Ofoten Interkommunale brann og redningsvesen. Ofoten Brann IKS. Ofoten Brann IKS s vurdering av dagkasernering - Narvik Brannstasjon, samt ROS tillegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ofoten Interkommunale brann og redningsvesen. Ofoten Brann IKS. Ofoten Brann IKS s vurdering av dagkasernering - Narvik Brannstasjon, samt ROS tillegg"

Transkript

1 Ofoten Brann IKS Ofoten Brann IKS s vurdering av dagkasernering - Narvik Brannstasjon, samt ROS tillegg

2 1. Oppsummering og Faglige uttalelser Brannsjef Edvar Dahl Ofoten Brann IKS: Som brannsjefen vurderer jeg det slik at konsekvensen av å ta Narvik brannstasjon over på dagtid er betydelig for kommunen og brannvesenet. Brannvesenet vil ikke kunne yte de tjenester næringslivet og innbyggerne forventer. De forhold som er avdekket i risiko- og sårbarhetsanalysen fra 1998 og de tilleggsrisikoene som er etablert siden den gang gis ikke en tilfredsstillende løsning ved å innføre dagkasernering. Sentrale punkter i Dimensjoneringsforskriften er: 2-4 organisering og dimensjoneringsforskriften: Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. - Dette tilfredsstiller brannvesenet i dag fordi bystyret har vedtatt den risiko og sårbarhetsanalyse som er gjeldende i dagens brannordning og dimensjonert brannvesenet i forhold til dette. - Dagkasernering vil ikke tilfredstille dette. 4-8 i organisering og dimensjoneringsforskriften: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus / sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift og lignende, skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. - Ved dagkasernering vil en ikke tilfredstille kravet til innsatstid, etter kl Dette gjelder for Narvik Sykehus, ABS, Furumoen sykehjem, Nordlandsklinikken, OPS, Teknologiparken (m Rec-Scancell), Fagernesterminalen/ Leira, AMFI, Narvik Storsenter, Trekanten. - Dette er brannfaglig kompliserte bygg eller næringsvirksomhet med stor risiko. Ved en dagkasernering og en sannsynlig kompetanseflukt (beskrevet i dette notatet) vil en ikke klare å opprettholde kontinuerlig røykdykkertjeneste i Narvik kommune. Forutsetningen for nylig justering av brannordning i Bjerkvik var døgnkasernert styrke i Narvik med operativ røykdykkertjeneste til enhver tid. Leder Beredskap Arnt Livelten Ofoten Brann IKS: En ting er at vi ikke vil tilfredstille lovkrav som er satt til innsatstid, men konsekvensen av å sette oss på dagtid kan i enkelte situasjoner bety forskjellen mellom liv og død etter kl Det er vi som innsatsmannskaper som møter menneskene. Den som er reddet eller den som omkom, og som må leve med spørsmålet: hadde vi bare vært tidligere ute så..! Tore A.G.Tørisen, Seksjonsoverlege, Ambulanseseksjonen UNN HF: "Ved alvorlige ulykker med eksempelvis fastklemte pasient, vil tiden være en kritisk faktor for pasientens liv og helse. Det er vanskelig å si konkret hvor mye hvert minutt vil påvirke pasientens liv og helse, men både forskning og fagmiljøet enes om at tiden er en kritisk faktor for hardt skadde."

3 Direktør Trond Sæterstad, REC - Scancell REC ScanCell er underlagt Storulykkesforskriften og er avhengig av et døgnkasernert brannvesen for å ha et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Våre sikkerhetsvurderinger baserer seg på en innsatstid for Narvik Brannvesen på maksimalt 5 minutter. En løsning med dagkasernert brannvesen er ikke akseptabel for REC ScanCell og vil medføre at ekstraordinære tiltak må iverksettes ved bedriften. Styreformann Reidar Kuraas, Kuraas AS Hvis Narvik brannvesen hadde kommet senere og brannen hadde fått utvikle seg ville Kuraas AS aldri kommet seg på bena igjen. Åsunn Lyngedal, Narvik Næringsforum Narvik har i dag en god brannberedskap med døgnkontinuerlig kasernert vakt. Denne er viktig for de 240 bedriftene som er medlemmer i Narvik Næringsforum. Tilbudet i dag er godt og næringslivet forventer at det også skal være det for framtiden!

4 INNHOLD: 1. Oppsummering og Faglige uttalelser Bakgrunn Kort oppsummert generell faglig vurdering Dimensjonering - historikk Statistikk... 6 Brann i hybelhuset, Fjellveien:... 7 Brann på Kuraas:... 8 Ulmebrann i Dronningensgate:... 8 Fritjof Nansensvei (Hybelhus):... 8 Trafikkulykke skjomenveien Konsekvens... 8 Hvorfor er tidsperspektivet viktig?... 8 Ett konkret eksempel er en brann i ett møbel i ett hus Risikobildet i Narvik har endret seg etter Omsorgsboliger:... 9 Rus/ psykiatriboliger:... 9 Borettslag:... 9 Rec/ Scansell:... 9 Ofotbanen/ togtrafikk Tung transport gjennom sentrum: Are terminalen bygg: Kjøpesentre Innsatstid/ 10 minuttsregelen: Redningsoppdrag Akutt forurensning Bilulykker Ras alle typer Andre konsekvenser ved dagkasernering Psykisk belastning Utrykning fra bosted sentralen Kompetanse... 12

5 2. Bakgrunn Bakgrunn for denne vurderingen er rådmannens forslag til innsparingstiltak for Narvik kommune hvor dagtjeneste ved Narvik brannstasjon lanseres som ett av tiltakene. I denne forbindelse anser Ofoten interkommunale brann og redningsvesen det som viktig å kommentere hva en dagtidkasernering betyr for Narvik kommune. Narvik brannvesen, nå Ofoten Brann IKS, gjennomførte i 1998 en risiko og sårbarhetsanalyse som dannet grunnlaget for dimensjonering av brannstyrken i kommunen. I dag eies Ofoten Brann IKS av Narvik, Ballangen og Tysfjord kommune. Ofoten Brann IKS har planlagt å gjennomføre en risiko og sårbarhetsanalyse for samtlige 3 kommuner som omfattes av vår organisasjon. Denne prosessen vil ta omkring et år å få gjennomført og planene så lang har vært at dette oppstartes i Ofoten Brann ønsker allikevel å kommentere en del forhold som anses som vesentlig å få frem for bystyret uten å gjennomføre en helhetlig risikoanalyse for det området Ofoten brann IKS dekker. Bystyret har tidligere, ved vurdering av dagkasernering i Narvik, fått fremlagt flere forhold/ situasjoner og objekter som har bidratt til en økt risiko i kommunen etter siste totale ROS-analyse i En vil i dette notatet gå gjennom de brannfaglige fohold som må tas i betraktning når en slik vurdering skal gjøres. Et vedtak om endring av dimensjoneringen må klart tilkjennegi at bystyret aksepterer tidligere kartlagt risiko, nye forhold og de konsekvenser en endret organisering får i forhold til forskriftskravene. 3. Kort oppsummert generell faglig vurdering Ut fra en brannfaglig og personalpolitisk vurdering vil et vedtak om å sette beredskapsstyrken i Narvik på dagtid ha store konsekvenser for sikkerheten til kommunens innbyggere og for brannvesenet som organisasjon. Begrunnelsen for disse standpunktene vil fremkomme utfyllende videre i dette notatet. Viktige momenter er: Lavere beredskap etter kl utrykningstid vil øke med inntil 10 minutter. 69% av utrykningene i 2007 var etter kl Risikoen for hendelser med katastrofal utgang har økt siden bystyret vedtok siste brannordning med gjennomgang av risiko og sårbarhetsanalyse i Innsatstid til bla sykehjem blir uforholdsmessig lang da vi allerede ikke tilfredstiller minimumskravene til innsatstid på enkelte objekt (forebyggende arbeid som kompenserende tiltak). Svært stor sannsynlighet for massiv kompetanseflukt i tillegg til de som må omplasseres/- sies opp. Kompetanse som Narvik kommune over år har investert i (ca 1,5 mil pr brannkonstabel). Kostnaden ved å omorganisere branntjenesten er relativ stor økonomisk, beredskapsmessig så vel som personalmessig.

6 Ved reduksjon av antall 110 sentraler etter at nytt digitalt nødnett (TETRA) er innført vil Narvik være uaktuell som lokaliseringssted. En vil ikke oppfylle krav til lokalisering da tilgang på kompetanse gjennom døgnkasernering er et av hovedkravene. Hvis man på tross av ovennevnte vurderer det slik at man ønsker å gjøre noe med brannordningen må det først gjennomføres et mer omfattende arbeid med risiko og sårbarhetsanalysen for Ofoten Brann IKS. Dette vil da gjelde for alle kommunene Ballangen, Tysfjord og Narvik. Dette arbeidet har vært planlagt oppstartet ved årsskiftet og vil ta om lag 1 år å gjennomføre. Ofoten brann IKS er ett ny oppstartet selskap fra Selskapet har store utfordringer for å få driften dit hen at vi tilfredstiller kravene satt i lov og forskrifter for alle våre stasjoner. 4. Dimensjonering - historikk I de årlige budsjettprosessene har tiltaket Narvik brannstasjon med dagkasernering vært en gjenganger. Fra brannvesenet har det blitt vist til risiko og sårbarhetsanalysen som er gjennomført, godkjent av bystyret og brukt som grunnlag for bystyrets dimensjoneringsvedtak. Bystyret har hver gang vurdert og gjort vedtak om å opprettholde vedtatt brannordning mht Narvik brannstasjon. Risikobildet i kommunen har i denne perioden endret seg, ikke til det bedre, men heller til det mer utfordrende for brannvesenet og kommunen som helhet. Organisatorisk og personalpolitisk har dette vedvarende trykket på organiseringen av Narvik brannstasjon hatt negative innvirkninger på personell, ledelse, arbeidsmiljø og brannvesenet som organisasjon (ref medarbeiderundersøkelsene til Narvik kommune). Brannvesenet har hele tiden tilpasset drift og investeringer i takt med de krav administrasjonen og bystyret har vedtatt. Brannvesenet er nå i den situasjon at man ikke lenger kan ta av driften, men eventuelle reduksjoner må gå ut over beredskapsnivået. Realiteten for brannvesenet som organisasjon er at man ikke har kunnet ha en langsiktig reell planlegging da man stort sett hvert år ikke har vist om man neste år er dag kasernert eller døgnkasernert før etter desembermøtet i bystyret. Dette gjør noe med organisasjonen og menneskene i den og sett ifht det høyrisikoyrket som brannmannen er i, er det ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker jobben han skal utføre. 5. Statistikk For å synliggjøre vår bekymring i forhold til at det foreslås å sette Narvik brannstasjon på dagtid, sett opp mot risikobildet og sannsynligheten for uønskede hendelser, etter en slik eventuell avgjørelse er det nedenfor beskrevet nøyaktig statistikk over forhold som er viktig å synliggjøre. I 2007 hadde Narvik Brannvesen 407 utrykninger (statistikk fra årsrapport DSB 2007). Av disse var 280 utrykninger etter kl Det vil si at 69% av utrykningene våre, vil ved en dagkasernering, ta inntil 10 minutter lengre tid før vi kan iversette førsteinnsats. I brann og ulykkessammenheng er dette svært lang tid. Det ligger for øvrig an til samme trend i utrykningsstatistikken for 2008.

7 Til sammenligning hadde Harstad brannvesen 207 utrykninger i Harstad brannvesen er døgnkasernert med 5 mann på vakt. Narvik kommune hadde i 2007 flest bygningsbranner i Nordland, nest etter Rana kommune (statistikk fra årsrapport DSB 2007). Statistikken for 2007 og så langt i 2008 ( ) viser: Dagtid Kveld/natt Konsekvensen er vanskelig å kvalitetssikre, men det bør ikke være noen tvil om at en dagkasernering vil kunne ha store konsekvenser i tilfeller hvor 10 minutter ville vært avgjørende for utfallet av en brann eller ulykke. Narvik brannvesen har relativt mange eksempler på at ved at vi har vært døgnkasernert har vi både reddet menneskeliv, miljø og store verdier i lokalsamfunnet. At man hadde hatt samme utfall ved disse hendelsene ved en dagkasernering, kan brannsjefen ikke innestå for. Vi har tatt med noen eksempler for å synliggjøre dette. Brann i hybelhuset, Fjellveien: Dette var en brann som blant annet medførte at brannvesenet måtte bruke høydemateriellet for å evakuere beboere i hybelhuset. Hvis man hadde vært dagkasernert i denne hendelsen og hatt 10 minutter ekstra førsteinnsatstid, ville sannsynligheten for at man hadde hatt omkomne i denne brannen vært stor.

8 Brann på Kuraas: Brannfaglig vurdert ville 10 minutter ekstra førsteinnsatstid fått katastrofal betydning for bygget. Brannvesenet hadde da hatt med en storbrann å gjøre. Uttalelser fra direktøren på Kuraas er at hadde brannskadene vært større, er sannsynligheten for at man hadde måtte lagt ned driften vært stor, med de konsekvenser det måtte medføre for de ansatte og Narvik samfunnet. Ulmebrann i Dronningensgate: Ulmebrann hvor en person ble reddet ut av brannvesenet i siste liten natteid. Sannsynligheten for at personen hadde overlevd hadde vært relativt liten hvis man hadde brukt 10 minutt ekstra. Fritjof Nansensvei (Hybelhus): Brannen hadde katastrofalt utfall ved at en person omkom. Sannsynligheten for at hendelsen hadde fått ett større omfang er relativt stor hvis brannvesenet hadde startet arbeidet 10 minutt senere. Trafikkulykke Skjomnes: Ulykke mellom bil og hjullaster hvor en av de involverte var fastklemt. Hvis brannvesenet hadde vært 10 minutt senere hadde personen sannsynligvis omkommet. Vi vet at i akuttmedisinsk sammenheng er tidsperspektivet særdeles viktig ifht hva man kan gjøre for pasienter som er hardt skadd. Dette er bare ett eksempel av mange hvor vi har vært tidlig ute for å frigjøre pasienter fra biler slik at ambulansetjenesten har kunnet frakte pasienten hurtig til sykehus. 10 minutter ekstra, fastklemt i ett bilvrak kan i enkelte tilfeller få katastrofal utgang. 6. Konsekvens I beredskapssammenheng er vi opptatt av reduksjon av sannsynlighet og hvordan vi som brannvesen kan redusere konsekvensene dersom hendelser allikevel skjer. I denne sammenheng opererer man med 3 begreper: risiko, sannsynlighet og konsekvens. Risiko x sannsynlighet= konsekvens Sannsynligheten for at Narvik kommune også i 2009 har mange branntilløp, branner og ulykker er relativt sikkert. Konsekvensen av disse ulykkene og brannene er avhengig av mange forhold. En av de viktigste tiltakene kommunen kan bidra med for at konsekvensen av en hendelse kan minimaliseres sett ifht mennesker, miljø og verdier, er brannvesenets kompetanse og evne til hurtig utrykning og igangsetting av tidlig førsteinnsats. Hvorfor er tidsperspektivet viktig?

9 I brannvernlovgivningen kreves det at brannvesenet må være dimensjonert også i forhold til risiko for uønskede hendelser som representerer fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. I brann og ulykkes sammenheng er brannvesenet derfor opptatt av å minske muligheten for slik skade. Vår mulighet til å begrense skader og redde liv er derfor avhengig av hvor raskt vi kan sette i gang med førsteinnsatsen. Ett konkret eksempel er en brann i et møbel i et hus. Utviklingen i en slik type brann som nevnt ovenfor vil være: - Kritisk nivå vil nås 4 5 minutt etter antennelse. Kommentar: Innenfor bykjernen vil vi normalt klare å begrense skadeomfanget ved den organisering som vi i dag har. - Overtenning vil nås ved 6-7 minutt etter antennelse. Kommentar: Ved en dagkasernering vil innsatstiden etter kl 1530 øke med inntil 10 minutt. Dette vil i klartekst si at fra en slik type brann blir varslet til vi kan iverksette innsats vil det gå opptil 20 minutter selv i bykjernen. Konsekvensen sier seg selv. Som nevnt tidligere er siste ROS analyse utført i Nedenfor beskrives de endringer i risikobildet som brannsjefen mener er dimensjonerende i tillegg til tidligere ros analyse og derved er av betydning for beredskapen i Narvik. 7. Risikobildet i Narvik har endret seg etter Omsorgsboliger: Narvik kommune har fått relativt mange omsorgsboliger de senere år. Brannfaglig problematikk i denne sammenheng er at beboerne i disse boligene ofte trenger hjelp i en brannsituasjon for å komme seg ut. Tidsperspektivet er i denne sammenheng viktig ifht evne og mulighet evakuering av bolig. Behovet i en brannsituasjon for assistert rømning er relativt stor. Mange av disse boligene går over mange etasjer. Nye omsorgsboliger bør ikke bygges utenfor bykjernen ved økning av brannvesenets innsatstid. Rus/ psykiatriboliger: Problematikken i disse boligene er som ovenfor. I tillegg er det en større risiko for at brann oppstår i denne type objekter. Borettslag: Narvik kommune har mange borettslag og mange av disse er boligblokker hvor alderen på beboerne er relativt høy. Sannsynligheten for at disse trenger assistert rømning ved ett branntilfelle er svært høy. I tillegg har kommunen godkjent 30 bygg hvor brannvesenets høydemateriell er godkjent rømnings vei. I denne sammenheng kan 10 minutt lengre innsatstid være katastrofal for utfallet av en brann. Rec - Scancell: Rec - Scancell er ett viktig og godt tilskudd til næringsvirksomheten i kommunen. Denne type industriell virksomhet fører tilet annet risikobilde i kommunen. Rec -Scancell er en av få virksomheter i Nord-Norge som er lagt inn under storulykkesforskriften. Bakgrunn for dette er at virksomheten har et risikopotensiale som er stort, konsekvensen av en hendelse har storulykkepotensiale. Ved et verst tenkelig scenario med for eksempel eksplosjon eller

10 ukontrollert brann med tilhørende utslipp fra virksomheten, kan det medføre at store deler av sentrum, Oscarsborg bydel samt Taraldsvik bydel vil måtte evakueres. Brannvesenets mulighet for hurtig utrykning er avgjørende for utfallet av en brann eller eksplosjon. Ofotbanen/ togtrafikk På Ofotbanen kjøres både persontrafikk og godstrafikk. Hittil har større avsporinger kun vært med malmtog involvert. Sannsynligheten for en avsporing med farlig gods tog eller person tog er relativ stor sett i forhold til trafikkøkningen på Ofotbanen. Tung transport gjennom sentrum: Narvik er den byen i Norge som har størst gjennomfart av tyngre kjøretøy gjennom sentrum (ref ssb). Pr døgn går det 1300 tyngre kjøretøy gjennom sentrum av totalt kjøretøy. Flere av disse kjøretøyene har last med farlig gods. Det finnes ingen nøyaktig statistikk på dette, men nedenfor er det beskrevet hva ARE terminalen håndterer av farlig gods gjennom et år. Store deler av denne godsmengden går gjennom Narvik sentrum. Sannsynligheten for farlig gods uhell øker proporsjonalt med antall kjøretøy og mengde av farlige stoffer. Størsteparten av utkjøringen fra ARE terminalen er etter kl Are terminalen Are terminalen er i seg selv et risiko-objekt for brannvesenet. Dette fordi man i perioder håndterer betydelige mengder med farlig gods. Sannsynligheten for farlig godsuhell øker som nevnt ovenfor. I den sammenheng ble det i 2006 (siste statistikk fra ARE terminalen) sendt kg/l og mottatt kg/l med farlig gods over ARE terminalen. Dette fordeler seg på forsendelser både på tanker og i stykkgods last. Mesteparten av farlig gods går fra tog til bil. Are terminalen har også mellomlagring av betydelige mengder propan. Det mellomlagres også en del stykkgods. 13 bygg: Vi har pr i dag ca bygg. Dette er bygg hvor brann kan medføre tap av mange menneskeliv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Disse byggene blir fulgt opp i særlig grad av brannvesenets forebyggende avdeling. Flere av disse byggene er store og uoversiktlige, og er derfor dimensjonerende for røykdykkertjenesten i Narvik. Kjøpesentre Narvik har de siste årene fått 2 store kjøpesentre som er kompliserte bygg rent brannmessig. Narvik storsenter og Amfi. Den forestående utbygging av trenkanten med betydelige bygningsmasse med over 6000 kvm. Strøk med konsentrerende og omfattende næringsdrift er i seg selv dimensjonerende for brannvesenet i forhold til 10 minuttsregelen (ref nedenfor). Innsatstid/ 10 minuttsregelen: Dimensjoneringsforskriften setter et generelt krav til innsatstid i tettstedet på 20 minutter. Det er også satt krav om spesiell kort innsatstid (10 minutter) til 3 typer objekter. Disse typer objekter er: 1. Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning. 2. Sykehus/sykehjem (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning). Bygg dette vil gjelde for i Narvik: - Nordlandsklinikken (ligger pr i dag over tidsgrensen på 10 minutt, men er definert som akseptabelt av bystyret). Denne vil forlenges med ytterligere 10 minutt.

11 - Ofoten psykiatriske (ligger pr i dag over tidsgrensen på 10 minutt, men er definert som akseptabelt av bystyret). Denne vil forlenges med ytterligere 10 minutt. - Furumoen sykehjem og ABS vil med dagkasernering ikke tilfredstille krav til utrykningstid etter kl Sykehuset vil ved dagkasernering ikke tilfredstille krav til utrykningstid etter kl Etablering av nytt sykehus kan ikke finne sted uten at man har vurdert innsatstiden til brannvesenet. 3. Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift. Strøk i Narvik vil være: - Teknologiparken (rec mfl). - Fagernes-terminalen / Leira - Djupvik (ved planlagt utbygging) - Trekanten - Amfi og Narvik Storsenter Redningsoppdrag Akutt forurensning Narvik brannvesen er vertskommune for Interkommunalt utvalg for akutt forurensning. De senere år har antallet slike hendelser i Norge økt. Konsekvensen av denne typer hendelser kan være store for mennesker og miljøet. Brannvesenet har en betydelig livreddende og skadebegrensende rolle ved denne type hendelser og kan ved tidlig førsteinnsats være med på å sikre at konsekvensene blir mindre. Bilulykker Antallwt bilulykker hvor brannvesenet blir utkalt for å bistå i redning av menneskeliv har tiltatt. Ved behov for frigjøring av personer i kjøretøy er helsetjenesten avhengig av brannvesenets bistand. I akuttmedisinsk sammenheng snakker vi om at overlevelsesmuligheten til personer som er utsatt for trafikkuhell med alvorlige skader minsker hvert minutt. Sett i denne sammenheng kan inntil 10 minutter ekstra utrykningstid få katastrofale følger. I tillegg har man, etter politireformen ble innført, sett at brannvesenet og ambulanse tjenesten, i et betydelig antall av ulykkeshendelsene har vært alene eller at det har tatt relativt lang tid før politiet er på stedet. Brannvesenet har da skadestedsledelsen og leder operasjonen. Hvis man setter Narvik brannstasjon på dagtid kan ambulansetjenesten måtte håndtere hendelser alene i 10 minutt ekstra i forhold til dagens dimensjonering. Vi vurderer det som ett stort beredskapsproblem for hendelser hvor ovennevnte vil gjøre seg gjeldende. Ras alle typer Brannvesenets ansvar i denne sammenheng er blitt tydeliggjort i siste revidering av brannlovgivningen. Begrepet andre redningsoppdrag har også fått en fremtredende rolle. De senere års hendelser med Ålesund raset som siste, viser dagens brannvesen sine utfordringer. I denne sammenheng er risiko og sannsynlighetsbildet endret i stor grad. Denne type hendelser vil bli et tema i planlagt fullverdig risiko og sårbarhetsanalyse for Ofoten brannvesen IKS.

12 8. Andre konsekvenser ved dagkasernering. Psykisk belastning Den psykiske mer belastningen på mannskapene våre vil ved en dagkasernering, bli uforholdsmessig stor ifht døgnkaserneringen vi har i dag. Når man rykker ut vil dette være i visshet om at man med stor sannsynlighet vil være brann/- og redningsfaglig på etterskudd med innsatsen i forhold til dagens dimensjonering. Man møter altså et helt annet og atskillig mer komplisert brannbilde enn om man hadde hatt 10 minutter tidligere innsats. Det samme gjelder for redningsoppdrag. Dette vil være en stor psykisk merbelastning for våre mannskaper. Utrykning fra bosted Ved dagkasernering og hjemmevaktsordning, vil risikoen ved utrykning fra bosted være relativ stor i forhold til at uønskede hendelser kan skje i forbindelse med utrykningskjøringen. Det vil være 5 mannskaper i hver sin bil som skal kjøre utrykning i tettbebygd strøk fra bosted og til brannstasjon. Utrykningskjøring er i seg selv forbundet med relativ høy risiko for hendelser. Sannsynligheten for at uhell kan skje er til stede. Det vil også være uheldig for de som bor i nærheten av en brannkonstabel, da man vil få like stor utrykningsaktivitet etter kl 1530 når brannkonstabelen har vakt, som det nå er på brannstasjonen med døgnkasernering. 110 sentralen Et av kriteriene som ble fremhevet når Narvik kommune av DSB ble pålagt å drifte Midtre Hålogaland 110 sentral, var at Narvik brannstasjon er et døgnkasernert korps. Dette blant annet for å sikre kompetansetilførsel. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjentatte ganger uttalt at man innen en vis tid ønsker å omorganisere 110 tjenesten til færre 110 sentraler. I konkurranse med de andre Nord- Norske sentralene kan vi med relativ stor sikkerhet si at vi med dagkasernering vil tape denne kampen. 110 sentralen har i dag 12 stillinger. Kompetanse For Ofoten brann IKS er menneskene i organisasjonen den viktigste ressurs for å håndtere de situasjoner vi kan bli stilt ovenfor. Narvik kommune har gjennom år investert i å øke kompetansen til mannskapene (lovpålagte krav til kompetanse) slik at brannvesenet skal være i stand til å utføre de lovpålagte oppgaver på en profesjonell måte. Utdanningskravet for brannkonstabler er som følger: - fagutdanning ligger i bunn hos de fleste. - 2 årig internopplæring på brannstasjonen uker på Norges Brannskole for å tilfredstille kravene til brannkonstabel. - For utrykningsledere er det 20 uker på Norges Brannskole. For Narvik brannstasjon har opparbeiding av forskriftsmessig kompetanse kostet i snitt ca 1,5 mill. kr. for hver enkel brannkonstabel

13 Vi vil ikke kunne forutsi den nøyaktig konsekvens på personalsiden ved en eventuell dagkasernering, men følgende forhold må tas i betraktnig: - 8 mann må omplasseres evnt sies opp. Det forutsettes, i utgangspunktet, at disse skal inngå i deltidsstyrken på 12 mann som må opprettes. Dette er en antakelse Ofoten Brann IKS ikke kan innestå for, fordi: - Ved en dagkasernering vil arbeidstiden være en helt annen. Dette vil gjøre at man med stor sannsynlighet vil miste flere mannskaper til det private næringsliv. Aktuelle bedrifter for utdannede brannmannskaper/fagarbeidere som REC-Scancell og LKAB har arbeidstidsordninger som ikke lar seg kombinere med hjemmevaktsperioder. I tillegg er kommunen inne i en kraftig omstillingsfase som gjør at sjansen for å finne egnet alternativt arbeid for overtallige heltidsmannskaper er redusert. - Pr i dag har vi den kompetansen som forskriftene krever av utrykningspersonell. Å skaffe denne kompetansen har kostet tid og penger for kommunen. Tapt kompetanse vil ta tid å erstatte. Ferdig utdannede mannskaper er ikke umiddelbart tilgjengelige. Utdanning av nye tar flere år med krav om to års grunnopplæring i eget korps før forskriftsmessig utdanning ved Norges Brannskole kan starte. - I overgangsperioden før det nye tjenestenivået er implementert i organisasjonen kan en ikke utelukke at personell sier opp sine stillinger og slutter i brannvesenet før den nye organisasjonen er bygd opp. Dette vil kunne føre til at røykdykkertjensten ved Narvik brannstasjon ikke kan opprettholdes som en kontinuerlig tjeneste.

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik.

Kompenserende tiltak til Ros-analyse og forslag til ny organisering av Ofoten Brann IKS, beredskap i Narvik. NARVIK KOMMUNE Areal og Byggesak Saksframlegg Arkivsak: 11/1029 Dokumentnr: 1 Arkivkode: K1-031 Saksbeh: Rune Hjallar SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskap 12.05.2011

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Analyse av drukningsulykker og dykkerberedskap i Østre Agder

Analyse av drukningsulykker og dykkerberedskap i Østre Agder Gjennomgang av behovet for dykkerberedskap / dykkertjeneste i regi av Østre Agder Brannvesen i samarbeid med Grimstad Brannvesen. Bakgrunn: Muligheten for å redde liv er avhengig av rask respons, derfor

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Eiermøte med Asker 2013 Årsregnskap 2012 Mindreforbruk drift = 4 149 837 Positivt premieavvik på 2,6 millioner Utsatte prosjekter på til sammen 0,9 millioner «Reelt» mindreforbruk

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Høring. Budsjett 2010 Levanger kommune

Høring. Budsjett 2010 Levanger kommune Høring Budsjett 2010 Levanger kommune Fagforbundet Levanger og Delta har en del synspunkter angående budsjettet for 2010. Vi vil her synliggjøre en del konsekvenser av det Rådmannen skriver i tekstdelen

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Saksfremlegg Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner Oppstartsmøte - 2. oktober 2014 Helge H. Wiberg og Tore Andre Hermansen, Norconsult AS Formål og

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS

Drammensregionens brannvesen IKS Drammensregionens brannvesen IKS Drammen kommune Formannskapet 08.04.2014 Drammensregionens brannvesen IKS 1 Temaer Kort om Drammensregionens brannvesen IKS. Presentasjon av regnskap og resultater. Angi

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS DRBV Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011 Drammensregionens brannvesen IKS 1 INNHOLD 1. DRBV i dag 2. Status Organisering Regnskap og balanse 2010 Regnskap 2011, 2. tertial Aktiviteter

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 24.03.03 012/03 KJBE Kvam heradsstyre 08.04.03 036/03 KJBE Komité for utvikling 28.04.03 022/03 KJBE

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Beredskapssamling 9. mai 2014 LOGG; KRISELEDELSEN Kl. 22:18 Fullalarm 10 min Flatanger brannvesen setter resurs på lokal brannstasjon 37 min FB varsler operativ

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Saksbehandler: Kjell B. Gilje Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1284. Hovedutvalg teknisk 28.08.2014

Saksbehandler: Kjell B. Gilje Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1284. Hovedutvalg teknisk 28.08.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell B. Gilje Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 13/1284 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 28.08.2014 Byggehøyder og brannberedskap i Karmøy kommune Forslag til vedtak: Hovedutvalg

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Organisering av ambulansedriften tilknyttet Meløy kommune

Organisering av ambulansedriften tilknyttet Meløy kommune Akuttmedisinsk avdeling Styresak 4/09 Organisering av ambulansedriften tilknyttet Meløy kommune Saksbehandler: Jonne Kalstad Dokumenter i saken : Saksnr.: 2009/230 Dato: 04.02.2009 Trykt vedlegg: Ambulanseoppdrag

Detaljer

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

VEFSN KOMMUNE. DOKUMENTASJON AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN BRANNORDNINGEN FOR VEFSN KOMMUNE PR 01.04.2015 Rådmannens forslag til vedtak:

VEFSN KOMMUNE. DOKUMENTASJON AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN BRANNORDNINGEN FOR VEFSN KOMMUNE PR 01.04.2015 Rådmannens forslag til vedtak: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Tor-Åge Holand Tlf: 75 10 18 52 Arkiv: M82 Arkivsaksnr.: 14/3901-2 DOKUMENTASJON AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN BRANNORDNINGEN FOR VEFSN KOMMUNE PR 01.04.2015 Rådmannens forslag

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Brann og tilsyn. - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007

Brann og tilsyn. - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007 - Nome, Sauherad og Bø kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 750 007 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Problemstillinger...1 1.2 Avgrensing...1 2 Metode og kvalitetssikring...1

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Innkalling. Protokoll. Styremøte 24 november 2008. Ofoten interkommunale brann og redningsvesen. Til styrets medlemmer

Innkalling. Protokoll. Styremøte 24 november 2008. Ofoten interkommunale brann og redningsvesen. Til styrets medlemmer Innkalling Protokoll Til styrets medlemmer Styremedlem: Møtt Varamedlem: Møtt Håvar Gabrielsen, styreleder Viggo Mathisen Trude Bertnes Anne-Rita Nicklasson Karen M.Kuvaas Liv Sissel Eilertsen Eirin Kjølstad

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde

Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/7553-24296/2009 Arkiv: Drammensregionens brannvesen. Sigdal kommunes inntreden som ny deltaker/eierkommune. Saksordfører: Inger Lise Lunde Utvalgssaksnr

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Evenes Spørsmål og avklaringer Gi oss dine innspill, hva skal

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

TILGJENGELIG SLOKKEVANN

TILGJENGELIG SLOKKEVANN TILGJENGELIG SLOKKEVANN Kartlegging av slokkevann - ROS-analyse Tilgang til slokkevann ifbm branner Slokkestrategier - slokking / sprinkleranlegg Kartverk, brannkummer og ventiler. Kartlegging Kartlegging

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning 1 SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det å finne de svake punktene

Detaljer

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Møtetid: 12.08.2015 kl. 18:00 Møtested: Oppegård brannstasjon MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen Styremedlemmer og brannsjefene innkalles til styremøte. Kopi til varamedlemmer som innkalles ved forfall.

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2009 Asker og Bærum brannvesen IKS

HANDLINGSPLAN 2009 Asker og Bærum brannvesen IKS HANDLINGSPLAN 2009 Asker og Bærum brannvesen IKS Visjon: Asker og Bærum skal være trygge kommuner å leve i der ingen skal skades eller omkomme i brann! Nasjonale mål: Materielle tap ved branner skal ikke

Detaljer

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune Sluttrapport Prosjekt : Felles brann- og feiervesen Innherred Samkommune Deltakere prosjektgruppe: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv. KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune

Sluttrapport. Prosjekt : Felles brann- og feiervesen. Innherred Samkommune Sluttrapport Prosjekt : Felles brann- og feiervesen Innherred Samkommune Deltakere prosjektgruppe: Arnstein Kvelstad Prosjektleder / Brannsjef Verdal kommune Idar P Lundamo Brannsjef Levanger kommune Terje

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Helse Nord 8038 BODØ Att. Randi Spørck Sende kun elektronisk Deres ref.: 2013/261-1 Vår ref.: 2011/4778-7 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 776 27488 Dato: 16.09.2013 Ytterligere innspill til

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer