Innstilling til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2014 fra redaksjonskomiteen for resolusjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innstilling til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2014 fra redaksjonskomiteen for resolusjoner"

Transkript

1 Innstilling til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2014 fra redaksjonskomiteen for resolusjoner Dette er resolusjonene som skal debatteres lørdag og voteres over søndag morgen Resolusjonene kan bli endret gjennom endringsforslagene som fremmes på landsmøtet. Innholdsliste 2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft...1 5b. Fjern moms på elektriske sykler b - Omforent. Grønn tiltakspakke for landbruket b. Investeringsstøtte for solstrøm b. Norge har plass til syriske flyktninger TFO-ordningen må avskaffes b. Forby import av pels Norge må jobbe for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer b. Gjør norsk gruvedrift etisk forsvarlig b. Steng kullgruvene på Svalbard...8 2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft I følge FN må 2/3 av kjente fossile ressurser bli liggende urørt, dette for å ha en 50% sjanse til å holde 2 graders klimamålet. Vi vet også at vi må ha et tilnærmet fossilfritt samfunn allerede i Dermed blir det hårreisende uklokt å investere i nye store feltutbygginger som skal ha en levetid flere tiår etter Feltene på Utsirahøyden kan ikke bygges ut, de må vente til framtidige generasjoner kanskje en gang har klimasituasjonen under kontroll. Hvis Stortinget likevel vedtar utbygging, krever Miljøpartiet De Grønne full elektrifisering. I diskusjonen omkring dette fokuseres det i dag ensidig på elektrifisering fra land uten at muligheten for å dekke energibehovet helt eller delvis med offshore vindkraft har blitt vurdert. Det er få teknologiske hindre knyttet til en elektrifisering ved hjelp av offshore vind. Offshore vindparker er i senere år satt i drift i andre deler av verden. Om det i første omgang satses på energi fra land, kan kraft fra havvind påkobles når vindparken er utbygget. Hel eller delvis elektrifisering ved hjelp av offshore vindkraft vil redusere klimautslippene, energitapet, og samtidig bidra til fornybar næringsutvikling. Etter at det første klimaforliket ble inngått i 2008, har det blitt bevilget betydelig støtte til forskning på havvind i Norge, blant annet gjennom opprettelse av to Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), finansiering av vindklynger i Midt-Norge og Bergen, og til pilotprosjekt gjennom Enova. Den store optimismen i havvindmiljøene i 2008 har imidlertid blitt snudd til pessimisme, som følge av en vedvarende satsing på oljeindustrien, og manglende politiske avklaringer av formålet med forskningsaktiviteten. Næringen nærmer seg et punkt hvor det haster å gå videre med faktiske utbyggingsprosjekter. Ved satsing på elektrifisering av Utsirahøyden fra offshore vindkraft vil næringen få muligheten for den videreutviklingen den nå trenger, og Norge får utviklet en næring som kan vokse parallelt med at olje- og gassnæringen avvikles.

2 Dette vil også være av stor betydning for leverandørindustrien som får alternative muligheter for å bidra til en energiløsning for Norge når oljealderen går mot slutten. Kablene som legges fra land kan, når olje- og gassutvinningen er trappet ned, brukes til ilandføring av fornybar energi fra vindkraften som da er utbygget. En slik løsning vil få positive ringvirkninger som ikke kan oppnås ved elektrifisering fra land. I tillegg til nødvendig satsing på utbygging av fornybar energi, vil Norge med dette bidra til teknologikompetanse og infrastruktur som senere kan brukes til produksjon av fornybare energibærere for andre områder i samfunnet og eksporteres til markeder internasjonalt. Miljøpartiet De Grønne Hordaland 5b. Fjern moms på elektriske sykler Elektrisk sykkel er ofte et realistisk alternativ til bil. Elsykkel er det mest miljøvennlige fremkomstmiddelet med motor, og samtidig det med de laveste driftskostnadene. Undersøkelser utført i EU-land om potensiell bruk av elsykkel antyder at så mange som 66% av de spurte mener elsykkelen er velegnet som pendlerkjøretøy. Elsykkelen gjør terskelen for å bruke sykkel lavere, opplevelsen av ekstra krefter i motbakker og motvind gjør syklingen mer lystbetont, slik at det blir enkelt å bli en helårssyklist. Flere elektriske sykler vil dermed øke sykkelandelen. Vi vet at sykling er bra for miljø, kø og helse. Nyere forskning* viser at også elektrisk sykling gir mosjon og helsegevinst. Elektriske sykler kan bidra til at et stort antall får den daglige aktiviteten som helsemyndighetene anbefaler, dermed vil dette gi bedret folkehelse. Svært mange i Norge eier allerede sin egen sykkel, men sykler oppfattes ofte som et trimobjekt og ikke som et transportmiddel. Syklene blir stående. Elektriske sykler innebærer et nødvendig brudd med denne tradisjonen, transportsyklingen kan løftes fram, vi vet at elsyklister sykler mer enn de som sykler på tradisjonelle sykler. Prisene på elektriske sykler er høye, elsykkelen er faktisk i dag det eneste elektriske kjøretøyet som blir belastet med mva. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å fjerne momsen på elsykler. Dette vil bidra til mindre bilkjøring, mindre utslipp, færre køer, store besparelser og helsemessige gevinster. Miljøpartiet De Grønne Bærum b - Omforent. Grønn tiltakspakke for landbruket Matjorda er det virkelege svarte gullet vårt. Årets landbruksforhandlinger kommer like etter FNs klimapanels siste nedslående rapport om klimaendringenes trussel mot global matsikkerhet. Også i Norge er matproduksjonen selv, det biologisk mangfoldet samt våre etiske grenser for dyrehold, under sterkt press fra den rådende markedsideologien. En levedyktig, giftfri, dyrevennlig og bærekraftig matproduksjon står i sentrum av den grønne bevegelsen. Miljøpartiet De Grønne vil prioritere bærekraftig og rettferdig import fra u-land av mat vi ikke kan produsere selv men øke selvforsyningsgraden vår der vi har naturlige forutsetninger for det. Stortingsmeldingen fra 2012, Velkommen til bords, har som mål å øke matproduksjonen med 20 % I løpet av 20 år. Vi vil derfor oppfordre partene i årets jordbruksforhandlinger til å forhandle om følgende tiltakspakke for å bevare og videreutvikle norsk landbruk:

3 Jordvern Stortinget har hatt et omforent mål om å halvere den årlige omdisponeringen av matjord innen Selv dette forsiktige målet ble ikke nådd. Vern etter jordloven må bli like strengt som vern av utmark etter naturmangfoldsloven. Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør lære fra andre land med gjennomførte jordvernplaner, som Nederland, og innføre en nullvisjon der kun helt overordnede nasjonale hensyn kan trumfe jordvernet. Kvaliteten på jorda 300 millionar hektar med jord nok jord til brødfø hele Europa har blitt erodert til ikke-dyrkbar tilstand siden en begynte å bryte ned humus (organisk materiale i jorda) med bl.a. pløying og ved vegetasjonsfjerning. Også i et klimaperspektiv er det viktig å ta vare på matjorda. Humus inneholder tre ganger den mengden karbon som er i atmosfæren per dags dato, ifølge UNEP. I en fremtid med økt nedbør blir jordressursene ytterligere utsatt for erosjon. Å ta vare på den langsiktige yteevnen til jorda er viktigere enn kortsiktig høye avlinger, av hensyn til matsikkerhet, klima og biologisk mangfold. De Grønne vil bruke innretningen på landbruksstøtten til å legge til rette for at bøndene kan ta slike langsiktige hensyn uten å tape på det. Inntekt til å leve av Den betydelege produktivitetsøkningen i næringen de siste tiåra har stort sett vært delt mellom butikkjedene og forbrukerne, som nyter godt av stadig lavere matpriser målt mot kjøpekraft. Samtidig har det blitt stadig vanskeligere å leve av inntekten for bonden, og sysselsettingen og antall bruk går stadig ned. De Grønne vil utnytte handlingsrommet innen tollvernet mer offensivt for å gi bedre markedspriser for norsk landbruk og foredlingsindustri, på samme måte som EU gjør for å beskytte sitt landbruk. Landbruket selv må være villige til å gi avkall på subsidiert eksport for å bli tatt på alvor i ønsket om økt selvforsyning. Slipp til forbrukeren Makten i matmarkedet er fordelt på svært få aktører. Norge henger dessuten etter på tiltak som styrker mangfoldet i matproduksjonen, som å stimulere til nisjeproduksjon og alternative distribusjonskanaler for mat. Nisjebutikker, kooperativ, andelslandbruk, gårdsutsalg og matnettverk bygger broer mellom by og land, og er med på å fremme norsk mat og bevisstgjøre forbrukerne om den reelle prisen på giftfri, dyrevennlig og bærekraftig mat. En bedre merking av dyrevelferdsstandard og miljøbelastning for norskproduserte produkter, samt hvor mye av prisen som går til bonden, vil være sentrale tiltak. Resolusjonskomiteen, basert på ulike reolusjonsforslag fra Grønn Ungdom, Hordaland, landsbruksgruppa/politisk utvalg. 13b. Investeringsstøtte for solstrøm Norge ligger langt etter våre naboland når det gjelder å ta i bruk solenergi. I land som Tyskland, Danmark og Sverige har støtteordninger bidratt til å sette fart i utbyggingen av solstrømanlegg. Det gis idag ikke støtte til solstrøm i Norge. Miljøpartiet De Grønne vil endre støtteordningene fra Enova slik at det blir gitt 40% investeringsstøtte til både solstrømanlegg og solfangere. En slik støtte vil kunne omfatte tak på private hus, næringsbygg og kommunale bygg, og vil bidra til at solstrømmarkedet kommer i gang også i Norge. Det ble tatt i bruk nesten MW ny fornybar solstrøm i Europa i 2013, nesten like mye som ny vindkraft. Selv om solenergi utgjør en stadig større andel av verdens miljøvennlige

4 energiproduksjon er den foreløpig lite utbredt i Norge. Erfaringer fra Europa viser at prisen på montering av solstrømanlegg faller når markedet er etablert. I Norge ligger prisen på solcelleanlegg 30-60% over nivået i nabolandene. Selv om prisene på solcellepaneler har blitt drastisk redusert de siste årene er det krevende å være blant de første som tar dette i bruk. En ordning med investeringsstøtte fra Enova vil bidra til at hjulene kommer i gang, dette vil øke interessen for teknologien i byggebransjen og blant installatører. Endringer i regelverket gjør det nå enkelt for private strømkunder å bli såkalte plusskunder, en plusskunde er en abonnent som produserer egen strøm og i perioder leverer overskudd inn på nettet. Strømproduksjon i områder der folk bor bidrar til å avlaste hovedoverføringslinjene, og bidrar på den måten til redusert overføringstap og økt forsyningssikkerhet. Utbygging av solstrøm på hustak gir heller ingen naturinngrep, dette er ledige arealer som bare venter på å bli tatt i bruk. Solstrøm produsert på hustakene vil kunne redusere utbyggingspresset mot urørt natur, og denne fornybare energien vil kunne brukes til å redusere klimautslippene. Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er på tide at også vi i Norge kommer i gang med produksjon av fornybar solstrøm. En ordning med 40% investeringsstøtte fra Enova er det som trengs for å sparke i gang dette markedet. Miljøpartiet De Grønne Nes 17b. Norge har plass til syriske flyktninger FN anslår at over seks millioner syrere er på flukt. Norge har tatt imot 600. Av disse er kun 2

5 kvoteflyktninger. I 2014 skal Norge ta imot 1000 syriske flyktninger. Selv om dette er en positiv utvikling, er det likevel kun en femtedel av det gjennomsnittlige antallet syrere som flykter over landegrensa hver dag. Miljøpartiet De Grønne ønsker en flyktningpolitikk bygget på solidaritet og medmenneskelighet, og da er en kraftigere kursendring nødvendig. Borgerkrig har herjet Syria i snart fire år. I dag er situasjonen for syriske flyktninger uutholdelig. Som et resultat av store flyktningstrømmer er presset på Syrias naboland enormt, og forholdene i de mange flyktningleirene er kummerlige. Libanon, et land på størrelse med Vestfold, har allerede tatt i mot omkring en million syrere. Her bor det fra før rundt palestinske flyktninger. Det anslås at Jordan har mottatt rundt syrere, mens vårt eget naboland Sverige allerede har gitt opphold til over fra det kriserammede landet. Flyktningpolitikken Norge fører vitner derimot om minimal vilje til å hjelpe mennesker i krise. Politikken som lenge har gått under slagordet streng men rettferdig, viser seg som hensynsløs og urettferdig. Resultatet er at presset på Syria-konfliktens naboland øker. Situasjonen for de som er fordrevet fra sine hjem blir dermed enda verre. Norge kan bidra til å hjelpe i langt større grad enn til nå. Sammenlignet med Sverige er andelen flyktninger Norge har mottatt mikroskopisk. Dette illustrer et ubehagelig faktum: Problemet er ikke at Norge ikke er i stand til å hjelpe mennesker i nød, men at det mangler politisk vilje til å leve opp til det internasjonale ansvaret Norge faktisk har, og å svare til forventningene fra FNs høykomissær for flyktninger. Miljøpartiet De Grønne bygger sin politikk på tre solidaritsprinsipper, hvorav ett er solidaritet med mennesker. Når krig, konflikt og voldstrulser fører til at mennesker drives på flukt, er det vår medmenneskelige plikt å strekke oss så langt vi kan for å gi disse individene beskyttelse. Vi mener at kursen i norsk asyl- og flyktningpolitikk må endres umiddelbart, slik at solidaritet ikke ansvarsfraskrivelse utgjør politikkens kjerne. Grønn Ungdom 18. TFO-ordningen må avskaffes TFO-ordningen er skadelig for klima, udemokratisk og kan føre til irreversible naturødeleggelser i norske havområder. Miljøpartiet De Grønne mener Stortinget bør avskaffe ordningen umiddelbart, av både miljømessige og demokratiske hensyn. Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) ble iverksatt i 2003 for å få flere mindre aktører inn i jakten på mer olje- og gass. Bruken av TFO-ordningen har økt kraftig under både den forrige og den sittende regjeringa. 23. januar delte olje- og energiminister Tord Lien ut 65 letetillatelser på norsk sokkel. Aldri før har så mange tillatelser blitt gitt gjennom TFO-ordningen på en gang. I dag gis over en tredjedel av alle letetillatelser gjennom TFO. Dette er problematisk fordi det gjennom TFO ikke tas hensyn til overordnede naturforvaltningsplaner som gjelder for de aktuelle områdene. Når TFO-tillatelser tildeles, går prosessen heller ikke gjennom demokratiske organer. Dette innebærer at en enkelt minister kan strø om seg med letetillatelser etter eget forgodtbefinnende, uten at Stortinget har en finger med i spillet. I starten var ordningen bare ment for modne områder i Nordsjøen (med mulighet også for modne områder i Norskehavet). Men etter hvert har også store deler av Barentshavet blitt tatt inn ordningen. Det betyr at Stortinget har mistet kontrollen med omfanget av ordningen, og at den i prinsippet kan utvides til å gjelde for alle områder som er åpnet for oljeboring. I praksis er det dessverre omtrent ingen grenser for hvor store arealer som kan tildeles gjennom TFO, så lenge de ikke berører områder som er stengt for oljeboring gjennom forvaltningsplanen. Et område som blir

6 definert som TFO-område forblir dette. Det er derfor skremmende at TFO ikke lenger fungerer som et supplement til den ordinære tildelingsordningen, men nærmest har blitt en likestilt praksis. Miljøpartiet De Grønne mener det er helt elementært at forvaltningen av norske havområder skal være under demokratisk kontroll og skje på en åpen, helhetlig og kunnskapsbasert måte. TFOordningen undergraver imidlertid hele forvaltningssystemet og er en grunnleggende udemokratisk og miljøfiendtlig ordning. Derfor bør den avvikles umiddelbart. Grønn Ungdom 22b. Forby import av pels Miljøpartiet Dei Grøne krev forbod mot import og sal av pels frå fangst eller produksjon som påfører dyra unødig fysisk eller psykisk liding, som oppdrett i bur og fangst i fotsaks. Dette er dyrehald som går på akkord med norsk lov (Dyrevelferdsloven 22 og 23) og folks oppfatning av etisk dyrehald. Dyrevelferdslova paragraf 17 opnar for slike importforbod for produkt som kan seiast å vere i strid med norsk lov. Det har vore mykje fokus på manglande dyrevelferd i norsk pelsdyroppdrett. Me meiner ei avvikling av pelsdyroppdrettet i Norge er overmodent, då det allereie finst nok kunnskap om rev og minks åtferdsbehov til å fastslå at desse ikkje kan tilfredsstillast i bur. Samstundes er det viktig at ikkje norskprodusert pels vert erstatta med importert pels på den norske marknaden. I norske butikkar er det dessutan vanleg med pels frå rovdyr fanga i fotsaks, trass i at slik fangst er ulovleg i Norge, utan at denne informasjonen når forbrukarane. Mistanke om auka import av pels frå utlandet, kor dyrevelferden kan vere enda dårlegare, blir ofte brukt som argument mot ei avvikling av næringa i Norge. Dei Grøne vil minne om at det ikkje finst slike komparative studiar eller annan forsking som fastslår at dyrevelferda er betre på norske farmar, som ofte i stor grad er automatiserte, enn på farmar i andre land. Så nær som all norsk pels vert selt direkte som råskinn på den internasjonale marknaden, og vi har derfor marginalt med foredla pelsprodukt i norske butikkar med norsk opphav. Utan importforbod har me ingen kontroll på kva som vert seld. Miljøpartiet Dei Grøne meiner difor at eit importforbod er essensielt for å gjere den norske marknaden dyreetisk. Grøn Ungdom 27. Norge må jobbe for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer Gjennom historien har menneskeheten funnet opp stadig mer effektive våpen, som stadig øker avstanden mellom den som utøver volden og offeret. Vi vet, fra en rekke studier og historiske hendelser, at jo større avstanden er, jo lettere er det å utøve selv den mest grusomme vold. Nå står vi overfor en snarlig teknologisk revolusjon som vil gjøre det mulig å øke denne avstanden mer enn noensinne. Autonome våpensystemer er roboter som selv tar avgjørelsen, basert på forhåndsprogrammerte kriterier, om hvorvidt avtrekkeren skal trykkes. Når de har blitt programmert og sluppet løs, er det ikke lenger noen mennesker involvert. Maskiner kan ikke utøve skjønn, ha

7 samvittighetskvaler eller oppdage faktorer man ikke hadde tenkt over på forhånd. Norge har vært et foregangsland i å innføre internasjonale forbud mot klasevåpen og landminer. Vi har nå muligheten til å forutse utviklingen og innføre et forbud før skaden har skjedd. Men da må vi handle raskt. I følge de 50 organisasjonene i den internasjonale "Campaign to Stop Killer Robots" ("Kampanjen for å stanse drapsroboter") kan autonome våpensystemer være på markedet allerede innen 5-10 år. Et forbud mot slike automatiserte våpensystemer skal diskuteres i Geneve i mai på et uformelt møte i FN-forumet "Convention on Conventional Weapons (CCW)". Dessverre er Norge foreløpig ikke blant de 44 landene som har uttrykt bekymring for utviklingen. Miljøpartiet De Grønne krever at Norge lever opp til sitt rykte som en fredsnasjon, igjen går foran som et godt eksempel og jobber for et forbud mot autonome våpensystemer. Norge må støtte et forbud på møtet i mai og i alle andre relevante fora, samt oppfordre alle våre samarbeidsland om å gjøre det samme. Miljøpartiet De Grønne Oslo 30b. Gjør norsk gruvedrift etisk forsvarlig Miljøpartiet De Grønne mener planlagt gruvedrift med utslipp til Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark er svært risikabelt og en tragisk sløsing med ressurser. I begge disse prosjektene legges det opp til driftsmodeller der flere millioner tonn avfallsmasser spres utover sjøbunnen hvert år. Finknuste partikler og kjemikalier fra gruvedriften vil havne i økosystemene vi lever av. Så å si alt av bunndyr vil dø ut i områder på flere kvadratkilometer. Skadeomfanget på fisk, plankton og andre sjødyr er det svært vanskelig å anslå på forhånd. De Grønne vil ha et samfunn med mer gjenbruk og resirkulering og mindre sløsing med ressurser. Vi mener at forurensende gruvevirksomhet må foregå etter prinsippet beste praksis. Normalt er beste praksis å finne bruksområder for restmasser, eller lage kunstige ferskvannsdeponier der en også renser og utvinner mineraler fra avrenningen. Det forskes iherdig på bedre utvinningsmetoder som vil gjøre det miljøfarlige avfallet fra gruvevirksomhet om til verdifulle ressurser. Med neste generasjons teknologi kan sjødeponering bli unødvendig. Mineralene blir ikke borte om man ikke tar dem ut. Hvis vi ikke finner alternative deponeringsløsninger for gruveavfallet fra gruvedrift i Repparfjorden og Førdefjorden, må løsningen bli å la disse mineralene vente til kommende generasjoner har mulighet til å ta dem ut uten farlige miljøskader. Gruvevirksomhet er midlertidig og vil en dag ta slutt. Det er forståelig at man i fraflyttingstruede lokalsamfunn ønsker nye arbeidsplasser velkommen, men erfaringer viser at lokalsamfunnene får en liten del av kaka, og i stedet blir sittende med ødelagte fjordsystemer. Rene omgivelser og sunne, produktive økosystemer er avgjørende for et langsiktig grunnlag for levende lokalsamfunn. Gruvedrift må ikke gjennomføres på en slik måte at det forringer forholdene for fiske, havbruk, jordbruk eller reindrift. Dette er næringer basert på evigvarende fornybare ressurser dersom de blir drevet riktig. Ressursene tilhører framtiden. Mineralressursene vil sannsynligvis øke i markedsverdi etter hvert som det blir mindre av lett tilgjengelige ressurser andre steder. Verdiene kan etter hvert bli store nok til at det blir lønnsomt å utvinne dem på en måte som ikke er til skade. EUs vanndirektiv, som Norge har ratifisert, gir klare rammer og mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Vernede områder som nasjonale laksefjorder er ansett som særskilt viktige. Sjødeponering av store mengder gruveavfall i våre fjordsystemer kan være i strid med

8 vanndirektivet og det regelverket Stortinget har vedtatt for å ivareta målene. Miljødirektoratet må derfor stoppe planene om sjødeponering i norske fjorder som Repparfjorden og Førdefjorden, og slik sikre at vi innleder en ny æra med norsk gruvedrift på en måte vi og våre etterkommere kan leve med. Miljøpartiet De Grønne Finnmark 37b. Steng kullgruvene på Svalbard Store Norske driver i dag to kullgruver på Svalbard. Disse har i mange år mottatt millioner av kroner i driftsstøtte fra staten. Omlegging fra fossil til fornybar energi er en av hovedstrategiene som foreslås av FNs klimapanel. Denne oppgaven synes som den mest utfordrende for oljenasjonen Norge å få til. Men når en snakker om disse utfordringene, kommer det ofte i skyggen at Norge også er en eksportør av kull det aller verste fossile brenslet. Kull som energikilde er modent for historiens skraphaug. Norge, som har tatt mål av seg til å være et foregangsland innen miljøvern, kan ikke fortsette å tilrettelegge for eksport av kull, tatt i betraktning hvor stor skade brenningen gjør på miljøet. Å forby kullgruvedrift vil sende et kraftig signal til omverdenen om at Norge mener alvor med sin omlegging av energisektoren, og det vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at Stortinget snarest må forby all kullgruvedrift i alle deler av Norge. Miljøpartiet De Grønne Haugalandet

2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft

2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft Landsmøtet avholdes 25. - 27. april på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika, Akershus. Pressen er hjertelig velkommen til å overvære hele arrangementet. Påmelding/akkreditering. For oppdatert program og strømming

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Klimautfordringer for primærnæringsfylket Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer