Visuelle kunstfag, årsstudium

Transkript

1 NO EN Visuelle kunstfag, årsstudium Samfunnet trenger mennesker som har visuell kompetanse og evne til nyskaping. Kunst og håndverk er et visuelt kunstfag og undervisningsfag i grunnskolen. Faget gir mulighet for å synliggjøre tanker og erfaringer materielt og digitalt gjennom formgivende, eksperimenterende arbeid. Skapende prosesser er viktige deler av erkjennelses- og dannelsesprosessen for barn og unge. Universitetet i Nordland tilbyr et fleksibelt utdanningstilbud (campusbasert) i kunst og håndverk med fire frittstående emner på 15 studiepoeng. Du velger selv om du vil ta hele årsstudiet eller deler av det. VISUELLE KUNSTFAG, ÅRSSTUDIUM Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2015 Språk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Studiet er interessant for deg som ønsker å undervise i kunst og håndverk i grunnskolen og er dessuten egnet for deg som vil utvikle egne faglige kunnskaper og ferdigheter uavhengig av lærerutdanning. Studiet er primært en introd...uksjon til sentrale deler av det visuelle kunstfagfeltet, med bred dekning og med forankring i teori, historie, praktisk arbeid og eksperimentering. Det kan også bidra til kompetanse for arbeid i kultursektoren. VIDERE UTDANNING Fullført studium på minst 60 studiepoeng som del av pedagogisk utdanning på bachelornivå gir grunnlag for opptak på mastergradsstudier i Formgiving, kunst og håndverk. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 1 av 15

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Introduksjon til visuell kunst KH171L 15 SP Obligatoriske emner 60 Studiepoeng Arkitektur KH258L 15 SP Vår 2016 Kunst og kunstfag KH172L 15 SP Skulptur og rom KH259L 15 SP Side 2 av 15

3 Studieplan VISUELLE KUNSTFAG, ÅRSSTUDIUM Årsstudium i Visuelle kunstfag er et allmenndannende fag. Læreprosessene er i hovedsak praktisk og estetisk skapende handlinger som gir grunnlag for refleksjon og faglig fordypning. I løpet av årsstudiet skal studenter gjennomgå flere slike skapende prosesser som omfatter øving, eksperimentering, vurdering og faglig refleksjon. Tegning som redskap, teknikk og utgangspunkt for den kreative prosessen er sentralt og dermed integrert i alle delemner i årsstudiet. Årsstudiet har også en tydelig historisk, pedagogisk/fagdidaktisk og teoretisk vinkling. Studieturer til lokale, regionale og internasjonale institusjoner inngår i undervisningen. Utgiftene til studieturene dekkes av studentene selv. Årsstudiet har mange ulike funksjoner som del av formidling av den immaterielle og materielle kulturarven, utvikling av kreative prosesser og innovasjon, og det å bidra til at studenter kan uttrykke seg gjennom formgiving og kommunisere tanker og ideer. Årsstudiet gir også grunnlag for arbeid med formidling innen kunst- og kultursektoren, kulturskolen og voksenopplæring. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Delemnene for Årsstudium i Visuelle kunstfag er Introduksjon til visuell kunst, Kunst og kunstfag, Arkitektur og Skulptur og rom. Alle fire delmenene inkluderer faglig og materiell eksperimentering og utarbeiding, samt teoretiske studier og faghistorie. Delemnene har egne eksamener. Obligatorisk HMS kurs organiseres på høsten, og må være bestått for at studenter skal få anledning å arbeide i atelierene i mellomperiodene samt gå opp til eksamen. LÆRINGSUTBYTTE Delemnene for Årsstudium i Visuelle kunstfag er Introduksjon til visuell kunst, Kunst og kunstfag, Arkitektur og Skulptur og rom. Alle fire delmenene inkluderer faglig og materiell eksperimentering og utarbeiding, samt teoretiske studier og faghistorie. Delemnene har egne eksamener. Obligatorisk HMS kurs organiseres på høsten, og må være bestått for at studenter skal få anledning å arbeide i atelierene i mellomperiodene samt gå opp til eksamen. Læringsutbytte formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er beskrevet i hver av de fire emneplanene. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformene er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. KOSTNADER Utover egenutgifter, semesteravgift og pensumlitteratur tilkommer materialavgift pr emne. Se det enkelte emne. Side 3 av 15

4 UTENLANDSOPPHOLD REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 15

5 Emnebeskrivelser (4) Introduksjon til visuell kunst KH171L Introduksjon til visuell kunst er en bred innføring i visuell kunst på grunnleggende Bachelor nivå. Emnets kjerne er utvikling av egne kreative prosesser og det å støtte utviklingen av liknende prosesser og kunnskap om visuell kunst i andre. Tegning er en sentral del av Introduksjon til visuell kunst. Teori om blant annet kreative prosesser, estetikk og kunsthistorie, samt formale virkemidler visuelle prinsipper og visuell kommunikasjon inngår i emnets forelesningsdel og anvendes i studentens egne skapende prosesser. Det å utvikle studentens egne ferdigheter og kjennskap til teori og historie sidestilles med det å få grunnleggende kunnskaper om samarbeid med formelle læringsarenaer (skoler) og ikke formelle læringsarenaer og institusjoner fra kunstsektoren (museer/kunstforeninger/gallerier). Forelesningstiden i emnet inkluderer derfor også befaringer til lokale/regionale kunstinstitusjoner. Emnet kan inngå i et årsstudium som utgjør 60 studiepoeng, og som er for studenter som ønsker et bredt utdanningsgrunnlag innenfor visuelle kunstfag. Årsstudiet legger vekt på egen praktisk arbeid, teori, historie og formidling av visuell kunstfag. Studenter må påregne en del egenarbeid og oppfordres til å bruke universitetets atelierer/ kunstverksteder i denne forbindelse etter gjennomført og godkjent sikkerhetskurs. Universitetet har studentlager som kan brukes til oppbevaring av praktisk arbeid i studietiden som studenter kan bruke vederlagsfritt. Institusjonsbesøk på lokale/regionale institusjoner; semesteravgift og pensumlitteratur, og basisutstyr for visuelle kunstfagstudenter. INTRODUKSJON TIL VISUELL KUNST KH171L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Søknadsfrist :00:00 ELLEN MARIE SÆTHRE-MCGUIRK Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ellen.m.sathremcguirk@nord.no Side 5 av 15

6 LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet beskrives i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap ha kunnskap om todimensjonal kunstneriske og kreative uttrykk ha kunnskap om formale virkemidler i bilder; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om materialer, redskaper og teknikker som kan brukes i bildeskaping ha kunnskap om kreativitet og skapende prosesser ha kunnskap om kunsthistorie og estetikk ha kunnskap om institusjonene som formidler og driver opplæring i visuelle kunst Ferdighet kunne gjennomføre kreative prosesser fra idé til produkt kunne dokumentere skapende prosesser bruke tegning som eget uttrykk og visualisering kunne formulere seg muntlig og skriftlig innenfor de akademiske tradisjonene som visuell kunst som fagområde tilsier kunne lage og skriftliggjør ulike typer presentasjoner av prosesser og produkter kunne formidle kunst og formkultur på varierte måter Generell kompetanse kunne analysere og forstå visuell kunst i et historisk perspektiv kunne anvende bildekunnskap i eget skapende arbeid og i møte med andre i læringssituasjoner FORKUNNSKAPSKRAV Må ha bestått sikkerhetskurs (HMS kurs) eller ha godkjent tilgang til atelierer fra emneansvarlig for å kunne ta eksamen. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER UNDERVISNINGSFORM ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Læreprosessene i Årsstudium i Visuelle kunstfag baserer seg på studentenes praktisk skapende virksomhet. Samlingene brukes til forelesninger, lærerveiledet arbeid på verkstedene og studentledet arbeidstid (kollokvia- og arbeidsgrupper). Mellom samlingene arbeider studentene videre med øvelser og oppgaver. Lærestoff utenom pensum som egner seg for det, formidles digitalt. Det er av avgjørende betydning at studentene disponerer tida til selvstudier og praktisk arbeid i mellomperiodene. Studentene har fri adgang til verkstedene etter godkjent HMS kurs eller etter avtale med emneansvarlig. PRAKSIS OVERLAPPENDE EMNER KH176L Introduksjon til visuell kunst - 15 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 6 av 15

7 Arkitektur KH258L Arkitekturemnet er en fordypning i arkitektur, arkitekturhistorie, den kreative prosessen og tredimensjonal form for studenter tilknyttet årsstudiet (som ikke er tatt opp i studieprogrammet til grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Nordland (GLU1-7 eller GLU 5-10)). Emnet går over ett semester, er på 200-nivå og er på 15 studiepoeng. Arkitekturemnet skal bidra til en videreutvikling av studentenes allmenndanning, samt visuelle og materielle kompetanse. Emnet har to sammenflettet spissområder praktisk erfaring og teorietiske/historiske studier. Studentenes egen skapende erfaring vektlegges; de skapende prosessene omfatter også eksperimentering, vurdering, og praktisk faglig refleksjon. Samtidig vektlegges museumspedagogiske teoristudier og historisk- og teoretisk innsikt. Denne todelte praktiske, museumspedagogiske og teoretiske spisskompetansen er viktig for å bli en god formidler av arkitektur ved alternative læringsarenaer. Studentene skal arbeide praktisk skapende for å kunne utvikle sine egne ferdigheter, samt utvikle kunnskap om museumspedagogikk, formidling og samarbeid med institusjoner som barnehage, grunnskole, videregående skole og museer/kunstforeninger/gallerier. Fagteori og kunsthistorie anvendes i de skapende prosessene. Tegning er grunnleggende kunnskap og ferdighet i alle Visuelle kunstfagemner. Noen sentrale arbeidsfelt er rom og romforståelse, arkitekturens rolle og funksjon både estetisk og praktisk, visuell kommunikasjon, ulike materialer og teknikker tilpasset fagområdets plass i grunnskolen, og moderne og samtids- arkitektur og arkitekturhistorie. Emnet er campusbasert. Studenter må påregne en del egenarbeid og oppfordres til å bruke universitetets atelierer/ kunstverksteder i denne forbindelse etter gjennomført og godkjent sikkerhetskurs. Universitetet har studentlager som kan brukes til oppbevaring av praktisk arbeid i studietiden som studenter kan bruke vederlagsfritt. Befaringsturer (studieturer) til lokale og regionale utstilinger og/eller bygg kan inngå i undervisningstiden. Utover studietur; semesteravgift, pensumlitteratur, og basisutstyr for visuelle kunstfagstudenter, tilkommer materialutgifter. ARKITEKTUR KH258L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø. Profesjonshøgskole n Søknadsfrist :00:00 ELLEN MARIE SÆTHRE-MCGUIRK Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ellen.m.sathremcguirk@nord.no Side 7 av 15

8 LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet beskrives i kategoriene kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Kunnskap ha kunnskap om arkitektur, arkitekturhistorie med vekt på de siste 200 år og nyere uttrykksformer, samt relevant arkitekturrelatert teori ha kunnskap om materialer, redskaper og teknikker knytta til to- og tredimensjonal form ha kunnskap om formale virkemidler knytta til to- og tredimensjonal form; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om kreativitet og skapende prosesser, og gjennomføre og dokumentere formgivende prosesser fra idé til produkt Ferdighet kunne utnytte og bevisst bruke materialers egenskaper og estetiske uttrykk kunne være bevisst sin rolle som kulturformidler kunne dokumentere skapende prosesser i et teoretisk rammeverk kunne bruke fagspråk kunne bruke digitale verktøy i skapende arbeid kunne organisere utstilling og lage ulike typer presentasjoner av prosesser og produkter kunne formulere seg muntlig og skriftlig innenfor de akademiske tradisjonene som visuell kunst og kunstfagdidaktikk som fagområder tilsier kunne bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av formidlingsopplegg kunne forstå læremål, vurderingskriterier og grunnleggende ferdigheter i lys av LK06 Generell kompetanse kunne analysere og forstå formkulturen i samfunnsperspektiv kunne anvende formkunnskap i eget skapende arbeid og i møte med andre i læringssituasjoner kunne analysere og forstå formkulturen i samfunnsperspektiv og anvende formkunnskap i eget skapende arbeid og formidlingsarbeid kunne tolke og bruke gjeldende læreplan for grunnskolen til å planlegge og å gjennomføre formidlingsopplegg kunne stimulere til opplevelse, uttrykk og refleksjon hos barn og unge og veilede dem i arbeid der de får være kreative og bruke egne interesser og ideer kunne bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen som utgangspunkt for faglig arbeid FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til programmet. Må ha bestått sikkerhetskurs (HMS kurs) eller ha godkjent tilgang til atelierer fra emneansvarlig. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Gis nærmere oppstart av studiet. UNDERVISNINGSFORM Emnet er campusbasert. Læringsplattformen Fronter brukes aktivt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Læreprosessene i kunstfag baserer seg på studentenes praktisk skapende virksomhet. Samlingene brukes til arbeid på verkstedene og individuell og gruppevis veiledning. Emnet kan innebære lokale og regionale befaringer. Bruk av ulike verksteder med utprøving av materialer og teknikker er viktig. Mellom samlingene arbeider studentene videre med øvelser og oppgaver. Lærestoff som egner seg for det, formidles digitalt. Det er av avgjørende betydning at studentene disponerer tida til studentledet arbeid, selvstudier, praktisk arbeid og veiledning i mellomperiodene. Studentene har fri adgang til verkstedene etter godkjent HMS kurs eller etter avtale med emneansvarlig. Side 8 av 15

9 PRAKSIS OVERLAPPENDE EMNER KH251L Kunst og håndverk 2B - 15 studiepoeng. KH261L Kunst og håndverk 2 - Arkitektur - 15 studiepoeng. EMNEEVALUERING Evaluering av emnet følger de regler som gjelder for Universitetet i Nordland Lærerutdanning, kunst og kulturfag. Side 9 av 15

10 Kunst og kunstfag KH172L Emnet Kunst og kunstfag er på 15 sp og har som kjerne å styrke og gi bredde til studentens egen praktisk og estetisk læring, forståelse av hvordan man bidrar til andres allmenndanning, og kompetanse til å bidra til andres skapende prosesser i forskjellige læringsarenaer. Studentenes egen skapende erfaring, historisk- og teoretisk innsikt samt fagdidaktisk spisskompetanse er derfor sentrale områder i emnet, hvor erfaringen av flere slike skapende prosesser tilknyttet eksperimentering, teoristudier, vurdering og fagdidaktisk refleksjon er viktig. Gjennom aktiv deltakelse i emnet eksponeres studenter til flere materialer, teknikker og eksperimenterende og skapende prosesser; fagdidaktikk og museumspedagogikk; kunsthistorie, moderne kunst og samtidskunst; og estetikk og teori. Det legges opp til en studietur til utlandet i forelesningstiden i emnet. Studenter selv finansierer sine utgifter forbundet med turen og er selv ansvarlig for å ha aktuelle reisedokumenter i orden. Emnet er campusbasert. Studenter må påregne en del egenarbeid og oppfordres til å bruke universitetets atelierer/ kunstverksteder i denne forbindelse etter gjennomført og godkjent sikkerhetskurs. Universitetet har studentlager som kan brukes til oppbevaring av praktisk arbeid i studietiden som studenter kan bruke vederlagsfritt. Utover studietur; semesteravgift og pensumlitteratur, og basisutstyr for visuelle kunstfagstudenter, tilkommer materialutgifter. KUNST OG KUNSTFAG KH172L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n ELLEN MARIE SÆTHRE-MCGUIRK Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ellen.m.sathremcguirk@nord.no Side 10 av 15

11 LÆRINGSUTBYTTE ha kunnskap om kreativitet og kreative prosesser estetikk og estetiske virkemidler materialer, teknikker og redskaper verkstedkunnskap undervisningsmetoder og arbeidsformer som egner seg i ulike læringsarenaer skolens behov i forbindelse med kunst og kunstfag; gjeldende læreplan i kunst og håndverk og didaktiske kategorier hovedretninger innenfor nyere kunsthistorie sentrale teorier om barns og unges formspråkutvikling og visuelle ytringsformer Ferdigheter kunne gjennomføre og dokumentere formgivende prosesser fra idé til produkt kunne formulere seg muntlig og skriftlig innenfor de akademiske tradisjonene som visuell kunst og kunstfagdidaktikk som fagområder tilsier eksperimentere med og bruke materialer, redskaper, teknikker og visuelle virkemidler i eget arbeid innenfor de ulike hovedområdene i fagområdet organisere enkle utstillinger og lage ulike typer presentasjoner av egne prosesser og produkter forstå kompetansemål, vurderingskriterier og vurdering av elevarbeid i grunnskolekontekst planlegge og gjennomføre formidling av kunst og kunstfag i alternative læringsarenaer Generell kompetanse forstå sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, andres skapende virksomhet og eget skapende arbeid forstå grunnskolens kunst og håndverkfagets allmenndannende og estetiske funksjoner forstå betydningen og rollen alternative læringsarenaer som samarbeidspartner med grunnskolen/formelle læringsarenaer FORKUNNSKAPSKRAV Må ha bestått sikkerhetskurs (HMS kurs) eller ha godkjent tilgang til atelierer fra emneansvarlig. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Publiseres nærmere oppstart av studiet UNDERVISNINGSFORM Emnet er campusbasert. Læringsplattformen Fronter brukes aktivt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet består av praktisk, skapende arbeid i materialer både i lærerveiledet undervisning og i studentledet arbeidstid. Undervisning og demonstrasjoner skal sette i gang studentenes prosesser med eksperimentering og problemløsning og det legges vekt på studentenes egen praktisk skapende virksomhet. Emnet har også en forelesningsdel som bidrar til læring innenfor de historie, teoretiske og fagdidaktiske aspektene av emnet. Som i andre fag må deler av kunnskapstilegnelsen også skje utenom lærerveiledet undervisning og forelesning. Studentene har fri adgang til verkstedene etter godkjent HMS kurs eller etter avtale med emneansvarlig. PRAKSIS OVERLAPPENDE EMNER KH177L Kunst og kunstfag - 15 studiepoeng. KH178L Kunst og håndverk 1 modul 2 for GLU studiepoeng. KH179L Kunst og håndverk 1 modul 2 for GLU studiepoeng. Side 11 av 15

12 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 12 av 15

13 Skulptur og rom KH259L Skulpturemnet er en fordypning i skulptur og tredimensjonal form, installasjoner, skulptur i det offentlige rom, og skulpturhistorie for årsstudiestudenter som ikke er tilknyttet grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Nordland. Emnet går over ett semester, er på 200-nivå og er på 15 studiepoeng. Skulpturemnet skal bidra til en videreutvikling av studentenes allmenndanning, samt visuelle og materielle kompetanse. Emnet har to sammenflettet spissområder praktisk erfaring og teorietiske/historiske studier. Studentenes egen skapende erfaring vektlegges; de skapende prosessene omfatter også eksperimentering, vurdering, og praktisk faglig refleksjon. Samtidig vektlegges fagdidaktisk teoristudier og historisk- og teoretisk innsikt. Denne todelte praktiske, fagdidaktiske og teoretiske spisskompetansen er viktig for å bli en god formidler av visuell kunst og kunstfag og kunstfagpedagog ved kunst- og kulturinstitusjoner. Studentene skal arbeide praktisk skapende for å kunne utvikle sine egne ferdigheter, samt utvikle kunnskap om museumspedagogikk og kunstfagdidaktikk, formidling og samarbeid med grunnskolen og samarbeid med institusjoner som museer, kunstforeninger og gallerier. Fagteori og kunsthistorie anvendes i de skapende prosessene. Tegning er grunnleggende kunnskap og ferdighet i alle visuelle kunstfagemner. Noen sentrale arbeidsfelt er tredimensjonal form ute og inne, ulike materialer og teknikker, visuell kommunikasjon, moderne kunst og samtidskunst, og formale virkemidler visuelle elementer og prinsipper. Emnet er campusbasert. Studenter må påregne en del egenarbeid og oppfordres til å bruke universitetets atelierer/ kunstverksteder i denne forbindelse etter gjennomført og godkjent sikkerhetskurs. Universitetet har studentlager som kan brukes til oppbevaring av praktisk arbeid i studietiden som studenter kan bruke vederlagsfritt. Befaringsturer (studieturer) til lokale og regionale utstilinger kan inngå i undervisningstiden. Utover studietur; semesteravgift, pensumlitteratur, og basisutstyr for visuelle kunstfagstudenter, tilkommer materialutgifter. SKULPTUR OG ROM KH259L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø. Profesjonshøgskole n ELLEN MARIE SÆTHRE-MCGUIRK Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: ellen.m.sathremcguirk@nord.no Side 13 av 15

14 LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet beskrives i kategoriene kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Kunnskap ha kunnskap om skulptur, installasjoner og kunst i det offentlige rom med ulike tredimensjonale uttrykksformer ha kunnskap om tredimensjonal kunst de siste 200 år med vekt på nyere uttrykksformer ha kunnskap om materialer, redskaper og teknikker knytta til tredimensjonal form ha kunnskap om formale virkemidler knytta til tredimensjonal form; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om kreativitet og skapende prosesser ha kunnskap om barn og unges formspråk, identitet og kreativitet ha kunnskap om grunnskolens læreplan i kunst og håndverk ha kunnskap om samarbeid og undervisnings- og arbeidsformer som egner seg i grunnskolen Ferdighet kunne utnytte og bevisst bruke materialers egenskaper og estetiske uttrykk gjennomføre og dokumentere formgivende prosesser fra idé til produkt kunne formulere seg muntlig og skriftlig innenfor de akademiske tradisjonene som visuell kunst og kunstfagdidaktikk som fagområder tilsier kunne være bevisst sin rolle som kulturformidler kunne dokumentere skapende prosesser i et teoretisk rammeverk kunne bruke digitale verktøy i skapende arbeid kunne organisere utstilling og lage ulike typer presentasjoner av prosesser og produkter kunne bruke fagspråk og fremme barn og unges utvikling av fagspråk kunne bruke grunnskolefagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av formidlingsopplegg innenfor visuell kunst og kunstfag samt knytte dette opp til læremål, vurderingskriterier og grunnleggende ferdigheter tilknyttet LK06 (i kunst og håndverksemnet) Generell kompetanse kunne analysere og forstå formkulturen i samfunnsperspektiv anvende formkunnskap i eget skapende arbeid og i møte med andre i læringssituasjoner kunne tolke og bruke gjeldende læreplan for grunnskolens hovedområder til å planlegge og å gjennomføre formidlingsopplegg rettet mot barn og unge i grunnskolen FORKUNNSKAPSKRAV Frittstående kurs. Må ha bestått sikkerhetskurs (HMS kurs) eller ha godkjent tilgang til atelierer fra emneansvarlig. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Kommer nærmere oppstart av studiet. UNDERVISNINGSFORM Emnet er campusbasert. Læringsplattformen Fronter brukes aktivt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Læreprosessene i kunstfag baserer seg på studentenes praktisk skapende virksomhet. Samlingene brukes til arbeid på verkstedene og individuell og gruppevis veiledning. Emnet kan innebære lokale og regionale befaringer. Bruk av ulike verksteder med utprøving av materialer og teknikker er viktig. Mellom samlingene arbeider studentene videre med øvelser og oppgaver. Lærestoff som egner seg for det, formidles digitalt. Det er av avgjørende betydning at studentene disponerer tida til studentledet arbeid, selvstudier, praktisk arbeid og veiledning i mellomperiodene. Studentene har fri adgang til verkstedene etter godkjent HMS kurs eller etter avtale med emneansvarlig. Side 14 av 15

15 PRAKSIS OVERLAPPENDE EMNER KH250L Kunst og håndverk 2A - 15 studiepoeng. KH260L Kunst og håndverk 2 - Skulptur og rom - 15 studiepoeng. KH251L Kunst og håndverk 2B - 15 studiepoeng. EMNEEVALUERING Evaluering av emnet følger de regler som gjelder for Universitetet i Nordland Lærerutdanning, kunst og kulturfag. Side 15 av 15