Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 5/2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 5/2007"

Transkript

1 Statsbudsjettet Side 4 5 Verden til venstre Side SV i Nepal Side 8 9 Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti nr. 5/2007 Foto: pernille ødegaard SV-ordfører i Osen B Sosialistisk venstreparti Returadresse: Akersgata 35, 0158 Oslo Tlf:

2 leder Foto: pernille Ødegaard Tid for 2009-budsjettet Mens de fleste er mest opptatt av hva som kommer i statsbudsjettet for 2008, begynner arbeidet med budsjettet for Innspill til prioriteringer må inn før jul i år. aldri har det vært så mange engasjerte SVere på stand, i dør-til-dør-aksjoner og i lokalaviser over hele landet. Det tar tid å lage statsbudsjett. Allerede i januar 2008 skal det meste av grunnlagsarbeidet for 2009-budsjettet være ferdig. Da kommer nemlig fagdepartementene med sine forslag til tiltak som skal finansieres dette året. Disse ønskelistene er lenger enn det som kan finansieres på det enkelte års budjsett, men det som ikke er med på disse listene har små sjanser til å bli med i det budsjettet som legges fram i oktober Dårlig valg. Gode muligheter SV gjorde et dårlig valg. 6,2 prosent er en halvering fra forrige kommunevalg, og en tilbakegang på 2,6 prosent fra stortingsvalget i Det er en kraftig advarsel fra velgerne, som krever at vi bretter opp ermene og får til en skikkelig dugnad i tida framover. Det dårlige valgresultatet kan ha flere årsaker. Klimautfordringene fikk aldri prege valgkampen slik vi ville, og slik de burde ha gjort. Vi klarte i for liten grad å vinne de velgerne som mente skolepolitikken var viktigst. Og det er ikke lett for SV å holde på velgerne som del av et samarbeid med et Arbeiderparti vi selv har dratt mot venstre. SVs tilbakegang i blant annet Trondheim, Tromsø og Bodø viser at utfordringene i rikspolitikken og lokalpolitikken henger nært sammen. Om årsakene til vår tilbakegang var mange og komplekse, var det i hvert fall én ting som ikke kan forklare hvorfor det gikk som det gikk: Innsatsen til SVs medlemmer og sympatisører i valgkampen. Aldri har jeg sett så mange engasjerte SVere på stand, i dør-til-dør-aksjoner og i lokalaviser over hele landet. Jeg vil gjerne takke hver og én av dere for den kjempejobben dere gjorde. Nå skal vi evaluere hva som gikk galt, så vi kan lære av våre feil til neste gang. Men mye viktigere enn debatten om det dårlige valgresultatet, er hva vi framover kan gjøre for å styrke SV fram mot stortingsvalget i SVs landsstyre vedtok 23. september uttalelsen «Offensiv for skolering og partibygging», hvor det heter at «SVs landsstyre i tiden som kommer vil ta ansvar for å sette i gang politiske og organisatoriske prosesser som kan bringe partiet på offensiven etter det dårlige valgresultatet». Et opplegg for bedre politisk og organisatorisk skolering av SVs medlemmer vil stå sentralt. Det vil også arbeidet rundt to viktige, politiske prosesser: Arbeidet mot et nytt arbeidsprogram i 2009, og idédebatten «Verden til venstre», som skal ende med et nytt prinsipprogram i I dette arbeidet skal SV være et åpent, lyttende, nysgjerrig og nytenkende parti, som i samarbeid med organisasjoner og bevegelser rundt oss utvikler ny politikk og styrker partiorganisasjonen. Spesielt viktig vil det være å ta vare på ressursene til de mange SV-folkevalgte som falt ut av kommunestyrer og fylkesting i høst. Klarer vi å få med oss kunnskapen og trøkket fra våre lokalpolitikere inn i idédebatten og programarbeidet, har vi kommet langt. Lokalt er det også viktig å se på hva vi kan ta initiativ til og oppnå i opposisjon. Uten SVs politiske innsats og stahet ville mange lokalsamfunn og norsk politikk sett annerledes ut! I min egen hjemby er det SVs ære at vi har bilfri torgallmenning og en bybane på vei. Etter valget har det jevnt og trutt tikket inn nye innmeldinger til partikontoret. Veldig få har takket for seg. Av og til er ikke SVere som alle andre. Vi er best i motvind. Derfor er jeg sikker på at vi har alle muligheter til å reise oss og vinne valget i Det skylder vi velgerne våre, og det skal vi få til fordi Norge trenger et flertall som setter miljø og rettferdighet foran nye skatteletter til de aller rikeste. Vi trenger alle med i kampen videre! hilsen edle daasvand partisekretær Foto: stig weston For SVere landet rundt er det derfor på tide å begynne arbeidet med 2009-budsjettet allerede nå. Hva mener dere SV skal prioritere denne gangen? Hva skal vi la ligge? Hvor kan det kuttes for å frigjøre midler til andre satsinger? Har dere noen lokale saker dere vil slå et slag for? Dette er hovedspørsmålene SVs folk i regjering og Storting trenger deres hjelp til å besvare. Husk at det aldri er nok penger til at alle gode tiltak kan gjennomføres. Det er derfor en svært tøff prioritering som må gjøres. Jo klarere signaler SV sentralt får fra grasrota, jo tryggere kan man være på at det er de riktige svarene som blir gitt. Vi tar imot innspill fra alle medlemmer, men husk at det veier tyngre dersom det kommer fra et lokallag eller et fylkeslag. Send oss din e-postadresse For å kunne gi god og miljøvennlig informasjon ønsker vi på partikontoret å ha flest mulig av våre medlemmer registrert med e-postadresse. Dere vil ikke oversvømmes av SV-post, men vi har da muligheten til å nå flere raskt med viktig informasjon. Send navnet ditt og e-postadressen til: Er dere flere i husstanden som mottar Venstre Om? Nå har du muligheten til å kunne reservere deg! Det gjør du ved å sende inn navn og adresse til epost: Venstre om Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand. Redaktør: Pernille Ødegaard. Redaksjon: Lars Kolltveit, Audun Herning, Arun Gosh, Thomas Johansen, Tor Egil Braadland, Eirik Nedrelid, Anne Maj Kvale, Kjetil Hillestad, Torgeir Knag Fylkesnes og Svein Kiran. Opplag: Layout: Grafisk Form as. Trykk: Nr. 1 trykk 2 venstre om nr. 5/2007

3 Spiller opp til dans i Osen Jørn Nordmeland fra SV ble valgt som ny ordfører i Osen kommune ved direktevalg. Nå skal den 29-år gamle musikeren spille opp til dans i kommunestyret, og det skal det bli nye arbeidsplasser av. Av Robert Kippe For aller første gang var det direktevalg av ordfører i Osen. SV gjorde et godt valg, og fikk en oppslutning på 14,9 prosent. Jørn Nordmeland gjorde et enda bedre valg som ordførerkandidat og fikk en oppslutning på 28,2 prosent. Dermed skal Nordmeland svinge ordførerklubba i Osen, men det blir neppe like mye tid til å svinge til musikken. På spørsmål om hvem som stemte på han, trekker Nordmeland fram ungdommen. Jeg var den yngste kandidaten, og har nok fått mange stemmer fra unge velgere, sier Jørn Nordmeland. Nordmeland har et enmannsorkester, og har brukt mange helger på spillerjobber. Det blir det slutt på nå, og det samme gjelder også jobben som bussjåfør og jobben som ungdomsklubbleder innen psykisk helse. Nå parkeres skolebussen til fordel for ordførervervet. Jeg gleder meg til å ta fatt på vervet, selv om det betyr at jeg må bytte jobb og sannsynligvis får mindre tid til alt annet, sier Nordmeland. Arbeidsplasser den viktigste utfordringen Det er bred enighet om mange saker i Osen, og ordførerrollen krever samarbeid med mange partier. Alle partiene er enige om at arbeidsplasser og fraflytting er viktige utfordringer for Osen. Ungdommen flytter fra kommunen, og for å få dem tilbake må vi blant annet ha et attraktivt næringsliv, sier Nordmeland. Nordmeland er også selvstendig næringsdrivende med eget selskap med verksted og salg av båter, skog- og hageutstyr. Det har gitt førstehåndskunnskap om det å være næringsdrivende. Når kommunestyret til vinteren skal vedta en ny næringsplan er den nye ordføreren klar på hva som skal være satsingsområdene. Vi kommer til å satse på primærnæringene og reiselivsnæringen. Jeg ønsker å gjenreise Osen som fiskerikommune, fastslår Nordmeland. Osen har tidligere hatt et fiskemottak, men i dag er det ingen aktivitet der. Som ordfører skal jeg profilere kommunen på en positiv måte, og forhåpentligvis finner vi nye drivere til fiskemottaket i Osen, sier Nordmeland. For å lykkes med det skal kommunen profilere seg som et attraktivt bosted og samtidig gi god støtte til næringslivet. For det første må kommunen være et attraktivt sted å bo, kommunen skal tilby en startpakke for nyetablerere. For det andre må vi forbedre infrastruktur som veg, bredbånd, og mobildekning. For det tredje må vi gi en god næringsstøtte. Kommunen må styrke samarbeidet mellom aktørene i næringslivet, profilere Nord- Jørn Nordmeland (29) gleder seg til å ta fatt på vervet som ny ordfører i Osen. Fosen som reiselivsmål og styrke utviklingstiltak gjennom kommunale næringsfond, forteller Nordmeland. Kontakt med befolkningen Nordmeland er født og oppvokst i Osen. En god forklaring på den store oppslutningen ved direktevalg kan godt være hans sosiale engasjement i kommunen. Nordmeland har vært aktiv i både idrettslaget og ungdomslaget, og er åpenbart godt likt. Jeg kjenner både kommunene og folkene godt, sier Nordmeland. Fra før har Nordmeland vært med i kommunestyret i åtte år, de fire siste som fast medlem. Valgkampen i Osen bar ikke preg av verken høylytte debatter eller bruk av avansert kampanjer i noen forstand. Seiersoppskriften i valgkampen var like enkel som den var genial. Vi stod mye på gata og snakket med folk, sier Nordmeland. Lokallaget inviterte til folkemøte, men det viktigste var kontakten med innbyggerne og møte hadde derfor ikke et bestemt tema. Vi arrangerte møtet slik at folk skulle få spørre om det de lurte på, sier Nordmeland. Kontaktflaten til innbyggerne skal også bli Nordmelands styrke som ordfører, og det første han gjør som ordfører er å flytte kontoret ned fra 3. etasje til 1. etasje. En av grunnene til at jeg ble valgt til ordfører er at jeg kjenner mye folk. Den kontakten vil jeg beholde, og da hjelper det forhåpentligvis med kontor på bakkeplan, sier Nordmeland. Jørn Nordmeland er 29 år gammel. Han er samboer og har en liten datter. Nordmeland er nå ordfører på heltid. Han er også kommunal brannmann. Fakta om Osen l Innbyggertall: (2007) l Areal: 386 km2 l Beliggenhet: Den nordligste kommunen i Sør-Trøndelag, i et området som gjerne kalles Nord-Fosen Foto: Pernille Ødegaard l Hovednæringer: Jordbruk, fiske, offentlig sektor, servicenæringer, bergverk og reiseliv venstre om nr. 5/2007 3

4 statsbudsjettet Det viktigste i livet Foto: stig weston Vi styrker fellesskapsløsningene og fortsetter arbeidet med en mer rettferdig fordeling, sier Kristin Halvorsen. Kristin Halvorsen snakker om det viktigste i livet. For øyeblikket er visst det Statsbudsjettet!? av Pernille Ødegaard Nei altså, jo! Jeg mener bare at det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Hva er det vi, det store vi altså, synes er viktigst?, spør hun retorisk. Ikke uventet har hun et forslag til svar også: For hver og en av oss er det jo at ungene våre skal få det aller beste utgangpunktet for å utvikle seg og sine evner maksimalt. At de skal lykkes. Det er at vi har en trygghet for at fellesskapet stiller opp for oss når vi trenger det som mest, når vi blir syke og når vi blir pleietrengende. Og så dreier det seg om å ta vare på natur og miljø, og sikre vår felles framtid. Statsbudsjettet er et av de viktigste midler vi har til å endre politikken. Kristin, som la fram sitt tredje statsbudsjett på fredag, mener det viser at regjeringen prioriterer de store pengene nettopp til disse viktigste områdene, og at det går en klar rød tråd gjennom budsjettet. Vi styrker fellesskapsløsningene og fortsetter arbeidet med en mer rettferdig fordeling. Det er jo ingen hemmelighet at barnehagene ligger mitt hjerte nær, og jeg er glad for at de nok en gang kan kåres til en av budsjettvinnerne. Neste år blir det full dekning! Helse- og omsorgssektoren får også et kjempeløft. Helseforetakene alene får tre og en halv milliard mer å behandle pasienter for, sier hun. Det har også vært viktig for regjeringen å gi kommunene råd til å ruste opp igjen velferdstilbud, etter en trang periode med Erna Solberg. Den samlede veksten i kommunenes 4 venstre om nr. 5/2007

5 Et budsjett for fremtiden I neste års budsjett legger regjeringen til rette for mer og bedre forskning og høyere utdanning, bedre levekår for studentene, økt timetall på barnetrinnet, å gi alle voksne over 25 år rett til videregående opplæring og vi legger til rette for å nå målet om full barnehagedekning. Følgende foreslås i budsjettet for Opprette 350 nye stipendiatstillinger. Øke forskningsfondet til 66 milliarder kroner, en økning på 6 milliarder kroner. Opprette en ordning med nasjonale forskerskoler. Samlet økning til forskning og utvikling på 1,2 milliarder kroner. Økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og universitetsmuseene. Legge til rette for bygging av 670 nye studentboliger og øke basisstøtten til studentene til kroner. Utvide timetallet på barnetrinnet med til sammen 5 uketimer à 60 minutter fra høsten Økningen blir fordelt på trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gi alle voksne over 25 år rett til videregående opplæring. Maksimalprisen videreføres på kroner, og fradraget for pass og stell av barn økes fra kroner til kroner hvor hvert barn utover det første. Det legges til rette for utbygging av nye heltidsbarnehageplasser. 24 milliarder på klima- og miljøtiltak i 2008, en styrkning på 8 prosent. Regjeringen satser bredt på klimagasskutt og andre miljøtiltak i Satsingen på jernbane inkluderer millioner kroner til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet. Tilskuddet til kollektivtrafikk i byene økes til 233,8 millioner kroner. Regjeringen bevilger 690 millioner kroner til energiomlegging, fornybar energi og energieffektivisering. Bevilgningene til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad er på 935 millioner, noe som realiserer rensing. Regjeringen vil også kjøpe utslippsreduserende CO2-kvoter for 505 millioner kroner. CO2-avgiften på innenriksfly foreslås økt, og grunnavgiften på fyringsolje økes til et nivå som Det blir økte bevilgninger til CO2-rensing og økt satsning på alternativ energi. tilsvarer el-avgiften. Det nasjonale kvotesystemet vil sammen med CO2-avgifter og andre virkemidler dekke cirka 70 prosent av klimagassutslippene. Regjeringen vil også i 2008 øke bevilgningene til miljørettet utviklingssamarbeid med 400 millioner kroner. I tillegg skal arbeidet med klimahandlingsplaner og informasjonskampanjen Klimaløftet styrkes. Det blir også invitert til et samarbeid med de største byene for å utvikle framtidens byer, med hovedvekt på å redusere klimautslippene. 11,7 millioner kroner vil gå til dette. Foto: Miljøverndepartementet inntekter blir på over seks milliarder kroner til neste år. Sammenliknet med det nivået som var når vi tok over i 2005 har kommunene nå over tjue milliarder mer å gi folk tjenester for. Det er klart det merkes ute. Særlig har det kommet pleie- og omsorgssektoren til gode og det er jo bra, men jeg forutsetter at de finner plass til å tilgodese skolesektoren mer framover. Der har ikke veksten vært så god som vi hadde ønsket. Årets statsbudsjett har ikke bare en klar rød tråd. Kristin har sydd inn en grønn en også: Klimaendringene er vår tids største utfordring. Dette er ikke noe vi kan løse på egenhånd, men jeg synes vi gjennom dette budsjettet viser at vi helt klart tar vår del av ansvaret, sier Halvorsen. Miljøverndepartementet har fått et bra budsjett, det er mer penger til jernbane og kollektivtrafikk, økte bevilgninger til CO2-rensing, økt satsing på alternativ energi, en ekstrasatsing på miljørettet bistand, kjøp av klimkakvoter og nye skritt for omlegging av avgiftene i en mer miljøvennlig retning. Finansministeren forklarer den enkle logikken bak den «grønne skattevekslingen» hun har ansvaret for: Poenget er altså ikke å skaffe mer penger i kassa, men å kombinere pisk og gulrot for at folk skal legge om til mer miljøvennlig atferd. Tidligere har vi for eksempel gjort det rimeligere å kjøpe drivstoffgjerrige biler og biler som kan gå på bioetanol. Blant de tingene vi gjør nå er å belønne dieselbiler som har partikkelfilter. «Årets statsbudsjett har ikke bare en klar rød tråd. Kristin har sydd inn en grønn en også» Samtidig øker vi dieselavgiften så det blir litt dyrere desto mer man kjører. venstre om nr. 5/2007 5

6 Større, sterkere og stoltere Etter et valg der SV var den desiderte valgtaperen, forventet Venstre Om å møte en partisekretær og valgkampsjef på vei inn i depresjonen. Men Edle Daasvand feier inn med et fandenivoldsk smil om munnen og ermene oppbrettet klar for å gjenreise partiet: av bernt sverre mehammer Jeg håper SVere landet rundt nå tar tak i klimaarbeidet i sin kommune. En god lokal klimahandlingsplan vil påvirke de fleste sider av lokalmiljøet. SVerne må være der ute og snakke med folk lokale ressurspersoner, fagforeninger, organisasjonslivet, skoler, foreldre veldig mange har helt sikkert viktige ting å melde. Klima og miljø skal være vår sak i alle norske kommuner. Hva gikk galt? SVs oppslutning ble halvert på fire år. Hva er de viktigste grunnene til at det gikk som det gikk? Jeg tror nok at det er riktig oppsummert at klima ble en mindre viktig sak i valgkampen enn vi hadde trodd. Dessuten burde vi vært modigere i saker som er konfliktfylte. Velgerne fikk i for liten grad argumenter for å stemme SV framfor Arbeiderpartiet og andre partier. Vi skulle hatt flere fotfolk ute for å snakke med enkeltmennesker uten filtreringen som skjer i mediene. Dette er den sikreste oppskriften på valgsuksess. Det gjelder hele året, og nå framover må vi først og fremst være opptatt av å snakke med folk og få respons på og innspill til vår politikk. Edle understreker poenget med et tydelig engasjert kroppsspråk. To av våre hovedsaker i valgkampen, miljø og skole, var blant de tre viktigste sakene for velgernes partivalg. Likevel taper vi valget. Det er en stor utfordring for oss. Valgresultatet betyr halvert antall kommunestyrerepresentanter, halvert tilskudd og halvert innflytelse. Vi spør partisekretæren hvordan SV skal gjenreises. Vi må gi politisk engasjerte en arena for å drive viktig politisk arbeid. Et eksempel: Nå er hele Norge enig i at vi må ha tiltak mot klimaproblemene. Da må SVere over hele landet ta initiativ, foreslå tiltak, og invitere interesserte til å være med på å lage lokale klimahandlingsplaner. Jeg tror ryggraden i SV er flittige og flinke representanter for velgerne som har valgt dem. Men det kan hende at de har brukt for lang tid på sakspapirer, og for lite tid på verden utenfor møterommene. Vi må stille oss spørsmålet: Hvordan skal vi gi våre medlemmer muligheten til å være med på meningsfylte aktiviteter? Drivkraften er å få gjennomført SV-politikk, og da må vi gjøre lokallagene til gode politiske verksteder med gode kanaler oppover i partiet. Tydelighet Bør SV bli tydeligere på standpunktene på kjerneområder som miljø, rettferdighet og skole framover? Ja. Jeg ønsker meg et tydelig og utålmodig SV. Vi skal bli tydeligere på hva som skal være våre kortsiktige og langsiktige mål. Så lenge vi er ærlige på dette, har jeg tiltro til at velgerne vil akseptere at vi ikke oppnår våre mål hundre prosent. Edle begynner å regne opp eksempler. Hvis vi tar utgangspunkt i målet om å fjerne fattigdom, er det åpenbart at det er en kjempejobb som krever tiltak på flere felt. Et konkret tiltak er å øke sosialhjelpssatsene. Jeg mener det er naturlig at SV i kommunene jobber for at satsene skal følge SIFOs anbefalinger. Vi bør også prioritere å løse de umenneskelige utfordringene som rusavhengige, ofte med betydelige psykiske lidelser, opplever som kasteballer mellom ulike aktører i hjelpeapparatet. De må få et behandlingstilbud. Kvoteringsverktøyet skal brukes for å få marginale grupper inn i arbeidslivet. Uten å få den første jobberfaringen, får de aldri vist hva de kan, og de får ikke brukt ressursene sine. Alt dette er eksempler på omstridte saker der SV går foran i kampen for bedre vilkårene for dem som har det vanskeligst i det norske samfunnet. I denne typen saker skal vi alltid være på hugget. Bygge organisasjon Det har etter valget vært mye fokus på at SVs organisasjon er for svak. Partisekretæren har det øverste ansvaret for organisasjonens tilstand. Jeg tror vi trenger et sterkere, større og stoltere SV. Sterkere blir vi ved å satse på kompetanseutvikling, politisk og organisatorisk. Det skal danne grunnlaget for kunnskapsbasert politikkutvikling i et åpent og inkluderende fellesskap. Større blir vi gjennom aktiv medlemsverving, og ved å invitere viktige miljøer i lokalsamfunnet til å bli med i det politiske verkstedet SV kan og skal være. Får vi til dette, og viser vi fram det vi gjør, har vi all grunn til å gå inn i valgåret 2009 som et stoltere parti. Kan det enkelte SV-medlem gjøre noe hver for seg? Absolutt! Snakk politikk med venner og kjente. Spør folk hva de er opptatt av, og hvorfor de stemmer eller ikke stemmer på SV. Dette vil vi gjerne ha tilbakemelding om både til lokallaget og oss sentralt. Bruk telefon og mail. Kanskje er det lokale saker dere ønsker å jobbe med. Da kan det være lurt å be lokallaget ta opp saken. De blir sannsynligvis veldig glade dersom du tilbyr deg å hjelpe dem med dette. Hva bør lokallagene bruke kreftene på nå? Et lokallag bør fokusere på hvordan de sammen med kommunestyregruppen kan gjøre en bedre jobb på SVs hovedsaker. Et godt eksempel fra Narvik: En av veteranene som ikke lenger skulle sitte i kommunestyret, sa fra at han nå ville arrangere pubmøter. Andre lag er flinke til å ha aktivt samspill med interesseorganisa Hva mener SVs medlemmer om SV? 83 prosent av SVs medlemmer er fornøyd med SVs arbeid i regjering. Men mange mener det burde være enklere å nå fram med sine synspunkter til partiets ledelse. Det er to av konklusjonene i SVs medlemsundersøkelse. I vår ble SVs medlemsundersøkelse gjennomført. Målet var å finne ut hvordan informasjonsflyten i partiet er, og å komme fram til mulige forbedringer medlemmer besvarte den elektroniske undersøkelsen, hvilket ga en svarprosent på ca 50. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2002, og mange av de samme spørsmålene ble stilt for å kunne måle endringer over tid. Etter den tid har det funnet sted store ytre endringer. De to viktigste er internettets vekst og at partiet har vært i regjering i to år. En kunne dermed forvente at det ville være store endringer i medlemmenes oppfatning av informasjonsflyten i 2002 og Det generelle bildet er derimot at det ikke er de store endringene i hvordan partiets medlemmer oppfatter informasjonsflyten. 75 prosent av medlemmene oppgir at de mottar tilstrekkelig informasjon om SVs politikk. Dette er flere enn i prosent mener de får dekket det generelle informasjonsbehovet fra SV sentralt. Dette er litt færre enn sist. Ingen av endringene er derimot store. Hvordan møtes nye medlemmer? Vi ønsket å finne ut hvordan nye medlemmer blir møtt av partiet når de melder seg inn. Folk som melder seg inn i SV blir kontaktet av lokallaget. Først og fremst tilbys nye medlemmer å komme på møter. 43 prosent ble invitert på møter da de meldte seg inn mens 44 prosent fikk velkomstbrev fra lokallaget. 20 prosent ble oppringt, mens kun 4 prosent fikk besøk hjem. Det kan altså være en utfordring å finne nye og mer personlige måter å ta i mot nye medlemmer på. SV har et ønske om aktive medlemmer. SVs lokallag tilbyr nesten alle medlemmer aktiviteter. Alle får tilbud om å delta på møter. 68 prosent har fått tilbud om å stå på lister, mens 64 prosent har blitt bedt om å stå på stand. Dette er relativt tradisjonelle aktiviteter. 11 prosent er bedt om å være med på dør-til-dør aksjon, mens 10 prosent er bedt om å jobbe med nettsidene lokalt. For partiet kan det være et mål å utvikle andre former for aktiviteter for medlemmene. Politisk medvirkning og hvem vi snakker med Medlemmene er rimelig godt fornøyd med hvordan medlemskapet tilfredsstiller deres forventninger til politisk medvirkning. 28 prosent mener dette i svært stor grad, mens 48 prosent mener dette i nokså stor grad. 57 prosent av medlemmene er også nokså eller svært interessert i å delta på studiesirkler. Dette tyder på at det finnes et ønske om skolering i organisasjonen. Dette har blitt forsterket av meldinger fra 6 venstre om nr. 5/2007

7 Snakk politikk med venner og kjente. Spør folk hva de er opptatt av, og hvorfor de stemmer eller ikke stemmer på SV, sier Edle Daasvand. Her på cafébesøk med to gode venner. Foto: Pernille Ødegaard sjoner og eksterne miljø i politikkutviklingen. Jeg utfordrer også lokallagene til å bruke tid på mer langsiktig politisk jobbing. Hvordan vil vi at kommunen, landet og verden skal se ut om tjue år? I tillegg oppfordrer jeg lokallaget til å ha det moro. Det politiske arbeidet vil alltid være det viktigste i SV, men det er også viktig å ha det gøy sammen. Alt jeg har sagt i dette intervjuet understreker at mediekanalen ikke er den viktigste kontakten med velgere. Allikevel er det viktig å ha et bevisst forhold til mediene. Dette er et håndverk som må læres på lik linje med det meste annet. Ved forrige stortingsvalg fikk ikke SV inn en eneste ny stortingsrepresentant. Har du noe råd til dem som skal organisere nominasjonsprosessene i fylkene? Fra sentralt hold i SV er vi veldig forsiktige med å mene noe om nominasjonene, men fra min periode som generalsekretær i Landsorganisasjonen for norges barne- og ungdomsorganisasjoner husker jeg med glede at da vi sendte gratulasjoner til alle nyvalgte stortingsrepresentanter under 30 år i 2001, var det veldig mange SVere som fikk brev. partiorganisasjonen i etterkant av valget. Medlemmene er bare gjennomsnittlig fornøyd med i hvilken grad de har muligheten til å bringe synspunkter inn til besluttende organer i partiet. Svært få mener at de kan dette i svært stor eller svært liten grad. De fleste mer enten at de kan dette i nokså stor eller nokså liten grad. Et spørsmål som var nytt i denne undersøkelsen var hvem man diskuterer politikk med. SVere diskuterer først og fremst politikk med venner, familie og kolleger. SVere diskuterer ikke politikk med naboer. Når SVere diskuterer politikk så går det i miljø og skole/utdanning. Tilfreds med SVs arbeid i regjering Medlemmene i partiet er i hovedsak fornøyd med SVs arbeid i regjering. 21 prosent er svært fornøyd og 62 prosent er nokså fornøyd. Medlemmene er mest fornøyd med informasjonen fra de organene som er nærmest og minst fornøyd med de organene som er lengst unna. Størst tilfredshet er det med informasjonen om hva lokal- og fylkeslag gjør. Minst fornøyd er medlemmene med informasjon om hva regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter gjør. Venstre om fortsatt viktig Aviser, TV og radio er de viktigste kildene til informasjon om SVs politikk. Av interne informasjonskanaler er nyhetsbrevet viktigst, tett fulgt av Venstre Om og nettsidene. Selv i en digital hverdag er medlemsbladet fortsatt en viktig kanal for SVs medlemmer. 70 prosent av medlemmene leser Venstre Om og halvparten av disse leser hvert nummer av bladet. Intervjuer og bakgrunnsstoff og informasjon om SVs arbeid i regjering er det som har størst interesse. SVs arbeid i regjering og på Stortinget er det medlemmene ønsker mer informasjon om. Av de som besvarte undersøkelsen var det 90 prosent som hadde vært inne på SVs hjemmesider. Det vanligste er å være inne på sidene ukentlig eller månedlig. Sidene er altså ikke et sted hvor medlemmene daglig er inne, men et sted de jevnlig går til for å hente informasjon. 77 prosent syntes det er greit å finne fram på SVs hjemmesider og de aller fleste hadde funnet det de lette etter sist de var inne. Hovedårsakene til at medlemmene går inn på SVs nettsider er at de ønsker å finne informasjon om SVs politikk i bestemte saker og at de vil se etter SVrelaterte nyheter. Nyhetsbrevet som kommer ut en gang i uka leses i stor grad. 10 prosent leser hele nyhetsbrevet, mens 49 prosent leser noen artikler. 60 prosent mener at nyhetsbrevet tilfredsstiller deres behov for informasjon om SVs politikk i svært eller nokså stor grad. venstre om nr. 5/

8 sv i nepal Kjemper for demokratiet i Nepal Mellom verdens høyeste fjell og verdens mest fruktbare jord bor et folk som ennå ikke har hatt frihet og demokrati, Nepal. Av Gjermund Skaar På 50-tallet kom den første bilen til hovedstaden Kathmandu, det var kongen som nå skulle flotte seg i den nepalesiske hovedstaden. Hovedstaden, som ligger på over tusen meter, hadde ikke bilveier, og kongens nye transportmiddel måtte bæres over fjellet i oppdelte biter. Den første bilen kom altså på ryggene til pakkdyret Yak. Nepal har en lang historie, men var isolert og uinteressert i vesten frem til 60-tallet. Da startet de første forsøkene på å skape et demokrati, og søsterpartiet til SV jobbet den gang under jorda for å tvinge frem valg. Først i 1990 ble det første demokratiske valget avholdt, men korrupsjon og udyktighet skapte mye problemer for Nepals unge demokrati. Landet ble historisk igjen i 2005 da kong Gyanendra gjorde statskupp. Midt oppe i dette har maoistgeriljaen ført en voldelig og tidvis blodig geriljakrig for å gjøre landet til en ettpartistat. Siden 1997 har demokratibevegelsen havnet i skuddlinjen mellom en konge som ønsker enevelde og en maoistgerilja som også ønsker enevelde. Kongen avsatte regjering og parlament og fengslet opposisjonelle, inkludert lederne i SVs søsterparti, samtidig som han førte krig mot maoistene. Da demokratibevegelsen gjennom massedemonstrasjoner i 2006 klarte å tvinge kongen til å gi fra seg den utøvende makta og å gjenopprette ei bred koalisjonsregjering, oppnådde de også raskt resultater i form av en fredsavtale med maoistene. Avtalen er likevel skjør, blant annet fordi våpnene ikke er destruert kun lagt på lager og den holder seg kun så lenge alle parter er overbevist om at de vil tjene på den. SVs søsterparti, Communist Party of Nepal (CPN- UML), er et av de to store partiene i landet. Sammen med andre mindre partier har de formet en demokratiallianse som forsøker å tvinge frem valg i november Hvis valget blir holdt vil dette være kroken på døra både for maoistgeriljaen og kongen. Med republikk og demokrati vil maoistene miste den lille støtten de har i dag. Ettersom Nepal har vært isolert fra vesten og mye av den øvrige verden frem til nyere tid, eksisterer det fortsatt et rent føydalt system i landet. Det er mye som skiller landet fra Norge. Særlig er det vanskelig å forstå at et land som har så mye nød og urolighet kan ha folk som er så åpne og optimistiske. Midt i den konstitusjonelle krisen i landet tar partilederen Madhav Kumar Nepal seg tid til å møte SVs utsendte. Denne ukuelige troen på at de vil lykkes gjør også reserverte nordmenn optimistiske. 8 venstre om nr. 5/2007

9 Turkmenbashi ASHGABAT Gorgan I R A N Socotra Nukus Aral Sea Urgench R K M EN IS TA N U. A. E 3 M Salalah U Z BEK Kerman Bandar-e Abbas N A Edle Daasvand og artikkelforfatter Gjermund Skaar (nr. 2 fra h) ble godt mottatt av SVs søsterparti i Nepal. Zahedan Gulf of Oman Mashhad Masira IS TA N Mary BISHKEK Chimkent KYRGYZSTAN Namangan Andizan TASHKENT Osh Samarkand Khujand Kashi Chardzhev Heràt A m u D a r y a Mazar-e Sharif AFGHANISTAN Kandahar Karachi TROPIC OF CANCER MUSCAT ARABIAN SEA Kyzyl-Orda PAKISTAN DUSHANBE Indus TA KABUL Lakshadweep Islands S utlej MALDIVES Ari Atoll Yining Urumqi L. Ysyk Fakta om Bosten Nepal Hu Bengal Dawei Madras Bangalore (Chennai) Andaman l Land i Sør-Asia, preget av Islands Himalaya- Minicoy Almaty (Alma-Ata) K r is h n a Cochin Madurai fjellkjeden. Grenser til India, Kina ANDAMAN Jaffna og Trivandrum Nicobar SEA Bhutan. SRI LANKA Islands l Folketall: Galle26,3 millioner (FN, Banda 2006). Aceh Male Atoll l Hovedstad: Kathmandu I N D I A N Indus ISLAMABAD Faisalabad Dharmshala 4 Lahore Multan Rajkot Porbandar JIK Hyderabad IS TA N MALE N a rm ada S utlej Delhi NEW DELHI KATHMANDU Jodhpur Jaipur Surat Bombay (Mumbai) INDIA Panaji I KASHMIR N COLOMBO Taldykorgan G odavari Hyderabad l Største religioner: Buddhisme og Addu Atoll hinduisme l Styreform: Monarki under kong Gyanendra, som ble tvunget til å gi fra seg den utøvende makta i april En bred koalisjonsinterimregjering styrer landet fram til valg på ny grunnlovsgivende forsamling (parlament) i november 2007 l Statsminister: Girija Prasad Koirala (Nepali Congress Party). l Plassering på Human Development Index: Nummer 138 l Forventa levealder: 61 år for menn, og 62 år for kvinner (kilde: FN) l BNI per innbygger: US $270 (World Bank, 2006) l Nepal er et av hovedsamarbeidslandene i Norges utviklingssamarbeid. Mahanadi Ta r im G ange e H S I N K I A N G D Durg Pondicherry s Shihezi Bay of Lop Nur Qinghai Hu Xining Lanzhou Xianyang C H I N A T I B E T N E P A L I A EQUATOR Bhubaneshwar Lhasa Bra hm aputra BHUTAN THIMPHU Yumen B r a hm a putra RANGOON Pathein d d y Irrawa Nias N u Jiang BANGLADESH Calcutta DACCA MYANMAR Chittagong INDIA Mandalay (BURMA) M ekong VIENTIANE BANGKOK INDIA George Town KUALA LUMPUR Medan Simeulue L. Toba I N N Mianyang Chengdu Neijiang Zhaotong Panzhihua Qujing Kunming HANOI PHNOM PENH Gulf of Thailand Yinchuan llo w e Y R iv er Y angtz e N a tu n a Fuxin Hohhot Zhangjiakou Datong Baotou BEIJING Tangshan PYONGYANG Gode (PEKING) Baoding Tientsin Dalian Shijiazhuang Yantai Taiyuan Dongying Zibo Qingdao Jinan Luoyang Zhengzhou partikamerater Xuzhou YELLOW Xi'an THREE GORGES PROJECT Guiyang TROPIC OF CANCER Nanning L A THAILAND Kota Baharu E CAMBODIA M V O A Kuantan S I E R CPN-UML Chongqing er Hangzhou SVs søsterparti Ningbo i Nepal, og hører hjemme i Jingdezhen Changde Dongting kategorien moderniserte kommunistpartier. I dag jobber de for Hu Poyang Hu Changsha Nanchang Wenzhou Hengyang Fuzhou demokrati og flerpartistyre. Selv om begreper og organisasjonstruktur er Shaoguan Meizhou TAIPEI Xiamen hentet fra sovjettiden har de politisk mye til Canton Shantou felles med Shenzhen TAIWAN SV. Partiet Kaohsiungmå ikke forveksles med maoistpartiet. Macao Hong Kong CPN-UML har helt andre mål for Nepal enn maoistene. Som Haikou Hainan regjeringsparti har de både vært i konflikt med maoistenes Paracel Islands geriljabevegelse, Da Nang og klart å få til en fredsavtale med dem. Liuzhou Haiphong T N A SOUTH CHINA Luz on S SEA CPN-UML SEA er PHILIPPINES ikke et religiøst parti, men er likevel påvirket av S p r a t l y Puerto Panay Princesa Cebu hinduistisk Palawan og buddhistisk Negros kultur. UML jobber nå for å avvikle I s l a n d s SULU Pagadian SEA kastesystemet og skape mer likestilling. Her har partiet Zamboanga kommet en lang Sandakan Jolo vei den siste tiden da det nå kjempes for BANDAR SERI BEGAWAN BRUNEI Tawau CELEBES kjønnskvotering, likestilt arvelov og selvbestemt abort. M Ho Chi Minh City (Saigon) L A Johor Baharu Kuching Sibu SINGAPORE Singkawang Pontianak I s. M Suizhou Wuhan SEA Palu Padang I N Partisekretær D O Edle N Daasvand E S besøkte I partiet A like etter vårt eget valg, rundt to måneder før deres eget valg. Både lokallag, seminardeltagere og sentrale partipolitikere synes det var stas å få besøk av SVs Secretary General og mange utrykte at de satte ekstra stor pris på at er mange kvinner på plass i SVs ledelse. B O Y S o Y ell r N G O n ow R iv er Huainan I A o e Hefei L Nanjing MANILA Samarinda Mindoro S ulu Changchun Shanghai Quezon City A r ch. Sammen med CPN har SV et prosjekt for demokrati og organisasjonsskolering av medlemsmassen til CPN, hvor det føres sentrale og lokale kurs i politikk, organisasjon og demokrati. Hvis kampene mellom kongens hær og geriljaen ikke blusser opp vil prosjektet i løpet av 2008 ha bidratt til demokratiskolering av partimedlemmer og aktivister over hele Nepal. Norsk senter for demokratistøtte (NDS): NDS er et organ som gir støtte til norske politiske partiers demokratisamarbeidsprosjekter med partier i utviklingsland. NDS har et styre hvor alle partiene på Stortinget er representert. Hovedtanken bak etableringen av NDS er at den kompetansen norske politiske partier besitter kan brukes i utviklingen av sterke og stabile demokratier i andre deler av verden. NDS gav per støtte til tre forprosjekter og seksten samarbeidsprosjekter fordelt på 10 land. SV har hittil mottatt støtte fra NDS til samarbeid med: w Frente Farabundo Marti por la Liberacion Nacional, FMLN (El Salvador) w Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca, URNG (Guatemala) w Palestinian Federation for Womens Action, PFWA (kvinnebevegelsen til partiet FIDA) (Palestina) w Communist Party of Nepal (UML). Samarbeidet mellom SV og CPN (UML) er i 2007 støttet med kroner. Det ble i september gjennomført et kurs for kursledere (Training for Trainers) i Kathmandu, hvor kursledere fra 25 distrikter ble skolert om partiet, om flerpartisystem og valgprosessen, om fredsforhandlingene i Nepal og kvinners og urfolks rettigheter. SVs partisekretær Edle Daasvand og Nepal-ansvarlig i Internasjonalt Utvalg Gjermund Skaar var til stede og bidro. Etter planen skal det i år gjennomføres treningskurs for partimedlemmer i 15 av distriktene. Dette inkluderer produksjon av kursmateriell. Det vil også bli et delegasjonsbesøk fra CPN (UML) til SV mot slutten av året. Prosjektet når i 2007 direkte ut til omkring 600 medlemmer av CPN (UML) i Nepal med demokratiskolering, og vi håper å kunne fortsette i 2008 med flere kurs og andre aktiviteter som skal støtte demokratiprosessen i landet. Mer informasjon: eller kontakt Edle Daasvand med to medlemmer i CPN-UML. Etter at denne artikkelen ble skrevet har maoistene trukket seg fra den nepalesiske interimsregjeringen, offisielt i protest mot at regjeringen ikke vil avskaffe monarkiet før valget i november. Det kan imidlertid spekuleres i om maoistene i realiteten trekker seg fordi de innser at de ikke vil få stor nok oppslutning ved demokratiske valg til å ha avgjørende innflytelse på politikken. Valgene planlegges fortsatt gjennomført i slutten av november, og Kongresspartiet har nå slått seg sammen med et mindre parti i en storkoalisjon. Samtidig har Kongresspartiet sagt at de støtter kravet om å erklære Nepal som republikk, men at det er det nye parlamentet som bør gjøre dette. Dette er noe også SVs søsterparti CPN (uml) har gått inn for og som derfor vil ha overveldende flertall i det kommende parlamentet. Det nye parlamentet skal etter planen skrive Nepals nye grunnlov. venstre om nr. 5/2007 9

10 verden til venstre Hva er rettferdig fordeling? Hva er alternativene til en uhemmet konkurranse? Hva eren sosialistisk utviklingspolitikk? Foto: sosialistisk ungdom Verden til venstre SVs idédebatt er i gang! Det neste året skal SV invitere til en brei debatt om venstresidens framtid, vårt partis rolle og hva som er vårt moderne sosialistiske prosjekt. SVs idédebatt, Verden til venstre, skal vi bruke til å komme på offensiven igjen, og til å gå i dialog med alle dem som nå har sterke meninger om hvor partiet bør gå. Vi ønsker at alle som bryr seg om SV og venstresiden skal få være med i en ideologisk dugnad for å stake ut kursen for årene og tiårene som kommer. For at Verden til venstre skal bli en suksess må debatten foregå rundt om i SV-lagene. Vi ønsker oss debattmøter i lokallagene, og konferanser rundt om i fylker og regioner. Alle fylkes- og lokallag er oppfordret til å velge en ansvarlig for Verden til venstre. Det er veldig mange muligheter for tema for møter og debatter, og her kommer noen av spørsmålene vi ønsker å stille. Landsstyret har vedtatt ni overskrifter for Verden til venstre: Av Audun Lysbakken Fra SV sentralt planlegger vi en stor nasjonal konferanse til våren, med spennende innledere fra inn- og utland. Her vil vi samle SVere og andre interesserte fra hele landet. Vi vil lage en rekke små bøker med debattinnlegg om ulike tema. De er ført i pennen av ulike stemmer i samfunnsdebatten, men alle har til felles at de lener seg mot venstre. Den første handler om økonomi og handel, og kommer i løpet av oktober/november. Vi lanserer snart nettstedet verdentilvenstre.no hvor det blant annet vil foregå en ukentlig nettstafett hvor ulike mennesker på venstresiden, i grasrotbevegelsene, i akademia og kulturlivet får komme med sine utfordringer til SV. 1 Stengsler og åpninger økonomi og handel Hva kjennetegner vår tids økonomiske verdensorden? Hvor vil venstresiden ta i bruk markedsmekanismer, og hvor vil vi det ikke? Hva er rettferdig fordeling? Hva er alternativene til uhemmet konkurranse? Hva er en sosialistisk utviklingspolitikk? Hva slags næringer kan vi satse på i framtiden? Hva slags økonomisk politikk trengs for å utvikle det norske samfunnet videre? 2 Grønn framtid miljø Er det nødvendig å endre nasjonale og globale produksjons- og forbruksmønstre for å få til en bærekraftig utvikling? Skal vi pålegge oss selv høyere miljøambisjoner enn andre land? Er det mulig å kombinere vekst 10 venstre om nr. 5/2007

11 En engasjert Audun Lysbakken innedet Verden til venstre på landsmøtet En tale mange husker godt. Foto: Stig Weston og vern? Hvor langt kan vi nå med ny teknologi? Hvilke virkemidler bør tas i bruk for å redusere klimautslippene hjemme og ute? 3 Klasse og kultur Hvordan kan vi bygge politisk bro mellom folk som jobber i offentlig og privat sektor som ønsker den samme velferden, men stemmer på forskjellige partier? Hvordan skal man forhindre at kulturelt mangfold benyttes til å skape kulturkonflikter? 4 Et feministisk parti feminisme Hvordan utforme en politikk som kan forandre den stereotype arbeidsdelingen mellom kjønnene, både i arbeidslivet og i familien? Hvordan skal forholdet mellom statlig regulering og individuelle valg avveies i framtiden? 5 Uten grenser migrasjon og minoriteter Bør det være åpne grenser? Hvis ikke, hvem skal da kunne komme? Hvordan skal hensynet til individuelle rettigheter og rettigheter til kulturelle kollektiver kombineres? Kan det utvikles et nytt begrep om nasjon som også rommer nykommere og deres bidrag? 6 Kunnskap for en bedre framtid utdanning og forskning Hvordan kan skolen best organiseres i framtiden? Hvor går skillelinjene mellom høyresiden og venstresiden i norsk utdanningspolitikk? Hvilke visjoner ligger bak utdanningspolitikken? Hva er venstresidens langsiktige strategi når det gjelder forskningspolitikken? 7 Norge i verden geopolitikk Hvilke sikkerhetsutfordringer står Norge overfor i dag? Hva slags samarbeid bør Norge satse på i stedet for NATO-medlemskapet? Hvordan skal Norge forvalte sine naturressurser? Hvordan møter Norge nordområdenes økte strategiske og ressursmessige betydning? 8 Et sosialistisk folkestyre demokrati Hvordan kan kollektiv sosial trygghet og individuell frihet best kombineres? Hvordan kan vi utvide demokratiet til å omfatte mer av økonomien, hvor eierne i dag tar eneveldige beslutninger på viktige samfunnsområder? Vil det styrke demokratiet å gjøre det mer direkte? Hvordan skal en norsk republikk se ut? 9 Verden til venstre? strategi for forandring Er SVs oppgave først og fremst å forsvare den nordiske modellen og velferdsstaten, eller er målet en annen samfunnsorden enn kapitalismen? Hvem er samfunnsgruppene som kan mobiliseres for en sosialistisk utvikling? Hvor og hvordan skal venstresidens politiske arbeid foregå? Verden til venstre skal foregå i hele 2008, før den etterfølges av arbeidet med å lage et nytt prinsipprogram for SV. Kjør debatt! venstre om nr. 5/

12 SV på Stortinget Klimavennlige kraftgiganter til havs Ren, offshore vindkraft fra havmøller vil effektivt kunne erstatte prosent av CO2-utslippene fra norsk sokkel. Dette hevder SVs finanspolitiske talsperson Heikki Holmås, som vil jobbe for å få fart i en finansieringsplan for en nasjonal satsing på utbygging av havmøller denne høsten. Dersom Norge griper sjansen nå, kan vi bli verdensledende på utvikling, produksjon og anvendelse av offshore vindmøller, sier Holmås. Flere viktige aktører, som f.eks det bergensbaserte energiselskapet Sway, er i gang med spennende pilotprosjekter. I følge Sway vil en havmølle kunne levere I løpet av oktober kommer skolepolitisk talsperson, Lena Jensen, til å foreslå at alle kommuner skal utvikle en skolepolitisk plan som skal styrke og forplikte samarbeidet mellom skoler og lokalpolitikere i kommunene. Mer penger til kommunene har ikke nødvendigvis kommet skoler og elever til gode alle steder, sier Jensen. Nå ønsker hun å komme med tiltak for at skolen skal komme bedre ut lokalt. Vi er nødt til å finne måter som sikrer at lokapolitikerene ikke løper fra ansvaret de har overfor skolene, sier Jensen. Hun mener en skolepolitisk plan vil energi tilsvarende forbruket til 1222 husstander. Havmøller som allerede er under utvikling vil rage så mye som 90 meter over havflaten. Det er avgjørende viktig at vi nå får på plass en nasjonal utviklingsstrategi som styrker forskningsinnsatsen på havmøller, sier Holmås. Han mener staten bør bidra med betydelige midler til forskning på havmøller. Det bør innføres et skatteregime som tilsvarer den oljesektoren opererer med i dag, slik at staten skal ta en betydelig del av kostnaden ved investering, sier Holmås. I en overgangsfase vil han også ha på plass en egen støtteordning for de som skal levere Vil gjøre kommunepolitikerne bedre på skole bevisstgjøre lokalpolitikerne, skape en mer kunnskapsbasert skoledebatt lokalt og styrke dialogen mellom kommunepolitikere, skoleledelse og lærere. Jensen kommer til å foreslå at planen skal forplikte i fht timetallsutvikling, lærerrekruttering, antall elever per lærer, vedlikehold og tilsyn av skolebygg. Planen skal også konkretisere hvordan kunst og kultur skal integreres i elevenes skolehverdag og den skal gi klare retningslinjer for elevevaluering og tilbakemeldinger på egen arbeidsinnsats. Klimasaken er større enn alle partier til sammen Vi må bli enige om tunge tak som kan bli stående over flere regjeringer, sier SVs miljøpolitiske talsperson Heidi Sørensen. Hun skal i gang med arbeidet med å få til et forlik om klimameldingen med Høyre, Venstre og Krf i Stortinget. Sørensen ønsker å jobbe bredt for å få til et radikalt klimaforlik. Det viktigste for oss har vært å få på plass nasjonale målsetninger og klare mål for alle utslippssektorer. På dette området er det gjort banebrytende arbeid, understreker Sørensen. Klimameldingen, som regjeringen la fram for Stortinget i sommer, har klare mål og handlingsplaner for å få ned utslipp av klimagasser innenfor utslippssektorene petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall. Meldingen definerer også mål for kommunalt klimaarbeid og driften av statlig sektor. Den slår også fast at hvis en sektor ikke ligger an til å nå sin målsetning må nye tiltak vurderes. Partitaktiske hensikter må legges til side for at dette skal være innenfor rekkevidde. Hvis vi er litt mindre opptatt av hvem som skal ta æren for det som skjer, og litt mer opptatt av klima, tror jeg vi skal få til et godt resultat, sier Sørensen. Hun mener alle partier Til kamp mot internasjonal spredning av atomvåpen I begynnelsen av oktober vil SVs stortingsrepresentant Hallgeir Langeland møte i Parliamentary Network for Nuclear Disarmament (PNND) for å snakke om hvordan Norge jobber for ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen. PNND er et globalt nettverk med over 500 parlamentarikere fra mer enn 70 land som arbeider mot spredning og for nedrustning av atomvåpen. Norge setter etiske normer for oljefondets investeringer og trekker seg ut av selskaper som befatter seg med atomvåpen. Dette er jeg meget fornøyd med, sier Langeland. Han legger vekt på at det er viktig at andre land følger Norges eksempel. Langeland ønsker med sitt engasjement i PNND å jobbe videre med å styrke den globale kampen mot atomvåpenselskaper. Jeg vil gjennom mitt arbeid i globale nettverk bidra til å dra denne saken fram i lyset. Kampen mot atomvåpen har vært en viktig sak kraft til fastlandsmarkedet slik at vindkraften fra havmøllene blir lønnsomme. Dette vil komme til å bli bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter. derfor bør være mulig å pålegge offshoreselskapene raskt å gå i gang med utvikling av store prosjekter med vindmøller til havs, avslutter Holmås. Det er viktig at elevene opplever at de når nye mål og klatrer nye fjell. Vi kan ikke leve med at det finnes elever som ikke får tilstrekkelig tilbakemelding på innsatsen sin. Dette bør derfor komme inn som et viktig moment i en skolepolitisk plan, sier Jensen. må være villige til å sette noen kjepphester på stallen for å få dette på plass. Samlet sett skal utslippene i Norge reduseres med mellom 10 og 13 millioner tonn CO2 innen Det er en reduksjon på 15 prosent i forhold til dagens utslippsnivå og tilsvarer et kutt på 22 prosent i forhold til forventede utslipp i for SV tidligere, og jeg mener det fortsatt bør være en viktig sak for den rødgrønne regjeringen i tiden som kommer, avslutter Langeland. Foto: knut åserud Foto: knut åserud Foto: knut åserud Foto: knut åserud 12 venstre om nr. 5/2007

13 Foto: Tromsø kommune Oppslutningen i SV-bastionen Tromsø ble redusert til en tredjedel siden rekordvalget i Men tromsøværingene depper ikke lenge; nederlaget har utløst et nytt partiengasjement. Foto: Simen Fangel av Torgeir Knag Fylkesnes Tromsø reiser seg Terje Håkstad er nyvalgt styremedlem i Tromsø SV med ansvar for partibygging. Han stilte også på kumulert plass til kommunestyret, men ble som mange andre SVere rundt om i landet ikke valgt inn. Dette har ikke stoppet Terjes engasjement. Vi strødde likevel ekstra salt i såret: Hvordan var stemningen når valgresultatet kom? Dette gikk rett til helvete, tenkte jeg. Men så etter litt surmuling og slamring med dørene skjønte jeg at nå var det bare å peise på og lage verdens beste partikultur lokalt. Et par dager etter valget sendte jeg derfor en e-post til diverse SVere i Tromsø med noen ideer til hvordan vi kunne starte partibyggingen. Det viste seg at også de var gira på å bygge parti. Hvorfor tenkte dere på partibygging dagen etter et dårlig valg? SV har ingen sterk partikultur, verken nasjonalt eller lokalt. Det gjør oss sårbare. For å bygge parti mener jeg vi må skape aktivitet på nye arenaer. Økt engasjement og oppslutning kommer som en naturlig konsekvens av det. Håkstad mener blant annet politiske diskusjoner i sosiale sammenhenger er veien å gå. En mer uformell kontekst vil gi lavere terskel for deltakelse enn klassiske SV-møter. Vi tenker helt konkret å arrangere seminarrekker, med innledning og påfølgende diskusjon, uten vedtaksdiskusjoner og protokoller. I stedet for å holde møtene på partikontoret ønsker vi å ha diskusjonene der de hører hjemme. For eksempel diskutere velferd på varmestua, eller kultur på studenthuset Driv. Målet er å skape steder hvor vi får brynet vår politikk og samtidig møtt folk som er nyfikne på temaet og SV. I tillegg til jevnlige seminarer står skolering, verving og mer medlemsinformasjon på listen over tiltak som skal sette fart på lokalpartiet. Den jevne strømmen av aktiviteter og informasjon skal få et løft. Men selv med stort ambisjonsnivå tror ikke Håkstad store organisasjonsomveltninger er riktig medisin i krisen. Vi må ta tak i det vi allerede har, og bygge litt og litt på, og se hvordan det går. Vi må gjøre dette skikkelig og tenke langsiktig, fortsetter han. Han ser andre muligheter i at han ikke ble valgt inn i kommunestyret. Har man lyst å gjøre en innsats for SV kan man gjøre det på uendelig mange andre måter enn å sitte i kommunestyret. Vi må bli flinkere til å ta i bruk alle de andre arenaene som finnes utenfor de valgte organer. Vi må ha to tanker i hodet på en gang, organisasjonsarbeidet bør oppgraderes i anseelse og få en mer naturlig plass i det politiske arbeidet. Leder av Tromsø SV, Stein Sivertsen, bekrefter det fornyede engasjementet etter det dårlige valget. På de første møtene etter valget var det stappfullt på SV-huset. Mange av de medlemmene vi tidligere aldri hadde sett, dukket plutselig opp. Det viser at våre medlemmer er mer engasjerte enn vi ofte tror og at vi ikke har vært flinke nok til å ta dem i bruk. Folk har troen på de grunnverdiene SV står for. Sivertsen tror det er dårlig markedsføring, ikke manglende gjennomslag, som er den sentrale forklaringen på det dårlige Terje Håkstad skal gjenreise Tromsø som SV-bastion. valgresultatet. Vi har levd i skyggen av Arbeiderpartiet, og det ble ekstra tydelig i valgkampen. Vi må bli flinkere til å tydeliggjøre for folk hva vi faktisk har fått til. Og det er ikke lite. Hvis vi ikke blir flinkere til dette stikker Arbeiderpartiet ufortjent av med hele æren, mener han. Hvordan skal dere bli flinkere til det? Vi må bli flinkere til å bruke media over tid. Derfor må media inn i skoleringsprosjektet. Budskapet må spisses slik at media blir mer interessert i å høre på. Han mener lokalpartiet over tid må jobbe frem saker som tydeliggjør hva som gjør SV forskjellig fra andre partier. Saker som skaper debatt og engasjement. Det dårlige valgresultatet til tross, på selve valgdagen meldte Astrid Weber overgang fra Arbeiderpartiet til SV. Dermed økte SV sin gruppe fra tre til fire representanter. Webers forklaring på hvorfor hun meldte overgang bekrefter også Sivertsens påstand: Jeg har vært med i AUF siden jeg var 13. Nå har jeg prøvd ett år i Ap, men det har gitt meg litt mageknip. Jeg har hele tida følt at det er SV som har sørget for at resultatet av samarbeidet har blitt så bra. venstre om nr. 5/

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 Nummer 4 29.9.8 Innhold 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter Se også vedlegget til denne saken. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 3 Distriktssekretærordning på høring i lokallag

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

SVs arbeids- og organisasjonsplan

SVs arbeids- og organisasjonsplan SVs arbeids- og organisasjonsplan Vedtatt av SVs landsstyre 24.-25. januar 2014 Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene.

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan.

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan. Sak 0/ SVs arbeids- og organisasjonsplan. Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene. Prioriteringene i arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplanen

Arbeids- og organisasjonsplanen Hovedprioriteringer for Akershus SV i 2014 A. Bli en mer synlig politisk aktør i Akershus B. Være et spennende og engasjerende parti å være medlem i C. Sikre lister og lag i alle kommuner til valget i

Detaljer

SKOLERING FOR VALGSEIER

SKOLERING FOR VALGSEIER SKOLERING FOR VALGSEIER - Kompetanseplan 2011 1 1. Innledning 2011 er valgår og det legger premissene for kompetanseplanen. Kompetanseplanen må derfor ses i sammenheng med vår valgkampstrategi. Vår skolering

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN KOMMUNEVALG 07 SMÅBEDRIFTER ET STUDIEOPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TRINN 1 HEFTE 3 1 LAGET AV TORE NILSEN Et studieopplegg KOMMUNEVALG Dette studieopplegget

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Landsstyret skal vedta en uttalelse om inkludering den 5-6 juni. Vi ønsker en bred høring og inviterer lokallagene til å komme med innspill.

Landsstyret skal vedta en uttalelse om inkludering den 5-6 juni. Vi ønsker en bred høring og inviterer lokallagene til å komme med innspill. Nummer 1: 04.05.2010 Kjære alle SV lokallag Vi er nå godt i gang med gjennomføringen av den arbeids- og organisasjonsplanen landsstyret vedtok for perioden fram mot valget i 2011. Om vi lykkes er helt

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Kåfjord Arbeiderparti

Kåfjord Arbeiderparti Kåfjord Arbeiderparti Program 2015 2019 Kjære velger i Kåfjord! Vi har nå en regjering utgått fra Høyre og FRP, og distriktene merker bortfall av arbeidsplasser og statlige virkemidler. Kåfjord AP vil

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Langtidsplan for Juvente 2012-2017

Langtidsplan for Juvente 2012-2017 Langtidsplan for Juvente 2012-2017 Strategien vår er å satse på hovedområdene forebygging, aktivitet og politikk. Dette skal vi bli dritgode på. Vi må akseptere at vi ikke kan redde hele verden samtidig.

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE 2013 "Eidsvoll Venstre er på mange måter debattskaperen i Eidsvoll. Det lille sentrumspartiet er så godt som uten innflytelse både i lokalpolitikken og i den nasjonale politikken,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

2. Tromsø SV skal være en tydelig politisk aktør i hele kommunen

2. Tromsø SV skal være en tydelig politisk aktør i hele kommunen Arbeidsplan 2011 for Tromsø SV Vedtatt på årsmøtet i Tromsø SV 5.2.2011 Visjon: Vi skal vinne de varme hjerter i valget 2011! 1. Hovedutfordringer 2011 er et valgår og vi skal gjøre et godt valg gjennom

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer