MOTSTRØMS. Forsvarsdykkere lærer seg å overleve i Sjoa. SIDE 4

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2012 FORSVARETS FORUM NR 7/8 12 JULI/AUGUST AKTUELT Norske soldater får ros SIDE 14 DOKUMENT Luftmakt i nord SIDE 34 PORTRETT Reservisten SIDE 48 RETURUKE 36 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- MOTSTRØMS Forsvarsdykkere lærer seg å overleve i Sjoa. SIDE 4

2 2 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST annonse

3

4 fotoreportasje VANSKELIG: Nederlandske Hauke Behrend trener på å komme seg løs fra en hindring i elva. Det er alt annet enn lett. STRI TØRN Å overleve i en frådende elv er en utfordring for ingeniørdykkerne.» 4 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

5 fotoreportasje livredning i Sjoa KREFTER: Når ingeniørdykkerne bruker elvas krefter, klarer de å krysse den ved å flyte medstrøms. FORSVARSKURS: Jan Aa Gjeterud gir dykkerne instruksjoner. TRENING: Å redde noen fra en stri elv er hardt arbeid for Martijn Hoogervorst. Sjoa i Gudbrandsdalen i juni. Snøen som smelter, kommer frådende nedover elva. Men nå er det ikke som flommen i fjor, da gikk elva fire meter høyere. Denne dagen er den kategorisert som en 1-er, altså lavest på skalaen. Da passer det bra å gjennomføre kurs for ingeniørdykkere. Formål: lære å bruke elva til sin fordel og å trene på tau og overlevelsesteknikker. Dette er starten på elvedykkerkurset, forteller løytnant Eivind Karlsen. Dykkere fra Ingeniør - bataljonen er med, og Hærens våpenskole er arrangør. Men ikke bare nordmenn er med på kurset som Forsvaret leier seg inn på gjennom firmaet Rescue3. Her finnes nederlendere, amerikanere, svensker og en brannmann. Hovedoppdragene til en ingeniørdykker er å rekognosere for fergeoperasjoner og bistå når bruer og kaier skal ødelegges. Men vi dykker også når vi skal bygge opp ting, forteller Karlsen. De utenlandske dykkerne har erfaringer fra hele verden. Amerikanerne har dykket på jobb i både Haiti, Irak og Kuwait, i elver som Eufrat og Tigris. Men Sjoa er noe ganske annet. Ikke minst er den mye kaldere, noe som merkes fort selv om man dykker i både våt- og tørrdrakt. Dette er kjempevanskelig, jeg fikk vann i lungene, forteller Martijn Hoogervorst (24), ingeniørdykker i det nederlandske forsvaret. Han snakker om hvordan de «leser» elva og finner ut hvordan de bruker kreftene den har til å redde folk og seg selv. Eller det å fire seg over på line og la elva bruke kreftene til å dra ham over. At de lærer seg mye nytt, er det ingen tvil om. Vi lar amerikanske Mark Golay (28) beskrive mengden av ny læring på spørsmålet om «Hva lærer du av dette?» Oh, boy! Where shall I start? PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 6 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

6 innhold Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FORSIDEN: Nederlandske Martijn Hoogervorst trener livredning i Sjoa. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 10 Kort fortalt 12 Dette skjer 13 «Nå er det opp til oss å omsette de politiske beslutningene» HARALD SUNDE, forsvarssjef dokument På konstant beredskap i nord F-16-pilot Per Arne Segtnan må være i lufta på 15 minutter om alarmen går. 34 portrett Reservisten Jon Erling Tenvik tar ansvar for tusenvis av reserveoffiserer. 48 Foto: ARNE FLAATEN Innbyggerundersøkelsen 16 Klipp «Erfaringen tilsier at regjeringsskifter ikke fører til store endringer» ASLAK BONDE, redaktør i politiskanalyse.no 18 Fotoikoner 22 Mangfoldsforsvaret aktuelt Tre år og sjef Lise Marie og Nils Gøran (begge 21 år) skal tjene Forsvaret, men det er Emilie (3) som blir sjefen i hverdagen. 20 xx Grenselaksens rike Fenrik Daniel Mood Haugom får prøvd flueferdighetene i Grense Jacobselv «Det er aldri enkelt å møte mennesker i sorg» TROND HENRY BLATTMANN, støttegruppen etter 22. juli 28 Teknikkerlønnen 30 Mood i Syria 52 Utland 54 Bedre nattkart 59 Meniges mening 62 Forsvaret og jeg: Elina Krantz 65 Miniportrett: Odd-Bjørn Skoknes 74 Kryssord 77 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. JUNI 8 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

7 kort fortalt Åtak heile tida Den største utfordringa er å få folk til å forstå kor alvorleg dette er, seier Kjetil Nilsen, direktør i Nasjonal sikkerheitsmyndigheit (NSM). I månadsskiftet mai/juni opna han nytt, nasjonalt cybersenter på Brynseng saman med justisminister Grete Faremo og forsvarsminister Espen Barth Eide. Nilsen la òg fram NSMs årsmelding for Vi er under åtak heile tida, ikkje berre av og til, seier NSM-direktøren. Åpner for JSM Dagen etter at Stortinget enstemmig sluttet seg til rammene rundt anskaffelsen av F-35-flyene, bestilte forsvarsminister Espen Barth Eide (bildet) to treningsfly for levering i Samtidig kunngjorde han at USA vil støtte integrasjonen av det norskutviklede missilet Joint Strike Missile (JSM) i flyet. Salgspotensialet til JSM er i følge Forsvarsdepartementet anslått til å være mellom 20 og 25 milliarder kroner. Vi ser konturene av et norsk industrieventyr, sa forsvarsministeren. Ny instruks Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Politiet og Forsvaret har nå fått en ny instruks som skal sikre et mest mulig effektivt samarbeid. Den nye instruksen stiller blant annet større krav til at politiet og Forsvaret trener sammen, opplyser Forsvarsdepartementet. Instruksen er et resultat av gjennomgangen etter terrorangrepene 22. juli i fjor. STOR KONTRAKT: Svergies statssekretær Carl von der Esch og norges statssekretær Roger Ingebrigtsen under kontraktsigneringrn for innkjøp av nye CV-90 Stormpanservogner. Foto: ARNE FLAATEN Milliardkjøpet Oppgradering og innkjøp av nye panservogner til Hæren koster nærmere ti milliarder kroner. 21. juni undertegnet Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems Hägglunds en avtale om oppgradering og kjøp av tilsammen 146 CV-90 panservogner. Modernisering. Dette er den største kontrakten i Hærens historie og har en verdi på rundt seks milliarder kroner. Totalt har moderniseringsprogrammet en økonomisk ramme på 10 milliarder kroner når man inkluderer våpenstasjoner, sensorer, kommunikasjonsutstyr etc. Dette er en avgjørende del i den pågående moderniseringen av Forsvaret og Hæren, sier kontreadmiral Morten Jacobsen som underskrev kontrakten på vegne av Forsvarets Logistikkorganisasjon. Erstatter eldre versjoner. Frem til 2017 skal de 103 eksisterende panservognene få bedre beskyttelse mot miner, nettverksintegrering og det skal monteres fjernstyrte våpenstasjoner. I tillegg inkluderer avtalen kjøp av blant annet stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, multifunksjonsvogner og oppklaringsvogner som vil kunne utstyres med ubemannede bakkeog luftfarkoster. Disse CV-90 modellene vil i stor grad erstatte den eldre panservogntypen M-113. Norsk industri samarbeider tett med Hägglunds og skal levere våpenstasjoner samt komponenter innenfor data og kommunikasjon til CV-90 panservognene som hovedsaklig opereres av Panserbataljonen og Telemark bataljon. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn - haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD redaksjonelt Mer øving, mindre kaffekoking Norske soldater scorer meget høyt på en undersøkelse Ipsos MMI har gjort blant norske innbyggere. Du kan lese mer om undersøkelsen i denne utgaven av F. Det er selvsagt gledelig at soldatene har høy tillit og troverdighet i befolkningen. Resultatene bekrefter bare det inntrykket delegatene på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret ga da de var samlet på Kjevik i Kristiansand tidlig i juni. Dagens soldater stiller krav, både til seg selv og Forsvaret. Nå kan krav være så mangt, som forsvarssjef Harald Sunde illustrerte under avslutningen av konferansen: Tidlig på 70-tallet var kravet bort med oppstillinger, og skulle det være oppstillinger, måtte det i alle fall være lov å røyke. Nå er kravet mer øving, og mindre kaffekoking. Soldatene har forventninger til å kunne bidra til et godt militært forsvar av landet vårt. De krever utstyr og mer trening for å kunne løse oppgaven. Fortsatt gransker de tillitsvalgte tjenesten til medsoldater for å luke ut oppgaver som ikke bidrar til det. Oppgavene bør løses av sivilt ansatte om de i det hele tatt behøver å bli gjort. Tillitsmannsordningen har spilt en aktiv rolle for et bedre forsvar, noe statssekretær Roger Ingebrigtsen også understreket på Kjevik. «Det er gledelig at soldatene har høy tillit og troverdighet i befolkningen» Det har blitt færre soldater som har «grå» tjeneste, med oppgaver av liten militær verdi. Utstyret til soldatene er blitt bedre, og kvinner i uniform har fått tilpasset bekledning. Mange steder har standarden på kasernene blitt riktig trivelig, men noen steder er boforholdene soldatene blir tilbudt under enhver kritikk. Soldatenes økonomi er bedret, men de tillitsvalgte mener det er et godt stykke igjen å gå tatt i betraktning at det nå bare er et lite fåtall av hvert årskull som gjennomfører første - gangstjeneste. Ikke minst er antall kvinner i uniform fortsatt meget lavt til tross for fine målsettinger og store kampanjer. Derfor er det ikke tilfeldig at kjønnsnøytral verneplikt er blant de rundt 80 kravene som landskonferansen vedtok. Kjønnsnøytral verneplikt ble faktisk rangert blant de ti viktigste kravene. Kravet får støtte ikke bare i den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Også forsvarssjef Sunde understreket at verneplikten i fremtiden også bør omfatte kvinner. Landskonferanser holdes hvert annet år. De landstillitsvalgte leverte på Kjevik en oversikt over hva de hadde oppnådd siden sist. Med det engasjementet delegatene viste i år, må Vernepliktsrådet med sikkerhet regne med at de vil bli holdt til regnskap når landskonferansen møtes igjen i Det kan bli to spennende og krevende år. Stor øvelse 1515 mann fra en belgisk brigade trente halve juni i Porsanger. De var her også i 2010, og planlegger retur om to år. Belgias forsvarsminister besøkte øvelsen. Brigadesjef William Hoeven hadde med seg både fallskjermtropper og amfibiestyrker. Vi føler oss veldig velkomne og har fått god støtte fra Alliert treningssenter, sa Hoeven etter den største militærøvelsen i Finnmark på mange år. Nordisk Afghanistan-styrke 80 soldater og offiserer fra Forsvaret skal med i en nordisk styrke for opptrening av afghansk politi. Styrken skal lære opp og rådgi afghansk politi i Mazar-e Sharif nord i Afghanistan fra 1. januar Bidraget er et ledd i den langsiktige og gradvise omformingen og nedtrappingen av Norges militære engasjement i Afghanistan. En videre utvikling av politistyrkene er en viktig forutsetning for afghanske myndigheters evne til å overta og ivareta sikkerhetsansvaret, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Styrken skal veilede afghansk politi i grunnleggende ferdigheter, som opptreden og bruk av våpen, og støtte dem i oppdrag. Militærpolitiet i Hæren trener i dag det afghanske politiet sammen med politiet. Det er foreløpig ikke besluttet hvem fra Forsvaret som deltar i den nye styrken. 20 år siden Garden, Evjemoen, Steinkjersannan og Haslemoen kom til å bli helt uten militærpoliti-soldater. I Hæren manglet hver fjerde MP-soldat. Problemet ligger ikke bare i at vi har fått for få soldater, men også at vi har fått tildelt soldater som ikke tilfredsstiller kravene vi setter, sa major Peder Lyng. Råttent gulv. Dryppende tak. Manglende ventilasjon, varme og garderober. Nesten alt var galt med elektroverkstedet ved Banak flystasjon. Mens Arbeidstilsynet truet med å stenge hele verkstedet, halte Forsvaret ut saken. 50 år siden I løpet av ett år vervet 1962 mann seg til forskjellige forsvarsgrener. Det er en jevn og sikker rekruttering, og tilsvarer stort sett den absorberingsevne Forsvaret har, kunne major B. M. Andresen ved skolerekrutteringskontoret fortelle. Soldater på øvelse på Sunnmøre fikk slite med uventede problemer. Med unøyaktige kart endte en hel avdeling med å rote seg bort i flere timer. Det er klart våre operasjoner vil bli hemmet på grunn av slike kart, men fienden vil jo ha like dårlige kart, trøstet oberstløytnant Furseth ved IR JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

8 dette skjer juli/august ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. MØTE OG SEMINAR 30/7: Start på grenaderkurs på Rena /8: Mottaksseminar nytilsette FOH /8: Teknologiseminar Sjøkrigsskolen /8: Arktisk konferanse i Bodø. 29/8: Ubåtseminar Ulvik /8: Sjømaktseminaret i Ulvik. 3/9: Nordisk utanriks- og forsvarsministermøte i Bodø. 4/9: FFI-forum: Eit økonomisk effektivt forsvar. 5-7/9: Nordred-konferansen i Stavanger, om mellom anna terror. KULTUR 4/7: Dronning Sonja 75 år, saluttering. 6-7/7: Oscarsborg Akustiske, musikkfestival. 7/7: Kaizers Orchestra og Jahn Teigen på Kongsvinger festning. 11 og 18 og 25/7: TV-allsong på Fredriksten festning. 23/7: Bruce Springsteen på Bergenhus festning. 27/7: Månefestivalen Fredrikstad festning. 29/7: Familiedag på Kristiansten festning. 2/8: Luftforsvarets musikk, trøndersk matfestival. 3-25/8: Edinburgh tattoo, Garden deltek. 6-7/8: Luftforsvarets musikk på Nordland musikkfestuke. 18/8: «Kongeblod», utandørsteater, Akershus festning /8: Operafest på Oscarsborg. 25/8: Open dag, Kristiansten festning. 25/8: Aktivitetsdag for barn Akershus festning. 26/8: Fotografiets dag på Karljohansvern. IDRETT 17-20/7: Nijmegenmarsjen. 28/7-4/8: Nordisk mangekamp i Danmark, også CIOR. 1-8/8: Mil. VM luftfemkamp Trondheim. 4/8: Kaptein Sjøbergs minnemarsj Helgeland. 8-9/8: Mil. NM geværskyting under LS på Voss /8: Mil. VM femkamp i Lahti /8: Sagamarsjen, arr. Trondheim lotteforening /8: Mil. VM sjøfemkamp i Berga, Sverige. 31/8-2/9: NROF sin Recon Team Competition. 5-6/9: NM feltidrett og orientering i Oslo. ØVINGAR 18-26/8: Northern Eagle /8: Tyfon, øve styrkeoverføring. 27/8-7/9: Nordavind i Porsanger (vurderes kuttet). ANDRE HENDINGAR 20/7: Medaljeparade NCC og NSE Akershus. 22/7: Minneseremoni i Regjeringskvartalet. 9-16/8: Forsvarssjefen vitjar USA. 13/8: Avlevering av 22. juli-rapport. 17/8: FD og FST sin utsette sommarfest på festninga. 21/8: Statsråden opnar sjefskurset på høyskolen /8: Nordisk forsvarssjefsmøte i Helsinki. FOLKELIV: Frå båtfestivalen i Brest, hit skal Marinemusikken. Æresgjest i Brest Når verdas største maritime festival - Les Tonnerres de Brest - opnar 13. juli, er Marinemusikken æresgjest. Veteranbåtfestivalen i Brest i Frankrike er eit sivil-militært arrangement kvart fjerde år med deltaking frå over 30 nasjonar. Rundt 20 norske båtar er med i regi av Forbundet Kysten, mellom anna barken Statsraad Lehmkuhl. Dei første starta å segle sørover i slutten av mai. Stor konsert. Sjefen for den kongelige norske marinemusikken kommandørkaptein Truls Sanaker, er svært nøgd med å komme nedover som representant for ein av nasjonane det gjerast ekstra stas på: Dette er så spanande at alle har utsett ferien for å bli med til Brest. I tillegg er korpset forsterka med fire eksterne musikarar og tre kjente songartistar. Eit trekløver vi ser fram til å opptre saman med. Marinemusikken har eit særleg ansvar for den nesten to timer lange avslutningskonserten på hovudscenen 18. juli. Då reknar ein med tilhøyrarar i tillegg til at storskjermar vil kringkaste konserten over heile byen. Orkesteret vil framføre det spesielle musikkverket «Music for the Royal NB: Fireworks» av Georg Friedrich Händel. Kunstnerisk fyrverkeri blir ein viktig ingrediens. Fleire land. Ein reknar at båtfestivalen i Brest samlar betalande på den knappe veka båtar i alle storleikar er venta til kystbyen heilt vest i Frankrike, som også har eit stort marinemuseum. Dette er eit OL for båtentusiastar eit folkeliv av dei sjeldne. Noreg er «guest of honour» for fjerde gong. Også Russland, Mexico, Marokko og Indonesia skal ærast. Kanskje er også Noreg eit land som er kjent for å ta vare på sine kyst-tradisjonar, og Sjøforsvaret er ein viktig kulturberar. Kongelige norske marines musikkorps, den gong Marinemusikken, blei etablert i Stavern hausten 1820, men har vore på Karljohansvern i Horten sia Dei 30 musikarane har om lag 150 oppdrag i året. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 3-6/9: Forsvarsmateriellmesse i Polen. Klokka 13 torsdager og fredager i august er det vaktparade frå Akershus festning til Det kongelige slott. Nå er det opp til oss å omsette de politiske beslutningene, skriver forsvarssjef Harald Sunde. Investering i utvikling Stortinget har nå behandlet og vedtatt en ny langtidsplan for Forsvaret. Jeg er svært glad for at hovedretningen fra det fagmilitære rådet er videreført i denne beslutningen. Det har vært gode og grundige diskusjoner, både internt og i offentligheten, hele veien fra utarbeidelsen av det fagmilitære rådet og frem til Stortingets beslutning i juni. Nå er diskusjonene over, og tiltakene i langtidsplanen er vedtatt. Neste skritt skal tas, og nå er det opp til oss i Forsvaret å omsette de politiske beslutningene i gode konkrete handlinger. Grepene i langtidsplanen er svært viktige for å sikre en god utvikling av Forsvaret i fremtiden. Stortinget vedtok investeringer på om lag 70 milliarder kroner til kampfly og pansrede kjøretøy samtidig med langtidsplanen. Det er i seg selv en historisk satsing på Forsvaret. Det er viktig å merke seg forutsetningene for denne omfattende investeringen. Hvis ikke Forsvaret gjennom tidligere omstillinger hadde avhendet infrastruktur og frigjort midler, hadde ikke dette vært mulig. Omstilling og utvikling er altså helt nødvendig for å legge til rette for slike investeringer for fremtiden. Forsvaret er i det store og hele nå inne i en meget positiv utvikling. Samtidig innebærer de grep som nå skal gjøres relativt omfattende konsekvenser for ansatte ved berørte avdelinger. Det kan oppleves som en kontrast som kan være krevende å håndtere. Jeg er svært opptatt av at berørte ansatte blir ivaretatt på best mulig måte i den kommende omstillingsprosessen. God informasjon, involvering lokalt og sentralt samt tiltak for å beholde viktig kompetanse er kritiske suksessfaktorer i tiden som kommer. Her har sjefer på alle nivå et ansvar for å gjøre sitt til at personellet opplever å bli ivaretatt og verdsatt i en krevende tid. Samtidig må vi alle nå bidra til å skape forståelse for og oppslutning til de vedtatte tiltak. Tiden som kommer, vil fortsatt bli preget av arbeid med langtidsplanen. Samtidig vil vi denne høsten nå en ny milepæl i Afghanistan når sikkerhetsansvaret overlates til afghanske myndigheter, og våre styrker trekkes ut av Faryab-provinsen. Selv om Afghanistan fremdeles står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, er jeg ikke i tvil om at vår tilstedeværelse og norske soldaters innsats har gjort en positiv forskjell for Afghanistan. At norske soldater gjør en god jobb, er jeg ikke i tvil om. Derfor var det svært gledelig at Forsvarets innbyggerundersøkelse bekrefter at det norske folk også har et godt inntrykk av Forsvaret og et særlig godt inntrykk av den norske soldat. Disse utvetydige tilbakemeldingene fra samfunnet befester den oppfatningen jeg alltid har hatt at mennesket er Forsvarets viktigste ressurs, og at Forsvarets ansatte gjør en formidabel innsats som faktisk blir satt pris på av storsamfunnet. Gode resultater fordrer ikke bare investeringer i moderne og fremtidsrettet materiell. På samme måte må det investeres i kompetanse og personell. Et omfattende arbeid med hvordan Forsvaret styrer og utvikler kompetanse, har allerede startet. Det vil bli utgitt en egen kompetansemelding til Stortinget, og vi kommer til å ha sterkt fokus på å modernisere måten vi foredler den menneskelige kapitalen, som er gull verdt. Harald Sunde Forsvarssjef «Grepene i langtidsplanen er svært viktige for å sikre en god utvikling» 12 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

9 4 tall norske offiserer vil i august reise til Sør-Korea for å være med på den dataassisterte øvelsen Ulchi Freedom. Norge har tidligere vært representert på denne flernasjonale øvelsen, som støtter Sør- Korea i våpenhvileavtalen fra Selve øvelsen går fra 13. august og ut måneden. «Vi begynner å se virkelige resultater av det arbeidet som gjøres» Sunde er fornøyd 4 regionale familiekoordinatorer er nå tilsatt som et resultat av regjeringens handlingsplan for veteraner. De nye rådgiverne er plassert på Bardufoss, Ørland, Bergen og Oslo og vil være overordnet de avdelingsvise familie koordinat - orene på hel- og deltid. Veteran tjenesten fikk i alt 30 nye hjemler fra departementet i fjor høst, og de fleste av dem er nå besatt engangsponchoer for ABC-beskyttelse kan nå avhendes. Disse blir 12 år gamle og vil være brukbare ennå noen år, som ekstrabeskyttelse utenpå vernedrakta. Vurderingen er at trusselen for angrep med store mengder væskeformige stridsmidler er meget liten, kostnaden ved å lagerføre og øve med materiellet står ikke i forhold til nytteeffekten, sier major Morten Bakke, sjef CBRN-seksjonen ved ABC-vernskolen. Bare et mindre antall ponchoer skal beholdes i Forsvaret. Best i test Forsvarets innbyggerundersøkelse er hyggelig lesning for norske soldater. Undersøkelsen viser at Forsvaret har en sterk posisjon i den norske befolkningen. Ni av ti mener det er nødvendig med et forsvar i dagens situasjon, mens 64 prosent har et godt eller meget godt inntrykk av virksomheten, forteller ansvarlig for undersøkelsen, Kristin Rogge Pran. Dette er andre året en såkalt innbyggerundersøkelse utføres av Ipsos MMI på oppdrag fra Forsvarets mediesenter personer fra hele landet besvarte undersøkelsen, som kartlegger folks holdninger til Forsvaret. Tallene tyder på at forsvaret langt på vei har lykkes innenfor enkelte satsingsområder. Blant annet har den generelle interessen for Forsvaret økt og da særlig blant kvinner. Veteranarbeidet har blitt synliggjort, samtidig som norske soldater i utlandet får svært gode skussmål, sier Pran. Ikke overrasket. I gardeleiren på Huseby arrangeres det åpen dag. Interessen er stor. Flere hundre har møtt opp selv om mørke regnværsskyer truer. Kongen har akkurat delt ut et ur til «årets beste gardist». Nå snakker Pran med tre unge soldater om resultatene av årets undersøkelse. Jeg er ikke overrasket over det positive inntrykket folk har av Forsvaret. Dette stemmer godt med mine egne erfaringer, forteller gardist Maren Birkeland (20). Visekorporal John Olav Fiborg (23) nikker samtykkende. Jeg tror mange har godt av disiplinen de får under førstegangstjenesten. Kanskje er dette en av grunnene til at verneplikten holder stand. Selv var jeg i utgangspunktet skeptisk til å avbryte studiene for å tjenestegjøre i Garden. Likevel ser jeg tilbake på året som en positiv erfaring, sier Fiborg. Usikre. Men når det gjelder spørsmålet om verneplikten bør pålegges både menn og kvinner viser undersøkelsen til dels store forskjeller. Mens hele 43 prosent av mennene svarte at førstegangstjenesten burde være kjønnsnøytral, svarte 28 prosent av kvinnene det samme. Blant gardistene er ikke frontene like klare. Jeg har tenkt mye over dette spørsmålet, men har ikke helt klart å bestemme meg. Jeg ser i utgangspunktet ikke noe problem med verneplikt for jenter. Det passer slett ikke for alle. Men dette gjelder jo også guttene, konkluderer Birkeland. Visekorporal Henrik Njølstad (20) mener han har utviklet seg mye under førstegangstjenesten og tror mange jenter vil ha samme utbytte. Ikke omstridt. I undersøkelsen scorer soldatene svært høyt både når det gjelder tjeneste i Norge og utlandet. Hele 83 prosent av befolkningen mener norske soldater gjør en god innsats i internasjonale operasjoner. Selv de som er kritiske til at vi er i Afghanistan, opplever at våre soldater gjør en god jobb der, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Statsråden mener det er viktig at folk kan skille mellom politiske beslutninger og soldatene som utfører dem. Politisk uenighet om Afghanistan-oppdraget rammer ikke soldaten, men dem som har ansvaret, nemlig regjeringen, sier han. Barth Eide mener at norsk tilstedeværelse i Afghanistan heller ikke er så omstridt: Jeg var i Stortinget nylig, og da var jo alle for hva vi gjør og hvor vi skal. Andre målinger viser at et flertall mener vi skal være i Afghanistan. Et godt inntrykk av soldatene FERSKE TALL: Gardistene Henrik Njølstad (f.v.) Maren Birkeland og John Olav Fiborg diskuterer resultatene i innbyggerunderøkelsen med Kristin Rogge Pran. gjør det også mindre omstridt å være der, sier Barth Eide. Tilbake i gardeleiren forteller Kristin Rogge Pran at holdningen til Forsvaret har forbedret seg på nesten alle områder. Det har vært gjennomført profilundersøkelser av offentlige etater gjennom flere år. Forsvaret har skilt seg ut på grunn av den store framgangen av de som har et godt inntrykk av virksomheten. Fra 30 prosent i 2008 til over det dobbelte i dag. Det er ikke ofte man ser slike tall. Noe av grunnen kan være at Forsvaret har vært synlige i media. Gjennom operasjonene i Afghanistan og Libya har alle kunne se at Forsvaret løser sine oppdrag på en god måte, mener hun. Til tross for at undersøkelsen tok 18 minutter å besvare så var svarprosenten høy. Det er tydelig at Forsvaret engasjerer, sier Pran mens folkemengden strømmer ut gjennom portene på Huseby. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsvarssjef Harald Sunde er svært fornøyd med resultatet av Innbyggerundersøkelsen. Forsvaret er i en ønskesituasjon når våre soldater har en så høy tillit i befolkningen, sier generalen. Resultatene fra Innbyggerundersøkelsen er så gode at forsvarsminister Espen Barth Eide gratulerte forsvarssjefen med funnene da Ipsos MMI la fram undersøkelsen i juni. Den viser også god ledelse, vi har flinke ledere i Forsvaret, sa statsråden. Dårlig rykte. Et flertall av de spurte i undersøkelsen sier at de tror at Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass. Hva skaper dette inntrykket? Forsvaret er en krevende virksomhet med store krav til sikkerheten, sier Sunde. Folk oppfatter at de ansatte gir uttrykk for at dette er en trygg arbeidsplass. Forsvaret scorer høyt på troverdighet og tillit, men ikke så høyt på forvaltning og pengebruk? Vi sliter med et dårlig rykte, og vi gjør svært mye på forvaltningsområdet nå. Derfor har jeg satt veldig press på at vi skal vise at hver krone folket gir oss, skal brukes riktig, sier forsvarssjefen. Han synes det er interessant at de som har hatt kontakt med Forsvaret nylig, er langt mer positive sammenliknet med dem som for lang tid tilbake hadde noe med Forsvaret å gjøre. Åpne. Hva vil du jobbe mest med utfra denne undersøkelsen? Vi må vise hva pengene brukes til, være åpne. Vi må også jobbe videre med veteransaken. Er du skuffet over folk oppfatning av hva Forsvaret gjør for veteranene? Nei, det er nå vi begynner å se virkelige resultater av det arbeidet som gjøres opp mot NAV, Statens pensjonskasse og støtteordningene, sier Sunde. Han har tro på at fremtidige målinger vil gi enda bedre resultater. 14 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

10 fire kjappe klipp akkurat nå Navn: Bjørn Løken (54) Stilling: Sjef Flo transport Aktuell: NSB-avtalen sagt opp fra 31. juli Hvorfor har NSB sagt opp rabattavtalen med Forsvaret? NSB har fra mange bedriftskunder mottatt henvendelser fordi det er vanskelig og tungvint å kjøpe billetter på avtalene. NSB ønsker å utvikle bedre salgsløsninger for sine bedriftskunder. Hva slags konsekvenser får dette? Vernepliktige soldater som reiser i uniform får normalt 90 prosent rabatt med NSB og dette blir det ingen endring på. Ansatte i Forsvaret som i tjenesten bruker NSB, mister rabatten på 20 prosent inntil en eventuell ny avtale foreligger. Hvor mange er det som har gjort bruk av rabattene med NSB? Forsvaret har avtaler med både buss-, ferge- og jernbaneselskaper for å kunne transportere vernepliktige og ansatte til sine hjemsteder. Statistikken viser at vernepliktige soldater i fjor kjøpte noe over reiser med NSB. Tror du Flo transport får på plass en ny rabattavtale? Ja selvsagt, selv om det er en del utfordringer med denne type avtale. Forsvaret er en stor og viktig kunde på mange områder i samfunnet. Etablering og vedlikehold av inngåtte avtaler, er en kontinuerlig prosess som vi bruker enormt mye ressurser på. Våre vernepliktige soldater i uniform er fortsatt ivaretatt hos NSB med samme gunstige billettpris. Og FLO transport har allerede startet prosessen med en fornyelse og etablering av landsdekkende avtaler for transport. Verdenskjente HM Kongens Garde er verdenskjente. Folk står i kø hos musikkinspektøren i Forsvaret for å få dem på besøk. Christer O. Johannesen, oberst (p) til Dagens Næringsliv Hovedbasen I Midt-Troms sitter man fortsatt på den grønne forsvarsgreina. Og vel så det. Etter 20 år med omstillinger framstår regionen som Forsvarets hovedbase. Nye Troms, Moen i Målselv, på lederplass Hjemover Avviklingen i Afghanistan betyr at Nato vender blikket hjemover. Storstilte, langsiktige operasjoner utenfor eget kjerneområde er uaktuelt i overskuelig fremtid, både av økonomiske og kapasitetsmessige årsaker. Adresseavisen på lederplass Dronekrigeren President Barack Obama har gitt ordre til omkring 268 angrep med førerløse bombefly i sine tre første år som president. Det er tre ganger så mange som George W. Bush gjorde på åtte år. Aftenposten Forsvarets oppgave Mange glemmer at Forsvarets egentlige oppgave er å delta i krig. Marie Brudevold, 21, soldat, til Fredriksstad Blad Foto: ERLING EIKLI Innenriks Da Stortingets utenriks- og forsvarskomité avga sin innstilling om Forsvarets framtid forleden, mente komiteen mye om Nato, USA og konflikthåndtering, men sa ingenting om hvor den framtidige kampflybasen bør ligge. Komiteens medlemmer mener kanskje at innenrikspolitikk er for vanskelig for dem. Avisa Nordland på lederplass Arven Fra nå av må vi selv løfte arven han og hans samtidige etterlot seg. Trønder-Avisa på lederplass om Gunnar Sønstebys bortgang Angrep Forsvarsministeren velger å påpeke at dataangrep mot Norge kan ødelegge sivil luftkontroll, medføre strømutkopling midt på vinteren og ødelegge sykehus. Da må han også kunne vise til hvilken beredskap landet har mot slike angrep. Bergens Tidende på lederplass Nato Nato hviler ikke kun på almene trusler, men også på felles idealer. Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen i Berlingske Syria Ytterligere militarisering av konflikten vil bare gjøre situasjonen verre og kutte enda dypere sår hos det syriske folk. General Robert Mood til Morgenbladet Finland Jag ser ingen grunn til at spørsmålet om Nato skal tas opp under min mandatperiode. Finlands president Sauli Niinistö til Finska Notisbyrån Sverige Sverige har ikke vært i krig på 200 år. Likevel har cirka svensker sendt ut i strid siden annen verdenskrig. Expressen, Stockholm Droner og kampfly Droner er kommet for å bli i det totale forsvaret, men er overhodet ingen erstatning for F-35 når vi skal forsvare norsk luftrom mot avansert teknologi. Forsvarsminister Espen Barth Eide til Dagbladet F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no. Enten regjeringen blir blå eller rødgrønn, vil kampflyene stjele akkurat like mye av investeringsbudsjettet, skriver Aslak Bonde. Forutsigbart Beskyldningene var ganske krasse da Stortinget diskuterte langtidsplanen for Forsvaret i midten av juni. Opposisjonen beskyldte regjeringen for å ha laget en uoversiktlig og dårlig plan som tildekker det faktum at vi fortsatt planlegger for langt mer enn det vi har penger til. Regjeringspartienes representanter beskyldte opposisjonen for politisk spill og beslutningsvegring. I den såkalte diplomatlosjen i Stortingssalen satt Forsvarets fremste ledere, men de så ikke så bekymret ut som man skulle tro de hadde grunn til å være. Det er tross alt bare et år til valget, og skulle man dømme etter debatten, vil et regjeringsskifte gi store endringer i forsvarspolitikken. Frps talsmann, Jan Arild Ellingsen, slo for eksempel utvetydig fast at han har partiet bak seg når han lover omkamp om kampflybasene. Den manglende bekymringen er godt forankret. Erfaringen tilsier at regjeringsskifter ikke fører til store endringer i forsvarsog strukturpolitikk, selv om det kan være harde feider i Stortinget rett før skiftet. Årsaken er både at norske politikere er ganske ansvarlige, og at mange av de politiske forsvarskampene vel så mye står innenfor partiene som mellom dem. Det gjelder i ekstrem grad for den geografisk drevne strukturpolitikken, men det vil også i økende grad gjelde for det store spørsmålet om hvor mye penger Forsvaret skal få lov til å bruke. Alle vet at det var kamp innad i regjeringen i vinter da det ble bestemt at kampflykjøpet skal finansieres over flere år enn det både departementet og forsvarssjefen tidligere hadde kalkulert med. Den praktiske konsekvensen av den beslutningen var at en større del av flykjøpet må dekkes inn i Forsvarets ordinære investeringsbudsjett. Enten vi får en regjering av ett eller flere partier, enten den blir blå-blå, blå-gul-grønn eller rødgrønn, vil det komme nye slag om akkurat det samme. Det må om noen år bestemmes hvor mange fly vil skal kjøpe, og det er vel også ganske sannsynlig at kostnadene øker slik at det vil komme nye inndekningsbehov. Da kan vi være sikre på at både finansministere og valgkampstrateger i et hvilket som helst parti vil insistere på at Forsvaret selv må dekke inn ekstrautgiftene. Vi kan også være sikre på at en hvilken som helst forsvarsminister vil kjempe som en løve for å unngå at kampflykjøpet blokkerer for andre nødvendige investeringer. Høyst sannsynlig vil det være den internasjonale sikkerhetspolitikken og norsk økonomi som avgjør dragkampene ikke norsk innenrikspolitikk. «Erfaringen tilsier at regjeringsskifter ikke fører til store endringer» 16 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Marcus Sparling var Fentons assistent og er her i førarsetet for utstyrsvogna. Fotografen: Roger Fenton Fenton vart fødd i Lancashire i England som ein av 17 barn. Han var ein gåverik mann med gode framtidsutsikter. Han byrja på jusstudiet, men interesserte seg for målar - kunst og reiste til Paris for å lære meir. Som kunstmålar fekk han liten suksess og gjekk derfor vidare med jusstudiar, inntil han fekk auga opp for fotografi. Han lærte seg forskjellige teknikkar og reiste til Russland. Bileta hans derifrå vekte oppsikt i London ettersom det var første gang fotografi frå Russland vart viste. Som ein leiande fotograf ønskte han å danne eit forum for fotografar, og i 1853 vart «The Photographic Society». Krimkrigen slutta i 1856, og Fenton heldt fram med å fotografere landskap og studiobilete i England fram til Da slutta han, truleg fordi han mislikte kommersialiseringa av faget. Fenton var oppteken av fotografi som kunstnarleg uttrykk. Svekt av tidlegare anfall av kolera døydde han i 1869 berre 49 år gammal. Valley of the Shadow of Death, Balaklava, Krim. Roger Fenton/Library of Congress, 1855 Krimkrigen byrja allereie i 1853 og heitte opphavleg den tyrkisk-russiske krigen. Frankrike og England kom etter kvart med på den osmanske (tyrkiske) sida, og dei allierte vann etter kvart over russarane. Konflikten byrja som usemje om kontroll over «det heilage landet» i Midtausten. Florence Nightingale vart namngjeten for sin humanitære innsats i denne krigen og bidrog til ei omorganisering av saniteten i den britiske hæren. Roger Fenton reiste til Krim-halvøya i Ukraina etter ønske frå prins Albert av Storbritannia. Krigen hadde allereie rasa i to år og var særdeles upopulær blant det engelske folket etter kvart som tragiske nyheiter frå kampane vart formidla. Dei engelske soldatane var ikkje utstyrte for vinterkrig, og fleire døydde som følgje av sjukdom og kulde enn kamphandlingar. Krimkrigen var ein stillingskrig og vart utkjempa med god tilgang på moderne våpen på begge sider av konflikten. Fenton fekk føringar på motivval, døde soldatar var ikkje ønskte ettersom det ville bidra til auka negativ omtale. Biletet av kanonkulene er teke i ein ravine ved Balaklava sørvest på Krim-halvøya der det stod fleire slag. Roger Fenton tok to bilete same staden. Eitt viser vegbanen utan kanonkuler, og det andre namngjetne biletet er vist her. Det vart tidleg spekulert i om Fenton plasserte kanonkulene i vegen sjølv, eller om vegen vart rydda for kuler som skulle brukast om att. Kva for rekkjefølgd dei to bileta vart tekne i, er aldri avslørt. Ein trong lange eksponeringstider for å få gode bileter den gong, og kameraet var alltid montert på stativ. Dette avgrensa sjølvsagt muligheita for fotografiar av menneskjer og materiell i bevegelse. For å frakte utstyr og mørkerom reiste Fenton rundt med ei ombygd hestekjerre som tidlegare vart nytta til å frakte vin. Fentons ombygde kjerre vart av fienden teken for å vere ei ammunisjonsvogn og vart derfor skoten på ved fleire av slaga. Fenton slapp så vidt frå krigen med livet i behald. ARNE FLAATEN KJELDER: National Gallery, Library of Congress, Wikipedia. 18 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

12 aktuelt Soldatsjefen (3) SOLDATFAMILIE: Lise-Marie Gullberg ser fram til en ny tilværelse på Rygge med samboer Nils Gøran Høin Schei og datteren Emilie. Emilie blir sjef når både mamma og pappa gjør en innsats for verneplikten. Mamma Lise-Marie Gullberg (21) skal blogge om det å ha å barn under førstegangstjenesten. Pappa Nils Gøran Høin Schei skal sørge for at de vernepliktige har det godt. Treåringen Emilie skal sørge for at de to unge soldatene får seg en skikkelig utfordring hver eneste dag. SJEF PÅ GULVET: Treåringen har funnet seg godt til rette på Rygge. Blogg. Jeg blogget da jeg var gravid og synes det var veldig gøy. Derfor fikk jeg lyst til å lage en ny blogg med navnet «Den grønne». Den vil handle om min tid i militæret og om hvordan vi får dagene til å gå opp, forklarer hun. Sammen med samboeren Nils Gøran Høin Schei (21) og datteren Emilie (3) har Gullberg akkurat flyttet fra Steinkjer til et koselig rekkehus i nærheten av Rygge flystasjon. Mens far har fått jobb som hovedtillitsvalgt i Tillitsmannsordningen for Forsvaret (TMO), skal mor avtjene førstegangstjenesten. Jeg skriver først og fremst for min egen del, men jeg vil også vise at det er fullt mulig for mødre å avtjente verneplikt, sier Lise-Marie Gullberg. Kanskje bloggen kan bidra til å rekruttere flere jenter til Forsvaret? spør Schei. Ny hverdag. Sjå, fjyyy!, roper Emilie begeistret. Det er like stas hver gang et fly suser over huset, og lille Emilie er nok over gjennomsnittet interessert i fly og helikoptre, ifølge mor og far. Til høsten begynner hun i en barnehage like ved. Gullberg har søkt om hjemmeboerstatus, men får ellers ingen særbehandling. 25. juli skal hun møte på Madla i Stavanger. Der venter åtte ukers rekruttskole. Jeg er borte når Emilie begynner i barnehagen, og det blir sårt. Jeg er jo vant til å følge henne opp på alt mulig. De to første ukene blir sikkert lange og harde siden jeg ikke får sett henne i det hele tatt. Samtidig er jeg veldig spent, sier hun. Emilie og jeg skal nok klare oss fint når Lise er borte. Vi tar oss vel en tur eller to til Stavanger for å besøke henne, sier Nils Gøran Høin Schei. For å få kabalen til å gå opp må dagene plan - legges nøye. Snille besteforeldre fra Steinkjer er en god støtte, og de vil prøve å hjelpe dersom det skulle bli behov for det. Fra student til menig. Gullberg studerte egentlig til å bli lærer og har gjennomført to år av studiet. Drømmen om et år i grønt gjorde at hun søkte om permisjon fra studiet. Jeg gleder meg mest til å gjøre alle de tingene jeg normalt ikke ville gjort, som å være i felt, delta i fysiske aktiviteter, og lære om våpen, forteller hun. Hun vet ingenting om hva slags stilling som venter henne på Rygge etter fullført rekruttskole, men håpet er presse- og informasjonsassistent. Bloggingen vil foregå på fritiden. Det er en hobby, og jeg blogger ikke for Forsvaret. Men jeg må selvsagt avklare med en sikkerhetsoffiser om hva som er greit å skrive, forklarer hun. Både Gullberg og Schei tenker på mulighetene for videre utdanning og karriere i Forsvaret. Schei har lyst til å bli helikoptermekaniker, mens Gullberg først vil se an hvordan hun trives i første - gangstjenesten. Det å ha barn er i hvert fall ikke et hinder. Jeg har ikke den samme friheten som da jeg var student. Det blir lange dager, men vi skal klare det. Det handler kun om rett innstilling, mener Gullberg. Du kan lese bloggen på: dengronne.wordpress.com MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN «Det blir lange dager, men vi skal klare det» 20 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

13 aktuelt skeive dager Homofile og lesbiske ønsker aksept for sin legning også i Forsvaret. Aksepten» 22 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

14 aktuelt skeive dager TAKHØYDE: Helt uproblematisk å være homofil i Forsvaret, mener Jan Ole Finseth og Ronny Nygård, som giftet seg i marineuniform. Foto: PRIVAT SPENTE: Både Dwayne Ingvald Fairchild og Henrik Grøndal var spente på hvordan miljøet i Forsvaret ville reagere på åpenheten deres. Foto: ARNE FLAATEN «Det var veldig slitsomt å holde det skjult» JAN OLE FINSETH, kommandørkaptein «Det er ikke greit hvis jeg omtales som homoen eller homsen» DWAYNE INGVALD FAIRCHILD, fenrik For kapteinløytnant Ronny Nygård og kommandørkaptein Jan Ole Finseth var det helt naturlig å gifte seg i paradeuniform. Det er stor takhøyde i Sjøforsvaret. Jobben man gjør, betyr mer enn legningen man har, sier Nygård (45) og Finseth (56). Vi møter ekteparet hjemme i eneboligen på Sotra utenfor Bergen. Arbeidsplassen Haakons - vern er bare en kort kjøretur unna. Der jobber Finseth i Kystvakten, mens Nygård er ansatt ved skolesenteret KNM Tordenskjold. De har vært samboere i 14 år, og da de bestemte seg for å formalisere forholdet ytterligere gjennom å gifte seg i fjor, gikk det ikke upåaktet hen. De giftet seg i marineuniform om bord på selveste Statsraad Lehmkuhl, med nærmere 150 gjester til stede. Skeiv parade. Ved å «stå frem» som homofilt par, der begge er offiserer i Sjøforsvaret, ønsker de å vise andre homofile at det er uproblematisk å leve åpent med legningen sin i Forsvaret. Det er ikke Ronny Nygård og Jan Ole Finseth alene om. I den store paraden under homofestivalen Skeive dager i Oslo i månedsskiftet juni-juli planla drøyt 20 personer å delta i uniform. Vi ville vise at man kan være seg selv i Forsvaret uansett legning, sier fenrik Hanna Sesselja Mikaelsen (26). Hensikten var å synliggjøre for resten av det norske samfunnet at Forsvaret er en åpen og inkluderende arbeidsplass. Samt vise kolleger at vi er her også, som ellers i samfunnet. Til daglig er hun kadett ved første avdeling på Luftkrigsskolen. I likhet med heterofile definerer jeg meg selv vel så mye gjennom rollen min som militær, som gjennom legningen min. Men det er også viktig at man kan være seg selv fullt og helt og bli akseptert av kolleger og sjefer. For eksempel tar jeg alltid med kvinnelig følge til middager og andre anledninger der det er vanlig å ha med følge. Verre på skolen. Camilla Johansen (20) gjennomfører for tiden førstegangstjenesten i Hans Majestet Kongens Garde og synes det er uproblematisk å være skeiv i uniform. Det har vært enklere for meg i Forsvaret enn det var på videregående, sier Johansen, som «kom ut av skapet» sent i tenårene. Både Johansen og Mikalsen sier de har opplevd ytterst få eller ingen negative reaksjoner. Men «homo» må visst være det mest brukte skjellsordet i det norske språket. Jeg sier klart i fra hvis jeg hører noen bruke ordet på en nedsettende måte, fastslår Mikaelsen. Min erfaring er at det blir færre negative holdninger, jo eldre folk blir og jo mer utdanning de får. «Homo» på fleip. På Gardeskolen på Terning - moen møter vi fenrik Dwayne Ingvald Fairchild (23) og Henrik Grøndal (20). Begge har i flere år vært åpne om at de er homofile, før de kom inn i Forsvaret, men sier de likevel var spente på hvilke reaksjoner som kunne komme. Det har gått veldig bra, synes Fairchild. For meg er det viktig å ha en tilhørighet med kolleger, der humor og selvironi er viktige elementer. Jeg kan selv bruke ordet «homo» på en fleipete måte om situasjoner, men det er ikke greit hvis jeg omtales som «homoen» eller «homsen», der går grensen. Han har følt at de aller fleste kolleger har vært inkluderende, på tvers av etnisitet, religion og generasjoner. Med noen få unntak. I den grad jeg har opplevd manglende aksept, har det vært fra etnisk norske som er personlig kristne, forteller Fairchild. Han opplever at han ikke behøver å «komme ut» som homofil hver gang han skifter jobb. Ryktet går nemlig foran. Det synes jeg egentlig er fint, da trenger vi ikke snakke mer om det. Inn i skapet. Atle Sviland (27) ble åpen homofil året før han gikk inn i førstegangstjenesten i Det var en tøff tid i starten, som gjorde meg sterkere, forteller Sviland, som i dag jobber i oljebransjen. Men på rekruttskolen på Madla var det ikke problematisk, mener han. Det ble gjort klart fra starten av at det var nulltoleranse for diskriminering og mobbing uansett grunn. Jeg opplevde aldri negative bemerkninger rundt det å være homofil. Men da jeg ble sendt i sjåførtjeneste til Tyskland, ble jeg rådet av overordnede til å ikke være åpen om legningen min, på grunn av holdningene hos enkelte andre lands militære, eksempelvis amerikanere og tyrkere, sier han. Det var så å si umulig å komme inn på homofile blant de andre militære, de virket veldig lukket, kanskje de var redde for å være åpne om legningen sin. Tror du det er stor forskjell på det norske forsvaret og andre lands forsvar? Ja, veldig. Jeg opplevde at tyskere, belgiere og nederlendere var liberale, men overfor amerikanere og tyrkere var det best å ikke avsløre legningen sin. Tror du homofile menn og lesbiske kvinner tenker at de kan gå for en utdanning og et yrke i Forsvaret uten at legning blir en hindring? Jeg tror det avhenger av hvordan man selv er som person,» 24 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

15 aktuelt skeive dager «Homo må visst være det mest brukte skjellsordet i det norske språket» livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Trond Henry Blattmann om: 22. juli Styreleder i Nasjonal Støttegruppe etter 22. juli-hendelsene HANNA SESSELJA MIKAELSEN, fenrik ÅPNE: Camilla Johansen og Hanna Sesselja Mikaelsen vil vise at man kan være seg selv i Forsvaret. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ om man er sterk nok til å stå for den man er, sier Sviland, og legger til at han tror Forsvaret har forandret seg en del når det gjelder holdningen til homofile. I større grad kommer nå unge «ut» av skapet tidligere og det må Forsvarets ledere forholde seg til. Dette preger nok den militære organisasjonen. Lettere å være lesbisk. Orlogskaptein Tone Størksen (40) tror det er mer akseptert i Forsvaret å være lesbisk enn homofil mann. Det virker som mange har mindre problemer med å forholde seg til at to kvinner er sammen, enn at to menn er det. At kjærlighet mellom kvinner er «finere», sier hun. Stabssjefen i Sjøheimevernet fant ut at hun var lesbisk etter et mangeårig ekteskap med en mann, også han offiser i Sjøforsvaret. Senere ble hun kjæreste og etter hvert gift, med en kvinne. Det første jeg gjorde, var å snakke med mine to barn, deretter sjefen. Ingen av dem ga uttrykk for å ha noen problemer med det, forteller hun, og legger til at hun generelt har møtt få motforestillinger. Foreldrene mine har alltid vært forståelsesfulle. Min mor var nok mest opptatt av hva venninnene hennes ville synes. Men jeg har reagert på et par kommentarer fra kolleger. De har sagt at «de har skjønt for lenge siden at jeg er lesbisk». Det kunne de umulig vite, jeg visste det ikke selv, sier Størksen. Sjefsansvar. I eneboligen på Sotra forteller Ronny Nygård at han var 26 år da han fortalte omverdenen at han var homofil. På en måte tror jeg nesten det har vært enklere å være homofil mann enn å være heterofil eller lesbisk kvinne i Forsvaret. Som homofil mann kan man velge ikke å stå frem med legningen sin og dermed unngå å skille seg ut. Er det en privatsak hvilken legning man har? Ja, men på den andre siden vil man jo ikke være nødt til å skjule det heller. Hva bør Forsvaret gjøre for å ivareta homofile? Det bør være en holdning blant sjefene som setter premissene for resten av personellet og arbeidsmiljøet, sier Nygaard. Jan Ole Finseth var ikke åpen om legningen sin før han ble 40 år. Det var veldig slitsomt å holde det skjult, medgir han. Da jeg endelig tok steget, spurte jeg meg selv hvorfor jeg hadde ventet så lenge. Mens han har tilbrakt hele sitt yrkesliv i Sjøforsvaret, tok Nygård et ni år langt avbrekk for blant annet å studere jus, for deretter å velge offisersyrket på nytt. Selv om Finseth og Nygård føler at det ikke er noe problem å være en minoritet i Forsvaret, vil de ikke bagatellisere det at det ikke alltid har vært like enkelt, eller at andre homofile kan oppleve det som vanskelig. Vi skal være takknemlige til dem som har kjempet frem rettigheter og banet vei for en større åpenhet, understreker Nygård. Det har jo vært en utvikling generelt i samfunnet som Forsvaret gjenspeiler, sier Finseth. Men jeg kan huske at det var en stor overgang da kvinner begynte å tjenestegjøre om bord på fartøyer i 1986, ikke alle menn taklet det heller på en helt riktig måte. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Åssen går det? Dette er nok det mest vanlige spørsmålet jeg har fått det siste året. Både fra kjente og helt ukjente. Det er aldri enkelt å møte mennesker i sorg. Mange uttrykker at de ikke helt vet hva de skal si, men de formidler likevel med det at de bryr seg. Alle opplever en eller annen gang dødsfall i familien. Dødsfallene som er ventet, og som man har forberedt seg på, kan selvfølgelig være like vonde som de som skjer brått. Men sorg kan likevel ikke måles. Etter hvert blir den en del av det å leve videre. Som leder for den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, er jeg også talsmann for andre involverte som er i sorg. Vi har hatt god hjelp og støtte i hverandre. Det er godt å være sammen med de som vet akkurat hvordan det er. Støttegruppa ble det jeg håpet på. Hjelp til å formidle behov og foreslå løsninger. Og vi har blitt lyttet til. Jeg har vært opptatt av hensyn. At mediene skal ta hensyn, at retten skal ta hensyn, at politikere og myndigheter skal ta hensyn. Jeg har vært opptatt av at ingen skal påføres ekstrabelastninger. Det er tøft nok som det er. Over hele landet har berørte samlet seg for å arbeide til beste for dette nye felleskapet som oppsto etter tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya. Vi har både grått og ledd sammen, og knyttet sterke bånd med mennesker vi ikke kjente før 22. juli. I sommer er det ett år siden. I sommer kommer dommen. I sommer kommer kommisjonens rapport. Etter det vet jeg ikke hva som kommer. Kanskje stillheten? I tillegg til tap av umistelige barn, venner, slektninger, kolleger og medmennesker er 22. juli-terroren også omfattet av grusomme traumer, som både overlevende, etterlatte og pårørende må leve med resten av livet. Det går ikke over fordi om ett år er passert. Det er der. Hele tiden. Mange sliter ennå med å få kontroll over livene sine, og opplever at det ene skrittet tilbake fremdeles har mer kraft enn de to som går framover. Derfor må vi fortsatt få støtte, klemmer, hjelp og spørsmål som; «åssen går det». Ikke vær redd for å spørre om det. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE «Det er aldri enkelt å møte mennesker i sorg» 26 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

16 aktuelt teknikerkrangel Teknisk forskjell De har lik utdannelse og gjør den samme jobben, men det er storebror Bjørn Tore som er sjef. Likevel tjener lillebror Finn Arne mest. F tok opp lønnsforskjellene i fjor. Da sa avdelingsdirektør Jan Pettersen i Forsvarsstaben at det er skjevheter i systemet, men at skjevhetene ikke er like store overalt. I 2010 ble det brukt 1,3 millioner kroner i lokale lønnsforhandlinger for å jevne ut noen av disse skjev - hetene. I tillegg ble det satt ned et eget teknikerutvalg. Jan H. Pettersen, som er sjef intensiver i Forsvarsstaben/personell sier at det er brukt om lag seks millioner kroner på å rekruttere og beholde teknisk kompetanse i luftmiljøet i form av lønn. Dette ble fremmet av arbeidsgiver gjennom generalinspektøren, etter et samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene. Pengene er gitt til regulativ - lønnet personell som personlige lønnstillegg for å beholde teknisk personell. Et teknikerutvalg har jobbet med dette spørsmålet siste året. Vi skulle hatt et møte nå i vår, men det ble utsatt til etter sommerferien på grunn av streiken. TO BRØDRE: Bjørn Tore Claussen (t.v.) lot være å søke da lillebror Finn Arne gikk fra å være sivil til å bli militær flytekniker. Men neste gang søker Bjørn Tore også. Hvorfor? Fordi Bjørn Tore Claussen (32) er militær flytekniker, mens Finn Arne Claussen (30) er ansatt som sivil flytekniker. Begge jobber på Bodø hovedflystasjon. Forskjellen i lønn? Drøyt kroner, selv om det er storebror som er dokkleder og har lederansvaret. Vi har akkurat den samme utdannelsen: barneskole, ungdomsskole, yrkesfag og befalsskole. Jeg jobbet som militær tekniker jeg også, men søkte og fikk en sivil teknikerjobb for snart tre år siden, sier Finn Arne. Jeg lot være å søke den gang fordi jeg visste at broren min søkte. Men neste gang søker jeg, sier Bjørn Tore, som også vurderer sivile jobbmulig heter. Forsvaret er forutsigbart og lar seg kombinere med familie. I tillegg er jeg bodøværing, men lønn har mye å si ikke minst når man er i etableringsfasen. Og jeg er for ung til å bry meg om at pensjonsalderen er lavere for militære enn for sivile. I tillegg er jeg dokkleder. Likevel tjener jeg mindre enn flere av teknikerne som jobber under meg. Det er frustrerende, forteller Bjørn Tore. Det skjønner lillebror Finn Arne godt. Jeg gjør akkurat den samme jobben som da jeg var militær. De eneste forskjellene er at jeg har byttet ut uniformen og får høyere lønn, sier han. Forsvarsproblem. Det er ikke bare i Bodø at Forsvaret sliter med å holde på viktig kompetanse. Kompetanselekkasjen, kalte forsvarssjef Harald Sunde det da han la frem sin årsrapport tidligere i år. Problematikken gjelder nemlig store deler av Forsvaret og spesielt Luftforsvaret og Sjøforsvar et. For én ting er teknikere som forlater Forsvaret for det sivile markedet. Et annet problem er at mili tære teknikere tjener mindre enn sivile teknikere selv om de gjør den samme jobben. Det skyldes at mens militære teknikere er tariff lønnet, jobber sivile teknikere på overenskomst, utregnet etter gjennomsnittet i regionen for sammenlign bare verksteder. Det fører til lønnsforskjeller i hele Forsvaret. Populær arbeidskraft. At lønn er viktig, er ikke tillitsvalgte Truls Thorstensen (45) og Tormod Ihlen (28) ved Bodø hovedflystasjon i tvil om. De store lønnsforskjellene fører til at vi ikke klarer å beholde unge militære teknikere. I tillegg har vi stort gjennomtrekk, det fører til et lavere kompetanse- og erfaringsnivå. Vi i Luftforsvaret trenger teknikere med erfaring fra internasjonale operasjoner, da er det en fordel å ha vært noen år i «gamet», sier Thorstensen. Slik det er nå, klarer vi ikke å fylle stillingene våre. I dag leier vi inn arbeidskraft fra utlandet, ni-ti nederlendere og amerikanere jobber her fast. De er vi helt avhengige av, sier Ihlen. Hvordan reagerer de ansatte? Med misnøye. Og vi merker at det i Bodøområdet også er andre aktører Luftfartstilsynet, Avinor og Widerøe som ser på teknikere fra Forsvaret som attraktive. Stadig flere fullfører lære - tiden i Forsvaret, så slutter de, sier Thorstensen. Hvorfor jobber du fortsatt i Forsvaret? Det har jeg spurt meg selv om også. Svaret er at Forsvaret er trygt, fleksibelt og som militær kan du gå av med pensjon når du er 57. Men det er det mange yngre som ikke bryr seg om. Slutter. Dokklaget til Bjørn Tore Claussen er et godt eksempel. Fire har sluttet det siste halvåret, alle var militære. En av dem er Martin Alfredsen. Flysystemteknikeren skal bli pilottekniker i det sivile selskapet Occeanering. Da får han et lønnshopp på mer enn kroner. Det er én grunn til at jeg slutter og det er lønn, sier han. NB! I løpet av 2012 legger Forsvarsdepartementet frem stortingsmelding om kompetanse situasjonen i Forsvaret. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 28 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

17 aktuelt Syria «Det er en stor utfordring å være vitne til grusomheter som nesten overgår fantasien» ROBERT MOOD PÅ NÆRT HOLD: FNs observatørkorps og generalmajor Robert Mood har opplevd grusomhetene i volden nært uten å kunne gjøre annet enn å rapportere om det. Foto: SCANPIX/AFP/JOSEPH EID Løsning er mulig En løsning for Syria er ingen umulighet mener generalmajor Robert Mood. Sjefen for FNs observatørkorps har opplevd dramatiske dager de siste ukene i Syria. Så dramatisk har situasjonen vært at han midt i juni bestemte seg for å stoppe patruljeringen i landet av hensyn til observatørenes egen sikkerhet. Krevende. Mood orienterte i midten av juni FNs sikkerhetsråd om den seneste utviklingen. Selv om patruljeringen til observatørene før det ble stanset, har de valgt å bli i landet fordi det er moralsk riktig og samtidig har et ønske om å trappe opp arbeidet sitt volden til tross. Hvordan vil du beskrive oppdraget og utviklingen? Det er krevende, risikofylt og vanskelig, men ikke umulig. Vi er 300 ubevæpnede observatører fra 50 forskjellige land sammen med sivile spesialister fra ytterligere et tyvetalls land som representerer verdenssamfunnets solidaritet med det Syriske folks lidelser. Vi er en upartisk stemme som rapporterer fakta så langt vi rekker over, sier han. Mood peker på at partene i begynnelsen var oppsatt på å få planen sin til å virke, men i begynnelsen og midten av juni ble oppdraget svært vanskelig fordi volden tiltok. Partene ser seg best tjent med å bruke mili - tære virkemidler for å nå sine mål, mener Mood. Grusomheter. Landet er inne i en dyp krise, tilnærmet borgerkrig, der voldsbruken har overrasket generalmajoren kraftig. Det er en stor utfordring å være vitne til grusomheter som nesten overgår fantasien uten å kunne gjøre noe annet enn å rapportere fakta. Det å være 100 prosent upartisk og fakta - basert i alt vi gjør og i alle rapporter er en annen utfordring, mener Mood. Observatørstyrken kritiseres fra flere hold i konflikten, noe Mood tar som et tegn på at de lykkes med å være upartisk. Hva er den beste løsning på konflikten, og hvilken rolle kan militær makt spille? En revitalisert sekspunktsplan som muliggjør en syrisk ledet, og inkluderende politisk prosess mot en overgang til et demokratisk styre. Det syriske folk bør eie prosessen og resultatet selv, men det internasjonale samfunn ledet av FNs sikkerhetsråd må gi all støtte som er nødvendig, forklarer generalmajoren. Han tror militær makt egner seg dårlig i Syria, fordi det handler om en meget kompleks og sammensatt situasjon uten klare frontlinjer. Støtte og tilrettelegging i mange former er viktig, men Syrerne selv må eie prosessen videre enten den blir voldelig eller fredelig. Best ubevæpnet. Mood har lang erfaring fra internasjonale operasjoner, og nettopp dette er har vært nyttig. Lederskaps og teamarbeid fra Brigaden i Nord-Norge, viktigheten av kulturforståelse fra Libanon, behovet for situasjonsbevissthet, behovet for å legge til rette for lokale løsninger, dialogene fra Balkan og behovet for å holde basis soldatferdigheter ved like ramser han opp som vesentlige egenskaper han har tatt med seg i arbeidet. Dessuten er tanken på norske veteraners innsats for fred gjennom mange tiår en viktig motivasjon for meg i det daglige. Er det noe som har overrasket deg? At det ikke finnes grenser for hvilke grusomheter enkelte mennesker vil begå og at det syriske folk er så utrolig tålmodige at de finner seg i voldsbruken måned etter måned uten å ta til gatene i store antall, sier han. Han legger til at kontakten med partene i konflikten er god, men at sivilbefolkningen er mer tilbakeholden fordi de frykter represalier. Han er dessuten overbevist om at ubevæpnede observatører er det rett for oppdraget. Terskelen for å angripe sivile og militære observatører uten våpen er heldigvis høy, og bevæpning ville etter mitt syn bare gjort oss til et mer legitimt mål slik aktørene på bakken ser det. Imidlertid skaper vi urealistiske forventninger på grunn av vår militære profil, noe vi må se nærmere på. Hvilke typer bistand kan verdenssamfunnet gi for at dere skal lykkes? Et samlet sikkerhetsråd som gir utvetydige signaler til alle parter om veien videre og legger press på aktørene, understreker Mood. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 30 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

18 aktuelt GOD ARENA: Vernepliktsverket og Forsvarets veterantjeneste har et samarbeidsmøte i ett av de fem møterommene i Kommandantboligen/Forsvarets hus. Oscarsborg festning Åpnet for allmennheten i 2004 etter Stortingets vedtak om å frigi nasjonale festningsverk til sivilt bruk. En av 14 festninger som forvaltes av den norske stat gjennom Nasjonale festningsverk (Forsvarsbygg). I dag er det museum, hotell, restauranter og spa på øya. I sommerhalvåret er Oscarsborg tilrettelagt for barnefamilier og natur- og historieinteresserte. VAKKER BELIGGENHET: Festningskommandant Stein Erik Kirknes har møtelokaler for Forsvaret i svært så idylliske omgivelser. Møteidyllen Kiel ferga seiler ofte forbi full av forsvarsansatte på konferanse. Nå kan møtene legges til Oscarsborg festning i stedet. I naturskjønne omgivelser på Oscarsborg festning utenfor Drøbak ligger Kommandant - boligen/forsvarets hus. Det inneholder et nytt konferansesenter for ansatte og veteraner og et galleri. Alle med tilknytning til Forsvaret kan søke om å få bruke huset til møter og konferanser. Det er også kontorer til enkeltpersoner. Tilbudet er gratis, og det er bare å kontakte meg, forteller major Stein Erik Kirknes, kommandant på Oscarsborg. Det er fisbasis-tilgang, men egne pc-er må medbringes. Det skal installeres trådløst Internett, opplyser han. Opprinnelig bodde kommandanten i boligen med sin familie og sitt tjenerskap, men i dag har kommandanten bare kontor her. Tidligere var det Forsvarsbygg og kommandanten som administrerte bygget. Nå har Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) tatt over leien av hele huset, og 8. mai åpnet det nye tilbudet. Det ligger mye historie i trehuset som ble bygget rundt Det ble blant annet skadet 9. april under angrep fra tyskerne. I dag er det en verneplan for huset, forklarer Kirknes. Anbefales. Vernepliktsverket og Forsvarets veterantjeneste har et samarbeidsmøte om dokumentasjon i internasjonale operasjoner. Det er første gang de benytter seg av Kommandant - boligen/forsvarets Hus som møtelokale. Det er godt å komme litt bort fra kontoret. Vi har hatt en svært hektisk periode der vi har sittet lenket til pc-en, så det er deilig å komme ut hit å trekke luft, forteller Bodil Karlsen, seniorkonsulent og prosjektleder i Vernepliktsverket. Konferansesenteret er ypperlig, og jeg vil ab - solutt anbefale det til andre. Det er en fordel at det også er vanlige kontorer her, mener Ulf Ellingsen, senior stabsoffiser i Forsvarets veterantjeneste. De synes fasilitetene rundt huset er midt i blinken, med hotell, nydelig mat og ikke minst flott natur. Konferansesenteret har dessuten eget trimrom. Forsvarsgalleri. I pausen beundrer de bildene i husets eget galleri. Det er bilder fra alle forsvarsgrener. Galleriet er åpent for alle besøkende på festningen. Vi vil bruke festningen som en arena til å bygge omdømme og profilere Forsvaret. På sikt ønsker vi stands og ulike forsvarsaktiviteter i forbindelse med huset, og vi håper på å få til turer med guide hit, sier kommandant Kirknes. Svært mange har bidratt til åpningen av huset, blant annet ansatte fra alle forsvarsgrenene, Forsvarets mediesenter og Oscarsborg Festnings Venner, sier han. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 32 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST

19 dokument PÅ TOKT: Et russisk bombefly på tokt dokumenteres av et norskt Orion-fly på oppdrag utenfor Nord-Norge. NÆRKONTAKT Suverenitet handler om tilstedeværelse. Som å avskjære et russisk bombefly i nord. 34 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST »

20 dokument NORDOMRÅDENE «Sammenlignet med for ti år siden er det mye større militært nærvær» BEREDSKAP: F-16-pilotene er på døgnkontinuerlig beredskap og må løpe når tiden er knapp. RUNE ØVERÅS, taktisk koordinator DOKUMENTASJON: Marie Louise Qualmann fotograferer fra Orion-flyet. Orion-maskinen Ulabrand tar av fra Andenes lufthavn. Mannskapet har blitt brifet, sikkerhetskontrollen er fullført og et nitimerstokt venter. I takt med lysere og lengre dager, er operasjonene til det maritime overvåkningsflyet mer intense. Det er på denne tiden den militære aktiviteten øker, og naboen i øst er ute med sine fartøy og flyr i stort monn. Nå på året er russerne svært aktive, og sammenlignet med for ti år siden er det mye større militært nærvær, forklarer taktisk koordinator Rune Øverås. Bandittjakt. Ulabrand taxer ut på rullebanen, og minutter senere letter det maritime overvåkningsflyet. Det starter som en transportetappe Utfordringen i nord I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene. I denne utgaven blir vi med Orion på tokt, følger et sivilt propellfly på oppdrag for Kystvakten over Svalbard og er med F-16-piloter på Nato-beredskap. der kursen blir staket ut mot Smutthullet. Øverås forteller at de skal sjekke en mulig «banditt», et fartøy som fisker ulovlig. Det er stor aktivitet av portugisiske og spanske fartøy som seiler i norsk økonomisk sone. Av og til seiler de uten automatisk identifikasjonssystem (AIS). Det kan enten være en forglemmelse eller en bevisst handling som viser at de kanskje har noe å skjule, sier han. Skylaget deler seg, og Ulabrand manøverer nærmere skumtoppene som åpenbarer seg som et duvende teppe. Tom Karlsen kaller opp den mistenkte «banditten» som har kurs østover. This is the fishing vessel Plutonas, spraker det på engelsk med russisk aksent. SCRAMBLE: Utstyret må være klart da Per Arne Segtnan har 15 minutter på å komme seg i lufta. I have a couple of questions: How long have you been in the area? spør Tom Karlsen om bord Ulabrand. Det viser seg at det russiske fartøyet har vært i området 15 dager og bærer på 78 tonn reker. Tom Karlsen vil vite om de har lastet om til andre fartøy, noe som kan bety at de har fisket mer enn kvoten. Men kapteinen er avvisende. No, no, no! We re going back to Tromsø. Samtalen blir avsluttet, og møtet med tråleren blir loggført. Og alt blir rapport videre til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, som i likhet med Etterretningstjenesten danner seg et situasjonsbilde på bakgrunn av Orionsflyets obsvervasjoner. Vakten. Vi flytter oss ganske så mange mil sørover, til Bodø hovedflystasjon. Der har Per Arne «Stitch» Segtnan allerede vært tre timer på vakt i 332 skvadronen sammen med en pilotkollega. Ennå gjenstår det 21 timer før de kan tre av. De utgjør dagens QRA (Quick reaction alert). Døgnet rundt venter de på å få meldingen om å komme på vingene for å kontrollere eller avskjære fremmede fly. Som regel er de russiske. Per Arne og Christoffer, eller Stitch og «Brag» som er kallenavnet, er begge F-16-piloter, men i ulike ender av erfaringsskalaen. Du er jo spent, sitter, venter og tenker: «Kommer Alpha-scrambelen er det i natt det 36 JULI/AUGUST 2012 JULI/AUGUST