftig oaivveheapme, jierpmeheapme a IV k? oaivveheapme - oaivveheapmái - oaivvehemiide jierpmeheapme - jierpmeheapmái - jierpmehemiide (med f.eks. penger) : uforstandig, ukyndig 40

41 uforstandig dáidemeahttun ugrei (være) luoktudit D-S: seahkkái, soras uhell vásttus, bárti (mindre alvorlig) ukonsentrert stađuheapme, mášuheapme a IV k? stađuheapme - stađuheapmái - stađuhemiide motgang # stađuhis : som ikke har ro på seg ulempe árru, hehttehus D-S: hehttehus, váivvádus, maŋŋu ulykke lihkohisvuohta s IV j lihkohisvuohta - lihkohisvuhtii - lihkohisvuođaide ulykkelig lihkuheapme, oaseheapme a IV k? lihkoheapme - lihkoheapmái - lihkohemiide oaseheapme - oaseheapmái - oasehemiide lihkohisvuohta D-S: bárti, roassu D-S: iluheapme, lihkoheapme umedgjørlig ceaggái, gággat påståelig, trossig D-S: garggas, gággat undersøke diđoštit (en sak) iskat, guorahallat undersøkelse diđošteapmi s IV k diđošteapmi - diđošteapmái - diđoštemiide unnskyldning ágga finner på unnskylde ággadit, bealuštit, šállošit, ii logahallat (nekt.) unnskyldning unnskylde, komme m/u. dutkan, iskkadeami ágga D-S: bealuštit, mohkastit unnvikende garválas, beasadahkes ággái uoppmerksom ávvirmeahttun skjødesløs ávvirmeahttun 41

42 uoppmerksomhet upålitelig urolig ávvirmeahttunvuohta fuollameahttunv uohta oskkáldasmeahttun, behtolaš muoseheapme, lotkatmeahttun, leabuheapme, stađuheapme vilššas a IV k s IV j ávvirmeahttunvuoht a - ávvirmeahttunvuhtii - ávvirmeahttunvuođ aide IV k muoseheapme - muoseheapmái - muosehemiide leabuheapme - leabuheapmái - leabuhemiide hoavis, ii stađa D-S: behtolaš, dárkilmeahttun, julggaheapme, oskkáldasmeahttun : muoseheapme: som ikke får fred og ro, urolig, som forårsaker uro lotkatmeahttun: urolig urolig (være) vileštit vileštit: vise seg svært urolig urolige vuorjat uroliges vuorjahuvvat usjenert roahkkat (om person) djerv, frimodig, uforferdet ustabil stáđismeahttun a IV k stađuheapme - stađuheapmái - stađuhemiide : som ikke har ro på seg D-S: jolgat D-S: bissomeahttun, stáđismeahttun ustabilitet stáđismeahttunvuohta s IV j vuohta - vuhtii - vuođaide dovdduid dássehisvuohta ustadig stáđismeahttun dássetmeahttun uregelmessig, ustabil D-S: bállir, bissomeahttun, jorri utagere meannudit utagerende menodahkes utdanning oahppu 42

43 utebli fra noe viibat viibat čoahkkimis: : oarj.; viibat, forfall, utebli fra møtet nuort. vihpat - utebli utforske diđoštit finne ut av utholdende máššil, givvi stađđil, veaddji, sávri D-S: ceavzil, dávŋŋas, gierdil, gilles, givvi, sávri, veaddji utilstrekkelig gámpuheapme (om person) D-S: bistteheapme, vánis utløse luvvet : ta løs, løsne utrede gálgat čielggadit, diđoštit D-S: guorahallat, selehit utredning čielggadeapmi s IV k čielggadeapmi - čielggadeapmái - D-S čielggadeapmi, guorahallan čielggademiide utsette áibadit maŋidit utskriving olggosčáliheapmi s IV k čáliheapmi - čáliheapmái - čálihemiide utstyr reaiddut (pl.) D-S: reaiddut, biergasat, ávdnasat utstøtt (bli) olgguštuvvat utvikle seg čálgat barns utvikling čálgat, ovdánit, ahtanuššat utvikles ovdánit (tidlig) utviklet čálggat godt utviklet D-S: čálggas, searalaš utvikling ovdáneapmi s IV k ovdáneapmi - ovdáneapmái - ovdánemiide utviklingsavvik čálgospiehkastat IV o spiehkastat - spiehkastahkii - spiehkastagaide 43

44 utviklingsfase ovdánanmuddu, čálgomuddu utviklingsforstyrrelse čálgoárru utviklingshemmet doaimmashehttejuvvo funksjonshemmet, psykisk utv.hemmet n utålmodig gierdameahttun sitkatmeahttun uvenn baháš fiende vanskjøtte goaridit goaridit máná ødelegge goaridit vantrives láittastuvvat : kjede seg, vantrives veiledning oaivadus bagadallan, bagadus, neavva, neava veilede oaivadit gi råd neavvut D-S: bagadit veiledningskompetan se velferdstiltak čálgodoaimmat (pl.) vilter vilddas, limškkas, bilttas, spáhkkis oaivadangealbu - gelbbolašvuohta : overdrevent kvikk, vilter, ustyrlig vilter (være) doarkudit, limškut vimsete fimppas, humppas feamppas ustadig, overdrevent livlig visne gáldnat (fysisk) bli følelsesløs vitalisere ealáskahttit vitalisering ealáskahttin vold veahkaváldi (makt) veahkaválddálašvu ohta, veahkaváldi, illásteapmi voldsom ráikkas 44

45 voldta veagalváldit D-S: ribahit, rihpat væske njalbi flytende njalbi væske vuolši (betent), vevsvæske : betent muskelvev i sår el byll, inflammasjon (rød flekk) på øyestenen ærlig rehálaš ønske árji, sávaldat hállu s trang árji ønske váinnuhit, sávvat v øve hárjehallat : ha flere til å lese, regne el. telle, øve flere i å lese åpning (kanal) oarri : åpning, rør, kanal (i mnsk og dyrs kropp, brukes om åpningen i patte el spene, om urinrøret og avføringsveien) 45

46 Doahpagat bearašgaskavuođain váilu dovddolaš liekkusvuohta soabatmeahttunvuođat bearrašis illasteapmi ja rohcošeapmi eará rumašlaš sivat bearraša siskkáldas gulahallan lea váilevaš dahje ii doaimma bearašbearráigeahčču rievddada garra ja láivves badjeliigeahču gaskka dahje lea váilevaš sosiálalaš, rumašlaš ja fihtolaš doaimmain váilevaš vahkadeapmi oaidno- ja gullovattisvuođat eará bearašmiellahtuid miellajorbbodeamit ja meannospiehkastagat bearašsiskkáldas rohcošeapmi mánáin vierroolmmoš rohcošan mánáin várohan rohcošan mánáin miellaváttisvuođat bearrašis veahkaváldi bearrašis bearrašis eará miella- ja sosiála dávggut eará riiddut bearrašis fáhkka rievdan fuolahusdilli skuvllas riiddut/háhtten (givssideapmi) eai miellabuozalmasvuođat spiehkasteaddji/eahpedábálaš bearašdilit eamiveadju juogamasá syndroma/erenoamáš dávdamearkkat dovdduide čuohcci noađit, erenoamažit mánáin ja nuorain doaimmashehttejupmi dávggut dahje givssit skuvllas dahje bargosajis fárren dahje fárrehuvvon eará sadjái mangel på emosjonell varme i de intrafamiliære relasjoner disharmoni i familien mishandling og seksuelt misbruk andre somatiske problemer utilstrekkelighet eller dysfunsjon i intrafamiliær komunikasjon utilstrekkelig eller inkonsistent familiekontroll utilstrekkelig stimulering av sosiale, motoriske, perseptuelle funksjoner syn- og hørselsproblemer psykiske forstyrrelser og adferdsvansker hos andre familiemedlemmer seksuelle overgrep i familien seksuelle overgrep utenfor familien mistanke om seksuelt overgrep psykiske problemer i familien vold i familien andre psykososiale belastninger i familien annen konflikt i familien brått endret omsorgssituasjon skolekonflikt/mobbing ingen psykiske problemer avvikende familieforhold disponert for noe syndrom/spesielle symptomer følelsesmessige forstyrrelser spesifikt for barn og ungdom lett psykisk utviklingshemming belastninger eller forstyrrelser på skole eller arbeidsplass flytting eller sosial omplassering 46

47 kultuvraerohusat dahje eará miella- ja sosiáladávggut, mat eai forskjellig kultur eller andre psykososiale belastninger utenfor familien gula bearrašii čiegus sosiála váttisvuođat ukjente sosiale vanskeligheter eai makkárge čielga miella- ja sosiálaspiehkastagat ingen åpenbare avvikende psykososiale forhold áitit, nihttit true med å ville gjøre noen vondt stádnat trenge seg på noen for å få noe eavas, sieiddas tar lett til tårene heahppášit snakke noen til rette gámput kunne måle seg med...i krefter/dyktighet 47

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

OMSORG OG OMSORGSSVIKT OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Hvordan vise omsorg for, virkelig omsorg for noen med Svært Alvorlig ME

Hvordan vise omsorg for, virkelig omsorg for noen med Svært Alvorlig ME Hvordan vise omsorg for, virkelig omsorg for noen med Svært Alvorlig ME Stonebird Hvordan ha omsorg for, virkelig omsorg, for noen med Svært Alvorlig ME Greg Crowhurst Ingen del av denne publikasjonen

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer