Aktualitetsmagasin for domstolene nr Yngve Svendsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2011 Yngve Svendsen"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrettet: Yngve Svendsen side Kronikk: Refleksjoner fra Strasbourg, side Tema: Sosiale medier s. 6 9

2 Alvdal-saken 11. januar åpnet forhandlingene i Nord- Østerdal tingrett. 6. juni falt dommen i Eidsivating lagmannsrett. I løpet av et halvt år var saken ferdigbehandlet i to instanser. Et godt eksempel på Leder effektivitet og kvalitet i norske domstoler. Alvdal-saken blir hevdet å være den mest omfattende overgrepssaken som er behandlet i norske domstoler. Derfor har den også vært omfattet med stor interesse. Vanligvis er medieinteressen knyttet til behandlingen i tingretten, ankesaken blir ofte en reprise. Interessen rundt lommemannsaken i henholdsvis Follo tingrett og Borgarting lagmannsrett er et godt eksempel på dette. Statistikk 20 % 19 % 18 % 17 % 16 % 15 % 14 % 13 % 12 % 11 % Slik ble det ikke i Alvdal-saken. Også ankesaken fikk stor oppmerksomhet, mye på grunn av at det ble brakt fram nye momenter, nye forklaringer og det hadde vært gjennomført ytterligere etterforskning. Både Nord- Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett hadde gjort grundige forberedelser. Begge domstolene la også vekt på stor åpenhet i forhandlingene. Nedgang i rettsmeklinger År 2008 År 2009 År 2010 Undertegnede har lest mye av det pressen har skrevet om denne saken, og hatt mye kontakt med mediene i løpet av sakens gang. Jeg har ikke registrert ett overtramp fra pressens side. Det er alltid vinklinger en kan være uenig i, detaljer som er unødvendige. Eller som ordføreren i Alvdal: Være frustrert over at en flott kommune kobles til en slik sak. Det viktigste er at pressen har vist stor respekt for alvoret i saken. Og tatt hensyn til ofrene. En journalist sa til meg at kanskje er pressen blitt for servile, når domstolene er så fornøyd med håndteringen av Alvdalsaken. Tvert imot: At pressen utviser godt skjønn styrker pressens tillit både i domstolene og i samfunnet. Under ankebehandlingen av Lommemannsaken la VG Nett ved en feil ut et bilde som retten reagerte på. Redaksjonen tok umiddelbart bort bildet, beklaget feilen og gjennomgikk sine rutiner. Det tjener redaksjonen til ære. To domstoler har gjort en kjempejobb med en vanskelig sak. Pressen har håndtert følsomt stoff på en utmerket måte. Hvis søkelyset på overgrep mot barn fører til at slike saker tas mer alvorlig er det en bonus etter denne saken. Prosentandelen rettsmeklinger har gått ned de siste årene, særlig i enkelte av de store domstolene. Den totale forliksprosenten er likevel stabil på 61 %. 7. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Markus Iestra Layout: Scanpartner AS Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Yngve Svendsen fotografert av Kjell Inge Søreide. Innhold 2 Leder 4 Lovanvendelse i et multikulturelt samfunn 5 Jentebølgen i domstolene fortsetter 6 9 Tema: Sosiale medier Domstoladministrasjonen De mest brukte sosiale mediene 9 I USA har mange domstoler tatt i bruk sosiale medier Stor variasjon i bruk av barnehus Reform i Sverige Mark- og miljødomstoler etablert Mediene om domstolene Domstolene har blitt mer åpne 16 Fremtidsfokus på kompetanse 17 enklere hverdag for brukerne 18 Dansk besøk 19 Rettssikkerhet for døve "Lost in translation" 20 Nytt klageorgan for utlendingssaker? 21 Forslag fra arbeidsgruppe Nye regler for offentlighet Lyd- og bildeopptak i retten? 22 Regelutvalget evaluerer tvisteloven Unik mulighet for dommerne Portrettet: Yngve Svendsen 26 Færre, men større, jordskiftedomstoler? 27 Lord Justice Thomas Dommeruavhengigheten trues Datatregheten i domstolene Flere tiltak for bedring Kronikk Refleksjoner fra Strasbourg 34 Ny leder og hovedtillitsvalgt i NTL Domstolene 35 Felles saksbehandler i jordskifterett og tingrett Første i landet med en fot i hver leir Domstoler Norge rundt Travel domstol i vekstområde 40 Rapport fra arbeidsgruppe: Færre barnelovsaker for domstolene saksbehandlere på samling 42 Utsyn: Sett fra Moldova Lov og rett i Norge sett utenfra Kronikk Riksrettens utvikling fra 1883/1884 og fram til dagens ordning 46 Leiarsamling for jordskifterettane Dagen for dei gode ideane 47 Impulser til og fra Sør-Afrika 48 Kompetansetiltak 49 1 % sykefravær Innlegg Jordskifteretten bidreg til auka næringsutvekling 51 Innlegg Ressursgruppedommerne som tilkalte dommere i lagmannsretten Med lov skal landet 54 På den sikre siden 55 Nytt om navn Aktuell 56 Nytt fra TU 57 Direktøren Rekrutteringsutfordringen i jordskifterettene Brulis tips & triks 58 Rett på Erik Møse 59 Anbefalingen Sorenskriveren 2 3

3 Fire av de nyutnevnte dommerne i Borgarting lagmannsrett: Fra venstre: Kristin Robberstad, Vibeke Irene Løvold, Tonje Vang og Cecilie Østensen. Lovanvendelse i et multikulturelt samfunn Etter 11. september har religion gjort et comeback i jussen. Over hele den vestlige verden har dette gjort at man fått øynene opp for sammenhengen mellom lover, religion, kultur og verdier. Av Tage Borøchstein Foto: Borgarting Professor Werner Menski fra Universitetet i London er en av de fremste ekspertene på lovanvendelse i et multikulturelt samfunn. Under domstolledermøtet i Trondheim påpekte han viktigheten av å ikke bare ta hensyn til statens lover i konfliktløsningen. Vi må også vurdere sosiokulturelle, verdimessige og religiøse faktorer. Bare slik kan vi forstå hva som ligger til grunn for partenes handlinger og hvilke forventninger de har til en løsning. Menski snudde begrepet multikulturelle utfordringer på hodet, og sa at problemet er at vesten ikke ser på andre kulturer som juridisk relevant. Ingen globale lover Det finnes ikke noen felles global forståelse av hva lov er. Det er mer enn statlige lover, og loven er dynamisk. Som ekspert på andre kulturer bistår jeg dommere i konfliktløsning der ikkevestlige kulturer danner bakteppet. Jeg blir tolken som forklarer begreper i samtalen mellom flere ulike kulturer. Det er nødvendig, fordi lovsystemer kan stå steilt mot hverandre. For eksempel hadde vi i England en sak hvor en autistisk mann på 25, med en mental alder på tre, ble gift med sin kusine hjemme i Bangladesh over telefon. Etter engelsk lov var dette forbudt, men ikke i sharialovgivningen og i Bangladesh. Ekteskapet ble kjent ugyldig og foreldrene ble nektet å la de to involverte møtes. Dommeren føyde til at hvis ekteskapet hadde blitt gjennomført og foreldrene tillot eller oppmuntret til seksuelt samliv mellom 25-åringen og søskenbarnet, ville de kunne dømmes for medvirkning til seksuelt overgrep. Navigasjon er nødvendig En annen sak gjaldt pensjon til enken etter et sikh-ekteskap. Som så ofte i ikke-vestlige kulturer, var det ingen skriftlig dokumentasjon på ekteskapsinngåelsen. Det ble enken felt på i første instans. Ankedomstolen tok derimot hensyn til lokale skikker for ekteskap, at de to hadde barn og at mannen betalte skatt som en gift person. En annen sak gjaldt lovligheten av en adopsjon, en muslimsk gutt hadde blitt adoptert etter kashmirske regler og bodde nå i England. Her tok domstolen hensyn til skikker og verdier i den aktuelle delen av Kashmir, selv om de stred mot både generelle islamske og engelske lover. I 2010 ble det for første gang utnevnt flere kvinnelige enn mannlige dommere. Denne utviklingen fortsetter. Hittil i 2011 er det behandlet flere dommersøkere enn i hele Halvparten av de utnevnte tingrettsdommerne i år er kvinner, mens åtte av de 14 lagdommerne som er utnevnt er kvinner. Av Erling Moe i domstolene fortsetter Professor Werner Menski (t.h.) sammen med sorenskriver Finn Arne Selfors på domstolledermøtet.professor Menski mener at man i saker med fremmedkulturelle må se hen til lokale skikker, religion,verdisett og hjemlandets lover for å få løst sakene på en måte som bilegger striden. Pluralitet i rettssystemet viser seg nå i en rekke saksscenarioer, fra familierett til internasjonal rett. Min metode er å balansere hensyn og forventninger hos aktørene. På den måten kan man navigere seg fram i et landskap hvor parallelle lovsystemer eksisterer side ved side, sa Menski. Flere lovsystemer Menski pekte på at det i verden i dag er tre sett med lovsystemer. En type har lovregler som like for alle, men som i visse tilfeller gjør unntak. Andre systemer har egne regler for urbefolkningen i tillegg til de generelle reglene. Norge er med sine egne lover på en rekke rettsområder som berører samisk språk og kultur et eksempel på dette. I den tredje kategorien har man generelle lovregler, men samtidig på en rekke områder flere parallelle regelsett alt etter hvilken religion man tilhører. Indias har lover for arv, familie og ekteskap etter et slik system. Menski påpekte at uavhengig av om Norge er i kategori en eller to, så krever befolkningssammensetningen at man hever blikket fra egen lovbok i konfliktløsningen. Ved å ikke ta hensyn til annet enn statlige lover risikerer vi at store grupper i samfunnet ikke bruker rettssystemet fordi de mangler tillit til det. Da mister rettssystemet sin legitimitet. I Borgarting lagmannsrett er det i vår utnevnt elleve nye lagdommere, syv av dem er kvinner. Rekrutteringen av nye kvinnelige dommere er svært positivt for domstolene, kommenterer avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen (DA). Han viser også til at det hittil i år er utnevnt to nye sorenskrivere og to nye lagmenn, i begge tilfeller en kvinne og en mann. Det er Domstoladministrasjonen (DA) som har ansvar for rekrutteringen, mens Innstillingsrådet for dommere behandler de søknader som kommer inn. Nesset sier at DA synes det er viktig at det blir en bedre kjønnsbalanse i domstolene. Det er fortsatt klar overvekt av mannlige dommere, men utviklingen går i riktig retning, sier han. Det er de som arbeider i domstolene som er den beste reklame for nye søkere. Anbefalinger fra de som er dommere til andre jurister tror jeg har stor betydning. Et godt arbeidsmiljø, og arbeidsforhold tilrettelagt for ulike aldersgrupper og familieforhold tror jeg spiller inn. Det er et svært godt tegn at det nå er stor interesse for å bli dommer. Med unntak av jordskifterettene er stor søkning, og det er meget kvalifiserte søkere, sier Willy Nesset. Antall dommere pr 30. mai 2011 Stillingsgruppe Kvinne Mann Totalt Høyesterettsjustitiarius 1 1 Høyesterettsdommer Tingrettsdommer Sorenskriver Avdl./Nestl. Tingrett Lagdommer Lagmann Førstelagmann 6 6 Totalt

4 sosiale medier Domstoladministrasjonen 2.0 Bruken av sosiale medier, ofte kalt web 2.0, har eksplodert de siste fem årene. Nå har Domstoladministrasjonen systematisk begynt å bruke flere av de mest vanlige sosiale mediene. Dette er vårt svar på den kraftige posisjonen disse mediene har fått i hverdagen til en stor andel av befolkningen, sier avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen (DA) Erling Moe. Av Markus Iestra og Tage Borøchstein Det siste året har DA vært aktive på microblogg tjenesten Twitter, og i mai i år har organisasjonen også tatt i bruk nettsamfunnet Facebook og bildedelingstjenesten Flickr. The times they are a changin, sier Moe med henvisning til Bob Dylan. Vi må være tilgjengelige på de arenaene folk er. Men dette skal være et supplement til andre kommunikasjonskanaler. Ingen skal være avhengig av å være på Facebook eller Twitter for å få informasjon fra DA, sier han. Han sier at en viktig funksjon ved deltakelsen i sosiale medier er å føre lesere over til domstolenes nettsteder. Flere tilbakemeldinger Moe viser til at sosiale medier har tatt over mediebruken til svært mange mennesker verden over. Det populære nettsamfunnet Facebook rundet nylig 600 millioner brukere. Over 2,5 millioner av disse er norske. Noen av disse logger seg på for noen minutter om dagen, mens andre sjekker Facebook jevnlig, blant annet på mobiltelefonen. Facebook er også i ferd med å ta over for Google, verdens ledende søkemotor, som det nettstedet som dirigerer mest trafikk til andre nettsteder. Difi Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fikk for litt over et år siden i oppdrag fra Fornynings-, administrasjon og kirkedepartementet (FAD) å lage en veileder for sosiale medier for offentlig forvaltning. Veileder for domstolene På lik linje med Difi har DA også laget en veileder for domstoler som vurderer å ta i bruk sosiale medier i sin kommunikasjon med brukere og innbyggere. Vi har fått noen henvendelser fra domstoler og har derfor samlet tips i en veileder, forteller Moe. DA har også laget en vær varsom-plakat for domstolsmedarbeidere. Vi vet at mange i domstolene deltar i sosiale medier. Jeg antar at for eksempel flertallet av dommerfullmektigene er på Facebook. Det er viktig å være bevisst hvordan en framtrer i sosiale medier. DA vil verken oppfordre eller fraråde dommere å delta i sosiale medier, men vi er opptatt av at alle har et gjennomtenkt forhold til hvordan en framstår i det offentlige rom. Dette skiller for øvrig ikke for eksempel Facebook fra papiraviser. Det ene mediet er ikke farligere enn det andre. Alle som representerer domstolene må være ryddig i forhold til medieprofil, sier Erling Moe. Han sier at DA nå er i ferd med å gjennomgå og revidere organisasjonens kommunikasjonsstrategi. Da DAs styre vedtok det gjeldende strategidokument for åtte år siden fantes ikke sosiale medier. Sosiale medier er dynamiske og forandrer seg. Snart kan det være helt andre kanaler som har tatt over den sterke plassen som Twitter og Facebook har i dag, sier han. Vi må fortløpende vurdere hva som er riktig å gjøre. Kanskje skal vi gå videre med å ha kontoer på sosiale medier for grupper av brukere og aktører som lekdommere eller ut fra sakstyper, sier Moe. Sosiale medier brukes ikke sosialt Sissel Kristin Hoel i Difi forteller at veldig mange offentlige etater er i gang på sosiale medier og de fleste av disse har laget en strategi. Hun mener likevel det er et stykke igjen før de sosiale mediene blir brukt sosialt. Det er veldig mange som bruker sosiale medier som rene formidlingskanaler. Det er et stykke igjen før de brukes som delingsverktøy, slik de er ment å fungere. Hun forteller at Difi derfor er i gang med en rapport om hvordan statsforvaltningen bruker sosiale medier, hvilke virkninger bruken kan ha på forvaltingen og hvilke utfordringer som er knyttet til bruken. Veilederen sier ikke så mye om samarbeid, involvering og kunnskapsdeling. Det er bruksområder som er underkommunisert i omtalen av sosiale medier i forvaltningen, sier Hoel. Dommerblogg Nylig ble det også etablert en blogg av en dommer. Det er tingrettsdommer Rune Lium, Sør-Trøndelag tingrett, som står bak Dommerbloggen. Han skal skrive om hverdagen som dommer i Sør-Trøndelag tingrett. I tillegg til dette vil Lium også komme med rettspolitiske betraktninger. Foto: Harald Nyqvist, Difi Erling Moe forteller at han ser flere fordeler med muligheten for kommunikasjon som DA kan dra nytte av. At vi tar i bruk nye muligheter for kommunikasjon med medier og borgere underbygger våre kjerneverdier åpenhet og tillit. Det er også en effektiv måte å spre informasjon på og de åpner også for muligheten for å få tilbakemeldinger, fordi både Twitter og Facebook er interaktive medier. Han trekker også fram resultatet fra en undersøkelse som er sendt ut blant over 100 journalister. I undersøkelsen ble de spurt om nyhetsoppdateringer fra domstolene på sosiale medier ville være nyttig i deres jobb. Nesten halvparten av journalistene svarte at de i stor grad eller svært stor grad ville ha nytte av det. FAD hadde fått veldig mye spørsmål fra mange statlige etater om sosiale medier. De fikk spørsmål om forvaltningen kunne bruke det og hva de kunne bruke det til, og ikke minst mange spørsmål om lov- og regelverksforståelse knyttet til arkivering og personvern. De etterlyste rett og slett noen retningslinjer, sier seniorrådgiver i Difi, Sissel Kristin Hoel. Difis veileder ble gitt ut høsten Hoel understreker at det er en veileder som ble laget og ikke et sett med regler. Veilederen inneholder en del råd, tips og eksempler statlige virksomheter kan ha nytte av i vurderingen av hvorvidt de skal ta i bruk sosiale medier. Det er unødvendig å gå i de samme fallgruver som andre har gjort, forklarer Hoel. In this photo: Sissel Kristin Hoel, Direktoratet for forvaltning og IKT 6 7

5 sosiale medier Domstoladministrasjonen: Tar i bruk flere sosiale medier Domstoladministrasjonen tar nå i bruk flere sosiale medier. Her er en oversikt over de mest brukte sosiale mediene og Domstoladministrasjonens adresser og kontoer. Amerikanske domstoler deltar i sosiale medier Et medie som facebook sitt store fortrinn er direkte kommunikasjon med brukerne. Domstolene kan selv legge ut avgjørelser, veilede i sin saksbehandling eller forklare en dommers rolle uten at budskapet først skal filtreres av en medieredaksjon. Det sier Lorri Montgomery ved National Center for State Courts (NCSC). Facebook: Et nettsamfunn, opprinnelig laget for universitetsstudenter og -ansatte i USA. Siden har det spredt seg til andre bruksområder, inkludert venner, skoler og geografiske områder. Det er et sosialt nettverk, der brukeren kommuniserer ved at en profil blir opprettet. Der kan han/hun skrive om seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Brukere lager en profil som inneholder personlig informasjon, bilder og interesser. Deretter kan de opprette relasjoner til andre brukere, utveksle private og offentlige meldinger og knytte seg til forskjellige typer grupper. Tjenesten er reklamefinansiert, og gratis for brukeren. DAs Facebook-konto: Twitter: Twitter er et gratis nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets). De er tekstbaserte meldinger bestående av inntil 140 tegn. Oppdateringene vises på brukerens profilside og mottas av andre brukere som har valgt å abonnere på nettopp denne brukerens meldinger. De fleste brukere velger at oppdateringene sine skal være åpne til å leses for alle, men det er også mulig å begrense mottakerne. Brukere kan lese motta oppdateringene på nettsiden til Twitter, via SMS, RSS, e-post eller ved hjelp av egne programmer. Ordet twitter betyr kvitring, som i fuglekvitring. DAs Twitter-konto finner du på: Flickr: En internettjeneste hvor brukerne kan laste opp fotografier og video (på inntil 90 sekunder) og dele dem med andre. Nettstedet blir regnet som et tidlig eksempel på det såkalte Web 2.0. Flickr er eid av Yahoo. DAs Flickr-konto: Blogg: Blogg (teleskopord fra engelsk satt sammen av ordene web og logg) er en type nettsted eller del av nettsted for publisering av såkalte blogginnlegg eller bloggposter som vanligvis skrives av en enkeltperson eller et fåtall personer. Innleggene i en blogg sorteres i omvendt kronologisk rekkefølge slik at det siste innlegget automatisk legges øverst på forsiden. Forsiden inneholder et bestemt antall innlegg, og de overskytende eldre innleggene forflyttes automatisk ut av hovedsiden når nye innlegg publiseres. Et kjennetegn ved blogger er at hver artikkel ofte har et kommentarfelt hvor lesere kan ha anledning til å skrive innlegg under artikkelen slik at kommentarene inngår i en diskusjonstråd. Tendensen til gruppediskusjon, lenking til hverandres blogger, og muligheten for at faste lesere kan abonnere på nye blogginnlegg fører til at blogger kategoriseres som et sosialt medium. Rune Lium sin dommerblogg: Av Tage Borøchstein NCSC sitt engasjerte seg i sosiale medier fordi hundrevis av domstolavgjørelser ble kjent ugyldige på grunn av jurymedlemmers ubetenksomme ytringer om sakene de satt i. Tabbene kom i mange fasonger. Det ble twitret og tekstet under domskonferanser, opplysninger om saken eller partene på internett ble spredt videre, man kommuniserte direkte med partene og tok bilder av bevismateriale og la ut på nett. Bred informasjon I tillegg var både lekdommere, parter og media sin bruk av sosiale medier i rettssalen en utfordring for domstolenes verdighet. Nå er NCSC selv aktiv på facebook og viser til regelverk og fallgruver for jurymedlemmer og meddommere i domstolenes tjeneste. Samtidig markedsfører de domstolene sitt virke gjennom å omtale saker og gi generelle veiledninger. De er også en ressurs for domstoler som selv vil på Facebook. En rekke domstoler ser at de effektivt treffer folk hjemme på en helt annen måte enn gjennom nettsteder eller media. De informerer blant annet om parkering, rettssaler, stillinger, frivilligeprogram, undervisningsprogram, avgjørelser og veiledninger. I tillegg kommer filmklipp hvor aktørene i retten forklarer sin rolle. Åpen, men autoritativ V i får både vist oss fram som et transparent rettsvesen samt formidlet vår autoritet og verdighet gjennom en klar strategi på billedbruk. Bildene skal reflektere domstolenes ansikt, det inntrykket parter møter når man fysisk er i en domstol. Vi er veldig opptatt av signalet rammen rundt en rettssak gir. Det brukes også overfor skoler, vi vil at elevene skal komme til oss og ikke omvendt, sier Montgomery. En domstol i Massachusetts skal nå gå i gang med live web-tv fra rettsforhandlingene som et ledd I å gjøre sin virksomhet mer kjent og forståelig for publikum. Sendingene er et resultat av en prosess hvor alle aktører i retten ha vært involvert og diskutert ømfintlige problemstillinger knyttet til åpenhet. Domstolen skal også bruke både web, Facebook og Twitter til å bringe nyheter og informere om sakene. Rettssalen har også et åpent nettverk som journalister og bloggere kan bruke. Se mer og Nora Sydow (t.v.) og Lorri Montgomery (t.h.) sier at Facebook er et godt verktøy for amerikanske domstoler. Kilde: Wikipedia 8 9

6 barnehus Stor variasjon i bruk av barnehus Flere av barnehusene rapporterer i sine årsmeldinger om at flere tingretter ikke bruker tilbudet. Verken å møte i barnehuset eller bruke videokonferanse er aktuelt. Av Tage Borøchstein Barnehuset i Trondheim melder om at halvparten av tingrettene i distriktet ikke bruker dem. Leder Ståle Luther ved Barnehuset Tromsø sliter også med å få domstolene med, men det er likevel slik at tingrettene i økende grad benytter hans tilbud. I 2009 foretok vi ca. 33 prosent av barneavhørene i vårt distrikt. Dette tallet steg til ca. 57 prosent i 2010, sier han. I tilegg kommer flere politi-avhør av barn som nærmer seg 16 år. Luther mener Hammerfest tingrett er et godt eksempel på at både antall avhør øker og at barnehusene er et godt alternativ. Hammerfest hadde ingen barneavhør i 2009, verken her eller i tingretten. Etter at Statsadvokatembetet politi og lokalt hjelpeapparat satte inn et støt, fulgte tingretten opp og gjennomførte 18 av 18 dommeravhør her i 2010, sier han. Tilbud i de verste tilfellene I likhet med andre barnehusledere har Luther hørt argumentet om at reisingen inn til barnehus er noe barna bør skånes for. For å si det slik, barna som er innom her er som andre barn, de har ikke noe imot en bytur fra tid til annen. Ingen Barnehus har erfaringer som tilsier at vi påfører barna ekstrabelastning. Jeg krever ikke at vi skal brukes i alle saker, men kom med de alvorlige tilfellene hvor ungene kan være traumatisert. Alle barn blir vurdert med henblikk på oppfølgingsbehov, enten her eller på BUP. Her har vi fasiliteter for å ta imot ungene, vi gir dem mat, fine ventearealer og kan kjøre medisinske undersøkelser før eller etter avhøret. Ikke minst når det er flere søsken, gir dette en fordel. Det er ikke heldig å la ungene sitte uten noe tilbud i timevis i ventehallen blant alle besøkende i domstolen, sier Luther. Sorenskriver Bjørnar Leistad i Alta tingrett etterlyser en klarere strategi for bruk av barnehus. Bruk barnehusene! Barnehusene gir et totaltilbud som domstolene og politiet ikke kan matche når det gjelder avhør av barn. En eventuell reise til barnehuset er mer enn en bonus enn en byrde for barna. Politioverbetjent Inger Fisknes er koordinator for saker med familievold og seksuelle overgrep ved Nord- Trøndelag politidistrikt. Hun er tydelig på at barnehusene bør brukes av domstolen, også når reiseavstanden gjør at man må bruke videokonferanse. Nå får vi utstyr også i Namdal tingrett som kan brukes mot Barnehuset i Trondheim. Vi har allerede en god del erfaring med at dommer, forsvarer og politiadvokat møter i Inntrøndelag, tidligere Stjør- og Verdal, tingrett, mens avhørsleder, barnet, bistandsadvokat og verger møter i barnehuset. Kjærkommen avveksling Det at å reise til det nærmeste barnehuset skal være noe problem, er noe vi aldri hører fra barna, vergene eller familien. Vi må huske at ofte dreier det seg om barn med alt annet enn et A4- utgangspunkt. En reise inn til byen, og kanskje få en overnatting på hotell om avstanden gjør det nødvendig, det vil i tilfelle kun være enn kjærkommen avveksling i hverdagen. Der får de et helhetlig tilbud. Er det aktuelt med medisinsk undersøkelse, så gjøres den unna før eller etter avhøret, sier Fisknes. Politioverbetjenten synes dessuten at alvoret i sakene alene bør tale for å bruke barnehusenes tilbud. Hvis ens egne barn muligens var utsatt for alvorlige overgrep, ville vi ikke reist hvor det enn skulle være for at de da skulle få den beste oppfølgingen, spør hun. Dommeren skal være sjef Tretten års erfaring med avhør av barn har lært Fisknes viktigheten av at dommeren må ta regi i et avhøret. Dommere bør allerede i formøtet vise hvem som leder avhøret, da blir det lettere for oss som skal snakke med barnet og være trygg i vår rolle. Her i Nord-Trøndelag er det fast praksis at den som skal foreta avhøret leverer en rapport med disposisjon over avhøret og hvem vi har kontaktet i saken. Dette legges fram i formøtet, og det er viktig at dommeren gir avhørspersonen rom til å forklare hvordan man har tenkt å legge opp avhøret, sier Fisknes. I barnehuset i Trondheim møter hun sammen med bistandsadvokaten og eventuelt barnevernet. Noen dommere er skeptiske til at sistnevnte er med, hvis det er de som har anmeldt saken. Fisknes mener det er uproblematisk: Dommere bør tenke seg om før de nekter dette. Barnevernet er der for ungenes skyld. Det er i enkelte saker nesten en nødvendighet i tilfelle det må fattes hastevedtak etterpå om for eksempel hvor barnet skal bringes, sier hun. Det er også en representant for barnehuset med, typisk en psykolog eller sosionom. Dette er en styrke. Det er ikke bare avhøret som er viktig, ofte kommer det reaksjoner hos barnet i etterkant etter forklaringen. Da er det viktig å ha fagpersoner som kan støtte og hjelpe barnet til å komme seg ovenpå igjen. Samtidig som det må vurderes å koble inn barnevernet eller barne- og ungdomspsykiatrien. Skeptiske domstoler Konstituert sorenskriver Maren-Elisabet Nilsen-Nygaard i Salten tingrett har flere reservasjoner mot å bruke barnehuset i Tromsø. Det er viktig at avhør skjer så raskt som mulig, både for barnas del og for kvaliteten på vitneforklaringene. I Salten tingrett er det et egnet avhørsrom. Vi har en vakthavende dommer, det er praktisk talt ikke ventetid hos oss ved beramming av avhør. Det skjer som regel på det tidspunkt politiet og partene ønsker. Jeg vil tro det tar lengre tid å få gjennomført det i Barnehuset i Tromsø. Dette på grunn av planlegging av reise og lengre fravær for de involverte. Kostnadene blir også mye høyere, sier hun. Lange avstander Reiseavstanden mellom Bodø og Tromsø er lengre enn reiseavstanden fra Oslo til Trondheim og flyavgangene er færre. Jeg skulle likt å se den justisministeren som pålegger alle barn fra Oslo å reise til Trondheim for dommeravhør. Vi har i 1 2 saker tilbydd foreldre og barn å reise til barnehuset, men de takket da nei fordi de mente det ikke var til barnets beste. Blant annet fryktet de at skolefravær ville røpe barnas identitet siden medieomtale hadde gjort saken kjent. I mange tilfeller vil en tur til Tromsø innebære to reisedager og det vil være nødvendig med overnatting. Ikke rent sjelden er nær familie mistenkt og barna risikerer da å måtte reise med fremmede til Tromsø for å avgi forklaring. Avhør avkrefter mistanke Salten tingrett hadde i 2010 i gjennomsnitt ca ett dommeravhør i uken. Sakene med dommeravhør er svært ulike. Terskelen for å gjennomføre avhør av barn er lav. Dette innebærer at en god del av dem praktisk talt avkrefter en eventuell mistanke. Mange av barna som avgir forklaring er også bare mulige vitner til en straffbar hendelse, uten selv å være fornærmet i saken. De siste høyesterettsavgjørelser vedrørende dommeravhør og retten til kontradiksjon for mistenkte, kan tilsi at det i fremtiden blir flere tilfeller med gjentatte dommeravhør av barn som vitner eller fornærmede, sier Nygard-Nilsen. Barneavhør/Barnehus: Inger Fisknes ønsker mer bruk av barnehusene og mener verken reisen for barna eller bruk av videokonferanse er noe problem. Alle må være tilstede Hun mener at det som er mest avgjørende for et godt dommeravhør er at avhøreren har god kompetanse. Dette er som regel en politietterforsker fra politidistriktet som har saken. Barnehuset stiller ikke med avhører og har heller ingen formell rolle under avhøret. Et dommeravhør på Barnehuset i Tromsø medfører derfor at en politietterforsker samt barnet må reise fra Bodø til Tromsø. De fleste andre aktørene, inkludert dommer, forsvarer, bistandsadvokat, aktor osv er forutsatt å delta i avhøret gjennom videokonferanse fordi det blir så kostbart om alle aktørene skal reise til Tromsø, sier hun. Det er etter Nilsen-Nygaards mening åpenbart en fordel ved dommeravhørene i Salten tingrett at alle partene er fysisk til stede. Det gir dommeren god oversikt over hva som skjer i forhold til barnet under gjennomføringen og at dialogen mellom dommer, avhører, forsvarer, aktor og bistandsadvokat fungerer godt underveis. Er det behov for legeundersøkelse i etterkant av dommeravhøret, så kan det løses på andre måter enn å reise til Barnehuset i Tromsø. Nilsen-Nygaard mener dommeravhør bør gjennomføres på en minst mulig dramatisk måte for barnet og stiller spørsmål ved om en reise til Barnehuset i Tromsø er hensiktsmessig i så måte. Hun tror Barnehuset gjør en god jobb ut fra de forutsetningene, men mener at det ikke er til barnets beste at alle dommeravhør av barn i hele Nord-Norge skal skje der. Etterlyser nyanser Alta tingrett har en rettesnor som er tatt av hensyn til hva som ivaretar barnet på best måte. Vi bruker Barnehuset i Tromsø når det er nærhet i tid mellom påstått handling og mulig avhør, samt når barnet bor nær Tromsø. Det sier sorenskriver Bjørnar Leistad i Alta tingrett. For øvrig anser vi det som en merbelastning at barn utsettes for en ikke ubetydelig reise, hele dagen går som regel med. Selv om lokalet i Alta ikke er like bra, så har barnet mulighet for raskere å vende tilbake til sin normale hverdag. - Verken påtalemyndigheten eller Barnehuset synes å ha et nyansert syn på dette. I alle saker som påtalemyndigheten oversender Alta tingrett bes det om at Barnehuset benyttes. Dette skjer uten nærmere begrunnelse til tross for at jeg har orientert dem om vår holdning. Jeg har blant annet på denne bakgrunn bedt påtalemyndigheten om nærmere å begrunne sine anmodninger om bruk av barnehuset, sier Leistad. Foto: Politiet 10 11

7 reform i sverige Mark- og miljødomstoler I mai ble det opprettet mark- og miljødomstoler i Sverige. De nye domstolene erstatter tidligere miljødomstoler, fastighetsdomstoler og plansaker som gikk for forvaltningsdomstolene. Selv om mye er annerledes i Sverige så gir nyskapingen inspirasjon til nye oppgaver og modeller for de norske jordskiftedomstolene. Av Iwar Arnstad I mai ble det opprettet fem mark- og miljödomstolar samt en Mark- och miljööverdomstol. Bakgrunnen er et ønske om å forenkle, samordne og effektivisere saksbehandlingen i slike saker. Disse skal blant annet behandle Tilstand for virksomhet som berører vann Miljøfarlig virksomhet Spørsmål om helsevern, miljøvern, renhold, forurensing og miljøfarlig avfall Erstatningssaker knyttet til miljøspørsmål. Saker om bygg, riving og markutnyttelse. Tomterett Anker av planvedtak Spørsmål om eiendomsfastsettelse, anleggs- og ledningsrett Ekspropriasjon I domstolene skal juridiske dommere dømme sammen med tekniske rådgivere og sakkyndige. Tekniske rådgivere er ansatte ved domstolen og har teknisk eller naturvitenskaplig utdanning. De sakkyndige er eksterne og arbeider på oppdrag fra domstolen. Normalt vil sammensetningen i første instans være en juridisk dommer, et teknisk råd og to sakkyndige. Ved ankedomstolen skal det normalt være minst tre juridiske dommere. For å kunne sammenligne med Sverige må vi i Norge likevel være klar over at mye av det norske jordskifterettene gjør i Sverige behandles av Lantmäteriet som er en del av forvaltningen. Styreleder i DA, Karl Arne Utgård, forklarer: Tilstanden i Sverige er annerledes. Domstolene der behandler blant annet en del saker som hos oss ligger i forvaltningen. Karakteren for våre jordskiftedomstoler og de svenske mark- og miljødomstolene er nok i det hele tatt for ulik til at vi skal kunne trekke lærdom av det som skjer i Sverige. Samtidig er det interessant at disse domstolene blir så sterkt prioritert i Sverige. Jeg har ikke totaloversikten, men i en av de fem mark- og miljødomstolene, i Växjø, skal tallet på ansatte øke fra 65 til 80. Karl Arne Utgård Kan ta inn dommere fra annen domstol Utgård synes likevel at det som skjer er spennende. Når DAs styre besøkte tingretten og jordskifteretten på Steinkjer nylig nevnte han at det kan være en tanke på sikt å se ressursene i førsteinstansene i en sammenheng: Et stort skjønn, eller en omfattende eiendomstvist, kan tenkes å avgjøres ved at den domstolen saken blir reist for, tingrett eller jordskifterett, har med en embetsdommer fra den andre domstolen. Vi bør være åpne for slike løsninger, sier Utgård. Som kjent er jordskifteloven under revisjon. For jordskifterettene, først instans, er det spilt inn et ønske om at flere saker blir lagt dit. Ikke minst gjelder det ulike type skjønn som i dag blant annet ligger til politiet, sier Utgård. I forbindelse med forslag til ny jordskiftelov virker det å være en enighet om at jordskifteoverrettene blir avviklet og at lagmannsrettene isteden får jordskiftelagdommere. En anke over en avgjørelse i jordskifteretten vil da i lagmannsretten kunne bli avgjort av en lagmannsrett som har både lagdommere og jordskiftelagdommere i retten. For min del synes jeg at det også ville være naturlig om det være med jordskiftedommere i saker fra tingretten, når det gjelder saker disse dommerne har særskilte kunnskaper om, sier Utgård. Interessant kombinasjon Jordskifteoverdommer Magne Reiten, som også er styremedlem i Domstoladministrasjonen, synes sammensetningen av mark og miljø i en domstol i Sverige er interessant. Der kombineres juristenes gode prosess- og allmennkunnskap med spesialkunnskaper innen visse fag. I Norge er lignende tanker med på å forme det som ser ut til å bli den ny rettsmiddelinstansen for jordskiftesaker. Samfunnsutviklingen krever spesialisering. Han peker på at det er stor skepsis til spesialdomstoler hos mange ledende jurister, men at samfunnsutviklingen krever spesialisering innenfor de fleste fagfelt. At domstolene og dommerne sine generalistegenskaper skal overleve uendret i det lange løp har jeg liten tro på. Spørsmålet er på hvilke fagområder en kan se for seg en slik utvikling. I den sammenheng er den utvikling vi nå ser i Sverige svært interessant, til tross for at systemet i vårt gode naboland er grunnleggende forskjellig, sier Reiten. Jeg har stor sans for at en i større grad kan utnytte den naturfagsbaserte kunnskapen som finnes i jordskiftedomstolene på en bedre måte enn i dag. Ekspropriasjon og skjønn er en slik utviklingsretning som det etter mitt syn er naturlig å se nærmere på. Planfaglige problemstillinger en annen side hvor vi kan merke oss at Sverige kobler disse sammen i de nye mark og miljødomstolene. Begge disse fagfeltene er av de fagområder som må beskrives som jordskifte- etablert Magne Reiten kandidatene sine kjerneområder, sier Reiten. Ikke strafferett Dette er utvilsomt interessant. Jordskiftedomstolene ligner på de tidligere fastighetsdomstolene i Sverige, men mark- og miljødomstolene har fått et noe videre arbeidsområde. Jeg tror vi jordskiftedommere skal holde oss langt unna strafferett også i fremtiden, selv om det gjelder miljøfarlig virksomhet. Det sier jordskifterettsleder Ivar Øygard. Alle de andre områdene kan være aktuelle å legge til jordskiftedomstolen. Vi har utdannelse og spesialkompetanse på mye av dette og har også hjemmel til deler av dette i jordskifteloven i dag. Pågående revisjon av jordskifteloven ser ut til å utvide jordskiftedomstolenes arbeidsoppgaver, for eksempel når det gjelder skjønn. Og revisjonen medfører trolig at jordskifteoverrett og lagmannsrett fusjoneres som i Sverige, sier Øygard. Han viser til at norske jordskiftedommere er en slags kombinasjon av de juridiske dommere og tekniske rådgivere som de skal ha i svenske mark- og miljødomstoler. I dag settes jordskifteretten enten med jordskiftedommeren som enedommer, eller med jordskiftedommeren og to meddommere. Meddommerne kommer fra jordskiftemeddommerutvalget og selv om de ikke formelt er sakkyndige skal de være kunnige. Så sammensetning av jordskifteretten er ikke helt ulik Mark- og miljödomstolen, sier Øygard flere saker til ankedomstolen For Svea hovrätt innebærer forandringen at de som ankedomstol vil få inn ca flere saker hvert år. De skal derfor rekruttere ca. 30 nye medarbeidere. Svea hovrätt vil gjennom forandringen til å få en sterk og meget sentral rolle i samfunnsutviklingen. Vi må møte forventingene til oss med en rask, effektiv og rettssikker prosess. Vår rolle som kunnskapssenter for miljø- og eiendomsspørsmål vil bli ytterligere forsterket gjennom dette. De jurister og teknikere vi skal rekruttere skal være blant de fremste på sine områder sier hovrättspresident Fredrik Wersäll i en kommentar til domstol.se. Hva skal retten hete? Det har flere ganger vært diskutert å skifte navn på jordskiftedomstolene. En åpenbar grunn er at jordskifte bare er en del av hva domstolene håndterer. Med lov om jordskifte i 1950 ble begrepet utskifting erstattet. I dag er det tradisjonelle jordskifte en svært liten del av jordskiftedomstolenes oppgaver. Foruten det tradisjonelle jordskifte har disse domstolene nå saker om oppløsning av sameie, gi regler om bruken i et område, avløse bruksretter, fellestiltak, dele eiendommer, grensegangsaker, rettsutgreiing, skjønn og kombinerte saker. Jordskifte i dag er altså å fastslå hva som er gjeldende rett, og å skape nye rettstilstander knyttet til fast eiendom. Flere navn er blitt drøftet I forbindelse med utarbeidelsen av ny jordskiftelov har Domstoladministrasjonen bedt om innspill på nytt navn på domstolen. I et notat til styret i 2009 ble flere navn drøftet: Landretten Arealdomstolen Domstolen for faste eiendoms rettsforhold Eiendomstingretten Direktøren gikk for Landretten, men styret var ikke begeistret. Magne Reiten synes det er åpenbart at jordskifteretten burde hatt et navn som flere kunne assosiere med rettsforhold om fast eiendom. Han mener dagens navn sier lite. Min holdning har vært at så lenge en ikke har et forslag som er bedre, får vi heller leve med et navn som ikke er treffende, men som likevel mange gjenkjenner. Det spørs likevel om ikke DA burde intensivert jakten på nytt navn, etter at de navneforslagene som var reist ble skutt ned av DA sitt styre for en tid tilbake. Så langt er det ikke noe alternativ til jordskiftedomstolene som har pekt seg ut, sier styreleder Karl Arne Utgård i en kommentar. Vi trenger absolutt et nytt navn på jordskiftedomstolene, og vi har vært på jakt etter det i hvert fall de siste 35 år uten å finne det, sier Ivar Øygard. Eiendomsdomstolen ville jo samsvare godt med oppgavene. Men eiendomsretten blir vanskeligere. Øygard synes at Mark- og miljødomstolen høres fint ut, men sier at i Norge må vi kanskje nøye oss med Markdomstolen? Ivar Øygard Har du et forslag til nytt navn for jordskiftedomstolene? Send inn ditt forslag til 12 13

8 journalistundersøkelse Mediene om domstolene: Domstolene har blitt mer åpne Hvor ofte bruker du domstolenes pressetjenester (berammingslister, avgjørelser og tiltaler) på nett? Hvordan vil du beskrive domstolenes, dommeres og saksbehandleres praksis overfor mediene? 66 prosent av journalistene mener domstolene har blitt mer åpne. Dette kom fram i en medieundersøkelse Domstoladministrasjonen (DA) har gjennomført. Pressen er også godt fornøyd med de nye pressetjenestene på nett, og ønsker at alle domstolene deltar her. Av Åste R. Ruud Det er en klar oppfatning av at domstolene er blitt mer åpne. 66 prosent mener domstolene har utviklet seg til å bli mer åpne overfor mediene de senere årene. 5 prosent mener domstolene har blitt mer lukkede, mens 14 prosent ikke opplever noen endring. Nyttige pressetjenester 30 prosent bruker pressetjenestene (berammingslister, avgjørelser og tiltaler) på domstolenes nett daglig. 40 prosent bruker tjenestene ukentlig. Berammingslistene blir benyttet av 84 prosent, mens oversikt over avgjørelser og tiltaler brukes av 76 prosent. Journalistene kommenterer at brukergrensesnitt og brukervennlighet bør bli bedre og at registreringen i berammingslistene ofte er for upresise. De ønsker også at søkefunksjonaliteten blir utviklet. Flere domstoler må på nett Nettløsningene er svært viktige for mediene. 80 prosent svarer at tjenestene er nyttige i stor/svært stor grad. Mange mener at for få domstoler publiserer avgjørelser. Mediegruppen lite brukt Dommernes mediegruppe ble etablert av Dommerforeningen i Domstoladministrasjonen har sekretariatsfunksjon. Dommerne i mediegruppen har spesielt påtatt seg å være tilgjengelige for journalister som ønsker kontakt med dommere. De uttaler seg ikke på vegne av andre, men gir sine personlige meninger. Hensikten er å kunne bidra til mer åpenhet og økt kunnskap om domstolene. 88 prosent av de som hadde benyttet seg av dommernes mediegruppe opplevde kontakten som nyttig/svært nyttig. 43 prosent kjente til gruppen uten å ha vært i kontakt med dem. Journalistene forklarer dette med at de har lite kjennskap til hva gruppen kan bistå med, at de ikke har hatt behov eller at de ikke hadde tenkt på mediegruppen som en aktuell kilde. 25 prosent av respondentene kjente ikke til mediegruppen. Vil være mer aktive Rune Lium I stedet for bare passivt å vente på henvendelser, vil vi gå aktivt inn for å bli bedre kjent. Dette sier Rune Lium, medlem i Dommernes mediegruppe og tingrettsdommer i Sør-Trøndelag tingrett. Vi ønsker å gjøre gruppen mer synlige. For å få til dette skal vi for eksempel prøve å delta på SKUP-konferansen. (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) Vi vil også prøve å delta mer i den offentlige samfunnsdebatten. Dette kan vi gjøre ved å skrive innlegg og kronikker, sier han. Lium mener journalistene jevnt over gjør en god jobb, men opplever at journalister som har bedt om innsyn i saken, skriver mer presist. For få journalister ber for eksempel om innsyn i sivile saker. Daglig Ukentlig Månedlig Mer sjeldent Aldri Lium har også startet Dommerbloggen der han blant annet vil forsøke å beskrive hvordan hverdagen til en tingsrettsdommer kan være. Ulik praksis 61 prosent av respondentene svarer at domstolene har ulik praksis i møte med mediene. 43 prosent opplever at praksisen varierer fra person til person innenfor samme domstol. 9 prosent mener at praksisen overfor mediene er ganske lik uansett hvilken domstol man tar kontakt med. En årsak til dette kan være det som oppleves som et uklart og komplisert regelverk. Derfor har DA bedt Justisdepartementet om å gå gjennom forskriften om offentlighet i rettspleien. Oslodominans Mediene forholder seg til flere domstoler. 74 prosent av de spurte forholder seg blant annet til Oslo tingrett. Oslo tingrett har egen informasjonsansvarlig og svarene er entydige på at domstolen gjør en god jobb overfor mediene, er serviceorientert og praktiserer stor grad av åpenhet. Irene Ramm er informasjonssjef i Oslo tinghus er svært fornøyd med journalistenes tilbakemeldinger. Vi har klare rutiner for håndtering av mediefokuserte saker og praktisering av offentlighetsreglene, forteller Ramm. Ganske lik uansett hvem man har kontakt med Varierer fra domstol til domstol Varierer fra person til person innenfor samme domstol Ingen mening Vi praktiserer også meroffentlighet i den forstand at vi systematisk lar media få innsyn i flere avgjørelser enn de har krav på og kan skrive om. Ramm forteller at de har aktiv bruk av e-postliste for formidling av blant annet praktisk informasjon, avgjørelser og pressemeldinger, og hun opplever at e-postlisten også åpner for god dialog. Vi har som utgangspunkt at journalister får uttale seg til spørsmålet om lukking av dører og referatforbud, og dommerne er ofte tilgjengelige for pressen dersom det er behov for det. Nå jobber vi med en ny kommunikasjonsstrategi og handlingsplan, og har flere nye tiltak på trappene. Svært fornøyd med service Domstolene scorer høyt på servicegrad og effektivitet. Rundt 80 prosent av respondentene er fornøyd/svært fornøyd med effektivitet og service overfor pressen. 40 prosent er fornøyd med domstolenes praktisering av meroffentlighet. Når det gjelder fysiske arbeidsforhold i retten er 46 prosent fornøyd/svært fornøyd, mens 24 prosent er misfornøyd. På en skala fra 1 til 5, der 5 er svært fornøyd, ligger resultatet for Domstoladministrasjonen på Service, effektivitet og praktisering av meroffentlighet på cirka 4,5. Annet Hvordan mener du domstolene har utviklet seg overfor mediene i senere år? Hvilke tjenester bruker du? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med disse domstolene i forhold til: Svært misfornøyd Misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd Ingen mening Nettadresser Dommernes mediegruppe Dommer Rune Liums blogg dommere.blogspot.com/2011/05/ meglingsrommet.html Er blitt mer lukkede Ingen forandring Er blitt mer åpne Ingen mening Annet Berammingslistene Avgjørelser Tiltaler Service overfor pressen Effektivitet (hvor raskt får du svar på henvendelser) Praktisering av meroffentlighet Fysiske arbeidsforhold i retten 14 15

9 Fremtidsfokus på kompetanse I mai gjennomførte Rådet for kompetanseutvikling i domstolene og Domstoladministrasjonen et seminar for femti deltakere fra domstolene. Seminaret var organisert som en framtidsanalysedag, og målet var å løfte blikket og reflektere rundt fremtidige kompetansebehov i domstolene. Vi må vite hvor vi skal og hva vi vil for å målrette kompetansetiltakene, sa sorenskriver Yngve Svendsen, som leder kompetanserådet. Av Mette Bakken Målrettet kompetansearbeid Avdelingsdirektør Kari Berget i Domstoladministrasjonen var opptatt av det hun kalte målrettet kompetansearbeid. Mål er noe vi skal strekke oss mot, mens rette handler om å treffe reelle behov for å gi ønsket næringsutbytte. Valg av metoder, definisjon av målgrupper og om kompetansetiltakene gjennomføres nasjonalt, regionalt eller lokalt skal bli styrt av hvilket utbytte vi mener deltagerne skal ha, sa hun. Kari Berget sa at brukermedvirkning alltid må være sentralt i kompetansearbeidet. Store forventninger Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, som er nestleder i Kompetanserådet, ga blant annet uttrykk for at det er på tide å omsette kompetansestrategien til praktiske tiltak. Det er store forventninger i domstolene etter at organiseringen av kompetansearbeidet i domstolene er endret. Organiseringen i faggrupper er fornuftig, jeg tror de vil bidra til å gi kompetansearbeidet et løft og sikre god forankring i domstolene. Arnfinn Bårdsen understreket behovet for å komme videre med systematisk kartlegging av kompetansebehov, blant annet i samarbeid med organisasjonene. Han var også inne på nytten av systematisk samarbeid med andre tilbydere, som for eksempel Juristenes utdanningssenter. Helhetlig syn på kompetanse og kvalitet Karl Arne Utgård, styreleder i DA, sa at styret er svært opptatt av et helhetlig syn på kompetanse og kvalitet. I forhold til kompetansearbeid, betyr dette at vi må prioritere hva som er viktigst og tenke klokt med en eventuell utflating av ressurstilgangen til domstolene. Straffesaker blir mer omfattende, kompliserte og med flere flerkulturelle involvert. Sakkyndigheten blir mer fagtung. Det er en økning i familievoldsaker og medienes rolle endres, sa Langbach. Han sa at det skjer store lovendringer raskt, noe som påvirker dommernes og andre medarbeideres behov for styrket kompetanse både innenfor fag, kultur, ferdigheter og saksforberedelse. Den nye generasjonen i domstolene Bruk av teknologi og kjennskap til teknologiske løsninger, var et av hovedpoengene til dommerfullmektig Jan Hagfors Greve. Han innførte begrepet snik-kompetanseheving. Det betyr å innføre kortere bolker med læring, for eksempel små snutter på intranett. Yngre dommere ønsker seg også et nettbasert forum. Muligheter for å chatte, dele informasjon elektronisk og bruke søkeverktøy aktivt, vil bidra til å kvalitetssikre vårt arbeid kontinuerlig og effektivisere vår hverdag betraktelig, sa Greve. Ledelse er den største utfordringen Mari Fjærtoft Trondsen, direktør i Borgarting lagmannsrett, ga uttrykk for at høy faglig kompetanse innenfor det som er domstolenes kjernevirksomhet, den dømmende del, er en helt nødvendig forutsetning og konstant målsetting. En av de største kompetanseutfordringene i domstolene, sett fra mitt ståsted, er ledelse, sa Fjærtoft Trondsen. Enklere hverdag for brukerne En arbeidsgruppe har skissert flere ulike løsninger for å bedre informasjonen og servicen til besøkende i domstolen. Løsningene spenner fra å bedre dagens infoskjermer til å tilby individuell informasjon på SMS. Av Tage Borøchstein Det er ingen tvil om at det er et reelt informasjonsbehov hos parter, vitner, meddommere, tolker og presse. Det sier Espen Husby, til daglig leder for sikkerhet, IKT og drift i domstolene Bergen tingrett, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett. Han har ledet gruppens arbeid. Vi har tatt en helhetlig gjennomgang av dette, sett på hva domstolene tilbyr per i dag og hva dagens teknologi kan gi oss. Per i dag har 20 domstoler infoskjermer som enten viser saksinformasjon eller gir praktiske opplysninger. Tavlene med saksopplysinger har fått oppmerksomhet i media og domstolene er stort sett enige om at disse ikke fungerer optimalt. Vår kartlegging viser at det er behov for mer spesifikk informasjon til ulike grupper og at særlig store domstoler skulle hatt skjermer utenfor alle rettssaler. En skjermløsning ville også spart saksbehandlerne for å måtte henge opp papirark utenfor rettssalene, og å markere endringer på disse i løpet av dagen. Vi har anbefalt en kombinasjon av skjerminformasjon og SMS overfor brukerne. I dag er det vanlig å få SMS-påminnelser om avtaler, alt fra frisøren til flyselskapet bruker det. Da burde en slik løsning også være på plass hos oss, det er både en forventning i samfunnet samtidig som man får all praktisk informasjon oppdatert på mobilen. Den har man jo alltid med seg, mens innkallingsbrevet typisk blir liggende igjen hjemme. Folk husker datoen, men ikke hvor i domstolen de skulle møte. Vitner venter Husby peker på at utenfor svenske rettssaler hentes skjerminfor-masjonen om et rettsmøte har pause, pågår eller er avsluttet direkte fra saksbehandlingssystemet. Det er for mye venting i norske rettssaler. En stor del av sakene forsinkes, utsettes til senere på dagen eller en annen dag. Ofte får ikke vitner og meddommere beskjed. Her er det mye både irritasjon og arbeidsfravær som kan spares. Dessuten er det helt sentralt at vi trenger gode vitner. Da må de behandles med en respekt som gir tillit og som gjør at de er rolige når de skal inn i vitneboksen. Et vitne som venter i timevis og hele tiden må mentalt forberedt på å i neste øyeblikk bli kalt inn i salen, blir til slutt irritert. Da er man ikke et godt vitne, sier Husby. SMS og skjermer Gruppen anbefaler et pilotprosjekt hvor Nordhordland tingrett, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett benyttes som pilot. Grunnen til dette er at Gulating vil være i et nytt bygg, mens Bergen og Nordhordland vil være i samme bygg men med forskjellige behov med tanke på publikum og aktører. Informasjonen vi gir i tinghus til aktører og publikum vil utvilsomt få et løft ved å ta i bruk SMS/e-post og informasjonsskjermer i og utenfor rettssalen. Varsling, innkalling, påminnelser og endringer kan for eksempel gå til parter, prosessfullmektiger, meddommere, vitner, sakkyndige og tolker. Slike varslinger vil også gi mindre forstyrrelser i rettsmøtet. Ordningen vil også være et løft overfor stadig flere aktører som deltar per videokonferanse. Disse går gjerne glipp av informasjon gitt i tinghuset. Samlet vil dette være en fleksibel løsning som øker servicenivået i domstolen, sier sikkerhetslederen. Husby presiserer at domstolene ikke ønsker å ta over den varslingen av vitner som i dag gjøres av aktor og forsvarer. Derimot kan et automatisert system som disse aktørene benytter øke servicenivået ovenfor vitner. Dette er et felles mål for alle aktørene, sier Husby. Foto: Janicke K. Vognstølen Internasjonalt omhandler kvalitet både saksbehandlingstid, kompetanseutvikling, måten domstolene er organisert på og hvordan dommergjerningen utøves. Domstolenes kvalitet er viktig i et samfunnsperspektiv. Det krever en bred tilnærming til kompetansearbeid i norske domstoler. Vi må ha et helhetlig og sentralt syn på etterutdanning for dommere, sa Utgård. Utfordringer i fremtiden Ifølge Tor Langbach, direktør i DA, er det fire fremtidige forhold som vil ha betydning for domstolene: reduksjon av forvaltningsoppgaver i domstolene, færre og større domstoler, om jordskifterettene får færre eller flere oppgaver. Hun sa at å lede er mer enn å administrere. Lederne i domstolene har generelt sett for dårlig relasjonskompetanse og kompetanse på å lede menneskelige ressurser. Hun mener også det er behov for økt kompetanse på å drive endringsprosesser. Hva som oppleves som god ledelse har ikke endret seg vesentlig de siste årtier, men toleransen for dårlig eller mangelfull ledelse er betydelig lavere nå enn før. Større mangfold blant de du skal lede og økte krav til relasjonsferdigheter hos ledere, er nok trenden i norske domstoler også, mente Mai Vik fra AFF (Administrativt forskningsfond). AFF har gjennomført flere runder med lederopplæring i domstolene. Prosjektgruppen besøkte Stockholm tingrett og fikk demonstrert informasjonssystemene i deres nye tinghus (f.v) Nina Gulbrandsen, May Kristin Lorvik Thomas Sunde Nielsen og Espen Husby. Therese Lie og Janicke K. Vognstølen deltok også i arbeidsgruppen

10 rettssikkerhet for døve Foto: Nordlandsforskning Lost in translation Døve og hørselshemmede som bruker tegnspråk møter kommunikative barrierer i møte med rettsvesenet. Det er ikke gjort noen nærstudier på hva som blir lost in translation, hva som forsvinner av innhold og mening på veien gjennom tolken, men det kan være mye. Dette sier seniorforsker Terje Olsen ved Nordlandsforskning. Av Markus Iestra Dansk besøk Domstoladministrasjonen (DA) fikk i mai besøk av styret i Domstolsstyrelsen. Domstolsstyrelsen er DAs danske søsterorganisasjon, og det har vært god kontakt over flere år mellom disse to organisasjonene. Organiseringen av en selvstendig norsk domstolsadministrasjon var i stor grad basert på hvordan Danmark gjennomførte en tilsvarende prosess noen få år tidligere. I det praktiske arbeidet er det også mange likheter mellom DA og Domstolsstyrelsen. Det har derfor vært flere møter mellom organisasjonene med utveksling av erfaringer. På møtet i Trondheim denne gang sto kompetansearbeid, saksavvikling, sikkerhet, Kommunikasjon, IKT og budsjettprosess på dagsorden. I tillegg til styret møtte Domstolsstyrelsen også med direktør Adam Wolf og sekretariatssjef Tina Henriksen. En av de store utfordringene Terje Olsen Olsen påpeker er at norsk tegnspråk, som et minoritetsspråk i Norge, ikke har utviklet et like stort inventar av juridiske begreper som norsk talespråk. Begreper som å erkjenne straffeskyld kan by på problemer for døve og hørselshemmede for det er rett og slett ikke noe god måte å oversette det på. For å vite hva man skal svare på det er man også helt nødt til forstå innholdet av spørsmålet og hva begrepet straffeskyld innebærer, sier seniorforskeren. Olsen forteller at det er ikke gjort noen forskning på hvordan for eksempel akkurat dette blir oversatt i retten, men han tror det blir oversatt på litt forskjellige måter. Dette er i følge han bare en av flere kommunikative utfordringer for politi og rettsvesen som møter døve. Olsen mener at rettssikkersituasjonen for døve har utviklet seg til det bedre de siste årene. Likevel er det i følge han mange problemstillinger som ikke er belyst godt nok. Sammen med Patrick Kermit, Odd Morten Mjøen og Hild Rønning har han skrevet en rapport som tar opp rettsikkerheten for døve og hørselshemmede. Rapporten, Tegn, tillit og troverdighet, ble gitt ut på slutten av fjoråret og flere har allerede vist interesse for den. Senest i slutten av mai var forskerne på en internasjonal konferanse i Reykjavik hvor de la frem en del av innholdet i den. Oppdragsgiver for rapporten var Fritz Moens forskningsfond og den var et samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU, Politihøgskolen og Nordlandsforskning. Rettssaker ikke sekvensielle Rettssaker blir av mange oppfattet som sekvensielle. Olsen er ikke en av dem. Vi tenker at alt foregår veldig sekvensielt i en rettssak. Folk snakker en etter en, og det er en slags gitt rekkefølge. Men det skjer hele tiden noe i rettssalen og mange ting foregår parallelt. For døve kan dette by på problemer. Eksempelvis blir det å kunne snakke direkte med sin forsvarer eller bistandsadvokat underveis vanskelig, sier han. Seniorforskeren forteller videre at retten er en språklig og auditiv praksis. Noe han mener fører til at døve mister et moment ved å kunne svare direkte. Denne timingen som av og til kan være veldig viktig forsvinner, poengterer han. Lyd- og bildeopptak løser ikke de grunnleggende utfordringene Olsen trekker en parallell til det som skjer i politiet. Under politiavhør skal det nå gjøres lyd- og bildeopptak av alle de som trenger det. Og døve og hørselshemmede trekkes spesielt fram av riksadvokaten. Jeg registrer at det at det er snakk om å innføre noe tilsvarende i rettssaker og det kan jo kanskje være til ett gode. I rapporten vår har vi drøftet lyd- og bildeopptak under politiavhør og inntrykket vårt er at politiet og påtalemyndigheten uttrykker veldig sterk tiltro til det systemet, forteller Terje Olsen. Det at man kan gå tilbake og se hvis det skulle være noen misforståelser stiller Olsen seg også veldig positiv til. Samtidig advarer han mot å overvurdere betydningen av denne teknologien. Teknologien løser ikke de grunnleggende kommunikative utfordringene. Man må ikke tro at man har overkommet alle utfordringene ved at man har et slik sikringssystem, understreker Olsen. Et godt eksempel Olsen trekker fram på bruk av lyd- og bildeopptak er gjenopptagelsen av Fritz Moen-saken. Der var det en stund tvil om han hadde tilstått igjen. I dette tilfellet hadde man brukt lyd og bildeopptak og man kunne gå tilbake og se hvordan dette var forstått. Det er et tydelig tegn på at man har alvorlige utfordringer når man i den saken nesten kunne gjøre samme tolkningsfeil på nytt, sier Olsen og viser til NOU 2007:7 hvor man finner gjennomgang av hele Fritz Moen-saken. Berømmer tolketjenesten Grunnen til at forholdene for døve i møte med rettsvesenet har utviklet seg mye mener Olsen skyldes oppbyggingen av tolketjenesten for døve. De fremstår veldig profesjonelle og er uavhengige i forhold til rettsvesenet. Tolkene får tid til å forbrede seg på de sakene de skal tolke. De er alltid minst to tolker i hver sak og kan derfor bytte på å tolke. Dette gjør at de også kan kvalitetssikre hverandre når de ikke tolker og de blir heller ikke så slitne, berømmer forskeren avslutningsvis

11 Nytt klageorgan for utlendingssaker? Forslag fra arbeidsgruppe: Nye regler for offentlighet Justisdepartementet har nå fått oversendt forslag om endringer av reglene for offentlighet i rettspleien. Forslaget innebærer en forenkling og forholder seg til endringer i medieutviklingen. Justisdepartementet vil rett over sommeren ta stilling til hvordan forslagene skal knyttes til en eventuell revisjon av domstolloven. Regjeringen oppnevnte i juni 2009 et utvalg som skulle foreslå en ny organisering av klagesaksbehandlingen i utlendingssaker. Utvalget som ble ledet av Øystein Mæland overrakte en utredning (NOU 2010:12) til justisminister Storberget høsten mai i år ble utredningen sendt ut på høring. Av Åste R. Ruud Hovedmålet for gruppen var å forenkle og modernisere reglene om offentlighet i rettspleien innenfor rammene av dagens regelverksstruktur slik at regelverket blir enklere både å forstå og å praktisere. Av Markus Iestra I utredningen foreslår utvalget at de fleste sakstypene skal klagebehandles i et ordinært forvaltningsorgan, mens asylsaker med utsatt iverksetting skal behandles i en mer domstolliknende del av klageorganet. Forslaget er at det nye klageorganet skal hete Klageinstans for utlendingssaker og være delt i to avdelinger. Utlendingsklage og flyktningnemda. De skal på samme måte som i dag behandle alle klager på Utlendingsdirektoratet sine vedtak. Mer demokratisk legitimitet Mandatet utvalget har jobbet etter beskriver at sentrale hensyn som skal drøftes i utredningen er muligheten for politisk styring, rettssikkerhet, rask og effektiv saksbehandling og legitimitet. I utredningen kommer utvalget blant annet frem til at de foreslåtte endringene vil gi styrket politisk styring og dermed bidrar til mer demokratisk legitimitet. Det har lenge vært en debatt rundt klageordningen og Utlendingsnemnda (UNE). Når UNE ble opprettet 1. januar 2001 var de viktigste årsakene at klagesakene skulle legges ut av departementet slik at politisk ledelse og departementet kunne konsentrere seg om generelle politikkspørsmål. Et uavhengig domstolliknende organ i større grad ville ivareta hensynet til rettssikkerhet og likebehandling, og at man med en uavhengig nemd med lekmannsrepresentasjon ville øke vedtakenes legitimitet og dermed også tilliten til klagebehandlingen. Debatten har siden den gang vært tosidig. Noen ønsker en mer uavhengig ordning med et topartssystem, mens andre ønsker mer politisk innflytelse. Den politiske hoveddiskusjonen har nettopp vært hvor mye hands on politikerne kan være. Siden 2001 har det også vært foretatt evalueringer av UNE og gjennomført endringer i utlendingsloven. I tillegg ble det i 2006 også nedsatt en kommisjon, Graver-kommisjonen, som drøftet om departementet burde ha anledning til å instruere UNE om lovtolkning og skjønnsutøvelse. Kommisjonen kom fram til at man burde holde fast på ordningen med tanke på lovtolkningsspørsmål, men de fant klare argumenter for større instruksjonsmyndighet når det gjaldt skjønnsutøvelse. Migrationsdomstolar I Sverige har de siden 2006 hatt en prøveordning som er litt annerledes enn den vi har i Norge. De opprettet da egne migrasjonsdomstoler. Disse er tilordnet under tre av de totalt 12 forvaltningsrettene som er i Sverige. I 2009 gjennomførte de en evaluering av den nye migrasjonsprosessen (SOU 2009:56). Utredningen skulle kartlegge hvordan de grunnleggende kravene ble oppfylt i den nye prosessen, men det førte også til at spørsmålet om åpenhet i klageprosessen ble drøftet grundig. Evalueringen i Sverige legger blant annet vekt på hvordan topartsprosessen og muligheten for muntlig forhandling øker åpenheten i prosessen. Chefsrådmann i forvaltningsretten i Gøteborg, Dag Stegeland, forteller at de har hatt flere besøk fra Norge, blant annet fra UNE, hvor de har orientert om ordningen sin. Til de 12 forvaltningsretten i Gøteborg ankes alle avgjørelser fra ulike forvaltningsorganer. De behandler blant annet saker om skatt, trygd, kommunale beslutninger, tvungen omsorg av barn eller voksne rusmisbrukere. Fra 2006 har de, som en av tre forvaltningsretter, også behandlet avgjørelser som er påklaget fra det svenske Migrationsverket. Stegeland forteller at de i 2010 fikk inn cirka saker til forvaltningsretten i Gøteborg. Av disse kom cirka 5000 saker fra Migrationsverket. Høringsfristen på den norske utredningen er 1.oktober og har mange høringsinstanser. Blant annet innvandrerorganisasjoner, offentlig institusjoner, juridiske organisasjoner og politiske partier. Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten og Regjeringsadvokaten er også blant høringsinstansene. Foto: Justisdepartementet Karl Otto Thorheim Brukerne av reglene for offentlighet i rettspleien har ment at de er for kompliserte, at de er spredt i for mange lover og forskrifter, og at de burde vært gjort lettere tilgjengelig. Noen av reglene er moderne, andre er både lite tidsmessige og lite hensiktsmessige. Begrepsbruken og språket varierer og dagens teknologi- og medievirkelighet er ikke en del av regelverket. Brathole-utvalget I 2009 etablerte Domstoladministrasjonen (DA) i samråd med Justis- og politidepartementet en arbeidsgruppe for å se på delrevisjon av reglene om offentlighet i rettspleien. Gruppen ble ledet av lagdommer Dag Brathole, Frostating lagmannsrett. Lyd- og bildeopptak i retten? Rapporten fra arbeidsgruppen ble styrebehandlet i DA og sendt Justisdepartementet og justiskomiteen april Nye forslag Arbeidsgruppen foreslår endringer i reglene om møteoffentlighet i rettspleien, om dokumentoffentlighet i straffesaker og fotografering og opptak fra rettsmøter. Den foreslår blant annet etablering av elektroniske pressesider som erstatning for fysiske pressemapper i domstolene. Det blir foreslått omfattende endringer i blant annet forskrift om offentlighet i rettspleien. Arbeidsgruppen anbefaler også at meroffentlighetsprinsippet blir lovfestet i domstolloven når det gjelder dokumentinnsyn. Fornøyd med innspill Vi er fornøyde med arbeidet som er gjort fra Domstoladministrasjonens side. Dette sier lovrådgiver Karl Otto Thorheim i Justisdepartementets lovavdeling. Han sier at det ikke er tatt en beslutning på hvordan arbeidsgruppens rapport skal følges opp. Det avhenger av om, og i så fall hvilket omfang, domstolloven blir besluttet revidert. Bratholerapporten og de ulike forslagene den fremmer vil bli en del av grunnarbeidet i dette arbeidet, men det er for tidlig å si om det blir sett på offentlighetsreglene først eller om de vil bli tatt med i en omfattende revisjon av domstolloven. Domstoladministrasjonen anbefaler at 7 av 10 rettssaler får utstyr for lyd- og bildeopptak. De øvrige får kun lydopptak. Totalt vil denne reformen koste 290 millioner kroner i engangskostnader. Av Tage Borøchstein Full utrulling av utstyret i alle saler er ikke nødvendig på grunn av mange enedommersaker, heter det i notatet til Justisdepartementet. I disse sakene er det tilstrekkelig med lydopptak. Norge kan ikke leve med å ikke ha noen form for dokumentasjon for hva som sies under rettssakene. Ved manglende dokumentasjon risikerer vi også at avgjørelser blir underkjent internasjonalt eksempelvis av Menneskerettsdomstolen eller av FNs menneskerettskomite i Geneve, og naturligvis også at Høyesterett under- kjenner silingsavgjørelser. Opptak vil være en styrke både i forhold til ankesiling, ankebehandling og gjenopptagelse. Derfor er denne reformen viktig av rettssikkerhetsmessige hensyn. Det sier styreleder i DA, Karl Arne Utgård. DA mener lagmannsrettene må få opptaksutstyr for lyd og bilde i alle sine saler. For jordskiftedomstolene anbefales mobilt opptaksutstyr, siden de aller fleste sakene forhandles utenfor domstolen

12 Regelutvalget evaluerer tvisteloven Unik mulighet for dommerne portrettet: yngve svendsen Regelutvalget går nå løs på en evaluering av tvisteloven og vil invitere dommere til å delta. En unik mulighet for dommerne til å komme med sine erfaringer med tvisteloven, sier lagdommer Arne K. Uggerud som er leder for Regelutvalget. Av Markus Iestra Arne Uggerud Uggerud får støtte av lovrådgiver Karl Otto Thorheim i Justisdepartementet som forteller at de nå er i gang med et godt samarbeid i forbindelse med evaluering av tvisteloven. I mandatet til Regelutvalget er det påpekt at det mest sentrale i arbeidet deres er de store prosesslovene, deriblant tvisteloven. Uggerud forteller at de derfor nå har gått i gang med et grundig arbeid. I forbindelse med evalueringen av tvisteloven vil det bli sendt ut en oppfordring til domstoler og dommere om å delta. Spesielt rundt områder som krav til aktiv saksstyring, proporsjonalitet og sakskostnader ønsker vi innspill, sier lagdommer Uggerud. Tradisjonelt har utvalget fungert mer reaktivt på forslag til endringer i lovverket som har kommet inn uoppfordret fra dommere, selv om de i tillegg har initiert en del endringer selv. Regelutvalget ble etablert 2008 og har levert fem rapporter til Domstoladministrasjonen som videre har tatt med disse i sitt årlige rettspleiemøte med Justisdepartementet. Uggerud har vært leder av utvalget siden opprettelsen og er fornøyd med arbeidet til utvalget selv om det har vært noen utfordringer. Vi har kommet inn i en grei arbeidsform, men det som har vært en utfordring er å være profilert utad. Dommerne må kjenne til vår eksistens, og aktivt bruke oss, forklarer han. Han mener dommerne kunne vært enda mer aktive enn de er i dag, og fremhever at forslagene ikke trenger å være omfattende eller detaljerte. Viktig informasjonskilde Utvalget er en viktig informasjonskilde for departementet til å identifisere endringsbehov, sier lovrådgiver Thorheim. Han mener opprettelsen av utvalget og mandatet til utvalget er viktig. Opprettelsen av Regelutvalget er et hensiktsmessig initiativ fra DA. Vi ser det som en pådriver for regelendringer på rettspleieområde, utdyper han. Når Justisdepartementet blir overrakt rapportene fra Regelutvalget går de igjennom endringene med de aktuelle enhetene. Regelutvalget har pekt på stort og smått. De har vært detaljorientert og sett på hele lover. Til tvisteloven har de allerede kommet med en del endringsforslag som mest sannsynlig vil bli inkludert, sier Thorheim. Han forteller videre at utvalget har kommet med mange innspill, og at en del av disse har blitt realisert. Thorheim mener på lik linje med Uggerud at de har et samarbeid som fungerer godt. I de fem rapportene de har avlagt for Justisdepartementet er det mange gode innspill. I tillegg har vi regelmessig møter med utvalget slik at vi også får muntlige tilbakemeldinger, sier han. Håper domstolloven står for tur Regelutvalget har helt siden oppstarten påpekt at domstolloven trenger en fornyning. Domstolloven av 1915, som ble satt i kraft i 1927, er den siste gjenværende av de sentrale lovene fra gamle dager. Det at en ny lov er blitt gammel er ikke i seg selv et selvstendig argument for å erstatte den med en ny. I midlertidig kan tiden ha løpt fra forhold som språk, systematikk og begrepsbruk. Regelutvalget har helt siden 2008 anbefalt at det gjennomføres en full revisjon av domstolloven, poengterer Uggerud. Dette håper han likevel ikke stenger for de nødvendige og presserende delrevisjonene og endringer i enkeltbestemmelser. Det er liten tvil om at domstolloven bør tas tak i. Spørsmålet nå er hvilken form og hvilket omfang dette arbeidet skal få, sier Thorheim. Utvalgets medlemmer: Lagdommer Arne K. Uggerud, Frostating lagmannsrett (leder) Tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland, Oslo tingrett Lagdommer Nils Ihlen Ramm, Borgarting lagmannsrett Lagdommer Bjørnar Stokkan, Hålogaland lagmannsrett Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, Eiker, Modum og Sigdal tingrett Seniorrådgiver Klaus Kristiansen, Domstoladministrasjonen Seniorrådgiver Espen Eiken, Domstoladministrasjonen En tid til alt Alle foto: Kjell Inge Søreide 22 23

13 portrettet: yngve svendsen Yngve Svendsen har tilsynelatende gjort mer enn en manns jobb de siste årene. Navnet har dukket opp nærmest overalt i vår domstolverden. Sorenskriveren har ledet flere utvalg og prosjekter i tillegg til å lede domstolen i Kristiansand. Av Tage Borøchstein I tillegg til å være domstolleder så har Svendsen hatt flere tyngre verv. Han ledet både tvistelovprosjektet og utredningen om opptak av lyd og bilde. Nå er han leder av Kompetanserådet i tillegg til at han overtok ledervervet i Innstillingsrådet for dommere for et halvt år siden. Får ting unna Hans egen domstol teller ca. 40 ansatte, hvorav 16 dømmende. Litt å holde tak i der også, med andre ord. Mange som har jobbet med Yngve spør seg hvordan han legger opp dagene for å få det hele til å gå i hop. Spørsmålet blir ikke mindre interessant med tanke på at mannen er gift og har fem døtre i alderen 15 til 27 år. Svendsen har imidlertid ikke noen egne teknikker å lære bort for å få unna oppgavene. Er det ikke et ordtak som sier at den som har mye å gjøre, får gjort mye? Det hjelper nok også at jeg er så heldig å ha mye energi. Samtidig er jeg opptatt av å gjøre mine oppgaver så tidlig som mulig. Erfaringsmessig medfører det ofte ekstraarbeid å utsette ting. Arbeidsoppgavene medfører også en del fravær fra domstolen, noe Svendsen kompenserer ved å jobbe en del kvelder og helger. Bruk av mail og telefon gjør at han holder god kontakt med domstolen når han er borte, og innarbeidete rutiner gjør at man ikke er avhengig av at han er til stede i domstolen hver dag. Jeg er veldig heldig som leder så flotte medarbeidere som vi har her i Kristiansand tingrett. Under et internseminar vi hadde for en stund siden, kom det fram at det var en alminnelig oppfatning i domstolen at alle vil hverandre vèl, sier Svendsen. Jeg synes det er flott at folk opplever arbeidsplassen sin slik. Han ivrer for et godt arbeidsmiljø og framhever betydningen av at alle blir tatt vare på og sett, både i forhold til områder der man har noe ekstra å gi og på felter der man har spesielle behov. Godt utbytte For Yngve Svendsen gir utviklingsarbeidet og vervene han påtar seg både inspirasjon, faglig påfyll og muligheter til å påvirke. Påvirkningen går begge veier. Ansatte i min domstol kan gi innspill i forhold til tema i de prosjektene jeg arbeider med. Dette gir verdifulle bidrag og medvirker også til å gi prosjektene god forankring i norsk domstolsvirkelighet. Samtidig blir det enklere å realisere prosjektresultatene i egen domstol på et senere tidspunkt. Jeg liker prosjektarbeid veldig godt. Prosjektgrupper består av dyktige personer, som gjerne har spesiell kompetanse/interesse for det aktuelle temaet/feltet. Det er faglig utviklende med prosjektarbeid, og givende å arbeide i grupper som har både høy kompetanse, driv og godt humør. Likevel skal jeg ikke underslå at det ofte både blir helgejobbing og en del sene arbeidsøkter på reisefot, sier han. Ivrer for læring Kompetansearbeid er noe sorenskriveren brenner for. Han går til nyttår av etter tre år som leder for Kompetanserådet i domstolene/ DA. Samtidig prioriterer han det lokale kompetansearbeidet høyt. Hva er mer naturlig enn at det er domstolene som er den faglige motoren for kompetanseutvikling i sitt stedlige juristmiljø, spør Svendsen. Å være en slik motor markerer også domstolen på en positiv måte i eget distrikt. I Kristiansand samler vi jevnlig aktørene i straffesakskjeden til faglige tema, og av og til inviterer vi også større grupper jurister. I tillegg har vi egne interne fagdager for saksbehandlerne og dommerne. Vi henter da eksterne foredragsholdere til oss, og på den måten kan hele dommergruppen eventuelt hele domstolen få kompetanseheving samtidig. Dette er bedre enn at kun en eller to herifra drar på kurs, sier Svendsen. Blant temaene på slike fagdager har vært dommernes prosessledelse generelt (hver enkelt dommer er ikke tema). Tingretten har da invitert anerkjente advokater som tør si sin oppriktige mening direkte til dommerkorpset. Tore Sandberg har også holdt foredrag om hva domstolene bør lære av de sakene der folk har blitt uriktig domfelt, for eksempel Fritz Moen-saken og Liland-saken. Svendsen mener det er viktig at domstolene inviterer sine kritikere og får innspill fra disse, og at dette er en viktig måte å lære på. Det var for øvrig første gang Sandberg var blitt invitert til å snakke for dommere. Lokalt ansvar I det lokale kompetansearbeidet er Svendsen også opptatt av at domstolen selv skal ta ansvar, og se behovene og mulighetene. Hvis vi i Kristiansand tingrett har et behov på et felt der det ikke er et sentralt tilbud, tar vi sikte på å dekke det ved å ta egne grep. Vi venter ikke på at Domstoladministrasjonen eller andre skal komme med et tilbud. Man kan også lage lokale varianter av sentrale tiltak. Seksjonsleder Siren R. Eriksen hos oss var for eksempel først ute med å foreslå regionale Justina-kurs. Uten dette hadde det tatt mange år før alle saksbehandlerne hos oss hadde fått gjennomført dette viktige kompetansetiltaket. Domstoladministrasjonen ga helt nødvendig bidrag til å få regionalt-justina på plass. I Kristiansand tingrett brukes også TU-avgjørelsene aktivt. Etter hvert TU-møte går dommerne gjennom de siste avgjørelsene. Det er viktig å fokusere på etiske prinsipper, sier Svendsen. En domstol med èn plan Kristiansand tingrett har alle tiltak på alle felt i organisasjonen nedfelt i en årsplan. I en moderne domstol må alle grupper tas med på råd. Det gjør vi i utformingen av årsplanen, som også har en viktig kompetanseutviklingsdel. Det fungerer fint å ha alle tiltak samlet i bare ett dokument. Planen angir retning for domstolen, og konkretiserer hvem som skal gjøre hvilke oppgaver og når. Det er også viktig at domstolens retning og prioriteringer er godt kjent for alle ansatte. Årsplanen er viktig for å få til det. Også i domstolsdriften er Svendsen opptatt av å få ting gjort. Vi venter ikke på en rapport eller anbefaling om vi ser behov for at noe skal gjøres. Det bør være kort vei fra frustrasjon til reparasjon. Er det ikke noe i regelverket som stenger, ja, da gjør vi de grepene som er nødvendig. Vår erfaring er at tiltak uansett må tilpasses lokalt. Samtidig kan vi også få viktige og gode innspill fra andre domstoler gjennom intranett, nettverk eller lignende, understreker han. De faktiske forhold for domstolen i sørlandsbyen peker på at organisasjonen må være topp trimmet. Domstolen er underbemannet både på saksbehandlersiden og dommersiden. Samtidig har sakene økt i antall, og saksbehandlingstiden er blant domstol- Norges raskeste. Dette er et resultat av en målrettet og flott innsats fra både dommersiden, saksbehandlerne og øvrige ved domstolen. Men å opprettholde den gode saksavviklingen krever hver dag en stor innsats fra alle, og ofte også en ekstraordinært stor innsats. Straffesakstallet har i en årrekke ligget meget høyt, blant annet på grunn av narkotikatrafikk som følger med fergeforbindelsen til Danmark. Helsesektoren har også flere pasienter enn normalt sammenlignet med landsgjennomsnittet. De har forklart dette med å peke på at regionen scorer lavt på levekårsundersøkelser. Det er rimelig å anta at det samme gjør utslag hos oss, og er en del av forklaringen på det høye antallet straffesaker. Innstillingsrådet tar tid Hard prioritering og rutiner til tross, Svendsen har innsett at han Navn: Yngve Svendsen Alder: 51 år Bor: Kristiansand Familie: Gift og fem døtre som leder av Innstillingsrådet må begrense andre oppgaver. Han avvikler derfor de andre vervene ved nyttårsskiftet. Å lede Innstillingsrådet for dommere er krevende, det skulle bare mangle. Innstillingsrådet har en veldig viktig samfunnsoppgave i å plukke ut riktige personer til dommerverv. Hvis vi trår feil, så kan det få store konsekvenser for både samfunnet, enkeltmennesker og den enkelte domstol. På samme måte kan et feilskjær i innstilling til ny domstolleder være fatalt. Domstollederen skal bl.a. lede de ansatte, og forebygge og eventuelt håndtere personalkonflikter. Lite kan være så ødeleggende for en domstols virke som en opprivende personalkonflikt. Dermed må vi så langt det er mulig avdekke søkernes styrker og svakheter på dette området, framhever Svendsen. Noe annet som har fått oppmerksomhet, er andelen kvinnelige dommere. Her mener Svendsen at det går rette veien. Kvinnene bærer seg i stor grad fram av egen kraft i dag, så moderat kjønnskvotering er mindre aktuelt nå enn tidligere, sier han. Evaluering til høsten Innstillingsrådet har hatt en hektisk periode med mange utnevnelser, flere i første halvår 2011 enn i hele 2009 og Til høsten skal rådet evaluere sitt arbeid. Man skal se på egne prosesser og i tillegg få innspill fra andre miljøer om rekrutteringsarbeid. En kritisk gjennomgang er naturlig nå som rådet har virket i åtte år, samtidig som både lederen og flere medlemmer er relativt ferske. Vi er en bredt sammensatt gruppe som jobber godt sammen, sier han. En sentral utfordring er at få søker seg til domstollederstillingene og til jordskiftedomstolene. Rådet er uavhengig i sitt virke, og også opptatt av å markere dette, sier sorenskriveren

14 Færre, men større, jordskiftedomstoler? Domstoladministrasjonen (DA) foreslår færre jordskifteretter og en minimumsbemanning på ti personer. DA vil også at domstolene skal legges til mer sentrale områder for å sikre rekruttering. Mange domstoler er uenige i forslagene. Dette kommer fram av rapporten Fremtidig organisering og struktur i jordskiftedomstolene. Av Åste R. Ruud Jordskiftedomstolene står overfor en rekke utfordringer. Noen av disse er generasjonsskifte på dommersiden og vanskeligheter med rekruttering, økende saksmengde og økt kompleksitet i sakene, samt en dreining i sakstype. Disse utfordringene må jordskiftedomstolene være i stand til å løse, sier Solveig Moen, DA. Dette er bakgrunnen for at DA har igangsatt arbeidet med å se nærmere på fremtidig organisering og struktur i jordskiftedomstolene. DA mottok 33 høringssvar, 28 av totalt 34 jordskifteretter og de fem arbeidstakerorganisasjonene, innen fristen 4. april Dette viser at en mulig strukturendring både skaper engasjement og uro for de rundt 260 ansatte i jordskiftedomstolen. I høringssvarene var alle opptatt av reisetid, lokalisering og domstolens størrelse. Reisetid Dersom vi får en struktur som innebærer færre jordskifteretter betyr dette lengre reiseavstander for ansatte knyttet til saksavviklingen, spesielt for ingeniørene, sier Moen. Selv om mange er mindre opptatt av reisetid for brukerne, mener Solveig Moen også flere det er viktig at brukeren kan oppsøke jordskifteretten for å drøfte saken. Dette henger sammen de mange selvprosederende partene man har i jordskifterettene. Lokalisering og minimumsbemanning I høringsuttalelsene mener man at jordskifterettene allerede er sentralt lokalisert ved at et flertall av jordskifterettene er lokalisert i regionssenter. De fleste av høringsuttalelsene peker også på viktigheten av at jordskifterettene er lokalisert over hele landet. Det er også stor uenig i anbefalingen om en minimumsbemanning på ti ansatte. I dag er tallet fem. Høringssvarene peker på at det bør være tilstrekkelig med to fra hver stillingsgruppe, altså at minimumsbemanningen bør være på seks personer. DA mener at en bemanning på ti ansatte vil gjøre domstolen mindre sårbar og at et større fagmiljø vil gjøre det mer interessant å jobbe i jordskiftedomstolen. Et annet forhold alle er opptatt av, er at de mener rapporten har lagt for stor vekt på urbant jordskifte og urbane problemstillinger. Rapporten er trolig for upresis på dette området, sier Moen. Her må vi beskrive nærmere hva vi mener. Grundig gjennomgang Solveig Moen opplever at det er lagt ned et betydelig arbeid i jordskifterettene med å gi uttalelser til rapporten. Nå skal vi foreta en systematisk gjennomgang av høringssvarene, noe som også vil medføre endringer i rapporten, sier hun. Resultatet av dette arbeidet er at DA får et grunnlagsdokument med anbefaling til objektive kriterier for en eventuell strukturendring i jordskiftedomstolene. For de alminnelige domstolenes strukturendringer ble de objektive kriteriene Sentral lokalisering, Domstolens størrelse og Reisetid. Foreløpig er kriteriene for jordskiftedomstolene Domstolenes lokalisering og Minimumsstørrelse på domstolen. Innspill til mulig struktur DA har ikke myndighet til å vedta en strukturendring, men DA kan mene noe om det. Det bør vi ut fra den rollen vi har, mener Moen. Nå lager vi et grunnlagsdokument til den videre diskusjonen om en eventuell strukturendring i jordskiftedomstolen. I rapporten har vi sett på dagens oppgaver og utviklingstrekk som kan ha betydning for domstolene. Vi ser også at vi med økende saksmengde ikke klarer å ha rett kompetanse. Da må vi også se på om dagens organisering og struktur er den riktige. Det hjelper ikke hvor velfungerende vi mener jordskiftedomstolen er dersom det ikke er i samsvar med forventningene i samfunnet. DA har en utviklingsrolle og vi skal gjøre vårt slik at domstolene klarer å imøtekomme utfordringene som kommer, sier Moen. Lord Justice Thomas (t.v.) mener dommernes uavhengighet mener at dommeruavhengigheten faktisk er på vikende front flere steder i Europa. Her sammen med styreleder i Domstoladministrasjonen, Karl Arne Utgård, på domstolledermøtet. Dommeruavhengigheten trues Europeiske dommere opplever at uavhengigheten trues fra flere hold. Utnevnelser avgjørelser og virksomheten blir mer overvåket. Det sa Lord Justice Thomas, tidligere leder det europeiske nettverket for nasjonale domstoladministrasjoner på domstolledermøtet i Trondheim i mai. Av Tage Borøchstein Thomas mente at uavhengigheten er bortimot tapt flere steder i Europa. Han pekte spesielt på Italia og Slovakia, hvor politikerne har tatt styringen over dommerne i meget sterk grad. Han pekte blant annet på at fremveksten av disiplinærorgan ikke bare medfører at dommeren blir nøyere ettergått enn før. Disiplinærorganene må ha et regelverk å støtte seg på, og ofte kan resultatet bli både detaljert og rigid. Dessuten fører organiseringen av displinærorganene til en debatt hvor man taper uansett. Er alle sider ved prosessen åpne, så risikerer man å ikke få inn saker fordi aktørene ikke vil komme på kant med dommerne. Motsatt vil en skjermet saksbehandling føre til at både presse og andre deler av offentligheten kommer med anklager om kameraderi. Lovvolumet øker Lord Justice Thomas er visepresident i en avdeling ved Royal Courts of Justice i London. Her holder han tett dialog med politikere som ønsker domstol-innspill på sine lovforslag. Et nylig eksempel er regler om varetekt og isolasjon knyttet til terrorlovgivning. Vi drøfter ikke det politiske i forslaget, om det er riktig eller ei. Derimot påpeker vi hva forslagene vil innebære for domstolene, på hvilket nivå skal avgjørelsene tas osv. Ny lovgivning kommer i det hele tatt i et stadig større volum og detaljeringsgraden begrenser dommernes handlefrihet, påpekte Thomas. Det er samme tendens både nasjonalt og internasjonalt. Thomas sin holdning er at det ikke nytter å klage, men ta opp saken med lovgiver for å rydde opp i regelverket. Hvis ikke blir handlingsrommet til dommerne mindre på grunn av et detaljert lovverk. Samtidig sitter politikerne også ofte med kontroll over øverste organ i nasjonale domstoladministrasjoner. 1-0 til mediene Thomas hevdet at mediene ettergår både avgjørelser og dommerne på en helt annen måte nå enn for bare få år siden. Domstolene mister autoritet og deres avgjørelser blir debattert. Et eksempel fra England er utroskapsaffæren til fotballstjernen Ryan Giggs. Saken økte medienes misnøye overfor bestemmelsen som gir domstolene adgang til å pålegge taushetsplikt i slike saker, noe som har skjedd ca. 200 ganger. Det avgjørende for domstolenes del er om saken har en karakter av utpresning eller om det er barna til noen av partene kan bli skadelidende. Mediene på sin side påberoper seg den store interessen rundt sakene samt at stjernene uansett navngis på nettet. Thomas framhever viktigheten av at mediene forstår domstolenes rolle og omvendt. I England møter jevnlig han og andre dommere redaktørforeninger til uformelle møter hvor man kan snakke åpent uten å refereres. Ikke anerkjent i praksis Thomas mente at det man i vesten tenker at dommernes uavhengighet er universelt anerkjent, men at den selv på hjemmebane kan smuldre bort. I praksis er uavhengigheten nemlig ikke en realitet i hele Europa. Thomas nevnte Slovakia og Italia som eksempler på at politikerne i det siste har lyktes å binde dommerne, enten direkte i deres virke eller ved utvelgelsene. Særlig utvelgelsene skaper strid mange steder. Det diskuteres hvem som skal innstille, hvem som skal utnevne og hvilke kvalifikasjoner som skal gjelde. Ofte skjer det politiske spillet etter at innstillingsorganene har sagt sitt. Thomas mente derfor at grunnene til at man ikke følger en innstilling må offentliggjøres

15 datatregheten i domstolene Flere tiltak for bedring Følger det midler med for å nå disse målene, så kan vi planlegge for fremtiden og ha muligheten for å oppgradere IKT-løsningene underveis. Det vil bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og høyere kvalitet. I dag er det dessverre økonomien som styrer tiltakene, ikke hva som tjener domstolene og brukerne, sier Aasen. Også DAs styreleder Karl Arne Utgård har signalisert at IKTsatsningen må løftes. I årene som kommer må vi være forberedt på å bruke mer penger på IKT, sa han på domstolledermøtet i mai. IKT-investeringer i domstolene I 2010 ble 63,6 mill. kr brukt på IKT. 86 % av dette gikk til daglig drift, mens resten gikk til videreutvikling. 63,6 mill tilsvarer 3,5 % av domstolenes totale budsjett. Ifølge DAs økonomiplan må andelen økes til 5-6 %. Vi er nå over kneika. Etter er tung vår er situasjonen nå bedret, sier IKT-direktør Olav Berg Aasen i Domstoladministrasjonen. Berit Opedal Windheim: Det har vært frustrasjon Problemer med Lovisa er ikke av ny dato, det er nesten blitt en del av vår hverdag. Det sier hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene, Berit Opedal Windheim. Med 615 medlemmer i ryggen får hun fort henvendelser om noe ikke virker som det skal. Nye versjoner skulle normalt tilsi at mangler fra sist blir rettet opp. Derfor virker intranett-punktet Nytt og nyttig om Lovisa Kjente feil komplett uforståelig for de aller fleste. Feil en er kjent med, burde utbedres etter hvert. Mye kan sikkert forklares med manglende bevilgninger, men slett ikke alt, sier Windheim. IKT-direktør Olav Berg Aasen i Domstoladministrasjonen vil gi domstolene et etterlenget løft i høst. Av Tage Borøchstein Vi er klar over at domstolsmedarbeiderne særlig har lidd under treghetene i Lovisa. Nå er kapasiteten i datasystemene økt. Dette kommer også Lovisa til gode, vi følger saksbehandlingssystemet tett og gjør i mai flere forbedringer, sier Aasen. Over det verste Han forklarer at dataproblemene har bygget seg opp over tid, men toppet seg i februar og mars. I enkelte tilfeller har rettsmøter blitt utsatt, men det er først og fremst de domstolansatte som har merket problemene. Det er helt åpenbart at det har vært mye frustrasjon når man ikke får gjort jobben slik man ønsker. Derfor er det viktig at alle ansatte nå skal vite at vi er over det verste. Til høsten vil alle komme over på en ny terminalserverplattform, det innebærer en stabil og raskere løsning. Vi får også en del ny programvare, blant annet Office pakken. Overvåking og utbygging Aasen framhever at det nå gjøres mer for å overvåke og bygge ut kapasiteten på IKT-siden. Samtidig understreker han at det er grenser for hva som kan utbedres uten økte ressurser til ny teknologi. Teknologien i domstolene er gammel. Den imøtekommer ikke kravene til verken domstolenes brukere eller de som jobber der. Det er beklagelig, ikke minst med tanke på at det er stor interesse for nye teknologibaserte løsninger i den enkelte domstol. DA har domstolene med seg på laget i ønsket om å lage løsninger som skal gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse, Våre planer kan imidlertid ikke realiseres uten mer ressurser, sier IKT-direktøren. Han synes derfor det er betryggende at regjeringen i sin fornyingsstrategi ønsker en bærekraftig og effektiv offentlig sektor preget av kvalitet og tilgjengelighet, og som er i stand til å endre seg i takt med endrede behov. Berit Opedal Windheim Lite å gå på 2011 startet med økte problemer ved hele datasystemet. Dermed kom daglige telefoner til brukersenteret, til DA og fortvilte mailer til meg som hovedtillitsvalgt. Det var stor frustrasjon og krav om handling blant ellers sindige saksbehandlere. Vi er vant til at det stilles krav til effektivitet. Ingen, absolutt ingen, vil være årsak til at fristene ikke overholdes. Men da må verktøykassa være i orden. Jeg formidlet frustrasjonen tydelig til DA og ba dem tidlig i februar om å informere om status og gjøre det jevnlig. Først 25.mars kom informasjonen, da roet, gemyttene seg en del. Likevel, nå det skal ikke mye til frustrasjonen igjen øker og alle f...-ordene kommer på nytt, sier Windheim. Både DA og styret har sagt at IKT-tjenester skal ha høyeste prioritet. Her er ikke ord nok, det må informeres jevnt og trutt helt til systemet er friskmeldt. Problemene takles tross alt lettere når man er beredt og vet at forbedringer kommer

16 Kronikk Av Sverre Erik Jebens, dommer ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg Refleksjoner fra Strasbourg Den europeiske menneskerettsdomstol som internasjonalt klageorgan og organisasjon grunnprinsipper, trekk i rettspraksis og noen refleksjoner fra en avtroppende dommer. Våren 2004 ble jeg valgt til dommer i EMD. Jeg tiltrådte stillingen samme høst, samtidig med fem andre nyvalgte dommere, fra Tyskland, Nederland, Island, Slovakia og Litauen, til sammen fire menn og to kvinner i alderen 64 til 34 år. Stillingen har vært utfordrende, men har også gitt en enestående mulighet til å påvirke vernet av menneskerettighetene i Europa. Jeg har forsøkt å gi norsk rettstenkning innflytelse på EMDs avgjørelser, og håper å ha bidratt til å oppnå resultater av individuell og i noen tilfeller prinsipiell betydning. Høsten 2011 vender jeg tilbake til Frostating lagmannsrett, noe jeg ser frem til med glede. I det følgende skal jeg gjennomgå sentrale EMD-avgjørelser fra de senere år og dele noen av mine erfaringer etter syv år som dommer i en internasjonal domstol med norske kolleger og øvrige ansatte i domstolene og DA. Men først er det nødvendig å si noe om EMDs rolle som håndhever av EMK og om organisasjonen EMD. Sverre Erik Jebens, fotografert i rettsbygningen til Menneskerettsdomstolen. EMDs rolle som kontrollorgan i forhold til EMK EMD har til oppgave å kontrollere at medlemsstatene i Europarådet følger Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). For tiden er alle europeiske stater, unntatt Hviterussland, medlemmer i Europarådet. EMDs kontroll skjer ved prøving av klager, som kan fremmes av fysiske eller juridiske personer, eventuelt av en medlemsstat. Adressat for klagen er alltid en eller flere medlemsstater, for tiden 47 parter. Det forhandles for tiden om tilslutning av EU til konvensjonen, noe som i tilfelle vil føre til at også EU-vedtak kan bringes inn for EMD. At kontrollen med statenes overholdelse av EMK skjer ved prøving av individuelle klager, og ikke for eksempel i form av rapporteringer, er en viktig årsak til styrken i det europeiske konvensjonsvernet. Rollen som klageorgan viser seg ved at EMD avgjør om klagerens rettigheter etter EMK er krenket, og kan tilkjenne erstatning for skade. Dette avgrenser Domstolens rolle på to måter: På den ene side er EMD ikke en konstitusjonsdomstol som prøver om statenes lovgivning oppfyller kravene i EMK, men et klageorgan i forhold til den som er konkret berørt av et påstått konvensjonsbrudd, ( a victim ). På den annen side er EMD mye mer enn en kassasjonsdomstol. Domstolen kontrollerer således om det har skjedd et brudd på EMK i et konkret tilfelle, og foretar en konkret og detaljert prøving. EMDs kompetanse bygger på subsidiaritetsprinsippet, som blant annet går ut på at klagen må fremsettes for nasjonale organer før den kan bringes inn for EMD. Grunnen er at statene selv skal gis mulighet til å avgjøre om det har skjedd konvensjonsbrudd, og eventuelt fastsette erstatning før de må svare for seg i Strasbourg. Årlig avvises flere tusen klager av EMD fordi nasjonale klagemuligheter ikke er uttømt ( non-exhaustion of domestic remedies ). Denne siden av subsidiaritetsprinsippet innebærer også en rett for den som mener å være offer for et brudd på EMK, idet enhver kan kreve at konvensjonsbrudd repareres på nasjonalt plan, uten å måtte klage til Strasbourgdomstolen. EMD har styrket retten til effective national remedy i de senere år, ved å pålegge statene å opprette klageorganer som kan tilkjenne erstatning. Mangel på klageorganer utgjør i seg selv et konvensjonsbrudd (artikkel 13), og gir klageren rett til å klage direkte til EMD. EMD som organisasjon Ordningen er at hver av medlemsstatene i Europarådet har en dommer i EMD, og uten hensyn til folketallet i vedkommende stat. Russland har således én dommer, og det samme har Liechtenstein. Dommerne velges av Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet, fra en liste på tre kandidater som fremsettes av vedkommende stat. Etter en endring i 2010 velges dommerne for ni år, uten mulighet til gjenvalg, mens de tidligere ble valgt for seks år, med ubegrenset gjenvalgsmulighet. Endringen har til formål å styrke dommernes uavhengighet, særlig i forhold til hjemstaten, som har retten til å nominere kandidater. Dommerne er langt fra de eneste som arbeider i EMD, faktisk er de i klart mindretall. Hovedtyngden utgjøres av et sekretariat, som består av ca. 650 personer. Halvparten utøver sekretærfunksjoner og de øvrige har juridiske stillinger på forskjellig nivå. Domstolen har ca. 250 juridiske utredere, som er fordelt på statene etter antall klager. Russland har således ca. 30 utredere, men Norge kun en. EMD har anbefalt såkalt seconding", hvor ekstra utredere betales av hjemstaten. Flere stater benytter denne muligheten, men Norge foreløpig ikke. Dommerforeningen har imidlertid engasjert seg i saken, så det er kanskje håp. Kjønnsfordelingen blant dommerne i EMD var omtrent ikkeeksisterende frem til i 1998, med kun én kvinnelig dommer. Dette endret seg radikalt ved valgene i Kjønnsfordelingen blant dommerne i EMD var omtrent ikkeeksisterende frem til 1998, med kun en kvinnelig dommer. Dette endret seg radikalt ved valgene i 1998, da mange kvinner ble valgt til dommere i EMD, men senere har det jevnet seg ut. Av de 24 dommerne som er valgt etter meg er halvparten menn og halvparten kvinner. For tiden er det 28 mannlige og 19 kvinnelige dommere i EMD. Kjønnsfordelingen blant de ansatte i EMD er skjev, idet sekretariatet består av 70 prosent kvinner og 30 prosent menn. Spørsmål som angår religion og manifestering av religiøs oppfattelse har fått økt aktualitet i de senere år. Noen eksempler fra forskjellige saksområder Innholdet i klagene for EMD varierer sterkt. Mange klager avspeiler sosiale, kulturelle eller økonomiske problemer i vedkommende stat, og noen av klagene inneholder vitnesbyrd om mangler som går på den menneskelige verdigheten løs. Et eksempel er saker som gjelder soningsforhold i fengsler, der ett av de største problemene er overbefolkning, ved at personer må dele en celle på 50 m 2. De sanitære forholdene er ofte elendige, og tuberkulose og andre alvorlige sykdommer er ikke uvanlig. EMD har avsagt mange dommer om brudd på artikkel 3 ( inhuman or degrading treatment ) i slike tilfeller, med Kalashnikov mot Russland ( ) som prejudikat. Europarådets torturovervåkningskomite (CPT) er en viktig medspiller for EMD i slike saker. Fangers rettigheter er tema også i saker om hvorvidt fengselsinnsatte kan nektes å stemme ved valg. Dette er regelen i Storbritannia, basert på langvarig tradisjon. EMDs dom i saken Hirst mot Storbritannia ( ) underkjente det generelle forbudet ( the blanket ban ), fordi det stred mot artikkel 3 i første tilleggsprotokoll. Denne dommen har vakt irritasjon blant britiske politikere, og et forslag om lovendring som ble fremsatt i vår, etter at EMD i fjor høst gjentok sitt syn på spørsmålet, ble forkastet med stort flertall av Parlamentet. Spørsmål som angår religion og manifestering av religiøs oppfatning har fått økt aktualitet i de senere år. I saken Leyla Sahin mot Tyrkia ( ) fant EMD at et forbud mot bruk av slør på et tyrkisk universitet ikke stred mot artikkel 9, som fastslår religionsfriheten. Dommen var imidlertid konkret begrunnet, og det er uvisst hvor langt den rekker, særlig i forhold til mer vidtgående forbud som er blitt innført i enkelte stater de siste par årene. Religion var tema på en annen måte i KRL-fagsaken, som gjaldt undervisningen i faget kristendom, religion og livssyn i norske skoler. EMD kom i saken Folgerø mfl. mot Norge ( ) til at det forelå brudd på artikkel 2 i første tilleggsprotokoll, på grunn av innholdet i faget, sammenholdt med at det ikke var gitt full reservasjonsrett. Denne dommen, som ble avsagt med ni mot åtte stemmer, førte som kjent til at undervisningen ble lagt om i Norge, og et nytt fag, med mindre vekt på kristendomskunnskap, ble innført. To andre sentrale norske saker fra de senere år er TV Vestsaken ( ), som gjaldt forbudet mot TV-reklame for politiske partier, og Thiermannsaken ( ), hvor norske krigsbarn hevdet å ha vært utsatt for diskriminering i etterkrigsårene

17 kronikk Klagerne fikk medhold i TV Vest-saken, som gjaldt ytringsfriheten i artikkel 10, anvendt overfor et lite politisk parti med få andre muligheter til å nå ut til befolkningen. Klagen i Thiermannsaken ble avvist, fordi klagernes krav var foreldet etter norske foreldelsesregler, med den følge at nasjonale klagemuligheter ikke var uttømt. Saker som gjelder utvisning av utlendinger, på grunn av ulovlig opphold eller straffbare forhold begått i oppholdslandet, utgjør en viktig gruppe som øker i antall. Problemstillingen i slike saker er enten om utvisning vil utgjøre et uproporsjonalt inngrep i klagerens familieliv, jf artikkel 8, eller om det foreligger fare for overgrep mot klageren ved retur til hjemlandet, jf artikkel 3. EMDs dom i saken Űner mot Nederland ( ) inneholder kriterier som tjener som rettesnor for statenes utlendingsmyndigheter og domstoler i utvisningssaker. Ytringsfriheten har vært tema i mange saker, hvorav flere mot Norge. Som eksempler nevner jeg sakene vedrørende Bladet Tromsø ( ), Bergens Tidende ( ) og Tønsbergs Blad ( ), som alle endte med domfellelse for brudd på artikkel 10. EMD har nok i slike saker bygget på en noe annen verdivurdering enn den som tradisjonelt har vært anvendt i norsk rett, ved å tillegge publikums rett til å motta informasjon større vekt i avveiningen mot injurievernet, forutsatt at temaet som omtales har samfunnsinteresse og er fremstilt på en balansert måte. På dette området synes det å ha skjedd en viss endring i samme retning også i norsk rettspraksis. Dersom informasjonsverdien er lav og den ikke bidrar til samfunnsdebatt, tillegges personvernhensyn større vekt. Et eksempel på dette er saken Von Hannover mot Tyskland ( ), der klageren fikk medhold i at hennes privatliv var trådt for nær, i form av aggressiv paparazzivirksomhet, i strid med artikkel 8. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg Et nytt trekk i de senere års EMD-praksis er at statene i visse tilfeller anses forpliktet til å treffe tiltak for å ivareta mennesker personlige sikkerhet. I saken Branko Tomasic mot Kroatia ( ) ble staten holdt ansvarlig under artikkel 2 (retten til liv) for ikke å ha beskyttet en livstruet kvinne mot en tidligere samboer, til tross for at politiet kjente forholdet, med den følge at kvinnen ble drept av samboeren. Grunnlaget for statenes forpliktelser er artikkel 1, som pålegger statene å secure the rights and freedoms, ikke bare å unnlate å bryte dem. Selv om fastleggingen av statenes beskyttelsesplikt foretas konkret og terskelen for domfellelse er høy, innevarsler denne og andre tilsvarende dommer en ny trend i EMDs praksis, i retning av å gi større beskyttelse til ofre og potensielle ofre for alvorlig kriminalitet enn tidligere. Det største antallet klager for EMD gjelder likevel artikkel 6, som fastslår retten til en rettferdig rettergang. De fleste sakene gjelder urimelig lang saksbehandlingstid, noe som er et stort problem i svært mange stater, spesielt Italia og Hellas, mens Norge er ett av de meget få unntakene. En annen gruppe klager gjelder det forhold at sivile dommer mot statlige organer simpelthen ikke blir oppfylt ( non-enforcement of binding judgments ), noe som har vært et hyppig forekommende fenomen i en del østeuropeiske stater. I slike tilfeller, hvor det foreligger strukturelle mangler i statenes rettssystem, har EMD ofte ikke nøyd seg med å konstatere brudd på artikkel 6, men pålagt vedkommende stat å rette manglene, ved såkalte pilotdommer. Et eksempel på dette er Burdov mot Russland ( ), som er blitt fulgt opp med lovendringer og innføring av erstatningsordninger ved forsinket oppfyllelse. Straffeprosessuelle spørsmål, som uskyldspresumsjonen og retten til å krysseksaminere vitner, er et gjennomgående tema i EMDs praksis. Her finnes det også norske eksempler, se henholdsvis Orr mot Norge ( ) og Kaste og Mathisen mot Norge ( ). På straffeprosessens område har det skjedd svært mye i EMDs praksis i de siste årene, for eksempel angående Ytringsfriheten har vært tema i mange saker, hvorav flere mot Norge. bruk av ulovlig ervervete bevis, retten til forsvarer og prosessuelle krav i jurysaker. For å yte et bidrag til sikringen av norske dommeres kunnskaper i prosessretten i EMK har jeg i de senere år lagt vekt på å inkludere dommer angående artikkel 6 blant temaene som diskuteres under de årlige norske dommerbesøkene til EMD. Noen refleksjoner til slutt Jeg begynte artikkelen med å fremheve den individuelle klageretten som den mest effektive metoden for å sikre konvensjonsvernet. At EMD er den eneste internasjonale domstolen på dette området som avsier bindende dommer, og at Domstolen også kan tilkjenne erstatning til klagerne, er en forklaring på dens suksess. Med henvisning til de betydelige restansene kan det likevel spørres om EMD er blitt offer for sin egen suksess. Det enorme antallet klager til EMD, hvorav de fleste blir avvist, tyder på et misforhold mellom publikums forventninger og hva som kan oppnås. Et større problem er det likevel at selv den lave andelen av klagene som blir realitetsbehandlet utgjør flere tusen, og inneholder alvorlige konvensjonsbrudd, som det tar for lang tid å behandle. Det hører med til bildet at de fleste av disse klagene skriver seg fra relativt få stater, og at de fleste konvensjonsbruddene er slike som EMD har slått ned på tidligere. Det største problemet for EMD - og menneskerettsvernet i Europa - er derfor etter mitt syn enkelte staters manglende vilje til å rette opp manglene i sine egne rettssystemer. EMD har svart på denne utfordringen ved å pålegge de aktuelle statene å opprette klageorganer som kan håndheve konvensjonsvernet på nasjonalt plan, og ved pilotdommer, som gir anvisning på hvilke endringer som bør gjennomføres. Dette har etter min oppfatning i det vesentlige vært en suksess, og har ført til betydelige forbedringer i en del stater, for eksempel i Polen, som de første pilotdommene var rettet mot. EMD bør derfor ikke vike tilbake fra å pålegge de statene det er tale om å treffe generelle tiltak. I siste omgang er det imidlertid statene selv, representert ved Ministerkomiteen, som har det endelige ansvaret. For at EMD skal ha troverdighet når Domstolen jevnlig og ofte slår ned på konvensjonsbrudd i problemstater, må den også utøve kritisk kontroll i forhold til stater som stort sett holder orden i eget hus. Disse statene må også tåle å bli overprøvet av dommere fra for eksempel Azerbaijan, fordi det er nødvendig for at systemet skal fungere. Det er etter mitt syn en liten pris å betale for å oppnå målet, å sikre en europeisk norm for vern av menneskerettighetene

18 Ny leder og hovedtillitsvalgt i NTL Domstolene NTL Domstolene har valgt ny leder. Det skjedde på årsmøtet 23. mars Ranveig Øverby er ansatt som førstekonsulent ved Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett på Lillehammer. Felles saksbehandler i jordskifterett og tingrett Første i landet med en fot i hver leir Kjersti Degnes er den første i landet som blir ansatt med én stillingsandel i jordskifteretten og én i tingretten. Dette som et resultat av en godt fungerende samlokalisering. Styret NTL Domstolene Ranveig Øverby Ranveig Øverby, leder, førstekonsulent ved Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Eirin Foss Thoresen, 1. nestleder, førstekonsulent i Oslo tingrett. Anne Vedvik, 2. nestleder, rådgiver i Gulating lagmannsrett. Hilde Andreassen, kasserer, konsulent i Follo tingrett Stein Arntsen, sekretær, konsulent i Borgarting lagmannsrett Odd Frantzen, førstekonsulent i Trondenes tingrett (tidligere leder og hovedtillitsvalgt i NTL Domstolene) Wenche Nilsen, førstekonsulent i Kristiansand tingrett Svein Tore Andersen, vararepresentant, Høyesterett Jan Tomas Sæthre, vararepresentant Oslo tingrett Av Åste R. Ruud Av Åste R. Ruud Jeg har alltid vært opptatt av likebehandling og rettferdighet, og har vært tillitsvalgt for NTL i jordskifterettene siden Jeg tror jeg går for å være en engasjert tillitsvalgt som jobber hardt for mine medlemmers beste, sier Ranveig Øverby. Saksbehandlerne og de administrativt ansatte er viktige brikker i domstolene. Jeg anser det derfor som naturlig at denne gruppen skal være representert, og blir hørt i alle sammenhenger som angår deres arbeidsplass. Dette tror jeg DA også mener, selv om vi ikke alltid oppfatter at de gjør det. Jeg er best kjent med jordskiftedomstolene, men styret i NTL domstolene består av flere enn lederen. Styret har en bred og god sammensetning fra alle domstolene. Jeg mener derfor at medlemmene våre skal være godt ivaretatt. Samarbeid over grensen NTL Domstolene har et aktivt samarbeid med tillitsvalgte i Danmark og Sverige. De er også medlemmer i Europäische Union der Rechtspleg og har ved flere anledninger deltatt i møter med representanter for domstolsansatte både i Europa og i nabolandene. Om å gå på som leder sier Øverby: Det å skulle ta over vervet som hovedtillitsvalgt og leder i NTL Domstolene etter Odd Frantzen blir en krevende oppgave. Odd er en meget dyktig og kunnskapsrik person. Så er jeg også veldig glad for å ha ham med meg videre i styret. Med dette styret i ryggen vil både jeg og vi gjøre en god jobb for NTLs medlemmer i domstolene. Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett samlokaliserte i 2008 som den første domstolene i landet. De har felles resepsjon, spiserom og møterom og samarbeider der det er mulig og når det er gevinst å hente. Etter hvert har de også utviklet en felles bedriftkultur. Så bestemte de seg for å ansette en felles medarbeider. Tettere og tettere samarbeide Jordskifterettsleder Svein Dag Midtsund og sorenskriver Dag Bjørvik forteller: Vi opplever at integrasjonen har blitt tettere og tettere. Da vi begge hadde en 50 prosent stilling ledig, fikk vi ideen om å lyse ut sammen og å ansette en felles saksbehandler. Vi valgte å bruke jordskifterettens innstillingsråd og klarerte dette med Parat. Intervjuet gjennomførte vi sammen, og vi laget en felles innstilling. Fleksible ordninger Den praktiske løsningen er at Degnes skal jobbe annen hver uke i de respektive domstolene. Med felles kultur, vil det ikke bli veldig forskjellig fra den ene til den andre uken, mener Bjørvik. For at dette skal bli vellykket kommer vi til å lage en ordning med fleksibilitet for å ta topper. Da kan dette bli både spennende og morsomt, sier Midtsund. Jeg er også sikker på at hun kommer til å finne områder vi kan forbedre oss på. Hun kommer til å finne det beste i de to domstolene. Den utlyste stillingen fikk 32 søkere og svært mange var godt kvalifiserte. Allerede i gang Kjersti Degnes kommer fra kontorstilling i en installasjonsbedrift i Seljord. Oppstartsdatoen hennes er 1. juli. Hun har nylig deltatt på møte for saksbehandlere i jordskiftedomstolen. Og hun har vært med på fagtur til Skottland. Jeg ser at jeg får mye å sette meg inn i på en gang, fersk som jeg blir i begge stillingene. Begge arbeidsgivere har forståelse for dette og jeg regner med at det er god takhøyde. Ikke har jeg dataskrekk heller. Nå blir det mange nye programmer og rutiner å sette seg inn i. Den felles saksbehandleren har fått kontor på tingrettens banehalvdel, men nært så jordskifteretten det gikk an

19 domstoler norge rundt denne gong: Gulating lagmannsrett denne gang: drammen tingrett Travel domstol i vekstområde Drammen tingrett er en travel domstol. Med tett beramming og mange saker, stor andel av innvandrere i rettskretsen og et tinghus som har sett sine beste dager. Nytt tinghus er på planleggingsstadiet. Drammen er et vekstområde med stor satsing på byutvikling som ikke lenger gjør byen til et sted man bare passerer på veien til Vestfold. Av Åste R. Ruud Fra 2009 til 2010 økte antallet straffesaker i Drammen med 83 meddommersaker og 91 enedommersaker. For enedommersakene er økningen hovedsaklig fengslinger, 80 saker. Dette har sammenheng med prosjektet Grenseløs som Søndre Buskerud politidistrikt deltar i. Prosjektet, som gjelder mobile vinningskriminelle, har ført til stor oppklaringsprosent, kan sorenskriver Laila Ingebrigtsen fortelle. Dette påvirker hverdagen vår. Det haster med avgjørelse i disse sakene. Forholdene gir ofte ikke lang straff, og vi må være på vakt for oversoning i varetektstiden. Straffesaker er blitt større og ofte med flere tiltalte i samme sak. Det krevet flere rettsdager og da blir det tette beramminger. Sorenskriveren opplever å ha svært fleksible dommere. Vi samarbeider godt og flytter rundt på sakene. Når en dommer vet at det blir forlik i en sak, gir de beskjed til sine kollegaer om at de har ledig tid og kan hjelpe til. Alle føler et felles ansvar for avvikling av domstolens saker. Sorenskriver Laila Ingebrigtsen Mange innvandrere I Buskerud fylke er andelen personer innvandrere med ikkevestlig bakgrunn 8,2 prosent, mens 2,5 prosent har vestlig bakgrunn. Drammen kommune, som er den største av de 6 kommunene i rettskretsen, har en andel personer med ikkevestlig innvandrerbakgrunn på 16,5 prosent. Landsgjennomsnittet er på henholdsvis 7,2 og 2,4, og det er bare Oslo som kan skilte med flere innvandrere. Med annen kulturell bakgrunn følger mange ulike syn både i sivile saker og i straffesakene, forteller Ingebrigtsen. Ofte involverer sakene også mange flere parter. Etnisk sett er Drammen lik Oslo og når mange innvandrere preger hverdagen vår, går en stor andel av sakene med tolk. Tolkenes kvalitet varierer. Også de sivile sakene har vokst i omfang, og bruk av tolk krever ekstra tid. Fuktig tinghus Mens Drammen by de siste årene har blitt grundig rustet opp, blir forfatningen til byens tinghus, bygget i 1962, bare dårligere og dårligere. Administrasjonssjef Anne Fossan forteller om de mange vannlekkasjene: Vigsel i Drammen tingrett. Alle foto: DA I 2005 kom liter vann gjennom taket på grunn av feil på en brannslange. To rettssaler, ekspedisjonen og biblioteket fikk store vannskader. Sommeren 2009 fikk kjelleren og arkivet store skader. Vi gjorde en god jobb og berget rettsbøker og 36 37

20 domstoler norge rundt denne gang: drammen tingrett domsprotokoller ved å manuelt tørke dokumenter gjennom store deler av sommeren. Flere arkivkassetter ble allikevel ødelagt på grunn av fuktighet og muggdannelser. I 2010 kom tre nye lekkasjer. Da kom vannet opp gjennom slukene, så gjennom veggene og til slutt gjennom gulvene i kjelleren. Vannet har funnet overraskende veier rundt om i bygget og vi har vært ganske oppgitte, legger Ingebrigtsen til. Statsbygg skal imidlertid ha honnør for at de var utrolig raske med å få rettssalene på plass da vannet slo til der. Vi har også andre utfordringer med dagens bygg. Luftingen er svært dårlig og både på kontorer og i rettssalene er flere vinduer spikret igjen, forteller Ingebrigtsen. Om sommeren med nærmere 30 grader i rettssalene må vi frita for kappeplikt. Cathrine Henriksen Husemoen er tillitsvalgt for Parat. Vi tillitsvalgte har faste møter med administrasjonssjefen og blir fortløpende orientert når det gjelder byggesaken. Det blir godt for miljøet å få samlet seg i nytt tinghus. Nå sitter vi atskilt i to etasjer. Ellers har vi det godt sammen, sier Husemoen. Vi jobber for at vi skal ha et så bra arbeidsmiljø som mulig. Tidligere spiste saksbehandlere og dommere lunsj hver for seg. Nå er vi mer blandet. Vi deltar også på fine turer spleiser oss også sammen. Kompetansetiltak som samler Hver åttende uke setter domstolen av en ettermiddag til læring. I eget bibliotek eller utenfor huset. Temaene skal engasjere både saksbehandlere og dommere. Et vellykket besøk i Høyesterett med stort faglig utbytte er nettopp gjennomført. Tingretten har vært i Dublin og møtt irsk domstol og politiet, og de har vært i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der var de også til stede i en storkammersak. Høsten 2011 går turen til Island. Det faglige programmet utarbeides i disse dager og entusiasmen er stor. Turene betyr mye for oss, forteller Ingebrigtsen. Voksen og populær domstol Drammen tingrett er en voksen domstol. Fem av saksbehandlerne over 62 år. Med voksne saksbehandlere blir det også flere ferieuker og seniordager. De har tre saksbehandlere for lite, ifølge ressursfordelingsmodellen. Saksbehandlerne har stort press, men de er flinke til å følge opp for hverandre ved fravær, forteller sorenskriveren. Det er grei rekruttering til saksbehandlerstillinger, selv om det gjerne kunne søkt flere menn. Vi har bare en mann på deltid, og skulle gjerne hatt flere. Av de ni dommerne er seks kvinner og tre menn. Med nærhet til Oslo føler tingretten at rekruttering går greit. De fleste som jobber i tingretten i dag bor utenfor Drammen. Oslo og Asker og Bærum er de sterkeste konkurrenter når det gjelder rekruttering. Vi forsøker å gjøre oss attraktive der vi kan, forteller Ingebrigtsen. Blant annet har vi parkering for ansatte. Dette håper vi å kunne ha fortsatt, når nytt tinghus blir en realitet. Offentlig transport er ikke like enkelt i alle områder rundt Drammen, så for oss er parkering et godt konkurransefortrinn. Dommerfullmektig Magnus Nordøy Snellingen trives godt i Drammen tingrett. Den 28-årige dommerfullmektigen har permisjon fra et advokatfirma i Oslo. Dagen Rett på sak besøkte domstolen hadde han dommeravhør, fengslingsvakt og tre vigsler. Varierte arbeidsoppgaver, høyt trykk og tett med beramminger er noe av det jeg verdsetter i Drammen tingrett. Vi har store straffesaker, mange sivile saker og flere næringslivssaker, forteller han. Faglig sett gir dette stort spenn. Snellingen opplever at tingretten er stor nok til å ha et skikkelig fagmiljø, liten nok til at det er trivelig både faglig og sosialt. Det er også lav terskel for å snakke om både fag og sosialt. I en travel hverdag tar alle seg tid til en diskusjon. Vi har ikke egne rom for tiltalte og deres følge i tilknytning til rettssalene. De hender at lykkelige nygifte møter fengslede med håndjern og et stort antall politimenn. Også bevæpnet, forteller Snellingen. Dette kan fort bli en nedtur for de nygifte, legger han til, før han tar på kappen for å foreta vigslene. Måneder Saksbehandlingstid i Drammen tingrett (mnd) Tvistesaker Meddomsrettssaker Enedommersaker F.v. Karsten Øvretveit, Trygve Øydne, Magnus Snellingen, Laila Ingebrigtsen og Anne Kristin Vike. Bygge for framtiden Drammen tingrett har en rettskrets med kommuner i vekst og med jevn økning i saker. Dette har Ingebrigtsen tatt høyde for i romfordelingsplanen for nytt tinghus. Hun har blant annet beregnet rettsmøtetimer i 2010 for å kartlegge behov for rettssaler. Vi må tenke på framtiden når nytt tinghus skal bygges, sier hun. I Drammen tingrett hadde vi 401,63 rettsmøtetimer pr. dommer. Tingretten som kom nærmest hadde 370,84 pr dommer. Dette, sett i forhold til antall rettssaler, har vært utslagsgivende for vårt forslag til romfordelingsprogram. I dag opplever vi å ha for få og små rettssaler, så dette ønsker vi å ta høyde for i nytt tinghus. Mange fordeler kommer med nytt tinghus. Vi får samlet de ansatte. I dag har vi kontorer fordelt på to etasjer uten intern forbindelse. Vi har også rettssaler i fire etasjer i to ulike fløyer av huset. Vi ser fram til å få sikker indre sone mot rettssalene, egne dommerrom, tolkerom og rom for advokater og andre parter. Dette har vi ikke har i dag. Ikke minst får vi et moderne bygg med godt inneklima. Det er viktig for arbeidsmiljøet. Både ansatte og tillitsvalgte har kommet med innspill og hatt meninger om behovene våre. Involverte ansatte skaper engasjement, legger hun til. Godt arbeidsmiljø Cathrine Henriksen Husemoen venter på beslutning om valg av tomt. Hun er tillitsvalgt for Parat og følger godt med både i arbeidet med nytt tinghus og med arbeidsmiljøet. Magnus Nordøy Snellingen er ferdig med vigsel. Vigslene denne dagen speilet det flerkulturelle samfunnet i Drammen. Et norsk-gambisk par, et par fra Norge/USA og et par opprinnelig fra Sri Lanka. Ingen fengslede eller bevæpnet politi var å se denne dagen. Fakta om Drammen tingrett Antall ansatte: Til sammen 30 medarbeidere. Sorenskriver, nestleder, administrasjonssjef, 9 dommere (inkl. leder og nestleder), fire dommerfullmektiger og 15 ½ saksbehandlerstillinger. Tre tidligere politimenn alternerer på å bemanne resepsjonen i 1. etasje. Tingretten dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken i Buskerud samt Sande og Svelvik i Vestfold. Historikk Allerede i 1662 fikk Bragernes byfogd og byskriver. For å gjøre en lang historie kort (den lengre kan du se på nettsidene ble Strømsø og Bragernes byfogdembeter slått sammen til Drammen byrett i Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri ble lagt til Drammen byrett i Drammen tinghus stod ferdig i Da flyttet Politiet i Drammen, Skattefogden, Drammen kretsfengsel og de to sorenskriverembetene inn. I dag holder Drammen tingrett og fengslet i Drammen til i tinghuset. Kilde: Historiske tekster fra Kongsberg statsarkiver og Drammen tingrett Bjørn Søvje oppdaterer infotavla til neste dag

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Årsrapport Follo tingrett

Årsrapport Follo tingrett Årsrapport Follo tingrett 2015 Foto: Østlandets Blad Utgitt av Follo tingrett februar 2016 1 Domstolenes oppgaver Domstolene er samfunnets viktigste tvisteløsningsorgan. Domstolene arbeider med tvistesaker

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L ( ) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om

Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L ( ) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L (2014-2015) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om dommeravhør. Trondheim Fosen Melhus Orkdal 100 saker

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Camilla Barø, Iwar Arnstad og Espen Eiken Arkivsaksnr.: 16/610-14 Arkiv: Unntatt offentlighet Meddommere i norske domstoler Styremøte 26.-27. september 2016 Direktørens

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE Ulovlige dommeravhør av barn Publisert 2014-02-07 10:06 Foto: Illustrasjonsbilde BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen - ved

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Merethe Baustad Ranum Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/1058-1 Barn i domstolene - Status og videre arbeid Styresak Vedlegg: Vedlegg 1_Mandat, AMA Vedlegg

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

SVAR - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER", HØRING -

SVAR - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER, HØRING - DRAMMEN KOMMUNE Dkg Justis og beredskapsdepartetment Gullhaug Torg 4 a 0484 OSLO Vår referanse 13/2641/3/KRIHOL Arkivkode X40 &13 Deres referanse Dato 22.03.2013 SVAR - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Domstoladministrasjonen 18032011. Offentlig journal. Periode:17032011 -

Domstoladministrasjonen 18032011. Offentlig journal. Periode:17032011 - Offentlig journal Periode:17032011 - Journalenhet: DA Avdeling: Alle Kontor: Alle Saksbehandler: Alle Notater (N): Ja Notater (X): Nei Saksframlegg: Nei 05/00328-199 I Fra: Aust-Agder jordskifterett Sak:

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS

Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS Kristoffer.hjorth@markant.no Introduksjon til digital markedsføring Nettsiden Søk Google Sosiale medier

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder Bibliotek i sosiale medier Kenneth Eriksen daglig leder Hva er sosiale medier? Videodeling Bildedeling Blogging Mikroblogging Podcaster Sosiale medier RSS Forum & diskusjon sgrupper Widgets Wikis Sosiale

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Veileder for kommunikasjon i Nmf

Veileder for kommunikasjon i Nmf Veileder for kommunikasjon i Nmf Vedtatt: 20.03.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Fire oppsummerende punkter 1) Når det er aktivitet som er innenfor ditt verv har du ansvar for å få

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 25. mai 2011

STYREPROTOKOLL. Styremøte 25. mai 2011 201100012-6 STYREPROTOKOLL Styremøte 25. mai 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar Engen

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Frank Egil Holm Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/131-5 Saksavviklingsstatistikk for første halvår 2015 Vedlegg: Vedlegg A - Halvårsstatistikk 2011-2015_alminnelige

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato

Deres referanse Vår referanse Dato OSLO TINGRETT Dok 17 Til alle bistandsadvokatene Deres referanse Vår referanse Dato 13.12.2011 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik Forberedelse til hovedforhandling - bistandsadvokater Det

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Tilrettelegging for pressen i 22. juli-saken

Tilrettelegging for pressen i 22. juli-saken Tilrettelegging for pressen i 22. juli-saken Publisert fra 20.06.2012 til 15.08.2012 509 respondenter (508 unike) 1. Hvilket medium jobber du i? Bakgrunnsspørsmål. Her kan du hake av for flere alternativer.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer