Intern solidaritet. Irmelin S
|
|
- Leiv Holger Bjørnstad
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Intern solidaritet Jeg nå skal prøve å si noe til dere om viktigheten og (ikke minst) riktigheten av intern solidaritet i en stor og mangfoldig organisasjon, og jeg vet at det er en krevende oppgave. Det forteller et enkelt lite dykk ned i nettdebatten på Utdanningsnytt.no meg med all tydelighet: Lærere tjener godt nok! Jeg har jobbet som førskolelærer i flere år, og fikk et kolossalt lønnshopp da jeg begynte i skolen. Plutselig var videreutdanning verd noe i penger også. Derfor frem for førskolelærerne, de bør prioriteres. Irmelin S Det er interessant å lese at mange mener lærerne er lønnsvinnerne i kommunal sektor. Det er viktig å huske på at lærere i kommunen (adjunkter og adjunkter med tillegg) har 1-3 år mer utdanning enn de fleste sykepleierne og førskolelærere. Dessuten er det forskjell på lønnsnivå og lønnsutvikling. Lønnsnivået for våre viktige yrker; sykepleier, lærer, førskolelærer med mer, er ikke godt nok i forhold til innsatsen og viktigheten. Men lønnsutviklingen er vel så viktig. Lærerne har hatt dårligst lønnsutvikling over flere år. Ingrid O Det er faktisk fortsatt slik at blant annet førskolelærere og sykepleiere er lønnstaperne blant de høyskoleutdannede. Klart vi skal ha gode lærere, men vi trenger også gode førskolelærere. Barnehagene legger grunnlaget for god læring, og uten førskolelærere holder ikke barnehagene den lovpålagte pedagogiske standarden. Norge mangler 6000 førskolelærere. Kanskje Per Kristian Sundnes i KS har rett i at vi må prioritere andre grupper enn lærerne. Lærerne er lønnsvinnere i kommunal sektor. Mari L J
2 (Aha! Har selveste sjefsforhandleren i KS sagt at vi må prioritere andre grupper enn lærerne? Jammen da må det jo være sant!) Igjen handlar debatten om kven som bør få mest/minst pengar av førskulelærarar, lærarar eller sjukepleiarar. Desse høgt utdanna gruppene i offentleg sektor er så til de grader i ei økonomisk bakevje at unge bør tenkje seg svært godt om før dei vel ei slik utdanning. Torgeir A L Før vi gir oss inn på betraktninger rundt intern solidaritet vil jeg også at vi skal ta med oss redaktør Knut Hovlands leder i siste Utdanning i bakhodet: Høyere lønn viktig for rekruttering Årets tariffoppgjør i offentlig sektor er i full gang, og det blir spennende å følge utviklingen fram mot innspurten 1. mai. Som vanlig er kravene mange og forventningene store, selv om økonomiske eksperter og flere sentrale politikere maner til moderasjon også ved dette oppgjøret. Blant førskolelærere og lærere er det stor utålmodighet. De orker ikke lenger bare å høre om hvor viktige de er for samfunnet de vil gjerne oppleve at det manifesterer seg på lønnsslippen også. Det samme gjelder for andre av Utdanningsforbundets medlemsgrupper, blant annet de som arbeider ved universitet og høyskoler. De som måtte tro at Staten bare er en raus og god arbeidsgiver følger relativt dårlig med. Vi oppfordret tidligere i år kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å si noe om førskolelærernes lønnsnivå, og det gjorde hun på Barnehagedagen 20. mars. Da sa hun rett ut at førskolelærerne fortjener høyere lønn, det vil bidra til å heve statusen til yrket, mente statsråden. Det har hun selvsagt helt rett i, men det hjelper lite hvis ikke de som er ansvarlige for forhandlingene i kommune og stat tar signalene. De reagerer som regel med et skuldertrekk, og karakteriserer slike utspill som utidig innblanding i de frie forhandlingene.
3 I forbindelse med forhandlingsstarten i kommunal sektor like før påske fikk vi et nytt eksempel på at forhandlere på høyt nivå ikke alltid er helt oppdatert. KS-topp Per Kristian Sundnes virket i et intervju med Utdanning noe overrasket over at det kan komme til å mangle lærere her i landet om ikke så mange år. Prognosen er det Statistisk Sentralbyrå og ikke Utdanningsforbundet som har laget. Uansett er ikke dette noe KS vil ta ansvar for det er veldig dårlig politikk. Det burde være et bedre samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Hvis det vil mangle så mange lærere, er det ikke vi som skal gjøre noe med det. Det er utdanningsmyndighetene som skal sørge for rekruttering til disse utdanningene, sa Sundnes. Vi både håper og tror at det er andre i KS-ledelsen som ser hvor mildt sagt uheldig en slik uttalelse er. Selvsagt må også KS ta et ansvar for at det blir rekruttert nok lærere og førskolelærere i årene som kommer, og det beste bidraget kan de gi ved å tilby gode lønnsog arbeidsforhold i Kommune-Norge. Yrker med lavt lønnsnivå og dårlig lønnsutvikling blir fort lavstatusyrker, og da svikter også rekrutteringen. Landet har rett og slett ikke råd til en slik utvikling. Start snuoperasjonen snarest mulig! Det er dessverre slik her i verden at det geografiske området den jevne mann og kvinne har desidert best kjennskap til, er området rundt egen navle. Vi kan saktens håpe på at en god utdannelse medfører evne til å løfte blikket noe, men mye tyder på at også det jevne medlem av Utdanningsforbundet liker seg godt rundt egen navle. Dette gir selvfølgelig god kunnskap om lokale forhold (og egen navlelo), men det gir ingen forutsetninger for å skaffe seg oversikt over hele bildet og de mulighetene som foreligger. Det er viktig for meg at dere går herfra i dag med en klar erkjennelse av at solidaritet både er viktig og riktig. Ikke solidaritet som småfjollete snillisme tvert imot, vi bør opptre tøffere og mer bestemt enn vi gjør men solidaritet som et strategisk klokt valgt for å oppnå våre tariffpolitiske mål. Hvis vi går til diverse konversasjonsleksikon ser vi at solidarisk betyr å stå last og brast med, og være felles ansvarlig for noe.
4 Aschehougs gamle, solide fra 1972 bruker uttrykket en for alle, alle for en, lånt fra Alexandre Dumas fortelling om De tre musketerer, og legger til sidebetydningen kameratslig, som gir assosiasjoner til Einar Gerhardsen og co. Men kanskje enda mer interessant er den språklige roten til uttrykket. Som med mye annet er opphavet fra latin; in solidum som direkte oversatt betyr for det hele. Solidaritet forutsetter altså at man er i stand til å se helheten, og evner å ta overordnede hensyn. Vi som hadde et bevisst åndsliv på tidlig åttitall, i motsetning til barnerumpene blant dere, vi har et veldig sterkt visuelt bilde av solidaritet på netthinnen. Jeg kan ennå veldig tydelig se for meg en fjernsynsreportasje fra en kai i Gdansk, en plattform med et banner i hvitt og rødt, Solidarnosch stod det på banneret, og en liten, tett mann med megafon, store fakter, kraftig stemme og en bart som enhver trønder ville ha misunt ham. Lech Walesa, fagforeningsleder og elektriker på et skipsverft i Gdansk og senere president i Polen. Walesa representerte noe som var mye større enn egen navle, og han risikerte svært mye som leder for en fagforening som i praksis avsatte en tilnærmet diktator, general Jaruzelski, og innførte reelt demokrati i Polen. Med det bildet på netthinnen er det også lett å mene at solidaritet er en dyd i seg selv. I tillegg mener jeg altså at det er strategisk riktig. Det motsatte av solidaritet blir sagt å være egoisme. Ofte blir en egoistisk holdning illustrert med det amerikanske uttrykket What`s in it for me?, med underforstått negativ betydning. En sånn fremstilling er jeg ikke nødvendigvis enig i. De fleste fagforeningsmedlemmer, også i Utdanningsforbundet, stiller i utgangspunktet spørsmålet What`s in it for me? når de søker medlemskap noe annet ville være merkelig. Det er hvordan man definerer og tolker What`s in it for me? som betyr noe. Utdanningsforbundet har nemlig svært mye å by på: Fellesskap, tradisjon, identitet, styrke, jobbsikkerhet, gode forsikringsordninger osv. osv.. Problemet oppstår hvis What`s in it for me? egentlig betyr: Er Utdanningsforbundet villig til å prioritere adjunkter med tilleggsutdanning i spesialpedagogikk og full ansiennitet ved alle sentrale og lokale oppgjør fra nå av og til jeg går av med pensjon (so help you God)? Da er svaret nemlig nei. Det er Utdanningsforbundet ikke villig til! I tillegg til den opplagte urettferdigheten, hadde en sånn praksis vært
5 taktisk idiotisk. Å være forutsigbar på en sånn måte er å spille ballen rett i fanget på motparten. Utdanningsforbundet har tre overordnede hovedutfordringer. I tillegg har vi noen relasjonelle utfordringer på navlenivå. Noen av disse kommer oftere til overflaten enn andre spesielt i forbindelse med tariffoppgjør. Hovedutfordringene er følgende: 1. Det er store forskjeller mellom lønnsnivået i privat og i offentlig sektor. Ansatte med høyere utdanning i kommunal sektor har et generelt lavt lønnsnivå. Dette er et resultat av en villet politikk gjennom lang tid. Før Jens ble statsminister sa han i et intervju at billige akademikere utgjorde et norsk konkurransefortrinn spesielt i offentlig sektor. Ganske mange toneangivende politikere, og også pressen, har tidvis fremstilt offentlig sektor som en sektor uten egentlig verdiskaping. Uttrykket med sugerør inn i konkurranseutsatt industri ble ganske ofte brukt før og etter siste EU-avstemning i 1994, og noe av dette tankegodset henger fremdeles igjen. 2. Forskjellen mellom privat og offentlig går også langs en veldig tydelig kjønnsakse. I det private næringsliv er mennene i stort flertall, i offentlig sektor arbeider det mer enn 70 % kvinner. Dette forholdet er hovedårsaken til at kvinner med universitetsog høyskoleutdannelse tjener ca. 80 % av menn med tilsvarende utdannelse. Det er absolutt ingen grunn til at det skal være slik, men langt inn i våre rekker er det folk som viser en viss forståelse for dette. I privat næringsliv er jobbpresset større, jobbsikkerheten mindre, utdanningene mer krevende og vanskeligere å komme inn på derfor er det naturlig og forståelig at disse forskjellene oppstår. For å si det kort og fyndig. Dette er i hovedsak rent tøv en hersketeknikk som er blitt til en slags offentlig sannhet. Men denne typen tenkning passer godt inn i maktelitens virkelighetsfremstilling offentlig sektor bør være så billig som mulig. Den tekniske betegnelsen på denne lønnsforskjellen er verdsettingsdiskriminering, og har vist seg vanskelig å gjøre noe med. Likelønnskommisjonen kom og gikk, uten at mange merket noe til det. Analysene og konklusjonene var gode resultatene uteble.
6 3. Selve forhandlingssystemet er en stor utfordring for oss. Den modellen som ligger til grunn er den såkalte frontfagsmodellen, der lønnsutviklingen til industriarbeidere i konkurranseutsatt industri gir føringer for tariffoppgjøret som helhet. For utdanningsgruppene i offentlig sektor er dette en modell som virker negativt. Det fins tre måter våre grupper kan få inntektsøkning på i kommunal sektor; sentrale tillegg, lokale tillegg og såkalt lønnsglidning (lønnsglidning er tillegg som ikke gis i tariffoppgjør ansiennitetsopprykk og tillegg ved ansettelse for eksempel). Tallene viser at spesielt lærergruppene taper på alle disse tre feltene. Dere som følger med i media vil ha lagt merke til at Unio-leder Anders Folkestad foran hvert eneste oppgjør i nyere tid har vært ute i pressen med et svært tydelig budskap: Forhandlingssystemet diskriminerer utdanningsgruppene i offentlig sektor, og er overmoden for revisjon. Det gir meg anledning til å stikke hull på en myte som later til å leve i beste velgående blant mange av våre medlemmer, nemlig følgende: Innenfor KS-området er Unio og spesielt Utdanningsforbundet så store at vi har avgjørende innflytelse på innretningen og profilen i oppgjørene. Hadde det enda vært så vel! Vi er store, men vi er likevel for små. Når det nærmer seg avgjørelsens time i KS-oppgjøret innstilles kameraene, mikrofonene og høreapparatene som regel på en mann Fagforbundets mektige leder, brannmannen fra Bergen, Jan Davidsen. Og hans medlemmer har andre interesser enn våre, derfor ender det så påfallende ofte opp med ulempetillegg som ikke kommer våre grupper til gode, eller med et såkalt lavtlønnsoppgjør. LO sitter med makten på arbeidstakersiden, og de ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette på den måten. Og som vi vet har LO et utmerket politisk samarbeid med regjeringen. Jens, Roar og Jan er gode busser og innstilt på status quo i offentlig sektor. Det var dette med billige utdanningsgrupper igjen. For Utdanningsforbundet dreier det seg om klokskap, oversikt, gode strategier og alliansebygging for å bevege både systemet og resultatene i riktig retning. For å skaffe seg ro til å gjøre riktige og gode valg er våre forhandlere avhengig av å kunne forholde seg til
7 medlemmer som har et mest mulig realistisk forhold til mulighetene og begrensningene som foreligger, og som ikke går i strupen på egen ledelse på grunn av urealistiske forventninger som ikke blir innfridd. Kall det gjerne å vise solidaritet med eget forhandlingsledd med basis i kunnskap om helheten. Når alt det er sagt, så må det også nevnes at det er ett viktig område som etter hvert må begynne å slå ut til vår fordel, også i lønnssammenheng forutsatt at vi klarer å holde tunga rett i munnen og gjøre riktige valg. Det dreier seg om rekrutteringen til våre yrker, både førskolelæreryrket og læreryrket. Det er allment kjent at det mangler et sted mellom 6 og 7000 førskolelærere for å oppfylle bemanningsnormen i norske barnehager, og tallet øker. Antall dispensasjoner fra utdanningskravet har passert 4000 på landsbasis, og dette tallet øker også jevnt og stødig. Vi vet at det finnes en reservestyrke på ca utdannede førskolelærere som ikke jobber i yrket. Noe mindre kjent er det kanskje at Statistisk Sentralbyrå har publisert prognoser som tyder på at skoleverket vil mangle lærere i 2020 sannsynligvis må prognosen oppjusteres før den tid. Også her finnes det en reservestyrke, ca utdannede lærere som ikke jobber i yrket. Det er publisert en rapport som blant annet inneholder intervjuer med en del representanter fra denne reservestyrken, ett av spørsmålene var: Hva skal til for at du eventuelt vil tenke på å søke lærerjobb igjen. Merkelig nok går to elementer igjen i svarene: Høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Av ukjente grunner har verken den forventede lærerkrisen eller behovet for å tenke nytt når det gjelder lønnsvilkår nådd fram til KS sin sjefsforhandler Per Kristian Sundnes. Det er det grunn til å reflektere litt over. Normalt er det en grov feil å undervurdere en motstander, men mye tyder på at vi ganske lenge faktisk har overvurdert KS sitt kunnskapsnivå innenfor utdanningssektoren. Det er å håpe at det dreier seg om et enkelt tilfelle av kunnskapsmangel. Kunnskapsmangel er et hull det er mulig å fylle. Kunnskapsvegring derimot, se det er en ganske annen sak og veldig nært knyttet til ansvarsvegring. Dette er det overordnede bildet Unio og Utdanningsforbundet må forholde seg til. Hvis vi nå beveger oss ned på navle-nivå, har vi en
8 del interne relasjonsutfordringer som jeg også har behov for å si noe om. Disse stiger oftest opp til overflaten i forbindelse med tariffoppgjør og interne prioriteringer. Det som ligger bak er ofte et allmenngyldig og svært forståelig behov for å bli sett som yrkesgruppe. I tillegg må jeg være så ærlig å si at det ikke så sjelden er preget av sterk motvilje mot å heve blikket over navlenivå. Her er våre viktigste interne relasjons-utfordringer, slik jeg ser det: 1. Forholdet mellom førskolelærere og lærere (4B og 4C) 2. Forholdet mellom ledere og lærere/førskolelærere 3. Forholdet mellom skoleledere og styrere i barnehage 4. Forholdet mellom de store yrkesgruppene (lærere og førskolelærere) og de små yrkesgruppene (kliniske pedagoger, PPT-ansatte osv.) Som dere sikkert husker fra de innledende eksemplene fra nettdebatten går det spesielt heftig for seg når det gjelder forholdet mellom førskolelærere og lærere for tiden. Den umiddelbare årsaken til dette er at før omtalte Per Kristian Sundnes har vært ute i forkant av oppgjøret og vist rørende omsorg for førskolelærerne. Førskolelærerne må prioriteres i årets tariffoppgjør, ifølge Sundnes! Som vi tidligere har vært inne på er det absolutt ikke alt Per Kristian får med seg, men han har fått med seg at det allerede nå er alvorlig mangel på førskolelærere, og at krisen forsterker seg fra år til år. Derfor er han altså i sitt edelmot, aller nådigst, villig til å prioritere førskolelærerne ved årets oppgjør. Rull ut den røde løperen, fram med hornorkesteret takk og takk, Per Kristian. Jeg innrømmer det gladelig det irriterer meg grenseløst at Irmelin S, Mari L J og altfor mange andre faller for dette trikset. Hallo! Vi snakker om selveste forhandlingssjefen for en vanskelig motpart som vi ikke har en eneste god erfaring med på forhandlingsplan. Det er det eldste trikset i boka og det kalles splitt og hersk! Klassisk maktstrategi. Er det virkelig noen som for ramme alvor tror at Per Kristian i pur omsorg her gir Utdanningsforbundet en lissepasning det er bare å ta imot? Give me a break, som de sier på amerikansk TV.
9 Jeg tror at bak noen av disse relasjons-utfordringene ligger det også en tanke om at vi egentlig klarer oss best alene. Dersom førskolelærerne hadde hatt sin egen organisasjon, ville ikke det ha ført til at man kunne ha profilert yrket i forhold til opinionen på en tydeligere måte enn nå? Vist hvilken samfunnsnyttig innsats vi gjør, hvor viktig det er med pedagogisk høyskoleutdanning for å gi et godt tilbud også til de minste barna og samtidig sluppet å måtte forholde seg til at andre grupper slåss om oppmerksomheten internt i organisasjonen? Eller hadde det ikke vært best om lærerne kunne samles i en organisasjon uten å måtte ta hensyn til styrere og førskolelærere, PPT-ansatte, ja til og med skolelederne. En homogen og slagkraftig organisasjon, der alle hadde samme interesser? Hm? Når den interne debatten av og til dreies i en sånn retning, da tenker jeg alltid på en monolog som avdøde Gunder Tellefsen pleide å fremføre på lokale revyscener. Jeg husker ikke lenger detaljene, men det dreide seg om Sørlandets fortreffelighet i forhold til landet for øvrig. Det vil si, når han tenkte seg om så han i grunnen ikke så rent få svakheter ved store deler av både vestfylket og Lillesandsområdet det var i grunnen Kristiansand som var fortreffelig, når sant skulle sies. Skjønt Kristiansand og Kristiansand, Vågsbygd og Lund hadde vel i grunnen aldri vært en del av det rektige Kristiansand det var i selve Kvadraturen skikkelige folk holdt til. Ja, i virkeligheten var det vel heller ikke hele Kvadraturen det var snakk om ja, dere skjønner tegningen. Så vidt jeg husker endte Gunder opp i Fritz Jensens gt. 4, oppgang c eller der omkring det geografiske området rundt egen navle, med andre ord. For har nå egentlig en lektor med opprykk i videregående skole så mye til felles med en adjunkt i barneskolen? Eller for den saks skyld: Har ikke en ungdomsskolelærer helt andre utfordringer i hverdagen enn en barneskolelærer? Bør det ikke være større lønnsforskjeller mellom en som må forholde seg til hormonelle fjortiser og en som får lov til å arbeide med førsteklassinger det er jo nesten et privilegium! Og hva med alle oss som har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk vi er jo omtrent
10 uunnværlige, sånn som skolen har utviklet seg. Skal ikke det gi uttelling? Som lærerutdannet jobber jeg i team med en adjunkt med opprykk, og for å være helt ærlig: Jeg må praktisk talt bære henne på hendene hun kan jo ingenting. Likevel tjener hun mer enn meg. Er det rettferdig? Og så videre, og så videre. Her kommer det en liten faktisk oppdatering: Vi har prøvd det der med å være små og relativt homogene tidligere og det gikk ikke så bra. Utdanningsforbundet er sluttproduktet av mange små og større fusjoner. Den siste mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet i 2001, kom i stand fordi vi i flere tariffoppgjør hadde gått i veien for hverandre med forskjellige agendaer, og hadde vært enkle å spille ut mot hverandre fra arbeidsgiversiden. Vi var ineffektive i forhandlingssituasjonen, og ledelsen i begge organisasjonene forstod det. Fusjonen var en erkjennelse av at det var nødvendig å samle ressursene for å bli mer slagkraftig og jeg for min del er helt overbevist om at det var riktig. Så vil selvfølgelig noen hevde at vi aldri har oppnådd så lite gjennom tariffoppgjørene som etter at vi ble Utdanningsforbundet, og når det gjelder kommunal sektor har de et poeng. Årsaken er at fusjonen falt sammen med at lærerne ble overført til en forhandlingsmotpart uten kunnskap om skoleverket, og uten påfallende vilje til å innhente kunnskap heller. En motpart som ville annullere lærernes opparbeidede rettigheter, avskaffe kompetanselønnssystemet, normalisere (som det så fint hette) arbeidstidsordningen og overlate alt til det kommunale selvstyret. Hensikt? Så billig som mulig! Sett i lys av dette synes jeg vi er kommet noenlunde helskinnet ut av det første tiåret. Det store slaget stod ved hovedoppgjøret i Vi vant kampen om prinsippene, men måtte betale i form av elendig økonomisk uttelling. Jeg er overbevist om at Norsk Lærerlag og Lærerforbundet hver for seg aldri hadde klart å stå imot det massive presset Utdanningsforbundet stod imot ved den anledningen. Alle senere oppgjør har vært en kamp i oppoverbakke, men likevel med det jeg vil betrakte som progresjon. De siste to årene har mindrelønnsutviklingen i lærergruppene stoppet opp, og førskolelærerne har hatt en mer enn brukbar lønnsutvikling siden
11 2005. Når det gjelder Utdanningsforbundets effektivitet som «lønnspådriver», vil jeg gjerne nevne en ting til. En høyskole- eller universitetslektor tjener betydelig dårligere enn en lektor i videregående skole opp mot kr. mindre i året. Det er jo absolutt ingen grunn til at det skal være slik, en forventer kanskje heller det motsatte. Det er ganske sikkert et sammensatt bilde bak denne forskjellen men det er likevel et poeng at i skoleverket er det Utdanningsforbundet som driver fram lønnsutviklingen, i høyskole- og universitetssektoren er det Forskerforbundet. Alt tatt i betraktning har vi en sterk og slagkraftig organisasjon, men den er nødt til å manøvrere i et veldig vanskelig farvann. Så noen enkle fakta om forholdet mellom førskolelærere og lærere. Ifølge tall fra TBU har førskolelærere hatt en lønnsutvikling på 28,4 % mellom 1. mai 2005 og 1. desember Gjennomsnittet i kommunal sektor var 26,0 %. Pedagogiske ledere hadde i samme periode en lønnsutvikling på 30,8 %, på topp blant arbeidstakergruppene i kommunal sektor. Med andre ord: Det er ikke mye å si på lønnsutviklingen til førskolelærergruppene. Det samme kan imidlertid ikke sies om lønnsnivået. Det er spesielt to forhold som plager førskolelærerne: 1. En fagarbeider (uten utdannelse ut over videregående skole) med full ansiennitet tjener mer enn en fersk førskolelærer. (I parentes bemerket de aller fleste fagarbeidere har full ansiennitet.) Førskolelæreren tar igjen forspranget først etter 8 år, og rykker fra med ca kr. etter 10 år. Disse første 8 årene er psykologisk (og økonomisk) tøffe for unge førskolelærere det kan oppleves tungt å skulle ta ansvar for folk som tjener mer enn du gjør. Årsaken til at denne situasjonen har oppstått kan oppsummeres til to faktorer; LOs maktposisjon og lavtlønnsprofilen som har preget mange av oppgjørene. 2. Førskolelærerens lønnsutvikling stopper opp etter 10 år, i likhet med resten av arbeidstakerne i kapittel 4B. Lærerne derimot, har lønnsutvikling fram til 16 års ansiennitet. Dette oppleves som urettferdig forståelig nok. Årsakssammenhengen er imidlertid helt klar: Da lærerne ble halt sparkende og sprellende inn i kommunal forhandlingssektor, klarte de å beholde rettigheter
12 som var opparbeidet i statlig sektor rettigheter som førskolelærerne aldri hadde hatt. 16-årstrinnet har vært et smertensbarn for de interne relasjonene i Utdanningsforbundet siden lærerne ble overført, og organisasjonen har gjentatte ganger satt 16-årstrinnet på dagsorden i tariffoppgjør. Foreløpig uten suksess, men det er ikke lærergruppenes skyld. Over til lærerne: Mellom 1. mai 2005 og 1. desember 2010 hadde lærergruppene i kapittel 4C en gjennomsnittlig lønnsutvikling på 21,5 % - langt under gjennomsnittet i kommunal sektor og enda lenger under førskolelæreres og pedagogiske lederes lønnsutvikling i samme periode. Ifølge en avhandling av sosialøkonomen Thomas Aanensen utgitt i 2009: Lønnsutvikling i skoleverket fra 1959 til 2008, så har lærergruppene hatt sammenhengende mindrelønnsutvikling fra slutten av 70-tallet og frem til i dag, med unntak av de politisk vedtatte skolepakkene fra 1999 til 2002, og en utflating fra 2010 til i år. Med andre ord det er ingen grunn til å misunne lærerne heller. Unio-leder Anders Folkestad refererte i forbindelse med fjorårets tariffoppgjør til en undersøkelse som viste at førskolelærerne er den eneste høyskoleutdannede yrkesgruppen i Norge med såkalt negativ livslønn. Det betyr at de aldri tjener inn igjen det de taper på å ta utdannelsen. Økonomisk sett hadde det altså vært en fordel å gå ut i jobb rett etter videregående. Hvis ikke det avtvinger solidaritet, så har jeg veldig vanskelig for å se hva som skal til. Norske lærere er blant de dårligst lønnede i OECD-området, og har hatt en lang og vedvarende mindrelønnsutvikling. Er det noen som helst grunn til at andre grupper i Utdanningsforbundet ikke skulle kunne vise solidaritet med lærerne? Vi må ikke ende opp i Fritz Jensens gt.4, oppgang c, folkens. Vi må ikke gå på første finte, og la oss dupere av Per Kristian Sundnes eller andre aktører med egne agendaer. Det er fullt mulig å ha mer enn en tanke i hodet også i et tariffoppgjør. Et par ord om de andre relasjons-utfordringene jeg nevnte:
13 I en del år nå har det for så vidt vært ledernes marked innenfor kommunal forvaltning. For de fleste ledere har det vært relativt enkelt å oppnå en tilfredsstillende til god lønnsutvikling spesielt innenfor kapittel 3.4, som bare har lokal lønnsdannelse og i tillegg har vært ganske så arbeidsgiverstyrt. Årsaken er at det har vært en uttalt arbeidsgiverpolitikk å satse på lederne. De skolelederne som har forblitt i kapittel 4C har vi måttet kjempe hardere for å gi en tilfredsstillende utvikling, og det har blant annet ført til at mange av våre forhandlingsledere i kommuner og fylkeskommuner rapporterer at en uforholdsmessig stor del av potten i lokale oppgjør går med til lederne. Utdanningsforbundet tar konsekvensen av de erfaringene som er gjort. Forbundets holdning nå er at de lederne som oppfyller kriteriene, skal overføres til kapittel 3.4. Det vil sannsynligvis også gjøre de interne relasjonene enklere. Forholdet mellom rektorer og styrere i barnehager har vært gjenstand for en viss diskusjon, særlig i forbindelse med at Utdanningsforbundet i Lyngdal leverte en godt gjennomarbeidet klagesak til likestillingsdepartementet. Det dreide seg om en styrer i en stor barnehage kontra en rektor i en liten skole. Styreren hadde flere ansatte og et større ansvarsområde enn rektoren, men lavere lønn enn rektoren. Og for å gjøre en lang historie kort: Departementets avgjørelse støtter Lyngdal kommunes forskjellsbehandling i favør av rektoren. De som er interessert i nærmere informasjon kan sikkert henvende seg til lokallagsleder Tordis Alice Blørstad ikke sant Tordis? I klartekst betyr det imidlertid at Utdanningsforbundet i forhandlingssituasjonen ikke bruker ressurser og anstrengelser på å tviste slike saker for å bruke et bilde fra Don Quixote så er det kamp mot vindmøller. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan bruke påvirkningskanaler til å problematisere en slik praksis. Forholdet mellom de store og de små medlemsgruppene er en utfordring. Landsmøtevedtak har klart og tydelig uttrykt behovet for å ivareta og inkludere også de små medlemsgruppene i fellesskapet. Dette er et oppdrag vi tar på største alvor, men det byr på utfordringer. Den viktigste er at disse medlemmene er spredt på mange og til dels små arbeidsplasser, ofte med få medlemmer på hvert arbeidssted og på tariffområder der vi er små og har begrenset innflytelse. Også her vil
14 det dreie seg om taktisk klokskap, alliansebygging og godt skolerte tillitsvalgte og forhandlere. Og det har vi. Til slutt: Budskapet i klartekst. De våkne blant dere vil ha lagt merke til at jeg har noe jeg gjerne vil dere skal ta til dere og det dreier seg om solidaritet! Av hensyn til de mindre våkne tar jeg det nå i konsentrert form: Sentrale forhandlinger er langvarige, kompliserte og sammensatte. Det kreves strategisk dyktighet, taktisk klokskap, kreativitet, evne til å lytte mer enn å snakke, ufattelig utholdenhet og mye erfaring for å bli en god forhandler. Unio og Utdanningsforbundet har forhandlingsteam som er blant de beste i bransjen. Vi har all grunn til å stole på deres faglige dyktighet. I selve forhandlingssituasjonen må de ha et klart mandat fra organisasjonen, men også en viss frihet. Blant annet må de ha friheten til å gripe en uventet mulighet i flukten, når andre dører lukker seg. Samtidig må de forholde seg til at det fins begrensninger, de er for eksempel ikke den største og kraftigste ulven i flokken. Hvis de blir preget av angsten for medlemmenes vrede, blir de ineffektive og vi vil at de skal være så effektive som mulig. Vi har satt dem på denne Urias-posten, og da skylder vi dem solidaritet. Det betyr ikke kritikkløshet, men det betyr at vi tenker oss veldig godt om, til etter evalueringen, før vi retter anklagende pekefingre mot våre egne. I tillegg våger jeg den påstanden at ingen grupper i Utdanningsforbundet bevisst eller ubevisst holdes nede i forbindelse med prioriteringer ved tariffoppgjør, og jeg har prøvd å sannsynliggjøre det for dere. Jeg forventer at dere drar hjem til deres respektive medlemmer og innprenter dem viktigheten og (ikke minst) riktigheten av solidaritet. I Peer Gynt sier Dovregubben til Peer at forskjellen mellom menneske og troll er mennesket er seg selv, mens trollene er seg selv nok. Så sørg for at vi ikke ender opp som småtroll i Fritz Jensens gate 4, oppgang c. Lykke til med jobben, og takk for oppmerksomheten.
15
Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.
1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra
Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?
Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012
Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?
Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/
Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret
Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.
Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme
Aktuelle saker, Tariff 2016
Aktuelle saker, Tariff 2016 Fremtidens barnehage og skole Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid
Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard
Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio
Sentrale lønnsmessige tiltak Dagskurs 12. september 2016 Aina Skjefstad Andersen
Sentrale lønnsmessige tiltak 2016 Dagskurs 12. september 2016 Aina Skjefstad Andersen Plan for økta Presentasjon av Unios krav 1 Presentasjon av resultatet sentrale lønnsmessige tiltak Noen tall Analyse
HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE
PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering
Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk
HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:
Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til
Tariff 2014 Lønn, pensjon, Hovedavtale, pluss litt til Agenda Tema i årets oppgjør Lønn Pensjon Hovedavtalen Beredskap Tema i årets oppgjør Lønn Ramme (frontfagsmodell) Innretning på lønnstillegg (profil
Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk
Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger
Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår
Årsmøte 25. - 26. mars 2015 Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år. Til tross for dette har alle de siste
Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo
Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?
Norges Diabetesforbund
Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt
Inntektspolitisk uttalelse 2008
Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene
Lønns- og arbeidsvilkår
Årsmøte 30. - 31. mars 2009 Sak F4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitisk grunnsyn Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig
Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010
Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr
Samarbeid og medbestemmelse April 2016
Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør
Spørsmål og svar om arbeidstid
Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter
Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling. Klubbmøte
Tariff 2014 Organisasjonsmessig behandling Klubbmøte Tariff 2014 Lønn Pensjon Arbeidstid Hovedavtalen Frontfagsmodellen Mål for gjennomføring av den organisasjonsmessige behandlingen Demokratisk prosess
Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
Lønns- og arbeidsvilkår
Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig både i form av det totale lønnsnivået
Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største
Mediestrategi for Fagforbundet
Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.
Mediestrategi for Fagforbundet
Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.
Fagforeningsbevissthet. LOV-kurs/Trinn 2 for nye tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hordaland
Fagforeningsbevissthet LOV-kurs/Trinn 2 for nye tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hordaland Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon
MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. Grim Syverud, Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling
Lillehammer kommune Lønnsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Lønnsutvalget Møtested: Møterom Sandvig Møtedato: 28.08.2017 Tid: 15:00-15:15 Eventuelt forfall meldes til tlf. Grim Syverud, grim.syverud@lillehammer.kommune.no
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016
Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere
Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi
Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er
Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon
Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største
TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje
TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde
TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal
KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune
KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.
Forberedelser til tariffoppgjøret 2018
TARIFF 2018 Til fylkeslagene Forberedelser til tariffoppgjøret 2018 Våren 2018 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre prioriteringer og veivalg før kravene våre kan
Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13
Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper
KRISTIANSUND KOMMUNE
KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 4 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 01/04 TID: 12.01.2004 13:00 STED: RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151. Bare arbeidsgiverrepsentantene innkalles
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
Rekruttering «NITOs lønnspolitikk»
Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Ragnhid Brataker NITO Tariffutvalget Spekter Trondheim Oktober 2017 Navn og takk for at jeg fikk komme. Håper dere hadde en fin kveld i går. Fint og snakke med dere som
HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00
HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
Lønnspolitikk og vurderingskriterier
Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal
Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.
Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.
Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?
Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende
Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
HANDLINGSPLAN
HANDLINGSPLAN 1.8.2013-31.7.2015 1. Lønns- og arbeidsvilkår Bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre framtidig lønnsutvikling Sikre reell medbestemmelse og et godt arbeidsmiljø Følge opp sentrale
Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold
Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir
DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014
DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE
Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Statens tariffområde
HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2016 Statens tariffområde KRAV NR. 1 12. april 2016 kl. 13.00 Innledning Staten er en kompetanseintensiv sektor med høy andel ansatte som har et høyt utdanningsnivå. Ansatte
Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret iverksetting og kommentarer
B-rundskriv nr.: B/3-2017 Dokument nr.: 17/00676-6 Arkivkode: 0 Dato: 01.06.2017 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret 2017 - iverksetting og kommentarer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
MEDLEMSMØTE TARIFF 2016
MEDLEMSMØTE TARIFF 2016 Nå kan DU være med å påvirke Utdanningsforbundets prioriteringer! Utdanningsforbundet Levanger inviterer alle medlemmer til medlemsmøte om hovedtariffoppgjøret 2016 Tidspunkt: Torsdag
Rekrutteringsplan 2009-2014
Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
Transkribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger
Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn
gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
Likelønnssaken i Harstad kommune. Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombud Kvinner på tvers 21. september 2008
Likelønnssaken i Harstad kommune Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombud Kvinner på tvers 21. september 2008 Direkte diskriminering Ulik lønn for likt arbeid (Helga Eng) Dersom en kvinne og
Skolelederes ytringsfrihet
Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes
OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren
OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er
Skoleleder er leder og veiviser
Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende
Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd
Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er
EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE
EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten
10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk
FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember
Mann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.
Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
Lønnsundersøkelsen 2013 hovedfunn og vurderinger. Gjennomsnittslønn alle tariffområder
Lønnsundersøkelsen 2013 hovedfunn og vurderinger For femte år på rad gjennomførte NFFs forhandlingsseksjon en lønnsundersøkelse blant medlemmene i de største tariffområdene for fysioterapeuter. Vi fikk
Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.
1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe
Akademikernes lønnspolitikk i staten
Akademikernes lønnspolitikk i staten Fra tillitsvalgt til leder modul II Soria Moria 19. - 21. november 2013 Jon Ole Whist Advokatfullmektig/rådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Hva
Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011
Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på
Brev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
Styrerkonferansen november i Stavanger.
Styrerkonferansen 2016 7.-8.november i Stavanger. Tema: Styring, ledelse og barnehagen som profesjonelt fellesskap. Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet STYRING,LEDELSE OG BARNEHAGEN SOM PROFESJONELT
Ordenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
MØTEINNKALLING. Utvalg: Administrasjonsutvalget Dato: Møtested: Møterom Randaberg Tid: SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalget Dato: 31.01.2014 Møtested: Møterom Randaberg Tid: 14.00 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Sidenr. Tittel PS 1/14 14/174 UTTALELSE TIL KS DEBATTHEFTE
Lønn i skoleverket vs UH-sektoren
kunnskap gir vekst Lønn i skoleverket vs UH-sektoren Kristin R. C. Hinna, HiB www.fff-hib.no Lønns oversikt 0 år 10 år 16 år Adjunkt 415 800 453 300 487 000 Adjunkt m/tillegg 446 200 489 100 525 200 Lektor
09/2394-35 12.04.2011 LDO
NOTAT Vår ref. Dato: 09/2394-35 12.04.2011 LDO OMBUDETS UTTALELSE SAKENS BAKGRUNN A og B arbeider som psykiatriske sykepleiere ved sykehus C (tidligere E sykehus). Begge har arbeidet innen tungpsykiatrien
Grunnlag for mellomoppgjøret 2017
Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting
Tariffguide for nybegynnere
Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet
Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
Tariffguide for nybegynnere
Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet
Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning
Utdanningsforbundet som samfunnsaktørpåvirkning / opinionsdanning Stillheten fra det norske skolevesen burde bekymre oss alle sammen. Kjersti Løken Stavrum (Aften-redaktør), 15.02.2011 s2 Utdanningsforbundets
I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.