Innstilling til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2014 fra redaksjonskomiteen for resolusjoner

Transkript

1 Innstilling til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2014 fra redaksjonskomiteen for resolusjoner Dette er resolusjonene som skal debatteres lørdag og voteres over søndag morgen Resolusjonene kan bli endret gjennom endringsforslagene som fremmes på landsmøtet. Innholdsliste 2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft...1 5b. Fjern moms på elektriske sykler b - Omforent. Grønn tiltakspakke for landbruket b. Investeringsstøtte for solstrøm b. Norge har plass til syriske flyktninger TFO-ordningen må avskaffes b. Forby import av pels Norge må jobbe for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer b. Gjør norsk gruvedrift etisk forsvarlig b. Steng kullgruvene på Svalbard...8 2b. Elektrifisér Utsirahøyden med offshore vindkraft I følge FN må 2/3 av kjente fossile ressurser bli liggende urørt, dette for å ha en 50% sjanse til å holde 2 graders klimamålet. Vi vet også at vi må ha et tilnærmet fossilfritt samfunn allerede i Dermed blir det hårreisende uklokt å investere i nye store feltutbygginger som skal ha en levetid flere tiår etter Feltene på Utsirahøyden kan ikke bygges ut, de må vente til framtidige generasjoner kanskje en gang har klimasituasjonen under kontroll. Hvis Stortinget likevel vedtar utbygging, krever Miljøpartiet De Grønne full elektrifisering. I diskusjonen omkring dette fokuseres det i dag ensidig på elektrifisering fra land uten at muligheten for å dekke energibehovet helt eller delvis med offshore vindkraft har blitt vurdert. Det er få teknologiske hindre knyttet til en elektrifisering ved hjelp av offshore vind. Offshore vindparker er i senere år satt i drift i andre deler av verden. Om det i første omgang satses på energi fra land, kan kraft fra havvind påkobles når vindparken er utbygget. Hel eller delvis elektrifisering ved hjelp av offshore vindkraft vil redusere klimautslippene, energitapet, og samtidig bidra til fornybar næringsutvikling. Etter at det første klimaforliket ble inngått i 2008, har det blitt bevilget betydelig støtte til forskning på havvind i Norge, blant annet gjennom opprettelse av to Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), finansiering av vindklynger i Midt-Norge og Bergen, og til pilotprosjekt gjennom Enova. Den store optimismen i havvindmiljøene i 2008 har imidlertid blitt snudd til pessimisme, som følge av en vedvarende satsing på oljeindustrien, og manglende politiske avklaringer av formålet med forskningsaktiviteten. Næringen nærmer seg et punkt hvor det haster å gå videre med faktiske utbyggingsprosjekter. Ved satsing på elektrifisering av Utsirahøyden fra offshore vindkraft vil næringen få muligheten for den videreutviklingen den nå trenger, og Norge får utviklet en næring som kan vokse parallelt med at olje- og gassnæringen avvikles.

2 Dette vil også være av stor betydning for leverandørindustrien som får alternative muligheter for å bidra til en energiløsning for Norge når oljealderen går mot slutten. Kablene som legges fra land kan, når olje- og gassutvinningen er trappet ned, brukes til ilandføring av fornybar energi fra vindkraften som da er utbygget. En slik løsning vil få positive ringvirkninger som ikke kan oppnås ved elektrifisering fra land. I tillegg til nødvendig satsing på utbygging av fornybar energi, vil Norge med dette bidra til teknologikompetanse og infrastruktur som senere kan brukes til produksjon av fornybare energibærere for andre områder i samfunnet og eksporteres til markeder internasjonalt. Miljøpartiet De Grønne Hordaland 5b. Fjern moms på elektriske sykler Elektrisk sykkel er ofte et realistisk alternativ til bil. Elsykkel er det mest miljøvennlige fremkomstmiddelet med motor, og samtidig det med de laveste driftskostnadene. Undersøkelser utført i EU-land om potensiell bruk av elsykkel antyder at så mange som 66% av de spurte mener elsykkelen er velegnet som pendlerkjøretøy. Elsykkelen gjør terskelen for å bruke sykkel lavere, opplevelsen av ekstra krefter i motbakker og motvind gjør syklingen mer lystbetont, slik at det blir enkelt å bli en helårssyklist. Flere elektriske sykler vil dermed øke sykkelandelen. Vi vet at sykling er bra for miljø, kø og helse. Nyere forskning* viser at også elektrisk sykling gir mosjon og helsegevinst. Elektriske sykler kan bidra til at et stort antall får den daglige aktiviteten som helsemyndighetene anbefaler, dermed vil dette gi bedret folkehelse. Svært mange i Norge eier allerede sin egen sykkel, men sykler oppfattes ofte som et trimobjekt og ikke som et transportmiddel. Syklene blir stående. Elektriske sykler innebærer et nødvendig brudd med denne tradisjonen, transportsyklingen kan løftes fram, vi vet at elsyklister sykler mer enn de som sykler på tradisjonelle sykler. Prisene på elektriske sykler er høye, elsykkelen er faktisk i dag det eneste elektriske kjøretøyet som blir belastet med mva. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor å fjerne momsen på elsykler. Dette vil bidra til mindre bilkjøring, mindre utslipp, færre køer, store besparelser og helsemessige gevinster. Miljøpartiet De Grønne Bærum b - Omforent. Grønn tiltakspakke for landbruket Matjorda er det virkelege svarte gullet vårt. Årets landbruksforhandlinger kommer like etter FNs klimapanels siste nedslående rapport om klimaendringenes trussel mot global matsikkerhet. Også i Norge er matproduksjonen selv, det biologisk mangfoldet samt våre etiske grenser for dyrehold, under sterkt press fra den rådende markedsideologien. En levedyktig, giftfri, dyrevennlig og bærekraftig matproduksjon står i sentrum av den grønne bevegelsen. Miljøpartiet De Grønne vil prioritere bærekraftig og rettferdig import fra u-land av mat vi ikke kan produsere selv men øke selvforsyningsgraden vår der vi har naturlige forutsetninger for det. Stortingsmeldingen fra 2012, Velkommen til bords, har som mål å øke matproduksjonen med 20 % I løpet av 20 år. Vi vil derfor oppfordre partene i årets jordbruksforhandlinger til å forhandle om følgende tiltakspakke for å bevare og videreutvikle norsk landbruk:

3 Jordvern Stortinget har hatt et omforent mål om å halvere den årlige omdisponeringen av matjord innen Selv dette forsiktige målet ble ikke nådd. Vern etter jordloven må bli like strengt som vern av utmark etter naturmangfoldsloven. Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør lære fra andre land med gjennomførte jordvernplaner, som Nederland, og innføre en nullvisjon der kun helt overordnede nasjonale hensyn kan trumfe jordvernet. Kvaliteten på jorda 300 millionar hektar med jord nok jord til brødfø hele Europa har blitt erodert til ikke-dyrkbar tilstand siden en begynte å bryte ned humus (organisk materiale i jorda) med bl.a. pløying og ved vegetasjonsfjerning. Også i et klimaperspektiv er det viktig å ta vare på matjorda. Humus inneholder tre ganger den mengden karbon som er i atmosfæren per dags dato, ifølge UNEP. I en fremtid med økt nedbør blir jordressursene ytterligere utsatt for erosjon. Å ta vare på den langsiktige yteevnen til jorda er viktigere enn kortsiktig høye avlinger, av hensyn til matsikkerhet, klima og biologisk mangfold. De Grønne vil bruke innretningen på landbruksstøtten til å legge til rette for at bøndene kan ta slike langsiktige hensyn uten å tape på det. Inntekt til å leve av Den betydelege produktivitetsøkningen i næringen de siste tiåra har stort sett vært delt mellom butikkjedene og forbrukerne, som nyter godt av stadig lavere matpriser målt mot kjøpekraft. Samtidig har det blitt stadig vanskeligere å leve av inntekten for bonden, og sysselsettingen og antall bruk går stadig ned. De Grønne vil utnytte handlingsrommet innen tollvernet mer offensivt for å gi bedre markedspriser for norsk landbruk og foredlingsindustri, på samme måte som EU gjør for å beskytte sitt landbruk. Landbruket selv må være villige til å gi avkall på subsidiert eksport for å bli tatt på alvor i ønsket om økt selvforsyning. Slipp til forbrukeren Makten i matmarkedet er fordelt på svært få aktører. Norge henger dessuten etter på tiltak som styrker mangfoldet i matproduksjonen, som å stimulere til nisjeproduksjon og alternative distribusjonskanaler for mat. Nisjebutikker, kooperativ, andelslandbruk, gårdsutsalg og matnettverk bygger broer mellom by og land, og er med på å fremme norsk mat og bevisstgjøre forbrukerne om den reelle prisen på giftfri, dyrevennlig og bærekraftig mat. En bedre merking av dyrevelferdsstandard og miljøbelastning for norskproduserte produkter, samt hvor mye av prisen som går til bonden, vil være sentrale tiltak. Resolusjonskomiteen, basert på ulike reolusjonsforslag fra Grønn Ungdom, Hordaland, landsbruksgruppa/politisk utvalg. 13b. Investeringsstøtte for solstrøm Norge ligger langt etter våre naboland når det gjelder å ta i bruk solenergi. I land som Tyskland, Danmark og Sverige har støtteordninger bidratt til å sette fart i utbyggingen av solstrømanlegg. Det gis idag ikke støtte til solstrøm i Norge. Miljøpartiet De Grønne vil endre støtteordningene fra Enova slik at det blir gitt 40% investeringsstøtte til både solstrømanlegg og solfangere. En slik støtte vil kunne omfatte tak på private hus, næringsbygg og kommunale bygg, og vil bidra til at solstrømmarkedet kommer i gang også i Norge. Det ble tatt i bruk nesten MW ny fornybar solstrøm i Europa i 2013, nesten like mye som ny vindkraft. Selv om solenergi utgjør en stadig større andel av verdens miljøvennlige

4 energiproduksjon er den foreløpig lite utbredt i Norge. Erfaringer fra Europa viser at prisen på montering av solstrømanlegg faller når markedet er etablert. I Norge ligger prisen på solcelleanlegg 30-60% over nivået i nabolandene. Selv om prisene på solcellepaneler har blitt drastisk redusert de siste årene er det krevende å være blant de første som tar dette i bruk. En ordning med investeringsstøtte fra Enova vil bidra til at hjulene kommer i gang, dette vil øke interessen for teknologien i byggebransjen og blant installatører. Endringer i regelverket gjør det nå enkelt for private strømkunder å bli såkalte plusskunder, en plusskunde er en abonnent som produserer egen strøm og i perioder leverer overskudd inn på nettet. Strømproduksjon i områder der folk bor bidrar til å avlaste hovedoverføringslinjene, og bidrar på den måten til redusert overføringstap og økt forsyningssikkerhet. Utbygging av solstrøm på hustak gir heller ingen naturinngrep, dette er ledige arealer som bare venter på å bli tatt i bruk. Solstrøm produsert på hustakene vil kunne redusere utbyggingspresset mot urørt natur, og denne fornybare energien vil kunne brukes til å redusere klimautslippene. Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er på tide at også vi i Norge kommer i gang med produksjon av fornybar solstrøm. En ordning med 40% investeringsstøtte fra Enova er det som trengs for å sparke i gang dette markedet. Miljøpartiet De Grønne Nes 17b. Norge har plass til syriske flyktninger FN anslår at over seks millioner syrere er på flukt. Norge har tatt imot 600. Av disse er kun 2

5 kvoteflyktninger. I 2014 skal Norge ta imot 1000 syriske flyktninger. Selv om dette er en positiv utvikling, er det likevel kun en femtedel av det gjennomsnittlige antallet syrere som flykter over landegrensa hver dag. Miljøpartiet De Grønne ønsker en flyktningpolitikk bygget på solidaritet og medmenneskelighet, og da er en kraftigere kursendring nødvendig. Borgerkrig har herjet Syria i snart fire år. I dag er situasjonen for syriske flyktninger uutholdelig. Som et resultat av store flyktningstrømmer er presset på Syrias naboland enormt, og forholdene i de mange flyktningleirene er kummerlige. Libanon, et land på størrelse med Vestfold, har allerede tatt i mot omkring en million syrere. Her bor det fra før rundt palestinske flyktninger. Det anslås at Jordan har mottatt rundt syrere, mens vårt eget naboland Sverige allerede har gitt opphold til over fra det kriserammede landet. Flyktningpolitikken Norge fører vitner derimot om minimal vilje til å hjelpe mennesker i krise. Politikken som lenge har gått under slagordet streng men rettferdig, viser seg som hensynsløs og urettferdig. Resultatet er at presset på Syria-konfliktens naboland øker. Situasjonen for de som er fordrevet fra sine hjem blir dermed enda verre. Norge kan bidra til å hjelpe i langt større grad enn til nå. Sammenlignet med Sverige er andelen flyktninger Norge har mottatt mikroskopisk. Dette illustrer et ubehagelig faktum: Problemet er ikke at Norge ikke er i stand til å hjelpe mennesker i nød, men at det mangler politisk vilje til å leve opp til det internasjonale ansvaret Norge faktisk har, og å svare til forventningene fra FNs høykomissær for flyktninger. Miljøpartiet De Grønne bygger sin politikk på tre solidaritsprinsipper, hvorav ett er solidaritet med mennesker. Når krig, konflikt og voldstrulser fører til at mennesker drives på flukt, er det vår medmenneskelige plikt å strekke oss så langt vi kan for å gi disse individene beskyttelse. Vi mener at kursen i norsk asyl- og flyktningpolitikk må endres umiddelbart, slik at solidaritet ikke ansvarsfraskrivelse utgjør politikkens kjerne. Grønn Ungdom 18. TFO-ordningen må avskaffes TFO-ordningen er skadelig for klima, udemokratisk og kan føre til irreversible naturødeleggelser i norske havområder. Miljøpartiet De Grønne mener Stortinget bør avskaffe ordningen umiddelbart, av både miljømessige og demokratiske hensyn. Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) ble iverksatt i 2003 for å få flere mindre aktører inn i jakten på mer olje- og gass. Bruken av TFO-ordningen har økt kraftig under både den forrige og den sittende regjeringa. 23. januar delte olje- og energiminister Tord Lien ut 65 letetillatelser på norsk sokkel. Aldri før har så mange tillatelser blitt gitt gjennom TFO-ordningen på en gang. I dag gis over en tredjedel av alle letetillatelser gjennom TFO. Dette er problematisk fordi det gjennom TFO ikke tas hensyn til overordnede naturforvaltningsplaner som gjelder for de aktuelle områdene. Når TFO-tillatelser tildeles, går prosessen heller ikke gjennom demokratiske organer. Dette innebærer at en enkelt minister kan strø om seg med letetillatelser etter eget forgodtbefinnende, uten at Stortinget har en finger med i spillet. I starten var ordningen bare ment for modne områder i Nordsjøen (med mulighet også for modne områder i Norskehavet). Men etter hvert har også store deler av Barentshavet blitt tatt inn ordningen. Det betyr at Stortinget har mistet kontrollen med omfanget av ordningen, og at den i prinsippet kan utvides til å gjelde for alle områder som er åpnet for oljeboring. I praksis er det dessverre omtrent ingen grenser for hvor store arealer som kan tildeles gjennom TFO, så lenge de ikke berører områder som er stengt for oljeboring gjennom forvaltningsplanen. Et område som blir

6 definert som TFO-område forblir dette. Det er derfor skremmende at TFO ikke lenger fungerer som et supplement til den ordinære tildelingsordningen, men nærmest har blitt en likestilt praksis. Miljøpartiet De Grønne mener det er helt elementært at forvaltningen av norske havområder skal være under demokratisk kontroll og skje på en åpen, helhetlig og kunnskapsbasert måte. TFOordningen undergraver imidlertid hele forvaltningssystemet og er en grunnleggende udemokratisk og miljøfiendtlig ordning. Derfor bør den avvikles umiddelbart. Grønn Ungdom 22b. Forby import av pels Miljøpartiet Dei Grøne krev forbod mot import og sal av pels frå fangst eller produksjon som påfører dyra unødig fysisk eller psykisk liding, som oppdrett i bur og fangst i fotsaks. Dette er dyrehald som går på akkord med norsk lov (Dyrevelferdsloven 22 og 23) og folks oppfatning av etisk dyrehald. Dyrevelferdslova paragraf 17 opnar for slike importforbod for produkt som kan seiast å vere i strid med norsk lov. Det har vore mykje fokus på manglande dyrevelferd i norsk pelsdyroppdrett. Me meiner ei avvikling av pelsdyroppdrettet i Norge er overmodent, då det allereie finst nok kunnskap om rev og minks åtferdsbehov til å fastslå at desse ikkje kan tilfredsstillast i bur. Samstundes er det viktig at ikkje norskprodusert pels vert erstatta med importert pels på den norske marknaden. I norske butikkar er det dessutan vanleg med pels frå rovdyr fanga i fotsaks, trass i at slik fangst er ulovleg i Norge, utan at denne informasjonen når forbrukarane. Mistanke om auka import av pels frå utlandet, kor dyrevelferden kan vere enda dårlegare, blir ofte brukt som argument mot ei avvikling av næringa i Norge. Dei Grøne vil minne om at det ikkje finst slike komparative studiar eller annan forsking som fastslår at dyrevelferda er betre på norske farmar, som ofte i stor grad er automatiserte, enn på farmar i andre land. Så nær som all norsk pels vert selt direkte som råskinn på den internasjonale marknaden, og vi har derfor marginalt med foredla pelsprodukt i norske butikkar med norsk opphav. Utan importforbod har me ingen kontroll på kva som vert seld. Miljøpartiet Dei Grøne meiner difor at eit importforbod er essensielt for å gjere den norske marknaden dyreetisk. Grøn Ungdom 27. Norge må jobbe for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer Gjennom historien har menneskeheten funnet opp stadig mer effektive våpen, som stadig øker avstanden mellom den som utøver volden og offeret. Vi vet, fra en rekke studier og historiske hendelser, at jo større avstanden er, jo lettere er det å utøve selv den mest grusomme vold. Nå står vi overfor en snarlig teknologisk revolusjon som vil gjøre det mulig å øke denne avstanden mer enn noensinne. Autonome våpensystemer er roboter som selv tar avgjørelsen, basert på forhåndsprogrammerte kriterier, om hvorvidt avtrekkeren skal trykkes. Når de har blitt programmert og sluppet løs, er det ikke lenger noen mennesker involvert. Maskiner kan ikke utøve skjønn, ha

7 samvittighetskvaler eller oppdage faktorer man ikke hadde tenkt over på forhånd. Norge har vært et foregangsland i å innføre internasjonale forbud mot klasevåpen og landminer. Vi har nå muligheten til å forutse utviklingen og innføre et forbud før skaden har skjedd. Men da må vi handle raskt. I følge de 50 organisasjonene i den internasjonale "Campaign to Stop Killer Robots" ("Kampanjen for å stanse drapsroboter") kan autonome våpensystemer være på markedet allerede innen 5-10 år. Et forbud mot slike automatiserte våpensystemer skal diskuteres i Geneve i mai på et uformelt møte i FN-forumet "Convention on Conventional Weapons (CCW)". Dessverre er Norge foreløpig ikke blant de 44 landene som har uttrykt bekymring for utviklingen. Miljøpartiet De Grønne krever at Norge lever opp til sitt rykte som en fredsnasjon, igjen går foran som et godt eksempel og jobber for et forbud mot autonome våpensystemer. Norge må støtte et forbud på møtet i mai og i alle andre relevante fora, samt oppfordre alle våre samarbeidsland om å gjøre det samme. Miljøpartiet De Grønne Oslo 30b. Gjør norsk gruvedrift etisk forsvarlig Miljøpartiet De Grønne mener planlagt gruvedrift med utslipp til Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark er svært risikabelt og en tragisk sløsing med ressurser. I begge disse prosjektene legges det opp til driftsmodeller der flere millioner tonn avfallsmasser spres utover sjøbunnen hvert år. Finknuste partikler og kjemikalier fra gruvedriften vil havne i økosystemene vi lever av. Så å si alt av bunndyr vil dø ut i områder på flere kvadratkilometer. Skadeomfanget på fisk, plankton og andre sjødyr er det svært vanskelig å anslå på forhånd. De Grønne vil ha et samfunn med mer gjenbruk og resirkulering og mindre sløsing med ressurser. Vi mener at forurensende gruvevirksomhet må foregå etter prinsippet beste praksis. Normalt er beste praksis å finne bruksområder for restmasser, eller lage kunstige ferskvannsdeponier der en også renser og utvinner mineraler fra avrenningen. Det forskes iherdig på bedre utvinningsmetoder som vil gjøre det miljøfarlige avfallet fra gruvevirksomhet om til verdifulle ressurser. Med neste generasjons teknologi kan sjødeponering bli unødvendig. Mineralene blir ikke borte om man ikke tar dem ut. Hvis vi ikke finner alternative deponeringsløsninger for gruveavfallet fra gruvedrift i Repparfjorden og Førdefjorden, må løsningen bli å la disse mineralene vente til kommende generasjoner har mulighet til å ta dem ut uten farlige miljøskader. Gruvevirksomhet er midlertidig og vil en dag ta slutt. Det er forståelig at man i fraflyttingstruede lokalsamfunn ønsker nye arbeidsplasser velkommen, men erfaringer viser at lokalsamfunnene får en liten del av kaka, og i stedet blir sittende med ødelagte fjordsystemer. Rene omgivelser og sunne, produktive økosystemer er avgjørende for et langsiktig grunnlag for levende lokalsamfunn. Gruvedrift må ikke gjennomføres på en slik måte at det forringer forholdene for fiske, havbruk, jordbruk eller reindrift. Dette er næringer basert på evigvarende fornybare ressurser dersom de blir drevet riktig. Ressursene tilhører framtiden. Mineralressursene vil sannsynligvis øke i markedsverdi etter hvert som det blir mindre av lett tilgjengelige ressurser andre steder. Verdiene kan etter hvert bli store nok til at det blir lønnsomt å utvinne dem på en måte som ikke er til skade. EUs vanndirektiv, som Norge har ratifisert, gir klare rammer og mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Vernede områder som nasjonale laksefjorder er ansett som særskilt viktige. Sjødeponering av store mengder gruveavfall i våre fjordsystemer kan være i strid med

8 vanndirektivet og det regelverket Stortinget har vedtatt for å ivareta målene. Miljødirektoratet må derfor stoppe planene om sjødeponering i norske fjorder som Repparfjorden og Førdefjorden, og slik sikre at vi innleder en ny æra med norsk gruvedrift på en måte vi og våre etterkommere kan leve med. Miljøpartiet De Grønne Finnmark 37b. Steng kullgruvene på Svalbard Store Norske driver i dag to kullgruver på Svalbard. Disse har i mange år mottatt millioner av kroner i driftsstøtte fra staten. Omlegging fra fossil til fornybar energi er en av hovedstrategiene som foreslås av FNs klimapanel. Denne oppgaven synes som den mest utfordrende for oljenasjonen Norge å få til. Men når en snakker om disse utfordringene, kommer det ofte i skyggen at Norge også er en eksportør av kull det aller verste fossile brenslet. Kull som energikilde er modent for historiens skraphaug. Norge, som har tatt mål av seg til å være et foregangsland innen miljøvern, kan ikke fortsette å tilrettelegge for eksport av kull, tatt i betraktning hvor stor skade brenningen gjør på miljøet. Å forby kullgruvedrift vil sende et kraftig signal til omverdenen om at Norge mener alvor med sin omlegging av energisektoren, og det vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at Stortinget snarest må forby all kullgruvedrift i alle deler av Norge. Miljøpartiet De Grønne Haugalandet