HaldenMagasinet. Gimle skole til topps! Brannvesenet 100 år. Allsidig voksenopplæring. Fremtidens halden

Transkript

1 HaldenMagasinet Et informasjonsblad fra Halden kommune desember 2010 Gimle skole til topps! Brannvesenet 100 år Fremtidens halden Allsidig voksenopplæring

2 2 HaldenMagasinet Budsjettmessig balansekunst HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks Halden Tlf haldenmagasinet@halden.kommune.no Haldenmagasinet på nett, se: www. halden.no eller Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon Redaksjon, produksjon og distribusjon Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere Jens Bakke Tom Skjeklesæther Vibeke Havenstrøm post@byline.as Telefon Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon post@byline.as Trykk: Edda Trykk, Stokke Forsidefoto: Hedda Larsen og Alexandra Bremnes fra Gimle skole representerte vinnerne av drømmeparkkonkurransen. Fotograf: Vibeke Havenstrøm Opplag: eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. redaktøren: utgangspunktet manglet det 142 I millioner kroner for å bringe kommunens budsjett for 2011 i balanse. Et betydelig beløp, som representerer 7 8 prosent av driftskostnadene i kommende år. Det er rådmannens plikt å fremme kuttforslag og politikernes oppgave å vedta et forsvarlig budsjett for neste driftsår. Et underskuddsbudsjett, eller et budsjett saldert ved hjelp av urealistiske merinntekter, vil neppe passere fylkesmannens årvåkne blikk. Poenget blir da hva man skal kutte i. Det foreligger to kuttvarianter en der de administrative støttefunksjonene lider langt mer enn det publikumsrettede tjenestetilbudet innen for eksempel helse og skole. Dette forutsetter, etter rådmannens forslag, at Halden tilføres ytterligere 33,5 millioner kroner i statlige overføringer. Seks av disse millionene synes allerede å være på plass, idet regjeringen har gitt en ekstrabevilgning på en milliard kroner, som blir fordelt i form av frie midler. Fra lokalpolitisk hold er det likeledes antydet at det kan komme mer på nyåret, eventuelt i revidert nasjonalbudsjett. Hvorvidt ytterligere penger vil dukke opp, gjenstår å se. Vi nøyer oss med å konstatere at om lag halvparten av norske kommuner er ytterst utilfreds med hvordan de statlige overføringene blir fordelt i Det er med andre ord ikke bare halden politikerne som nå sliter med å få budsjettene i balanse. Dersom ytterligere statlige overføringer ikke skulle materialisere seg i 2011, kan situasjonen i Halden bli langt vanskeligere. I så fall foreligger en kuttliste som både omfatter nedleggelse av en sykehjemsavdeling, nedleggelse av Iddebo bofellesskap, nedleggelse av demenstilbudet på dagtid ved Solheim, reduksjoner i barnehagetilskuddene, til kirken og forslag om økt eiendomsskatt. Her snakker vi om flere lovpålagte oppgaver og kuttforslag av en karakter som kan vise seg vanskelig å godta politisk. Enkelte vil mene at den årlige budsjettrunden er tiden for lokal krisemaksimering. Slik står neppe saken ved dette årsskiftet. Mange nasjonale føringer gis på hva kommunene skal tilby innbyggerne, men overføringene er for lave til at utgiftene blir dekket fullt ut. Likeledes stimuleres det til investeringer i nye tilbud uten at driftskostnadene er tatt med i beregningene. I løpet av de to siste årene har Halden mistet rundt femti millioner kroner i statlige tilskudd. Kommunen drives i utgangspunktet rasjonelt. En nylig publisert undersøkelse viste at kostnadene til administrasjon er lave. Halden kom ut som den 34. beste av i alt 428 undersøkte kommuner. Tjeneste tilbudet i nøkkelsektorene er likeledes bra og på det jevne med det som tilbys i de fleste andre norske kommuner. At man ikke skårer like godt på sektoren økonomi forklares med at det er foretatt betydelige grunnlagsinvesteringer i infrastruktur og tilrettelegging for ny næringsvirksomhet. Slike investeringer bør imidlertid gi avkastning over tid. Blant annet ser vi en trend med tiltakende innflytting og etablering av flere nye og spennende høyteknologiske arbeidsplasser. Det er således grunn til å håpe at den trange budsjettsituasjonen man nå befinner seg i, er et forbigående fenomen, men 2011 blir avgjort ikke noe lett år når det gjelder lokal, kommunal økonomi. Redaksjonen ønsker alle leserne en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Jan Bjørkelund Redaktør

3 Haldenmagasinet desember Rødsveiens bensinstasjon Et gammelt bilde av Rødsveiens bensinstasjon, den gang det var liv og røre her ved innfartsåren til Halden. Selv om biltrafikken øker jevnt og trutt, blir antall bensinstasjoner i sentrum stadig færre. I bilens ungdom var Rødsveien bensinstasjon en blomstrende bedrift som tok seg av dem som kom inn til Halden eller reiste ut via hovedinnfartsåren Rødsveien. Tekst: Øyvind Ottersen Den gang Rødsveiens bensinstasjon fortsatt var i drift, var det mulig å få både bensin, olje og bilrelaterte rekvisitter. Man fikk naturligvis også utført reparasjoner på stasjonen. De som vokste opp på 1960-tallet husker de gamle bensinstasjonene der innehaveren hadde olje på fingrene og kunnskaper nok til både å skifte olje, vinduspussere eller utføre andre nødvendige inngrep. Vedkommende hadde, i motsetning til dagens betjening, lite eller ingen kunnskap om pølse i brød, hamburger, taco eller wraps. I dag er det ikke nok å være flink med bil om man skal drive bensinstasjon. Slik var det ikke den gang Rødsveiens bensinstasjon levde i beste velgående. Det luktet ikke hamburger i denne delen av Rødsveien på tallet. Det luktet olje og bensin. Veien bygd i 1885 Selv om Rødsveien har røtter langt tilbake i tiden, er den delen som går rundt Rødsberget av langt nyere dato. Skjønt ny og ny. Den delen av Rødsveien som klynger seg fast i fjellsiden ble anlagt i 1885, delvis sprengt inn i fjellet. Vi snakker om veien mellom toppen av Stadionbakken og Kristian Augusts gate. Og det var her det altså ble anlagt en bensinstasjon. Den var i drift i mange år, men det er nok bare haldensere med et anselig antall år på nakken som kan huske stasjonen. Derimot kan man den dag i dag se restene, uten at mange kanskje tenker over det. Fortsatt kan navnet leses på muren, og fortsatt ligger det rester etter diverse anlegg som stasjonen benyttet. Men tidens tann har krevd sitt. Vegetasjonen vokser til, og snart er det ikke mye som minner om den en Slik ser det ut i dag. Fortsatt er det rester etter Rødsveien Bensinstasjon, men nå kan det ikke kalles annet enn en skjemmende ruin. Men kulturhistorie er det i det minste. Foto: Øyvind Ottersen. gang så blomstrende bensinstasjonen som lå strategisk til ved innfartsåren til Halden. Siden stasjonen ble nedlagt, er denne delen av Rødsveien blitt en lite benyttet veistump. Nå går hovedveien i Marcus Thranesgate eller ned den nye Stadionbakken. Men fortsatt er det noen som passerer Rødsveiens bensinstasjon. Ikke minst skoleelevene fra Rødsberg ungdomsskole, som daglig bruker gymtimene til løp eller gange på den brolagte veien. Men de tenker neppe på at den gamle ruinen en gang var en levende bensinstasjon.

4 4 Tista Arkitektens skisse av hvordan et nytt aldershjem med eldreboliger og servicefunksjoner kan se ut. Det er foreslått å lokalisere bygningen til området Tyska. Illustrasjon: SG-arkitekter. Fremtidens Halden Halden står foran en rekke omfattende byutviklingsprosjekter som på mange måter vil forandre byens ansikt utad. Det er ulike syn på om alt dette bør realiseres, og det er usikkerhet knyttet til antatte kommunale kostnader. Tekst og foto: Jan Bjørkelund I denne artikkelen gjør vi et forsøk på å oppsummere status for hvert enkelt delprosjekt slik dette fortoner seg akkurat nå, ser på den videre framdriften og får kommentarer til en del problemstillinger som har vært reist ikke minst hva kostnadene angår. Ny havn på Sauøya Sør Hensikten med flyttingen av dagens havn er å frigjøre området Mølen, der havna nå ligger. Her planlegges det utbygging av en helt ny bydel med boligenheter. En ekstra gevinst er at man får havneaktivitetene lenger unna sentrum, samt tilrettelegging for jernbanetransport helt fram til terminalområdet. Gods kan således gå på skinner til og fra utskipningspunket. Allerede for to år siden stilte Kystverkets avdeling i Arendal seg positive til forslaget om ny havn i Halden. Saken har hatt visse juridiske sider, som senere er søkt avklart med den aktuelle avdelingen i Ålesund. Et hovedspørsmål har vært hvordan havnekassens midler skal sikres. Prinsippavtalen med Norske Skog, som ble undertegnet i 2007, kunne gi inntrykk av at konsernet ville få store fordeler ved gjennomføringen av avtalen. Dette er senere rettet opp i en tilleggsavtale fra september Tillegget sikrer partene like rettigheter og fremtidig drift av en ny havn etter markedsprisprinsippet. Avtalen overdrar dessuten betydelige arealer på Tyska, Hollenderen, Høvleriområdet samt restområdet mellom jernbanen og Tista og Veden skogen, alt til en samlet pris av 20 millioner kroner. Spørsmålet om disponering av havnekassas midler synes likeledes å være løst i det kapitalen som i dag er relatert til området på Mølen, i alt 53,7 millioner kroner, i sin helhet vil inngå i det nye havneprosjektet. På denne måten anses det at havnekassa ikke påføres noe økonomisk tap. Rådmann Per Egil Pedersen Økonomi Hva så med økonomien i et slikt prosjekt? Vi retter spørsmålet til rådmann Per Egil Pedersen. Det er viktig at vi kan få til lønnsom virksomhet som er i stand til å betjene kapitalkostnader og andre driftsutgifter, sier han. Dette er ikke noe Halden kommune kan synse om. Vi vil innhente ekspertuttalelser om dette fra en nøytral tredjepart. Det er også aktuelt å få inn en havnefaglig foretningsutvikler som kan arbeide profesjonelt med å skape et utvidet trafikkgrunnlag. Den gamle havna har aldri vært markedsført på denne måten, så potensialet for økt trafikk bør være til stede. Slik jeg ser det vil det ta tre til fem år å få driften i balanse. Og hva så med utbyggingskostnadene? Vi står fortsatt på anslaget om en samlet kostnad på 175 millioner kroner. For å kunne avklare dette, trengs et politisk vedtak om rammefinansiering, en anbudsrunde og valg av tilbyder. Det er min intensjon at prosessen skal komme i gang før årsskiftet. Likeledes at havneprosjektet ikke skal belaste kommunens investerings- eller driftsbudsjett. Målet om å få havna realisert i løpet av 2012 har fortsatt gyldighet, hevder rådmannen. Utviklingen av Mølen Kommunen legger opp til å samarbeide med ROM-Eiendom, som er NSBs eget utviklingsselskap. Avtalen ble sluttbehandlet av kommunestyret den 25. november og innbefatter at det opprettes et felles eiendomsselskap, der ROM-eiendom har 51 prosent av aksjene, mens kommunen sitter med 49 prosent. Så snart det formelle er i orden vil eiendomsselskapet overta skjøtet til Mølen der kommunen selger tomten for minimum 55 millioner kroner og får utbetalt 10 millioner kontant, sier Per Egil Pedersen. Dernest blir det utlyst en arkitektkonkurranse for å få innspill om hvordan bydelen kan utvikles. Blant annet ser vi for oss en ny terminal for tog, buss og taxi på sørsiden av dagens stasjon. Hvordan bydelen blir utformet blir spennende å se. For oss er det imidlertid viktig at risikoen med prosjektet ikke blir kommunal, men hviler på selskapet, der kommunen mest sannsynlig vil bruke Halden Byutvikling som sin representant, sier Pedersen, som legger til at den foreløpige tidshorisonten for prosjektutredningen trolig blir rundt årsskiftet Da vil man ha helt konkrete forslag å ta stilling til. Aldershjem og eldreboliger Det har vakt en smule oppsikt at rådmannen i sitt budsjettforslag

5 Haldenmagasinet desember Delprosjekt: Anslåtte kostnader: Kommunens ansvar: Finansiering: Ny havn, Sauøya Sør 175 mill. Utbygging er et kommunalt ansvar Finansieres ved investering av havnekassens bokførte verdi som grunnkapital, samt nødvendig låneopptak Byutvikling på Mølen: boenheter Næringsbygg 1,5 mrd. 0,5 mrd. Utvikling av infrastruktur: Ca. 250 mill. Bygg og boliger skal og forretningslokaler skal privatfinansieres. (Kommersielle prosjekter) Nytt sykehjem og aldersboliger på Tyska 275 mill. Kommunalt ansvar. Kommunale lånemidler. Husbanken og statlige tilskuddsordninger Tyska restareal: Ca 100 boenheter Hollenderen: ca boenheter 300 mill. Kommunen er ansvarlig for infrastruktur mill. Kommunen er ansvarlig for infrastruktur. Privatfinansieres (kommersielt prosjekt) Privatfinansieres (kommersielt prosjekt) Et alternativ som viser bygging av allbrukshall og svømme- og badeanlegg på vestsiden av BRA-veien. Den nye kunnskapsparken planlegges på samme side, men sør for hallene. Forskningspark og Scenariosenter på Remmen Byggetrinn I: Ca 100 mill. Byggetrinn II: Ca 100 mill. Scenariosenter: Ca mill. Tilrettelegging av infrastruktur. Allerede investert ca. 20 mill. Kommersielt prosjekt i samarbeid med SIVA. Scenariosenter skal finansieres av midler fra NCE Halden. Allbrukshall, svømmebasseng og badeland på Remmen Avhengig av hvilket nivå anleggene skal ha (elite/bredde) fra 350 til 500 mill. I hovedsak infrastruktur og andel kostnader med allbrukshall. Prosjektet ennå ikke tilstrekkelig utredet og ikke politisk behandlet. Mulig «Offentlig Privat Samarbeid» (OPS), kommunale midler (infrastruktur), fylkeskommunale midler, tippemidler og private investorer/ leietakere. Tabellen viser de ulike prosjektene, anslåtte kostnader og hvilket primæransvar kommunen har for de ulike byutviklingsprosjektene. Tallene er usikre, men indikerer hvilken størrelsesorden det er på de enkelte prosjektene. Ny havn på Sauøya Sør er anslått til 175 millioner kroner. antyder muligheten for å nedlegge en avdeling ved Halden sykehjem og samtidig foreslår 20 millioner til nytt sykehjem på Tyska. Dette er nok en misoppfatning. Det er opplagt at kommunen først vil videreføre den driften som finnes i etablerte sykehjemsplasser, før man går til det skritt å bygge nye. Kuttforslaget er basert på et verst tenkelig budsjettscenario, og blir det en realitet, så blir det heller ikke investert i nybygg på Tyska. Rådmannen understreker at kommunen er i konstruktive forhandlinger med Husbanken om finansieringsordninger for det planlagte nybygget på Tyska. Vi regner med at anbudet kan gå ut i løpet av våren 2011, og at valg av entreprenør er foretatt før sommerferien. I så fall kan det bli byggestart allerede på høstparten neste år. Det er imidlertid verdt å merke seg at nye eldreboliger på «Det er opplagt at kommunen først vil videreføre den driften som finnes i etablerte sykehjemsplasser, før man går til det skritt å bygge nye.» Tyska ikke kommer som et tillegg til dagens tilbud. Gamle boliger vil bli solgt, og hensikten er med andre ord å heve kvaliteten på dagens tilbud, sier rådmannen. Privat engasjement I området mellom Tistasenteret og Høvleriet er det åpnet for privat utbygging. Det er her i hovedsak snakk om nye forretningslokaler. For tiden arbeides det videre med justeringer av reguleringsplanen der arealutnyttelsen står sentralt. Med forutsetning om at disse spørsmålene blir tilfredsstillende avklart for utbygger, kan byggearbeidene trolig komme i gang i løpet av På Tyska er det dessuten et «restareal» på cirka 7 8 mål som kommunen antar vil egne seg for privat utbygging. Her er planene imidlertid ikke konkretiserte og man vil komme tilbake til dette i løpet av Store planer for Remmen I starten var planene å bygge en forskningspark lokalisert nær Høgskolen i Østfold på Remmen. Dette er også prosjektet som etter all sannsynlighet blir realisert først. Kommunen har tilrettelagt vann, vei og avløp til et tomteområde vest for Høgskolen. Det er etablert et utbyggingsselskap der Utstillingsplassen Eiendom i Hamar eier 40 prosent av aksjene, mens de øvrige deltakerne er SIVA (Selskapet for industrivekst SF), det privateide, lokale utviklingsselskapet ecap eid av Knut Johansen og Halden kommune. De sistnevnte deltakerne har 20 prosent aksjeandel hver. Det foreligger i dag skisseutkast til bygging av en kontordel på kvadratmeter bruksareal, avhengig av hvor mange virksomheter som tegner avtale om å flytte inn i bygget. I tillegg kommer et såkalt scenariosenter som vil få en sentral rolle i framtidig forsknings- og utviklingsprosjekter, utdanning og internasjonal kursvirksomhet. Scenariosenteret forutsettes fullfinansiert av NCE Energy and Emission Trading, Halden og forventes å koste millioner kroner. Byggestart er anslått til første halvår 2011, med ferdigstilling i begynnelsen av Allbrukshall Den nye allbrukshallen vil, slik situasjonen fortoner seg i dag, bli lokalisert til Remmenområdet. Rådmann Per Egil Pedersen sier til HaldenMagasinet at det også er planer om et helt nytt svømmebasseng, samt et badeland lokalisert i forlengelsen av en slik hall. For å realisere disse prosjektene, er det avgjørende å få til et samvirke mellom kommunen, fylkeskommunen, idrettens organisasjoner, men også å få tilgang til tippemidler. I 2011 tar man sikte på å utarbeide en finansieringsplan, samt å fastlegge endelig tomtevalg. Dernest kommer prosjekteringsfasen, anbudsfasen og endelig byggestart. Det er ikke avklart når byggingen kan komme i gang, men 2011 synes i dag å være i tidligste laget. Ser vi disse prosjektene samlet, representerer de en betydelig aktivitetsutvidelse i Remmenområdet. Dette vil styrke høgskolen både faglig og med hensyn til hvilke tilbud som er tilgjengelige i nærmiljøet. Utbyggingene inngår i en strategisk helhet der kunnskapsmiljøet i Halden gis gode rammevilkår for fortsatt vekst og videre utvikling, sier rådmannen.

6 6 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Sjef for en moderne 100-åring Som svært mange andre guttunger drømte Jens Lindstrøm om å bli brannmann. Og det ble han. I dag er han brannsjef og øverste leder for en etat som straks fyller hundre år. Det har vært en rivende utvikling i brannvesenet. I dag bruker vi mer tid på forebyggende arbeid enn noen gang tidligere, og det har gitt resultater, sier mannen som realiserte sin guttedrøm for tretti år siden. Vi sitter en tidlig søndagskveld i Lindstrøms TVstue i hans flotte villa i den nyere og øvre delen av Stenrød. På skjermen er de norske håndballjentene i full gang med kamp. Lindstrøm bare må ha TVen på. Som gammel håndballspiller i Halden IL er han naturlig nok en lidenskapelig entusiast. Men etter hvert som samtalen kommer i gang, skjønner vi at mannen er minst like opptatt av brann og brannyrket. Ja, men så har det også vært en vesentlig del av mitt voksne liv, sier han. «Jeg føler at jeg har god nytte av at jeg har hatt min tid på gølvet». Ingeniør Selv om Jens Lindstrøm helt siden guttedagene ville bli brannmann, valgte han en annen vei da det kom til utdannelse. Jeg utdannet meg til ingeniør på Tunetekniker n i Siden jobbet jeg tre år som ingeniør hos Lehmkuhl. Deretter gjorde jeg noe helt annet. Havnet i bilbransjen og ble selger hos Stamsaas. Men i 1980 begynte jeg i brannvesenet, og her er jeg fortsatt og trives utmerket med det, sier Jens Lindstrøm. Han ble brannsjef i januar Før han fikk ansvaret for brannvesenet var han avdelingsleder for forebyggende avdeling. Jeg føler at jeg har god nytte av at jeg har hatt min tid «på gølvet». Vet hva som kreves og hvordan ting bør være for at etaten skal fungere optimalt, sier han. Dere har de siste årene stadig satset mer på forebyggende arbeid. Føler du at det har gitt de ønskede resultater? Ja, absolutt. Men vi vil alltid ha branner. Det gjelder bare å få ned antallet, redde menneskeliv og verdier. Det har de siste årene vært langt færre store og dramatiske branner i Halden. Men så sent som i fjor hadde vi tre dødsbranner. Det er mye til å være Halden. Så vi kan ikke «hvile på laurbærene». Så langt i år er ingen menneskeliv gått tapt i brann i Halden. Det er svært gledelig, og jeg håper at den statistikken holder, selv om vi nå er inne i årets mest brannfarlige måned. Levende lys Ja, desember topper brannstatistikken. Hvorfor? Det sier seg nesten selv. Desember, men også januar, er måneder med mange branner. Det skyldes i stor utstrekning jul. Det brukes mye levende lys i julemåneden. Selv om de fleste er forsiktige, er det fortsatt mer å hente. Generelt vil jeg si at levende lys aldri skal brenne i rom der det ikke oppholder seg mennesker. En potensiell fare er også husdyr som hund og katt. Det er fort gjort å rive ned et stearinlys. Andre potensielle brannkilder? Tidligere var smultgrytene et stort problem i julen. Nå er det ikke så mange som baker kaker med smult lenger, så det problemet er nesten borte. Men elektriske apparater og ledninger forårsaker mange branner. Hvor mange? Om lag halvparten av alle branner har en elektrisk årsak. Det kan være en kaffetrakter som ikke er slått av. Eller andre apparater som brukes feil eller har svakheter. Store oppsamlinger av ledninger er også farlig. En lang skjøteledning med mange kontakter er sjelden et problem om bare datamaskiner, printere og mobilladere kobles til, men plugges en varmeovn til, kanskje to tusen watt, er ikke ledningen dimensjonert for det. Da kan det fort oppstå brann, sier Lindstrøm. Hva er ditt beste råd for å unngå brann? Det er mye man kan gjøre, men den aller beste og billigste livsforsikringen man kan ha er røykvarsler, gjerne mange i huset eller leiligheten. Og det er selvfølgelig viktig å sjekke ofte at de virker.

7 Haldenmagasinet desember Brannsjef Jens Lindstrøm, for anledningen i sivil hjemme i egen stue på Stenrød, har vært brannmann siden Han er stolt av Haldens moderne brannvesen og gleder seg over at antall branner de senere årene har gått kraftig ned. Det skyldes blant annet at vi har jobbet målbevisst med forebyggende arbeid i mange år, sier han. Mange storbranner Halden har gjennom årene hatt mange storbranner. Hvilke husker du best fra din egen tid? Jeg husker mange store branner. Også fra tiden før jeg begynte i brannvesenet. Den største brannen var nok Stangs plass i 1979 der hele kvartalet gikk med. Men vi har også brannene på Bikkjetorget i februar 1986, Kreditkassen og Semgården på Sydsiden. Og det er mange, mange flere. Men det er ikke alltid at det er de største brannene som er de mest tragiske. Selv en liten brann kan ta liv. For bare to år siden gikk tre hus med i den tragiske dødsbrannen på Banken. Det er den store skrekken for oss; brann i eldre trehusbebyggelse, sier Lindstrøm. Vi har gjort mye for å øke brannsikkerheten, men helt trygge blir vi aldri. Men hyppige kontroller, bedre regler og strengere håndheving av reglene er viktig. Vi har 250 særskilte brannobjekter i Halden. Det er overnattingssteder, restauranter, bedrifter, campingplasser og noen til. Disse får særskilt tilsyn. Den siste tiden har vi ikke hatt brann i noen av disse objektene. Det viser at det nytter med forebyggende arbeid. Moderne brannvesen I disse dager er det altså hundre år siden Halden fikk sitt brannvesen, i det minste i organiserte former. Hvordan er «ståa» i jubileumsåret? Vi har et moderne brannvesen i dag. Det har skjedd utrolig mye de siste tretti årene. Vi har en moderne bilpark, en dyktig og velutdannet stab av brannfolk i alle funksjoner. Oppgavene er mer allsidige enn før, så det krever mye å holde tritt med utviklingen. Brannmannskapene skal holde seg i form, være oppdatert på alt fra brannslukking til redning i forbindelse med ulykker og andre oppgaver som skader i forbindelse med vann. Vi har hyppige øvelser og sørger hele tiden for å være beredt til å gjøre en livsviktig innsats. Vi samarbeider også tett med brannvesen i nabobyene. Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Strömstad er alle viktige samarbeidspartnere. I mine første år i brannvesenet snudde vi på E6 ved kommunegrensen. Det var ikke vår brann. Nå rykker vi ut og gjør alt vi kan. Verken kommunegrenser eller riksgrense er noe hinder. Det gjelder å gjøre jobben på best mulig måte, uansett hvilken kommune det dreier seg om. Halden brannstasjon er like gammel som brannvesenet. Åpnet i Har dere lokaler som egner seg? Brannstasjonen er den eldste i landet som fortsatt brukes som brannstasjon. Selvsagt er det mangler i forhold til en moderne bygning. Vi skulle gjerne hatt større plass til utstyret. Litt trangt og uhensiktsmessig ellers er det også. Men jeg synes vi takler forholdene bra. Vi har krav til utrykningstid, så det er ikke bare å flytte brannstasjonen ut i distriktet. Selv om vi kan ønske oss mye, har vi fokus på det vi kan gjøre noe med. Det er å være forberedt, oppdatert og godt trent. Jeg føler at vi har et moderne brannvesen med moderne utstyr og flinke folk. Så gjelder det å utnytte mannskapene best mulig og samtidig fokusere enda mer på forebyggende arbeid. Vi skal slukke branner og redde menneskeliv, men vel så viktig er det å hindre at brann oppstår, sier Jens Lindstrøm. Du kjempet på barrikadene da brannvesenet sto i fare for å miste ambulansetjenesten på 1990-tallet. Er du like sikker i dag? Nei, jeg innser i dag at det krever stor kompetanse både på brann- og ambulansesiden. Kompetanse det er umulig for ett mannskap å ha. Vi mistet ambulansetjenesten 1. januar Siden den gang har vi hatt et tett samarbeid. Skulle jeg derimot ønske meg noe, vil det være at vi hadde store og moderne lokaler der både brannvesenet og ambulansetjenesten holdt til. Det ville bedre samarbeidet ytterligere. Men jeg innser i dag at det er riktig at det er to adskilte virksomheter.

8 8 drømmeparken 2010: Gimle skoles femteklassinger vant konkurransen «Drømmeparken 2010». Her viser de modellen som altså ble kåret til konkurransens beste. Gimle til topps! Konkurransen «Drømmeparken 2010» har vært en kjempesuksess. Sist uke var elever fra alle de deltakende femteklassene samlet i Brygga Kultursal for å presentere sine forslag og høre juryens valg og begrunnelse. Spenningen ble utløst da Gimle skole stakk av med seieren. Tekst: Jan Bjørkelund og Øyvind Ottersen. Foto: Vibeke Havenstrøm Brygga Kultursal var ikke helt full, men ikke langt unna da deltakerne i årets store konkurranse var samlet. Høy stemning og store forventninger preget både lærere og elever. Det hele ble sydd sammen av konferansier Porfiro Gutierez. I tur og orden kom kommunetoppene. Først ordfører Per Kristian Dahl, som åpnet arrangementet og uttrykte stor glede over så mange fine bidrag. Deretter presenterte Kulturskolen flere flotte musikkinnslag i form av fiolinmusikk av Teleman, klavermusikk av Chopin og feiende irsk folkemusikk på både fiolin og gitar. Imponert skolesjef Skolesjef Marie Axelsen sa til alle barna at hun var mektig imponert over all kreativiteten som var utvist. Hun sa videre: Dette var en stor dag, en dag som mange har sett fram til og ventet på i spenning. I juni gikk det ut informasjon til hele Haldens befolkning om at det ville bli arrangert en parkkonkurranse. Ikke en konkurranse i en park, men en konkurranse om hvordan en park kan se ut! I parkkonkurransen var det alle som går i 5. klasse i Halden som ble invitert til å delta. Hvorfor akkurat dere 5.-klassinger? Hvorfor ikke voksne, foreldre, ungdommer eller pensjonister? De hadde helt sikkert også hatt mange spennende forslag, men det er spesielt viktig at dere som er unge i Halden får være med på å forme byen slik dere mener den bør se ut i framtiden. Vi var veldig spente da konkurransen startet om dette var noe dere ville være interessert i å delta i. Seks skoler Etter hvert som fristen nærmet seg fikk vi informasjon om at seks

9 Haldenmagasinet desember Ordfører Per Kristian Dahl sammen med to blide vinnere. Drømmeparkmodellene er et imponerende skue. Her en detalj av Gimle skoles modell. Kulturskolen sørget for flotte musikkinnslag. skoler hadde startet arbeidet med å levere inn forslag. Det var én skole som trakk seg fra konkurransen, så nå er det fem skoler med; Berg, Folkvang, Tistedal, Gimle og Os. Det har vært helt fantastisk å se alle forslagene, og jeg er mektig imponert over hvor kreative dere har vært og hvor mye arbeid dere har lagt ned i forslagene. Her må juryen ha hatt en vanskelig oppgave! Som sjef for alle skolene blir jeg kjempestolt av dere alle sammen, både elever og ansatte, når jeg ser det dere har laget! Dette viser at vi har mange kreative og engasjerte barn i Halden, og jeg håper dere vil fortsette å bruke engasjementet til det beste for byen, avsluttet skolesjefen sitt innlegg. Presentasjoner Før de deltakende skolene tok til med sine prestasjoner, arrangerte Pontus Berglund en morsom tegnekonkurranse. Og så var det klart for alle de flinke elevene. Berg skole var først ute. Deretter gikk det slag i slag med flotte og kreative presentasjoner, både på storskjerm og ved hjelp av utstilte modeller. Nytt kulturinnslag fulgte før alle fikk diplomer, og Gimle skole ble kåret til vinner av hele konkurransen «Drømmeparken 2010». Alle de deltakende skolene Berg, Os, Tistedal, Hjortsberg, Folkvang og altså Gimle kan være mer enn bekjent av innsatsen. Både ordfører og skolesjef lovet at byplanleggerne i Halden skal ta med seg de mange fine innspillene fra barna. Så får vi se hvordan parken i Tyska/Hollenderen-området faktisk blir når den en gang står ferdig. Alle de flotte modellene kan sees på Halden bibliotek. Alle klassene fikk diplomer, og brus og pølser ble det også vartet opp med.

10 10 Tekst: Jan Bjørkelund. Foto: Vibeke Havenstrøm drømmeparken 2010: Juryens uttalelse Juryen, som bestod av ordfører Per Kristian Dahl, arealplanlegger Inger Helene Kjerkreit, kulturkoordinator, Kreativt kraftsenter Espen Holtan og tidligere leder av Ungdomsrådet Therese Næss Diesen har gått systematisk til verks i bedømmingen av bidragene. Konkurransen en stor suksess Det er viktig at Haldens innbyggere, også de unge, får delta aktivt i utformingen av framtidens by, sier ordfører Per Kristian Dahl om konkurransen «Drømmeparken 2010». Blant annet så man på utvist kreativitet, originalitet, entusiasme for oppgaveløsningen og et totalinntrykk. Poengavstandene mellom de sju arbeidene var liten, og det måtte flere runder til før man kunne trekke en endelig konklusjon. Juryens avgjørelse Juryen har gitt følgende uttalelse: «Samtlige arbeider viste at elevene hadde stor kreativitet og entusiasme for prosjektet. Mange like elementer var til stede i flere av de innsendte arbeidene, mens andre hadde spesielle og meget interessante forslag de var alene om. Juryen fikk således en vanskelig oppgave med å velge ut en vinner. Vinnerutkastet består av en nærmest skalatro kopi av terrenget der parken er tenkt bygget. Området er sett som en helhet, der også framtidig planlagte boligområder er tatt med. Forslagene til elementer i den nye parken virker svært realistiske og kan, i stor utstrekning, legges til grunn for senere detaljplanlegging. Forslagene tar dessuten hensyn til planlagte veier, eksisterende jernbane, samt utnyttelsen av strandområdene som finnes på Tyska og Hollenderen. Helhetsinntrykket er at modellen framviser betydelig kreativitet i måten den er utformet på. Juryen bemerker ellers at klassen åpenbart har lagt ned mye arbeid i utformingen av forslage r som et profesjonelt bidrag for senere bearbeiding og realisering. Juryen vil imidlertid også understreke at det i de øvrige konkurransebidragene finnes en rekke meget interessante detaljforslag. Halden kommune ønsker å dokumentere samtlige arbeider på en detaljert måte og vil sørge for at innspillene fra klassene blir gjort tilgjengelige for dem som senere skal planlegge parken i detalj.» Ordfører Per Kristian Dahl har latt seg imponere over kreativiteten til byens femteklasser. Nå ønsker han å komme snarest mulig i gang med å realisere de mange gode parkideene barna har lansert. Områdene Tyska og Hollenderen er sentrale i den samlede planen for byfornyelse og kan bli framtidens bydel, understreker ordføreren. Hva var tanken med en konkurranse for elever i grunnskolen om å utforme denne byparken? For det første er det viktig at de unge får se hvilke muligheter som egentlig ligger i området. For det andre vet jeg av erfaring at barn i alderen år i utgangspunktet har stor skaperevne og ofte ser alternativer vi godt voksne ikke har fått med oss. Sånn sett var det spennende å se hva som kunne komme ut av en slik konkurranse. Endelig mener jeg det er viktig at elevene selv får oppleve hvordan planarbeid og utvikling skjer i lokalsamfunnet. Jeg håper virkelig at elevene som har deltatt, også selv har fått ny kunnskap og opplevd konkurransen som en fin utfordring. Det kan godt tenkes at vi i fremtiden skal tilrettelegge for flere slike prosjekter her i Halden. Hvorfor en park i dette området? Som området framstår i dag, er det ingen pryd for byen, og det brukes i svært liten grad til konstruktive gjøremål. Området befinner seg dessuten midt mellom to steder der det kan bli bygget nytt sykehjem med aldersboliger og et område regulert til alminnelig bebyggelse. Det sier seg selv at vi ikke kan ha noe villnis her. Dette er byens sjøside, og jeg mener det ville være galt å tette igjen hele området med bebyggelse i glass, betong eller marmor. Ikke alle kan gå rett ut i naturen fra egen bopel, og derfor må vi sørge for flest mulige «grønne lunger» i sentrum. Ved å anlegge en park nettopp her, får framtidige beboere i nærområdene et flott sted der man kan ta med seg matkurven for en utendørs lunsj, se at barna trives i de mange lekeapparatene som skal anlegges, eller bare rusle rundt og nyte utsikten mot fjorden. Hvordan vil du karakterisere de bidragene skoleklassene har kommet med? Jeg må innrømme at resultatet faktisk overgår selv de mest optimistiske forventningene jeg hadde. Mange klasser har laget detaljerte modeller, som også er i tilnærmet riktig målestokk. Det betyr at de har lest og forstått det kart- og bildemateriellet som ble sendt ut til skolene. Andre har laget imponerende PowerPointpresentasjoner på PC og lagt ned mye arbeid i å kommentere forslagene sine. Juryen, som blant annet måtte kåre en vinner, fikk en stor utfordring med å foreta et endelig valg, og det var lite som skilte bidragene rent kvalitetsmessig. Alt i alt tror jeg det var et riktig valg å be femteklassene om å delta. Barna har virkelig vist entusiasme for oppgaven. Mange elever lurer nok nå på hvor- dan kommunen vil følge opp forslagene i praksis. Jeg kan forsikre om at vi tar dette på stort alvor. Ganske snart skal jeg ta kontakt med kommunalsjefen for teknisk sektor og sørge for at de som får oppgaven med å detaljplanlegge området er kjent med materialet skoleklassene har levert. Vi skal også sørge for å dokumentere hvert enkelt bidrag med bilder, datapresentasjoner og klassenes kommentarer. La meg legge til at alle bidragene blir stilt ut i Halden bibliotek fra 7. desember og fram mot jul. Foreldre, besteforeldre og alle andre som har lyst til å se arbeidene er hjertelig velkomne. Når tror du at arbeidet med parken kan starte? Dette er et omfattende prosjekt som må sees over noe tid. Går det slik jeg tenker, vil vi allerede til våren starte med rydding av kratt og underskog i området. Det skal også lages lokale veier, og dersom prosjektet med ny havn på Sauøya kan starte, vil vi få store mengder fyllmasse derfra som bør kunne anvendes i områdene Tyska og Hollenderen. Det er vanskeligere å tidfeste en ferdigstilling akkurat nå, men vi ser på dette som et sentralt byutviklingsprosjekt som har den nødvendig prioritet. Området er i betydelig grad forurenset og flomutsatt. Hvordan skal kommunen takle disse utfordringene? Det er allment kjent at vi har slike utfordringer. Foreløpige undersøkelser er iverksatt, og mer detaljerte studier skal gjøres. Noe forurensning må fjernes før det kan iverksettes bygging, mens andre områder kan tildekkes med masse. Når det gjelder flom, hundreårsflom og mulig sjønivå hevning, er dette tatt med i betraktningene. Områdene vil bli hevet til samme høyde som gjelder for dagens bebyggelse fra Tistasenteret til Høvleriet, sier ordfører Per Kristian Dahl. Så er det bare for byens befolkning, ikke minst elevene ved femteklassene, å vente på at prosjektet gradvis skal bli gjort til virkelighet. Langt de fleste kan sikkert si seg enige i at en slik utbygging vil bidra til å forskjønne byen og i framtiden gjøre det langt mer trivelig å bevege seg på Tyska og Hollenderen.

11 Haldenmagasinet desember Tekst og foto: Jan Bjørkelund Sosialt samvær, der maten også spiller en viktig rolle, er en nøkkel til trivsel for fremmedspråkelevene ved Halden Kommunale Voksenopplæring. Klassen har faste ukedager med slike samlinger. Et skritt videre for alle Halden Kommunale Voksenopplæring (HKVO) er langt mer enn bare norskopplæringskurs for innvandere. Skolen tilbyr blant annet grunnleggende og videregående dataopplæring, kurs i norsk og matematikk, bedriftstilpasset opplæring for næringslivet og spesialpedagogiske opplegg som skreddersys for den enkelte elev.

12 12 Irina Øberg, Jade og Helena Demiri er tre av de mange ivrige deltakerne på norskkurset. N esten 1,1 million voksne her i landet leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene som stilles i arbeidslivet, og 1,2 millioner sliter likeledes med å vurdere hvilke typer banklån som er mest lønnsomme, forstå innholdet i en boligannonse eller forholde seg til et mål oppgitt i kvadratmeter. Tikka og Ismail studerer avisen «Klar tale», spesielt beregnet på innvandrere som skal lære norsk. Avisen er også et godt hjelpemiddel for å forstå mer om hvordan samfunnet fungerer. Dysleksi et stort problem Tallene framkommer i den internasjonal undersøkelsen «Voksnes lese- og mestringskompetanse» gjennomført her i landet av Universitetet i Stavanger og Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Problemene er ikke et nasjonalt fenomen, for Norge kommer godt ut sammenlignet med land som Canada, Italia, Sveits, USA og Bermuda, men det er all grunn til å ta dette alvorlig. Svake leseferdigheter er, etter alder og helse, den tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet. Å sette inn opplæringstiltak som kunne forbedret disse resultatene er heller ikke det letteste, fordi mange som sliter med ord og tallforståelse etter beste evne forsøker å skjule dette for omgivelsene. Visste du for eksempel at dyslektikere er betydelig overrepresentert i gruppen som er trygdet for ryggproblemer? Dataopplæring bedre selverkjennelse Når det gjelder den bedriftstilpassede opplæringen, viser det seg at det ofte er lettest å starte med dataopplæring, sier rektor Ann-Rose Dahl. I dagens samfunn kan man nesten ikke klare seg uten grunnleggende kunnskaper på dette området. Det gjelder ikke minst den eldre årgang, som ikke har vokst opp i det heldigitaliserte samfunnet. Underveis opplever mange at det også skorter litt på leseferdigheten og griper sjansen til å gå videre med etterutdanning på dette fagområdet. Graden av leseproblemer varierer selvsagt fra person til person, men jeg påstår at alle kan trene seg opp og bli vesentlig bedre på relativt kort tid. Vi har hatt elever her som hadde problemer med å skrive navnet sitt riktig. Etter noen måneders trening kunne de forfatte en hel A-4 side med tekst så godt som fri for grammatikalske og ortografiske feil. Høy kvalitet på voksenopplæringen Faglig sett har utviklingen ved HK VO gått i retning av stadig flere spesialtilpassede og videregående kurs rettet mot institusjoner og bedrifter i lokalmiljøet. Et eksempel er opplæringen i bruk av «smartboard», et dataverktøy som nå er på vei inn i klasseundervisningen i haldenskolen. På en stor veggskjerm kan man få opp de mest brukte dataprogrammene for skriving og regning, men også internett, Facebook, Twitter, bildebehandlingsprogrammer, Google og annen relevant programvare. Ved å trykke på skjermen med en finger går man fra den ene applikasjonen til den andre og bygger opp det skjermbildet som er ønskelig i undervisningen. Alle skoler i Halden har ett eller flere «smartboard». Tistedal skole og Risum ungdomsskole har «smartbord» i alle undervisningsrom, og lærerne får sin grunnleggende brukerkunnskap fra kurs hos HKVO. Vi er innstilt på raske endringer i alle opplæringsprogrammer, sier rektor Dahl. Fordi kravene i næringslivet stadig forandrer seg og som regel også blir mer omfattende. Voksen

13 Haldenmagasinet desember Fakta: Halden kommunale voksenopplæring: Besøksadresse: Os allé Halden. Postadresse: Postboks 150, 1751 Halden Telefon: Mobil: E-post: oivind.semb.mathisen@ halden.kommune.no Lærerstab: 16 medarbeidere og 14,3 årsverk i Noen kurstyper: - Norskopplæring for innvandere (110 deltakere i 2010). - Spesialpedagogikk beregnet på psykisk utviklingshemmede (13 deltakere). - Grunnskole for voksne. Fag: Norsk, engelsk matematikk (22 deltakere). - Kurs for bedrifter. Omfatter blant annet: Engelskkurs, «smartboard»- kurs og datakurs for pensjonister. - Norsk- og grunnskoleopplæring for mindreårige asylsøkere (4 elever i 2010). - FRAM-prosjektet samarbeidsopplegg med NAV Halden. (48 deltakere på 6 ukers kartleggingskurs). - Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-kurs) beregnet på bedrifter og offentlige institusjoner. (Ca 300 deltakere i 2009). Budsjett 2010: Ca. 10 millioner kroner, hvorav 25 prosent i form av kommunale driftsmidler. Resten finansiert av fylke, stat og ved salg av bedriftskurs og lignende. Rektor Ann-Rose Dahl og lærer Olav Refnin demonstrerer hvilke muligheter som finnes når man anvender den såkalte «smartboard»-skjermen. Mange dataprogrammer kan knyttes sammen og bidra til at undervisningen både er effektiv, aktuell i øyeblikket og faglig interessant. opplæringen prøver hele tiden å være i forkant av denne utviklingen og tilpasse seg de behovene som kommuniseres til oss. Vi arbeider etter en pedagogisk plattform, og denne revideres hvert halvår. Teknisk sett har vi også tilgang til siste nytt innen programvare på IKT-området og kan derfor tilby en oppdatert og moderne dataundervisning. At skolen drives bra dokumenteres ikke minst gjennom det faktum at bedriftstilpasset opplæring i stigende grad blir etterspurt av lokale virksomheter som Norske Skog Saugbrugs, Nexans, Teknotherm, Katoplast, NAV og Halden kommune for å nevne noen. Likeledes at andre voksenopplæringsinstitusjoner, VOX (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) og Imdi jevnlig inviterer lærere fra HKVO som foredragsholdere for å fortelle om spesielle prosjekter man har utviklet her i byen og hvilke resultater som er oppnådd med disse. Det er også etablert et samarbeid med tilsvarende organisasjoner i Danmark for på denne måten å utveksle felles erfaringer over landegrensene. Flyktninger uten felles språk Norge tar imot flyktninger fra land der skolesystemet ikke er spesielt velutviklet. Enkelte kan være direkte analfabeter, som i praksis kun behersker en muntlig dialekt fra landet der de kommer fra. Tilpassingen til norsk og utdanning på grunnskolenivå blir derfor en stor utfordring. Hvordan takler man det når lærer og elev ikke har et felles språk å kommunisere på? Vi retter spørsmålet til norsklærer Olav Refnin. «Det er åpen dør og ingen terskel inn for folk som mener de trenger faglig påfyll.» Det er en betydelig utfordring og spesiell pedagogikk må tas i bruk, sier han. Det kan være bilder og tegn satt i system. Norsk blir disse elevenes første fremmedspråk og å skrive norsk blir første skriftlige kunnskap. I skoleåret hadde vi faktisk sytten slike elever, mens vi fra januar 2010 bare har fire. Erfaringer viser at de fleste lærer fort og prosentandelen som består de offentlige leseog skriveprøvene har gått opp fra 47 prosent til et sted mellom 75 og 90 prosent over de siste tre årene. Jeg vil imidlertid understerke at denne formen for opplæring både er tid- og ressurskrevende for begge parter. Den enkelte elev må være villig til å arbeide hardt for å ta igjen de manglende grunnskolekunnskapene, samt å forholde seg til et helt nytt språk som kan være vesentlig annerledes enn deres eget. Åpen dør Det er åpen dør og ingen terskel inn for folk som mener de trenger faglig påfyll fra HKVO. Det er rett og slett så enkelt at man tar en telefon, eller møter opp i Os allé 9. Det er heller ingen søknadsfrister, men et såkalt rullerende inntak, slik at man kan starte akkurat når det skulle passe. Lærerstaben ved skolen har den nødvendige kompetanse for å bistå den enkelte når det gjelder kursvalg og nivå. For de fleste programmenes vedkommende vil undervisningen også være gratis. Mer informasjon får du ved å kontakte Halden Kommunale Voksenopplæring.

14 14 Støttekontaktordningen: I Halden kommune er det Koordinerende enhet som forvalter støttekontaktordningen. I Lov om sosiale tjenester heter det at støttekontakt er for «personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer.» For eksempel mennesker med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser, rusproblemer eller fysiske funksjonshemminger. Flyktninger kan også få støttekontakt. Ina Andreassen (t.v.) er støttekontakt for en 11 år gammel gutt. Line Spolén Nilsen (t.h.) administrerer støttekontaktordningen i Halden kommune. Givende å være støttekontakt Jeg har vært støttekontakt i snart ett år, og det er noe jeg slett ikke angrer på. Det har vært både givende og spennende. Jeg er glad i mennesker, og for meg passer det utmerket å være støttekontakt for en 11 år gammel gutt, sier Ina Andreassen fra Tistedal. Tekst og foto: Øyvind Ottersen Halden kommune har i dag om lag 130 støttekontakter, mens det foreligger 170 vedtak, sier konsulent Line Spolén Nilsen, som administrerer ordningen fra sitt kontor i Hagegata. Styrer vi unna byråkratspråket, betyr dette at 170 mennesker har fått innvilget støttekontakt? Det er riktig, sier hun. Noen av de 130 i systemet har flere oppdrag. Men vi trenger fortsatt flere støttekontakter, sier Spolén Nilsen. Anbefaler I jakten på flere støttekontakter kommer Ina Andreassens positive erfaringer godt med. Ja, jeg anbefaler andre å bli støttekontakt. Ikke for pengenes skyld, for det blir ikke så mange timene. Men jobben er med på å utvikle deg som menneske, og det er givende å vite at man gjør noe positivt for andre, sier hun. Hvordan kom du på ideen? Jeg er student, tar master i idrettssosiologi i Oslo. Jeg trengte en jobb, men kan ikke jobbe så mye ved siden av studiene. Og deltidsjobber finnes det ikke mange av. Jeg har ei tante og en onkel som har vært avlastningshjem. De satte meg på tanken om å bli støttekontakt, og de ga meg råd om hvordan jeg skulle gå frem. Så havnet jeg her hos Line, og da ble alt ordnet, sier Ina. Hvilke kvaliteter har du som gjør deg egnet som støttekontakt? Jeg er glad i barn og mennesker generelt. Har lett for å komme i kontakt med folk. Det viktigste for en støttekontakt er å være til stede. Bistå den man er støttekontakt for. Være en samtalepartner og en som er med på aktiviteter. Og i mitt tilfelle er det viktig å sette grenser. Gutten på 11 år har adferdsvansker, så da er jeg med på å gjøre det lettere for ham, samtidig som jeg kan komme med gode innspill som hjelper ham videre i livet. Mammaen hans er veldig positiv, og det er viktig. Vi har et godt samarbeid, sier Ina Andreassen, som har om lag tre timer i uka til disposisjon. Men det er en fleksibel ordning. Tre timer i uka blir tolv timer i måneden. Jeg kan gjerne disponere timene annerledes, om det skulle være ønskelig, sier hun. Variert behov Ina er ikke i tvil om at hun ønsker å fortsette som støttekontakt. Gjerne med gutten hun har i dag. Men om det oppdraget skulle ta slutt, tar hun gjerne andre oppdrag. Men jeg vil nok jobbe med barn eller unge, sier hun. Hvem kommer inn under støttekontaktordningen? Det er mennesker i alle aldere, sier Line Spolén Nilsen. I hovedsak kan vi si at det er eldre mennesker, mennesker med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede eller mennesker med en eller annen form for rusproblematikk. Og barn og ungdom med adferdsproblemer. Flyktninger? Ja, men ikke først og fremst fordi de er utlendinger. De må gå inn under en av de nevnte kategoriene, sier Line Spolén Nilsen, som håper at enda flere haldensere kan tenke seg å bli støttekontakt. Det er bare å ta kontakt. Så skal jeg hjelpe til slik at nødvendig søknadsskjema blir fylt ut, sier hun. Hva gjør en støttekontakt? En støttekontakt skal hjelpe den enkelte bruker til en meningsfull fritid, noe som kan innebære sosialt samvær eller å følge vedkommende til ulike fritidsaktiviteter. Mange ønsker en støttekontakt for å ha en å snakke med, en å gå tur med, gjøre håndarbeid sammen med, gå på kino, dra på hockeykamp, fotballtrening og lignende. Man skal kunne bistå med vennskapelig råd og veiledning. Man skal ha fokus på det som er positivt. Hvem kan bli støttekontakt? Det er ikke krav til at man må ha noen spesiell utdannelse eller erfaring fra helse og omsorgsarbeid, selv om dette i noen tilfeller kan være en fordel. Koordinerende enhet ønsker mennesker over 18 år med sosiale interesser og evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Det er fint om du har noen fritidsinteresser, da vi ofte forsøker å koble bruker og støttekontakt ut fra sammenfallende interesser eller kunnskap og erfaring innenfor det aktuelle feltet. I hovedsak ønsker vi oppdragstakere som er myndige. Vi innhenter politiattest for alle som ønsker oppdrag. Vilkårene. Et oppdrag som støttekontakt er ikke en stilling hvor man blir ansatt, men man blir oppdragstaker i Halden kommune. Ved oppdrag har man ikke pensjonsrettigheter, og det innebærer ikke rett til syke- og feriepenger fra kommunen. Alle oppdrag er knyttet til den enkelte brukers innvilgede vedtak, og man leverer timeliste hver måned. Vedtakene er individuelle og varierer stort sett med to til fire timer i uken, ut i fra hvilket behov brukeren har. Støttekontakten får betalt godtgjøring per time, utgiftsdekning mot kvittering, samt kjøregodtgjørelse. Bruker skal betale egne utgifter selv. Hvordan bli støttekontakt? Koordinerende enhet har et skjema som vi ønsker at alle som søker oppdrag som støttekontakt fyller ut. Dette skjemaet finner du her: stottekoppdrag.doc Etter at vi har mottatt en søknad, vil man bli kontaktet for en samtale hvor vi gjør oss litt kjent med deg. Du vil deretter bli kontaktet for nærmere opplysninger om et konkret oppdrag. Ved et koblingsmøte mellom bruker og støttekontakt vil det være med en representant fra kommunen. Man vil få informasjon om hvor eller hvem man skal kontakte hvis man har spørsmål eller behov for veiledning i forbindelse med oppdraget. Kommunen arbeider også med å kunne tilby støttekontakter gratis kurs én til to ganger i løpet av året. Temaene vil være varierte. Grupper. Koordinerende enhet er interessert i å utvide tilbudet med grupper for mennesker med ulike behov. Grupper kan være knyttet spesielt med bakgrunn i felles interesser for en spesiell aktivitet eller tema. Egner du deg som gruppeleder, og har ønske om og mulighet til å bistå mennesker med ulike behov, og har du en interesse eller driver med en aktivitet du tenker passer til en gruppe, ta kontakt. Vi hører gjerne fra deg. Mer informasjon: Nettstedet er en god nettside som formidler informasjon om støttekontakttjenester.

15 Haldenmagasinet desember Tekst og foto: Jens Bakke Innvandreren og Berg kirke For fire hundre år siden kom det en baltisk innvandrer til Halden. Hans navn var Gerlof Nettelhorst, og han kom til å bli en av de viktigste personene i Haldens historie. Få steder synes sporene etter ham bedre enn i Berg kirke.

16 16 Altertavla ble skåret i streng, men elegant renessansestil av Nils Snekker i I tekstfeltet kan man lese nattverdens innstiftelsesord. På slutten av 1600-tallet syntes man altertavla var litt kjedelig og pyntet den med «vinger» med lettkledde engler. I tillegg satte man inn Johannes og Peter og et lite krusifiks. Nils Snekker hadde neppe vært begeistret for tilføyelsene.

17 Haldenmagasinet desember «Flos Maris» er ei flott skute fra Den ble gitt som gave av skipper Kjeld Cornelitssen fra Sponviken. Prekestolen er fra I løpet av de 14 årene som var gått siden altertavla kom på plass, hadde motene utviklet seg, og man tillot flere figurer og masker som dekorasjoner. Gerlof Nettelhorst var født i Livland, et gammelt navn på Estland og Latvia. Barndomshjemmet oppgis å være gården Kapsheden eller Kopsede navnet skrives forskjellig i ulike kilder. Trolig er stedet det samme som i dag heter Kapsede, like utenfor byen Liepaja ved Østersjøkysten, lengst vest i Latvia. Adelsmann og eventyrer Gerlof vokste opp i et internasjonalt miljø. Latvia hørte den gang til Polen. Familien var av tysk adelsslekt, kanskje med aner fra gården Nettelhorst i Nederland. Selv kom Gerlof som ung hoffjunker i tjeneste hos danskekongen Kristian 4. Her var språket tysk og dansk, og det er ikke umulig at Gerlof også kunne russisk, for han fungerte som hoffmarskalk da prins Hans i 1602 reiste til Russland for å gifte seg med tsarens datter. Gerlof Nettelhorst var flere ganger med kongen på reiser, blant annet til Norge. Her fikk han i 1609 sitt eget len å bestyre: Kong Kristian utnevnte ham til lensherre over Idd og Marker. Fram til sin død kom Nettelhorst til å være den suverent mektigste mannen i vårt distrikt. Han var en energisk lensherre og tok aktivt del i handel og sagbruksvirksomhet. Da Nettelhorst kom hit i 1609, var det en liten husklynge på Østre Os ved Tistas utløp. Da han døde i 1643, var husene blitt til en liten by, kjent som ladestedet Halden. Altertavla i Berg kirke ble gitt som gave av Gerlof Nettelhorst i Studerer man den nøye, gir den en innføring i maktstrukturen i lokalsamfunnet på begynnelsen av 1600-tallet. Kongens mann Over tekstfeltene er det skåret ut tre våpenskjold ved siden av hverandre. Det midterste tilhører Gerlof Nettelhorst og viser en oppreist hund med halsbånd og tre roser. Til venstre står familien Taubes våpen, en stubbe med friske skudd, som representerer Gerlofs første kone Anna hun må ha vært en fjern slektning av trubaduren Evert Taube. Anna var død da altertavla ble laget, for til høyre finner vi våpenskjoldet til Gerlofs andre kone, Viveke Bjelke. Over lensherren og hans koner, høyt hevete over menighet og prest, finner vi kongen. Kristian 4.s våpenskjold og monogram glimrer i gull og i flotte farger. Det var ingen som turde stille spørsmål ved kongens overhøyhet, og lensherrens makt hvilte på at han hadde kongens tillit. Hadde han denne, kunne han regjere nesten eneveldig i sitt vesle len. Lensherrens kirke Nettelhorst har satt flere spor etter seg i Berg kirke. Han gav altertavla i 1615, og vi kan gjette at han også er den som finansierte prekestolen i Sikkert vet vi at han fikk bygd en standsmessig sitteplass til seg og sin familie, trolig på vestgalleriet som ble oppført i Dette såkalte pulpituret hadde tak og vegger og vinduer ut mot menigheten og presten. Det var viktig å vise sin opphøydhet, og lensherren skulle ikke blande seg med den gemene hop. Menigheten kunne uansett beskue en minnetavle som hang på korets nordvegg, med maleri av lensherren med koner og barn. I pakt med tidens skikk ble både de som levde og de som var døde tatt med på maleriet. Maleriet og pulpituret er for lengst borte. Det er også Nettelhorsts gravkapell. Dette var oppført som et tilbygg til kirken, knapt 5 x 5 meter stort. Det ble revet på 1800-tallet for å gi plass til det nye sakristiet. Hvor kistene med familien Nettelhorst ble av, er det ingen som vet. Trolig ble de gravd ned på kirkegården. Herregårdene Gerlof Nettelhorsts leveår falt sammen med adelens storhetstid i Danmark og Norge. Mens man i Danmark bygde i teglsten, bygde man i Norge i tømmer. Derfor er de store herskapshusene fra tidlig 1600-tall borte i dag. De er blitt offer for brann og tidens tann. Nettelhorst residerte på Os, en herregård som må ha ligget omtrent der Os gravlund er i dag. Husene fikk en sørgelig skjebne. Under krigen i 1660 rev svenskene ned bygningene for å skaffe materialer til kanonstillinger. Han eide også et stort antall bondegårder og herregårder, eiendommer som ble kjøpt og solgt i et forunderlig høyt tempo. I Halden eide Nettelhorst en tid Veden, senere kjøpte han blant andre Berby og Herrebø ved Idd kirke. Også Herrebø var herskapelig bebygd. Einar Sørensen har i sin doktoravhandling om adelens hus antydet at hovedbygningen på Bø var 35 meter lang og 12,5 meter bred. Tusen års historie Halden har tre middelalderkirker: Berg, Idd og Rokke. De er oppført på 11- og 1200-tallet av ukjente byggmestere. Kanskje kan man føre historien enda et par hundre år tilbake i tid, for stenkirkene avløste ofte gamle trekirker. Det vet vi ikke med sikkerhet, for det er ikke gjort arkeologiske utgravinger ved middelalderkirkene i Halden. Vi skal langt fram i historien for å finne det neste huset som er bevart i vårt distrikt. Trolig må vi til Berby herregård, til kjelleren under den gamle hovedbygningen. De store hvelvingene er ifølge tradisjonen oppført av Gerlof Nettelhorst i første halvdel av 1600-tallet. Døpefonten i klebersten er det eneste av inventaret fra middelalderen som er bevart i Berg kirke.

18 18 Tekst og foto: Øyvind Ottersen God omsorg i høysetet Pasientrommene ved Lindrende enhet er ekstra store, koselige og velutstyrte. Og de har en fantastisk utsikt til festningen, sier hjelpepleier Mona Stang. Vi har fokus på trygghet, respekt og kvalitet på våre tjenester, sier Ellen Rosseland Hansen, koordinator for Lindrende enhet. Den høytidelige åpningen 8. juni i år markerte samtidig starten på et tilbud som ikke står tilbake for noe av det som finnes på området andre steder i landet. Lindrende enhet 4. avdeling på Halden sykehjem er et spleiselag hvor lokale bidragsytere har bidratt med betydelige midler, sier Ellen Rosseland Hansen. Hun gjør det med én gang klart at hun er så takknemlig for den støtten avdelingen har fått at hun bare må få takket sponsorene. Dette er jo ingen kommersiell virksomhet, så da er det ekstra hyggelig å vise vår takknemlighet, sier hun. Kostnadene med å innrede og utstyre samtalerom/stillerom, besøksrom og ellers gjøre det trivelig var så store at vi rett og slett måtte be om hjelp. Det fikk vi, og tilbakemeldingene var entydige; bidragsyterne så det som en stor glede å bidra til å gjøre det bedre, hyggeligere og tryggere for dem som har det ekstra vanskelig, sier Ellen. Hun ramser opp i tur og orden de lokale bidragsyterne som har gjort etableringen av Lindrende enhet mulig: Kiwanis Halden, Lions Halden, Kreftforeningen, Fresenius Kabi, Berg Sparebank, Idd Sanitetsforening og Halden Sparebank. Pasienter og pårørende Lindrende enhet legger stor vekt på at både pasienter og pårørende skal ha best mulig pleie, omsorg og oppfølging. Derfor har avdelingen altså innredet et samtalerom som også kan fungere som et stillerom. Pårørende har et velutstyrt besøksrom. Her er det både TV, musikkanlegg, lekekrok for de små, stellebord og en stor sovesofa som gjør det mulig å overnatte om det skulle være ønskelig. I tillegg til disse rommene har Lindrende enhet fire store og velutstyrte pasientrom, også disse utstyrt med sovesofa til bruk for pårørende som ønsker å bli en stund. Vi har gått ned til minste detalj for å gjøre det så hyggelig og trygt som mulig, sier Ellen Rosseland Hansen, som med lite skjult stolthet peker ut av vinduet, uten å si ett ord. Men vi skjønner hintet; utsikten til Fredriksten festning og resten av byen er formidabel! Alvorlig syke Lindrende enhet ble opprettet for å gi omsorg, pleie og lindrende behandling til kronisk syke kreftpasienter, pasienter med annen alvorlig lidelse og til pasienter i livets sluttfase. De som kommer til oss er i en fase der medisinsk behandling er avsluttet. Det betyr pasienter med forventet kort levetid. Noen kommer hit og blir her. Andre kommer innom for kortere opphold, for å hvile og deretter reise hjem. Vår oppgave er å gi pasientene en så god og trygg tilværelse som mulig. Vi gir lindrende behandling, i form av alle typer smertestillende medisiner. Vi kartlegger og forsøker å lindre plager som kvalme, trøtthet, slapphet og manglende evne til å ta til seg mat. Men en viktig del av virksomheten vår dreier seg også om andre sider av livet. Vi har lange og innholdsrike samtaler med pasientene. Mange har et stort behov for å snakke om livet sitt, og ofte beveger de seg hele veien langs pendelen

19 Haldenmagasinet desember Koordinator og kreftsykepleier Ellen Rosseland Hansen (t.v.) og hjelpepleier Mona Stang er to av dem som jobber ved Lindrende enhet ved 4. avdeling på Halden sykehjem. Her viser de det flotte samtalerommet. Dette og resten av enheten er gjort mulig takket være betydelige bidrag fra lokale sponsorer. fra håp til håpløshet. En gang i uken kommer dessuten diakon Kari Sol Tveter. Det er mange som ønsker samtaler med en åndelig dimensjon, sier Ellen Rosseland Hansen. Lindrende enhet trekker også veksler på aktivitetstilbudet på sykehjemmet for øvrig. Frivilligsentralen og andre bidrar med både sang, musikk, vafler og ulike aktiviteter, bingo blant mye annet. Og hver onsdag er det en spesiell hyggekveld. En tøff jobb To spesialsykepleiere og to hjelpepleiere under videreutdannelse utgjør kjernen i teamet på Lindrende enhet. I tillegg er sykehjemmets øvrige helsepersonell disponibelt. Det betyr lege, sykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeut, fysioterapeut og altså diakon. Ellen Rosseland Hansen ble ansatt allerede i januar som koordinator for enheten. Hun har mange års erfaring som kreftsykepleier. En del av oppgaven går ut på å holde kurs for andre ansatte i kommunen, en oppgave som ikke riktig har kommet i gang. Til det har det vært for mange presserende oppgaver. I tillegg jobber palliativ sykepleier Anne Stang «Det er klart at det gjør noe med deg når du ser at andre lider. Det hender at jeg gråter.» ved enheten, og det samme gjør hjelpepleierne Gro Horvath og Mona Stang. Vi har et flott team av medarbeidere som gir veldig mye av seg selv, sier Ellen, som må medgi at det er en tøff, men i høyeste grad en givende jobb. Vi har lang erfaring, men vi blir selvfølgelig ikke upåvirket av den grunn. Vi jobber med mennesker og menneskeskjebner. Det er klart at det gjør noe med deg når du ser at andre lider. Det hender at jeg gråter. Det legger jeg ikke skjul på. Man må være tro mot sine følelser. Men samtidig er det godt å vite at vi gjør alt som står i vår makt for å hjelpe mennesker til en god og trygg tilværelse når livet går mot slutten. Ikke minst får vi mange gode tilbakemeldinger fra pårørende. De er svært glade for at vi har en Lindrende enhet her i Halden. Både for pasientene og deres pårørende er det godt og praktisk å ha enheten i nærheten, fremfor å måtte forholde seg til et sykehus langt unna, sier Rosseland Hansen. Samarbeid Vi har et nært samarbeid med sykehuset og Senter for lindrende behandling. Samtidig utveksler vi både informasjon og kompetanse med Lindrende enhet skal: Sikre trygghet, forutsigbarhet og respekt Gi god symptomlindring, støtte, hjelp og veiledning til pasienten og dennes nærmeste. Gi helhetlig omsorg i et tverrfaglig miljø. Teamet består av lege, sykepleiere med spesialutdanning, hjelpepleiere, ergoterapeut, fysioterapeut og diakon. Med utgangspunkt i den enkelte pasients behov bidra til at livet oppleves så rikt og meningsfylt som mulig, til tross for alvorlig sykdom. Tilby avlastningsopphold for pasienter med alvorlig kronisk sykdom og støtte til deres pårørende. andre. På den måten kan vi være sikre på at tilbudet her i Halden er fullt på høyde med det beste som finnes i landet. Det er viktig å understreke, for i en alvorlig fase i livet skal både pasienter og pårørende være helt trygge på at de ikke kunne fått noe bedre tilbud et annet sted. Det i seg selv gir både ro og trygghet.

20 20 Abdiraman går i første klasse på Os skole. Han synes det er kjempespennende å være med på juleforberedelsene på skolen. Her legger han siste hånd på en tegning av juletre og julenisse. Juleforberedelser for alle Vi husker det alle sammen, enten vi er store eller små; juleforberedelsene på skolen. Ukene før jul går i stor utstrekning med til å forberede seg på julehøytideligheten. Da lager ungene julekurver, tegner juletre og julenisse. Og de synger julesanger. Noen har også julekalender i klasserommet. Etnisk bakgrunn spiller ingen verdens rolle her på Os skole. Tekst og foto: Øyvind Ottersen Halden i dag er ikke som Halden for noen tiår siden. I dag har vi et flerkulturelt samfunn, og med en dose norske fordommer i bakhodet antar vi at det kan by på noen utfordringer. I det minste når det kommer til juletradisjoner. Men om noen skulle tro at tradisjonelle juleforberedelser skaper problemer på Os skole, se da tar de feil. Vi gjør stort sett det vi alltid har gjort. Men juleforberedelsene har nok i våre dager mer preg av kultur enn religion. Opplæringsloven ble endret i 2008, og da ble den kristne formålsparagrafen tatt bort. Det er ikke noe kontroversielt forbundet med å dyppe lys, tegne juletre og julenisse. Eller å spise julegrøt og åpne adventskalender. Men kirkebesøk og gudstjeneste, det er frivillig å være med på, sier assisterende rektor Marit Louka på Os skole. Vi lager ikke julekrybbe selv, men i noen klasserom setter vi den opp. Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på det, sier hun. Er det blitt slik at vi gir slipp på noen av våre gamle tradisjoner for å tilpasse oss en ny flerkulturell hverdag? Nei, jeg føler det ikke slik. Julefeiringen er litt annerledes nå enn før. Det er religionsfrihet, og det er irrelevant hva folk tror. Men jul er en del av vår kultur, og våre utenlandske familier og elever er glade for å lære om tradisjonene i Norge. Jeg vet om flere familier som pynter til jul, gir hverandre presanger og deltar i det aller meste av vår måte å feire på. Selv om de praktiserer en annen religion, sier Marit Louka. Nesten fifty-fifty Os skole har 270 elever. Av disse har 125 utenlandsk opprinnelse. Det gir en prosent på nesten femti. De fleste utenlandske elevene kommer fra ikke-kristne land, eller fra katolske land. Med en slik representasjon av ikke-kristne elever skulle man kanskje tro at dere har noen utfordringer her på Os skole? Utfordringer har alle, men ingen negative knyttet til julen, slik spørsmålsstillingen kanskje kan antyde, sier May Lisbeth Ringsell, koordinator for minoritetsspråklige elever ved skolen. Det er mange grunner til at juleforberedelsene hos oss bare er hyggelige og ikke noe problem. Marit har forklart noe av det. Andre årsaker er at vi fra skolens side velger ganske nøytrale aktiviteter. Dessuten er flere av foreldrene til de utenlandske elevene med i FAU. Det er det svært glade for, og vi får god kontakt. Foreldrene er fornøyde med den informasjonen de får. Og barna er på mange måter «fargeblinde». Verken de norske eller de utenlandske barna er opptatt av hudfarge og nasjonalitet. For dem er det venner og skolekamerater alt sammen. Det er vi voksne som har med oss noen små eller store fordommer. Men juleevangelium, julenisse og mye av det andre vi omgir oss med forbindes med den kristne julen. Den har for eksempel muslimer lite til felles med? Ja, men det du nevner har vel så mye med kultur å gjøre. Våre elever har i disse dager juletradisjoner rundt seg på alle kanter; i gatene, i