Arbeidsnotat 1/2004. Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten. Morten Nordberg Lars Westlie

Transkript

1 Arbeidsnotat 1/2004 Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten Morten Nordberg Lars Westlie Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

2 Arbeidsnotat 1/2004 Samtidig bruk av Trygdeetaten, Arbeidsmarkedsetaten og Sosialtjenesten Morten Nordberg Lars Westlie Sammendrag: Nøkkelord: I dette arbeidsnotatet ser vi nærmere på omfanget av samtidighet blant brukere av trygdeetaten, sosialtjenesten og arbeidsmarkedsetaten. Vi ønsker å belyse i hvor stor grad ulike stønadstyper går sammen og hvordan dette varierer med ulike personkjennetegn. Det er verdt å understreke at tabellene er ment som et grunnlag for videre analyser og at det i liten grad trekkes konklusjoner på bakgrunn av tallene. Velferds-Norge, Trygd, Sosialhjelp, Dagpenger, SATS, Kontakt: morten.nordberg@frisch.uio.no, tlf Rapport fra prosjektet Forløp av arbeidsledighet (1312), finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. * Takk til Knut Røed for bistand og kommentarer. ISBN ISSN

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Datakilder Kombinasjon trygd fra Trygdeetaten med registrering hos Aetat Langtidsmottakere av sosialhjelp som er potensielle jobbsøkere Kombinasjon av diverse trygdeytelser og sosialhjelp Langtidsmottakere av sosialhjelp og kontakten med Aetat Mer i detalj om utviklingen etter langtidsmottak av sosialhjelp Alle typer sosialhjelpsmottakere Etter yrkesrettet attføring Yrkesrettet attføring eller ikke yrkesrettet attføring for nye unge uførepensjonister Korttidsytelser Personer overført fra Trygdeetaten til Aetat i påvente av yrkesrettet attføring Arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn Sammendrag og kommentarer

4 1 Innledning Som et ledd i forberedelsene til SATS 1 prosjektet (St.Meld. nr. 14 ( )) ble Frischsenteret anmodet om å undersøke omfanget av samtidighet blant brukere av trygdeetaten, sosialtjenesten og arbeidsmarkedsetaten. I dette arbeidsnotatet presenteres det tallmaterialet som fra Frischsenterets side ble lagt fram for å belyse dette tema. Tallmaterialet ble utarbeidet som en del av prosjektet Forløp av arbeidsledighet, utført på oppdrag fra Arbeids- og administrasjons departementet (AAD). De fleste tabellen ble oversendt AAD i begynnelsen av mai 2002, mens den siste oppdateringen ble sendt i begynnelsen av november samme år. I dette notatet gis en oppsummering av dette tallmaterialet. Det er verdt å understreke at tabellene er sparsomt kommentert og at det i liten grad trekkes konklusjoner på bakgrunn av tallene. Dette har ikke vært vår oppgave i forbindelse med dette arbeidet, men isteden lage et tallmateriale som utgjør et godt utgangspunkt for videre analyser. De kommentarene som er skrevet er først og fremst ment som en illustrasjon og hjelp til hvordan tabellene kan leses. De fleste kapitlene inneholder opplysninger om fleretatsbrukere, det vil si hvor mange, og hvem, som har kontakt med arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialtjenesten samtidig. Hva slags krav man skal sette til samtidighet er helt sentralt i denne sammenhengen, og hvor mange som har kontakt med de ulike etatene samtidig vil påvirkes sterkt av hva man legger i begrepet. Dette belyses ved at vi velger ulike definisjoner av samtidighet og presenterer tallene basert på alle de ulike definisjonene. Problemet med denne framgangsmåten er først og fremst at det blir mange tall å holde styr på, og at materialet lett kan framstå som uoversiktlig. Vi har forsøkt å organisere tallene på en måte som forhåpentligvis gjør det mulig å holde oversikten. Det er imidlertid ikke til å unngå at et så stort tallmateriale gjør det vanskeligere å lese notatet fra begynnelse til slutt. I tillegg til å studere samtidighet ser vi på hva som skjer etter yrkeshemning, og skiller da mellom de som har deltatt på yrkesrettet attføring og de som ikke har det. Det vil 1 SATS er forkortelse for Samordning av Arbeidsmarkedsetaten,Trygdeetaten og Sosialtjenesten. 3

5 også bli presentert noen tall for hvem som har deltatt på attføring forut for uførepensjonering, antall personer som kombinerer ulike korttidsytelser med arbeidsledighet og hvor mange ledige, langtidsledige og yrkeshemmede det er etter landbakgrunn. Vi avslutter dette notatet med en oppsummering av de viktigste resultatene. 4

6 2 Datakilder Alt tallmaterialet som ligger til grunn for de videre analysene er hentet fra forskjellige offentlige registre. Disse registrene bestyres av ulike offentlige etater. Til dette arbeidsnotatet har vi brukt informasjon fra Trygdeetaten, Sosialtjenesten, Arbeidsmarkedsetaten og Skatteetaten. Informasjonen disse etatene har om sine brukere blir overlevert til SSB. Her blir dataene til en hvis grad bearbeidet. I tillegg krypteres alle direkte identifiserbare kjennetegn (personnummer) før dataene blir utlevert til Frischsenteret. Meningen med dette kapittelet er å beskrive kildene til våre data. Utvalget som er brukt i dette notatet består av alle personer bosatt i Norge før Trygdeetaten Trygdeetaten (eller rikstrygdeverket) har bl.a. ansvaret for utbetalinger av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon. Flere av opplysningene under er hentet fra Lien og Nordseth (2002) og Akselsen og Joneid (2001). I sykepengeregisteret finner man alle som har mottatt sykepenger utbetalt av folketrygden. Det vil i all hovedsak si arbeidstagere eller selvstendig næringsdrivende som har vært sykemeldte i mer enn 14 kalenderdager 2. For personer som blir registrert i sykepengeregisteret har vi følgende informasjon: tidsperioden personen er sykemeldt, beløpet som blir utbetalt, medisinsk diagnose og årsaken til at personen forsvinner fra registeret. Opplysninger om mottagere av rehabiliterings- og attføringspenger kommer også fra Rikstrygdeverket. Her får vi kjennskap til tidsperioden personen mottar rehabiliterings- eller attføringspenger, utbetalt beløp, medisinsk diagnose, årsak til utbetaling og bortfallsgrunn fra registeret. Det siste registeret vi får opplysninger fra hos Rikstrygdeverket er GR1. Her får vi oversikt over personer som mottar uførepensjon. Opplysningene omfatter tidsperiode, uførhetsgrad, beløpet personen har krav på og medisinsk diagnose. 2 Etter april 1998 ble arbeidsgiverperioden endret til 16 dager. 5

7 Arbeidsmarkedsetaten Arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for SOFA-søker 3 registeret. Her blir alle personer som har meldt seg som arbeidssøkere registrert. Det samme gjelder personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak og på tiltak for yrkeshemmede. Ved førstegangs registrering må personene oppgi en rekke opplysninger. Her kan nevnes utdannelse, kjønn, alder, bostedskommune og yrkesbakgrunn. I tillegg registreres alle brukere i slutten av hver måned (ofte den siste tirsdagen) og grupperes i en av følgende kategorier: Helt ledige jobbsøkere, delvis sysselsatte jobbsøkere, personer på arbeidsmarkedstiltak og personer på attføringstiltak. Videre grupperes disse i flere underkategorier etter om man har krav på dagpenger, om man er permittert, eller hvilket arbeidsmarkeds-/ attføringstiltak man går på. Det er Arbeidsdirektoratet, ved Formidlingskontoret, som har det faglige ansvaret for innholdet og bruken av SOFA-søker, mens arbeidskontorene har ansvaret for registrering og ajourhold av personopplysningene. Sosialtjenesten Sosialtjenesten fører også registre over sine brukere. Her registreres alle personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Registeret omfatter opplysninger om utbetalt sosialhjelp, om beløpet ytes i form av bidrag eller lån, samt hvilke tidsrom ytelsen gjelder. Se Derakhshanfar og Sandnes(2002) for detaljer Inntektsopplysninger Inntektsopplysningene våre er hentet fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTOregisteret). Her registreres alle lønns- og trekkoppgaver på personnivå. Vi kan skille mellom ulike former for inntekt ved hjelp av ulike LTO-koder som beløpene er registrert under. For eksempel har arbeidsledighetstrygd og arbeidsinntekt hver sin LTO-kode. Det er skattedirektoratet som er ansvarlig for LTO-registeret. 3 SOFA-søker registeret har nå skiftet navn til Arena. 6

8 Personopplysninger. I noen av tabellene våre splitter vi opp de ulike populasjonene etter visse individspesifikke kjennetegn. Disse kjennetegnene har SSB hentet frem til oss fra flere av sine registre (som folkeregisteret, fødelandsfilen, norsk utdanningsregister, osv.). Eksempel på kjennetegn er fødeland, fødselsår og kjønn. 7

9 3 Kombinasjon trygd fra Trygdeetaten med registrering hos Aetat I dette avsnittet vises det hvor stor andel av de som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon, og sykepenger som er registrert i ulike kategorier i Aetats register samtidig. Attføringspenger inkluder de som er i kategorien ventetid. Det er ikke opplagt hvordan man skal gå frem for å undersøke samtidighet i denne sammenhengen. Dette skyldes dels at det kan være registreringsfeil i datasettene slik at man ikke kan stole på at dateringen er helt eksakt, og dels at det er av interesse å se hvor mange som kombinerer ytelsene på noenlunde samme tidsrom. Det benyttes derfor flere mål på samtidighet. I tabell 1 benyttes tre slike samtidighetsmål. Disse er innenfor samme kalenderår, i løpet av en tre måneders periode, og i samme måned. For de to siste målene har vi valgt å fokusere på noen (tilfeldig valgte) måneder hvert år, de tre siste månedene i hvert år for tremåneder definisjonen og mai og desember for enmåneders definisjonen. Vi deler personens tilstand i Aetats register i fire ulike grupper. Dette er arbeidsledige, deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak, deltakere på tiltak for yrkeshemmede, og yrkeshemmede som ikke deltar på tiltak. Tallet i parentes etter stønadstype viser hvor mange som mottok denne typen støtte i den aktuelle tidsperioden. I de definisjonene som enten går over tre måneder eller et år vil en person kunne være i flere tilstander i Aetat. Når samtidighet er målt innen en måned er derimot de ulike Aetat kategoriene gjensidig utelukkende. Fra tabell 1 ser man at personer mottok rehabiliteringspenger en eller annen gang i løpet av ,13 % av disse var registrert som helt eller delvis arbeidsledige i løpet av 1996, mens 1,42% hadde deltatt på ordinære arbeidsmarkedstiltak. 11,98% av gruppen deltok på tiltak for yrkeshemmede, mens 9,46% var registrert som yrkeshemmede uten å ha deltatt på tiltak i løpet av året. Denne gruppen består av personer som er under utredning for yrkesrettet attføring hos Aetat, eller som venter på at et tiltak skal starte personer mottok rehabiliteringspenger i løpet av de tre siste månedene i Prosentandelen i de ulike gruppene er lavere når sistnevnte definisjonen av samtidighet benyttes. Tabell 2 viser at personer mottok 8

10 rehabiliteringspenger i minst 1 dag i løpet av mai Knapt 97 % var ikke registrert i Sofa søker registeret ved utgangen av denne måneden. Tabell 1 Brukere av Trygdeetaten og Aetat samtidig (i løpet av året, og årets tre siste måneder), 1996 og 1997 Arbeidsledig Ordinære tiltak Yh tiltak Yh ikke tiltak Samtidig er hele året 1996 Rehabiliteringspenger (41820) 6,13 1,42 11,98 9,46 Attføringspenger (52217) 13,44 4,05 72,78 19,02 Uførepensjon (252463) 1,23 0,22 2,31 0,86 Sykepenger (382168) 14,85 4,35 3,20 1,11 Samtidig er hele året 1997 Rehabiliteringspenger (46067) 5,88 1,36 11,04 8,66 Attføringspenger (52482) 13,79 4,46 73,34 18,53 Uførepensjon (258698) 1,24 0,23 2,37 0,88 Sykepenger (416740) 12,48 3,43 3,09 1,11 Samtidig er de tre siste månedene i 1996 Rehabiliteringspenger (26089) 1,88 0,41 1,95 3,42 Attføringspenger (38531) 5,08 1,17 65,05 22,32 Uførepensjon (236323) 0,59 0,09 1,60 0,32 Sykepenger (181531) 6,35 1,87 2,10 1,03 Samtidig er de tre siste månedene i 1997 Rehabiliteringspenger (29525) 1,83 0,37 1,86 2,98 Attføringspenger (37958) 5,17 1,39 67,05 20,37 Uførepensjon (242968) 0,55 0,09 1,59 0,31 Sykepenger (200004) 5,31 1,35 2,06 0,98 Tabell 2 Brukere av Trygdeetaten og Aetat samtidig (i samme måned), mai og desember 1996 og 1997 Arbeidsledig Ordinære tiltak Yh tiltak Yh ikke tiltak Samtidig mai 1996 Rehabiliteringspenger (21926) 1,09 0,21 1,20 1,19 Attføringspenger (36126) 2,82 0,43 62,49 25,13 Uførepensjon (231206) 0,52 0,06 1,48 0,26 Sykepenger (117208) 4,18 1,35 1,95 1,21 Samtidig desember 1996 Rehabiliteringspenger (22847) 1,08 0,24 1,11 0,96 Attføringspenger (35723) 3,39 0,48 62,74 23,67 Uførepensjon (233168) 0,48 0,06 1,52 0,27 Sykepenger (125220) 3,65 1,22 1,95 1,04 Samtidig mai 1997 Rehabiliteringspenger (24047) 1,09 0,19 0,97 0,99 Attføringspenger (35737) 3,08 0,47 64,20 23,25 Uførepensjon (234727) 0,47 0,06 1,47 0,26 Sykepenger (131017) 3,53 0,89 1,70 1,19 Samtidig desember 1997 Rehabiliteringspenger (25769) 0,91 0,18 1,01 0,89 Attføringspenger (34869) 3,39 0,61 65,54 21,73 Uførepensjon (239764) 0,42 0,07 1,51 0,25 Sykepenger (136845) 2,93 0,85 1,88 1,03 Det å definere samtidighet innenfor sammen måned kan i noen tilfeller være restriktivt. I tabell tre har vi løsnet noe på dette samtidighetskravet. Samtidig er definert til å være enten innenfor samme måned, måneden før, eller måneden etter. 9

11 Tabell 3 viser hvor stor prosentandel av de som mottok ulike trygdeytelser fra Trygdeetaten i november og februar, 1996 og 1997, som var registrert i ulike kategorier i Aetats registre i henhold til denne definisjonen av samtidighet. Tabell 3 Brukere av Trygdeetaten og Aetat samtidig i løpet av de tre første/siste månedene i 1996 og (Prosentandeler) Arbeidsledig Ordinære tiltak Yh tiltak Yh ikke tiltak Ikke i Aetats register November 1996 Rehabiliteringspenger (22192) 1,58 0,36 1,41 2,11 94,29 Attføringspenger (35687) 4,80 1,01 68,16 21,56 3,80 Uførepensjon (232878) 0,57 0,09 1,59 0,31 95,75 Sykepenger (128151) 5,64 1,69 2,28 1,18 89,46 November 1997 Rehabiliteringspenger (25111) 1,52 0,29 1,40 1,76 94,94 Attføringspenger (34875) 4,82 1,13 70,61 20,36 3,64 Uførepensjon (239140) 0,54 0,09 1,58 0,30 95,80 Sykepenger (140034) 4,83 1,21 2,25 1,16 90,74 Februar 1996 Rehabiliteringspenger (21627) 1,83 0,37 1,89 2,72 93,00 Attføringspenger (36306) 4,43 0,95 67,80 23,28 3,58 Uførepensjon (230933) 0,67 0,08 1,55 0,32 95,84 Sykepenger (121870) 7,01 2,02 2,44 1,27 87,63 Februar 1997 Rehabiliteringspenger (23162) 1,71 0,26 1,32 2,05 94,45 Attføringspenger (35676) 4,90 0,80 68,60 22,51 3,38 Uførepensjon (234364) 0,64 0,07 1,57 0,30 95,73 Sykepenger (137581) 5,83 1,44 2,09 1,25 89,62 10

12 4 Langtidsmottakere av sosialhjelp som er potensielle jobbsøkere. I dette avsnittet ser vi på langtidsmottakere av sosialhjelp som samtidig er potensielle arbeidssøkere, og undersøker i hvilken grad disse er registrert i Aetats register. Populasjonen er personer som har mottatt sosialhjelp i mer enn 6 måneder i løpet av et kalenderår og som ikke var registrert med alderspensjon, uførepensjon, eller hadde ordinær lønnsinntekt over kroner dette året. Kun personer under 70 år inngår i tallmaterialet som er lagt til grunn. Det presenteres tall for 1996 og Ledig viser prosentandelen som er registrert som helt eller delvis arbeidsledig i løpet av året. Tiltak viser andelen på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Yh-tiltak er andelen som deltok på tiltak for yrkeshemmede (ikke varig vernede tiltak ), mens Yh ikke tiltak er andelen som var registrert som yrkeshemmede, men som ikke deltok på noen form for tiltak. Kategorien tiltak totalt viser hvor stor prosentandel som er registrert på en eller annen form for tiltak dvs. enten ordinære tiltak eller tiltak for yrkeshemmede. Ikke registrert hos Aetat viser prosentandelen som ikke hadde noen registrert status i Aetats register i perioden. Tabell 4 Potensielt arbeidssøkende sosialhjelpsmottakere i Aetats register 1996 (45372 personer) Ledig 58,70 56,57 Tiltak 25,57 22,32 Yh-tiltak 9,29 10,02 Tiltak totalt 33,39 31,04 Yh ikke tiltak 3,64 4,12 Ikke registrert hos Aetat 29,70 31, (40086 personer) Tabell 4 viser at nesten 60 % av personene i denne populasjonen er registrert som arbeidsledige i Drøyt 25% deltar på arbeidsmarkedstiltak, og nesten 10% på tiltak for yrkeshemmede. Tabellene 5 og 6 viser andelene i de ulike gruppene etter alder, kjønn og innvandringsgruppe, for årene 1996 og Fra tabell 5 ser vi at andelen i alle disse kategoriene er høyere jo yngre aldersgruppe man ser på. 66,74% av alle under 25 år var registrert som arbeidsledige i løpet av 1996, og 36,23 % deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Menn er overrepresentert i alle gruppene både i 11

13 1996 og ,84 % av alle menn i denne populasjonen var registrert som arbeidsledige en eller annen gang i løpet av Tabell 5 Potensielt arbeidssøkende langtids sosialhjelpsmottakere i Aetats register 1996 Alder Ledig Tiltak Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ikke i registeret Under 25 år (11673) 66,74 36,23 11,10 2,42 21, år (15551) 59,60 25,17 9,87 3,94 27, år (11000) 56,06 21,76 8,99 4,40 31, år (5075) 53,24 17,85 7,03 4,45 36,45 Over 55 år (2073) 34,01 7,67 1,83 2,17 61,89 Kjønn Menn (28085) 63,84 27,40 10,72 3,85 24,08 Kvinner (17287) 49,66 22,60 6,96 3,30 38,83 Innvandringskategori Vestlig (32452) 59,07 22,24 11,57 4,52 28,87 Ikke-vestlig (12920) 57,77 33,95 3,57 1,42 31,79 Tabell 6 Potensielt arbeidssøkende langtids sosialhjelpsmottakere i Aetats register 1997 Alder Ledig Tiltak Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ikke i registeret Under 25 år (9769) 63,93 32,05 11,21 2,95 24, år (13465) 56,46 21,96 10,98 4,57 30, år (10031) 54,96 19,43 10,05 4,77 32, år (4895) 53,65 15,93 7,93 4,86 36,36 Over 55 år (1926) 35,83 6,85 2,49 1,61 60,07 Kjønn Menn (24510) 61,84 23,91 11,48 4,42 25,99 Kvinner (15576) 48,29 19,83 7,74 3,64 40,80 Innvandringskategori Vestlig (29602) 55,58 18,91 11,85 4,96 31,91 Ikke-vestlig (10484) 59,37 31,97 4,87 1,75 31,29 12

14 5 Kombinasjon av diverse trygdeytelser og sosialhjelp Her presenteres tall for hvor mange trygdemottakere som mottar trygd og sosialhjelp samtidig. De gruppene som undersøkes er først og fremst mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og dagpenger. I tillegg ser vi på hvor mange arbeidsledige, langtidsledige (personer som er registrert som ledige i 6 måneder eller mer i løpet av året), yrkeshemmede på yrkesrettet attføring, og yrkeshemmede som ikke deltok på slik attføring i perioden, som mottok sosialhjelp samtidig. I noen av tabellene er mottakere av sykepenger, uførepensjon og alderspensjon definert. På samme måte som i kapittel 1 er det i hovedsak benyttet tre mål på samtidighet: I løpet av samme kalenderår, i løpet av årets tre siste måneder, og i samme måned (mai og desember). De to siste målene kan ikke benyttes for langtidsledige. For arbeidsledige er det skilt mellom de som mottok dagpenger og de som ikke gjorde det. Her har vi også regnet med personer på arbeidsmarkedstiltak. For yrkeshemmede er det skilt mellom de som mottok sykepenger, attføringspenger, dagpenger og de som ikke var i noen av disse kategoriene. Tabell 7 viser antall og prosentandel av trygdemottakerne med rehabiliteringspenger, attføringspenger eller dagpenger som mottar sosialhjelp samtidig etter ulike samtidighetsmål. Den første kolonnen i tabellene viser antallet i hver kategori som mottar sosialhjelp samtidig. Den andre kolonnen viser hvor stor prosentandel dette er av gruppen som helhet, mens den siste kolonnen viser antallet i hver gruppe. Fra tabell 6 (første linje) ser man at 6295 personer mottok både rehabiliteringspenger og sosialhjelp i løpet av Totalt var det personer som mottok rehabiliteringspenger i løpet av dette året, slik at 17,44 % av de som mottok rehabiliteringspenger fikk sosialhjelp samtidig, etter denne definisjonen av samtidighet personer mottok både rehabiliteringspenger og sosialhjelp i desember personer mottok rehabiliteringspenger i løpet av denne måneden, slik at 7,34 % av rehabiliteringspenger mottakerne mottok sosialhjelp samtidig, etter denne definisjonen av samtidighet. 13

15 Tabell 7 Antall og andel trygdemottakere som mottok sosialhjelp samtidig, 1996 og 1997 Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Samtidig er hele året 1996 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Samtidig er årets tre siste måneder 1996 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Samtidig er mai måned 1996 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Samtidig er desember måned 1996 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , I tabell 8 er det benyttet et samtidighetsmål som er noe mindre restriktivt enn i samme kalendermåned. Samtidig er på samme måte som i tabell 3 kapittel 1, definert til å være enten innenfor samme måned, måneden før, eller måneden etter. Tabell 8 viser hvor stor prosentandel av de som mottok ulike trygdeytelser i løpet av en spesiell måned, som var registrert som sosialhjelpsmottakere samtidig i henhold til denne definisjonen av samtidighet. I tillegg er det betinget på at man er under 70 år. I tabell 8 er det inkludert mottakere av sykepenger, uførepensjon, og alderspensjon. 14

16 Tabell 8 Antall og andel trygdemottakere som mottok sosialhjelp samtidig Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Februar 1996 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Sykepenger , Uførepensjon , Alderspensjon (67-69 år) 399 0, November 1996 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Sykepenger , Uførepensjon , Alderspensjon (67-69 år) 501 0, Februar 1997 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Sykepenger , Uførepensjon , Alderspensjon (67-69 år) 398 0, November 1997 Rehabiliteringspenger , Attføringspenger , Dagpenger , Sykepenger , Uførepensjon , Alderspensjon (67-69 år) 561 0, Tabell 9 viser hvor mange arbeidsledige som mottar sosialhjelp samtidig. Her er personer på arbeidsmarkedstiltak ikke medregnet. Det skilles mellom ledige som mottar dagpenger og ledige som ikke mottar dagpenger. Når samtidig er i løpet av hele året, eller i årets tre siste måneder, er det de som ikke har mottatt dagpenger i løpet av hele den aktuelle perioden som kommer i denne kategorien Tabell 9 Antall og andel arbeidsledige som mottok sosialhjelp samtidig, 1996 og 1997 Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Samtidig er hele året 1996 Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger ,

17 Samtidig er årets tre siste måneder 1996 Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Samtidig er mai måned 1996 Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Samtidig er desember måned 1996 Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Ledige , Ledige med dagpenger , Ledige uten dagpenger , Tabell 10 er en presisering av tabellen over. Vi ser på arbeidsledige i februar og november og viser hvor mange som mottar sosialhjelp måneden før, samme måned eller måneden etter. Det er skilt mellom Ordinært ledig og de som er På tiltak. Ordinært ledig er personer som enten er helt ledige eller delvis sysselsatt. Tiltaksdeltakere inngår altså ikke i denne gruppen. Ordinært ledige er også delt i to nye grupper, de som mottok dagpenger og de som ikke mottok slik støtte. Tallene for disse gruppene er presentert separat. På tiltak er personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak (ikke tiltak for yrkeshemmede). Tabellen inneholder også tall for februar og november Tabell 10 Antall og andel arbeidsledige som mottok sosialhjelp samtidig Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Februar 1996 Ordinært ledig , Ledig med dagpenger , Ledig uten dagpenger , På tiltak , November 1996 Ordinært ledig , Ledig med dagpenger , Ledig uten dagpenger , På tiltak ,

18 Februar 1997 Ordinært ledig , Ledig med dagpenger , Ledig uten dagpenger , På tiltak , November 1997 Ordinært ledig , Ledig med dagpenger , Ledig uten dagpenger , På tiltak , Februar 2000 Ordinært ledig , Ledig med dagpenger , Ledig uten dagpenger , På tiltak , November 2000 Ordinært ledig , Ledig med dagpenger , Ledig uten dagpenger , På tiltak , Tabell 11 presenterer tallene for langtidslediges kontakt med sosialtjenesten. Langtidsledige er definert som personer som var registrert som ledige i 6 måneder eller mer i løpet av et kalenderår. Det er skilt mellom de som mottok dagpenger i løpet av tiden som arbeidsledig, og de som ikke gjorde det. Tabell 11 Antall og andel langtidsledige som mottok sosialhjelp samtidig, 1996 og 1997 Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Samtidig er hele året 1996 Langtidsledige , Langtidsledige med dagpenger , Langtidsledige uten dagpenger , Langtidsledige , Langtidsledige med dagpenger , Langtidsledige uten dagpenger , Tabell 12 viser hvor mange av de som er registrert som deltakere på tiltak for yrkeshemmede (Yh-tiltak) som har hatt kontakt med sosialtjenesten samtidig. Det er skilt mellom hva slags stønadstype yrkeshemmede mottar (i tillegg til eventuell sosialhjelp). Med unntak av når samtidig er 1 måned er det mulig å motta flere typer trygdeytelser. Disse er gruppert på følgende måte: Personer som har mottatt flere 17

19 typer støtte i den aktuelle perioden kommer i kategorien sykepenger hvis de har mottatt sykepenger i minst 1 måned. Hvis de ikke har mottatt sykepenger, men har mottatt attføringspenger i minst 1 måned er vedkommende plassert i denne kategorien. Hvis man ikke har mottatt noen av disse stønadsformene, men er registrert med dagpenger i minst 1 måned er man plasser i gruppen dagpenger. Personer i kategorien andre grupper er de som ikke er registrert i noen av kategoriene over. Tabell 12 Antall og andel på Yh-tiltak som mottok sosialhjelp samtidig, 1996 og 1997 Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Samtidig er hele året 1996 Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger , Yh-tiltak andre grupper , Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger , Yh-tiltak andre grupper , Samtidig er årets tre siste måneder 1996 Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger 92 5, Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger , Yh-tiltak andre grupper , Yh-tiltak Yh-tiltak sykepenger Yh-tiltak attføringspenger Yh-tiltak dagpenger Yh-tiltak andre grupper Samtidig er mai måned 1996 Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger 35 2, Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger , Yh-tiltak andre grupper , Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger 27 2, Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger 38 22, Yh-tiltak andre grupper , Samtidig er desember måned 1996 Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger 52 2, Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger , Yh-tiltak andre grupper ,

20 1997 Yh-tiltak , Yh-tiltak sykepenger 54 2, Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak dagpenger , Yh-tiltak andre grupper , Tabell 13 inneholder tall om omfanget av kontakt med sosialtjenesten for personer som er registrert som yrkeshemmede i Aetats register, men som ikke deltok på tiltak for yrkeshemmede i den aktuelle perioden. Populasjonen er som i tabellen over delt inn i ulike grupper etter hva slags stønad de mottok som yrkeshemmede. De samme kriteriene, som er beskrevet for tabell 12, er lagt til grunn for å skille de som mottok flere ytelser. Tabell 13 Yrkeshemmede som ikke deltok på tiltak som mottok sosialhjelp samtidig Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Samtidig er hele året 1996 Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger , Yh ikke tiltak andre grupper , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger , Yh ikke tiltak andre grupper , Samtidig er årets tre siste måneder 1996 Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger 86 6, Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger 42 28, Yh ikke tiltak andre grupper , Yh ikke tiltak Yh ikke tiltak sykepenger Yh ikke tiltak attføringspenger Yh ikke tiltak dagpenger Yh ikke tiltak andre grupper Samtidig er mai måned 1996 Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger 50 4, Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger 36 27, Yh ikke tiltak andre grupper , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger 44 3,

21 Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger 27 23, Yh ikke tiltak andre grupper , Samtidig er desember måned 1996 Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger 51 3, Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger 30 22, Yh ikke tiltak andre grupper , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak sykepenger 58 4, Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak dagpenger 27 17, Yh ikke tiltak andre grupper , Tabell 14 viser yrkeshemmede personer som mottok sosialhjelp samtidig i årene 1996, 1997 og Samtidighet er igjen samme måned, måneden før eller måneden etter. Vi har som før delt de yrkeshemmede i de som deltar på arbeidsmarkedstiltak (Yhtiltak) og de som ikke deltar på slike tiltak (Yh ikke tiltak). Hver av disse gruppene er videre delt i to grupper. De som er registrert med attføringspenger og de som ikke er det. Den sistnevnte gruppen er en sammenslåing av det vi i forrige tabell splittet opp i dagpenger, sykepenger eller andre ytelser. Tabell 14 Antall og andel yrkeshemmede som mottok sosialhjelp samtidig Mottok sosialhjelp samtidig Antall Prosentandel Antall totalt Februar 1996 Yh-tiltak , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak ikke attføringspenger , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak ikke attføringspenger , November 1996 Yh-tiltak , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak ikke attføringspenger , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak ikke attføringspenger , Februar 1997 Yh-tiltak , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak ikke attføringspenger , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak ikke attføringspenger ,

22 November 1997 Yh-tiltak , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak ikke attføringspenger , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak ikke attføringspenger , Februar 2000 Yh-tiltak , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak ikke attføringspenger , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak ikke attføringspenger , November 2000 Yh-tiltak , Yh-tiltak attføringspenger , Yh-tiltak ikke attføringspenger , Yh ikke tiltak , Yh ikke tiltak attføringspenger , Yh ikke tiltak ikke attføringspenger ,

23 6 Langtidsmottakere av sosialhjelp og kontakten med Aetat I dette avsnittet studeres i hvilken grad personer som var langtidsmottakere av sosialhjelp i 1995, er registrert i Aetats registre i 1996 og 1997, samt hvilken status de i så fall har i dette registeret. I tillegg er det vist hvor mange som mottar ytelser fra Folketrygden (attføringspenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon) i 1996 og Det er også vist hvor mange måneder med sosialhjelp man mottar i løpet av disse årene, og hvor stor lønnsinntekt man hadde. Langtidsmottakere av sosialhjelp i 1995, må ha mottatt sosialhjelp i mer enn 6 måneder og grupperes i fem kategorier: - På yrkesrettet attføring i løpet av året. - Yrkeshemmet men ikke registrert på attføringstiltak - Registrert på ordinære arbeidsmarkedstiltak. - Registrert som arbeidsledig uten å delta på ordinære tiltak. - Ikke registrert i Aetats registre i løpet av året. En person kan være i flere av de fire første gruppene, mens den siste naturlig nok er gjensidig utelukkende. Andelene i de ulike gruppene er vist i tabell 15. Vi ser at 8,02% av alle langtidsmotagere av sosialhjelp i 1995, deltok på et tiltak for yrkeshemmede samme år. Tabellen viser også at 34,85% ikke er registrert i Aetats register. Det betyr at hele 65% av langtids mottagerne av sosialhjelp i 1995 var innom Aetat samme år. Tabell 15 Langtidsmottaker av sosialhjelp i 1995 med status i Aetats register samme år (54602 personer) Prosentandeler På tiltak for yrkeshemmede 8,02 Yrkeshemmet, ikke på Yh-tiltak 3,39 Ordinære arbeidsmarkedstiltak 25,56 Helt eller delvis arbeidsledig 33,14 Ikke registrert i Aetats register 34,85 Tabell 16 viser kjønn- og aldersammensetningen i de ulike gruppene, og andelen ikke-vestlige innvandrere. Kategorien Alle grupper viser prosentandelen blant alle i populasjonen. Blant langtidsmottakere av sosialhjelp i 1995 var 39,44% kvinner mens andelen menn blant personer på Yh-tiltak var 69,23%. 22

24 Tabell 16 Kjennetegn langtidsmottaker sosialhjelp, etter status i Aetats register, 1995 Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre Menn 60,56 69,23 63,98 67,06 68,44 48,08 Kvinner 39,44 30,77 36,02 32,94 31,56 51,92 under 25 år 23,95 29,69 16,28 36,61 24,95 14, år 32,57 36,55 35,75 34,34 35,76 27, år 24,21 24,35 30,61 20,36 24,68 25, år 12,61 8,54 15,04 7,34 11,31 17,85 over 55 år 6,66 0,87 2,33 1,35 3,30 14,69 vestlige 72,50 91,71 90,64 61,70 76,23 73,33 Ikke vestlige 27,50 8,29 9,36 38,30 23,77 26,67 Tabell 17 viser at 54,54 % av langtidsmottakerne av sosialhjelp i 1995 ikke var registrert som arbeidsledige i løpet av ,57 % var registrert som arbeidsledige i mindre enn 4 måneder osv. 70,37 % av langtidsmottakerne som var registrert på yrkesrettet attføring i 1995, var ikke registrert som arbeidsledige osv. Tabell 17 Hvor lenge registrert i ulike kategorier hos Aetat i 1996, etter gruppe 1995 Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre Arbeidsledig Ikke registrert 54,54 70,37 82,42 33,39 30,95 86, mnd 18,57 16,56 9,73 28,40 23,33 8, mnd 11,41 6,51 3,89 18,52 16,28 3, mnd 7,71 3,77 1,46 11,46 13,04 1,17 over 9 mnd 7,77 2,79 2,49 8,23 16,41 0,54 Ordinære tiltak Ikke registrert 77,65 89,06 94,70 45,98 79,72 95, mnd 9,17 6,65 2,65 19,22 9,82 2, mnd 7,81 2,76 1,73 19,58 6,62 1, mnd 3,11 1,05 0,38 8,43 2,44 0,39 over 9 mnd 2,26 0,48 0,54 6,79 1,41 0,16 Yh-tiltak Ikke registrert 90,21 41,02 67,06 91,52 90,27 96, mnd 2,97 13,09 9,30 2,77 3,19 1, mnd 2,73 13,57 9,68 2,46 2,70 1, mnd 1,65 9,41 7,30 1,48 1,70 0,47 over 9 mnd 2,44 22,91 6,65 1,76 2,14 0,19 Yh ikke tiltak Ikke registrert 92,76 73,96 49,27 95,06 93,63 96, mnd 3,88 15,05 18,98 3,07 3,65 2, mnd 1,98 7,08 14,87 1,20 1,64 1, mnd 0,90 2,67 9,57 0,47 0,70 0,46 over 9 mnd 0,48 1,23 7,30 0,20 0,38 0,17 23

25 Tabell 18 har samme struktur og populasjon som tabell 17, men her ser vi på hvor mange måneder de mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon og sosialhjelp. Tabellen viser at 90,27% av personer som kombinerte langtidsmottak av sosialhjelp og Yh-tiltak i 1995, ikke mottok rehabiliteringspenger i Tabell 18 Hvor lenge registrert i ulike kategorier i 1996, etter gruppe 1995 Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre Rehabiliteringspenger Ikke registrert 95,14 90,27 84,05 98,32 96,73 93, mnd 1,37 3,31 4,76 0,71 0,96 1, mnd 1,14 2,49 4,54 0,38 0,93 1, mnd 0,91 1,94 3,08 0,34 0,66 1,19 over 9 mnd 1,43 1,99 3,57 0,24 0,71 2,55 Attføringspenger Ikke registrert 92,45 62,91 53,11 95,77 94,20 96, mnd 1,55 6,30 6,65 0,96 1,35 0, mnd 1,54 6,17 7,36 0,94 1,29 1, mnd 1,39 5,46 7,57 0,87 1,23 0,95 over 9 mnd 3,08 19,16 25,31 1,45 1,92 0,90 Uførepensjon Ikke registrert 88,01 91,16 80,10 99,22 97,33 72, mnd 0,80 1,44 3,03 0,11 0,45 1, mnd 0,84 1,53 2,70 0,13 0,53 1, mnd 0,79 1,12 2,65 0,11 0,38 1,41 over 9 mnd 9,55 4,75 11,52 0,43 1,32 23,89 Sosialhjelp Ikke registrert 11,32 13,98 13,36 13,00 9,99 10, mnd 12,70 16,45 13,41 14,97 11,83 11, mnd 14,17 15,78 15,20 16,64 13,64 12, mnd 17,56 18,59 18,28 18,97 17,77 16,08 over 9 mnd 44,25 35,20 39,75 36,43 46,78 49,12 Tabell 19 tilsvarer tabell 17. Eneste forskjell er at vi teller antall måneder i ulike tilstander innen Aetat ett år senere. Tabell 19 Hvor lenge registrert i ulike kategorier i 1997, etter gruppe 1995 Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre Arbeidsledig Ikke registrert 61,99 70,21 83,29 43,43 46,88 85, mnd 16,04 15,33 9,03 23,32 19,92 8, mnd 9,00 7,04 4,00 14,12 12,46 3, mnd 6,57 4,27 2,11 10,38 9,70 1,71 over 9 mnd 6,40 3,15 1,57 8,76 11,04 1,22 Ordinære tiltak Ikke registrert 83,85 89,52 94,81 69,78 82,19 93, mnd 8,20 6,94 3,24 14,55 9,71 2, mnd 5,00 2,65 1,19 9,54 5,19 2, mnd 1,82 0,62 0,54 3,66 1,82 0,75 over 9 mnd 1,14 0,27 0,22 2,47 1,09 0,42 24

26 Yh-tiltak Ikke registrert 89,82 61,72 71,93 89,86 89,50 94, mnd 2,82 8,50 6,81 2,80 3,11 1, mnd 2,51 8,75 6,49 2,57 2,61 1, mnd 1,79 6,42 5,30 1,83 1,85 0,96 over 9 mnd 3,05 14,62 9,46 2,94 2,93 1,31 Yh ikke tiltak Ikke registrert 92,85 80,33 76,37 94,07 92,67 94, mnd 4,08 11,56 12,28 3,55 4,19 2, mnd 1,85 4,98 5,95 1,55 1,90 1, mnd 0,86 2,26 3,19 0,60 0,85 0,67 over 9 mnd 0,37 0,87 2,22 0,22 0,39 0,28 Tabell 20 tilsvarer tabell 18. Eneste forskjell er at vi her teller antall måneder med ulike trygder og stønader ett år senere. Tabell 20 Hvor lenge registrert i ulike kategorier i 1997, etter gruppe 1995 Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre Rehabiliteringspenger Ikke registrert 94,81 89,61 85,83 96,67 95,13 94, mnd 1,54 3,20 4,27 1,07 1,55 1, mnd 1,25 2,79 2,87 0,82 1,27 1, mnd 1,01 1,94 3,46 0,72 0,88 1,00 over 9 mnd 1,39 2,47 3,57 0,72 1,17 1,71 Attføringspenger Ikke registrert 91,64 70,90 67,50 93,71 92,16 94, mnd 1,59 4,87 5,03 1,28 1,68 1, mnd 1,71 5,21 6,54 1,33 1,71 1, mnd 1,48 5,00 4,76 1,10 1,37 1,02 over 9 mnd 3,58 14,02 16,17 2,58 3,08 2,29 Uførepensjon Ikke registrert 85,33 84,90 70,31 98,11 94,85 69, mnd 1,03 2,12 3,24 0,37 0,90 1, mnd 0,94 1,67 2,76 0,33 0,60 1, mnd 0,77 1,42 2,43 0,27 0,61 1,06 over 9 mnd 11,93 9,89 21,25 0,92 3,05 26,96 Sosialhjelp Ikke registrert 26,60 25,40 26,07 30,62 25,03 25, mnd 14,31 16,77 14,87 15,76 13,24 13, mnd 12,34 13,77 13,79 13,35 11,89 11, mnd 14,06 14,32 13,63 14,67 14,06 13,66 over 9 mnd 32,69 29,74 31,64 25,59 35,78 35,60 Fra tabellene 21 og 22 ser man at de som deltar på tiltak i 1995, i større grad enn de andre gruppene, mottar lønnsinntekt i 1996 og Dette kan til en viss grad skyldes at noen tiltak er tiltak med lønnstilskudd. Siden personer som deltar på tiltak i 1995 er overrepresentert blant tiltaksmottakere i 1996 og 1997, kan det være selve 25

27 tiltaksdeltakelsen som fanges opp her. Tabell 21 viser også at 60% av langtids sosialhjelpsmottagere i 1995 mottok ingen lønnsinntekt i Bare 1% mottok mer enn Tabell 21 Lønnsinntekt 1996 etter kategori Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre ingen inntekt 60,61 54,11 74,74 39,08 57,30 78, ,63 26,29 19,25 31,03 24,63 14, ,14 9,32 3,03 14,21 9,28 3, ,78 6,14 1,78 8,96 5,17 1, ,65 3,40 0,97 4,80 2,44 1,35 over ,20 0,73 0,22 1,91 1,18 0,84 Tabell 22 Lønnsinntekt 1997 etter kategori Alle grupper Yh-tiltak Yh ikke tiltak Ord tiltak Ledig Ikke i Aetats registre ingen inntekt 55,52 53,27 71,39 34,16 51,66 72, ,38 25,08 19,20 27,00 23,00 15, ,34 8,54 3,95 12,68 9,46 4, ,08 5,73 2,54 9,84 7,06 2, ,97 4,82 1,84 9,14 5,22 2,07 over ,71 2,56 1,08 7,19 3,61 1, Mer i detalj om utviklingen etter langtidsmottak av sosialhjelp Dette kapittelet inneholder tall for hva slags hovedtilstand personer som avslutter langtidsmottak av sosialhjelp er i på ulike tidspunkt etter at støtten opphørte. Langtidsmottak er som i forrige avsnitt personer som har mottatt denne formen for støtte i minimum 6 måneder. Vi ser på de som avslutter langtidsmottak i perioden januar 1994 til desember 1996, og følger med på om, og eventuelt hvor i trygdesystemet de befinner seg på ulike tidspunkt opptil 3 år senere. Det er betinget på at man er mellom 20 og 67 år i perioden man ser på for å være med i populasjonen. Det er laget 7 gjensidig utelukkende kategorier. Hvis personen mottar uførepensjon er dette definert som hovedtilstanden. Hvis man ikke mottar uførepensjon, men er registrert på yrkesrettet attføring, er yrkesrettet attføring hovedtilstand. Hvis man ikke mottar uførepensjon, men er registret som arbeidsledig, er dette hovedtilstand. 26

28 Hvis man verken er uførepensjonist, eller i Aetats register, men mottar attførings eller rehabiliteringspenger, er annen attføring hovedtilstand. Dette er i hovedsak personer på medisinsk attføring. Hvis man ikke er i noen av tilstandene over, men mottar sykepenger fra Trygdeetaten, er sykepenger hovedtilstand. En person kan også motta sosialhjelp ved siden av disse fem nevnte hovedtilstandene. Hvis en person mottar sosialhjelp på nytt, men ikke er i noen av de fem første kategoriene, er sosialhjelp hovedtilstand. Hvis man ikke er registrert i noen av tilstandene over er ikke i registeret hovedtilstand. Tabellene 23 til 26 viser hovedtilstanden til personer 2, 12, 24 og 36 måneder etter avsluttet langtidsmottak av sosialstønad. Forskjellen mellom tabellene ligger i hvilket år forløpet ble avsluttet. Tabell 23 viser at 5,23% av de som avsluttet et langtidsmottak av sosialstønad i 1994 var på yrkesrettet attføring 2 måneder etter, 6,1% 12 måneder etter osv. 25,2% var ikke registrert hos noen av etatene 2 måneder etter sosialhjelpsforløpet. Det var totalt forløp. Tabell 24 og 25 tar begge for seg de som avslutter et langtidsmottak av sosialhjelp i Forskjellen mellom disse er at i tabell 24 betinges det på at personene ikke skal være registrert som uførepensjonist første måned uten sosialstønad. Denne forskjellen har lite å si for mønsteret over tid. For eksempel ser vi at andelen som mottar uførepensjon i hver av de aktuelle tidsperiodene ligger ca 8 prosentpoeng lavere i tabell 24 enn i tabell 25. Alle de andre gruppene ligger noe høyere i tabell 24. Tabell 23 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp Prosent Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig forløp attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter 5,23 6,08 32,28 25,2 20,02 1,16 10,03 12 måneder etter 6,1 5,22 28,03 29,01 18,3 2 11,35 24 måneder etter 6,2 5,07 23,68 33,47 16,17 2,38 13,03 36 måneder etter 5,61 4,86 18,67 38,03 14,49 3,35 14,98 Tabell 24 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp 1995 gitt ikke uførepensjon ved forløpets slutt Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig forløp attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter 6,07 6,43 34,92 27,22 22,86 1,38 1,12 12 måneder etter 6,63 5,69 28,56 32,89 20,4 2,48 3,36 24 måneder etter 6,3 5,61 22,51 38,68 17,71 3,23 5,95 36 måneder etter 5,94 5,49 16,08 44,29 15,39 4 8,82 27

29 Tabell 25 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp Prosent Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig forløp attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter 5,49 5,81 31,55 24,72 20,69 1,25 10,51 12 måneder etter 5,99 5,14 25,8 30,13 18,48 2,24 12,21 24 måneder etter 5,7 5,08 20,33 35,69 16,09 2,93 14,18 36 måneder etter 5,37 4,97 14,53 41,08 14,01 3,62 16,43 Tabell 26 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp Prosent Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig forløp attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter 5,73 6,54 28,55 25,1 21,06 1,5 11,51 12 måneder etter 5,89 5,86 21,42 31,33 19,07 3,03 13,4 24 måneder etter 6,01 5,42 15,15 38,06 16,11 3,29 15,96 36 måneder etter 5,89 4,92 12,61 40,41 13,52 4,12 18,54 I tabellene 27 til 29 har vi splittet opp forløpene i hhv. tabell 23, 25 og 26 etter alder. I tabell 27 ser vi at 5,73% av personer mellom 20 og 40 år, som avsluttet et langtidsmottak av sosialstønad i 1994, befant seg på yrkesrettet attføring 2 måneder etter. Tabell 27 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp 1994 for ulike aldersgrupper Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter år (25840 forløp) 5,73 5,65 34,74 28,49 20,9 1,05 3, år (5699 forløp) 5,26 8,58 29,37 16,97 17,46 1,75 20, år (2421 forløp) 1,65 6,4 20,86 13,55 17,35 1,12 39, år (858 forløp) 0 1,63 9,91 13,64 18,18 0,47 56,18 12 måneder etter år 6,69 5,1 29,94 32,78 19,12 2,02 4, år 5,83 6,7 26,85 18,69 15,9 2,35 23, år 2,52 4,63 17,64 15,82 18,08 1,53 42, år 0,12 0,47 7,46 20,98 18,88 0,35 51,75 24 måneder etter år 6,79 5,22 25,39 37,44 16,87 2,55 5, år 5,88 5,67 22,27 22,3 14,02 2,49 27, år 2,81 3,76 15,2 17,51 13,42 0,99 46, år 0,12 0,35 5,48 32,98 17,25 0,23 43,59 36 måneder etter år 6,27 5,13 20,13 42,31 15,07 3,68 7, år 5,04 5,3 17,09 25,69 12,58 3,19 31, år 1,94 2,68 12,23 20,36 11,65 1,4 49, år 0,12 0 3,5 40,91 17, ,76 28

30 Tabell 28 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp 1995 for ulike aldersgrupper Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter år (25550 forløp) 5,96 5,59 33,77 28,21 21,41 1,21 3, år (6248 forløp) 5,51 7,41 29,45 17,16 17,97 1,54 20, år (2642 forløp) 2,42 5,64 21,92 12,3 18,81 1,21 37, år (846 forløp) 0,47 1,06 10,17 13,83 24,82 0,24 49,41 12 måneder etter år 6,4 5,21 27,66 33,86 19,51 2,32 5, år 6,23 6,05 24,2 21,16 15,64 2,34 24, år 3,22 3,94 17,52 16,99 14,91 1,59 41, år 0,35 0,24 7,33 24,7 19,74 1,3 46,34 24 måneder etter år 6,22 5,35 21,85 40,02 16,9 3,03 6, år 5,55 5,51 18,98 24,63 13,7 3,52 28, år 2,65 2, ,21 13,13 1,4 45, år 0,35 0,95 4,26 34,87 18,79 0,35 40,43 36 måneder etter år 6,01 5,42 15,79 45,64 14,61 3,95 8, år 4,8 4,93 13,14 29,29 12,13 3,33 32, år 2,16 2,27 9,46 23,09 11,58 2,27 49, år 0,24 0,12 2,6 46,45 17,14 0,24 33,22 Tabell 29 Viktigste tilstand 2, 12, 24 og 36 måneder etter langtidsmottak av sosialhjelp 1996 for ulike aldersgrupper Yrkesrettet Annen Ikke i Ledig attføring attføring registeret Sosialhjelp Sykepenger Uførepensjon 2 måneder etter år (23296 forløp) 6,39 6,5 30,88 28,84 21,48 1,4 4, år (6152 forløp) 5,54 7,66 26,64 17,15 19,55 1,9 21, år (2751 forløp) 2,58 6,4 19,88 13,63 19,3 1,78 36, år (1002 forløp) 0,3 1 9,88 18,46 25,35 0,8 44,21 12 måneder etter år 6,44 6,2 23,11 35,47 19,92 3,16 5, år 6 6,13 20,71 22,12 16,87 3,19 24, år 3,02 4,18 14,25 18,03 16,07 2,29 42, år 0,2 0,8 6,39 28,14 21, ,32 24 måneder etter år 6,7 5,81 16,61 42,9 16,59 3,55 7, år 5,62 5,85 13,85 27,41 14,71 3,25 29, år 3,13 2,94 9,74 20,43 13,67 2,22 47, år 0,2 0,3 4,19 39,52 20,26 0,4 35,13 36 måneder etter år 6,8 5,55 14,15 44,91 13,92 4,64 10, år 4,93 4,86 10,7 29,84 12,08 3,54 34, år 2,36 1,49 7,56 22,97 11,49 2,29 51, år 0,3 0,1 2,3 48,3 18,66 0,5 29,84 I tabellene 30 til 32 har vi splittet opp forløpene i hhv. tabell 23, 25 og 26 etter kjønn. I tabell 30 ser vi at 5,91% av mennene, som avsluttet et langtidsmottak av sosialstønad i 1994, befant seg på yrkesrettet attføring 2 måneder etter. 29