OSLO TINGRETT DOM september 2009 i Oslo tingrett, TVI-OTIR/ TVI-OTIR/01. Dommer:

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM --- Avsagt: Saksnr.: 28. september 2009 i Oslo tingrett, TVI-OTIR/ TVI-OTIR/01 Dommer: Meddommere: Saken gjelder: Tingrettsdommer Patent Inger Kjersti Dørstad Per Roald Fluge Tor Stein Ølberg Saksøker: inngrepsøksmålet (saksøkt i ugyldighets-søksmålet): Heerema Engineering Services B.V. Advokat Anne Marie Sejersted Advokatfullmektig Bernt Andreas Bruun mot Saksøkt: inngrepsøksmålet (saksøker i ugyldighets-søksmålet): Seadrill Offshore AS Seadrill Management AS Seadrill Norge AS Advokat Gunnar Sørlie Advokatfullmektig Andreas Bjørnebye Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse Ikke begrensninger I adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Sakene gjelder tvist om gyldigheten av norsk patent NO Dersom patentet er gyldig er det spørsmål om det er gjort inngrep i dette patentet. Det er videre fremsatt krav på erstatning for det påståtte patentinngrep regnet fra tre år før stevning ble uttatt, og det er fremmet et subsidiært krav om tvangslisens. Sakens bakgrunn Partene Saksøker i inngrepsaken og saksøkt i ugyldighetssaken er Heerema Group Services BV, et selskap i Heerema-gruppen. Heerema-gruppen har kontorer i Nederland, Sveits og Luxemburg. Heerema-gruppen driver global virksomhet innen prosjektering, bygging, transport, tungløft, installering og fjerning av offshore innretninger for olje- og gassindustrien. De saksøkte i inngrepssøksmålet er de norske Seadrill-selskapene Seadrill Management AS, Seadrill Offshore AS og Seadrill Norge AS. Seadrill Ltd. er morselskap i konsernet. Seadrill er offshore boreentreprenør med internasjonal virksomhet innen boring og brønnservice i olje- og gassindustri. Seadrill har virksomhet i flere land, men virksomheten styres i hovedsak fra Stavanger hvor de norske Seadrill-selskapene har adresse. Partene er enige om at krav om forbud og erstatning kan rettes mot de saksøkte Seadrill-selskapene, og det er for denne sak ikke nødvendig å gå nærmere inn på organiseringen av Seadrillselskapene. I fortsettelsen brukes Seadrill som fellesbetegnelse på de selskapene som er part i sakene. Nærmere om patentet Patent NO er sakens stridspatent, dvs. det patentet som er begjært kjent ugyldig, og det patentet som det er anført patentinngrep i. Patentet gjelder fremgangsmåte og anordning for boring etter olje eller gass i sjøbunnen ved hjelp av en borerigg plassert på en flytende boreplattform eller på sjøbunnen, med minst ett boretårn. Det sentrale ved patentets løsning er angitt å være at visse aktiviteter tas ut av boresenteret eller boretårnet, og utføres på et sted som er egnet for å utføre disse aktivitetene parallelt med boreaktiviteten i boresenteret. Patentet beskriver en boreprosess og en borerigg som er utstyrt slik at det før eller samtidig med at det bores et borehull, settes et foringsrør eller et stigerør, skjer en premontering på et område som er forskjellig fra posisjonen til det minst ene boretårn. De sammenstilte deler kan deretter transporteres fra premonteringsstedet til boretårnets innretning for montering av borestrengen, foringsrørstrengen eller stigerørsstrengen. Patentet ble meddelt 14. august 2000 med prioritet fra 22. juli 1994 som er datoen for inngivelse av patentsøknaden i Nederland. Patenthaver er Heerema Group Services BV. Oppfinner er René Broeder TVI-OTIR/01

3 Etter det opplyste ble patentsøknaden trukket i Nederland. Det er innvilget tilsvarende patent i England, USA og Brasil. Patentets gyldighet har ikke vært prøvd for domstolene i noen av disse landene. Patentet har to selvstendige krav. Krav nr. 1 gjelder fremgangsmåten og krav nr. 15 gjelder en anordning. Det er med bakgrunn i disse to kravene at patentet er begjært ugyldig, og det er også disse to kravene som er grunnlaget for inngrepssøksmålet. De øvrige kravene er uselvstendige eller avhengige krav. Det følger av dette at dersom hovedkravene finnes å være ugyldige, så vil også de avhengige kravene være ugyldige. Patentkravene lyder som følger: 1. Fremgangsmåte for boring etter olje eller gass i sjøbunnen ved hjelp av en borerigg plassert på en flytende boreplattform (1) eller på sjøbunnen og med minst ett boretårn (14), hvilken fremgangsmåte omfatter de følgende trinn: a. montere en borestreng og bore et borehull i sjøbunnen med borestrengen ved hjelp av boretårnet; b. fjerne borestrengen fra borehullet; c. montere og anbringe en foringsrørstreng i borehullet; d. repetere trinnene a., b. og c. minst en gang for borehullene og foringsrørstrenger av stadig minskende diameter; e. montere en stigerørsstreng og anbringe en stigerørsstreng etter plassering av en av foringsrørstrengene; karakterisert ved at, før anbringelsen av en foringsrørstreng, anbringelse av en stigerørsstreng eller boring av et hull, premonteres en eller flere deler av foringsrørstrengen, stigerørstrengen eller borestrengen på boreriggen på et eller flere premontasjesteder som ligger ved en posisjon som er forskjellig fra posisjonen til det minst ene boretårn (14); og transportere til boretårnet hver del av foringsrørstrengen, stigerørstrengen eller borestrengen fra premontasjestedene til innretningen for montasje av foringsrørstrengen, stigerørstrengen eller borestrengen og anbringe foringsrørstrengen i borehullet, anbringe stigerørstrengen på borehullet eller bore et borehull. 2. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at før anbringelsen av en foringsrørstreng eller en stigerørstreng, sammenkoples et visst antall rør hvorav de ovenfor er montert ved et premontasjested for å danne en delmontasje, og deretter når foringsrørstrengen eller stigerørstrengen blir plassert koples delmontasjen til en eller flere andre premonterte delmontasjer eller rør av en foringsrørstreng eller stigerørstreng TVI-OTIR/01

4 3. Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at en bunnhullsammenstilling premonteres ved et premontasjested før boring av et hull, og bunnhullsammenstillingen koples deretter til rørene i borestrengen for boring av hullet. 4. Fremgangsmåte i følge krav 2, karakterisert ved at delmontasjene for en foringsrørstreng (98) premonteres under boringen av et borehull. 5. Fremgangsmåte i følge krav 2, karakterisert ved at delmontasjene for en foringsrørstreng (98) premonteres under anbringelsen av en foringsrørstreng (94) i borehullet. 6. Fremgangsmåte i følge krav 2 til 5, karakterisert ved at delmontasjene for en stigerørstreng premonteres under boring av et borehull. 7. Fremgangsmåte i følge krav 2 til 5, karakterisert ved at delmontasjene for en stigerørstreng premonteres under anbringelsen av en foringsrørstreng i borehullet. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at bunnhullsammenstillingen for en borestreng premonteres under anbringelsen av en foringsrørstreng eller en stigerørstreng (94). 9. Fremgangsmåte ifølge krav 2 til 5, karakterisert ved at en delmontasje for en foringsrørstreng (98) omfatter minst tre og høyst ti foringsrør. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 2, 6 eller 7, karakterisert ved at en delmontasje for en stigerørstreng omfatter minst tre og minst så mange stigerør at lengden av delmontasjen er 90% eller mer av den ønskede sluttlengde av stigerørstrengen (94). 11. Fremgangsmåte ifølge krav 2 til 10, karakterisert ved at delmontasjene for en foringsrørstreng eller en stigerørstreng premonteres i vertikal orientering ved premontasjestedet TVI-OTIR/01

5 12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at delmontasjen for en foringsrørstreng eller en stigerørstreng lagres i vertikal orientering etter premontasje og før montering og anbringelse av foringsrørstrengen eller stigerørsstrengen (94). 13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at delmontasjene bæres i deres lengderetning minst på to steder i et stativ (36). 14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for det midlertidige uttak av en stigerørsstreng (94) som er blitt installert deles den i delmontasjer (under-enheter), hver bestående av et antall stigerør, hvilke delmontasjer vippes til en horisontal orientering for deres lagring på boreriggen. 15. Borerigg for boring etter olje eller gass i sjøbunnen, plassert på en flytende boreplattform (1) eller på sjøbunnen, omfattende: minst et boretårn (14); innretninger på boretårnet (14) for å montere en borestreng og bore et borehull i sjøbunnen; innretninger for å montere og anbringe en foringsrørstreng i borehullet; og innretninger for å montere og anbringe en stigerørstreng på borehullet; karakterisert ved en eller flere premontasje-installasjoner (34) som er plassert på et sted som er forskjellig fra det for det minst ene boretårn (14), for premontasje av en eller flere deler av en foringsrør-, stigerør-, eller borestreng; og transportørinnretninger (2,4;106) for å befordre til boretårnet (14) hver del av en foringsrør-, stigerør-, eller borestreng fra hver premontasje-installasjon (34) til innretningene for å montere foringsrør-, stigerør-, eller borestrengen og anbringe foringsrørstrengen i borehullet, anbringe stigerørsstrengen på borehullet eller bore et borehull. 16. Borerigg ifølge krav 15, karakterisert ved en eller flere delmontasjepremontasjeinstallasjoner (34) for sammenkopling av et visst antall foringsrør eller stigerør for å danne en delmontasje; delmontasje-lagringsinnretninger (36) for å lagre delmontasjen; og innretninger for å kople delmontasjen til en eller flere andre premonterte delmontasjer eller rør av en foringsrørstreng eller stigerørstreng, og anbringelse av foringsrørstrengen i borehullet eller anbringelse av stigerørstrengen på borehullet TVI-OTIR/01

6 17. Borerigg ifølge krav 15, karakterisert ved en premontasje-installasjon for premontering av en bunnhullsammenstilling av en borestreng; og innretninger for å kople bunnhullsammenstillingen til rør i borestrengen. 18. Borerigg ifølge krav 16, karakterisert ved at delmontasje-lagringsinnretningen omfatter et eller flere stativer (36) plassert på en side av boreriggen, i hvilken stativer (36) delmontasjene (64) kan festes i vertikal orientering og minst på to forskjellige steder (60, 62). 19. Borerigg ifølge krav 18, karakterisert ved at stativet (36) omfatter to sett med armer (60, 62) plassert over hverandre, der det nedre sett med armer (62) er bevegelig i vertikal retning i forhold til det øvre sett armer (60). 20. Borerigg ifølge krav 15, karakterisert ved at transportørinnretningene består av en heisekran (2,1). 21. Borerigg ifølge krav 15, karakterisert ved at transportørinnretningene består av en transportør (106) som er bevegelig langs føringsskinner (104) og er utstyrt med innretninger for å feste en del av en foringsrør-, stigerør- eller borestreng. 22. Borerigg ifølge krav 16, karakterisert ved at innretningene for å kople en delmontasje til en eller flere andre premonterte delmontasjer eller rør av en foringsrørstreng eller stigerørstreng omfatter en bærekonstruksjon (90) plassert på en side av det minst ene boretårn (14), den sistnevnte er bevegelig sideveis for anbringelse av bærekonstruksjonen (90) over et hjelpe-arbeidsgulv (84), hvilket hjelpe-arbeidsgulv (84) er utstyrt med foringsrør- og/eller stigerørskoplende innretninger. 23. Borerigg ifølge krav 22, karakterisert ved at bærekonstruksjonen (90) omfatter et antall V-formede bærere (92) hver forløpende i et horisontalplan over hverandre, der to ben på disse vender bort fra det minst ene boretårn (14) for det formål av å bære en delmontasje (98) i forskjellige nivåer på to sider. 24. Borerigg ifølge krav 16, karakterisert ved at en bærer (38) som kan vippe fra en TVI-OTIR/01

7 vertikal orientering til en horisontal orientering og omvendt er anordnet for å vippe og lagre foringsrør- og/eller stigerør-delmontasjer (116). Prosesshistorie Heerema tok ut stevning i inngrepssaken for Stavanger tingrett 1. juli 2008 mot Seadrill Management AS, Seadrill Rig AS og Seadrill Offshore AS. Seadrill Rig AS har senere blitt fusjonert inn i Seadrill Norge AS. Rettidig tilsvar er datert 12. september Den 12. september 2008 anla Seadrill Offshore AS ugyldighetssøksmål for Oslo tingrett, og begjærte inngrepssaken overført til Oslo tingrett for felles behandling med ugyldighetssaken. Rettidig tilsvar i ugyldighetssaken er datert 5. november Inngrepssaken ble overført Oslo tingrett den 10. desember 2008 og forent med ugyldighetssaken til felles behandling. Partene har vært enige om at Heerema skal inneha saksøkerposisjonen i den forente saken og Seadrill skal inneha saksøkteposisjonen. Det bemerkes at stevning i ugyldighetssaken opprinnelig bare var tatt ut av Seadrill Offshore AS. Begge parter har imidlertid forholdt seg som om alle de saksøkte Seadrillselskapene også er del av ugyldighetssaken. Seadrill har således ikke selv skilt mellom selskapene verken i sine prosesskrift, sluttinnlegg eller i påstandsskrift. Også sakskostnadsoppgaven gjelder alle selskapene. Retten legger derfor til grunn at alle de saksøkte Seadrillselskapene er part også i ugyldighetssaken. Det bemerkes at slik saken står antas dette ikke å ha noen betydning. Det har vært foretatt ytterligere prosesskriftutveksling, og det har vært avholdt fem saksforberedende møter. Hovedforhandling i saken ble avholdt i perioden 26. august til 9. september Retten var satt med to fagkyndige meddommere. Det ble avhørt 13 vitner, herunder partsoppnevnte sakkyndige. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saksøker, Heerema, har i det vesentlige anført: Seadrill benytter ved sine operasjoner med fartøyene West Capella, W. Eminence, W. Gemini, W. Navigator, W. Phoenix, W. Polaris og W. Venture en fremgangsmåte der alle trinn i Broeder-patentets selvstendige krav 1 (fremgangsmåtekrav) gjenfinnes. Alle de ovennevnte fartøyer har en anordning der alle trekk i Broeder-patentets selvstendige krav 15 (anordningskrav) gjenfinnes. Dette følger av en korrekt fortolkning av kravene, med utgangspunkt i kravenes ordlyd, jf. patentloven 39. Subsidiært gjøres det gjeldende at det foreligger patentinngrep i form av ekvivalent utøvelse og/eller ekvivalente anordninger TVI-OTIR/01

8 Det anføres at samtlige av Seadrills fartøyer har boretårn, jf. patentets krav 1 og 15. Dette gjelder også fartøyene som er utstyrt med dobbel «RamRig», idet en «RamRig» åpenbart er å anse som et boretårn. Det anføres videre at Seadrills fartøyer har et «premontasjested» som er plassert «på et sted som er forskjellig fra» boretårnet. Seadrills fartøyer er utstyrt med to boretårn, og ved boring av et borehull benyttes det ene som premonteringssted for premontering eller demontering av borerør, foringsrør og stigerør. Dette fremgår bl.a. av animasjonene som er fremlagt av begge parter i saken. Seadrills fremgangmåte innebærer også at de premonterte rørenhetene transporteres til borehullet, slik patentet lærer. Før BOP og stigerør er installert, skjer dette hos Seadrill ved at fartøyet flyttes slik at rørenhetene kommer i posisjon over borehullet. Etter at BOP og stigerør er installert skjer dette ved hjelp av røroverføringsutstyr som er plassert utenfor boredekket. Begge overføringsmåter faller innenfor patentet, som ikke stiller krav om bruk av en spesiell type utstyr til overføringen. Det er ikke grunnlag for innskrenkende tolkning på grunnlag av beskrivelsen, herunder ikke for å tolke inn en forutsetning om bruk av kran eller «skidding». Av dette følger også at Seadrills fartøyer har «transportørinnretninger» iht krav 15. Inngrep i krav 1 og/eller krav 15 gir både hver for seg og samlet grunnlag for å nedlegge forbud etter patentloven 3. Heerema krever erstatning for utnyttelsen av den patenterte teknologi, jf. patentloven 58. Det kreves erstatning for utnyttelsen fra og med 1. juli 2005 til domstidspunktet. Seadrills patentinngrep har vært forsettlig eller uaktsomt. Seadrill har ikke vært i aktsom god tro om patentets eksistens og verneomfang. Heerema anfører at erstatningen må utmåles med utgangspunkt i en prosentsats av fartøyenes inntekter, og skal tilsvare det som ville ha vært en rimelig lisensavgift for utnyttelsen av patentet. Heerema anfører at et rimelig lisensavgiftnivå i denne saken vil være på 3,5-4,5% av dagraten for det enkelte fartøy. Den konkrete erstatning må utmåles etter rettens skjønn. Vilkårene for tvangslisens er ikke oppfylt. Seadrill har ikke forsøkt å oppnå lisens på «rimelige forretningsmessige vilkår» ved avtale, jf. patentloven 49. Seadrill har søkt å oppnå en vederlagsfri lisens noe som ikke kan sies å være forsøk på å oppnå lisens på rimelige forretningsmessige vilkår. Heerema vil ikke nekte Seadrill lisens, men mener dette bør skje i form av en alminnelig lisensavtale. Heerema har gjentatte ganger invitert Seadrill til forhandlinger om slik avtale. Subsidiært, dersom retten skal fastsette vilkårene for en tvangslisens, anføres det at den bør fastsettes i form av en prosentsats av fartøyenes inntekter i form av dagrater og andre inntekter. Tvangslisensen skal tilsvare det som markedet ville ha vært villig til å betale for teknologien, det vil si en rimelig lisensavgift for utnyttelsen av patentet. Heerema påstår seg frifunnet i ugyldighetssøksmålet. Broeder-patentet oppfyller kravene til nyhet og oppfinnelseshøyde. Ingen av de påberopte mothold foregriper oppfinnelsen. Det foreligger derfor nyhet. Broeder-patentet skiller seg også klart fra den dokumentasjon TVI-OTIR/01

9 som er fremlagt som kjent teknikk før prioritetstidspunktet 22. juli Den kjente teknikk inneholdt ingen løsning eller angivelse av fremgangsmåte der et eget premontasjested, som ligger i en posisjon som er forskjellig fra posisjonen til boretårnet, benyttes til å samarbeide med boretårnet ved boring av et borehull gjennom premontering og overføring av rørsammenstillinger, slik patentet foreskriver. Kombinasjon av kjent teknikk innenfor de rammer som kan legges til grunn for vurdering av oppfinnelseshøyde ville heller ikke ha ledet fagpersonen til oppfinnelsen. Det foreligger derfor også oppfinnelseshøyde. Broeders oppfinnelse var således nyskapende og basert på et utviklingsarbeid som Heerema igangsatte før noen andre i bransjen. At også andre aktører i bransjen, etter prioritetsdatoen, har kommet frem til lignende løsninger, fratar ikke Broeder-patentet oppfinnelseshøyde. Det presiseres at man ved vurderingen av oppfinnelseshøyde må legge til grunn situasjonen på prioritetstidspunktet. Seadrills argumenter bærer preg av «etterpåklokskap». Oppfinnelsen er fullt praktisk gjennomførbar og mangler følgelig ikke teknisk effekt. Oppfinnelsen anvendes dessuten av Seadrill, hvilket klart bekrefter den tekniske effekt. Saksøker, Heerema, har nedlagt slik påstand: I inngrepssaken ( TVI-STAV): 1. Seadrill Management AS, Seadrill Norge AS og Seadrill Offshore AS forbys å anvende eller tilby å anvende en fremgangsmåte for boreoperasjoner bestående i at borerør, foringsrør og/eller stigerør premonteres i det ene boretårnet hvoretter den premonterte rørlengden transporteres til det annet boretårn, herunder ved at den premonterte rørlengden transporteres til borehullet ved reposisjonering av fartøyene, uten at det er inngått lisensavtale med Heerema Engineering Services B.V. eller er gitt tvangslisens for bruk av nevnte fremgangsmåte. 2. Seadrill Management AS, Seadrill Norge AS og Seadrill Offshore AS forbys å utby, bringe i omsetning eller anvende fartøyene West Capella, West Eminence, West Gemini, West Navigator, West Phoenix, West Polaris og/eller West Venture så lenge disse er utrustet for å utføre fremgangsmåten som nevnt i pkt. 1, uten at det er inngått lisensavtale med Heerema Engineering Services B.V. eller er gitt tvangslisens for bruk av nevnte anordninger. 3. Seadrill Management AS, Seadrill Norge AS og Seadrill Offshore AS dømmes til å betale Heerema Engineering Services B.V. erstatning for utnyttelse av norsk patent i perioden f.o.m. 1. juli 2005 og frem til domsavsigelse utmålt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og frem til betaling skjer TVI-OTIR/01

10 I ugyldighetssaken ( TVI-OTIR/01): Heerema Engineering Services B.V. frifinnes. I begge saker Seadrill Management AS, Seadrill Norge AS og Seadrill Offshore AS dømmes til å erstatte Heerema Engineering Services B.V. s saksomkostninger. De saksøkte, Seadrill, har i det vesentlige anført: Stridspatentet er ugyldig fordi oppfinnelsen, slik den er definert i patentkravene, ikke oppfyller vilkårene om nyhet og oppfinnelseshøyde, jf. patentloven 2 første og annet ledd. Det er flere mothold som hver for seg foregriper oppfinnelsen. Oppfinnelsen var nærliggende for en fagperson som var kjent med teknikkens stand forut for prioritetsdagen. Oppfinnelsen i følge beskrivelsen med anvendelse av kraner til å forflytte rørstrenger vil uansett ikke være praktisk gjennomførbar, og vil derfor ikke oppfylle kravet om at en oppfinnelse for å være patenterbar, må ha teknisk effekt. Når det gjelder inngrepssøksmålet anføres at Seadrill ikke gjør inngrep i Heeremas patent. Seadrills borefartøyer omfattes ikke av patentvernet i henhold til krav 1 fordi de ikke har et boretårn. De har heller ikke premontasjested som ligger ved en posisjon som er forskjellig fra boretårnet, eller et premontasjested som ligger ved en posisjon som er forskjellig fra riggområdet, og de har ikke transport fra et premontasjested ved en posisjon som er forskjellig fra boretårnet til boretårnet, eller transport fra et premontasjested ved en posisjon som er forskjellig fra riggområdet, til riggområdet. Tilsvarende gjøres gjeldende for krav 15 som gjelder en borerigg tilsvarende fremgangsmåten i krav 1. Dersom retten skulle komme til at patentet er gyldig, og at Seadrill ville gjøre inngrep i patentet uten en lisensrettighet, kreves det tvangslisens. Vilkårene for tvangslisens foreligger da Heerema ikke har utøvet oppfinnelsen i rimelig omfang i riket i den påkrevde periode etter at patentsøknaden ble inngitt og patent ble meddelt. Vederlaget bør fastsettes rimelig, etter rettens skjønn, og vesentlig lavere enn nivået i de lisensavtaler mellom tredjeparter som Heerema har vist til. Det må ved fastsettelsen tas hensyn til at Heeremas oppfinnelse gjelder begrensete konstruktive trekk ved en borerigg, og at det vesentlige av dagratene for Seadrills fartøyer representerer kompensasjon for kapital og arbeidskraft med mer. Seadrill krever at den tvangslisens retten fastsetter skal gjelde også før dommen blir rettskraftig. Når det gjelder kravet om erstatning gjøres primært gjeldende at det ikke foreligger noe ansvarsgrunnlag da det ikke foreligger et patentinngrep. Subsidiært anføres at patentloven TVI-OTIR/01

11 58 første ledd ikke kommer til anvendelse fordi et eventuelt patentinngrep ikke kan anses å være begått forsettlig eller uaktsomt. Seadrill kan ikke bebreides for å legge til grunn at en riggløsning som ikke omfatter stridspatentets sentrale trekk, et premontasjested atskilt fra og utenfor riggområdet, ikke ville krenke stridspatentet. Eventuell erstatning må utmåles etter patentloven 58 annet ledd, jf. 60. Når det gjelder utmålingen vises til at erstatningsansvaret etter patentloven 58 annet ledd omfatter bare økonomisk tap som patenthaveren faktisk har lidt som følge av patentinngrep. Det er ikke sannsynliggjort at Heerema har lidt et økonomisk tap. Dersom retten kommer til at Heerema har lidt et økonomisk tap, må det ved fastsettelsen av hva som finnes rimelig tas hensyn til Heeremas passivitet, at oppfinnelsen gjelder meget begrensete konstruktive trekk ved boreriggene, og at det vesentlige av dagratene for Seadrills fartøyer representerer kompensasjon for kapital og arbeidskraft, med mer. Eventuell erstatning er begrenset til den periode som ikke er foreldet etter den alminnelige foreldelsesfristen på 3 år etter 1. juli De saksøkte (Seadrill) har nedlagt slik påstand: I ugyldighetssaken: 1. Norsk patent NO kjennes ugyldig 2. Subsidiært, for det tilfelle at tingretten finner at det foreligger inngrep i et gyldig patent: Seadrill Offshore AS, Seadrill Management AS og Seadrill Norge AS gis rett til utnyttelse av NO mot vederlag, og på vilkår ellers, som fastsettes etter rettens skjønn I inngrepssaken: Seadrill Offshore AS, Seadrill Management AS og Seadrill Norge AS frifinnes. I begge saker: Heerema Engineering Services B.V. dømmes til å erstatte Seadrill Offshore AS, Seadrill Management AS og Seadrill Norge AS saksomkostninger TVI-OTIR/01

12 Retten behandler først ugyldighetssøksmålet og vil innledningsvis redegjøre nærmere for partenes anførsler vedrørende dette. Angående gyldigheten av patentet har Heerema nærmere anført: Broeder kom frem til oppfinnelsen i forbindelse med en lavaktivitetsfase hvor man vurderte ombygging av løftefartøyet Balder til et borefartøy. Bransjen var på denne tid konservativ og stimulerte ikke til innovasjon. Opp mot prioritetstidspunktet for patentet var det fokus på sikkerhet, og derfor særlig på automatisering. Selv om kritisk linje begrepet var kjent, har bevisførselen ikke gitt grunnlag for å hevde at det stod i fokus på dette tidspunkt. Det var liten eller ingen nybyggingsaktivitet for borefartøyer i perioden fra midten på 80-tallet til midten på 90-tallet, og Broeders konsept var en reell nyskapning. Dette bekreftes også av Seadrills HDS-prosjekt fra 1996 som ble utført i samarbeid med Hydro og Maritime Hydraulics. Kjernen i oppfinnelsen er en metode som går ut på at man premonterer borerør, foringsrør eller stigerør i en egen premonteringsenhet. Dette skjer utenfor kritisk linje, det vil si uten at det kreves tilleggstid. Deretter overføres de premonterte rørstrengene for ordinær anvendelse i kritisk linje. Vitnet Aadnøy har bekreftet at man ikke hadde denne typen parallelle aktiviteter i 1994 og at metoden klart var egnet til å gjøre boreoperasjonene mer effektive. Han bekreftet også at premontering i patentets forstand betyr at monteringen av rørene skjer parallelt med en hovedaktivitet. Stedet for premonteringen er sentralt. Den skal skje utenfor minst det ene boretårn. Deretter skal det skje en transport for anbringelse i eller på borehullet. Verken krav 1 eller de øvrige krav i patentet er imidlertid begrenset til bruk av kran og skidding av boretårn. Beskrivelsen åpner for andre utførelsesformer, og krav 1 kan ikke tolkes innskrenkende på grunn av tegningene. Prinsipalt anføres at patentet omfatter både vertikal og horisontal premontering. Det foreligger ikke kjent teknikk som viser verken horisontal eller vertikal premontering utenfor boretårnet. Subsidiært anføres at retten må foreta en presiserende tolkning slik at patentet kun gjelder premontering i vertikal orientering dersom det er nødvendig for at det skal være gyldig. Det er dette figuren viser, og dette som er det sentrale. Når det gjelder teknikkens stand i 1994 bemerkes følgende: Seadrill har trukket frem en rekke mothold og satt sammen litt fra det ene og litt fra det andre. Ved nyhetsvurderingen kan mothold ikke kombineres. Manglende nyhet må derfor være utelukket da det ikke finnes ett mothold som foregriper alle elementer ved oppfinnelsen. Når det gjelder vurdering av oppfinnelseshøyde, kan det bare foretas kombinasjoner som må anses å være nærliggende for en fagperson. Dersom det er nødvendig å kombinere med flere enn ett mothold, taler det for at det foreligger TVI-OTIR/01

13 oppfinnelseshøyde. Det er heller ikke et spørsmål om fagpersonen ut fra kjent teknikk kunne ha kommet frem til oppfinnelsen, men om han eller hun ville ha gjort det. Bucking Machines hadde ikke vært benyttet som ledd i ordinære boreoperasjoner før Disse ble brukt til å skru sammen rør på land og ble ikke brukt til premontering i patentets forstand. Det er ingen klare holdepunkter for at det foregikk bygging av stands på dekket. Stands som er avbildet i ulike mothold kan ikke forutsettes å være bygget opp på dekket. Noen av de sakkyndige har pekt på Lund som nærmeste mothold. Det må legges til grunn at Patentstyrene både i Norge, USA, UK og Brasil har kjent til dette patentet. Når det ikke er angitt er det fordi patentet ikke viser et eget premontasjested som er forskjellig fra boretårnet og som er et hovedpoeng i Broeders oppfinnelse. Lund har heller ingen pointer mot Broeders oppfinnelse, dvs bruk av en egen premontasjeenhet utenfor boretårnet, og viser ikke premontering av både korte og lange rørstrenger. Det er flere steder i beskrivelsen anvist at man er begrenset av boretårnets indre høyde. Det er heller ikke noe annet mothold som naturlig kan kombineres med Lund ut fra fagpersonens ståsted i Heerema anser ikke Moller som et relevant mothold. Dette patentet er heller ikke trukket frem av patentmyndighetene i Norge eller i USA eller UK. Moller gjelder rørhåndtering, nærmere bestemt utstyr (spin roll) for å koble fra hverandre rør. Fagpersonen vil ved å lese patentet i sammenheng oppfatte at funksjon til spin rolls utelukkende er å frakoble rør, ikke premontering. Heller ikke Williford er et relevant mothold. Dette patentet viser ikke premontering og gjelder dessuten tidsbesparelse ved boring og komplettering av flere brønner. Broeders patent gjelder samarbeid mot én brønn. Davies og McCleskey er begge vurdert av patentmyndighetene i Norge, USA og UK som alle har meddelt patent. Det er ikke grunnlag for noen ny overprøvelse av de vurderingene patentmyndighetene har gjort. Når det gjelder Davies så viser dette patentet en hjelperigg som skal utføre selvstendige brønnaktiviteter for å avlaste hovedriggen. Det er ingen premontasjestasjon som forbereder aktiviteter som skal utføres fra boretårnet. McCleskey viser en innretning for håndtering og lagring av rør. Dette skjer inne i boretårnet. Patentet retter seg heller ikke mot premontering. Seadrill har også vist til patentsøknaden Horn. Formålet med denne oppfinnelsen er å muliggjøre boring mot to hull samtidig, slik at produksjonsstart fra et felt kan fremskyndes. Dette er vesensforskjellig fra formålet med Broeder som er knyttet opp mot å spare tid ved boreoperasjoner rettet mot ett hull TVI-OTIR/01

14 Seadrill har som selvstendig grunnlag for ugyldighet hevdet at det har formodningen mot seg at oppfinnelsen lar seg gjennomføre. Rettslig sett er det ikke tilstrekkelig at Seadrill mener dette. Anførselen er fremsatt svært sent og er svakt underbygget. Det må stilles strenge krav til bevis for manglende teknisk effekt. Slikt bevis er ikke presentert. Tvert i mot har fire sakkyndige bekreftet at oppfinnelsen er gjennomførbar. Tidsbesparelsen følger av at det utføres to operasjoner parallelt. Beskrivelsen i patentet er tilstrekkelig til at fagpersonen kan forstå og utøve det tekniske konseptet. Det vises til at fagpersonen kan være et team av personer med kunnskap om alle sider ved produksjons og leteboring. Det vises også til at dette er noe som i utgangspunkt vurderes ved behandlingen av patentsøknaden. Angående gyldigheten av patentet har Seadrill nærmere anført: Heeremas patent er ugyldig på grunn av manglende nyhet og oppfinnelseshøyde, jf. patentloven 52 første ledd nr. a og 2 første ledd. Oppfinnelsen er foregrepet av en rekke patentskrifter. Vurderingen må ta utgangspunkt i patentets dekningsomfang i henhold til patentkravene. Alt som omfattes av patentkravene må være nytt og skille seg vesentlig fra teknikkens stand. I gyldighetssaken vil Seadrill prinsipalt legge Heeremas vide tolkning til grunn. Seadrill finner det mest naturlig ved vurderingen av gyldigheten å ta utgangspunkt i anordningskravet da dette må anses som det egentlige hovedkrav. Det er ikke grunn for retten til å vise forsiktighet med å fravike Patentstyrets skjønn. Det er fremlagt en rekke nye patentskrifter, og avgjørelsesgrunnlaget er dermed et helt annet. Det er ikke riktig som anført av Heerema at Patentstyret må forutsettes å ha motholdt også patentskrifter som ikke er nevnt. For å unngå usikkerhet om dette har en patentsøker en oppfordring til å beskrive relevante mothold i søknaden. Det har Heerema ikke gjort. Når det gjelder teknikkens stand på prioritetsdagen bemerkes: Pre- og demontering av borerør på dekk utenfor boretårnet tilhørte fagets alminnelige kunnskap før Dette ble bekreftet av det sakkyndige vitnet Framnes. Han forklarte at man også før toppdrive ble introdusert i ca hadde behov for å sammenstille rør til stands for tripping til havbunnen for å påbegynne boring av et hull. Rørhåndtering i form av sammenstilling og frakobling var kjent. Det vises videre til Moller. Moller foregriper alle trekkene i Broeders patent. Moller viser en premontasjeinnretning som er egnet til å skru rørdeler sammen og ta dem fra hverandre. Figurene i Moller viser at dette skjer utenfor det fysiske boretårn. Moller viser videre innretning for transport av rør til boretårnet. Det er ikke riktig som hevdet av Heerema at Moller kun omhandler utstyr for å koble fra hverandre rør. For det første står det utrykkelig make up i forklaringen til fig. 20 i patentet. Dernest vil et utstyr for å skru fra hverandre rør, også være egnet til å skru dem sammen. En fagperson ville i alle fall kunne utlede fra Moller at innretningen som der er beskrevet også kunne premontere rørdeler og at disse TVI-OTIR/01

15 kunne transporteres til boretårnet. Det er Seadrills syn at Moller er nyhetshindrende da det inneholder alle trekk i Heeremas patent. Lund viser en premontasjeinnretning, dvs en egen arbeidsstasjon for sammenskruing av rørdeler. Premontasjestedet ligger på et annet sted enn borestedet. Hvis retten legger Heeremas tolkning av boretårnet til grunn, vil det også kunne bli forskjellig fra boretårnet i for eksempel West Capella (en dual derrick). Lund har også to arbeidsstasjoner, en med kapasitet til å bore, og en til å sette sammen rør. Premonteringen i Lund skjer parallelt med en hovedaktivitet. Heerema har anført at Lund ikke gjør det mulig å premontere både korte og lange rørstrenger da det er begrenset av boretårnets lengde. Det er imidlertid intet i Heeremas hovedkrav om lange rørstrenger. Det er tilstrekkelig å påvise én utførelsesform som er foregrepet. Det vises også til at premontering av tre rørdeler er angitt blant de foretrukne utførelsesformer i Heeremas patent. Horn, som er en norsk patentsøknad fra 1979 som ble gjort allment tilgjengelig i 1980, viser også to fullt utrustede borestasjoner i ett boretårn. Dersom Heeremas virtuelle boretårnsbegrep legges til grunn, vil trekket om et premontasjested forskjellig fra det minst ene boretårnet, slik Heerema tolker det, være oppfylt. I Horn kan det arbeides mot én eller to brønner. Det samme vises i Aker H-5 som er en salgsbrosjyre fra Det er ikke spesielt angitt at en av borestasjonene kan brukes til premontering, men det ville blitt forstått av en fagperson. Williford viser to boretårn og to rørstrenger i vannet som samarbeider om å senke utstyr til havbunnen. Det fremgår at det ene kan brukes til hjelpeaktivitet. Hvis en borestasjon kan være en premontasjeinnretning er dette trekket foregrepet av Williford. Etter Seadrills syn er det tilstrekkelig at det ene boretårnet er egnet til premontering. Premontering er også angitt i beskrivelsen. Patentet er videre ugyldig fordi det mangler teknisk effekt, jf. patentloven 52 første ledd nr. 1 og 1. Heller ikke her er det grunn til forsiktighet med å fravike Patentstyrets skjønn. Det fremgår ikke av saksdokumentene hvilket avgjørelsesgrunnlag Patentstyret har bygd på. Som regel har Patentstyret bare patentsøkers fremstilling å bygge på, og Patentstyret vil bare unntaksvis undersøke dette. Rettens vurdering Ugyldighetssaken Seadrill har primært anført at patentet må kjennes ugyldig på grunn av manglende nyhet og oppfinnelseshøyde. Dernest er det anført at patentet må anses ugyldig da det mangler teknisk effekt. Retten vil først vurdere om det foreligger oppfinnelseshøyde i forhold til kjent teknikk TVI-OTIR/01

16 Det er ikke omstridt at domstolen har full prøvelsesrett i forhold til gyldigheten av patentet. Retten anser heller ikke det tvilsomt. Det vises til patentloven 52 første ledd der det fremgår at et patent kan kjennes ugyldig ved dom dersom det er meddelt til tross for at vilkårene i 1 til 2 ikke er oppfylt (1), eller dersom det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den (2), eller dersom patentet er endret etter begjæring om patentbegrensing på en slik måte at patentvernets omfang er blitt utvidet (5). Selv om domstolene har full prøvelsesrett også hva gjelder den konkrete skjønnsutøvelsen, har Høyesterett uttalt i to nektelsessaker at domstolene skal vise tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen av Patentstyrets fagtekniske skjønn. Det vises til Rt (Swingball) og Rt (Biomar). Høyesterett har særlig vist til at Patentstyret har et bredt erfaringsgrunnlag knyttet til hvor grensene går for de ulike patentvilkår. Retten bemerker at dette får begrenset betydning i denne sak da det for retten er presentert en rekke nye mothold som det ikke fremgår har vært vurdert av Patentstyret. Patentet inneholder to selvstendige hovedkrav, krav 1 og krav 15. Det er påstått ugyldighet i forhold til begge krav. Krav nr. 1 gjelder en fremgangsmåte og krav nr. 15 gjelder en anordning. Heerema har anført at retten må ta utgangspunkt i fremgangsmåtekravet, mens Seadrill har anført at det bør tas utgangspunkt i anordningskravet. Retten må foreta en selvstendig vurdering i forhold begge kravene. Det er en nær sammenheng mellom kravene og retten kan ikke se at det har avgjørende betydning hvilket krav som vurderes først. Det er normalt det første kravet patentsøker anser som hovedkravet. Det vil i dette tilfelle si fremgangsmåtekravet, og det er dette patenthaver har tatt utgangspunkt i. Retten finner det naturlig å gjøre det samme. Krav 1 - fremgangsmåtekravet Patentets omfang Før retten vurderer hvorvidt det foreligger tilstrekkelig oppfinnelseshøyde er det nødvendig å fastslå omfanget. Patentloven 39 angir at patentvernets omfang bestemmes av patentkravene og at veiledning kan hentes i beskrivelsen. Utgangspunktet er at det skal foretas en objektiv fortolkning av ordlyden, i overensstemmelse med vanlig fagterminologi. Det vises til Høyesteretts presisering i dommen gjengitt i Rt (Lift Up) der følgende uttales: Utgangspunktet for fastleggelse av patentets verneområde er selve patentkravet, jf. patentloven 39. Patentet omfatter ikke mer enn det som kan utledes av kravene etter en objektiv fortolkning basert på en fagmanns forståelse av ordene og sammenhengen. Veiledning kan hentes i beskrivelsen og tegninger som det er vist til i patentkravet. Patentloven utelukker ikke anvendelse av andre tolkningsfaktorer, som korrespondanse mellom søkeren og patentmyndigheten, jf. Ot. prp. nr. 36 ( ) side 42 spalte 2 med videre henvisning til Betenkning angående nordisk patentlovgivning (1964) s Patentkravets formål er imidlertid å få klart fram hva patentet beskytter, og vernet rekker TVI-OTIR/01

17 ikke lengre enn hva som følger av selve kravet. Dette følger av at patentsøkeren ikke kan forvente å få enerett for noe han ikke har bestemt angitt i kravene i patentsøknaden som beskyttet i tilfelle patent gis, jf. patentloven 8 annet ledd 1. punktum. Det er enighet om at ingressen i krav 1 ikke skaper noen tolkningsproblemer. Ingressen beskriver kjent teknikk, og her angis trinnene i en ordinær boreprosess. Karakteristikken angir det patentsøker anså som det nye og oppfinneriske. Første del av karakteristikken i krav 1 lyder: før anbringelsen av en foringsrørstreng, anbringelse av en stigerørsstreng eller boring av et hull, premonteres en eller flere deler av foringsrørstrengen, stigerørstrengen eller borestrengen på boreriggen på et eller flere premontasjesteder som ligger ved en posisjon som er forskjellig fra posisjonen til det minst ene boretårn I den konvensjonelle boreprosessen settes en og en rørenhet/rørsammenstilling sammen idet røret anbringes i borestasjonen for senking. I patentkrav 1 beskrives et trekk der deler settes sammen på forhånd. Denne forhåndsmontasjen skjer på et annet sted enn der den skal brukes, nærmere bestemt på et sted som er forskjellig fra det minst ene boretårn. Heerema har anført at man må tolke inn i kravet at det skjer en parallell aktivitet, dvs. at premonteringen skjer mens det foregår en hovedaktivitet. Retten er ikke enig i at man kan legge dette inn i kravet etter en objektiv fortolkning av ordlyden. Dette gjelder selv om veiledning hentes fra beskrivelsen og tegningene. Patentkravet angir at premonteringen må skje før anbringelsen osv., hvilket også er naturlig siden det er snakk om en pre - montasje. Patentkravet beskriver imidlertid ikke hva som skjer andre steder på riggen. Noe annet er at oppfinnelsen åpner for at det er mulig at det kan skje parallell aktivitet, hvilket også fremgår av beskrivelsen og som synes å ha vært patenthavers formål med oppfinnelsen. Patentkravet omfatter enhver sammenkobling av rør, herunder også sammenkobling av deler av bunnhullssammenstillingen. Oppfinnelsen er ikke begrenset til premontering av et visst antall rørenheter eller spesifikke rørlengder. Patentkrav 1 omfatter således også det å sette samme to rør eller å bygge stands på tre/fire rør, eller det å sette sammen to deler av bunnhullssammenstillingen. For at patentet skal være gyldig må det være gyldig for enhver utførelse som faller innenfor patentet. Heerema har vist til at patentet gjelder premontering av både korte og lange rørlengder og at denne fleksibiliteten er en vesentlig side av oppfinnelsen. Patentkravet er imidlertid ikke formulert slik at det kreves at både korte og lange rørlengder kan monteres. Det er som nevnt tilstrekkelig at rørlengder premonteres. Patentet ville dermed monopolisere også premontasje av korte rørlengder. Det vises videre til Broeders vitneforklaring i retten. Han forklarte at rørstrengen 108 i figur 14 og 16 ikke TVI-OTIR/01

18 kunne være en lange rørstreng som henger ned i sjøen. Rørstrengen 108 er en foringsrørdelmontasje. Etter rettens syn viser derfor eksemplet i figur 14 og 16 en utførelse av oppfinnelsen i følge krav 1 hvor de premonterte deler er av sammenlignbar lengde med boretårnets løftehøyde tilsvarende det som er tilfelle i Lund. Det vises i denne sammenheng også til det uselvstendige krav 9 som gjelder en delmontasje for en foringsrørstreng som omfatter minst tre og høyst ti foringsrør. En såkalt stand vil normalt bestå av tre rør. Denne fleksibiliteten som påberopes av Heerema kommer ikke til uttrykk i patentkravet slik det er formulert. Fleksibiliteten viser seg kun ved at kravet er gjort svært vidt slik at det som nevnt fanger opp enhver sammenstilling, kort eller lang. Det vises til Rt Når det gjelder stedet for premontasjen skal dette i følge patentkravet være forskjellig fra posisjonen til det minst ene boretårnet. Denne formuleringen er ikke klar og partene har i utgangspunktet vært uenige om hvorledes dette skal forstås. Spørsmålet oppstår hvis det er flere boretårn. Seadrill har i utgangspunktet anført at premontasjestedet i så fall må være forskjellig fra alle boretårn. Heerema tolker kravet slik at det er tilstrekkelig at premontasjestedet er forskjellig fra minst ett boretårn dersom det bare bores ett hull. Seadrill har i ugyldighetssaken anført at Heeremas tolkning om at det er tilstrekkelig at premontasjestedet er forskjellig fra ett boretårn dersom det er flere boretårn aksepteres. Retten finner derfor å måtte legge partenes felles anførsel vedrørende denne tolkningen til grunn. Det tas med dette ikke stilling til om Seadrill kan anføre en annen tolkning når det gjelder inngrepvurderingen. Det bemerkes imidlertid at denne tolkningen ikke har hatt avgjørende betydning for retten ved gyldighetsvurderingen. Det er også uenighet om hva som menes med boretårn. Heerema har gitt uttrykk for at uttrykket boretårn i patentet referere til et virtuelt tårn, slik at det blir to virtuelle boretårn der det er to borestasjoner innen én fagverkstruktur slik det er ved et dobbelt boretårn. Seadrill har gitt uttrykk for at begrepet boretårn må oppfattes som en fysisk struktur som bærer vekten av boreutstyret og borerør/foringsrør når disse kjøres. Boretårnet er da avgrenset av de fire hjørnene som hviler på dekket og bærer utstyret. Det betyr igjen at det som betegnes som et dobbelt boretårn, eller en dual derrick, i patentets forstand vil være ett boretårn med to arbeidsstasjoner. Seadrill har imidlertid for ugyldighetssaken ikke bestridt Heeremas forståelse av at boretårn i patentet refererer seg til den fysiske konstruksjonen som omgir et borested, dvs innenfor fotavtrykkene til konstruksjonen, men slik at det må projiseres en tenkt vegg i et dobbelt boretårn slik at dette utgjør to boretårn. Retten bemerker at etter en normal språkbruk i bransjen vil et boretårn som omfatter en eller flere borestasjoner, fremdeles være ett boretårn selv om det benevnes som et dobbelt boretårn. Retten anser seg imidlertid bundet av partenes felles anførsel, og legger således den til grunn uten å ta stilling til om Seadrill kan anføre en annen tolkning i inngrepssaken. Heller ikke denne tolkning har hatt avgjørende betydning for rettens resultat når det gjelder ugyldighetssaken TVI-OTIR/01

19 Det er ikke i krav 1 spesifisert hvorvidt premonteringen eller en eventuell etterfølgende lagring skal skje vertikalt eller horisontalt. Begge parter har anført at patentkrav 1 omfatter både horisontal og vertikal premontering. Retten er enig i det. Heeremas subsidiære anførsel om at retten må foreta en innskrenkende tolkning dersom det er nødvendig for at patentet skal bli gyldig kan ikke føre frem. Verken ordlyden eller beskrivelsen tilsier at patentet skal være begrenset til vertikal premontering eller lagring av rørsammenstillingene. Det kan imidlertid synes som om det har vært et hovedpoeng med patentets metode at det skulle kunne kobles rørlengder som var lengre enn løftehøyden i et boretårn ved at disse ble lagret vertikalt ved å ha dem hengende i sjøen fra boreriggen, og forflytte dem til boreriggen i denne vertikale posisjon. Selv om dette er en foretrukket utførelsesform, må patentet for å være gyldig som nevnt også ha nødvendig nyhet og oppfinnelseshøyde i forhold til enhver utførelse som faller inn under kravene. Slik hovedkravene er formulert, er det ingen betingelse verken om lange rørsammenstillinger eller om at de skal være lagret vertikalt, eventuelt slik at de strekker seg under havoverflaten. Det vises også til de uselvstendige kravene 11 og 12 som gjelder premontering og lagring i vertikal orientering av delmontasjer. Andre del av karakteristikken i krav 1 angir følgende: og transportere til boretårnet hver del av foringsrørstrengen, stigerørstrengen eller borestrengen osv Når det gjelder transporten til boretårnet er det heller ikke i hovedkrav 1 spesifisert hvordan den skal skje. I forbindelse med ugyldighetssaken har Seadrill ikke bestridt dette, og retten legger det til grunn. Basert på ovenstående, der konklusjonene langt på vei blir styrt av partenes felles anførsler vedrørende tolkning av patentet, kan patentkrav 1 dermed oppsummeres til å omfatte følgende: En premontering, dvs forhåndsmontering som skjer før anbringelse i borehullet/boring, men uten at det er en betingelse at det gjøres en hovedaktivitet samtidig. Premontering omfatter enhver sammenstilling av to eller flere deler av foringsrørstrengen, stigerørstrengen eller borestrengen. Det stilles ingen krav til lengden av de premonterte rørsammenstillinger. Det er ikke en betingelse at både korte og lange rørlengder kobles. Patentkravet omfatter også sammenstilling av to rør/rørsammenstillinger eller bygging av stands. Premontasjestedet må være forskjellig fra minst ett boretårn. Dersom plattformen eller skipet har et såkalt dobbelt boretårn eller en dual derrick, må man, i følge Heerema og som er akseptert av Seadrill i ugyldighetssaken, forestille seg en TVI-OTIR/01

20 virtuell vegg som deler dette tårnet i to. Premontasjestedet må da være utenfor den delen av tårnet der hovedaktiviteten foregår. Premonteringen kan skje enten vertikalt eller horisontalt. De premonterte delene skal transporteres til boretårnet, men det er ingen krav til hvorledes dette skal skje. Med dette som utgangspunkt, går retten over til å vurdere om patentkrav 1 har oppfinnelseshøyde. I henhold til patentloven 2 meddeles patent bare på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette. Det er enighet om at 22. juli 1994 skal legges til grunn som prioritetsdato. Oppfinnelseshøyden skal følgelig vurderes ut fra teknikkens stand på dette tidspunkt. Noen utgangspunkter for vurdering av oppfinnelseshøyde Det er ikke uenighet om de generelle juridiske utgangspunkter for vurderingen, nemlig at oppfinnelsen må skille seg fra det som var nærliggende for en fagmann på området. I lovens forarbeidene, NU 1963:6 s 127, uttales følgende om skjønnstemaet: En opfindelse må således adskille sig væsentlig fra, hva der må betragtes som nærliggende for en fagmand indenfor det pågældende område. Man sigter herved til, hva der kan sanses for en gennemsnitsfagmand i betydningen af en fagmand, som ikke er i besiddelse af særlige inventive evner, men som på den anden side er fuldt ut kendt med teknikkens standpunkt på det pågældende tidspunkt ansøgningstidspunktet og har evne til at udnytte alt det kendte materiale på god fagmæssig måde, herunder også til at foretage nærliggende nye konstruktioner. Patentstyrets annen avdeling har formulert skjønnstemaet slik: En oppfinnelse anses i henhold til fast praksis for å ha vært nærliggende, dersom det må legges til grunn at en fagmann som var kjent med teknikkens stand forut for søknadsdagen, ville ha forsøkt å løse problemet på den i patentkravene angitte måte med en rimelig forventning om å lykkes. Ved vurderingen av om kravet til oppfinnelseshøyde er oppfylt, skal teknikkens stand i sin helhet tas i betraktning, og flere mothold kan kombineres. Stenvik, Patentrett side 230, viser til at denne formuleringen er tydelig påvirket av europeisk praksis, der den såkalte could-would-approach har vært lagt til grunn i en årrekke. Han bemerker vedrørende dette: Tanken bak denne måten å formulere skjønnstemaet på, er at en ikke kan forvente at TVI-OTIR/01