ØF-notat nr. 13/ Andre notat i prosjektet "Forskning på årskull" med resultater fra Luftforsvaret. Kari Bjerke Batt-Rawden.

Transkript

1 ØF-notat nr. 13/ Andre notat i prosjektet "Forskning på årskull" med resultater fra Luftforsvaret av Kari Bjerke Batt-Rawden Asgeir Skålholt

2

3 ØF-notat nr. 13/ Andre notat i prosjektet "Forskning på årskull" med resultater fra Luftforsvaret av Kari Bjerke Batt-Rawden Asgeir Skålholt

4 Tittel Forfatter: Andre notat i prosjektet Forskning på årskull med resultater fra Luftforsvaret Kari Bjerke Batt-Rawden og Asgeir Skålholt ØF-notat nr.: 13/2010 ISSN nr.: Prosjektnummer: 1008 Kvinner i Forsvaret 2011 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Emneord: Kvinner i Forsvaret forskning på årskull FFI [Forsvarets forskningsinstitutt] Kari Bjerke Batt-Rawden Dette notatet er en del av prosjektet Forskning på årskull. Det tar utgangspunkt i tre avdelinger i Lufteforsvaret; Bakkeoperativ Skavdron (BOS) på Rygge og Bodø, samt BPR (brannmannskap) avdelingen på Rygge. Tema i notatet er jenter og gutter i førstegangstjenestes motivasjon for å gå inn i Forsvaret, erfaringer og holdninger i Forsvaret og motivasjon for og eventuelt bli i Forsvaret, med fokus på kjønn. Vi har også intervjuet befal og vervede i de tre avdelingene om de samme temaene, samt gjort oppfølgingsintervju av befal fra Hæren, I januar 2011 vil vi ha data som viser mulige forskjeller mellom kjønn i Forsvarets Vernepliktsundersøkelse for Kvinner, Menn, Forsvaret, førstegangstjeneste, kjønn i organisasjoner Dato: Antall sider: 62 Pris: Kr 100,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefax post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 Forord Dette underveisnotatet er leveransen fra Østlandsforskning (ØF) til Forsvarets forskningsinstitutt i prosjektet Forskning på årskull i Det tar for seg Luftforsvaret, og 3 ulike tjenestefelt på Rygge og Bodø flystasjon. Det er videre planlagt en sluttrapport i Tidligere har ØF utarbeidet en kunnskapsstatus (ØF-notat 05/08), et empirisk og teoretisk utgangspunkt for et hovedprosjekt (ØF-notat 08/08), samt underveisnotatet (ØF-notat 09/2009) Vi er ikke sånne jente-jenter" som tok utgangspunkt tre avdelinger i Hæren; Ingeniørbataljonen, Sanitetsbataljonen og Garnison Sør-Varanger. Vi vil rette en stor takk til kontaktpersoner og informanter i disse tre avdelingene. Videre vil vi takke Vernepliktsverket (VPV) og Forsvarets mediesenter (FMS) for navn på kontaktpersoner og tall, blant annet for Forsvarets Vernepliktsundersøkelse. Analysene av Vernepliktsstudien vil bli utført av Østlandsforskning i januar 2011, da det har blitt forsinkelser med datasettet fra Vernpliktsverket. Gruppeintervjuene og intervjuene med befal og vervede samt analyser av dem er gjennomført av Kari Batt-Rawden og Asgeir Skålholt, og begge er ansvarlig for sluttføringen av dette notatet. Lillehammer, januar 2011 Torhild Andersen forskningsleder Kari Bjerke Batt-Rawden prosjektleder

6

7 Innhold 1 Bakgrunn Bakgrunn: Hvorfor flere kvinner i Forsvaret? Militærsosiologi teoretiske synspunkter Metode Utvalg Vernepliktsundersøkelsen Om Vernepliktsstudien; studie av kvinner og menns erfaringer og opplevelser i Forsvaret Luftforsvaret og ulike avdelinger Rygge flystasjon litt bakgrunn Bodø flystasjon - Luftforsvarets største base Resultater fra Vernepliktsstudien: Kvinner og menns erfaringer og opplevelser i Luftforsvaret Resultater fra intervjuer med ni befal Våren En reproduserede kultur? To faktorer for å få kvinner inn i Forsvaret; Bedre informasjon og endring av kultur i praksis? Resultater fra første gruppeintervju med soldatene: Vektlegger det positive hos begge kjønn Resultater fra andre gruppeintervju med soldatene ved Bodø flystasjon Videre karriere i forsvaret`? Kvinner i forsvaret Resultater fra andre gruppeintervju med soldatene på Rygge flystasjon -BOS Resultater fra andre gruppeintervju med soldatene på Rygge flystasjon -BPR Oppfølgingsstudien fra Hæren Oppsummering Kvinner og menns erfaringer og opplevelser i Luftforsvaret... 42

8 4.2 Resultater fra andre gruppeintervju med soldatene ved Bodø og Rygge flystasjon Kvinner i forsvaret - alle tjenestefelt Referanser Vedlegg... 51

9 1 Bakgrunn Østlandsforskning har i gjennomført første og andre del av et treårig prosjekt for Forsvaret. Prosjektet løper fra og har som hovedformål å skaffe frem kunnskap på individuelt og organisatorisk nivå, som et grunnlag for å etablere virkningsfulle tiltak rettet mot å øke kvinneandelen og mangfoldet i Forsvaret. Prosjektet er rettet mot et utvalg kvinner og menn som har fortsatt etter endt førstegangstjeneste. Vi ser på a) kvinner og menns motivasjon for å gå inn i Forsvaret, b) deres opplevelser og erfaringer underveis og c) hvilke konsekvenser disse opplevelsene og erfaringene har for motivasjon og videre karriere i Forsvaret. Foreliggende ØF-notat i 2010 bygger på de forrige to notatene fra 2008 og I ØF-notatet 09/2009 tok forskerne for seg policyene og de teoretiske føringene som ligger til grunn for vårt arbeid (Lauritzen et al. 2009). Dette er også nærmere redegjort for i notatet Med et kjønnsperspektiv på Forsvaret som arbeidsorganisasjon - et teorinotat (Lauritzen og Leirvik 2008). 1.1 Bakgrunn: Hvorfor flere kvinner i Forsvaret? I år 2000 ble gender mainstreaming 1 satt på dagsorden for første gang i FNs Sikkerhetsråd. Anbefalingene kan deles inn i 3 hovedkategorier (se Tryggestad 2008:144), men vil ikke gjentas her, da det kan leses i notat fra Det samme gjelder for beskrivelsen av FNs resolusjon 1325 og Forsvarets ønske om flere kvinner i organisasjonen. St. meld nr. 36 ( :10) argumenterer også for økt kvinneandel i Forsvaret. 1 Gender mainstreaming er en globalt akseptert strategi for å fremme likestilling. Mainstreaming er ikke et mål i seg selv, men en strategi, en fremgangsmåte og et middel for å nå målet om likestilling. Mainstreaming innebærer at et kjønnsperspektiv og bevisstheten om målet om likestilling, er sentralt i alle aktiviteter. Dermed skal prinsippet gjelde både på policynivå, i forskning, dialog, lovgivning, ressursfordeling, planlegging, gjennomføring og oppfølging av programmer og prosjekter ( 7

10 I ØF-notatet 09/2009 beskrives ressursargumentet (Hernes 1982, Teigen 2006:195) blant annet at det er forskjell på menns og kvinners erfaringer, verdier, interesser og prioriteringer. Flere kvinner på mannsdominerte områder forventes å gi nye innsikter, perspektiver og problemløsninger som kan tenkes å ivareta og styrke Forsvaret. Forsvarsminister Grete Faremo har i flere sammenhenger fremhevet at Resolusjon 1325 skal ha høy prioritet. I en tale ministeren holdt på Kvinnekonferansen 19. mai 2010, sa hun blant annet: "Jeg er bekymret for at oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fortsatt er mye ord og lite handling på tross av regjeringens handlingsplan." Genderperspektivet har altså vært forsøkt i andre land. Mye tyder på at det har gitt gode resultater. Norske styrker har lite erfaring og få resultater å vise til, og det kan skyldes at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad har prøvd ut genderperspektivet. Det er heller ikke innarbeidet i rutiner for at organisasjonens personell skal rapportere på måloppnåelse i forbindelse med gender-relaterte forhold (Ellingsen, 2010). 1.2 Militærsosiologi teoretiske synspunkter Gjennom vårt sosiologiske feltarbeid i Luftforsvaret, møter i prosjektgruppa, samt lesing av ulike rapporter og bøker, så har vi forsøkt å forstå den militære kultur og subkultur, dets holdninger og oppfatninger i et helhetlig perspektiv. Dette synes vi har vært viktig for vår forforståelse og basiskompetanse som forskere uten erfaringer fra et arbeidsliv i Forsvaret. På bakgrunn av dette, vil vi kort presentere to betydningsfulle militærsosiologer som har bidratt med vesentlig forskning innen både militær profesjonskultur/identitet, samvirke sivilt/militært samt forskning på de yrkesmilitære som profesjon. Befal og vervede mannskaper må i dag være forberedt på å tjenestegjøre, ofte med livet som innsats, under helt andre himmelstrøk enn norske. Det er på oppdrag og situasjoner der Norges eksistens ikke er i fare, men oppdrag hjemlet av det internasjonale samfunnet. Dette fordrer uten tvil en helt annen profesjonsidentitet enn det gamle mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret. I krigerkulturen er det en sterk uvilje mot å svikte kamerater og avdeling. Det er samholdet og identiteten i seg selv, og ikke selve saken, som skal motivere til innsats. Morris Janowitz perspektiv på den militære profesjonskultur/identitet går ut på militærets integrasjon i samfunnet og har et tyngdepunkt på det dynamiske samspillet mellom det militære og det sivile. Tradisjonelt var militæret bygget opp sterkt hierarkisk med en klar autoritær lederstruktur, men i det moderne militærvesenet står Janowitz for et synspunkt hvor denne strukturen avløses av en mer fagorientert struktur som søker å få soldatene til å ta initiativ og dyrke frem spesialister innen de respektive fagfelter fremfor den gamle strukturen med lederunderordnet. Man kan enkelt forklare dette med en transformasjon fra det autoritære til en tetthet ved det samfunnet militærvesenet er der for å forsvare (Janowitz 1960:40-41). Janowitz formulerte videre en tese om at militær identitet og tradisjon var vesentlig for å skape felleskapsfølelse, lojalitet og solidaritet blant soldatene. Den militære æreskodeksen sørget for å opprettholde identiteten hos soldatene i de perioder det militære som institusjon ble tonet ned (Janowitz 1960; Forsjord 2009). Dette kan videre overføres til påstanden tidligere omtalt om at 8

11 det å være militær/offiser anses av mange for å være en profesjon, ikke et yrke. Æreskodeksen gjør at man beholder sitt samhold og sin identitet uavhengig av institusjonen rundt man er soldat/militær uansett omstendigheter (Janowitz 1960). Charles C. Moskos (1977) hadde en annen innfallsvinkel til dette temaet. Han så at det var en forvandling fra gamle dagers syn på det å være offiser/soldat som nærmest et kall og en familieplikt i enkelte familier til det å velge det som karriere her kan man trekke paralleller til Haalands definisjon av statsansatt tjenestemann. Moskos forsket i hovedsak på det amerikanske forsvaret som har en noe annen oppbygning og en helt annen kompleksitet enn det norske, men mange av trekkene er overførbare. Blant annet militærvesenets i stadig større grad bruk av sivile krefter samt fagforeningenes større betydning (Norske offisersfagforeninger er meget sterke) er elementer Moskos peker på som trekk som fører offisersprofesjonen nærmere et sivilt yrke enn det tradisjonelt spesielt i tiden før 2. verdenskrig fremsto som. Moskos var videre en forkjemper for vernepliktsbasert forsvar, da han så at mangfoldet ved å hente inn personell fra forskjellige bakgrunner og sosiale lag hadde en verdifull effekt på samholdsfølelsen og profesjonsidentiteten blant soldater (Moskos 1977). I Norge er som kjent forsvaret i bunn og grunn vernepliktsbasert, men problemstillingen er her også mindre aktuell fordi man ikke har like store sosiale forskjeller samt at rekrutteringsgrunnlaget er noe mer mangfoldig enn i USA der økonomiske insentiver gjør det mer attraktivt for personer med bakgrunn fra lavere sosiale lag å la seg rekruttere til soldatyrket. 9

12 10

13 2 Metode Dette er det andre underveisnotatet av to notater og en sluttrapport. Sluttrapporten vil komme i 2011 hvor også Sjøforsvaret er med. I dette notatet er fokuset på Luftforsvaret når det gjelder tema som soldater i førstegangstjeneste, befal og vervedes motivasjon for å ønske seg inn i Forsvaret, deres erfaringer og opplevelser i Forsvaret og dets konsekvenser for motivasjon og videre karriere i Forsvaret. Underveisnotatet baserer seg på kvantitative data fra Vernepliktsundersøkelsen (ferdig januar 2011), kvalitative data vår og høst 2010 fra Vernepliktsstudien, samt en intervjurunde på telefon fra oppfølgingsstudien. 2.1 Utvalg Vernepliktsverket ga oss navn på kontaktpersoner ved ulike avdelinger, hvor vi fikk tilgang på tre tjenestefelt; Rygge flystasjon; BOS (BRP), BOS (vakt og sikring) og Bodø flystasjon - Luftvingen (BOS). Kontaktansvarlig formidlet og organiserte folk (soldater og befal), tidspunkter for intervjuer og lokaler for oss. Vi sendte også med et informasjonsskriv til både kontaktpersoner og soldater om prosjektet og poengterte at det var frivillig å delta. Det viste seg at ikke alle soldatene hadde sett dette skrivet, derfor redegjorde vi for dette i begynnelsen av intervjuene. Hvorvidt soldatene følte dette som frivillig eller som en ordre fra sine overordnede vet vi naturligvis ikke. I løpet av gruppeintervjuene viste det seg at noen trodde at dette var obligatorisk. 2.2 Vernepliktsundersøkelsen Denne delen av prosjektet vil analysere kvantitative data fra Forsvarets Vernepliktsundersøkelse ved å se på fordelingen av kvinner og menn på relevante variabler. Forsvarets mediesenter (FMS) er ansvarlig for gjennomføringen av Forsvarets Vernepliktsundersøkelse. ØF fikk ikke tilgang til grunnlagsdataene tidsnok, og har ikke hatt mulighet til å gjennomføre egne analyser. Analysene som vil foretas er univariate og bivariate. Det ses på eventuelle forskjeller og likheter mellom gutter og jenters oppfatninger og erfaringer i førstegangstjenesten. For å måle styrken i sammenhenger mellom kjønn og ulike dimensjoner gjennomføres kjikvadrattester. Slike tester benyttes for å teste statistisk sammenheng mellom to variabler i populasjonen basert på en bivariat krysstabell fra et utvalg. M.a.o. det er snakk om statistisk generalisering og i hvilken 11

14 grad vi kan slutte at funn om forskjeller i utvalget er overførbare til populasjonen. Resultatene vil komme som eget ØF-notat i Om Vernepliktsstudien; studie av kvinner og menns erfaringer og opplevelser i Forsvaret Den første studien (Luaritzen et al 2009) og denne studien har som mål å belyse kvinner og menns opplevelser og erfaringer med førstegangstjenesten, og som befal og vervede. Prosjektene ser på forholdet mellom kvinner og menn, både medsoldater og befal, praktisk organisering av oppholdet og kompetanseutvikling. Det ble i starten gjort analyse av dokumenter som omhandler tiltak og regler som får konsekvenser samværet mellom kvinner og menn i førstegangstjenesten (i 2010 i Luftforsvaret) Utvalg, intervju Avdelingene/tjenestene ble plukket ut i samarbeid med VPV etter kriterier som høy/lav kvinneandel pr i dag og tradisjonelt (i 2010 i Luftforsvaret). Våren 2010 ble det gjennomført tre gruppeintervjuer med 8 soldater fra hvert tjenestefelt; til sammen 24 soldater. Ved BRPavdelingen på Rygge flystasjon var det ingen kvinner i januarinnrykket, det var derfor åtte menn som møtte oss. I Bodø ble 8 soldater intervjuet i gruppe (BOS- Luftvingen). På Rygge ved vakt og sikring (BOS) ble to kvinner og seks menn intervjuet. Ved Bodø Luftvingen (BOS) ble fire menn og fire kvinner intervjuet. Gjennomsnittsalderen her var 20 år. 2.gangs gruppeintervju - soldater Høsten 2010 intervjuet vi seks av de mannlige soldatene fra BPR på Rygge flystasjon, vi intervjuet tilsvarende seks av soldatene på BOS (4 gutter og 2 jenter) og de fire av de samme soldatene på Bodø flystasjon, BOS (2 gutter og 2 jenter). Grunnen til at det var færre ved andre intervju var flere ting; vi ikke trengte å intervjue så mange denne gangen, da vi skulle sammenligne med prosjektet fra Hæren, noen soldater hadde blitt plassert andre steder. Fokuset var på erfaringer og opplevelser i løpet av de siste 6-7 månedene, deres inntrykk av forsvaret, videre karriere og planer. Befal/vervet Våren 2010 ble det foretatt ni individuelle intervju; tre kvinner og seks menn ble intervjuet. Disse hadde vært befal/vervet i 1-2 år eller mer. Temaene her var om deres hverdag i organisasjonen og deres planer og valg underveis. Disse ble valgt ut fra de samme tre avdelingene/tjenestene som soldatene som var inne i førstegangstjeneste. Oppfølgingsundersøkelsen Denne undersøkelsen følger samme inndeling som prosjektet i fjor fra Hæren (Lauritzen et al 2009), dvs. ikke med det samme utvalget når det gjelder soldatene i førstegangstjeneste siden 12

15 det er grunn til å tro at de fleste avslutter engasjementet etter endt førstegangstjeneste. Når det gjelder befal/vervede vil vi følge det samme utvalget i og med at de har tatt en utdannelse i Forsvaret eller har mulighet til å verve seg og eventuelt ta befalsutdanning underveis i den perioden de er engasjert. Oppfølging av soldater som fortsetter i Forsvaret etter førstegangstjenesten. VPV vil merke soldatene som var inne i de tre avdelingene i 2009 (innrykk 0901) og ut fra deres lister vil det trekkes et utvalg blant de som fortsatte som vervet, i utlandstjeneste eller på befalskole som ØF vil gjennomføre telefonintervju med. I 2011 vil det trekkes ut et nytt utvalg fra denne gruppen og et utvalg ble trukket fra Luftforsvaret og tjenestefeltene i 2010 (innrykk 1001) som deretter følges opp i På grunn av flytting, frafall og/eller ulike årsaker fikk vi våren 2010 intervjuet på telefon 4 av 8 på listen vi fikk fra Vernepliktsverket. Om gruppeintervjuer Som tidligere nevnt i ØF-notat 09/2009 valgte vi å intervjue i grupper fordi vi mener dette vil gi andre typer data enn vi ville fått gjennom individuelle intervjuer: For det første er vi ute etter en del harmløse faktiske forhold (Repstad 2007: 99) om rutiner, rammebetingelser og etablerte formelle regler. I forhold til dette kan intervju i gruppe være effektivt og tidsbesparende. For det andre er vi ute etter holdninger og mer uformelle regler. Disse tenker vi oss at det kan være lettere å få tilgang til gjennom gruppeintervjuer. Våre informanter (soldatene) befinner seg i en situasjon (i førstegangstjeneste/i en militærleir) hvor de er i ferd med å etablere en forståelse av en kontekst (Forsvaret), en situasjon (førstegangstjenesten) og sin egen plass i den (soldatrollen). Førstegangstjenesten er en godt etablert og relativt lukket situasjon ). Soldatene gjør seg også i stor grad de samme erfaringene (de læres opp og drilles i de samme rutinene, deltar på de samme øvelsene og møter i stor grad de samme utfordringene). Gitt at førstegangstjenesten/militærleiren er en egen verden, med sine særegne rammer og fortolkningsmuligheter, tenker vi oss at førstegangstjenesten utgjør en situasjon hvor den enkelte soldats opplevelse i større grad enn til vanlig forstås i og via en allerede etablert ramme. For det tredje er vi opptatt av den enkeltes opplevelser og erfaringer. I den dialogen et kvalitativt intervju er, formulerer den intervjuede sin egen livsverden. Vanligvis skjer dette i en en-til-en relasjon (mellom en intervjuer og en informant). Gruppeintervjuer gir også denne typen informasjon: Gjennom at deltakerne deler opplevelser og erfaringer og diskuterer disse, både seg i mellom og med oss. Gjennom individuelle intervjuer kunne vi antakelig fått mer kunnskap om det enkelte individs unike opplevelse og forståelse av denne situasjonen. Under fire øyne ville kanskje den enkelte soldat oppleve å stå friere i forhold til å formulere hva han eller hun egentlig opplever. Gruppen kan utgjøre et press som hemmer den enkeltes muligheter til å snakke helt fritt. I dette prosjektet er vi imidlertid spesielt opptatt av nettopp dette samspillet mellom individ og organisasjon. Hvilket rom finnes for den enkeltes opplevelse og erfaringer i denne spesifikke konteksten? Individuelle intervju Vi hadde individuelle intervju med tre befal/vervede i hver avdeling, både kvinner og menn. Vi ønsket i hovedsak å snakke med dem om deres hverdagsliv i Forsvaret og deres planer og valg 13

16 underveis. Vi tok opp intervjuene på bånd. I etterkant av intervjuene ble de skrevet ut og anonymisert. Lydfilene vil bli slettet når prosjektet avsluttes. Informasjonsskriv og intervjuguide ligger som vedlegg til notatet. Metodiske refleksjoner Begge studiene har anvendt hovedsakelig intervjuer som metode for innsamling av data. I løpet av den perioden feltarbeidet i Luftforsvaret varte, gjorde vi oss noen refleksjoner over hvorvidt en grundigere og lengre deltagelse i feltet ville skaffet oss mer inntak til forsvarsverden, både for soldater og offiser. Som sivile forskere følte vi enkelte ganger at vi ikke fikk helt tak i hva som kunne røre seg bak de ulike typer uttalelser og utsagn. Neste studie som skal omhandle Sjøforsvaret, burde være mer i feltet for å se mer hva som skjer i praksis, gjerne over noe tid. Intervjuer er ikke et godt nok egnet instrument til å fange opp prosesser, endringer, holdinger og subkulturer i de ulike feltene, og intervjuer bør foregå underveis under feltarbeidet. Dette tror vi ville vært langt nyttigere kunnskap og innsikt, selv om vi som deltagende observatører står på sidelinjen. Noen offiserer hevdet det samme, at vi burde vært mer ute i feltet for å se hva som skjer i praksis, og dermed eventuelt avdekke diskrepanser mellom holdninger og handlinger forskjeller mellom det de sa og det de gjør. Problemstillingene vil da kunne spisses ytterligere i forhold til kjønnsperspektivet og mangfoldet, med vekt på inkludering ekskludering. Vi intervjuet to gutter og to jenter i Bodø som var trukket ut fra samme utvalg som vi hadde i første gang i april. Det var for øvrig ganske stor forskjell på både verbalitet og fortellerevne på de i Bodø og de på Rygge. I Bodø var de svært fåmælte, og gav kun korte kommentarer og lite innspill på spørsmål vi hadde med oss både første og andre gang. Dette kan henge sammen med at de fire soldatene vi intervjuet siste gang (i november) ikke ønsket å fortsette i forsvaret, eller at de var mer vage hvorvidt forsvaret var et sted for videre karriere. Av den grunn kan det være noe færre refleksjoner og betraktninger rundt spørsmål som hadde med forsvaret å gjøre. På den annen side er det selvsagt relevant hva slags erfaringer og opplevelser førstegangstjenesten faktisk gir, og gruppen fra Bodø har både positive og negative kommentarer til deres liv fra januar til de nå drar hjem i desember. Soldatene fra Rygge hadde flere betraktninger og funderinger å komme med, og dette kan skyldes at nettopp de to gruppene fra BOS og BPR var særegne i forhold til både hva som er typisk for gjennomsnittssoldater i Luftforsvaret både på Rygge og Bodø. Generelt sett kan vi si at det var en utvikling fra første til andre intervju for samtlige soldater, selv om vi kunne observere en til dels stor skinnbevissthet rundt de aktuelle problemstillinger. M. a. o. virker det som om de vet hva som er riktig å si. 2.4 Luftforsvaret og ulike avdelinger I denne delen vil vi presentere Luftforsvaret og dets avdelinger, samt at de tre avdelingene ØF har vært inne i beskrives. Vi vil ikke redegjøre for kvinners inntog i Forsvaret fra 1940 og frem til i dag, siden dette ble beskrevet i ØF-notat 09/2009. Det er likevel viktig å minne om at selv 14

17 om Forsvaret åpnet for kvinner på lik linje med menn fra 1980, forble kvinneandelen lav. De påfølgende årene ble det lansert flere handlingsplaner for rekruttering av kvinner. I St.meld. 36 ( ): Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret (FD) er målsetningen satt til 20 % blant befal og vervede innen 2020 og 15 % kvinneandel i førstegangstjenesten. På basis av dette trådde familiedirektivet i kraft i 2006, sammen med HEL (handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse) er dette kjernen i likestillingsarbeidet til Forsvaret. HEL berører flere aspekt ved samhandlingen mellom kvinner og menn i Forsvaret, også andre likestillings- og mangfoldsaspekt som etnisitet, religion, funksjonshemming og seksuell orientering. I dette notatet er Luftforsvaret den forsvarsgrenen vi henter vår empiri fra. Neste år vil vi velge tre avdelinger/tjenesteområder innen Sjøforsvaret. Forsvaret består også av Heimvernet og en fellesstab. På Forsvarets hjemmesider, står det at Luftforsvaret er en liten men moderne styrke. Foruten å hevde suverenitet over norsk territorium og støtte andre forsvarsgrener, har de et sterkt fokus rettet mot internasjonale operasjoner. Siden 1994 har Luftforsvaret deltatt med fly, helikoptre og personell i konfliktområder som Bosnia- Herzegovina, Kosovo og Afghanistan. Luftforsvaret består av seks flystasjoner, to kontroll- og varslingsstasjoner, to utdanningssentre, ni skvadroner samt to bataljoner med luftvernartilleri. I tillegg har Luftforsvaret redningshelikopterdetasjement på Banak, Florø og Sola. Luftforsvaret har også et ledelseselement bestående av Luftforsvarsstaben (LST), Luftoperativt inspektorat (LOI) og Luftforsvarets utdanningsinspektorat (LUI). 2.5 Rygge flystasjon litt bakgrunn Rygge flystasjon er en av Luftforsvarets største avdelinger. Flystasjonen ligger i kommunene Rygge og Råde, cirka ti kilometer fra Moss i Østfold. Flere enn 600 personer har sitt daglige virke på stasjonen, noe som også gjør den til en av de største arbeidsplassene i regionen. Fra stasjonen opererer 720-skvadronen sine Bell 412SP-helikoptre, 717-skvadronen sine fly av typen DA-20 Jet Falcon og 330 skvadronen redningshelikopter av typen Sea King. De er også produsent av baseforsvarspersonell og brann-, rednings- og plassmannskaper for Luftforsvarets avdelinger. Videre er Rygge vertsbase for Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter (LUKS), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/Base Viken), flygeskolens seleksjonssenter, Oslofjordens heimevernsområde (HV-01) og Forsvarsbygg (FB). Luftvingsjefen er i tillegg flyplassjef for Moss Lufthavn Rygge. Dette innebærer at lufthavnen drives i samsvar med de tekniske og operative krav luftfartsmyndigheten stiller i hensyn til konsesjonen. Rygge flystasjon skal blant annet: Drive flyplasstjeneste i forbindelse med flyoperasjoner Støtte spesialoperasjoner Støtte Forsvaret med kapasitet innen elektronisk krigføring Bidra med VIP-transport Støtte redningstjenesten Produsere innsatsstyrker for helikopterbidrag og elektronisk krigføring 15

18 Utdanne personell i baseforsvar, brann-, redning og plasstjeneste Utøve konsesjonsansvar for sivil flytrafikk, og i den sammenheng etablere og drifte Moss lufthavn, Rygge Være deployeringsbase for egne og allierte flystyrker Den operative enheten på Rygge flystasjon har fått navnet 137 Luftving. ØF på BOS (Bakkeoperativ Skavdron) Østlandsforskning fikk sine informanter; dvs. både befal og soldater fra Bakkeoperativ skvadron (BOS) som har ansvar for flyplassdrift samt vakt og sikring på flystasjonen. Ved å sørge for brann- og redningsberedskap, vakthold og sikring av personell og materiell, og tjenester som blant annet brøyting sørger BOS for å holde Rygge operativ. Skvadronen driver også videregående befalsutdanning av luftvernpersonell (NASAMS II), samt grunnleggende og videregående utdanning av baseforsvarspersonell og brann- og redningsmannskaper for hele Luftforsvaret. Soldater som skal jobbe med vakt og sikring under førstegangstjenesten må etter rekruttskolen gjennom et fire ukers kurs ved Bakkeoperativ skvadron på Rygge flystasjon i Østfold. Tjenesten er normalt turnusbasert. Force Protection i BOS Tjenesten i en Force Protection styrke er kanskje den fysisk mest krevende tjenesten man kan få som soldat og offiser i Luftforsvaret. Det er høy aktivitet i form av øvelser og skarpe oppdrag med lange dager og korte netter. Force Protection er direkte oversatt til Styrkebeskyttelse, men den engelske betegnelsen er valgt beholdt i Luftforsvaret for å skape systemforståelse for andre nasjoner som i mange tilfelle samarbeider med denne delen av Luftforsvaret. Force Protection har i hovedtrekk tre elementer i seg, aktivt forsvar, passivt forsvar og gjenoppbygning. Disse tre elementene omfatter beskyttelse av personell, materiell, infrastruktur og kritisk dokumentasjon og informasjon mot enhver trussel rettet mot den gitte avdeling eller enhet. Force Protection omfatter alle tiltak, direkte eller indirekte, til sikring av en styrkes stridsevne. Elementer som normalt inngår i en slik styrke er: Sanitetspersonell Hundførere Ingeniører Vakthold og sikringspersonell (BOS - utvalg fra ØF) Militærpoliti Etterretning Brannmannskap (BPR- Utvalg fra ØF) Eksplosiv - rydde personell NRBC- personell En operativ BRP- avdeling vil inngå i beredskapsstyrken med hovedoppgave å ivareta beredskapen på flyplassen. Det er noen formelle avtaler om beredskap/bistand med kommunale brannvesen. Ved siden av beredskap innebærer også tjenesten en del øvelser og kompetanseheving. Kursbeviset fra utdanningen er også inngangsnøkkel for mange til det kommunale brannvesenet. 16

19 2.6 Bodø flystasjon - Luftforsvarets største base ØF var også på Bodø hovedflystasjon som utgjør Forsvarets skarpeste beredskap. Basen er et luftforsvar i miniatyr med kampfly, luftvern og bakkemannskaper. Flystasjonen er kanskje mest kjent for sine 2 skvadroner med jagerfly og sine redningshelikoptre. Flystasjonen har også en luftvernavdeling med ca. 65 befal og sivilt ansatte og ca. 200 vernepliktige. To av Forsvarets tre F-16 jagerflyskvadroner opererer fra Bodø hovedflystasjon. Omlag 350 vernepliktige avtjener årlig sin førstegangstjeneste i Bodø i en rekke funksjoner. På Bodin leir som ligger ca 3 km utenfor Bodø sentrum blir rekruttskolen gjennomført. Rekruttskolen blir gjennomført over cirka åtte uker. Man skal lære grunnleggende militære ferdigheter som f eks våpenlære, sanitet, stridsteknikk, vakthold/sikring, indretjeneste og fysisk fostring. Når rekruttskolen er ferdig vil de bli fordelt til et av de forskjellige våpensystemene eller til en støttefunksjon etter Luftvernartilleribataljonens behov. Et antall soldater skal også overføres Luftvernartilleribataljonen Ørlandet samt Basesettet Bodin leir etter rekruttskolen. 17

20 18

21 3 Resultater fra Vernepliktsstudien: Kvinner og menns erfaringer og opplevelser i Luftforsvaret I denne delen vil vi se på hva soldatene i førstegangstjeneste og befal og vervede forteller om sin tid i Forsvaret. Vi velger å samle intervjuene fra alle tre felt fordi de omhandler mange av de samme temaene. Vi skiller mellom menige og befal/vervede underveis, samt de to ulike tidspunktene de ble intervjuet. 3.1 Resultater fra intervjuer med ni befal Våren En reproduserede kultur? Vi kan trekke fram to hovedpunkter når det gjelder befalet: For det første deres egen rolle i forsvaret og for det andre deres egen livssituasjon: Her inngår det ønsker, tanker og refleksjoner om å fortsette i forsvaret eller ikke, og deres forhold til familie, omsorgsansvar og øvrige relasjoner. Det å velge forsvaret er i stor grad et livsstilsvalg hevder noen: Jeg får ta konsekvensen av mitt valg eller som en annen påpeker er at Forsvaret har ofte en forventning om å ofre alt for det militære. Rundt dette temaet kom det også fram at det var viktig å gi sitt beste, og samtidig ha visshet om at de også var sammen med andre som også gav sitt beste. Dette gav trygghet, tillit og at en var til å stole på i risikable og vanskelige situasjoner. Typiske utsagn: Jeg vil ikke gå i krigen med de som ikke er de beste. Hvis vi sammenligner resultater fra Hæren med Luftforsvaret, kan det likevel være en forskjell i oppfatning om å ha militæret som et yrke i motsetning til å ha det som et livsstilsvalg. Mange la vekt på at det var lettere å bare ha det som et yrke i Bodø og på Rygge. Dette var sentralt for mange. Flere sa at både Rygge og Bodø var i sentrale strøk. På den måten muliggjør dette i større grad et normalt familieliv, hvilket flere oppgav at de hadde utenfor gjerdet. Det ble diskutert blant noen at forsvaret i større grad er blitt profesjonalisert, slik at de i tilsvarende større grad må forholde seg til arbeidsmarkedet, og den konkurranse også posisjoner i forsvaret synes å ha. Mange uttrykte at de trivdes godt i Forsvaret og hevdet at det sivile liv var kjedelig og monotont i forhold: det sivile er kjedelig, her er det jo type gutteturer, altså øvelsene er jo en fin måte å holde seg i form på..det stillers jo krav til den fysiske formen, og man er uti naturen, jeg 19

22 driver jo å bygger meg sjøl opp også, så jeg vet ikke helt hva som skjer i framtida da, men jeg stortrives her. Videre synets mange at det i den senere tid tydelig kunne sees at alder hadde noe å si på holdninger, forventinger og krav til yrket. De eldre kunne virke mer konservative; spesielt i forhold til kvinner i forsvaret: "mannsdominert, det var vanskelig, da de ønska å skvise meg ut, men det fikk motsatt effekt, og jeg ble oppsatt på at alle skulle behandles likt, og det som ikke kvinnfolk kan bidra med fysisk, kan de ta igjen på det psykiske, så da kan de bidra veldig positivt for eksempel i forhold til miljøet. Tiltross for dette hevdet noen at Forsvaret var blitt svært inkluderende, spesielt i Luftforsvaret. En påsto at det vare enklere å være homofil i Luftforsvaret enn i det sivile liv. Det andre punktet som syntes å være viktig var befalet sin rolle som utdanner. Her kan man trekke fram hvordan de opplevde temaene inkludering/ekskludering, og eventuelt hva de kan gjøre for å hindre ekskludering øke inkludering. Flere av befalet vurderte sin rolle som utdanner som en slags reproduksjon av bestemte kulturer; dvs. den gjeldende praksis som synes å være dominerende i det tjenestefeltet/avdeling de representerte, samt de gjeldende verdier, normer, holdninger og oppfatninger som synes å prege dagens forsvarskultur. Det kan være tøft å være annerledes eller skille seg ut, og flere føler at mangfoldet ikke alltid er ivaretatt. Manglende mangfold og ekskludering kan ha noe med selve seleksjonsprossesen å gjøre, d.v.s. at befalet ser etter personer like dem selv, og derigjennom får man en slags reproduserende kultur av typelikhet: altså det der er en sirkel, jeg sitter jo sjøl å selekterer folk som skal til befalskole, og de som har de intervjukurs med oss da sier at hvis man driver personellutvelgelse, så tenderer man å velge folk som er lik seg sjøl, og dermed har sirkelen slutta, så hvis man engang har etablert sånne type folk i forsvaret, så vil du fortsatt få sånne folk i forsvaret, og det kan ho være en trussel mot det dere har fokus på. En annen befal hevder at mangfoldet er utrolig viktig: jeg har sjøl alltid forsøkt å lære av folk som kommer inn her fra andre kulturer, man lærer jo mye, og spesielt i forhold til utenlandsopphold, så kan man jo lære av mange kulturer det er ikke alle som ser forsvaret slik at man kan lære av de ulike kulturer som kommer inn folk har nok mer laga oppi hodet sitt at vi er så forskjellige også Til tross for at selvforsterkende prosesser synes å være fremtredende i rekrutteringsfasen, la likevel alle vi intervjuet mye vekt på å lage et inkluderende miljø, og de fleste hevdet at de var svært bevisste på sin egen rolle som utdanner i forskjellighet. Alle hadde god kjennskap til Handlingsplan (HEL) og forsøkte å følge punkter i denne. Befalet la også vekt på relative store forskjeller mellom spesielt Hæren og luftforsvaret, og derav ulik type kulturer som var åpne 20

23 og/eller lukket når det gjaldt mangfold. Luftforsvaret mente de var et sted hvor det trolig var stor takhøyde for mangfold og mer åpne for annerledeshet. Noen befal mente at Luftforsvaret hadde i større grad behov for ulike typer (veldig avhengig av tjeneste). Noen opplevde at det er veldig forskjellige kulturer mellom de ulike feltene også, som en sa: luftvingen er kanskje mer mottagelig for kvinner enn hæren". Flere mente også at Luftforsvaret var mindre militært enn andre forsvarsgrener..." det mange som er mer opptatt av fly enn militæret " På spørsmål om hva forsvaret kan gjøre for å øke mangfoldet var det flere punkter som syntes å være viktig. For det første kan man gjøre det mindre til et livsstilsvalg å velge forsvaret; bla. som en uttrykte: Jeg valgte jobb, ikke livsstil. For det andre er ut i feltet og øvinger det som skiller forsvaret fra det sivile men samtidig er det det som ødelegger forhold...."det burde være mulig å gjøre karriere i forsvaret uten at det skal være en forventning om å delta i internasjonale operasjoner for å få en karriere..." For det tredje synes en ekstremt pressa ressurssituasjon å tære på kreftene for mange bla med økonomiske nedskjæringer og innstramminger: forsvaret kommer alltid til å være i en omstilling, og vi merker jo at folk av og til går på en smell, og vi mister folk alt ligger i økonomi. 3.2 To faktorer for å få kvinner inn i Forsvaret; Bedre informasjon og endring av kultur i praksis? To faktorer som kom fram når det gjaldt å rekruttere flere kvinner inn i Forsvaret. Det første var at informasjon er viktig bla at de fysiske kravene er oppnåelige. Man bør også få fokuset bort fra tøffe reklamekampanjer og heller viser virkeligheten: Det ser jo ut som vi bare driver uti feltet og skyter og driver med krig, men vi gjøre da også mange andre ting som ikke kommer fram i det hele tatt. Eller som en annen sa: de burde ha gått mer inn på hva som er mulighetene, og hva vi faktisk gjør, men hvis folk kommer i forsvaret på basis av det de ser på videoen så bommer de skikkelig hvert fall. Det er et skarpt skille mellom forventinger, ligge i gjørma å skyte, og hva som man faktisk gjør. For det andre bør det skje en endring av kultur og holdninger som ikke frastøter kvinner som ønsker seg inn i forsvaret og bli der: jeg legger ikke skjul på det... vi har en alderssammensetning som spenner fra pensjonist om 5 år til 20 åringer.., og det er klart i den førstnevnte gruppa som vi kanskje gjøre noe med holdninger, kultur... det her med damer og selv om det er lite damer i yrket i dag, så var det ikke-eksisterende en år tilbake... og det hadde sikkert en årsak... så gjøre noe med holdningene og kulturen tror jeg må være et av tiltakene. 21

24 Flere hevdet at man burde forsøke å endre kultur gjennom praksis; dvs samle inn observasjon om hva som faktisk foregår i feltet, hva som blir sagt, og hvordan det er for jenter som er der ute ofte alene eller i et mindretall. Hvordan fungerer det egentlig mellom kjønnene i deres militære hverdagsliv? En av de intervjuede trakk bla sine egne erfaringer fra krigsskolen inn som eksempel på at en stivbent kultur kan endre seg gjennom å observere og erfare praksis: og han som i utgangspunket sa at han var negativ til jenter i forsvaret, han sa bare at han syntes det var helt fantastisk å få vært på lag med b.la. hu da, hu hadde på en måte vært med på å endre litt av det synet han hadde på damer i forsvaret. En annen sa at det kanskje ikke er spesielt for forsvaret at det kan oppstå problemer når menn og få kvinner skal både bo og arbeide sammen: jeg har enkelte erfaringer med ting som har oppstått med damer og menn på samme arbeidsplass... altså at det har blitt relasjoner, og det har skapt en del... ja, men jeg vil ikke legge skylda på damene av den grunn... det er jo en pris å betale for å ha damer og menn sammen På hvilken måte man kan få endre holdninger kan være en stor utfordring, hevdet flere. Noen mente at det var propper i systemet bla. som var veldig opptatt av at alt måtte måles og veies i fysisk styrke: vi har en vanvittig fokus på det fysiske, og det kanskje skremmer en del kvinnelige søkere... en ser jo i samfunnet generelt at alle sammen tror du er norgesmester i en eller annen idrett fordi du jobber i forsvaret, men det er bare å ta en tur oppi messa under lunsjen, så ser man jo at det ikke er det...kanskje det er proppen? Kanskje? En kvinnelig befal sa hun likte å være i et mannsdominert samfunn, og nøt også fordelene av dette. I de tilfeller hun har opplevd å bli behandlet nedlatende, hevder hun at det er viktig å si fra: "jeg liker et mannsdominert samfunn det er jo noen ulemper, og det får jeg ikke gjort noe med, og det som er av fordeler..ja det glefser jeg over og det skjemmes jeg ikke over å si, selv om det sikkert ikke er stuerent å si det jeg har hatt sjefer som hare vært nedlatende, men da har jeg sagt veldig sterkt ifra". At jenter kan være tøffe og sterke er også en oppfatning hos et annet befal:"noen jenter er jo beintøffe, og mange ganger tøffere enn gutta jeg hadde en lagfører en gang og hu var tøff En annen befal hevdet at dess høyere man kommer opp i gradene dess mindre synlige blir kjønnsforskjellene: "sjefen min er jo dame, og det har ikke vært noe problemer med det.det blir ikke alltid det store skillet, særlig når man kommer opp i gradene så hviskes det ut man får en 22

25 jobb som man skal utføre, og kjønnsforskjellene merkes ikke, eller man tenker ikke over det Oppfatningen om at utførelsen av jobben var viktigere enn hva slags type kjønn som utførte den, kom tydelig fram blant alle vi intervjuet.."..jeg tror at folk blir inkludert når de gjør jobben sin man har jo en jobb å gjøre og så lenge folk gjør det de skal så tror jeg ikke det er noe problem. Det var forøvrig flere som hadde hatt ulike negative erfaringer med sine sjefer, og hevdet at dette kunne være noe av den mer negative kulturen i Forsvaret som gjorde at noen falt fra eller ikke klarte å utøve sin yrkesrolle på optimal måte pga av kritikk- Noen kunne også føle at de ble personlig forfulgt i opplæringstida si, noe som i en periode førte til usikkerhet og utrygghet i sin yrkesrolle: "Jeg hadde en troppsjef en gang da, og han var jeg nesten redd, og han var personlig etter meg på mange måter, han kasta mange oppgaver til oss, og så dro han hjem kl. 4, og vi var jo under opplæring, og jeg ble en veldig usikker person, men det er nå retta opp nå ettersom jeg har fått mange goder tilbakemeldinger etter hvert. Slike erfaringer ble også understøttet av andres oppfatninger om at det finnes tunge holdninger blant de eldre: man kommer borti noen ganger noen som er veldig rigide..de skaper ingen motivasjon, ingen fellesskapsfølelse". De fleste var negative til kjønnskvotering: Kjønnskvotering synes jeg er helt feil... en kompis av meg fikk ikke plass selv om han oppfylte kriterier, men det var regler at de måtte ha inn 4 jenter, og da mista han plassen han... det blir jo forskjellesbehandling. Eller som en annen uttrykte: "Kjønnskvotering blir diskriminerende, og det blir helt, helt feil. Funnene fra den forrige ØF-undersøkelsen fra Hæren (2002) peker mot at det i Forsvaret eksisterer en del symbolske og sosiale praksiser som skaper ekskluderingsmekanismer som støter bort jenter fremfor å inkludere og ivareta det mangfoldet de kan representere i organisasjonen. Intervjumaterialet antyder en mannsdominert kultur der fellesskapet er på guttas premisser og målet for den enkelte jente er å få aksept som en av gutta. Sett i et slikt perspektiv kan kjønnskvotering falle ennå dårligere ut for jentene. Om samlivsbrudd og problemer med familie Alle kjente til at det var en familiekoordinator som hjalp med å legge forholdene til rette så familier kunne få det på best mulig måte mens de jobbet i Forsvaret. I dette utvalget hadde ingen hatt behov for å oppsøke denne, selvom de visste om det. Forøvrig kjente alle også til at det var en forholdsvis høy skilsmisseprosent i forsvaret, og da spesielt for de som var i utenlandstjeneste: 23

26 "kjenner til det ja i forbindelse med utenlandstjenesten, barnepass, tilrettelegging etc pendling i et forhold er veldig vanskelig, så det er nok en del høy skilsmisse her ja, og det med at det er en som reiser ut og at det er alltid noen som sitter igjen hjemme. En annen hevder at det er viktig å ta vare på familiene, og at det lett kan bli at man er gift med forsvaret mer enn ektefellen: "Det er nok viktig at forsvaret tenker på hvordan man kan ta vare på familier i forsvaret, og unngå at man må ha mange pendlere. (...) Man må tenke på familien som en helhet". Et annet befal opplevde også at mange synes å stekke seg ekstra langt i jobben sin i Forsvaret, noe som utvilsomt går utover familielivet: "Man vet jo at i forsvaret er det en enorm skilsmisserate. Mange er gift med jobben. Familien kommer i andre rekke, det virker som om folk strekker seg veldig langt, da. Det er bre for landet, men kanskje ikke så bra for familiene". 3.3 Resultater fra første gruppeintervju med soldatene: Vektlegger det positive hos begge kjønn Vi møtte soldatene relativt tidlig i tjeneste, og samtalene gav nok preg av lite refleksjon og fundering. På et så tidlig stadium, og det kunne være relativt store forskjeller i motivasjon og modning. Dette var ikke var så unaturlig når de var så ferske i Forsvaret. Generelt sett syntes det å være en lærdom fra de første intervju rundene, d.v.s. at de har læret veldig mye i tidspunktene fra første til andre intervju. Gjennom de første intervjurundene komme det fram noen viktig hovedpunkter som gikk ut på at flere kvinner inn i forsvaret vil trolig bidra til ulike måter å håndtere problemer, vanskeligheter og utfordringer på. Begge kjønn har sine styrker og svakheter, og det er fint å fram disse styrkene og egenskapene hos hverandre i sosiale sammenhenger og ikke fokusere på det som eventuelt kan være negativt: Jeg tror det er positivt at flere kvinner kommer inn i militæret, og da tenker jeg ikke bare på det fysiske, men det er jo spørsmål om verdigrunnlaget og, tankegangen osv i forhold til ulike operasjoner at kvinner kan komme med andre innspill, synspunkter, ikke bare at det handler om å være en fotsoldat da som klarer løpe lengst, det er ikke bare det militæret består av da. En annen soldat vektla følgende: Vi hadde 4 gutter og han ene virka litt mer usikker og svakere enn de andre da, og han var litt mer utstøtt av gjengen på en måte... ikke at det har noe med gutt og jente å gjøre, men det har litt med styrke og svakheter. Dersom vi ser på både menn og kvinners opplevelser og erfaringer med Forsvaret i den tidlige fasen, hevdet flere at begge kjønn kunne føle seg trakassert, men på ulike måter: 24

27 Generelt, når du står en 40 stykker sammen i en tropp som du ikke kjenner så godt, så er det veldig lett å hive seg på en bølge, eller mobbe litt på en som ikke ser så normal ut eller, ikke ser likedans ut som alle de andre, for da kommer du inn i der... vel da blir du sikra noen venner som du kommer inn i hvert fall. Noen påpekte at menn hadde ansvar for kvinner i en krigssituasjon dette utløste en svært interessant diskusjon. På spørsmål om hvordan de opplevde å være gutter i et mannsdominert miljø, var typiske utsagn: I starten vil det sikkert vært at man holder litt igjen [hvis det er jenter her], men etter hvert så blir man vant med de... det er ingen forskjell... det eneste er når vi var ute i feltet og en måtte slepe på ei jente under hele marsjen. Mange pekte på at jenter var et gode, hvis de var like sterke og motiverte, og her ble det også nevnt at man hadde svært spesifikke fysiske krav som måtte og skulle oppfylles. Her kan vi nevne at spesielt Brann, redning og plasstjeneste (BPR på Rygge flystasjon) sitt ekstreme krav til fysikk, og spesielle og ensretta krav til røykdykking (sivile krav) og til og med mer enn det militære (hevdes det). Gruppa fra BPR opplevde vi som svært homogene, målrettet og modne. De var også gjennomsnittlig eldre enn andre i førstegangstjenesten. 3.4 Resultater fra andre gruppeintervju med soldatene ved Bodø flystasjon Etter snart et år i Forsvaret hadde soldatene gjort seg ulike type erfaringer, både av positiv og negativ art. Av positive ble det spesielt framhevet det sosiale: det å være på lag sammen om de samme arbeidsoppgavene, og at det var hyggelig folk å samarbeide med. I tillegg har det også til tider vært masse fart og spenning, og dagene kunne ha noe ulikt innhold som motvirket kjedsommelighet og lange dager. Ei kvinne sa: det var veldig sosialt å være i forsvaret, hyggelig folk. Ei anna fortalte at det var mest moro de første månedene, fordi da gjorde vi så mange spennende ting og det har vært lærerikt. Hun påpeker videre at det har vært en veldig fin erfaring å være i forsvaret i et helt år, og fint å ta med seg videre: en taper jo ingenting på det. Hvis vi ser på negative trekk, så sier de to jentene at det har vært for lange vakter, og at Reitan leir lå så isolert til, noe som syntes å bidra til at hun ikke ville være ved denne leiren, hvis hun skulle velge å fortsette i Forsvaret: Ekstremt lange vakter, og jeg kunne godt tenkt meg å være her fortsatt, men ikke på Reitan glad for at jeg er ferdig vært så lange vakter, få folk, og har ikke gjort noe annet enn å stå og å sove og leirene ligger langt borti huttaheita, så hadde det vært her så hadde det vært helt greit. (refererer til hovedstasjonen). 25

28 3.4.1 Videre karriere i forsvaret`? Ei av jentene sier at det ikke er utenkelig at hun kan jobbe i forsvaret igjen en annen gang. Nå kunne jeg tenke meg litt fri, og kanskje jobbe i forsvaret en annen gang, og så komme tilbake, kjenner jeg. I denne gruppen ser det ut som alle ønsker seg tilbake til det sivile livet av ulike grunner. Noen ønsker å ta en utdanning, prøve noe nytt, og andre har fått kjæreste, og ikke lyst til å være i militæret En gutt sier at han ikke har lyst til å jobbe videre forsvaret fordi han vil tilbake til det sivile livet, så militærlivet er ikke noe for meg, dessuten har jeg bestemt meg for å ta en utdanning innen markedsføring. Dette viser at mange ser på, og sammenlikner, Forsvaret med andre yrkesveger. Det blir et utdanningsvalg noe som igjen innebærer at Forsvaret er på samme marked som andre utdanningsinstitusjoner En annen mannlig soldat sier at han heller ikke kunne tenke seg å gå videre i militæret, men håper på å få tatt ingeniørutdanning så han kan komme seg utpå plattform. Det er likevel ingen av de som angrer på at de søkte seg til militært i Bodø, og forsøker å gjøre det beste ut av det. På spørsmål om hva forsvaret har gitt dem og hva slags betydning livet som soldat har hatt for dem i snart ni måneder, så syntes det å være en noenlunde samstemmighet blant de fire soldatene over visse felles verdier og holdninger som kunne være godt å ta med seg videre livet. Dette handlet mye om kunnskaper og opplevelser, og ikke minst tid til å tenke på hva man skal gjøre videre i livet. Tid til refleksjon og ettertanke syntes å komme høyt opp, sammen med ulik personlig kompetanse når det gjelder ansvarsfullhet og forpliktelser. Ei jente sa: Jeg tror at det kan være lettere å få jobb når en sier at en har vært i forsvaret, fordi det viser at du har disiplin, og kanskje er ryddig og ansvarsfull. Ei anna sa at hun gikk inn i forsvaret for å se om det: var noe for meg, eller om hun skal studere videre i det sivile liv: og det har jeg funnet ut at det ikke er, og det er jo en kunnskap det også Kvinner i forsvaret. Begge de kvinnelige soldatene uttrykte at det hadde vært greit å være kvinne i forsvaret, og at de ikke hadde opplevd noen form for mobbing eller trakassering. Forholdet til befal har også vært veldig greit. Ei jente forteller likevel at de har ei på vaktlaget som har blitt mobba på grunn av at hun var så stygg, men at de hadde greid å stoppe det. På spørsmål om hvorfor sier hun: Første gang jeg så henne så tenkte jeg at hun var skikkelig stygg, og de som så henne sa at du er så stygg men hun er her enda, men de (befalet) klarte å fange det opp ganske tidlig og nå er det greit tror jeg, og det virker som hun har taklet det veldig greit. Mennene sier at det er veldig greit å ha jenter på vaktlaget, og begge mener at det kan være positivt, fordi man utfyller hverandre. Begge vi intervju i Bodø sier at de har hatt gode 26