Utslipp fra Tune - Årsrapport 2009

Transkript

1 1 av 23 Utslipp fra Tune - Årsrapport 2009 AU-EPN OWE OSE Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato:

2 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato:

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Utslipp fra boring Utslipp av olje Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Hjelpekjemikalier Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Hjelpekjemikalier Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Akutt forurensning Avfall Vedlegg...20 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 23

4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Tunefeltet er lokalisert rett vest for Oseberg og omfattes av produksjonslisens 034 og 190. PUD for Tunefeltet ble godkjent og produksjonen startet Tune er primært et gass/kondensatfelt med et tynt underliggende oljelag. Feltet er bygd ut med en havbunnsinnretning sentralt på feltet med fire produksjonsbrønner tilknyttet. Havbunnsinstallasjonen på Tune er knyttet opp til Oseberg D-plattformen med to rørledninger og en servicelinje. På Oseberg D er det en egen Tune mottaksmodul. Tunekondensatet stabiliseres på Oseberg Feltsenter og transporteres til Sture gjennom Oseberg Transport System (OTS). Tunegassen injiseres i Osebergfeltet, mens feltets rettighetshavere får tilbakelevert salgsgass fra Oseberg Unit ved innløpet til Oseberg Gasstransport (OGT). Reservoaret består av sandstein av mellomjura alder og er oppdelt i flere skråstilte forkastningsblokker. Utvinningen foregår ved trykkavlasting. Figur 1.1 Oversiktskart, Tunefeltet Denne årsrapporten gjelder produksjon på Tunefeltet og utslipp i forbindelse med riggaktivitet fra flyteriggen Songa Delta. Tune har ikke egne utslippsbidrag i forbindelse med produksjon ettersom utslippsbidrag fra prosessering og håndtering rapporteres under Oseberg Feltsenter - der utslippet skjer, se årsrapport til KLIF 2009 for Osebergfeltet. I 2009 har boreriggen Songa Delta fortsatt sine boreaktiviteter på feltet. Det har blitt boret 26, 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ på brønn 30/8-A-21 H fram til midten av mars Brønnen er permanent plugget og forlatt. Riggaktiviteten har medført forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og riggkjemikalier, utslipp av oljeholdig drenasjevann til sjø og utslipp til luft. 1 Kilde: OD sine interaktive faktasider Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 23

5 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Tunefeltet. Tabellen inneholder kun tomme felter siden forbruk/utslipp skjer på Oseberg Feltsenter. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Tune. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO2-avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 23

6 Figur 1.2 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert Nasjonalbudsjett 2010 (RNB2010, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Sm3 olje Figur 1.2 Historisk produksjon fra feltet 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose m3 olje Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på Tune i 2009 Utslippstillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse for utslipp til sjø i forbindelse med kutting av kontrollinjer for brønn C-27 og B-50 på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tune har ingen avvik fra utslippstillatelsen i Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Ingen avvik registrert. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon For oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon vises det til Oseberg Feltsenter, tabell 1.5 i årsrapport for Osebergfeltet. For Tune/Tune Sør er det i praksis subsea hydraulikkolje det vil være mest fokus på i forbindelse med substitusjonsarbeidet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 23

7 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Status for nullutslippsarbeid tilknyttet produksjonen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i årsrapporten for Oseberg. Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon EIF na na na na na na Tune produseres over Oseberg Feltsenter og inngår i grunnlaget for EIF-beregning for Oseberg Feltsenter. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.8 Brønnstatus 2009 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Tune Vann, Alternerende Gass 3 Inkluderer gassprodusenten (1 brønn) på Tune Sør Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 23

8 2 Utslipp fra boring Boreriggen Songa Delta har utført boring av 26, 17 ½, 12 ¼ og 8 ½, i tillegg til P&A. Riggaktiviteten har medført forbruk og utslipp av bore-/brønnkjemikalier og riggkjemikalier, utslipp av oljeholdig drenasjevann til sjø og utslipp til luft. Tabell 2.1 gir en oversikt over bruk og utslipp av oljebasert borevæske. I tabell 2.2 er det gitt en oversikt over disponering av utboret kaks. Utboret kaks og oljebasert borevæske som ikke er etterlatt i hull eller tapt til formasjon er sendt til godkjent avfallsmottak på land. Tabell Bruk og utslipp av oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 30/8-A-21 H SONGA DELTA Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/8-A-21 H SONGA DELTA Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 23

9 3 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra riggaktivitet på Tunefeltet i rapporteringsåret. Oljeholdig vann innrapportert er drenasjevann fra boreriggen Songa Delta. Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde Vannvolum til sjø Eksportert vannmengde Importert vannmengde Vann i olje eksportert Produsert 0.00 Fortregning 0.00 Drenasje Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 23

10 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Tune har ikke egne utslippsbidrag i forbindelse med produksjon ettersom utslippsbidrag fra prosessering og håndtering rapporteres under Oseberg der utslippet skjer, se Oseberg Feltsenter. Forbruk og utslipp av kjemikalier i kapittel 4 kommer fra riggaktivitet på Tunefeltet i rapporteringsåret. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 4, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra riggaktivitet på Tunefeltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Harmonised Offshore Chemical Notification Format Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 23

11 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på KLIFs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr ) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Korrosjonshemmer Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) ph regulerende kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Gjengefett Smøremidler Sementeringskjemikalier Kompletteringskjemikalier Vaske- og rensemidler Oljebasert basevæske Hjelpekjemikalier Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 27 Vaske- og rensemidler Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 23

12 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems 5. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på KLIFs utfasingskriterier. Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. 5 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 23

13 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) KLIF klasse beskrivelse KLIF klasse KLIF farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper KLIF klasse beskrivelse KLIF klasse KLIF farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 23

14 5.3 Hjelpekjemikalier Tabell 5.3 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper KLIF klasse beskrivelse KLIF klasse KLIF farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 23

15 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke i denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i tabell Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i 2009 og det har ikke vært miljøfarlige forbindelser som forurensning i produktene benyttet på Tune i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 23

16 7 Utslipp til luft Bidrag til luftutslipp fra produksjon på Tunefeltet er inkludert i Osebergfeltet sin årsrapport til KLIF. Utslipp fra riggaktivitet på Tunefeltet i 2009 er inkludert i denne årsrapporten. Utslippene er i praksis luftutslipp fra boreriggen Songa Delta i forbindelse med boreaktiviteten på Tune/Tune Sør. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra flyttbare innretninger i rapporteringsåret. Tabell 7.1 Utslipp fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fall-out fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 23

17 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven; bl.a. ulovlige utslipp med forurensning av betydning. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Statoil definerer som forurensning av betydning og derfor varslingspliktige, er gitt internt i Matrise for kategorisering av uønskede hendelser i WR0015, Håndtering av uønskede HMS-hendelser og HMS-data i U&P Norge. Synergi benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Statoil varsler all akutt forurensning umiddelbart etter en hendelse. Det er rapportert 2 mindre tilfeller av akutt forurensning til sjø fra riggaktiviteten på Tunefeltet i Tabell gir en oversikt over type søl, volumene og miljøegenskapene. Det er ikke registrert tilfeller med akutt forurensning til luft i rapporteringsåret. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp fra flyteriggen Songa Delta på Tunefeltet i 2009 Dato og Synerginr Årsak Kategori Volum Kg / l Hull på brineslange når en skulle motta brine fra båt på styrbord lastestasjon Knekt kobling for kjølevann til mudpumpe Kjemikalier Vannbasert borevæske Kjemikalier 5 l Tiltak Skade utbedret Prosedyrer gjennomgått Varslet Oljebasert borevæske 1 l Skade utbedret Nei Nei Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Oljebasert borevæske Vannbasert borevæske Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 23

18 Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper KLIF klasse beskrivelse KLIF klasse KLIF farge klasse Utslipp Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 23

19 9 Avfall Rapporterte avfallsmengder er fra riggaktivitet på Tunefeltet i Tabell 9.1 og 9.2 angir henholdsvis farlig avfall og kildesortert vanlig avfall. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Bokser med rester, tomme upressede bokser Drivstoffrester (Diesel/helifuel) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Maling med løsemiddel Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig kaks Organisk avfall uten halogen Slop Tomme fat/kanner med oljerester Vaskevann Tabell Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 9.0 Våtorganisk avfall 3.2 Papir 2.5 Papp (brunt papir) 2.9 Treverk 10.8 Glass 0.2 Plast 1.9 EE-avfall 1.6 Restavfall 3.0 Metall 39.8 Blåsesand Sprengstoff Annet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 23

20 10 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann; NA Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann SONGA DELTA Månedsnavn Vann mengde Mengde injisert vann Utslipp til sjø Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann; NA Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting; NA Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 23

21 SONGA DELTA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp KLIF farge klasse Har erstattet Ammonium Bisulphite 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Grønn B143 - LIQUID ANTIFOAM B143 Rapeseed Oil 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul B151 - High-Temperature Retarder B151 Aromatic Polymer Derivative 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Aromatic Polymer Derivative 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Polysaccharide 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn B18 - Antisedimentation Agent B18 Amorphous Silica 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Barite/Barite Fine Barium sulphate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Bentone Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Bentone 38 Quarternary Ammonium Hectorite Clay 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Bestolife "3010" NM SPECIAL 23 Gjengefett Periodisk Gul Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse Calsium Carbonate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Calcium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn CemCRETE* Dry Blend D Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Cesium Formate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Gul Citric Acid Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn CMC (All Grades) Carboxy Methyl Cellulose 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 23

22 D095 Cement Additive Glass 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn D168 - UNIFLAC* L D168 Aliphatic Amide Polymer 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Gul D197 AccuSET D Sementeringskjemikalier Periodisk Gul D31 - BARITE D31 Barium Sulfate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn D75 - Silicate Additive D75 Sodium Silicate 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn D907 - Cement Class G D907 Portland Cement 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn D956 - Class G - Silica Blend D Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Duotec NS Xanthan Gum 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn ECF Vaske- og rensemidler Periodisk Gul EMI Biosid Periodisk Gul EMI Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Gul Flowzan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Fordacal (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn G-SEAL Graphite 24 Smøremidler Periodisk Grønn G-Seal / G-Seal Fine 24 Smøremidler Periodisk Grønn JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett Periodisk Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Periodisk Gul Lime/Hydratkalk Lime 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn LiteCRETE - DeepCRETE D2105 Cement 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Microdol Dolomite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Paramul 22 Emulgeringsmiddel Periodisk Gul Parawet 22 Emulgeringsmiddel Periodisk Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 23

23 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Amine salts of carboxylic acids 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Gul Pelagic Stack Glycol Monoethylene glycol 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Periodisk Gul Potassium Formate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Safe-Cor E 2 Korrosjonshemmer Periodisk Gul Safe-Solv 148 distillates (petroleum), hydrotreated light 27 Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Sodium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Trol FL 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk Grønn U66 - Mutual Solvent U66 2-Butoxyethanol 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul Versaleen NS Base oil 29 Oljebasert basevæske Periodisk Gul Versatrol Gilsonite 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Rød Versatrol HT 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Rød Tabell ; NA Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent SONGA DELTA Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp KLIF farge klasse Har erstattet Microsit Vaske- og rensemidler Periodisk Gul Tabell ; NA Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 23