Myron C. Taylor ( ) Amerikansk advokat, finansmann, diplomat og hobbyfilosof.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Myron C. Taylor (18.01.1874-06.05.1959) Amerikansk advokat, finansmann, diplomat og hobbyfilosof."

Transkript

1 N U M M E R Å R G A N G

2 Sinnets tilstand ikke tiden eller alderen avgjør hvor ung eller gammel du er. Vår oppgave er ikke å legge år til livet, men å fylle årene med liv. Om vi er femti eller femten spiller mindre rolle, undringen over livet vil holde oss unge. Myron C. Taylor ( ) Amerikansk advokat, finansmann, diplomat og hobbyfilosof.

3 AFASIPOSTEN ISSN Ansvarlig utgiver: Afasiforbundet i Norge Torggaten Oslo Besøksadresse: Torggaten 10, 2 etg. Tlf: E-post: Hjemmesider: Kontortid: Mandag fredag kl Forbundsstyret: Ellen Borge leder Lisbet Eide nestleder Styremedlemmer: May Britt Kløverød Trine Marie Hagen Inghild Bjørgestad Redaktør: Marit Aarøy Aasen AFASIPOSTEN Innhold Lederen har ordet 4 Ikke få hjerneslag om sommeren 5 Redaktøren har ordet 6 Hva er afasi? et forståelig hefte om afasi 7 Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? (2) 8 Ordskifte 10 Mistet språket da hun ble skutt. 12 Da ordene forsvant og kom tilbake! 12 Mistet både språk og venner 13 Afasiforbundets kommentar v/ellen Borge 15 Om Arendalsuka 16 Afasiforbundet på Arendalsuka 17 Kvardagen min 18 Sommeravslutning med italiensk aften for Vestfold Afasiforening 19 Noen råd FRA pårørende TIL pårørende: 21 Årsmøte og tur 22 Nordisk afasidag 10. oktober 23 Romerike Afasiforening 25 år Unn Kristensen - til minne 26 Bestill medlemsartikler i nettbutikken 27 Pensjonistens 10 bud 28 En hilsen fra Østfoldforeningen Afasipostens kryssord nr 3/ Omslagsfoto: Fotolia Aravind Sivaraj / wikimedia.org 2 41 ØM E R KE T ILJ 3 tr yk ksak 7 4 M Afasiposten er merket med det offisielle nordiske miljømerket Svanen. A2G GRAFISK, som trykker dette bladet, er godkjent som Svanemerket bedrift. Det betyr at bladet oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. 3

4 Lederen HAR ORDET A FA S I F O R B U N D E T A FA S I F O R B U N D E T Hvem snakker for deg når språket går i stykker? Høsten er her og igjen er naturen i forandring, og det er mye en kan undres over. Ellen Borge, forbundsleder Gjennom tidene har det vært en rekke funksjoner og roller med etterbetegnelsen mann slik som for eksempel rådmann, fylkesmann, ombudsmann, statsmann, høyremann, formann, sidemann, førstemann, brannmann og fattigmann. Så også med det for oss mer kjente begrepet likemann. Regjeringen har kommet med nye direktiver for hvordan frivillige organisasjoner skal søke og forholde seg for å få tildelt midler. I løpet av en fireårsperiode skal nytt regelverk implementeres, og med dette innføres systemer for at alt skal skje elektronisk og nærmest papirløst. Nye begreper innføres i den anledning, og nå er likemannen kjønns-nøytralisert og skal hete like-person. Ingen vet bedre hva afasi er enn oss som har denne erfaringen i ulik form, og vi kan finne viktig støtte i hverandre. Likemannsarbeidet, at like hjelper like, er vårt viktigste tilbud til medlemmene, og foreningslivet er noe av det mest verdifulle vi har. Det å være en del av likemannstjenesten er av uvurderlig betydning for andre som plutselig er i samme båt og deler afasiskjebnen. Vi velger å forstå det slik at ved å endre betegnelsen fra likemann til likeperson, blir vi enda mer verdifulle. Frivilligheten er stor i dette landet, og våre oppgaver tar aldri slutt. Tvertimot lener det offentlige seg på at de ulike frivillige orgaisasjonene trår til på områder der det offentlige selv ikke når frem. Kanskje blir betydningen av arbeidet vi gjør mer synlig dersom nye begreper innføres. Det har også kommet nye krav til dokumentasjon av likepersons-arbeidet. Til neste år vil derfor forbundet lage noen maler som foreningene bes bruke for å beskrive utført likepersons-aktivitet og årsberetning. I tillegg til foreningene er våre afasikontakter viktige i forhold til at forbundet har en likeperson-kontakttjeneste, noe det nå er lovpålagt å ha. Selv om det er få som benytter seg av kontakttilbudet, få som vet om det og noen som har flere henvendelser enn andre, er likepersons-tankene med oss og interessearbeidet kontinuerlig. Arbeidet engasjerer oss samme hva det kalles, og vi vet at sammen kan vi gjøre den lille forskjellen i noens liv. Benytt muligheten til å støtte opp om Nordisk afasidag 10.oktober. Med ønske om en fin høst fra Ellen Borge

5 Ikke få hjerneslag om sommeren Vi håper at det var en del som merket seg Frank Beckers sommertips i Dagbladet den 25. juni i år, om at sommeren er en ytterst uheldig tid å få hjerneslag på. Frank Becker er medisinsk fagsjef ved Sunnaas sykehus og spesialist innen slag-problematikken. Artikkelen illustrerer konsekvenser for afasirammede fordi rett til opplæring ligger innenfor helselov og opplæringslov, noe som medfører uklar ansvarsfordeling og variable tilbud. Vi vil her gjengi en minimalt redigert utgave av artikkelen: I internasjonal sammenheng har Norge en særordning : Logopedtilbudet i kommunene er ikke en del av helsevesenet, men utdanningssektoren. Logopedene er dermed ansatt som pedagoger/lærere, ikke helsepersonell, og arbeider under lærernes arbeidstidsordninger. Litt forenklet sagt betyr det at man ikke får logopedtilbud når skolen har feriestengt. Enkelt og ugreit. Lærernes arbeidsavtale har vært under diskusjon siste tid, men det er opplagt at slagrammede i motsetning til skoleelever har behov for pedagogoenes/lærernes tilstedeværelse uavhengig av hvilken tid på skoleåret det er. De trenger rask og intensiv språktrening kort tid etter at de har fått hjerneslag, uansett årstid. «Hjerneslag er en alvorlig sykdom som kan være dødelig og ofte fører til varige helseproblemer. Det finnes selvfølgelig ikke et godt tidspunkt for hjerneslag. Om du skulle være så uheldig å få hjerneslag med påfølgende språkvansker om sommeren, er det stor sannsynlighet for at du ikke får et godt rehabiliteringsstilbud. Grunnen er så enkel som kanskje overraskende: skoleferien! At logopedtilbudet i kommunene kun er organisert under utdanningssektoren må modifiseres litt: Der kommunen ikke har logopedtilbud, kan man eventuelt få hjelp hos en privat logoped. Denne behandlingen refunderes via helstjenesteforvaltningen Helfo etter individuell og tidkrevende søknad. Meg bekjent finnes det heller ikke her ordninger der man på kommunalt nivå har avtalt hvordan man sikrer et logopedtilbud i ferieperioder. Uklar ansvarsfordeling for språktreningen mellom utdannings- og helsesektoren er for øvrig hovegrunnen til at mange afasirammede ikke får et godt og koordinert tilbud. Det skal sies klart og tydelig : Det er ikke logopedenes feil at de tar ferie når de skal etter gjeldende avtaler. Det er politikernes ansvar å sikre at afasirammede får språktrening når de trenger det, og at tilbudet er i tråd med nasjonale anbefalinger. 25 % av alle slagpasienter har språkvansker / afasi. Vansker med å kommunisere rangeres av mange slagrammede som verre enn lammelser i arm eller ben. Slagrammede med språkvansker har mindre sjanse for å komme tilbake i jobb og er mindre deltakende i samfunnet enn de uten språkvansker. Desto viktigere er språktrening ved logoped. Ifølge Nasjonale retningslinjer for slagrehabilitering fra Helsedirektoratet, bør opptrening starte kort tid etter slaget og være på minimum 5 timer per uke. Langt fra alle afasirammede får et slikt tilbud, iallefall ikke om sommeren. Slik får du og jeg et godt rehabiliteringstilbud hvis vi skulle få hjerneslag uansett tid på året». 5

6 Redaksjonen HAR ORDET Høsten er her det brakt på det rene at fontenen i støpejern hadde stått utstilt på den første verdensutstillingen i Crystal Palace i London i Firmaet som hadde laget denne var gått konkurs, men heldigvis var samme type fontene kjøpt inn både av Arendal og Stavanger by. Høsten er her med skjønne høstfarger og klar ren luft og da føles spaserturen fra bussholdeplassen til kontoret mange ganger altfor kort. På denne spaserturen møter man travle mennesker, irriterte bilister og merkelig nok ser man kanskje noe man ikke har lagt merke til tidligere. Forleden dag oppdaget jeg at fontenen på Youngstorget endelig var på plass igjen ferdig montert etter å ha vært gjennom en grundig reparasjon og rengjøring. Midt på torget står denne flotte fontenen med flere etasjer i et lite basseng dekorert med fabeldyr, fabelfisk og to amoriner på toppen. Peter Butenschøn forteller om denne fontenens historie i sin bok: Oslo Steder i byen. Han skriver at fontenen ble flyttet fra Kirkeristen til Youngstorget i 1880 og på den tiden var det en livlig handel på torget. Men kommunearbeiderne som hadde ansvaret for renholdet fant ut at fontenen sto for mye i veien og resultatet ble at fontenen ble demontert og dumpet i sjøen ved Bekkelaget. Da torget skulle restaureres i 1980 årene ble 6 Fontenen i Stavanger ble utlånt demontert, kopiert og en ny fontene var klar når det nye Youngstorget sto ferdig i En morsom historie å tenke på neste gang du ser et bilde av statuen eller ser den i virkeligheten. Vet du forresten at amorin som sitter på toppen av fontenen er iflg. romersk mytologi en liten kjærlighetsgud i skikkelsen til et lite barn? Morsomt å lære noe nytt! Kanskje vi kan lære bort noe nytt til andre på afasidagen i høst? Dessverre er det mange som ikke vet noe om afasi - tenk om vi kunne få gjort noen flere oppmerksomme på hva afasi er. La oss gå inn for denne oppgaven den Håper du følger med i artikkelseriene våre mye fint å lære der. Ellers må dere lese om Sigrid Lund som sammen med sin mann, Terje reiste ned til Arendal og representerte Afasiforbundet på Arendalsuka Ny høstens fine dager - hilsen

7 Afasi-nytt 38 Hva er afasi? et forståelig hefte om afasi «Afasi er et ord som ikke er så kjent. Når en person rammes av sykdom eller skade og får afasi, er det vanligvis første gangen at han eller hun og familien får høre ordet.» Dette står i forordet til et hefte kalt Hva er afasi? Informasjon til deg som har afasi. Heftet er skrevet av logoped Eli Qvenild. Det ble utgitt av Afasiforbundet i Norge og Bredtvet kompetansesenter (nå Statped sørøst) i AFASI-nytt er en fast spalte, som er skrevet av Afasiteamet ved Statped sørøst, fagavde ling språk/ tale. Den inneholder kortfattet informasjon for mennesker som har afasi, deres nærpersoner og andre interesserte. Det kan være opplysninger om aktuelle sider på Internett, tips om litteratur og informasjons materiell osv. Hvis noen av dere har spørsmål eller kommentarer til innholdet i spalten, kan dere kontakte logoped Line Haaland-Johansen, afasiteamet, Statped sørøst, fagavdeling språk/tale på telefon eller , eller per e-post til statped.no Da heftet kom ut, var det det første i sitt slag i Skandinavia. Det vil si at Eli Qvenild var en av de første til å publisere informasjon om afasi, som er skrevet nettopp med tanke på personer med afasi. Dette kalles afasi-vennlig informasjon om afasi. Heftet er omtalt i Afasiposten før, men vi omtaler det igjen her, til glede for nye lesere. Heftet har gode illustrasjoner og lite tekst. Det er skrevet for personer med afasi, men det er også meget godt egnet for pårørende, studenter, logopeder og helsepersonell, ja, alle som møter personer med afasi i ulike sammenhenger. Hvor kan jeg få tak i informasjonen? Heftet Hva er afasi? formidles av Afasiforbundet i Norge. Du kan lese mer på nettsiden (klikk deg inn i nettbutikken). Man kan også ringe forbundet (tlf ) eller sende en epost til Nyhet! Utdrag av heftet finnes også på nett, se 7

8 Ingvild Røste Irmeli Oraviita Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? (2) Dette er en fortsettelse av artikkelserien som begynte i Afasiposten Et hjerneslag skader som regel bare en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som før. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre kan få store skader som rammer mange funksjoner. Det er skrevet mye om dette, men ikke alt er lett å lese. Vi ønsker med denne serien å skrive litt enklere om ulike vansker som kan følge et hjerneslag. Denne artikkelen handler om dysfagi. Den er skrevet av Irmeli Oraviita som er logoped ved Diakonhjemmet sykehus og Ingvild Røste som er logoped ved Statped sørøst. Dysfagi etter hjerneslag vansker med å spise og svelge Vet du at man svelger 600 ganger i døgnet? Som regel tenker vi bare over det når vi spiser og drikker. Det er mange nerver og muskler som brukes når man spiser, drikker, tygger og svelger. Derfor er det mange som opplever dysfagi etter et hjerneslag kanskje hele 60%. Heldigvis blir de fleste mye bedre. 8 I halsen har vi en plate av brusk som kalles strupelokket. Når vi svelger, legger det seg over åpningen til strupen og luftrøret. Da renner maten ned i spiserøret og ikke ned mot lungene. Hvis strupelokket ikke beskytter luftrøret ordentlig, kan man «sette i vrangen». Mange med dysfagi opplever det ofte, og må hoste og harke. I alvorlige tilfeller kan en matbit sette seg fast i luftrøret og stoppe pusten. Noen har heller ikke så god følesans i halsen lenger. Da kan litt renne ned i lungene uten at de merker det. Det er viktig at dette blir sjekket på sykehuset, og at man hører på fagfolk sine råd om hva det er trygt å spise og drikke. Hvis man får mat og drikke ned i lungene, kan man få lungebetennelse. Hvis musklene i kinnene, leppene og tunga er svake, kan det være vanskelig å holde mat og drikke på plass i munnen, og dytte det bakover til svelget. Noen kan oppleve sikling eller at maten faller ut av munnen. Hva kan gjøres: Trene Det går an å trene på å bli bedre til å spise og svelge. Mange logopeder jobber med det. På noen sykehus er sykepleiere og ergoterapeuter kurset i å hjelpe pasientene med dette. Mange blir bedre mens de er på sykehuset. Men noen trenger å fortsette å trene etter at de er skrevet ut fra sykehus. Man har krav på logopedhjelp til det også, ikke bare språktrening! Å gjøre øvelser som styrker musklene for eksempel i tunga kan gjøre det lettere å bearbeide maten i munnen. Men den beste metoden for å trene på å svelge er nettopp å svelge! Da er det viktig at man gjør det sammen med en logoped eller en annen som kan mye om dysfagi. Man må bruke mat eller drikke med akkurat riktig mengde og konsistens. Ellers risikerer man å få noe ned i lungene. Hva kan gjøres: Tilpasse seg vanskene Noen trenger å få i seg næring gjennom en sonde. Det er en plastslange som fører

9 Å leve med svelgevansker Mange personer med svelgevansker spiser og drikker for lite. Det kan være fordi det er slitsomt og tar lang tid å spise. Noen kjenner heller ikke smak like bra som før. Noen blir lei av mat som er tilpasset, for eksempel hvis man bare kan spise moset mat. Hvis det er én type mat som er lett å spise, kan det dessuten bli lite variasjon i kosten. Det kan være lurt å få hjelp av en ernæringsfysiolog. Hun kan komme med forslag til hva man kan ha i maten så den blir mest mulig næringsrik. Det finnes også halvflytende drikker og puddinger med masse næring i, som man kan kjøpe på apoteket. Noen blir flinke til å få maten til å se delikat ut, selv om den for eksempel er moset. Det kan hjelpe på appetitten. Men mat er ikke bare næring. Å spise er noe som ofte gir oss glede, og som hører med i sosiale lag. Mange som har svelgevansker venner seg til det og klarer å sette pris på både mat og drikke, selv om de må ta hensyn til vanskene. Noen trenger ro for å spise, og synes det er vanskelig å spise i selskap med flere personer. Mange forteller likevel at de kan sette pris på felleskapet ved et måltid, selv om de ikke kan spise selv. Afasiforbundet har en folder om dysfagi som kan bestilles gratis eller lastes ned fra afasi.no. Geleringskost. (Foto: ndla.no) næring ned i magen. Mange får en sonde gjennom nesen rett etter at de er kommet til sykehuset. Den fjernes som regel etter noen uker. Noen trenger å få en såkalt PEG-sonde som en langvarig løsning. Det er en liten slange som går gjennom huden på magen og inn i magesekken. Selv de som kan spise litt selv, eller som bare bruker lang tid på måltidene, kan tjene på å ha en PEG. Da trenger man ikke bekymre seg for om man får i seg nok mat, men bare spise det som gir glede. Mange med dysfagi kan spise alt de trenger hvis de bare passer på. For noen er det nok å unngå noen typer mat, som koteletter eller nøtter. Noen må spise mat som er helt moset, eller som er tilsatt fortykningsmiddel sånn at det blir geleaktig. Fortykningsmiddel er et pulver man også kan ha i drikke. Det endrer ikke smaken, men gjør væsken tyktflytende og lettere å svelge. 9

10 Fotolia Marianne Lind Ordskifte Ordskifte er en artikkelserie i Afasiposten. Ordskifte betyr diskusjon eller debatt. Og målet er gjerne å inspirere til diskusjoner og samtaler om ord blant leserne av Afasiposten. Vi tar for oss ord fra ulike synsvinkler. Hva er et ord, og hvordan lærer vi oss ord? Hvordan blir nye ord til? Hva gjør vi med ordene, og hva gjør ordene med oss? Og hva skjer når vi ikke finner ordene? Store spørsmål Temaet for Ordskifte denne gangen er svært, både i den norske («stort, omfattende») og den danske («vanskelig») betydningen av ordet. Hva gjør vi med ordene, og hva gjør ordene med oss? «Eit ord / ein stein / i ei kald elv. / Ein stein til / Eg lyt ha fleire steinar / skal eg koma yver.» Slik skriver dikteren Olav H. Hauge om ord i diktsamlingen «Dropar i austavind» (1966). Ord flere ord og ulike ord trenger vi for å bevege oss, om ikke i konkret forstand, så i tankene våre og i kommunikasjon med andre. 10 Ord og tanker Hvordan henger ordene og tankene sammen? Kan vi tenke uten ord? Eller setter ordene våre grenser for hva vi kan oppfatte av verden omkring oss, og hva vi kan tenke? Forholdet mellom språk og tanke har fascinert filosofer, psykologer, språkforskere og andre i lang tid. Ideen om at språket bestemmer hva det er mulig å tenke, er det ikke mange som holder fast ved i dag. Og denne ideen støttes ikke av moderne forskning. Men ideen om at språket påvirker hvordan vi oppfatter og tenker på verden omkring oss, har mer støtte. Det er i alle fall slik at visse språk og dialekter tvinger oss til å markere forhold som ikke nødvendigvis må markeres i andre språk og dialekter. For eksempel har vi i norsk og mange andre språk egne fortidsformer av verb, som «gikk», «sang» og «spiste». Disse må vi bruke for å vise at vi snakker om noe som har skjedd i fortiden. I andre språk finnes ikke slike fortidsformer. I vietnamesisk for eksempel kan man godt ha ytringer der det ikke er noe direkte uttrykk som markerer tid. Det er sammenhengen ytringen finnes i, som viser om den handler om fortiden, nåtiden eller framtiden. Det er altså forskjell på hva norsk og vietnamesisk tvinger oss til å markere når det gjelder tid. Men det betyr ikke nødvendigvis at

11 det er forskjell på hvordan vi tenker omkring tid. Også de som snakker vietnamesisk, kan tenke på ting som har skjedd i motsetning til ting som skal skje. Sludd, slaps og andre snø-ord Til en viss grad hjelper ordene oss til å kategorisere verden. Det vil si at ordene hjelper oss til å skille mellom ulike ting, hendelser og egenskaper. Hvor finmaskede de språklige kategoriene er, varierer mellom kulturer. Forskjellene har å gjøre med ulike behov for nyanseringer. Det har for eksempel vært hevdet at inuittene (eskimoene) har uvanlig mange ord for snø. Det ville i og for seg ikke være så uventet, gitt hvor inuittene lever. Men påstanden om de mange snø-ordene er en myte. Det er heller slik at inuittene har noen få ordformer for snø som de kan endre på mange måter for å få fram hva slags type snø de snakker om. Også på norsk har vi ikke uventet mange ord for ulike former av snø, som «snø», «sludd», «slaps», «skare», «pulver» osv. Hvor detaljert ordforrådet er på ulike områder, varierer også mellom enkeltmennesker. Den som er ekspert på for eksempel musikk, bilmotorer, planter eller filosofi, trenger å kunne snakke om feltet sitt på en nyansert og presis måte. Da trenger man også et mer detaljert ordforråd enn den som ikke er spesielt interessert i feltet. Ordene bindeleddet mellom deg og meg En annen, men minst like sentral, rolle spiller ordene som bindeledd mellom mennesker. Vi kommuniserer selvfølgelig ikke bare ved hjelp av språk. Blant annet forteller ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tonefall og klesdrakt noe om hvem vi er (eller ønsker å være), og hva vi mener. Men det er allikevel ikke til å komme forbi at ordene og ytringene våre er spesielt viktige i kommunikasjon mellom mennesker. Ordene, ytringene og måten de uttales på, formidler innhold på mange plan. Selve saksinnholdet i ordene hva de refererer til i verden er bare ett av innholdsnivåene. Ordvalget vårt forteller også noe om hvordan vi oppfatter oss selv. Eller kanskje helst hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Alt fra banning og slangord til fremmedord og faguttrykk er måter å markere tilhørighet til visse grupper på. Med valget vårt av ord og ytringer forteller vi også noe om hvordan vi oppfatter det eller den vi snakker om. For eksempel vil noen snakke om «terrorister», der andre snakker om «opprørere» eller «frihetskjemper». Hvordan vil du omtale en person som fremhever andre? Er han «smiskete» eller «rosende»? Eller kanskje noe helt annet? Slike ord som betegner og karakteriserer enkeltmennesker og grupper, er spesielt tydelige eksempler på hvordan ordvalget vårt sjelden er helt uskyldig. Noen ord, som «mann» og «engelsk», er nokså nøytrale. Andre ord bærer i større eller mindre grad med seg negative assosiasjoner, som «sigøyner» og «idiot». Hvilke ord som gir negative assosiasjoner, varierer, både over tid, mellom dialekter og mellom personer. I noen norske dialekter er for eksempel «kjerring» et helt vanlig ord for en gift eller eldre kvinne. Men i andre dialekter brukes det på en nedsettende måte om kvinner man av en eller annen grunn ikke liker. Ordvalg Ordene bidrar til å strukturere tankene våre. De hjelper oss til å bevege oss til å «koma yver» i vårt eget sinn og vår egen hukommelse og i forholdene vi har til andre mennesker. Og vanligvis kan vi selv velge hvilke ord vi vil bruke. Det betyr ikke at vi alltid er så fantasifulle eller flinke til å variere ordvalget vårt. Mye av det vi sier, er helt eller delvis gjentakelse av hva vi selv eller andre har sagt tidligere. Men vi har altså vanligvis muligheten til å velge. Det vil si, den muligheten har vi når vi kan det språket vi snakker tilstrekkelig godt, og når vi ikke har noen språk- eller talevanske. Hva skjer når vi må lete etter ordene og kanskje ikke finner dem? Det skal vi se nærmere på i den siste delen av Ordskifte, som kommer i neste nummer av Afasiposten. 11

12 Mistet språket da hun ble skutt. I avisen Varden 12. Juli i sommer sto et levende og gripende intervju med May Britt Kløverød, hennes mor, Inger Kløverød og Per Håkon Rolandsen og hans kone Berit Rolandsen. Her forteller de om volden og sykdommen som rammet hardt. May Britt og Per Håkon ble begge bevegelseshemmet og mistet språket. De fikk afasi. De forteller også om stor innsats, hardt arbeid og vilje for å vinne tilbake førlighet og språk. Da ordene forsvant og kom tilbake! May Britt var 23 år og lærerskolestudent. Denne dagen var hun hjemme i Siljan hvor hun jobbet deltid på Høgås sykehjem. 10. april 1989 ble hun skutt i hodet av samboeren sin. Han avfyrte skudd mot henne, og deretter skjøt han seg selv. Samboeren døde av skadene. May Britt overlevde. Men høyre side var lammet, og ordene var borte. Hun hadde fått afasi. De tre kommende årene kunne hun verken snakke eller gå på vanlig vis, sier May Britt. Hun forteller om behandling og rehabilitering på Rikshospitalet, Skien sykehus, Sunnaas sykehus og opplæring i Siljan. Fra et aktivt studieliv på Eik lærerhøyskole, begynte en like aktiv og intens innsats. Opptreningen omfattet både fysisk og språklig trening. I begynnelsen sa hun bare mikrobe, et ord hun fant på. Hun kunne ikke lese og ikke skrive. Men hun brukte kroppsspråk aktivt. Hun forteller om skuffelser og nedturer når det gikk opp for henne at ferdigheter som tidligere var en selvfølge, nå var borte. For eksempel å si og skrive navnet sitt. Legene trodde hun verken ville kunne gå, snakke eller jobbe igjen. Men May Britt bestemte seg for at det var hun og ingen andre som skulle avgjøre hva som var mulig eller ikke. Familien og Siljan kommune stilte opp med maksimale ressurser fra dag en. May Britts mor fulgte datteren, og kommunal helsesøster stilte opp både for May Britt og for familien. I to år etter oppholdet på Sunnaas fikk hun logopedundervisning hver dag. I tillegg fikk hun fysioterapi og undervisning i matematikk, engelsk og norsk. Smått om senn kom framgangen. Langsomt ble hun mer og mer lik seg selv. Hun tok opp igjen studiet ved lærerhøyskolen. Pensumlitteraturen fikk hun som lydbøker fra 12

13 Å bli lam er ingenting, epilepsi er ingenting, men å lete etter ordene er det mest utfordrende for meg, sier hun. For May Britt er det viktig å utfordre afasien. Det har hun vunnet på. Derfor kaller hun seg for en stolt afatiker. Blindeforbundet. Medstudenter leste inn notater for henne. Men hun hadde begrensninger,og hun fikk sitt første epileptiske anfall. Hun fant ut at det ble for tøft å jobbe som lærer. Hun fikk jobb i barnehage. May Bitt flyttet til Bærum. Bærum kommunale voksenopplæringssenter oppdaget hvilken ressurs hun var og tilsatte henne. Her jobbet hun i 10 år. Hun sier at hun ble mer sporty. Hun måtte trene. Hun forsto at det handlet ikke om hva hun hadde lyst til, men hva som lønnet seg. Hun beviste at Ridderrennet med en arm og et normalt bein lar seg fint gjennomføre. På Beitostølen møtte hun kjærligheten. Hun ble gift med Jan Ivar Thon. Han har cerebral parese. Sammen har de to flotte jenter. Familien bor i Drammen. Hun og mannen er nøye med å informere barna og deres venner om foreldrenes handicap og hva det innebærer. Å ha småbarn og afasi er vanskelig, sier May Britt. Selv om hun holdt foredrag og fungerte godt, var hun redd for at barna ikke fikk nok språktrening. Hun sang mye for jentene mens de var små. May Britt jobber frivillig i Afasiforbundet. Hennes ansvarsområde er unge som rammes av afasi, samt barn og unge pårørende. Tross afasien og visse bevegelseshemninger lever jeg et godt liv, sier May Britt. May Britts mor, Inger Kløverød sier at uten May Britts viljestyrke hadde hun aldri kommet så langt som i dag. Inger Kløverød har 25 års erfaring som pårørende. Hun er aktivt med i Telemark Afasiforening. Hun ønsker velkommen til foreningen. Vi kan gi faglig og sosial støtte, sier hun. VARDEN Tekst og foto: Ingunn Rui Mistet både språk og venner Per Håkon Rolandsen fikk hjerneslag da han var 56 år gammel. Språksenteret ble hardt rammet, og han ble lam i høyre side. Ekteparet bor i Skien. Per Håkon er utdannet skogtekniker og prosessoperatør. Han jobbet med attføring ved Norsk Hydro da slaget rammet. Jakt, fiske og fotografering var hans hobbyer. Det spreke ekteparet gikk mye på ski og gikk turer. Etter slaget ble livet totalt forandret. Det første året trodde de at alt ville vende tilbake 13

14 bare Per Håkon fikk trening nok og fikk de rette hjelpemidlene. Berit sier at det var tungt da de måtte innse at skadene var varige. Men Per Håkon gir ikke opp. Og han har beholdt humøret. Han gjør alt han kan for å forklare hva han mener. Ekteparet roser Skien kommune som stiller opp med ergoterapi, fysioterapi, slagtrim og logoped. Nå er han med på et tilbud som omfatter intens språktrening tre ganger i uken. Framgangen er ikke stor, men merkbar. Kroppen har han trent noe opp, men språket er fortsatt dårlig. Alt som kan gi Per Håkon et bedre språk, er verdt å satse på, sier de. Det er der den største funksjonshemningen ligger. De opplever at når venner og familie forsvinner fra omgangskretsen, har det med hans språkvansker å gjøre. Det er tidkrevende og tungt å omgås afasirammede. Venner står ikke i kø for å dra på tur med oss, sier de. Det verste med afasi er den sosiale isolasjonen. Rett etter at Per Håkon fikk slag var det knapt plass til alle besøkende. Nå har de fleste trukket seg unna! Men heldigvis har de beholdt noen venner. Den største utfordringen med å leve med afasi, er sosial isolasjon. Pluss tap av selvstendighet. Per Håkon kan ikke ta telefonen lenger, langt mindre ordne opp i praktiske saker. Heldigvis har han fått innvilget personlig assistent flere timer hver uke. Per Håkon roser Torstein. I 10 år har Torstein Dale vært en viktig del av Per Håkons liv og hverdag. Sammen har de vært på flere feriereiser. mellom annet til Kina. Både Berit og Per Håkon liker å reise. De har blant annet besøkt Russland, Portugal, Egypt, Lanzarote, England og Vietnam. Men reisene trenger grundige forberedelser. På trass av funksjonshemningene har Per Håkon en aktiv hverdag. Han kjører scooter 14 og drar inn til Porsgrunn for å møte venner, han går på konserter, handler, ser nyheter og film på pc og hører på lydbøker. Han har utviklet fotointeressen og har alltid minst ett kamera med. Selv med nedsatt funksjon i høyre hånd er teknikken meget god, og resultatet er meget bra. Nå forbereder han fotoutstilling. Selvsagt savner han livet som jeger og fisker. Men nå er livet som det er sier han. Jeg har det bra! Berit Rolandsen innrømmer at det er vanskelig å være pårørende. Slaget rammet plutselig. Hele deres tilværelse ble et kaos. Hun sier å leve med en funksjonshemmet er som å leve med sorg hele tiden. Sorgen over det som er tapt, er uunngåelig. Som pårørende blir en sliten, ikke bare av språkvanskene, men også av å finne fram i trygdesystemet. En må ordne opp i alt alene. Tålmodighet og tid er stikkord også for pårørende. Hun sier at mye er nå ordnet og lagt til rette slik at Per Håkon skal ha et ganske godt liv. Hverdagen fungerer på et vis for henne også. Hvis jeg ikke tenker for mye! VARDEN og VÅRT LAND Tekst og foto: Ingunn Rui

15 Afasiforbundets kommentar v/ellen Borge Afasiforbundet i Norge takker både journalist Ingunn Rui og avisen Varden for at det settes fokus på hvordan det er å leve med afasi. Aller mest takk til de personene som villig forteller åpent om sin situasjon og sin hverdag. Afasikunnskap er mangelvare i vårt samfunn, og det ser heller ikke ut til at helsevesenet klarer å ivareta behovet for logoped i rehabiliteringstilbudet til denne gruppen. Spesialist innen feltet, Frank Becker ved Sunnaas sykehus, hadde et innlegg i Dagbladet der han utrykker stor bekymring for mangler i tilbudet og særlig dersom du er uheldig å få hjerneslag i sommer og ferietid. Som interesseorganisasjon for personer med kommunikasjonsvansker etter hjerneslag ser vi hvor store konsekvenser dette får både for den som rammes, og for hele familien. Det å miste evnen til å snakke, skrive og forstå tale og skrift er en enorm påkjenning og skaper store utfordringer i hverdagen. Når sykehusene mange steder ikke har et optimalt slagbehandlingstilbud, og ikke ser ut til å prioritere å gi disse pasientene et logopedtilbud allerede fra tidlig fase, rammer dette i høyeste grad våre grupper. Med ulikt tilbud også ute i kommunene fører dette både til opphold i rehabiliteringen, et ujevnt og haltende, for ikke å si et dårlig tilbud til de slagrammede. Det er flott at May Britt Kløverød fikk god hjelp av Siljan kommune, men langt fra alle er i samme kategori. Vi vet at mange faller ut av både yrkesliv og sosialt liv. Vi hører om personer som venter på tilbud de ble lovet mens de var på sykehuset. Vi hører om personer som under ett år etter skade har 1 time i uken og må reise langt for å få denne timen. I 2010 kom Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag som inneholder sterke anbefalinger når det gjelder afasirehabilitering. Hvem har ansvar for at retningslinjer for slagrehabilitering følges? Hvem har ansvar for de mangler som er i sykehusene, på rehabiliteringsstedene og i kommunene? Hjerneslag rammer hvert år mennesker i dette landet. 25% av disse vil ha behov for logopedi i flere år etterpå. Til tross for forventet økning i forekomst av slagpasienter med afasi opplever vi at logopedtilbudet både i sykehus og kommuner reduseres. Dette skyldes i stor utstrekning usikkerhet og uenighet om hvilken etat som har finansieringsansvaret. Afasiforbundet ønsker en avklaring av ansvaret for rehabilitering av denne gruppen og en beskrivelse av ansvarsforhold og rutiner ved overføring fra spesialisthelsetjenesten til videre rehabilitering i kommunen. Med ønske om en sykehusfri sommer fra Afasiforbundet i Norge v/ Ellen Borge, forbundsleder 15

16 Om Arendalsuka Arendalsuka: er en årlig arena der politikere, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk. I august hvert år endevendes sørlandsbyen Arendal en hel uke og med stadig større pågang. Over 200 ulike arrangementer gikk av stabelen ute og inne, alle var åpne og gratis for publikum. Her var det mange diskusjonspartnere og blant annet partilederdebatt. Over 100 ulike organisasjoner var til stede med stand i den politiske gaten, som i år inntok alle byens torg. Det var yrende liv i byens gater og mange kulturtilbud og engasjerte politiske debatter. foto: Arendalsuka

17 Afasiforbundet på Arendalsuka Som en av 120 organisasjoner ble det i år litt Afasifokus under Arendalsuka 2014, august. Mange mil for afasisaken Etter å ha kjørt til sammen 80 mil ankom våre vi Lillesand Apartment for overnatting. Vi var spente på hvordan dette skulle foregå og om vi fant frem til standen vår. Sentrum i Arendal består av utallige enveis- og innkjøring forbudtskilt. Med Terjes knallgode retningssans og en hyggelig parkeringsvakt, fant vi standen og kunne rigge oss til. På stand med FFO FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) deltok for andre år på rad og hadde valgt å bemanne med 14 av sine medlemsorganisasjoner. Afasiforbundet fikk tildelt to dager á to timer. Den første dagen sto vi alene, men den andre dagen delte vi stand med Aust Agder FFO. Her ble det knyttet viktige kontakter som vi håper kan gi ringvirkninger senere. Brukerkontoret i Arendal dekker mange medlemsorganisasjoner i Aust Agder og her fikk vi en god dialog. Afasiforbundet hadde laget en «flyer» med overskriften «Hvem snakker for deg når du ikke kan»? Den retter fokus på at logopedhjelp er det viktigste tilbudet for folk med afasi og ikke minst at flere sykehus og kommuner mangler logopeder. En fin opplevelse Vi synes det var en fin opplevelse å være med under Arendalsuka Vi kommer gjerne tilbake neste år - og da gjerne med flere enn to på standen! Afasiforbundet takker Sigirid og Terje Lund som brukte noen sommerdager for å gi afasi mer oppmerksomhet. Stor interesse for afasi Vi ble lagt godt merke til med den flotte blå rollup en og ordet afasi ble mer kjent. Flere vi snakket med kjente ikke til ordets betydning og hva vi stod for. Folk var interessert i budskapet vårt og vi fikk god kontakt med besøkende, både ungdom, voksne og helsepersonell. Brosjyrer og annet afasi-materiell ble delt ut til mange av de fremmøtte. 17

18 Hans Tvedt, Afasiforeningen for Bergen og omegn. Kvardagen min Det er stille i huset, og klokka er berre 8 om morgonen, men eg står opp. Då eg var yngre, var eg slett ingen morgonfugl, men eg kom meg opp når eg hadde praktisk arbeid på garden heime, eller hadde sommarjobbar. Då eg byrja i fast arbeid, hadde eg ingen problem om morgonen. Når eg no er ute av arbeidslivet, er det framleis naturleg for meg å stå opp, om enn litt seinare enn kona mi drar på arbeid. Eg set på kaffetraktaren, og smør meg ei skive. Avisa er i hus, så etter frukosten sit eg lenge med den. I dag er den dagen i veka det kjem folk til meg, og det er litt å gjera i huset. Små ting blir store ting når ein ikkje er i arbeid lenger. Dei som kjem til meg, er to tidlegare arbeidskollegaer på Langhaugen videregående skole, som vart pensjonistar omlag samstundes som eg blei sjuk. Når gjestene er komne, går praten av seg sjølv. Om brannen i Lærdal, om forslag til færre 110-sentralar og over 30 bybrannar i Bergen. Den største var i 1916 og dei to gjestene mine er innfødde bergensarar, som kan fortelja om korleis denne brannen forandra byen. Dei to hugsar godt brannen i 1955 da delar av Bryggen brann. Mens me snakkar, forsyner me oss av det som kona mi har bakt. Kvardagslege ting, nytt om tidligere kollegaer, om laust og fast. Når du blir sjuk, er det ei stor, ukjent verd som ventar deg og det tar tid å finna rytmen i det nye tilveret. Då er besøk av folk som ein kan snakka med om laust og fast eit par timars tid, gull verdt. Eg for min del hadde blitt rastlaus om eg ikkje hadde hatt nokon å snakka med i løpet av ein dag. Eg ser at det er dagar der kona mi er borte opptil ti timar, og det kan vera kjedeleg, rett og slett. Eg har alltid ei bok og det fyller dei dagane for meg. To gonger i uka går eg til fysioterapeuten på Nesttun. Det føler eg på mange måtar er ein «arbeidsdag». Torsdagar er eg på eit dagsenter på Kokstad. Eg trenar på ergometersykkel. Samla sett har eg aktivitetar fire dagar i veka, og då føler eg at dei gir meg nok trening både sosialt og kroppsleg. Dei to eg har besøk av kjem kl. 12, og når klokka blir 14, er tida inne for å dra på heimveg. Sjølv om eg har afasi, føler eg at det spelar mindre rolle enn folk trur. Foto: Knut Knudsen AS / Bergenbyarkiv.no 18 Eg er heldig som har lite afasi, men eg trur at om eg hadde hatt meir, ville heile situasjonen gjort at dei talemessige vanskane blir redusert gjennom den trygge og gode praten med folk som ein kjenner. Ein av dei ringer

19 kvar mandag føremiddag og avtalar neste møte. Det er faktisk sju år siden me byrja med denne ordninga, og me skal driva med dette i mange år enno. Foto: Thomas Fries / wikimedia.org Kanskje eit slikt treff med ein eller to tidligare kollegaer eller pensjonistvenner kan vere ein ide til andre som sit mykje åleine? Ein annan ting eg gjer er å gå i Harmonien av og til om fredagane. Vi har kjøpt eit fredagsabonnement som gir oss ca. 12 konsertar i året. Det er ein grei måte å kome seg ut på når ein likar klassisk musikk. Sidan eg har ledsagerbevis, betaler vi berre for eitt abonnement, og kona er «ledsagaren» min. Sommeravslutning med italiensk aften for Vestfold Afasiforening Foreningen hadde sommeravslutning med italiensk aften på Hotel Wasillioff i Stavern den 27. juni. Det var en hyggelig kveld med god italiensk mat og vin-smaking av italiensk hvit/rød vin og til dessert ble det servert musserende vin. Og ikke minst koste vi oss med musikk fra italienske komponister fremragende fremført av Arve Tellefsen, Knut Sundquist (kontrabass) og Gunnar Flagstad (flygel). Foreningen har nå skiftet navn til: Vestfold Afasiforening. 19

20 Dette betyr hjerneskaden Når du får en hjerneskade, avhenger konsekvensene blant annet av hvor i hjernen du er rammet. Hjernesagen i Danmark har laget denne oversikten i samarbeid med forskningslektor og overlege på Neurologisk avdeling på Bispeberg Hospital, Hanne Christensen. Du kan finne samme oversikt på Isselappen Hjernen og dens funksjoner (parietallappen) Sanseoppfatning Ordforståelse (Wernicke afasi) Trykk og berøring Smerte Størrelse, farve, mønster og form Temperatur Tallforståelse Sult og tørst Skader her kan gi kommunikasjonsvansker og få konsekvenser for evnen til å føle med den motsatte kroppshalvdelen. Man kan også få problemer med rom- og kroppsoppfatning, dvs. få problemer med dagliglivsfunksjoner som å kle på seg. Bakhodelappen (occipitallappen) Synet Skader her kan bety hel eller delvis blindhet og vansker med å gjenkjenne det man ser. Pannelappen (frontallappen) Motorikk, personlighet og adferd Motorisk kontroll Tale- ord- og setningsmelodi Problemløsning Planlegging, struktur og oversikt Temperament Initiativ Hukommelse Innlæring Tenking Skader her vil oftest gi halvsidig lammelse, og ved skade på venstre side afasi og i tillegg ofte skjulte handicap. Tinninglappen (temporallappen) Sanser og språk Ordhukommelse Forståelse av tale (Wernicke afasi) Hørsel, smak og luktesans Lagrer ny hukommelse Korttids- og arbeidsminne Skader her kan gi kommunikasjonsvansker, hukommelsesproblemer og forstyrrelse av høre- smaks- og luktesans. Kilde: Hjernesagen.dk Hjernestammen (truncus cerebri) Livsviktige funksjoner som pust med mer. Nerver til ansikt, svelg, tunge og øyne Pustefunksjonen Puls og blodtrykk Søvn, våken Reflekser Evne til å svelge Kommunikasjon mellom kropp og hjerne Skader her medfører typisk en kombinasjon av lammelser av nerver til ansikt/svelg/ tunge/øyne, lammelser i den ene siden av kroppen og tap av følelse i den andre. Større skader kan umiddelbart medføre bevisstløshet. Lillehjernen (cerebellum) Koordinasjon Balanse Koordinasjon av bevegelser Innlærte motoriske ferdigheter, for eks. gå eller sykle. Skader her betyr ofte akutt sterk svimmelhet, ofte med oppkast, manglende evne til å styre øynene og store balanseproblemer.

21 Statped Sør-Øst/Bredtvet kompetansesenter: Noen råd FRA pårørende TIL pårørende: Hentet fra den danske boken «Livet med en hjerneskadet ti beretninger om at være pårørende» av Julie Lindegaard. (Turbin forlaget) Hold så vidt mulig fast på ditt nettverk, forsøk å gjøre de tingene som gjør deg glad, - det være seg trim, jobben eller kinobesøk med venner. Prøv å fortsette med det, med eller uten din partner. Finn en fortrolig (eller flere) som har tid og lyst til å lytte, når du har brukfor det. Fortell hvordan du har det ved å sette ord på det. Hvis det er mulig, så meld deg på en pårørende-gruppe. På sikt kan det ofte være givende og et meget viktig pustehull. Se eventuelt på: Be om hjelp si eventuelt til folk at det er vanskelig å be om hjelp, og at det er fint hvis de kommer med forslag om hva de kan hjelpe til med (passe barn eller slå gresset på eget initiativ, så du ikke trenger be om det hver gang). Tenk hver dag på en ting som gjør deg glad. Gi deg selv lov til å være lei deg av og til. Tillat deg selv opplevelser uten den afasirammede. Han/hun har ikke glede av at du selv går ned for full telling, så ta deg tid til ting, som gir deg ny energi. Fortell dine omgivelser at det er vanskelig å la være å klare alt selv. Spør andre pårørende om råd hvis du har bruk for det de fleste vil gjerne hjelpe. La deg ikke bli slått ut ved det første nei. Mange ting i kommunen, fylket og i sin alminnelighet kan la seg gjøre, hvis du prøver på andre måter. Legg bort terapeutrollen. La være med å skåne den afasirammede. Fortell på en skjønnsom måte hvordan du har det, og hva hans/hennes sykdom har betydd for deg. 21

22 Årsmøte og tur Torsdag 12. juni hadde Sør-Rogaland Afasiforening årsmøte. Tradisjonen er da å reise ut på tur. Denne gangen tok vi turen til Flyhistorisk Museum på Sola, like ved Stavanger. Der ble det en flott omvisning med en engasjert guide og mange artige historier. Etterpå ble det tid for årsmøte i den gamle messa. Medbrakte smørbrød og kaker ble spist, mens vi godkjente både regnskap og årsmelding. Som alltid var vi enige om at dette hadde vært en fin tur. 22

23 Nordisk afasidag 10. oktober Afasiforbundet og våre søsterorganisasjoner i Norden vil skape oppmerksomhet om afasi i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Island denne dagen. Vi håper dette vil bidra til å spre kunnskap om afasi og forståelse for afasirammede. Alle våre lokalforeninger oppfordres til å markere dagen! Felles budskap Svært mange mennesker vet ikke hva afasi er, og budskapet på Nordisk afasidag er å rette fokus på manglende kunnskap om afasi hos folk flest. Vi trenger å gjøre afasibegrepet mer kjent. I Norge får mennesker hjerneslag hvert år og 5000 av disse får språkvansker /afasi som følge dette. Å miste språket er svært dramatisk for dem som rammes og de som står nær. Tilbud om trening med logoped blir særlig viktig. Dessverre får ikke alle et godt nok tilbud rundt i landet. Heller ikke alle får tilbake evnen til å lese, skrive og snakke som før når språket går i stykker. Og hvem snakker for deg når du ikke kan si det du vil? Denne dagen er også en fin anledning til å fortsette «Gi tid»-oppfordringen. I møte med en som har afasi kan du hjelpe denne personen ved å gi litt mer tid slik at han eller hun får mulighet til å uttrykke seg, forstå og svare. Hjelp oss å skape oppmerksomhet for våre grupper! Oppfordring til lokalforeninger Vi oppfordrer alle lokalforeninger til å arrangere en aktivitet for å markere denne dagen, eller en annen dag i oktober. Gjør som dere har gjort tidligere eller går det an å tenke nytt? Lag gjerne en egen vri på dette i år? Kan dere få til en stand innendørs eller utendørs, få delt ut noe materiell eller på annen måte være med og skape oppmerksomhet rundt afasi? Afasiforbundet sender gjerne skriftlig materiell, Gi-tid brosjyrer og flyers til dette bruk. Ta kontakt idag! Foreninger som melder inn aktivitet i forbindelse med afasidagen innen 1. november 2014, vil som tidligere år får kr 500,- samt en liten oppmerksomhet. LYKKE TIL vem snakker for deg, når du ikke ka Stand på Oslo S I år er det 20 år siden Nordisk afasiråd ble stiftet. Fra sentralt hold vil derfor Afasiforbundet være synlige på Oslo S mellom kl og fredag 10. oktober. Dette er en markering som gjøres til samme tid i sentrum av alle nordiske hovedsteder. Det er noe eget felles materiell til dette, men fokuset er det samme: Hva skjer når språket går i stykker? Får du afasi trenger du både logoped og forståelse fra folk rundt deg! Forbund og forening kan bety noe for deg! 23

24 Romerike Afasiforening 25 år 2014 Den 22. mai 2014 fylte Romerike Afasiforening 25 år og da hadde vi lyst til å reise på overnattingstur. Vi spurte Oslo og omegn Afasiforening om de hadde lyst til å være med oss, og det hadde de. Vi ville reise på en tur hvor vi kunne gjøre noe sammen, ikke bare møtes til middag på et hotell, og valget falt på Brennabu leirskole i vakre Valdres helgen mai. Det som også er så positivt med en slik tur er at det ikke koster all verden, i motsetning til et hotellopphold. 20 glade mennesker fra Romerike reiste med buss fra Lillestrøm kl. 09:00 lørdag morgen og kjørte til Oslo bussterminal hvor vi plukket opp 7 glade mennesker fra Osloforeningen. Vi kjørte videre til Valdresporten i Nes i Ådal hvor vi fikk servert rundstykker og kaffe. Etter at vi hadde fått i oss litt vått og tørt, bar det videre siste biten oppover til fjellet. I en veldig krapp sving, møtte vi en bil med 24 svær campingvogn som hadde bomma litt på svingen, og her kom ikke bussen forbi, så vi ble stående der en god time før Falken kom. Han følte seg ikke helt smart når det kom en buss med så mange tilskuere til tabben hans. Så endelig, en time forsinket kom vi fram til Brennabu. Vi fikk utdelt rom, og så fikk vi servert en nydelig blomkålsuppe med brød til. Vi hadde en times «fri» så alle kunne komme litt i orden og få slappet av litt.

25 Senere møttes vi ute hvor vi hadde delt inn 5 lag, alle lag hadde blanding fra begge foreninger. Vi kasta på stikka, spilte boccia, kastet på dart, kastet ringspill og en siste post med ballspill. Vi sirkulerte, så alle var innom alle poster. Utdeling av poeng, det gikk på ære og samvittighet, men det var mye forskjellige utregninger. Det som er så flott når man reiser på tur, er å se at alle koser seg uansett handikap, og alle deltok og bidro på alle poster. Det var bare smil og latter å spore. På kvelden fikk vi servert 3 retters middag, til forrett fikk vi en nydelig fylt lakserullade, til hovedrett fikk vi spansk kjøttgryte og til dessert tilslørte bondepiker. Etter middag samlet vi oss i peisestua hvor vi hadde quiz, lagene var de samme som tidligere på dagen. Og til slutt var det premieutdeling, til alle lagene, det var ikke lett å kåre en vinner, så det gikk litt på skjønn. Etter frokost søndag var det litt opp til hver hva vi ville gjøre, men de aller fleste gikk en tur. Vel tilbake fra tur hadde vi en quiz ute i solen. Så var det tid for lunsj før avreise hjemover. Takk for en meget hyggelig tur til alle dere som var med både fra Romerike og Oslo, jeg koste meg kjempemasse sammen med dere alle sammen. Karen Eva Lyhus Leder Romerike Afasiforening 25

26 Unn Kristensen - til minne Telemark Afasiforening ble stiftet på Moflata sykehjem Unn ble valgt som leder og gjorde sammen med andre i styret en stor innsats for å gjøre foreningen kjent, de reiste rundt på sykehjem og på sykepleieskolen for å informere om foreningen. Unn stilte også opp i Telemarkssendingen for å kunne representere en afatiker fra sin arbeidsplass (postkontoret i Skien). Et stort prosjekt som Unn var leder for, var da Afasiforeningen hadde besøk av afasiteatret fra Søhøilandet i Danmark. Unn var aktiv i alle år frem til sin død. Hun hadde forskjellige verv i foreningen: i perioder var hun, leder, nestleder og kasserer. 26 Unn møtte trofast opp på alle styremøter og medlemsmøter. Unn gjorde en stor innsats for å søke om midler til foreningen. Unn var aktivt med når det gjaldt å sette i gang prosjekter. Unn var også afasikontakt i mange år. Unn Kristensen ble bisatt i Gjerpen kapell. Kapellet var fylt til siste plass og det var mange blomster, noe som viste at Unn var en veldig kjær og avholdt person. Telemark Afasiforening ble tildelt en minnegave fra de fremmøte i bisettelsen. Telemark Afasiforening Inger Kløverød

27 Bestill medlemsartikler i nettbutikken Høsten er kommet og i kveldsmørket er det smart å finne fram en refleks. Ingen håper vel på en regntung høst, men likevel kan det være lurt å ha med seg en paraply. Er det enklest for deg å ringe så finner du oss på tlf eller du kan bestille i nettbutikken eventuelt på epost: Refleksbånd Gult refleksbånd. Pris inkludert porto kr 20,- pr stk. Handlenett Handlenett i glassfiber materiale. Mål: Høyde 41 cm, bredde 37 cm Pris inkludert porto kr 40,- pr stk. Paraply Blå, sammenleggbar paraply i god kvalitet. Pris inkludert porto kr 100,00 pr stk Prisene er inkludert porto. Torggaten Oslo Jeg melder meg inn i Afasiforbundet i Norge (sett kryss): Navn: ІІ Hovedmedlem (kr. 250,-) Adresse: ІІ Husstandsmedlem (kr. 100,-) Poststed: ІІ Støttemedlem (kr. 200,-) Fødselsdato: Telefon: Epost: 27

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Individuell plan (IP) = brukers plan

Individuell plan (IP) = brukers plan Individuell plan (IP) = brukers plan Kjapp innføring for fagfolk og brukere 2 Innhold: Innledning Hva er Individuell plan? Hvordan komme i gang? Det handler om samarbeid! Ordene har makt Gode spørsmål

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Livsgledeuka. 3. - 10. mai 2014. En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune

Livsgledeuka. 3. - 10. mai 2014. En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune Livsgledeuka 3. - 10. mai 2014 En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune Velkommen til Livsgledeuka 2014 Stiftelsen «Livsglede for eldre» ble opprettet i 2006. Dette er en frivillig

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer