bladet Solfylte sommerleire Hjelp i startfasen Storsamling 2013 «Beste samling ever»! Se side 24 Nr årgang se side 14 se side 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Solfylte sommerleire Hjelp i startfasen Storsamling 2013 «Beste samling ever»! Se side 24 Nr. 3 2013 59. årgang se side 14 se side 16"

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Solfylte sommerleire Se side 24 Hjelp i startfasen se side 14 Storsamling 2013 «Beste samling ever»! se side 16

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Innhold 6 Solfylte sommerleire Se side 24 UTGIVER Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebilde: Bjørn Magne Dirdal Foto: Rebecca M. Fosaas Grafisk design: Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: ISSN: (digitalutgaven) STOFF TIL CP-BLADET Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 10. november 2013 CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. ANNONSER Kontakt CP-foreningen Tlf: ANNONSEPRISER Helside: 8500 Halvside: 5500 Tospalter: 6500/3500 Enspalter: 3500/2000 Bakside: Hjelp i startfasen se side 14 Storsamling 2013 «Beste samling ever»! se side 16 Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. 5 Fra generalsekretæren... 4 CP-konferanse 2014: Én for voksen og én for barn... 5 «Vi med hjelpebehov trenger flere tilbud»... 6 CP-konferansen i Tromsø: Regn med meg! Hjelp i startfasen Storsamling 2013 «Beste samling ever»! CP-foreningen i flere kanaler Solfylte sommerleire Sommerferie på en ny måte Til fjells med ekstra bagasje Leserinnlegg: Barn på institusjon HVA SKJER CPU Yrkesvalg: Journalist FRA FYLKESAVDELINGENE Grillfest, terapiridning og moro på Frambu Deilig høsttur til Beitostølen for Oslo/Akershus medlemmer FAG Vil finne ut om databasert trening hjelper på kognitive funksjoner Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. KONTAKTINFORMASJON Likemenn Sentralstyret Sekretariatet Fylkesavdelinger

3 REDAKTØREN HAR ORDET 14 Tøff skjebne En viktig grunn til at jeg ville bli journalist, var for å fortelle historier. Å være et talerør for de som ikke har lettest for å nå opp i mediene. I de to siste årene har jeg gjennom masterstudier i journalistikk truffet mange unge, håpefulle journalister som brenner av en slik vilje og et genuint ønske om å gjøre en forskjell. Dessverre vil nok mange oppleve at det er en del andre faktorer som spiller inn i dagens medievirkelighet, for mange mediers «logikk» kan like gjerne handle om kjendiser, antall klikk og en noe annen tabloid virkelighet enn du kanskje hadde sett for seg. Selvsagt kan vi mene at «alle» burde bry seg mer om funksjonshemmedes kår, men i konkurransen med andre aktører med langt større ressurser til rådighet er det ikke alltid vi kan nå opp med våre egne historier om CP i de store mediene Da er det desto viktigere at vi i «lille CP-bladet» forteller mange historier om mange slags liv, og på side 6 får dere denne gangen treffe Erik Nilsen (46). Jeg vet at mange foreldre til små barn kan synes det er tøft å lese om hvordan et voksenliv med CP kan fortone seg. Det hender jeg får reaksjoner om at det er deprimerende, skremmende og «det siste du trenger når du nettopp har fått vite at barnet har CP». Da er det desto viktigere å huske at CPforeningen ønsker å være en forening for alle, og dessverre er det en del av vår nære historie at barn med CP tilbrakte deler av sin oppvekst på institusjon, slik Erik gjorde det. Dessuten kan vi være enige med ham om at det trengs mer kunnskap og flere gode tilbud, slik han etterlyser. For å unngå å sitte alene kan det være fint å møtes, og i dette CPbladet er det flere reportasjer som underbygger dette. Vi utsatte trykkingen av bladet for å få med en sak fra CP-foreningens storsamling, som i skrivende stund ser ut til å bli det største medlemsarrangementet i år. En reportasje derfra finner du på side 16, kanskje du blir fristet til å delta en annen gang? Og så finner du glimt fra årets sommerleire på side 24. I tillegg: ikke alt behøver å være i regi av CP-foreningen for å bli omtalt! På side 14 finner dere en sak om «Start-hjelpen»: et tilbud for foreldre som har små barn, som jeg besøkte i september. Et flott tilbud som også gjør at folk møtes og kanskje knytter kontakter i tillegg til å gi informasjon og kunnskap. Så husk; send meg tips dersom du vet om noe vi burde skrive om! Solveig Espeland Ertresvaag 3

4 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET Spent på hva som vil skje Håper det har vært en god ikke har truffet sett fra et brukerståsted. Hensikten med BPA er livs innholdet kan få en dramatisk sterke fortellinger om hvordan sommer for alle medlemmene i CP-foreningen! å gi brukeren større innflytelse endring, dersom måten den over måten hjelpen ytes på, slik at praktiske hjelpen gis på ikke Når dette skrives, er stortingsvalget vedkommende oppnår mer selvstendighet og samfunnsdeltakelse. individuelle behov. Det er mye er samstemt med brukerens nettopp gjennomført, og det er meldt at den rødgrønne regjeringen går av etter at statsbudsjettet grensning av rettigheten til kun og for familien. For familier som Høringsforslaget innbar en av- som står på spill, for den enkelte for 2014 legges fram den 14. oktober. Hvilken plattform den nye tjenestebehov enn 32 timer i uka. er BPA av stor betydning, og for å gjelde for brukere med større har barn med store hjelpebehov regjeringen kommer fram til, Denne avgrensningen har CP- noen familier helt avgjørende gjenstår fortsatt å se. foreningen argumentert imot. for å få hverdagen til å gå opp. Likeledes forslaget om at BPA ikke Barnet er en del av familien, ikke CP-foreningen er spent på hva som kan innvilges for personer over alle ønsker å sende barnet bort vil skje med den varslede endringen 67 år samt at støttekontakttimer og til en avlastningsbolig, men vil i kommende statsbudsjett, når det avlastning skal holdes utenfor og at heller motta avlastning hjemme. gjelder aldersgrensen for fritidshjelpemidler, som altså foreslås tjenester i hjemmet. Det er gledelig med lekser, følge på trening eller ordningen ikke skal omfatte helse- Da kan mor og far bistå søsken opphevet. Dette er en sak mange å registrere at Helsedirektoratet i rett og slett få sove natten igjennom uten å måtte stå opp og snu har kjempet for. CP-foreningen sitt høringssvar er på parti med håper forslaget får tilslutning, når brukerorganisasjonene. Nå gjenstår barnet som ikke klarer å snu seg budsjettet skal behandles. å få en politisk oppslutning. selv. Helsedepartementet sendte i vår Et av våre medlemmer skriver om Kjære Erna, nå er det opp til deg. på høring forslag til rettighetsfesting av BPA (brukerstyrt person- og bein for meg men ikke hode. menter? BPA: «Assistentene er øyne, hender Trenger du egentlig flere argulig assistent), som CP-foreningen Ikke vilje, ønsker og drømmer. har avgitt høringsuttalelse til. Vår Jeg får nok ikke oppfylt alle mine organisasjon har sammen med drømmer hvem får vel det Eva Buschmann mange andre vært kritiske til at men assistentene gjør det mulig generalsekretær forslaget gjennomgående har hatt å strekke seg etter drømmene.» et for ensidig fokus på de økonomiske konsekvensene og derfor Dette utsagnet er bare en av mange 4

5 CP-KONFERANSEN 2014 Én for voksen og én for barn I 2014 inviterer CP-foreningen til en todagers CP-konferanse torsdag 30. januar og fredag 31. januar i Oslo Kongressenter. Deltakerne kan velge om de vil delta én eller begge dager. Torsdag 30. januar skal hele dagen ha fokus på voksne med CP og fredag 31. januar er viet barn med CP. Dette gir oss mulighet til å gi mer fyldig informasjon om begge aldersgrupper, og vi har prøvd å ta hensyn til de mange tilbakemeldingene etter blant annet CP-konferansen 2013, sier Randi Væhle i CP-foreningen. I etterkant av CP-konferansen ble det sendt ut en spørreundersøkelse, og en tydelig tilbakemelding var at deltakerne ønsket foredrag som skulle være matnyttige og gi eksempler som fagfolkene kunne ta i bruk i sin egen hverdag. Programmene for de to dagene er nesten klare, og vi mener absolutt at de vil by på mye «matnyttig» informasjon, sier Væhle. Hun regner med at endelig program blir klart i midten av november, med påmelding som vanlig via nettsidene Også denne gangen blir det hjelpemiddelutstilling som kan besøkes i alle pauser, noe deltakerne har meldt tilbake at de setter pris på. I 2013 arrangerte CP-foreningen konferanse i både Oslo og Tromsø, men neste år vil det altså være to dager etter hverandre i Oslo, med ulike temaer og foredragsholdere. Vi tror dette blir kjempebra og er spente på responsen, avslutter Randi Væhle. Hun oppfordrer til å følge med på nettsiden til CP-foreningen for videre informasjon når alt er klart, men invitasjon med program vil også bli distribuert i trykte versjoner. n 5

6 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag «Vi med hjelpebehov trenger flere tilbud» For et år siden begynte Erik Nilsen (46) å skrive til CP-bladet. Frustrasjonen var stor over mang lende tilbud for og oppfølging av voksne med CP, og han ga seg i kast med å sette tankene ned på papir. Møysommelig ble tankene til bokstaver og ord, og følgende artikkel er delvis basert på Eriks egne notater. Tre e-poster. Tre tettskrevne dokumenter med til sammen over 30 sider. Eriks egne tanker og følelser om sitt liv. Hans erfaringer, sterke ønsker og meninger om manglende hjelp. I den siste e-posten innleder han med å skrive «Hei. Takk for et koselig svar. Ja, jeg vil at du skal komme til meg for vi må gjøre noe med rehabiliteringen for cerebral parese. Ikke bare rehabiliteringen, men hele livssituasjonen til mange av oss.» Vi med store hjelpebehov trenger flere rehabiliteringstilbud, sier Erik Nilsen. 6

7 PORTRETTET Navn: Erik Nilsen Alder: 46 Bosted: Sarpsborg Sterk vilje, stor frustrasjon Han begynte å skrive for et år siden. Ofte sitter han ved datamaskinen hele dagen og trykker møysommelig på tastene ved hjelp av «drapsvåpenet», som kona Linda humoristisk kaller den: En bøyle på hodet som han bruker til å skrive med. Men han har spasmer. Mange og smertefulle og de er blitt mye verre. Da går det langsomt å skrive. Men viljen er sterk, sorgen og frustrasjonen er stor. Fordi han mener at få virkelig bryr seg, og at tilbudene nærmest er ikke-eksisterende. Og inni ham er sorgen stor over mora som forsvant, og livet som ikke ble slik han hadde trodd. Han ønsker så gjerne å beskrive hvordan det oppleves å leve livet med en sterk CP og hva som kunne gjort det bittelitt bedre. I bunn og grunn kan det virke som at Erik først og fremst ønsker seg et mer fleksibelt liv, hvor han ikke skal behøve å søke om timer hver gang han vil delta på noe. Men han bærer også på sorg over hvordan livet ble. Dette er altså ingen «glad-fortelling», men det er Eriks egen historie, og kanskje vil den være gjenkjennelig for andre. Han ønsker også at den kan føre til et økt fokus på tilbud for voksne med store hjelpebehov. Tankene vandrer helt tilbake til hva som skjedde den desemberkvelden på Kongsberg sykehus i 1966, da han ble født som nummer to i en tvillingfødsel og noe gikk galt. Han fikk CP, mens tvillingsøsteren «fikk være frisk». Han bruker tid på å gruble på om det kunne vært unngått, dersom fødselsomsorgen hadde vært bedre. Han synes det er urettferdig at søsteren og andre kan dra på hytta når de vil, mens han må planlegge ut fra et timesystem han opplever som rigid og tungvint. Vondt er det også at han ble sendt bort fra foreldrene som liten gutt og måtte tilbringe mange år på institusjon. Han skriver at han ikke bærer nag til sine foreldre, men han er bitter fordi han ikke fikk ordentlig skolegang. For når hodet er normalt, forstår man alt, skriver han. Men med hans store talevansker og en sterk CP gikk han flere år i klasse med psykisk utviklingshemmede, hvor han gang på gang måtte lære at Oslo er hoved staden i Norge, og selv om han i voksen alder har tatt en del fag gjennom voksenopplæring, har han en følelse av et liv med tapte muligheter. Ett budskap er likevel tilbakevendende i det han skriver og aller mest vil ha frem: Mangelen på mange nok og gode nok tilbud. Så for å finne ut mer avtaler vi å møtes en dag i august. I Sarpsborg treffer jeg Erik og kona Linda. Linda har også CP, men en lettere variant. For når hodet er normalt, forstår man alt. Sitte inne, når jeg vil ut Ekteparet Nilsen har vært gift siden 1998 og deler en leilighet på omsorgssenteret. Siden kona også har CP, ser Erik at tilbudene finnes, men i mindre grad hvis du ikke er selvhjulpen. Kona drar på jobb, hun shopper, kan delta på aktiviteter når hun vil og har også hatt glede av opphold på Steffensrud rehabiliteringssenter på Toten. Erik drar på svømming én gang i uken, men ellers går BPA-timene med til nødvendig stell. Hvis han skal noe ekstra, må han søke om timer, noe han opplever som nedverdigende. Som han skriver: Et barn som må ha hjelp til alt, tror da at det skal få det hele livet. I hvert fall gjorde jeg det. Jeg så veldig fram til å bli voksen. Tenk å kunne gjøre som du vil uten å ha voksne som bestemmer over seg. Jeg visste også hva jeg skulle bli. Brannmann. Lett hva? Nei, tross at jeg hadde CP og bodde hjemmefra, var jeg glad i livet og ville være med på alt. Jeg så i hvert fall ikke for meg at jeg måtte søke på timer, eller sitte inne, når jeg ville ut. Utenfor bosenteret hilser vi, og inne i leiligheten blir jeg servert kaffe og kake. I det han har skrevet og sendt meg, mener han at bosenteret ikke er et sted han trives. 7

8 Lederne er for travle og kjenner ham ikke. Det er for store enheter, for mange ledere og for mange som bor tett. Han skriver: Hva hjelper det å bo i omsorgsbolig når det ikke finnes noen forståelse for hva senskader er og hva det gjør med oss? Men når jeg spør ham, svarer han likevel at det er OK. Frustrasjonen hans er en samlet beskrivelse over et helt liv og livssituasjon. I intervjuet spør han «Hvem kjenner min kropp best? Jeg eller en saksbehandler?» og sier at timene ikke strekker til for at han «spontant kan ta seg en tur til Oslo» eller finne på noe som gjør at dagene kan gå litt fortere. I år var han og Linda på én ukes sommerferie sammen til Sponvika, der de leide seg en hytte. Det gjorde fantastisk godt, og de koste seg. Men deretter var det tilbake til hverdagen igjen med sine stille, lange dager inne i leiligheten. Det blir tomt og gir anledning til destruktiv grubling. For dagene tilbringes foran datamaskinen. Ellers byr livet på få opplevelser og en mangel på noe å se frem til. Da synes veien kort til å bruke tiden på å tenke over det som har vært og burde ha vært. Store hjelpebehov Mens kake spises og kaffe drikkes, snakker vi. På veggen bak Erik henger bryllupsbildet av Erik og Linda. Selv om ikke selve CP-skaden deres endrer seg, blir senskadene verre for dem begge. De ser yngre og gladere ut på bildet. I dag klarer ikke Linda å hjelpe Erik like mye som før, hun blir mer sliten. Nylig fikk de innvilget flere timer personlig assistanse fra kommunen, men det spises opp av nødvendig pleie og omsorg. Både Erik og Linda tror at hverdagen kunne blitt litt lettere for Erik hvis han hadde hatt mer å se frem til. Men å dra på rehabiliteringsopphold er vanskelig, for ikke å si umulig. Vi må betale for ledsager ellers går det ikke, sier Erik bestemt. Han frustreres over at voksenopphold for voksne med CP veldig ofte rettes til «dem som klarer seg selv». Vi med sterk CP trenger minst like mye rehabilitering, sier han. «Nei, vi jobber ikke med habilitering for de voksne/eldre med CP for tiden», sier de, uansett hvor vi ringer. Men jeg mener at CP ikke er en vare, slik det høres ut når jeg ringer rundt for å be om hjelp. «Du får prøve igjen om noen år, kanskje vi da har begynt med rehabiliteringstilbud for denne gruppen igjen.» Jeg skal vente i noen år, takk for den. Da er jeg i hvert fall ikke noe bedre. Sorgen over mamma I tillegg har han opplevd det som sårt at slike rehabiliteringsopphold ofte ikke tar hensyn til at deltakerne trenger annet enn «en ny rullestol». Han ønsker seg et større fokus på psykiatri og en mer helhetlig tilnærming. For som han skriver: «Greit nok at folk med CP har problemer med matematikk. Det har jeg også. Men jeg har også vært i langvarig sorg Erik og Linda Nilsen giftet seg i 1998 og er glade i hverandre. Men Erik opplever det som vanskeligere for ham enn for henne å kunne leve et aktivt liv. 8

9 over min mor som fikk Alzheimer, men dette skal liksom ikke være med i rehabiliteringen.» Han beskriver seg selv som en «stor mammagutt» som var svært knyttet til sin mor: For alle barn med CP eller en annen stor funksjonshemning innbiller jeg meg at det er mora som blir den store personen. I hvert fall for de som vokste opp før, da det var vanligere at damene var hjemme. Dette var nok også tilfelle der det var barn med funksjonshemninger som måtte ha mye hjelp. Mye falt på mora og barnet ble mer tilknyttet mora. Det var det også i mitt tilfelle, noe som varte helt til sykdommen hennes forhindret det. Da mora ble syk, gikk det sterkt inn på ham. Det var beintøft å oppleve at «den pårørende til en sterkt funksjonshemma blir mer hjelpetrengende enn seg selv». Som da han besøkte mora sin da hun var svært dårlig og var innlagt på sykehjem: «Mamma ville bli med hjem, men kan ikke. Hun må være igjen på sykehjemmet. Akkurat som jeg måtte være på Berg da jeg var barn. Bare at mamma blir låst inn, mens jeg kunne gå hvor jeg ville.» Sorgen over å miste sin mor, først i form av en sykdom som gjorde at hun «forsvant» og deretter da hun døde, preger ham og er fortsatt veldig sårt. Å komme over tapet er ikke gjort i en håndvending. Vi med sterk CP trenger minst like mye rehabilitering. Alt handler om fysioterapi og at du bare skal se positivt på livet, skriver han om et opphold han var på like etter at mora døde og påpeker at han ikke kan legge igjen halvparten av følelsene sine hjemme når han er inne på rehabilitering. Han mener også slike følelser kunne vært lettere å håndtere hvis han hadde opplevd større frihet i eget liv: Er det noe som er et hovedpoeng i en sorgfase, må det være at du kan sette deg i bilen og dra bort fra den hverdagen man har. Og å kunne snakke med noen ( ) I tillegg til å ha sorg over mamma har jeg måttet anke og anke brev om BPA. At livet er tungt for Erik Nilsen, er åpenbart, og det er vanskelig å love ham en snarlig bedring. Men å hjelpe ham til å formidle og spisse sitt budskap er én mulig måte å hjelpe ham litt på vei. Det er hans høyeste ønske at det må en tung og omfattende satsing til for å lage gode, helhetlige rehabiliteringsopphold for dem med størst behov. Gruppen han tilhører har ofte lite ressurser til å la sin stemme bli hørt, noe de over 30 sidene Erik Nilsen har skrevet, sier alt om. Det er vanskelig å nå ut, det er vanskelig å nå frem. Men budskapet til Erik er altså følgende: Det å ha sterk CP er en jobb i seg selv. Den jobben blir ikke mindre når vi fratas habilitering. n Anders Reknes er leder for Team omsorg i Sarpsborg kommune. Grunnet taushetsplikten sier han i en generell kommentar at det er kommunens ønske at brukeren selv skal være arbeidsleder. Når det gjelder bistand til fritid, er det slik at alt man har av hjelp forut for opprettelsen av BPAordningen legges til grunn og legges inn i vedtaket om antall timer. Eksempel er støttekontakt. Jeg vil også si at dersom behovene endrer seg, kan man søke om en revurdering av tjenesten, for eksempel via assistenter. For ofte er det jo en tett dialog om disse spørsmålene mellom bruker og kommune, sier Reknes og fortsetter: - Vi legger oss ikke opp i forvaltningen av timene. De kan benyttes fleksibelt, men ferie faller jo utenfor hjelpebehov, og vi forholder oss til lovverket som sier at denne plikten til tjenester kun gjelder innenfor kommunens grenser. Men vi ser at enkelte institusjoner, som f.eks Hakadalsenteret yter nødvendig hjelp og betaler for det, og det enkleste ville være at rehabiliteringsinstitusjoner brukerne reiser til, styrker sin bemanning ut fra de behovene besøkerne har. Generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann sier at det er leit å høre om Eriks opplevelser og at det gjør inntrykk. Jeg vil berømme hans åpenhet. I CPforeningen er vi klar over at tilbudene til voksne med CP er mangelfulle, og dette er noe vi jobber for å forbedre. Det har blant annet gitt resultater ved at det i alle helseregioner er rehabiliteringsinstitusjoner som tilbyr gruppeopphold for voksne med CP. Samtidig har vi også flere ganger sett at tilbud avlyses fordi for få voksne med CP søker, og jeg kan ikke få understreket nok at dersom det er slik at voksne med CP avvises fordi de har for store hjelpebehov, så må de si fra til oss om det, sier Eva Buschmann. 9

10 Tekst: Johan Lindmann Foto: Marit Helene Gullien Regn med meg! Mathias Halvorsen, 15 år fra Kvaløysletta, var en av ungdommene som ledet CP-konferansen i Tromsø. Reduserte forutsetninger kan gjøre det vanskelig å delta i samfunnet enten det handler om fysisk tilgjengelighet eller retten til å bli hørt. Og hvordan snakker vi med barna? Etterspør vi deres erfaringer? CP-konferansen «Regn med meg!» i Tromsø prøvde å gi noen svar. Historiens første CP-konferanse i Tromsø ble arrangert i juni. Konferansen var i store trekk bygd over samme lest som Oslo-konferansen som ble arrangert i januar. Tromsø stilte selvsagt med egne ungdommer på scenen, blant andre Mathias Halvorsen, 15 år. Mathias har CP og bruker elektrisk rullestol. Han forteller at foreld rene gjennom hele hans oppvekst har stilt relevante krav til ham. Men i stedet for å vaske huset, måtte han passe lillesøster. Og i stedet for å bestige fjelltopper, skulle han være med og spille bowling. I min familie tilpasser vi oss de mulighetene vi har sammen, sier Mathias. Da jeg begynte på skolen, var det gjort tilpasninger som var klare til min første skoledag, og assistentene var godt forberedt. Skoleassistentene hjelper meg med det praktiske, med av- og påkledning, hjelp med skolebussen og liknende. På fritiden spiller Mathias i et band i musikkskolen og el-innebandy i Tromsø Innebandyklubb. For meg innebærer deltakelse at jeg kan få bidra med noe. Både jeg og de rundt meg må være opptatt av det som er positivt i meg vi er jo alle forskjellige. Det er viktig å 10

11 CP-KONFERANSEN I TROMSØ se personen bak funksjonshemningen. Se meg og ikke rullestolen. Jeg synes det er klokt sagt det at «når du vurderer en annen definerer du ikke den andre, men deg selv», sier Mathias. Tidlig språkinnsats Å lytte til barna kan i enkelte tilfeller kreve hjelpemidler, fordi noen barn trenger dette for å kunne formidle og kommunisere. Tone Mjøen, ergoterapispesialist ved Habiliteringssenteret i Vestfold, har fordypet seg i alternativ og supplerende kom munikasjon og i tidlig språkutvikling innenfor ASK. Språket er avgjørende for barnets utvikling både intellektuelt og sosialt. Alternativ kommunikasjon betyr generelt at personen kommuniserer på en annen måte enn ved å snakke ansikt til ansikt. Supplerende kommunikasjon betyr at talen skjer med støtte fra hjelpemiddel. I Norge mener man at omkring 7500 barn og unge i alderen 0 18 år har behov for ASK. Seks av ti barn med CP har normal eller lett utydelig tale, mens resten har utydelig tale eller ingen tale. Utviklingen fra 1996 peker på at tilgangen til ASK øker. Det viktige er at barnet befinner seg i et språkmiljø som møter behovene. Det vil si at hjelpemidler for kommunikasjon må være tilgjengelig tidlig i barnets utvikling, sier Tone Mjøen. Ofte er det behov for flere språkmetoder samtidig, slik at det er grunnleggende at hjelpemidlene er tilgjengelige. Men det er like viktig å informere foreldrene, og å følge barna over tid og se hvordan språket ut vikles, betoner Tone Mjøen. I CP-registeret, CPRN, finnes det også en ASK-protokoll. I de fleste fylker i Sør-Norge har ASK nå blitt en naturlig del av oppfølgingen av hvert barn med CP. Men det viser seg at barn med CP har et mer begrenset ordforråd og språkforståelse enn gjennomsnittet for alle barn. Bliss, bilder, tegnspråk og liknende trengs altså i større grad og på et tidligere stadium enn i dag. Utviklingen viser derimot at det er flere som benytter ASK i dag enn for 10 og 20 år siden. Undersøkelser viser også at ASK benyttes stadig mer når barnets tale og ordforståelse utvides. Viktig å føle seg normal «Snakk med oss» er navnet på et forskningsprosjekt som handler om hvordan barn med funksjonsnedsettelser oppfatter at de lyttes til eller ikke innenfor habiliteringen. Wenche Bekken, prosjektstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forteller at foreldrene og familiene normalt står sentralt i habiliteringen og at foreldrene ofte uttaler seg på barnas vegne, om hvilke erfaringer barna deres har. Men i intervjuer med barna kommer andre synspunkter gjerne frem. Det 11 år gamle Håvard synes er morsomt, er å få vise hva han kan da føler han at det er greit å være med på habiliteringstreffene, sier Wenche Bekken. Det betyr mye for ham å få kjenne seg «normal», føle Tone Mjøen er ergoterapispesialist ved Habiliteringssenteret i Vestfold. På CPkonferansen i Tromsø snakket hun om hvor viktig det er at barn med behov for alternativ eller supplerende kommunikasjon befinner seg i et språkmiljø som møter barnets behov, og hun betonte også at det er viktig å følge barnet over tid. Wenche Bekken er prosjektstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På CPkonferansen i Tromsø fortalte hun om prosjektet «Snakk med oss», som lar unge selv få komme til orde for å fortelle om hvordan de opplever å bli lyttet til i møtet med habiliteringstjenesten. 11

12 at han er som de andre og å kunne klare å leve med funksjonshemningen, selv om den er pro gredierende. I Wenche Bekkens forskning slipper flere unge til. Fokuset på funksjonsnedsettelsen på habben støtter ikke meg, mener Leon, 12 år. Og når Lisa på 13 kan trekke paralleller til hverdagslige situasjoner i samtalen med habiliteringen, føles det bedre, mener hun. Også Marius, 15 år, kjenner seg igjen i dette bildet. Han vil kjenne seg normal, som alle de andre, og vil snakke om det som er positivt, det vil si det han kan gjøre. Barna har altså det felles at de ønsker å gå ut fra egne erfaringer i habiliteringsarbeidet og ikke bare Jon Erik Finnvold er forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). På CP-konferansen i Tromsø snakket han om i hvilken grad personer med funksjonshemninger deltar i arbeidslivet og om hvilke klare koblinger som finnes mellom deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, skolegang og deretter i arbeidsliv. Nordisk samarbeid om cerebral parese Innenfor CP Norden samarbeider CP-foreningen med de nasjonale organisasjonene for cerebral parese i Danmark, Island og Sverige. CP Norden arbeider hvert år med et felles tema, som hittil har dreid seg om oppfølging av kognitive ferdigheter og hjelpemidler. I 2014 er det arbeid/sysselsetting som skal stå i fokus. Innenfor CP Norden samles og deles kunnskaper og kontakter. Les mer på kroppens dysfunksjon. Ikke det negative, men også det som fungerer! De har også det felles at de aksepterer at de har en funksjonsnedsettelse, men også at de bruker forskjellige strategier for i størst mulig grad å bli betraktet som normale av omgivelsene. Skoleintegrering viktig I 2010 var 36 prosent av alle personer med funksjonshemning i arbeid her i landet, men de som var i arbeid tjente gjennomsnittlig bare to tredeler av gjennomsnittslønnen i den øvrige befolkningen. 64 prosent av alle personer med funksjonshemning hadde videregående skole som sitt høyeste utdanningsnivå, og dette er også er lavere enn snittet i kontrollgruppen, viste Jon Erik Finnvold, forsker ved NOVA i Oslo. Det er en klar kobling mellom nære venner, fritidsaktiviteter og forutsetninger senere i livet, for klarer Jon Erik. Integreringen i skolen påvirker det som skjer i fritiden, men også faktorer som grad av funksjonshemning, hjelpebehov og sosiodemografiske faktorer, blant annet foreldrenes utdanningsnivå og inntekt. Jo høyere inntekt i husholdningen, desto mer er barnet engasjert i forenings aktiviteter. Disse koblingene blir særlig tydelige for barn med fysiske funksjonsned settelser. Vi ser også at barn i grunnskole og på videregående minsker sin deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter med stigende alder. Dessuten tar barn med funksjonsnedsettelser langt sjeldnere enn andre barn, venner med hjem. Alle analyser viser klar kobling mellom integreringen/segregeringen i skolen og barns deltakelse i organi- 12

13 serte fritidsaktiviteter, avslutter Jon Erik Finnvold. Deltakelse og tillit Også CP-konferansen i Tromsø ble forbilledlig ledet av unge mennesker med CP. De var alle enige om at de har gode muligheter til å delta i både arbeids- og foreningsliv, fritidsaktiviteter og i sosiale sammenhenger. Felles for alle de unge var innsikt i at mye kan løses med ganske små tilpasninger, men at det svært ofte er nødvendig med litt til pasning. Elisabeth Øberg, rådgiver hos Specialpedagogiska skolmyndigheten (SPSM) i Uppsala, var en av konferansedeltakerne, og hun tenkte dette om hva som var det viktigste budskapet for dagen: Det er at de snakker utfra deltakelse, og at jo mer de plukker ut elever fra klassen desto færre sosiale kontakter og venner får eleven. SPSM jobber ut fra deltakelsen, men det er kanskje skolen som har behov for segregering, det er i hvert fall ikke barna, sier Elisabeth Öberg. Anne Greve, fysioterapeut ved habiliteringen i Kirkenes støtter dette utsagnet, og legger til at brukererfaringene var veldig godt formulert og formidlet av ungdommene som loste oss gjennom konferansen. De ønsker at vi ser mulighetene deres og ikke begrensningene. n Sander Oliver Henriksen Min utvikling skal ikke hindres Sander studerer tysk og statsvitenskap ved universitetet i Tromsø, han er 22 år og Tromsø er hans hjemby. Som en av fire unge med CP ledet Sander CP-konferansen «Regn med meg!». Har omverdenen forventninger til deg som er svært forskjellige fra dine egne forventninger til deg selv? Ja, absolutt. Jeg har forventninger til meg selv som er langt høyere enn de forventningene omgivelsene har. Men mine forventninger er ikke for høye. Vennene mine vet hva jeg kan, men de som ikke kjenner meg, undervurderer meg. Har omgivelsenes (til dels manglende) forventninger bidratt til å forme den du er i dag? Jeg er blitt møtt av slike holdninger i hele mitt liv og blir det sikkert livet ut også. Ved å studere ved universitetet viser jeg at dette klarer jeg, men kjører også mitt eget løp. Og av og til har jeg gjort ting i hverdagen bare for å vise at selvsagt kan jeg dette. Du var utvekslingsstudent i Hamburg et år. Hvordan gikk det? Det gikk kjempebra! Men hva var det verste som kunne skje? Det eneste problemet jeg hadde, var det norske universitetsbyråkratiet. Setter du selv noen gang stopp for deg selv og din utvikling? Nei aldri. Min funksjonsnedsettelse har aldri og skal aldri stoppe meg og hva jeg vil og kan. Hvilke forventninger har du etter eksamen fra universitetsstudiene? Først skal jeg ta en master i tysk og statsvitenskap, deretter vil jeg undervise. Nå har jeg til og med et vikariat ved universitetet her. Et oppdrag jeg fikk nærmest ved en tilfeldighet. Hva må til for at flere med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i arbeidslivet? Se på personens muligheter, se hva personen kan, ikke det som begrenser. Det gjelder staten, private bedrifter og organisasjoner. Arbeidsgivere kan være veldig forsiktige med hensyn til å ansette personer med funksjonsnedsettelser, men det skyldes mangel på kunnskap. Kunnskapsnivået må opp. Samfunnet har behov for alle på arbeidsmarkedet. n 13

14 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Hjelp i startfasen Å få et barn med funksjons - ned settelser får konsekvenser for hele familien. Det stilles store krav til det å være foreldre. Foreldrene må takle egen sorg, ta seg av barnet og forholde seg til et hjelpe apparat som oftest har vært ukjent inntil denne situasjonen oppsto. I tillegg er det også ofte søsken som krever sitt av foreldrene. Dette er bakgrunnen for starthjelpen, som har foreldre med barn i alderen null til seks år som målgruppe. Shadi Alzaghari er pappa til en jente på nesten tre år som er under utredning. Han synes starthjelpen har gitt mye verdifull informasjon. Starthjelp for foreldre til barn med funksjonsnedsettelse er et resultat av et samarbeid mellom seksjon for nevrohabilitering barn, lærings- og mestringssenteret for barn, unge og deres familier (LMS barn) og Program Intensiv trening/habilitering (PITH) ved Oslo Universitetssykehus samt Handikappede barns foreldreforening (HBF) og Autismeforeningen. Starthjelpen er på tvers av diagnose og målgruppen er foreldre til de minste barna: fra null til seks år. Fire dager Tilbudet varer til sammen i fire dager to dager i hver «bolk», og foreldrene gis også tilbud om samtalegrupper i etterkant. Deltakerne får opplæringspenger når de deltar, og rammene for de fire hovedtemaene er fastsatt av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring og er «familie og nettverk», «systemene rundt oss», «samspill med barnet» og «håp og mestring». I løpet av de fire dagene deltar for eksempel andre mer erfarne foreldre, spesialpedagog, psykolog, fysioterapeut og representanter fra ulike deler av helsevesenet. I denne formen er starthjelpen helt nytt, sier rådgiver ved LMS barn, Anita Sjøstrøm. Hun forteller at de gjennom kontakt med mange foreldre lenge har sett et behov for et slikt tilbud, både det at foreldre får treffe andre i samme situasjon, men ikke minst ved å få informasjon om den nye situasjonen de og familien befinner seg i. Kollega Bente Berg, som også er rådgiver ved LMS, legger til: Foreldre som får et barn med funksjonsnedsettelse må lære så mye, og det meste er helt ukjent. De færreste vet jo noe som helst om dette før de befinner seg i denne situasjonen. Hun sier likevel at det foreløpig er usikkert om starthjelpen vil bli et fast tilbud. Jeg vil si at vi håper det og at vi også neste høst kan tilby en ny gruppe med foreldre det samme tilbudet. 14

15 Veldig lærerikt To av deltakerne på starthjelpen var Shadi Alzaghari fra Oslo og Marika Hansen fra Fetsund. Shadi er pappa til en jente på nesten tre år som er under utredning og foreløpig uten diagnose, mens Marika har en jente på tre år som har kreft og CP. Vi spurte dem om hva de synes om å delta i starthjelpen. Shadi Alzaghari: Jeg er pappa til en jente som er forsinket og under utredning. Da hun var seks måneder henviste helsestasjonen henne til Ullevål grunnet for lite hodevekst og forsinket utvikling. Nå har vi gjennomført mange forskjellige tester. De utreder for ulike syndromer. Hun har begynt å gå, men har dårlig balanse og sier bare noen få ord. Både kona og jeg jobber fullt, så datteren vår er i barnehage, og der får hun god hjelp. Men det er slitsomt, for vi har lite familie rundt oss som kan avlaste, og jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi to gjorde noe på egen hånd. Derfor prøver vi å fordele det slik at vi går på en del hver for oss, og denne gangen var det min tur. Jeg er først og fremst ute etter tips om rettigheter, råd, hjelpemidler og informasjon om instanser som kan hjelpe. Jeg har mindre behov for å snakke om mine følelser. For jeg tenker at hvis hun går og snakker, er det ikke så farlig for meg om hun ikke kommer til å få toppkarakterer, og jeg tror nok at dette skal gå bra. Men deltakelse på kurset har vært veldig nyttig og lærerikt. Tre av deltakerne i planleggingsgruppen for starthjelpen: (fv) sykepleier fra Rikshospitalet, Kine Fanhan, rådgiver ved LMS barn Bente Berg og rådgiver ved LMS barn, Anita Sjøstrøm. I tillegg består planleggingsgruppen av mødrene Lillian Hennie Nagel, Heidi Sundby, fysioterapeut Guro V. Staurheim og sosionom ved seksjon for nevrohabilitering barn, Kristine Juvet. Marika Hansen: Datteren vår på tre år har akkurat begynt i barnehage. Alt var normalt frem til hun var cirka to måneder, men da skjønte vi at noe var galt. Da hun var åtte måneder, ble det oppdaget hjernesvulst, og hun ble operert. Like etter fikk hun også CP-diagnosen. Hun har fått cellegift i to år, og vi har hatt en tung tid. Det er påvist flere svulster, men akkurat nå ligger de stille. Siden vi har holdt på å miste henne, tar vi nå bare en dag av gangen, for vi vet at svulsten vil vokse, men mer vet vi ikke. Siden mannen min er god på alt papirarbeidet, tar han det, og dessuten følger han henne i oppstarten i barnehagen. Vi forsøker å fordele litt, så jeg deltar her. Jeg ønsket spesielt informasjon om tilrettelegging i forhold til å stimulere hennes utvikling. Jeg har blant annet notert meg dette PITH-prosjektet og jeg har fått tips fra andre foreldre om dette med ansvarsgruppe. Siden jenta vår er en rumpeaker, kunne jeg også ønske meg å få vite hvordan hun kan stimuleres i barnehagen og unngå å bli sittende for mye. Vi er medlemmer av CP-foreningen og tenker også at vi skal forsøke oss på Sabeltanngymmen etter hvert, men vi må bare sikre oss at immunsystemet hennes er godt nok. Vil du vite mer? Lærings- og mestringssenteret barn har telefon , epost: og du finner dem også på nettsidene til Oslo Universitetssykehus (www.oslo-universitetssykehus.no) Nettadressen til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring: n 15

16 Tekst og foto: Solveig E.Ertresvaag og Marit H. Gullien Storsamling 2013: «Beste samling ever»! Med motto som CP = Cool People ble stemningen satt allerede fredag ettermiddag, da generalsekretær Eva Buschmann åpnet storsamlingen I salen på Thon Hotel Arena satt rundt 180 personer; f oreldre, unge og voksne med CP samt assistenter og andre ulike bidragsytere. Mange spilte boccia i løpet av helgen, og søndag ble vinnerne David Heyerdahl og Randi Væhle behørig premiert med sjokolade, heder og ære. Her flankert av bocciasjef Elisabeth Wilhelmsen (til venstre) og CP-foreningens generalsekretær Eva Buschmann (helt til høyre). På samlingen var det 12 ulike kurs med ulike målgrupper og innhold. Åtte av kursene var heldagskurs, og av dem var tre spesielt rettet mot foreldre. De andre heldagskursene tok blant annet for seg kognisjon, jobbsøking og kosthold, aktivitet og ernæring, mens de fire halvdagskursene var mer temavinklet, blant annet med mindfulness og skriving og lesing. Helt nytt i år var ønsket om å tilby deltakerne noe praktisk og sosialt underveis, og Elisabeth Wilhelmsen hadde invitert til en bocciaturnering som må kunne beskrives som en suksess. Over 70 Folk og fjes på storsamlingen Vi snakket med noen av dem vi traff på storsamlingen Ada Lillegård er 17 år, student og kommer fra Rindal. Det er første gang jeg deltar på storsamling, men jeg har vært på CP-konferansen én gang. Jeg er her for å lære hvordan jeg skal leve med CP og litt om hvordan jeg skal mestre hverdagen min bedre. Fint å bli kjent med andre. Det er nyttig å lære at CP finnes i alle variasjoner. Kjetil Ingebrigtsen er 49 år og fra Fredrikstad. Jeg meldte meg inn for tre måneder siden og var rask til å melde meg på dette da tilbudet kom. Jeg er blitt utredet og har mye jeg lurer på, blant annet dette med kognisjon. Jeg er veldig motivert for å lære mer om dette, treffe andre i samme situasjon og utveksle erfaringer. 16

17 STORSAMLING 2013 Merethe Bjerga og Arnt Tobias Skjørestad fra Rogaland har et barn på to år med CP. De deltok for første gang på storsamling og på kurset «Foreldre til barn med ekstra hjelpebehov». Vi er her for første gang, så alt er nytt. Vi er i en prosess hvor vi må få et hus som fungerer og en god familiehverdag. deltok, og lagene besto både av foreldre, unge og voksne med CP. Turneringen kulminerte søndag med finaler, hvor David Heyerdahl og Randi Væhle gikk seirende ut og mottok ære, berømmelse (og sjokolade) for innsatsen. n Tre av kursene hadde foreldre som målgruppe: «Foreldre til tenåringer med CP i alderen år», «Foreldre til barn med ekstra store hjelpebehov» og «Foreldre til barn med CP i alderen 0 10 år». Til sammen deltok 23 foreldre på disse kursene, hvor mye handlet om å utveksle erfaringer, tips, møte hverandre og kanskje knytte noen nye kontakter. Her er (fv) Gjermund Tomta, Cecilie Skodje og Nina Idsøe på kurset for dem med barn i alderen 0 til 10 år. Anne Nystuen er tillitsvalgt i fylkesavdelingen i Buskerud. Dette er min andre storsamling. Jeg valgte kognisjonskurset fordi jeg trenger mer kunnskap om det praktiske og det å finne praktiske løsninger. Derfor vil jeg lære mer om kognisjon. Jeg vil gjerne skrive litt om dette etter hvert og kanskje opplyse behandlerne mine slik at de vet litt mer om CP og kognisjon. Ljubomir Krogsberg er 22 år og kommer fra Elverum. Jeg leser jo CP-bladet og leste om storsamlingen der og meldte meg på, mest på grunn av det sosiale. Jeg synes det har vært knall. Jeg gikk på jobbkurset og kjenner meg ti ganger klokere nå med hensyn til å søke jobb. Min drøm er å jobbe i Microsoft i USA, så jeg har store mål! Njål Torgnes er 14 år og kommer fra Bindal. Det er andre gangen jeg er på storsamling. Jeg har vært med på ungdomskurset, og det var kjempefint denne gangen også. Noe av det jeg synes er mest gøy, er å danse. Det ble mindre dansing i år enn i fjor. Til gjengjeld ble jeg kjent med noen nye her i år, som jeg håper å se igjen neste år. 17

18 Psykologspesialist Helene Høye ledet kognisjonskurset, men først åpnet hun storsamlingen med svingende felelåt. Gode hverdagsløsninger Kurset «Bedre organisering av hverdagen» samlet 11 deltakere og ble ledet av psykologispesialist Helene Høye fra Sunnas sykehus. Helene jobber til daglig ved Sunnas sykehus, der hun blant annet utreder personer med CP som også har problemer med kognisjon. Kursets mål var å beskrive den enkeltes kognitive utfordringer så konkret som mulig og sammen gi hverandre råd og utvikle strategier for løsninger eller bedre mestring. Gruppen delte erfaringene sine med stor åpenhet, og til tross stor alders forskjell mellom deltakerne, fant alle noe å kjenne seg igjen i. Etter å ha konkretisert egne problemområder, tok deltakerne i bruk CP-foreningens mestringsark og formulerte målrettet informasjon til for eksempel en sjef, kolleger, Anna Emilie Nygaard (14) fra Asker. Jeg deltok i fjor også og synes mest av alt det er fint å treffe andre. Foredraget fredag om sex og samliv var kanskje litt kleint, men resten har vært bra. Jeg deltok på kognitivkurset om det å styre egen hverdag og synes jeg lærte mye. Tamarin Varner (22) fra Bergen. Det er første gangen jeg deltar på et arrangement i CP-foreningen, for jeg har egentlig ikke hatt så behov for det. Jeg kom fordi jeg vil møte folk i samme situasjon som meg selv. Jeg klarer meg fint, men jeg ser jo at funksjonsfriske venner kanskje drar litt videre i livet med studier og jobb, mens jeg står stille. Jeg meldte meg på kognitivkurset, men synes kanskje det var litt slapt. Men det er veldig godt å se at jeg ikke er alene og jeg kommer nok kanskje til å bli med igjen en annen gang. Men da vil jeg ha med en assistent, ikke mamma! Gjermund Tomta fra Vigra utenfor Ålesund. Jeg er pappa til Frida (3) som har CP og deltar sammen med kona mi på foreldrekurset for oss som har barn mellom null og ti år. Jeg er mest av alt her, fordi hun ville at jeg skulle være med, for jeg har ikke så stort behov for å sitte og utveksle følelser med andre. Derimot setter jeg pris på faktakunnskap, og derfor likte jeg godt det innledende foredraget fra barnelegen på fredag. Jeg kunne tenkt meg mer fakta, og dessuten skal jeg delta i bocciaturneringen (red.anm. Gjermund kom for øvrig på andreplass). 18

19 STORSAMLING 2013 Ada Lillegård (th) og hennes mor Merete Gundersen deltok på kurset om kognisjon og bedre organisering av hverdagen. venner, læreren eller fastlegen. En gjennomgang av kognitive hjelpemidler ble svært godt mottatt. Det finnes mange gode løsninger og verktøy som kan lette både planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver. Du finner for øvrig mer om kognisjon og mestringsark på n Lørdagen var viet 12 ulike kurs, og her hadde deltakerne meldt seg på ut fra egen livssituasjon og interesse. Åtte av kursene varte hele dagen, mens fire av kursene var enten før eller etter lunsj. Flest deltakere fikk med seg kurset «Aktivitet og kosthold energi, påfyll og opplevelse», hvor blant annet kokken ved Steffensrud rehabiliteringssenter, Nils Terje Tangnes, vartet opp med smoothielaging. Cecilie Skodje fra Vigra utenfor Ålesund. Jeg er her sammen med mannen min og vi har Frida på tre som har CP og en storebror på fem år. Jeg har i motsetning til mannen min et større ønske og behov for å treffe andre i samme situasjon og få muligheten til å snakke sammen og utveksle erfaringer. Mannen min og jeg opplever nok situasjonen litt ulikt, jeg bærer nok på mer ubearbeidede følelser fra fødselen enn det han gjør. Da synes jeg det gir mye å komme hit og få snakke om det og få støtte fra andre. Ann Inger Emilsen fra Nordland. Jeg har selv CP og er et aktivt medlem av fylkesavdelingen i Nordland. Da jeg så programmet for storsamlingen, ble jeg glad, fordi det ene kurset passet meg veldig godt. Jeg fikk derfor med meg kjæresten min, og vi har deltatt på kurset som var for par, der den ene har CP. Det var midt i blinken for oss, og vi fikk mange a-ha-opplevelser. Ellers har jeg jo vært aktiv i CP-foreningen i flere år, og det har også vært kjekt å treffe kjente og nye medlemmer. Det er et kjempefint arrangement! Nils Anders Mortensen, Nordland. Jeg reiste sammen med Ann Inger som jeg har vært sammen med i tre år. Vi deltok på kurset for par, der den ene parten har CP. Det likte jeg godt, og mange brikker falt på plass. For eksempel dette med at vi snakket om at dersom du skal ha noen med CP til å gjøre noe, må du legge inn litt ekstra tid, og kanskje vi nå etter hvert kan få satt i gang med å male huset? Vi lærte i hvert fall noe nytt, og det var veldig fint å utveksle erfaringer med de andre. Jeg har vært på et tilsvarende kurs før, men da var det et slags pårørendekurs. Det å delta begge to, var mye, mye bedre. 19

20 Torhild takket av Torhild Taklo Knutzen (bildet) har siden 2001 vært kontoransvarlig i CP-foreningen. I august hadde hun siste dag på jobben. Den spreke 67-åringen har i mange år betjent kontoret og medlemssystemet i administrasjonen på Berg gård, men trer nå inn i pensjonistenes rekker. Foreløpig er ingen ny person ansatt i CP-foreningens administrasjon, og alle henvendelser som går på medlemsendringer kan rettes til Gjelder spørsmålet utsendelser for fylkesavdelingene, kan det sendes til Skattefradrag på gaver Husk at gaver til Cerebral Pareseforeningen kan trekkes fra i inn tekten på selvangivelsen. Gaver til CP-foreningen kan gi fradrag i inntekt og dermed lavere skatt. Inntektsfradrag kan kreves når gavebeløpet utgjør minst 500 kroner i året gaven er gitt, maksimum kroner pr. år. Bidrag kan betales til bankgiro OBS! Personnummer til giver MÅ opplyses på giroen ellers faller grunnlaget for fradraget bort! Pegasus et kommunikasjonsmateriale for barn - i Rolltalk Designer PEGASUS Pegasus er resultatet av et prosjekt med Statped vest, Habiliteringstjenesten i Oppland og Abilia AS, og er utprøvd med 11 barn og deres nærpersoner. PEGASUS PEGASUS GIR BARNET - en aktiv rolle i kommunikasjonen - en tidlig start på samspill og lek - en inngang til norsk barnekultur gjennom en samling av norske bøker, barnesanger, eventyr, aktiviteter samt rim og regler Vil du vite mer? Se vår hjemmeside for mer informasjon ABILIA AS Tel Fax

21 Ny versjon av Krabat Pilot Den velkjente Krabat Pilot er nå kommet i en ny og bedre versjon. Dette krabbehjelpemidlet har nå alle justeringer tilgjengelig uten bytte av deler. Dette innebærer at høyde- og lengdejustring av brett samt styrke på gassfjær gjøres uten bytte av deler. I tillegg er Krabat Co- Pilot oppgradert til å kunne brukes som et posisjoneringssystem sammen med Krabat Pilot. Krabat Pilot er unik fordi ved å løfte hoftene er det lettere å få knærne under seg og dermed lettere å forflytte seg. CP-foreningen i flere kanaler Mer informasjon På våre nettsider har vi forsøkt å tilrettelegge informasjon for ulike målgrupper. Gripehansken Gripehansken formidler hansker som har et patentert borrelåssystem. Hansken gjør at personer med redusert gripeevne kan holde rundt gjenstander som de ellers ikke er i stand til. Det kan være på grunn av permanent, kortvarig eller langvarig skade. I tillegg kan dette være en avlastning for personer uten skader i forhold til blant annet fluefiske eller i dagligdags arbeide hvor man for eksempel holder en drill o.l. store deler av dagen. Mer informasjon På temasidene finner du informasjon for deg som enten: Har barn med CP Er voksen og har ektefelle med CP eller Er ung og har CP Vi skriver om aktuelle saker og informerer om det som skjer. På nettstedet finner du CP-foreningens 15 fylkesavdelinger. Kanskje du vil snakke med noen eller spørre om noe du lurer på? Du kan også legge inn dine egne kommenterer eller innspill under alle artikler. På «Forum» finnes et utall innlegg og kommentarer som du enkelt kan legge inn egne kommentarer til. Nederst til høyre på nettsiden finner du også linken til CPforeningens Facebook-side der vi legger ut saker og aktiviteter. Følg oss på: og 21

22 CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til OBS! Bilder MÅ ha høy oppløsning. Yrkesvalg: Journalist Tekst: Jørgen Johansen Foto: Privat I disse dager er det igjen tid for studiestart. Noen skal inn i siste år, mens andre har nerver før overgangen til høyere utdanning. Her vil jeg fortelle litt om min tid som journaliststudent. Det er ingen hemmelighet at det kan være lurt å tenke litt over hva du vil som rullestolbruker. Selv om de fleste av oss forsøker å hindre den tanken i å legge føringer for hva vi kan gjøre, kan du ikke alltid se bort ifra rullestolen. Studier er et sånt eksempel. Brannmann og rullestol henger sjelden godt sammen. Å bli profesjonell idrettsutøver forblir også en drøm, med mindre du er god nok for Paralympics. INTERNE SKOLEAVISER Da jeg var ferdig med VGS sommeren 2010, måtte jeg nullstille meg. Jeg måtte bestemme meg for hva jeg skulle jobbe med i tiden som fulgte. Skriving er noe jeg alltid har hatt interesse for. Kombinert med en litt over gjennomsnittet høy interesse for sport, er dette to ting som henger godt sammen. Interessen for skriving førte meg til journalistikkstudiet ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Jeg visste lite, annet enn at skolen hadde to linjer for journalistikkstudenter. En for avis/nettavis, nærmere bestemt skriving, og en for dem som ønsket å bli radio og TVjournalister. Av hensyn til rullestolen valgte jeg linjen for avis/ nett. Jeg kunne allerede da se for meg at det ville bli vanskelig å bære rundt på et stort TV-kamera med tilhørende stativ som rullestolbruker. Da studiene kom i gang, ble vi kastet ut i det ganske tidlig. Det tok ikke mange ukene før vi lagde interne skoleaviser. Hovedfokuset var saker fra nærområdet på og rundt skolen. Hver morgen hadde vi redaksjonsmøter hvor vi hadde idémyldring, så bestemte redaktøren hvilken journalist som skulle ut på hvilke saker. Neste steg var å plukke opp telefonen og få til en avtale med de aktuelle intervjuobjektene. Mens de andre studentene hadde med notatblokk og penn, dro jeg ut med båndopptaker. På den måten kunne jeg ta opp den informasjonen jeg fikk, gå gjennom lydopptakene og lage saker ut i fra dem. Fra jul begynte vi med intensiverende praksisperioder. Det krevde en del planlegging. På det tidspunktet hadde jeg ikke fått sertifikat. Jeg var derfor avhengig av taxi og under sterkt tidspress for å komme tidsnok til avtaler. Noen dager kunne jeg være ute flere ganger i løpet av en dag, men jeg forsøkte å gjøre unna alt av avtaler før jeg vendte tilbake til skolen. Til tider var dette ganske stressende. Det var enda verre at jeg ikke visste helt hvilke saker jeg gikk til, og fikk se da jeg kom frem 22

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.

KVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013

S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 S M I L SAMMEN MIDT I LIVET 2012/2013 SMIL ønsker kontakt med deg som er i LAR og har barn under 2 år. SMIL inviterer til nytt prosjektår 2012/2013. 10 mødre m/barn i alder 0-2 år får tilbud om å være

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012

SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012 SOMMERLEIR PÅ OPPDAL 2012 CP-foreningen avd. Trøndelag ønsker også i år å arrangere sommerleir for barn, ungdom og unge voksne i aldergruppen 9 år og eldre som har CP. Leiren foregår på foreningens hytte,

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Tid: Fredag den 21. september 2012 Sted: Haug gård, Haugsveien 29, Ålesund Til stede: Einar Georg Johannesen, Sigrun Bjerke Fosse, David Heyerdahl Meldt forfall:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer