MØTEINNKALLING Høgskolestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: kl. 10:00 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side 64/16 65/16 66/16 14/ / / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2015/ /16 14/ Rapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2015/ /16 16/ Studieprogram for studieåret 2017/ /16 15/ Budsjett /16 16/ /16 16/ /16 16/ Styringssystem for informasjonssikkerhet (Ledelsessystem) - styrende del Tilsetting i åremål som dekan for Avdeling for helse- og sosialfag Lokale lønnsforhandlinger Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl /16 15/ Evaluering av styrets arbeid 22 74/16 75/16 14/ / Styrets møteplan Eventuelt 25 1

2 64/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes. 65/16 Godkjenning av protokoll fra Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Protokollen fra møtet i høgskolestyret den godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra

3 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: kl. 10:00-15:00 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Tilstede: Hallgeir Gammelsæter, Solfrid Vatne, Elin Mordal, Anette Kristin Myrstad, Harald Martin Hjelle, Terje Dyrseth, Arne Jakobsen, Berit Rokne, Mikkel Eine Furuset, Agnes Louise Katarina Jensvoll, Gerd Marit Langøy Møtende varamedlemmer: Forfall: Berit Matilde Brendskag Lied Andre: Protokollfører: Merete Ludviksen SAKSKART Side Vedtakssaker 55/16 56/16 57/16 58/16 14/ / / / Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra NIFU- rapporten 3 Tertialrapport for 2. tertial /16 16/ Forslaget til statsbudsjett og HiMoldes mål for avsetningsnivå for

4 60/16 16/ Utvidet sensurfrist for eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi 6 61/16 16/ Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2017/ /16 15/ Satsing på Senter for helselogistikk og planlegging 8 63/16 14/ Eventuelt 9 Orienteringssaker 4/16 16/ Driftsrapport styremøte november /16 Godkjenning av innkalling og saksliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Vedtak Innkalling og saksliste ble godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 56/16 Godkjenning av protokoll fra Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Vedtak Protokollen fra møtet i Høgskolestyret ble godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 2

5 57/16 NIFU- rapporten Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar NIFU sin presentasjon av «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet - Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» til etterretning. Styret viser til vedtak i styresak 13/16 om at man primært ikke skal velge alenegang og at man ser NTNU som den mest naturlige fusjonspartneren, og registrerer at NIFU-rapporten viser at det også er utreder sitt synspunkt. Styret anser en fusjon med NTNU som lite realistisk på kort sikt, men ber ledelsen og avdelingsledelsene initiere tettere kontakt mellom ledelse og fagmiljøene på HiMolde og NTNU for å styrke samarbeidet og forbedre mulighetene på lengre sikt. Logistikkmiljøet bes særskilt om å utforske mulighetene for faglig samarbeid. Styret vil diskutere NIFU-rapporten, videre prosess og behovet for prioriteringer grundigere på neste styremøte. Møtebehandling Olav R. Spilling fra NIFU la rapporten frem for styret. Rektor og styreleder Hallgeir Gammelsæter fremmet et alternativt forslag til vedtak: Alternativt forslag til vedtak 1: Styret tar NIFU sin presentasjon av «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet - Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» til etterretning. Styret ber om at det tas initiativ til samtaler med Høgskulen i Volda med sikte på en fremtidig fusjon. Styret registrerer at NIFU-rapporten understreker behovet for en grundig gjennomgang av høgskolens interne prioriteringer og ressursbruk. Styret mener derfor at det parallelt er viktig med en grundig strategiprosess hvor fokuset er rettet på konsoliderende tiltak med utgangspunkt i NIFUs analyse av styrker og svakheter relatert fagmiljøer, studier og avdelinger Den evalueringsprosessen som nå pågår knyttet til avdelingsstruktur, administrasjon og forskningsledelse En systematisk gjennomgang av alle studier med fokus på relaterte fagmiljøer, økonomi og studentrekruttering i lys av plausible scenarier for akkrediteringskriterier 3

6 Prosessen legges opp slik at den har munnet ut i forslag til tiltak før det planlagte personalseminaret i mars/april Deretter legges saken fram for styret som bakgrunn for den videre prosess. Styremedlem Harald Martin Hjelle fremmet nok et alternativt forslag til vedtak: Alternativt forslag til vedtak 2: Styret tar NIFU sin presentasjon av «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet - Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» til etterretning. Styret viser til vedtak i styresak 13/16 om at man primært ikke skal velge alenegang og at man ser NTNU som den mest naturlige fusjonspartneren, og registrerer at NIFU-rapporten viser at det også er utreder sitt synspunkt. Styret anser imidlertid at en fusjon med NTNU er lite realistisk nå. Styret registrerer at NIFU-rapporten understreker behovet for en grundig gjennomgang av høgskolens interne prioriteringer og ressursbruk. Styret mener derfor at det er viktig å benytte den første tiden til en grundig strategiprosess hvor fokuset er rettet på konsoliderende tiltak med utgangspunkt i NIFUs analyse av styrker og svakheter relatert fagmiljøer, studier og avdelinger Den evalueringsprosessen som nå pågår knyttet til avdelingsstruktur, administrasjon og forskningsledelse En systematisk gjennomgang av alle studier med fokus på relaterte fagmiljøer, økonomi og studentrekruttering i lys av plausible scenarier for akkrediteringskriterier Prosessen legges opp slik at den har munnet ut i forslag til tiltak før det planlagte personalseminaret i mars/april Deretter legges saken fram for styret som bakgrunn for den videre prosess. Votering Det ble først votert over alternativt forslag 1: 1 stemme for 8 stemmer mot 1 stemme blank Deretter ble det votert mellom alternativt forslag 2 mot direktørens innstilling: 9 stemmer for alternativt forslag 2 1 stemme for direktørens innstilling Vedtak Styret tar NIFU sin presentasjon av «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet - Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» til etterretning. 4

7 Styret viser til vedtak i styresak 13/16 om at man primært ikke skal velge alenegang og at man ser NTNU som den mest naturlige fusjonspartneren, og registrerer at NIFU-rapporten viser at det også er utreder sitt synspunkt. Styret anser imidlertid at en fusjon med NTNU er lite realistisk nå. Styret registrerer at NIFU-rapporten understreker behovet for en grundig gjennomgang av høgskolens interne prioriteringer og ressursbruk. Styret mener derfor at det er viktig å benytte den første tiden til en grundig strategiprosess hvor fokuset er rettet på konsoliderende tiltak med utgangspunkt i NIFUs analyse av styrker og svakheter relatert fagmiljøer, studier og avdelinger Den evalueringsprosessen som nå pågår knyttet til avdelingsstruktur, administrasjon og forskningsledelse En systematisk gjennomgang av alle studier med fokus på relaterte fagmiljøer, økonomi og studentrekruttering i lys av plausible scenarier for akkrediteringskriterier Prosessen legges opp slik at den har munnet ut i forslag til tiltak før det planlagte personalseminaret i mars/april Deretter legges saken fram for styret som bakgrunn for den videre prosess. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 58/16 Tertialrapport for 2. tertial 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Vedtak Styret tar tertialrapport med ledelseskommentar for 2. tertial til etterretning. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 59/16 Forslaget til statsbudsjett og HiMoldes mål for avsetningsnivå for 2017 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Økonomi- og personaldirektør Kari Gagnat informerte styret om endringer i den resultatbaserte tildelingen fra departementet. 5

8 Vedtak Høgskolestyret tar orienteringen om forslaget til statsbudsjett til orientering. Styret fastslår at avsetningsnivået for høgskolen skal være minimum 7% av bevilgningen for 2017 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 60/16 Utvidet sensurfrist for eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Studiesjef Sissel Anne Waagbø informerte styret om denne eksamen som NOKUT utfører på oppdrag fra KD Vedtak I midlertidig forskrift settes sensurfristen til 20. januar 2017 kl 1200, for eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi med eksamensdag [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 61/16 Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2017/18 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret slutter seg til at det eksisterende studieprogrammet gjennomføres i 2017/18 med følgende presiseringer: Det tas ikke opp studenter til MSc in Sport Management høsten Neste opptak blir høsten Opptak til Master i økonomi og administrasjon gjennomføres som planlagt Bachelorstudiet i regnskap og revisjon opprettholdes, men må vurderes på nytt dersom den varslede lovendringen får konsekvenser for studiet allerede fra høsten Avdelingene utarbeider forslag til studieprogram for 2017/18 på grunnlag av disse forutsetningen, som legges fram for styret i desember. 6

9 Møtebehandling Rektor og styreleder Hallgeir Gammelsæter fremmet et alternativet forlag til vedtak på første kulepunkt : Alternativt forslag til vedtak: Det tas opp studenter til MSc in Sport Management høsten Votering Enstemmig Vedtak Styret slutter seg til at det eksisterende studieprogrammet gjennomføres i 2017/18 med følgende presiseringer: Det tas opp studenter til MSc in Sport Management høsten Opptak til Master i økonomi og administrasjon gjennomføres som planlagt Bachelorstudiet i regnskap og revisjon opprettholdes, men må vurderes på nytt dersom den varslede lovendringen får konsekvenser for studiet allerede fra høsten Avdelingene utarbeider forslag til studieprogram for 2017/18 på grunnlag av disse forutsetningen, som legges fram for styret i desember. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

10 62/16 Satsing på Senter for helselogistikk og planlegging Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar orienteringen om Senter for helselogistikk og planlegging etterretning, og støtter de videre planene. Den tidligere vedtatte prosjektstillingen (2 år) kan utlyses. Den siste stipendiatstillingen (vedtatt i sak 49/16) øremerkes til helselogistikk, og kan utlyses. Styret ber om at det innarbeides en ny fast faglig stilling (professor/ førsteamanuensis) i helselogistikk i budsjettet for 2017, med halvårsvirkning. Styret mener at en av stipendiatstillingene som blir ledig i 2017 bør øremerkes helselogistikk. Møtebehandling Førsteamanuensis Berit Helgheim informerte styret om planleggingen rundt Senter for helselogistikk. Direktøren fremmet et revidert forslag til vedtak, basert på diskusjon i styremøtet: Revidert forslag til vedtak: Høgskolestyret tar skissen til «Senter for helselogistikk og planlegging» til orientering, og peker på viktigheten av et godt samarbeid med HS og ØS, både innen forskning og utdanningsprogram. Den tidligere vedtatte prosjektstillingen (2 år) kan utlyses. Den siste stipendiatstillingen (vedtatt i sak 49/16) øremerkes til helselogistikk, og kan utlyses. Styret ber om at det innarbeides en ny fast professorstilling i helselogistikk i budsjettet for 2017, med halvårsvirkning. I etterkant av ansettelsen skal det også kunne knyttes til en ny stipendiatstilling. Votering Enstemmig Vedtak Høgskolestyret tar skissen til «Senter for helselogistikk og planlegging» til orientering, og peker på viktigheten av et godt samarbeid med HS og ØS, både innen forskning og utdanningsprogram. Den tidligere vedtatte prosjektstillingen (2 år) kan utlyses. Den siste stipendiatstillingen (vedtatt i sak 49/16) øremerkes til helselogistikk, og kan utlyses. 8

11 Styret ber om at det innarbeides en ny fast professorstilling i helselogistikk i budsjettet for 2017, med halvårsvirkning. I etterkant av ansettelsen skal det også kunne knyttes til en ny stipendiatstilling. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 63/16 Eventuelt Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Ingen saker under eventuelt Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Orienteringssaker: Saknr Arkivsak Tittel 4/16 16/ Driftsrapport styremøte november 2016 Styret tok o-sakene til orientering 9

12 66/16 Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2015/16 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 433 Saksbehandler Sissel Anne Waagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Oppsummering av rapport om studiekvalitet for studieåret 2015/16 tas til orientering. For studieåret 2016/17 må høgskolen arbeide med følgende tiltak: For å få bedre kjennskap til hvordan ordningen med kvalitetsteam fungerer skal dette utredes med mål å få noen felles rammer for gjennomføring, tilbakemelding og oppfølging av tiltak. Det er vesentlig å dele erfaringer og lære av hverandre. Arbeidet med å innføre karakterkriterier på masteroppgaver skal fortsette. Det bør vurderes å endre ordningen med at veileder deltar i sensurarbeidet. Revisjon av kvalitetssystemet på grunnlag av foreslåtte endringer i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling og Forskrift om tilsyn med studiekvaliteten. Utarbeide ny mal for årsrapport om studiekvalitet, og særlig ta tak i områder som studenters læringsutbytte, internasjonalisering og arbeidslivsrelevans. Økt fokus på pedagogisk tiltak for fagansatte. Både arrangere lavterskel møteplasser hvor pedagogikk diskuteres (utfordringer og deling av ideer) og større arrangement for å gi fagansatte påfyll og motivasjon. Tiltaket med å gi studentene påfyll med ulike tema innen studieteknikk vil videreføres. Saksutredning Høgskolen utarbeider årlig en rapport om studiekvalitet for foregående studieår. Høgskoledirektøren har valgt å gi styret en oppsummering av rapporten med hovedvekt på vesentlige funn og forslag til tiltak, uten å legge frem hele rapporten til styret. Årsrapporten er tilgjengelig på høgskolens nettsider se: pdf 3

13 Oppsummering av årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2015/16 I kapittel 3 gis det en oversikt over høgskolens studieprogram og nøkkeltall for antall studenter, studiepoengproduksjon, karakterfordeling, strykprosenter og har også en sammenligning av noen nøkkeltall med sektoren. Det er registrert 2365 studenter ved høgskolen per Antall studenter omregnet til heltidsekvivalenter var 1965 (2070 i 2015). Nedgangen i studenttallene skyldes i hovedsak færre studenter på bachelor i petroleumslogistikk og færre studier i regi av EUV. Studiepoengproduksjonen for internt finansiert studier økte fra 1400,8 i 2014 til 1445,1 i Dette gir en økning i produksjonen på 3,2%. Studiepoengproduksjonen per student økte fra 49,8 i 2014 til 50,5, mens gjennomsnittet i sektoren er 47,9. Karakterfordelingen for høgskolen samlet er tilnærmet lik fordelingen i sektoren totalt. Det er de vitenskapelige høgskolene som skiller seg mest ut i sektoren, med 50% A- og B-karakterer. Ved HiMolde er det 39,2% A- og B karakterer. Avdeling LOG har størst andel A- og B-karakterer (49,4 %), og det er særlig Master i logistikk som ligger høyt med 75,7% A- og B-karakterer. Ved avdeling ØS er 35,7% A- og B-karakterer, mens ved avdeling HS er det 22,7%. Nye studenter ved HiMolde hadde i 2015 i snitt 37,3 (37,9 i 2014) i karakterpoeng ved opptak til grunnstudier, og det er små forskjeller på avdelingene. Snittet i sektoren er på 40,9, mens det for de statlige vitenskapelige høgskolene er 44,1. Ved HiMolde var det nye studenter på bachelor i petroleumslogistikk som hadde lavest snitt med 35,8 i karakterpoeng. I 2014 var dette studiet høyest med 40,2. Ved HiMolde fullfører 52,5 % (45,4% i 2014) av bachelorstudentene studiene på normert tid. Ved de statlige høgskolene er det 53,2% som fullfører på normert tid, mens ved de vitenskapelig høgskolene er 54,5%. HiMolde har høyere frafallsprosent (24,6 % i 2015, 28,6% i 2014) enn de statlige de vitenskapelige høgskolene (20 %), men lavere en statlige høgskoler (25,6%). 69,4 % (76,6 % i 2014) av masterstudentene fullfører på normert tid i 2015, som er betydelig høyere enn ved de statlige høgskolene (37,1 %), men likt med de vitenskapelige høgskolene (70,1%). Frafallsprosenten for masterstudiene ved HiMolde er på 5,6 (7,8 i 2014) som er lavere enn de statlige høgskolene (18,7), men litt høyere enn de vitenskapelige høgskolene (5,0). Kapittel 5 oppsummerer høgskolens resultater på studentundersøkelsen Studiebarometeret. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT hver høst, og omfatter 2. årsstudenter på bachelor og masterstudier. I nettportalen kan man sammenligne ulike studieprogrammer. Høgskolen gjennomgikk egne data fra undersøkelsen og det ble utarbeidet en rapport, som ble presentert på allmøte Studentene ved Høgskolen i Molde er mindre fornøyd med sine studieprogrammer enn studentene på landsbasis, og HiMolde ligge under landsgjennomsnittet på alle hovedområdene. På indeksen overordnet tilfredshet («Jeg er alt i alt fornøyd med det studieprogrammet jeg går på») ligger HiMolde 0,4 lavere enn landsgjennomsnittet, og som er 0,2 lavere enn eget resultatet i Det som særlig gir utslag er at sykepleiestudentene er mindre fornøyd enn i 2014, med en nedgang fra 4,1 til 3,7. Sykepleiestudentene uttrykker i de skriftlige kommentarer stor misnøye med krav til 4

14 obligatorisk oppmøte i undervisningen som ble innført høsten2015. Vernepleierstudentene og studenter på master i helse- og sosialfag scorer høyt med hhv 4,6 og 4,7. På høgskolen er studentene på Sport management, både bachelor og master, er minst fornøyd. Studentene på vernepleiestudiet scorer høyt på alle indekser, og våre studenter er mer fornøyd enn landsgjennomsnittet for vernepleiestudier. Studentene ved bachelorprogrammer ved avdeling ØS og LOG oppgir et tidsforbruk til organiserte studieaktiviteter som er lavere enn landsgjennomsnittet. Sykepleie- og vernerpleiestudentene har et høyere tidsforbruk til organiserte studieaktiviteter enn det som er landsgjennomsnittet for disse studiene. Studentene ved HiMolde bruker i snitt en time mindre per uke på egenstudier enn landssnittet for heltidsstudenter. Studentene ved HiM er minst fornøyd med tilbakemelding fra fagpersonalet, hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp og studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammene. Kapittel 7 omhandler evaluering av studiekvaliteten, og inneholder bl.a. avdelingenes innspill til kvalitetsrapporten. Avdelingene har oppsummert sitt kvalitetsarbeid og foreslått tiltak for å følge opp forhold som bør forbedres. Avdeling for helse- og sosialfag har arbeidet grundig og målrettet med evaluering av studiekvaliteten. Studieprogrammene holder høy faglig kvalitet, og er stadig i utvikling for å tilpasse seg nye krav. Avdelingen opplever god rekrutering til sine studieprogram, og også økt gjennomstrømning særlig på sykepleie. Avdelingen tok høsten 2015 opp de første studentene til doktorgradsprogrammet i helse- og sosialfag. Avdeling for logistikk og avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap har gjennomført emneevalueringer etter oppsatt plan. Hovedinntrykket er at studentene stort sett er fornøyd med kvaliteten på studiene. Avdelingene igangsetter tiltak når de får melding om manglende kvalitet fra studentene. Avdelingene har mange emner som tas opp på video og gjøres tilgjengelig på nett. Mange studenter er godt fornøyd med denne ordningen, men avdelingene er bekymret for at tiltaket reduserer studentenes oppmøte på forelesninger og konsekvensen dette kan ha for studiemiljøet. Ph.d.-studiet i logistikk har i løpet av 10 år uteksaminert 40 doktorander. I studieåret 2015/16 ble det gjennomført 5 disputaser. Avdelingen gjennomførte tre ph.d.-emner som alle er evaluert av studentene. Avdelingen vil fremover ha særlig oppmerksomhet mot gjennomstrømning og andelen av norske studenter i programmet. I dag er andelen 30%. Andre evalueringer og undersøkelser som er gjennomført i studieåret: Studiestartundersøkelse blant alle nye studenter på årsstudier, bachelor- og masterprogrammer. Kandidatundersøkelse 2015 Studentundersøkelse 3.år på bachelor Undersøkelse om studenters bruk av HiMoldeX Undersøkelse om ansattes bruk av HiMoldeX 5

15 67/16 Rapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2015/16 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Sissel Anne Waagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2015/16 tas til etterretning. Saksutredning I følge universitets- og høgskoleloven 4-3 er det styret som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal påse at dette er fullt forsvarlig. Videre står det i 4-3 at læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. LMU har utarbeidet rapport fra sitt arbeid for studieåret 2015/16 som er vedlagt. For studieåret 2015/16 har LMU hatt særlig fokus på følgende områder: Universell utforming av læringsmiljøet Rekruttering av studenter til studentverv Alkohol- og ruspolitikk for studenter og ansatte ved HiM Universell utforming av HiMs bygningsmasse «Si din mening!»/ dialogknappen Fokus på forsinket sensur Pedagogisk tilrettelegging av undervisning for å hindre frafall For studieåret 2016/17 vil LMU arbeide videre med følgende områder: Universell utforming av læringsmiljøet. Hvordan kan LMU, i tett samarbeid med blant annet studiemiljøkoordinator, studentrådgiver og studentorganisasjonene, bidra til et bedre læringsmiljø ved HiM Arbeide med bevisstgjøring av alle ansatte, både vitenskapelige og administrative i forhold til temaet universell utforming av læringsmiljø. Et tiltak kan være å invitere Universell til et allmøte for å snakke om universell utforming av læringsmiljø Kursing og opplæring av studentrepresentanter i LMU Hindre frafall gjennom inkluderende læringsmiljø og pedagogisk tilrettelegging Fokus på forsinket sensur Oppdatering av handlingsplan for funksjonshemmede studenter 2014/2017. Involvere ESN og de internasjonale studentene i arbeidet med universell utforming av læringsmiljøet Læringsmiljøutvalgets rapport er vedtatt av medlemmene i læringsmiljøutvalget på epost, ettersom utvalgets siste møte i høst ble utsatt (gjennomføres 14.12). Etter høgskoledirektørens vurdering gir rapporten en oversiktlig omtale av LMUs arbeid 6

16 ved høgskolen for 2015/16, og lister opp saker for det videre arbeidet som vil være viktige bidrag til læringsmiljøet. Vedlegg: Rapport fra LMU for studieåret 2015/16 7

17 Læringsmiljøet ved Høgskolen i Molde Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) studieåret 2015/2016 1

18 LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) Forankring Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Molde er forankret i Lov om universiteter og høgskoler (loven) 4 3. Læringsmiljø. I punkt 1 står det at styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å forbedre studentvelferden på lærestedet. Det står videre at styret har ansvar for at læringsmiljøet (psykisk og fysisk) på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering. Det er også listet opp en rekke konkrete punkter om hvilke fysiske krav som det må sørges for er på plass. Ett av punktene (i) handler om universell utforming: Universell utforming betyr at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. For å nå dette målet bør tilbud og tjenester for alle studenter utvikles etter prinsippet om universell utforming. I denne sammenheng kan det vises til Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ). Noen studenter har behov for tilrettelegging i løpet av studietiden. Tilrettelegging på lærestedet kan omfatte både fysiske forhold som tilgjengelighet til bygninger og pedagogiske tiltak som tilgjengelighet til undervisningsopplegg og eksamen. Fra og med 2004/05 har LMU årlig levert årsrapport til styret. Oppgaver og mandat Høgskolen i Molde har hatt læringsmiljøutvalg fra våren I styresak 24/04, Læringsmiljøutvalget mandat og sammensetning, vedtok høgskolestyret at LMU skal ha seks medlemmer, tre representanter fra HIM og tre studenter oppnevnt av Studenttinget. Funksjonsperioden er to år. For å sikre kontinuitet er det innarbeidet en praksis der medlemmer tar ledervervet siste året. Lederfunksjon veksler mellom studentrepresentant og institusjonsrepresentant Mandatet har følgende punkter: 1. Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Høgskolen i Molde er oppnevnt av høgskolestyret for å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler, blir gjennomført. 2. LMU skal holdes orientert om og selv ta initiativ til innsamling av relevante data som angår studentenes totale læringsmiljø som ligger innenfor institusjonens kontrollsfære. De enkelte deler av virksomheten og enkeltstudenter/tilsatte kan be om å få saker tatt opp i LMU. 3. LMU skal i henhold til loven holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og LMU kan gi uttalelser om slike forhold til styret. LMU skal likeså gjøres kjent med eventuelle pålegg og enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer med hensyn til institusjonens læringsmiljø. 4. LMU skal utarbeide et rapporteringssystem som sikrer jevnlig rapportering fra alle instanser og aktører ved institusjonen som utfører arbeid som er av betydning for det totale læringsmiljøet. Rapporteringen skal danne grunnlag for en systematisering av LMUs arbeid som kan inngå i HIMs totale kvalitetssikringssystem. 2

19 LMU skal årlig rapportere om sitt arbeid til høgskolestyret. I rapporten skal det også inngå en handlingsplan som viser prioritering av kommende tiltak for bedring av læringsmiljøet ved institusjonen. LMU kan, ut fra den myndighet og de ressurser som utvalget blir tildelt, selv iverksette tiltak i henhold til prioriteringene i handlingsplanene. Generelt Den nasjonale pådriverenheten Universell har siden 2003 hatt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være nasjonal pådriver for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning. Universell er tilknyttet NTNU. LMU ledere og LMU sekretærer blir jevnlig informert om saker som omhandler læringsmiljøet via e post listen lmu nettverk@adm.ntnu.no. Universell har også en e post liste som går til personer som jobber med tilrettelegging i høyere utdanning. Universell arrangerer årlig LMU forum der målgruppen er læringsmiljøutvalgene, samt student og interesseorganisasjoner med interesse for læringsmiljøarbeid. Fra høsten 2014 startet Universell å arrangere seminar med LMU opplæring for studentene. Universell utforming av læringsmiljø Ved høyere utdanningsinstitusjoner snakker vi nå om universell utforming av læringsmiljøet. Begrepet læringsmiljø omfatter alle de institusjonelle og organisatoriske betingelser som skal bidra til studentens læring. Det vil si fysisk, psykososialt, digitalt og organisatorisk arbeidsmiljø, velferd og faglig og pedagogisk kvalitet. Det er to viktige begrep i UHL som stiller krav til utformingen av studenters læringsmiljø, og som skal være en ledestjerne i arbeidet: Læringsmiljøet skal være universelt utformet Institusjonen skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov, så langt det er mulig og rimelig LÆRINGSMILJØ TOTALITETEN AV FYSISKE FORHOLD, PLANER, LÆRESTOFF, LÆREMIDLER, ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN, ARBEIDSFORMER, VURDERINGSFORMER, SOSIALE RELASJONER OG HOLDNINGER TIL LÆRING ALLE FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE STUDENTENES LÆRING. 3

20 Beskrivelse av oppgaver og aktiviteter relatert til læringsmiljø studieåret Medlemmer i LMU ved HiM studieåret 2015/2016 Lovens 4 3 punkt 3 slår fast at studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Utvalget har studieåret 2015/2016 hatt følgende medlemmer: Vitenskapelig ansatte: Arild Hoff avd. LOG Marit Sandøy avd.hs Gerd Marit Langøy Høgskoledirektør Bente Malones avd HS, varamedlem Linda Bøyum Folkeseth avd ØS, varamedlem Studentrepresentanter: Jan Marius Grønseth leder Agnes Jensvoll stud avd ØS Silje Slettfjerding stud avd ØS I tillegg: Studentrådgiver: Eva Merete Otterlei Børset SiMolde Studiemiljøkoordinator Rolf Magnus Orø SiMolde Utvalgssekretær: Nina Hægbostad Studiekontoret LMU har avviklet 4 møter i studieåret 2015/ Møtedatoene har vært: Kurs og konferanser: LMU sekretær og høgskoledirektøren deltok på Universell konferanse med tema inkluderende læringsmiljø, Trondheim oktober

21 LMU møter Følgende saker er forelagt, behandlet og fulgt opp av LMU Strategi HiM Hvordan kan vi skape et studiemiljø som utmerker seg positivt nasjonalt (og internasjonalt)? Utnytter vi mulighetene våre til å se studentene godt nok? Fokusområder for LMU studieåret 2015/2016 «Mobbeappen» Jodel tiltak for å hindre bruk på Høgskolen Nye virksomhetsmål utvidet studietilbud, mer bruk av HiMoldeX og flere emner med øvingsopplegg med hjelpelærer Relansering og synliggjøring av «Si din mening!» (Dialogknappen) Henvendelser via «Si din mening!» (Dialogknappen) Følgende saker er lagt fram som orienteringssaker: Årsrapport fra studentrådgiver 2014/2015 LMU håndbok for studenter SiMolde satser hardt på studiemiljøet Ny studiemiljøkoordinator ved HiM januar 2016 Framdriftsplan for ombygging av høgskolens lokaler Oversikt over frafall av studenter Forsinket sensur Rapport fra LMU behandlet i styret «Si din mening!» (Dialogknappen) Gruppering av henvendelser studieåret 2015/2016 «Si din mening!» (Dialogknappen) er en kommunikasjonskanal der studentene kan melde inn saker vedrørende læringsmiljøet som de mener ikke fungerer tilfredsstillende. Studentene melder også om ting som fungerer bra. Informasjon om antall/type henvendelser, svartider og ev. forbedringer som er gjort blir tatt opp i LMU møtene. Saker av større betydning legges i tillegg fram som enkeltsaker. Høsten 2015 mottok vi 6 henvendelser, våren 2016 kom det inn 14 henvendelser. Sakstema Antall Oppfølging Ris/ros til foreleser 2 Oversendt dekan som følger opp i forhold til foreleser og vurderer tiltak Div. ang utstyr, ventilasjon, temperatur, kantine, bibliotek, rengjøring, parkering,treningsrom IT spørsmål (i hovedsak fronter/epost/studentweb) 9 Oversendt ansvarlig enhet, tilbakemelding gitt. 2 Oversendt ansvarlig enhet. Tilbakemelding gitt Leseplasser, grupperom, masterrom 3 Oversendt ansvarlig enhet. Tilbakemelding gitt 5

22 Eksamen, omfang, sensur, klagesensur Studieadministrative spørsmål anonymitet innlevering av oppgaver, manglende informasjon, sein publisering av timeplan, mer bruk av HiMoldeX 2 Oversendt dekan, kontorsjef, ev. studieleder Tilbakemelding gitt 2 Oversendt dekan, kontorsjef, ev. studieleder Tilbakemelding gitt. Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Del 2, pkt. 2: Fysiske forhold/fysiske læringsmiljø Når det gjelder satsingsområde Universell utforming, skal den årlige LMU rapporten informere om tiltak som er utført vedrørende fysiske forhold. På grunn av totalgjennomgang av Statsbyggs eiendommer (HIM 2015/2016), er det ikke rapportert noen tiltak for studieåret 2015/2016. Studentrådgivingen LMU samarbeider tett med studentrådgiver og anser dette samarbeidet som svært viktig. Studentrådgiver er fast observatør på LMU møtene og fremmer saker og informerer om hendelser og tiltak som omhandler det totale læringsmiljøet. Studentrådgiver har daglig nær kontakt med enkeltstudenter og med de forskjellige utvalgene, og får på denne måten verdifull innsikt i studiemiljøet. Studentrådgiver bidrar veldig aktivt i arbeid knyttet til læringsmiljøet og er en sentral ressurs i LMU. Antallet henvendelser til studentrådgivningen er økende i takt med økende antall studenter ved HiM. Fra januar 2015 ble stillingen til Studentrådgiver økt fra 50% til 80 %, og dette har bidratt til økt tilgjengelighet, og stor økning i antall timer samtaletid. Halvparten av studentrådgivertjenesten går til førsteårsstudentene. Dette samsvarer med tiltakene som er gjort i avdelingene mot førsteårsstudentene. Det vises forøvrig til egen rapport fra Studentrådgiver /SiMolde. 6

23 Sensuroversikter, klagesaker og andre henvendelser rapportert fra avdelingene 2015/2016 Sensuroversikter prosentvis fordeling av sensur i forhold til sensurfrist Avdeling ØIS/ ØS og LOG Ordinære eksamener de tre siste studieår ØIS ØIS ØS ØS LOG LOG ØS ØS LOG LOG Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2015 Vår 2016 Innen 72% 82% 63% 73% 80% 68% 65% 67% 82% 73% fristen % 8% 18% 17% 7% 24% 11% 15% 8% 9% dager etter fristen 4 7 4% 4% 8% 5% 7% 8% 15% 7% 8% 3% dager etter fristen > 7 dager etter fristen 12% 6 % 11% 5% 6% 0% 9% 11% 2% 15% Ekstraordinære eksamener de tre siste studieår Avdeling ØIS/ ØS og LOG ØIS ØIS ØS ØS LOG LOG ØS ØS LOG LOG Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Innen 86% 91% 65% 83% 79% 94% 79% 91% 92% 94% fristen 1 3 9% 9% 29% 17% 0% 6% 11% 9% 8% 6% dager etter fristen 4 7 5% 0% 6% 0% 21% 0% 10% 0% 0% 0% dager etter fristen > 7 dager etter fristen 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7

24 EUV Ordinære eksamener de siste tre studieår Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Innen fristen 50% 65% 27% 37% 50% 46% 1 3 dager etter 9% 0% 9% 10% 17% 23% fristen 4 7 dager etter 13% 4% 9% 21% 17% 0% fristen > 7 dager etter fristen 28% 31% 55% 32% 16% 31% Ekstraordinære eksamener de to siste studieår Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Innen fristen 43% 100% 100% 100% 1 3 dager etter 57% 0% 0% 0% fristen 4 7 dager etter 0% 0% 0% 0% fristen > 7 dager etter fristen 0% 0% 0% 0% Avdeling HS Ordinære eksamener de tre siste studieår Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Innen fristen 71% 66% 80% 89% 71% 68,5% 1 3 dager etter 7% 7% 16% 4% 11% 17% fristen 4 7 dager etter 4% 11% 0% 0% 7% 2,5% fristen > 7 dager etter fristen 18% 16% 4% 7% 11% 12% Ekstraordinære eksamener de tre siste studieår Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Innen fristen 88% 91% 57% 84% 85% 93% 1 3 dager etter 3% 2% 15% 5% 8% 2,5% fristen 4 7 dager etter 3% 5% 14% 7% 0% 2,5% fristen > 7 dager etter fristen 6% 2% 14% 4% 7% 2% 8

25 Kommentar * Dersom vi konsentrerer oss om ordinære eksamener som er levert innen fristen, viser oversikten over de tre siste årene at avdeling HS har en negativ utvikling i studieåret 2015/2016 etter å ha vist forbedring året før. Avdeling LOG viser stadig forbedring og er den avdelingen med minst forsinkelser. Avdeling ØS viser lite forbedringer, og er den avdelingen med flest forsinkelser på sensur. EUV har vist noe forbedring siden forrige studieår når det gjelder å overholde fristene for sensur på de ordinære eksamenene, men det er stadig mye forsinkelser. LMU mener at det fremdeles er for mange som ikke leverer i tide og at det bør forbedres. Ved forsinkelser er det viktig at beskjed om dette blir gitt til administrasjonen. Studentene får beskjed om forsinket sensur via Studentweb (ev. Fronter). Klager på karakterfastsetting Kommisjonene som behandler klager på karakterer er oppnevnt administrativt i samråd med aktuelle faglærere. Oppnevningene godkjennes av dekan. Antall klager på karakterfastsetting for avd. ØIS/ ØS og LOG de tre siste studieår: ØIS ØIS ØS ØS LOG LOG ØS ØS LOG LOG Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2015 Vår 2016 Totalt Forbedret etter nytt vedtak Uendret etter nytt vedtak Dårligere etter nytt vedtak Klagen avvist eller trukket Antall klager på karakterfastsetting for avd. HS de tre siste studieår: Studieåret Studieåret Studieåret Totalt Forbedret etter nytt vedtak Uendret etter nytt vedtak Dårligere etter nytt vedtak

26 Klagen avvist eller trukket Antall klager på karakterfastsetting for EUV tre siste studieår: Studieåret Studieåret Studieåret Totalt Inkludert i Forbedret etter nytt tallene til ØIS 13 7 vedtak Uendret etter nytt vedtak Dårligere etter nytt vedtak 4 4 Klagen avvist eller trukket 1 0 Kommentar: Antall klagesaker på ØIS, som fra høsten 2014 ble delt i avd LOG og ØS, har med unntak av høst 2013, holdt seg relativt stabilt. Antall klagesaker på avdeling HS doblet seg for studieåret 2014/2015, og har fortsatt økningen 2015/2016. Denne økningen i antall klager på eksamenskarakterer kan sees i sammenheng med at det ble tatt opp søkere med svært lavt karaktersnitt til sykepleiestudiet høsten 2013 og Antall klagesaker for EUV er høyt, men har gått noe ned fra i fjor. Studentene oppfordres til å få begrunnelse på karakterfastsetting fra faglærer, samt gi en god begrunnelse for egen klage. Med dette kan vi oppnå at det blir noe færre klager framover. Øvrige klager, behandlet i høgskolens klagenemnd Studieåret Studieåret Studieåret Avd. ØIS/HS Avd. ØIS/HS Avd. ØS/LOG/HS Totalt Opptak Fusk Annet Merknader til tabellen: Som tabellen viser ble 6 saker behandlet i høgskolens klagenemd. Annet inneholder klage på formelle feil på eksamen, politiattest og skikkethetssak. 10

27 Oppsummering LMU arbeid 2015/2016 Læringsmiljøutvalget har avholdt 4 møter i studieåret 2015/2016. LMU fokuserer på å ta opp og behandle saker som er prioritert i tiltaksplanen. Dette er saker som utvalget mener har stor betydning for det totale læringsmiljøet. Utvalget får også inn saker via dialogknappen, fra Studenttinget, IStudent og fra studiesjefen. LMU har selv fremmet saker som er lagt fram for avdelingene og ledelsen. I de fleste saker har LMU hatt en oppfølgingsrolle, eller fått saker til orientering. Høgskoledirektøren Gerd Marit Langøy kom inn som fast medlem fra januar LMU mener at for studieåret 2015/2016 har dette vært med på å forsterke utvalgets synlighet og gjennomslagskraft. LMU opplever en god fordeling av ansattrepresentanter blant avdelingene. To av ansattmedlemmene er også med i avdelingenes kvalitetsteam og kan således rapportere om aktuelle saker mellom utvalgene. Studentrepresentantene har vært aktive pådrivere i studentmassen og fått tilbakemelding på flere saker som er behandlet i LMU. Studieåret 2015/2016 hadde en studentrepresentant ledervervet i LMU. Studenten fylte lederrollen på en utmerket måte, og jobbet aktivt og ansvarsbevisst for LMU. LMU har i stor grad involvert IStudent og Studenttinget i saker som omhandler læringsmiljøet. Vi har vært opptatt av at studentene selv bør involveres og få mulighet til å påvirke i saker som omhandler læringsmiljøet og studiehverdagen. LMU blir også invitert med i IForum der studentrepresentanter fra forskjellige utvalg og ledelsen diskuterer viktige saker. LMU har jobbet for opprettelse av et «stille rom», og høsten 2015 fikk studenter og ansatte tilgang til et slikt rom. Tilbakemelding fra studentrådgiver er at rommet brukes av «faste» studenter, men det er ikke fullt belegg. Studentene er svært positive til rommet. Det var omvisning der med de ulike faddergruppene i åpningsuka. LMU har tidligere hatt tett dialog med tilretteleggingskoordinator for studenter med nedsatt funksjonsevne. Tilretteleggingskoordinator var fast observatør på LMU møtene fram til våren Tilretteleggingskoordinator og studentrådgiver deltar i et nettverk bestående av NAV, studentrådgivere og tilretteleggingskoordinatorer fra høgskolene i regionen og representanter fra samskipnadene. LMU sekretær har blitt informert om tema som har vært til diskusjon i nettverket. Fra høsten 2016 vil tilretteleggingskoordinator overta funksjonen som sekretær i LMU. LMU har egen hjemmeside der man finner tips, råd og veiledning, samt planer og retningslinjer. Møtereferatene publiseres fortløpende på hjemmesiden. LMU har god dialog med Istudent og studenttinget og utveksler møteinnkallinger og møtereferat. Sekretær i LMU mottar også møtereferat fra Studieutvalget. 11

28 IStudent og alle utvalgene har studieåret 2015/2016 fått en felles nettside, der all informasjon samles og gjøres lett tilgjengelig for studentene. LMU ønsket studieåret 2015/2016 å prioritere arbeid med bevisstgjøring av ansatte, både vitenskapelige og administrative, rundt temaet universell utforming av læringsmiljøet. Vi forsøkte ved to anledninger å invitere leder for Universell, Kjetil Knarlag, til et allmøte på HiM. Vi ønsket også at Knarlag skulle møte studentene. Fullbooket kalender gjorde at vi dessverre ikke fikk til et slikt møte studieåret 2015/2016. Dette er et viktig tema for LMU og vil bli et fokusområde for 2016/2017. Fokusområder for 2015/2016 Av punktene på tiltaksplanen for 2015/2016 fikk LMU jobbet med følgende områder: Universell utforming av læringsmiljøet. Hvordan kan LMU bidra til et bedre læringsmiljø ved HiM LMU har de siste årene hatt fokus på universell utforming av læringsmiljøet, både det psykososiale og pedagogiske læringsmiljøet ved HiM. LMU ønsker å bidra til å hindre frafall gjennom et inkluderende læringsmiljø og pedagogisk tilrettelegging, og har jobbet med forslag til tiltak, samt videreføring og utvikling av gode tiltak som har vist positive resultater. Det kan nevnes flere positive tiltak som har blitt gjennomført ved høgskolen studieåret 2015/2016: Arrangement for studenter med tema psykisk helse Som en del av fokuset på det psykososiale læringsmiljøet ved høgskolen ønsket LMU å bidra til et arrangement med høyaktuelle tema innen prestasjon, mestring og psykisk helse. Høsten 2015 arrangerte LMU en fagdag med besøk av psykolog og foredragsholder Jan Ole Hesselberg. Et fullsatt auditorium fikk høre et interessant foredrag om hjernen vår og temaet «valg». LMU vil jobbe for at vi kan arrangere flere slike temadager med gode foredragsholdere. Målet er at det kan arrangeres en årlig temadag. SiMolde har ansatt en studiemiljøkoordinator som vil ha som hovedoppgave å jobbe for et godt studie og læringsmiljø, og vil være en stor ressurs i arbeidet med universell utforming av det totale læringsmiljøet. I mars 2016 ble «Studentenes rose» innført, der det blir gitt oppmerksomhet fra studentene til blant annet forelesere, andre ansatte eller studenter som har gjort en god innsats og fremstår som gode eksempler. 12

29 Rekruttering av studenter til studentverv Ved Høgskolen i Molde har det vært en utfordring å få studenter til å påta seg verv i studentorganisasjoner og utvalg. Det har vært en liten kjerne av studenter som går igjen i flere verv. LMU har hatt fokus på denne utfordringen og har sammen med studentorganisasjonene sett på studentmobiliserende tiltak samt smarte grep for å gjøre vervene mer attraktive for studentene. IStudent og Studenttinget har studieåret 2015/2016 selv gjennomført tiltak. Studentorganisasjonene har fått en felles nettside, utvalgene har blitt samlokalisert, det har vært større fokus på markedsføring av utvalg og verv ved bruk av blant annet Panorama og Facebook, og det har vært større fokus på verv og utvalg under åpningsuka. Januar 2016 ble det arrangert kurs for tillitsvalgte studenter med rektor og direktør som kursholdere. I januar 2016 ble Rolf Magnus Orø ansatt som studiemiljøkoordinator i SiMolde. Orø jobber blant annet med å koordinere aktiviteter, utvalg og verv for studentene. Han jobber tett på Istudentstyret og de forskjellige andre styrene og utvalgene. Studiemiljøkoordinator er tilstede på husmøtene der alle utvalgene er representert. Han bidrar til å skape gode møteplasser med god dialog og er ivaretaker av viktige grunnleggende holdninger på disse møteplassene. Orø rapporterer om et sterkt engasjement hos studentene, både med å lage arrangement/tiltak for sine medstudenter, og ha fokus på rekruttering av arvtakere til sine studentverv. Det jobbes med å etablere et dataverktøy for å kunne koordinere og supplere ulike tiltak for og med studenter på en bedre måte. Det er blant annet laget en felles nettbasert kalender der hvert utvalg har tilgang på å legge inn sine aktiviteter. Det jobbes også med et årshjul for de sentrale hendelsene i løpet av et skoleår. Alkohol og ruspolitikk for studenter og ansatte ved HiM På LMU sin oppfordring satte ledelsen fokus på temaet alkohol og rus for både ansatte og studenter våren For å opprettholde fokuset og bevisstgjøring på temaet var dette også et fokusområde for LMU studieåret 2015/2016. Arbeidet med bevisstgjøring og opplæring av faddere har vært nyttig og gjøres nå som fast opplæring av nye faddere. Studentrådgiver har opplæring rundt temaet studenter og alkohol/rus på fadderkurset. Fokuset er bevisstgjøring, sikkerhet, beredskap og omsorg for medstudenter. Fadderne er ansvarlig for sin gruppe studenter. Alle faddere undertegner nå en fadderkontrakt som blant annet inneholder viktige punkter som inkludering og drikkepress. Det legges i større grad opp til at man skal ha alternativer til alkohol, og det blir delt ut lykkepromillekort til fadderne. Studentrådgiver ønsker utvidede rammer og enda mer omfattende fadderopplæring. LMU mener at det er viktig at fokuset opprettholdes og at ledelsen bidrar aktivt i holdningsarbeid rundt alkohol og rus. Universell utforming (UU) av HiMs bygningsmasse. LMU har hatt kartlegging og utbedring med hensyn til universell utforming på sin tiltaksplan over flere år, og har behandlet flere saker med ønsker om fysisk utbedring som har kommet inn fra blant annet studenter. I 2015/2016 fullførte Statsbygg sin totalgjennomgang av høgskolens bygg med hensyn til UU som et eget prosjekt med egne midler i Statsbyggsystemet. Høgskolen har i samme periode 13

30 holdt på med en ombygging av høgskolens lokaler. LMU har i forkant av dette arbeidet meldt inn flere behov, både til Statsbygg, Høgskolen og Samskipnaden. LMU har hatt en av studentrepresentantene sine med i prosjektgruppen for ombygging, og studentenes synspunkter har blitt tatt hensyn til i planleggingsfasen. UU tilpasning er gjort ved alle endringer under ombyggingen slik at kravene til UU er tilfredsstilt. På nettportalen kan man se tiltaksrapporten for Høgskolen i Molde. «Si din mening!» (Dialogknappen) LMU anser «Si din mening!», heretter kalt Dialogknappen, som en viktig kommunikasjonskanal mellom HiM og studentene. Flere av henvendelsene blir tatt opp til behandling som enkeltsaker i LMU og videresendt til avdelingene. LMU har de siste 3 årene hatt særlig fokus på å markedsføre Dialogknappen for at den skal bli mer synlig og mer brukt av studentene. Etter undersøkelser i studentmassen ble navnet endret fra «Dialogknappen» til «Si din mening!» i På tross av denne endringen opplevde LMU sekretæren at antall henvendelser gikk ned. Årsaker til mindre bruk av Dialogknappen kan være bruk av andre kanaler som Facebook, e postkontakt med avdeling/faglærer, fysisk oppmøte på kontor etc. LMU diskuterte høsten 2015 om Dialogknappen hadde utspilt sin rolle. I den forbindelse fikk praktikant på informasjonsavdelingen, Maja Håbet, i oppgave å jobbe med en strategi til relansering av Dialogknappen. Målet med relanseringen av Dialogknappen er at alle studenter ved Høgskolen i Molde i løpet av sitt første studieår skal vite at «Si din mening!» (Dialogknappen) eksisterer, de skal vite hva tjenesten skal brukes til og hvor den finnes. I LMU møte 30.mars 2016 fikk vi presentert rapport og forslag til tiltak for synliggjøring og markedsføring av Dialogknappen. Håbet presenterte blant annet følgende tiltak: markedsføringen av Dialogknappen bør intensiveres i oktober og rundt eksamensperiodene fortsette å bruke navnet/slagordet «Si din mening!» Dialogknappen flyttes direkte inn på lenken «For studenter» for å være godt synlig Promotering med plakater og visning på skjermene i gangene, Facebook og Instagram i tillegg til Fronter Ny logo Kommunikasjonsplan for «Si din mening!» (Dialogknappen) For at Dialogknappen skal forbli levedyktig, er det viktig at henvendelsene som kommer inn blir behandlet og besvart innen rimelig tid. I kvalitetssystemet vårt heter det at studentene skal få svar innen en uke. Dette avhenger av at avdelingene gir tilbakemelding til den som er ansvarlig for dialogknappen slik at studentene kan få svar på sine henvendelser. LMUsekretær har henvendt seg til avdeling ØS, LOG og HS for å påminne om at vi ifølge vårt kvalitetssikringssystem plikter å gi studentene svar innen en uke. Det har variert noe med tanke på svartid studieåret 2015/

31 Forsinket sensur LMU har fått i oppdrag av høgskolestyret å ta opp problemstillingen med forsinket sensur. I LMU møtet 20.januar ba høgskoledirektøren LMU sekretæren om å skaffe en oversikt over forsinket sensur for eksamen høst Det ble sendt en henvendelse til eksamenskontoret med forespørsel om å få en oversikt over følgende informasjon: Hvilke emner hadde forsinket sensur Hvor lang var forsinkelsen Var det ekstern sensor Fikk studentene beskjed om forsinkelsen En rapport med oversikt over alle emner, eksamensdato, frist for sensur og protokollført sensur ble forelagt LMU før møtet 30.mars. I FS rapporten var det ikke mulig å få med informasjon om det hadde vært ekstern sensor, eller om studentene hadde fått beskjed om forsinkelsen. I møtet 30.mars ble oversiktene over forsinket sensur gjennomgått. Høgskoledirektøren tok saken videre til ledermøte, og dekanene skal følge opp i sine avdelinger med et klart mål om at andelen eksamener med forsinket sensur skal ned. Samtidig skal avdelingene bli flinkere til å orientere dersom det skulle bli forsinkelse, med klar melding om når sensur er forventet. LMU mener det er viktig med forventningsstyring mot studentene og henstiller om at avdelingene og eksamensteamet informerer studentene om forsinket sensur i den grad det er mulig. Arbeidet med å forhindre forsinket sensur vil bli prioritert i LMU sin tiltaksplan for neste studieår. Pedagogisk tilrettelegging av undervisning for å hindre frafall LMU mener at dette er et område Høgskolen i Molde bør prioritere i større grad. Noe av intensjonen med å invitere Kjetil Knarlag fra Universell til Allmøte våren 2016, var nettopp å få vitenskapelig ansatte til å se viktigheten av universell utforming og pedagogisk tilrettelegging av undervisningen. I forbindelse med LMU sak 3/16 Nye virksomhetsmål utvidet studietilbud kommer det fram at studentene ved HiM ønsker seg flere emner på HiMoldeX og flere emner med øvingsopplegg med hjelpelærer. Høgskoledirektøren ba studentrepresentantene i LMU om å få tilbakemeldinger og innspill fra studentmassen. LMU sekretær henvende seg til fagmiljøet for synspunkter og innspill. Studentene er i stor grad positive til at emner er tilgjengelige på HiMoldeX, og ønsker seg fleksibiliteten dette gir. Studenter ved logistikkfag var positive til bruk av øvingsopplegg med hjelpelærer, mens tilbakemeldinger fra studenter på juss og administrasjon sa at det fungerer best med oppgaveløsning i timene. Tilbakemeldinger fra vitenskapelig ansatte var noe variert. Flere er positive med tanke på tilgjengelighet og fleksibilitet for studentene, men der er ikke alle emner som er egnet til HiMoldeX. Man kan miste den viktige dialogen mellom foreleser og student. Det er også noe 15

32 skepsis i forhold til mindre studenter i forelesninger, og det stilles spørsmål om dette påvirker eksamensresultater. Det ble også kommentert at kvaliteten på det som legges ut ikke er god nok for flere av forelesningene. Konklusjonen fra de vitenskapelig ansatte var at HiMoldeX egner seg til dels som et supplement, men ikke erstatning for vanlige forelesninger. LMU er positive til at emner blir tilgjengelige på HiMoldeX som et supplement til ordinær undervisning, og at dette er et godt initiativ til pedagogisk tilrettelegging av undervisning. LMU mener imidlertid at kvaliteten slik den har vært studieåret 2015/2016 er for dårlig. LMU ser for seg en utvikling i kvalitet, og at spesiallagde kortfilmer kan bli et godt supplement i framtiden. Studiemiljøkoordinator ønsker å ta initiativ til at slike kortfilmer som er tilpasset skjerm blir forsøkt. Øvingsopplegg med hjelpelærer er også et godt tiltak som et ledd i pedagogisk tilrettelegging av undervisningen. Til slutt er det viktig å nevne at det har blitt arrangert 8 kurs i studieteknikk dette studieåret, og målet er at det på sikt skal arrangeres 1 gang i måneden. Tiltaksplan/ videre arbeid for studieåret 2016/2017 Læringsmiljøutvalget vil jobbe videre med /følge opp arbeidet med: Universell utforming av læringsmiljøet Hvordan kan LMU, i tett samarbeid med blant annet studiemiljøkoordinator, studentrådgiver og studentorganisasjonene, bidra til et bedre læringsmiljø ved HiM Arbeide med bevisstgjøring av alle ansatte, både vitenskapelige og administrative i forhold til temaet universell utforming av læringsmiljø Et tiltak kan være å invitere Universell til et allmøte for å snakke om universell utforming av læringsmiljø Kursing og opplæring av studentrepresentanter i LMU Hindre frafall gjennom inkluderende læringsmiljø og pedagogisk tilrettelegging Fokus på forsinket sensur Oppdatering av handlingsplan for funksjonshemmede studenter 2014/2017. Involvere ESN og de internasjonale studentene i arbeidet med universell utforming av læringsmiljøet Jan Marius Grønseth leder Nina Hægbostad utvalgssekretær 16

33 68/16 Studieprogram for studieåret 2017/18 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Sissel Anne Waagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Følgende studier lyses ut for opptak av nye studenter høsten 2017: Avdeling for helse- og sosialfag Varighet Type studium Opptak/måltall Sykepleierutdanning (180 stp) 3 år Bachelor 120 Vernepleierutdanning (180 stp) 3 år Bachelor 35 Doktorgradsstudium i Helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving 3 år Ph.d. fellesgrad med HVO Løpende opptak Avdeling for logistikk Logistikk: Petroleumslogistikk (180 stp) Kristiansund 3 år Bachelor 30 Logistikk og Supply chain man(180 stp) 3 år Bachelor 30 Logistics (120 stp) 2 år MSc 30 Logistikk (90 stp) 1 ½ år Erf.basert master 15 Petroleum Logistics (120 stp) 2 år MSc 25 Doktorgradsstudium i logistikk 3 år Ph.d. Løpende opptak IT: IT (60 stp) 1 år Årsstudium 20 IT (60 stp) 1 år Årstudium nettbasert 8

34 Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Økonomi: Varighet Type studium Opptak/måltall Bedriftsøkonomi (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Økonomi og administrasjon (180 stp) 3 år Bachelor 60 Regnskap og revisjon (180 stp) 3 år Bachelor 30 Økonomi og administrasjon (120 stp) 2 år Master 25 EUV Jus og samfunnsfag: Statsvitenskap (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Juss (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Juss og administrasjon (180 stp) 3 år Bachelor 30 Samfunnsendring, org. og ledelse (120stp) 2 år Master 20 Idrett: Idrett og adventure (60 stp) 1 år Årsstudium 20 Sport Management (180 stp) 3 år Bachelor 30 Sport Management (120 stp) 2 år MSc 25 Offentlige anskaffelser (60 stp) 2 år Årsstudium 25 Beredskapsledelse (60 stp) 2 år Årsstudium 25 Styret støtter avdeling for logistikks arbeid med å utrede et nytt bachelorstudium i havbruk og marin logistikk. Styret ber avdelingen utvikle studieplanen og andre forhold tilknyttet studiet og legge det frem for styret i 2017 med tanke på oppstart høsten Saksutredning Det vises til styresak 61/16 om forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2017/18. Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Styret slutter seg til at det eksisterende studieprogrammet gjennomføres i 2017/18 med følgende presiseringer: Det tas opp studenter til MSc in Sport Management høsten 2017 Opptak til Master i økonomi og administrasjon gjennomføres som planlagt Bachelorstudiet i regnskap og revisjon opprettholdes, men må vurderes på nytt dersom den varslede lovendringen får konsekvenser for studiet allerede fra høsten Avdelingene utarbeider forslag til studieprogram for 2017/18 på grunnlag av disse forutsetningene som legges fram for styret i desember. Avdelingene har utarbeidet forslag til studieprogram for 2017/18 som er vedlagt. I tillegg har EUV utarbeidet en oversikt over studier med varighet på 30 stp eller mer, slik at styret er orientert om planlagt aktivitet innen euv-virksomheten. 9

35 Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap MSc in Sport management Ressursbehovet for nytt opptak til MSc in Sport Management er innarbeidet i budsjettet. Fagmiljøet arbeider med å få på plass en avtale med universitetet i Reykjavik, som har et masterprogram i Sport Sciences. Avtalen innebærer at studenter fra begge studiestedene kan få to vitnemål (dobbelgrad) dersom de oppfyller betingelsene. Høgskolen håper at avtalen medfører et årlig inntak av 5-10 islandske studenter. Studenter som skal ha dobbelgrad skal ha to semestre i Molde, ett på Island og levere masteroppgave som godkjennes av begge institusjonene. Bachelor i regnskap og revisjon Det er så langt ingen nye avklaringer vedr. endringer i lovverket som vil medføre at kravet for å bli autorisasjon som registrert revisor blir endret til master. Vi håper denne endringen ikke vil få konsekvenser for opptaket høsten 2017, og vil lyse ut studiet som planlagt. EUV EUV foreslår oppstart av to årsstudier og et masteremne i I tillegg arbeides det med å utvikle et nytt årsstudium i velferdsteknologi, som kan tilbys allerede høsten Alle studietilbud som arrangeres gjennom EUV skal være faglig forankret i avdelingene. Avdelingene godkjenner studietilbud opp til 60 stp. EUVs studietilbud er eksternt finansiert med studieavgift og igangsettes bare dersom det er tilstrekkelig antall studenter til å dekke kostnadene. Avdeling for logistikk Årsstudium i IT Avdelingen ønsker å tilby dette studiet både nettbasert og for on-campus-studenter. Studenter som tas opp på den nettbaserte studiet, følger undervisningen på HiMoldeX, hvor opptak av forelesningene legges ut. Studentene må gjøre øvinger og levere andre arbeidskrav. Høgskolen har inngått en avtale med studiesenteret.no, som gir mulighet for studentene til å ta eksamen i nærheten av der de bor. Vi håper det nettbaserte tilbudet vil bidra til å øke studenttilgangen til studiet. Avdelingen foreslår å tilby et bachelorstudium i havbruk og marin logistikk med studiested Kristiansund med oppstart høsten Søkningen til bachelorstudiet i petroleumslogistikk har blitt kraftig redusert de siste to årene, og dette påvirker studiemiljøet i Kristiansund på en negativ måte. Forslaget til det nye studiet skal i stor grad bygges rundt eksisterende emner som allerede tilbys i Kristiansund, med 60 nye studiepoeng innen havbruk (markeder for sjømat, biologisk produksjon, strategi, distribusjon, drift av teknisk utstyr og vedlikehold, operasjonell planlegging, styring, internasjonal sourcing). Havbruksnæringen har vært involvert i arbeidet med utviklingen av skissen til studiet. Studiet kan ikke tilbys uten nye ressurser, og avdelingen vil arbeide for å få eksterne finansiering av studiet. Høgskoledirektøren er positiv til avdelingens arbeidet med å tilby flere studier med studiested Kristiansund. Det er imidlertid mange problemstillinger som ennå ikke utredet, og direktøren vil derfor anbefale at styret støtter avdelingens arbeid med å utvikle studiet og at studiet legges frem for godkjenning i 2017 med tanke på oppstart høsten Da vil avdelingen ha tid til å utvikle en fullstendig studieplan, faglig 10

36 profil og utrede andre vesentlige forhold som fagmiljø tilknyttet studiet, ressursbehov og markedsmessige forhold inkludert rekruttering til studiet. En slik utredning vil være i tråd med nye bestemmelser i NOKUTs forslag til studietilsynsforskrift. Det er også nødvendig med en avklaring av finansieringen av studiet, og hvordan en eventuell ekstern finansiering vil påvirke statlig finansiering (studiepoengproduksjonen). Høgskolen har i høst søkt KD om nye studieplasser utenfor rammen til dette studiet med tanke på oppstart høsten Dersom søknaden blir innvilget vil finansieringen av studiet være på plass. Høgskoledirektøren støtter forøvrig avdelingenes forslag til studieprogram for 2017/18 og måltall for studiene. Direktøren vil imidlertid minne om at det er helt nødvendig at igangsatte studier minimum dekker direkte kostnader til gjennomføringen. Dette innebærer at høgskolen må vurdere å kansellere opptaket til studier som ligger an til å ikke nå måltallet. Vedlegg: Studieprogram avd ØS Studieprogram avd HS Studieprogram avd LOG Studieprogram 2017 EUV 11

37 Avd. for økonomi og samfunnsvitenskap Til høgskolestyret Oversikt over ordinære studietilbud ved avdeling ØS 2017/2018 Studieprogram Studiepoeng Kommentar Årsstudium i juridiske fag (juss) 60 Kan bygges på til Bachelor i juss og administrasjon. Årsstudium i statsvitenskap 60 Kan bygges på til Bachelor i juss og administrasjon. Årsstudium idrett og Adventure 60 Kan bygges på til Bachelor i Sport Management Årstudium bedriftsøkonomi 60 Kan bygges på til Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i juss og 180 administrasjon Bachelor i økonomi og 180 administrasjon Bachelor i regnskap og revisjon 180 Det er ventet at det vil komme nye nasjonale føringer for revisorutdanningen og autorisasjon til revisor i forbindelse med ny revisorlov. Dette medfører at revisorutdanningen blir omgjort til en masterutdanning. Avhengig av loven og eventuelle overgangsordninger, vil vi fase ut vår bachelorutdanning i løpet av noen år. Avdelingen har ingen planer om å starte master i revisjon. Bachelor i Sport Management 180 Master i samfunnsendring, 120 organisasjon og ledelse (SOL) Master i økonomi og administrasjon 120 Gir tittel Siviløkonom. Programmet gir oss også rett til å gi sidetittel siviløkonom til studenter med riktig fagkombinasjon også på andre masterprogram. Fjerde opptak til programmet i Avdelingen håper på bedre studentrekruttering. Master i Sport Management 120 Internasjonalt program. Avtale om «Double degree» med Reykjavik Universitet fra og med Årlig opptak fra

38 I tillegg til det ordinære studietilbudet er avdelingen engasjert i planlegging og gjennomføring av flere utdanningstilbud i regi av EUV. Molde Oskar Solenes Dekan 2

39 Avdeling for helse- og sosialfag Studieprogram for studieåret 2017/18 avdeling for helse og sosialfag som har strategiske eller budsjettmessige konsekvenser. Avdeling HS ønsker å tilby følgende studier studieåret 2017/18: Avdelingen planlegger ingen nye studietilbud studieåret 2017/18. Bachelorutdanninger: Bachelorutdanning i sykepleie - heltid/ årlig opptak Bachelorutdanning i vernepleie heltid /årlig opptak Bachelorutdanning i sykepleie deltid (prosjekt/startet opp høst 2016) Bachelorutdanning i vernepleie deltid (neste opptak 2020) Masterutdanninger 1. år - Studieretninger /videreutdanninger (60 st.p.). Videreutdanningsstudentene påbegynner andre og siste studieår høsten 2017, nytt opptak våren Videreutdanning i Avansert klinisk sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten med valgfrie spesialisering innen demensomsorg, palliativ omsorg eller omsorg ved komplekse somatiske sykdomstilstander Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanning i miljøarbeid og tverrprofesjonalitet. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Mastergradsutdanning 2. år: Mastergradsstudium i helse- og sosialfag heltid/ deltid (nytt opptak våren 2018). Phd i helse og sosialfag: Fellesgrad Phd studium i helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving. Høgskolen i Molde og høgskolen i Volda. Løpende opptak. Studiepoenggivende kurs (opptak høst eller vår): Videreutdanning i voldsrisikovurdering hos mennesker med psykiske lidelser (Vivo I 15 st.p.) Videreutdanning i behandling og risikohåndtering av vold hos mennesker med psykiske lidelser (Vivo II 15 st.p. Klinisk bruk av ahcrv3 (Vivo III 3 sp ) Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis (15 st.p.) Videreutdanning i Praksisveiledning (10 sp.) Videreutdanning i Trygg legemiddelhåndtering (15 sp.) Videreutdanning i Tverrprofesjonelt samarbeid koordinering og samhandling(10 sp.) 1

40 Videreutdanning i behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i off. sektor (15sp.) planlegges tilbudt gjennom EUV. Avdelingen opprettholder samme aktivitetskrav og kandidatmaltall. Kommentarer. Avdelingen planlegger som nevnt innledningsvis ingen nye studietilbud studieåret 2017/ 18. Avdelingen har/ har hatt svært høgt aktivitetsnivå siste studieår. Følgende studietilbud har blitt planlagt/ startet opp: doktorgradsstudiet i helse og sosialfag, bachelorutdanning i sykepleie på deltid, ny videreutdanning i avansert klinisk sykepleie, og tilbud om masterutdanning på heltid noe som har vært store faglige og ressursmessige løft. Avdelingen har generelt gode søkertall, og sp. på bachelorutdanningene, noe som er svært gledelig. Gjennomstrømmingen på bachelorutdanningen i sykepleie er god/økende, noe som har ført til økt studenttall, men også økt ressursbehov. I tillegg er det planlagt/ etablert simuleringsenhet som ny pedagogisk metode. Studieåret 2017/18 vil avdelingen ha fokus på å drifte/videreutvikle etablerte studietilbud, sikre høy kvalitet i alle ledd. I tillegg vil avdelingen arbeide med ulike faglige strategier m.a. internasjonalisering. Når det gjelder ønsket fra vernepleierutdanningen om opptak på deltidsutdanningen hvert andre år, har ikke avdelingsledelsen tatt stilling til dette vil bli utredet. I årets budsjettprosess har avdelingen meldt inn behov for økte ressurser til drift pga økt studenttall og høy aktivitet. Avdelingen har en viktig oppgave i å tilby kompetansehevende kurs/ studiepoenggivende kurs som etterspørres av våre samarbeidspartnere/praksisfelt. I flere budsjettrunder er det meldt inn behov for ressurser til kursene, men tilbakemeldingen er at dette må tas innenfor ordinær drift. Det er en utfordring for avdelingen ressursmessig å opprettholde disse viktige studietilbudene. Palma R. Sigerseth. Heidi V. Haavardsen Dekan 2

41 Avdeling for logistikk Til studiesjefen Studieprogram for avdeling LOG 2017/2018 Dekan innstiller at følgende studier lyses ut for opptak høsten Ordinære studier Årsstudium i IT Bachelor i logistikk og SCM Bachelor i petroleumslogistikk (Kristiansund) Bachelor i marin logistikk og økonomi (Kristiansund) Erfaringsbasert master i logistikk Master of Science in Logistics Master of Science in Petroleum Logistics Philosophiae doctor in Logistics (Ph.d) Eneste endring i forhold til høsten 2016 er det nye studiet Bachelor i marin logistikk og økonomi i Kristiansund. Avdelingsstyret for logistikk vedtok 7. oktober (sak 16/27) ingen endring i studietilbudet for studieåret 2017/2018. Til avdelingsstyremøte 9. desember innstiller dekanen at det likevel startes opp et nytt studium Bachelor i marin logistikk og økonomi hvis man klarer å finne ekstern finansiering. Saksutredning og skisse for studiet ligger vedlagt. Molde, Hans Fredrik Nordhaug Dekan Avdeling for logistikk 1

42 EUV Høgskolen i Molde arrangerer etter- og videreutdanning, kurs og seminarer. Dette koordineres av Enhet for utadrettet virksomhet (EUV) Kursene lages i samarbeid med våre oppdragsgivere og tilpasses målgruppene. Tilbudene som settes i gang er innen høgskolens fagområder og arrangeres enten ved høgskolen eller andre steder regionalt eller nasjonalt. Følgende studier foregår, eller planlegges oppstart i Årsstudiet i Offentlige Anskaffelser (Deltid) Høgskolen i Molde, Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Tekniske- og Naturfaglige Universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen, har i samarbeid med en lang rekke offentlige innkjøpsenheter og organisasjoner etablert et årsstudiet (deltid) i offentlige anskaffelser. Studiet startet høsten 2015.Gjennom studiet vil kandidatene få en solid faglig plattform for å kunne gjennomføre anskaffelsesprosesser selvstendig og som del av en prosjektorganisasjon. Kurset skal gi tilstrekkelig kunnskap til selvstendig gjennomføring av anbudskonkurranser og de andre sentrale konkurranseformene. Hovedmålet er å bidra til at de som arbeider med anskaffelser kan få et solid felles kompetansefundament og oppnå en dypere forståelse av mulighetene og begrensningene ved å foreta innkjøp av varer, tjenester og byggeog anleggsarbeider i offentlig sektor. Vi planlegger oppstart av kull 2 høsten Årsstudiet i Beredskapsledelse (Deltid) Kull 2 er ferdige våren Vi planlegger oppstart av kull 3 til høsten 2017, om vi oppnår tilstrekkelig med antall kvalifiserte studenter. Studiet gir kompetanse innen systematisk og planmessig beredskapsledelse. I løpet av studiet vil studentene arbeide med ulike beredskapsutfordringer og vil få kompetanse til å utarbeide beredskapsstrategier og beredskapsplaner for mange ulike virksomheter. Kull 2 har 20 betalende studenter. Årsstudiet i Velferdsteknologi (Deltid) Regionalt senter for helseinnovasjon er et samarbeid mellom kommunene i Orkide Nordmøre regionråd. HiMolde arbeider tett sammen med disse, for å etablere et årsstudium innenfor Velferdsteknologi. Vi arbeider nå med å kartlegge hvilke kompetanse og læringsutbytte, som et slikt studium kan gi studentene og arbeidsgiverne. HiMolde har inngått en intensjonsavtale, som tar sikte på å finne ut av dette. Høgskolen i Molde har anerkjente fagpersoner i sin stab som kan bidra inn i et studietilbud innen temaet velferdsteknologi og innovasjon: Innovasjon, ledelse og tjenestedesign med spesielt fokus på viktigheten av pasient og brukermedvirkning Helselogistikk Tverrprofesjonelt samarbeid Industrielt internett Webbasert undervisning Dersom HiMolde i samarbeid med Regionalt senter for helseinnovasjon, klarer å etablere et tilbud som vil ha relevans for alle partene tas det sikte på å starte et slikt årstudium fra høsten Masterkurs i Innovasjon og Industrielt internett (Deltid) Molde Kunnskapspark, ikuben og Høgskolen i Molde etablerer nå nytt etterutdanningsprogram innen INDUSTRIELT INTERNETT ved Høgskolen i Molde. Kull 1 går nå med 20 studenter. Studiet er inkluderer også en studietur til San Francisco og våre samarbeidsparter på Stanford og Berkeley. Delmål: Flere bedrifter i regionen som hevder seg i internasjonal konkurranse igjennom utnyttelse av ny teknologi og nye forretningsmodeller Økt sysselsetting av kompetent arbeidskraft i regionen Økt samhandling mellom bedrifter i regionen som følge av deltagelse i programmet Bedre samspill mellom Høgskole og Næringsliv for utvikling av relevante kompetansetiltak og økt regional attraktivitet gjennom økte kompetansearbeidsplasser i det regionale næringslivet Vi planlegger oppstart av kull 2 høsten For EUV, Geir Arne Svenning, Molde 14 November 2016.

43 69/16 Budsjett 2017 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Randi Gammelsæter Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret slutter seg til høgskoledirektørens forslag til budsjett for 2017, slik det framkommer i saksutredningen med tabeller. Rammen for driftsbudsjettet fastsettes til Stillingsrammene vedtas som foreslått i saksutredningen. Det avsettes kr til investeringer. Avsetningsnivået skal være på minst 7% av bevilgning. Styret gir høgskoledirektøren fullmakt til å gjøre endringer i budsjettet i kurante saker, herunder endringer i oppgavefordeling mellom avdelinger/enheter. Saksutredning Høyskolens budsjettramme for 2017 HiMolde fikk i forslaget til statsbudsjett en foreløpig tildeling fra KD på kr jf Orientering om forslag til statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar. Det vises til styresak 59/16 for orientering om endringene i finansieringssystemet og høyskolens uttelling på de ulike indikatorene i Etter inngått budsjettforlik i Stortinget ventes det noe endring i tildelt beløp. Blant annet ble det avsatt noe penger til delvis kompensasjon for negativ effekt av nytt finansieringssystem. Siden det nye systemet slår negativt ut for HiMolde forventer vi noe kompensasjon. På motsatt side vil økt effektivitetskrav (øker fra 0,5% til 0,8%) virke. Dette vil utgjøre ca. 590 i ytterligere trekk fra HiMoldes bevilgning. Det ble også lagt inn 50 nye stipendiatstillinger i budsjettet. Det gjenstår å se hvordan om HiMolde kan få noen av disse. I budsjettforslaget i denne sak er ikke forventede endringer etter budsjettforliket tatt med. Disse må vi ta i revidert etter at vi har fått beskjed om endelig tildeling. 12

44 Inntekter Budsjett 2017 Budsjett 2016 Rev bud 2016 Budsjettildeling KD Egne inntekter Netto inndekning BOA SUM inntekter Utgifter Lønn* Drift/enheter Sum driftsbudsjettet Avsatt til investeringer SUM utgifter Resultat * 1,3 mill til lønnsoppgjøret 2017 er fordelt forholdsmessig på budsjettenhetene. Dette utgjør 2% lønnsøkning med halvårsvirkning. Egne inntekter er beregnet på samme nivå som for 2016 med 1.700, og dette omfatter studieavgifter, kopieringsavgifter og salg av infrastrukturtjenester til Møreforsking Molde som de største postene. Netto inndekning BOA (bidrags- og oppdragsaktivitet) er for 2017 tatt inn med Dette er godskriving av indirekte kostnader fra den eksternfinansierte virksomheten, dvs den 50% andelen som godskrives fellesbudsjettet. Siden vi budsjetterer med alle felleskostnader fullt ut, så blir dette som en ekstra «inntekt» i budsjettet. Resterende 50% går til aktuell avdeling til styrking av den faglige aktiviteten. De siste årene har vi valgt å ikke legge dette i budsjettet da vi har opplevd betydelig svingninger i BOA fra år til år. Imidlertid medfører praksisen også at inndekning fra BOA enkelte år blir årsak til et betydelig mindreforbruk ved årets slutt. Beløpet vi har lagt inn er et forsiktig estimat basert på et gjennomsnitt siste 3 år. Det er lagt opp til en økning av budsjettrammen på 4% sammenlignet med En bør merke seg at økningen for lønn og drift/enheter er på hhv 5,3% og 1,9%. For 2018 vil denne utviklingen bli enda tydeligere da man får helårseffekt av nye stillinger opprettet i Det er også slik at den store prosentvise økningen på lønn for en del finansieres fra avsetningene, og binder sånn sett ikke framtidige bevilgninger fra KD. Det er i forslaget lagt opp til å disponere av avsetningene. Størstedelen er basert på tidligere styrevedtak, og i tillegg foreslås nå å disponere 720 til investeringer, jf tabell under. Totalt foreslås investeringer på 4.500, av dette til IT og resterende 900 til øvrige investeringer: 13

45 Sum Tall i 1000 kr disponert Styrets pott pr Saksnr Vedtatt bruk av potten fom 2016: 7/15 Bistillinger (10 a 20%) /15 Husleie tilleggsavtale /15 Profileringsprosjektet /15 Postdoc olje 50% 4 år /15 0,5 årsverk praksisavtaler /15 0,5 prosjektleder øvingsenhet /15 2 årig prosjektstilling Helselog /15 Studietur for adm til Borås /15 Kompetanseheving/kartlegging vit personale /15 Øvrig, avrunding /16 Div investeringer IT 1070' + elpiano 50' /16 Drift (Info, Log, Bibl.) /16 Viserektor for undervisning /16 3 stipendiatstillinger xx/16 Budsjett 2017 Investeringer Sum Status pr Driftsbudsjett og stillingsrammer Den nevnte økningen i lønnskostnader skyldes både konsekvenser av tidligere vedtak om midlertidige stillinger finansiert av avsetninger, samt opprettelse av noen nye faste stillinger. Det er viktig å være oppmerksom på andelen av budsjettet som er bundet opp i faste utgifter, som hos oss hovedsakelig betyr lønn. Selv om våre medarbeidere og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, er det også viktig å sørge for tilstrekkelig handlefrihet og rom for nødvendige investeringer og strategiske satsinger også i åra framover. I egen sak på styremøtet 14.desember 2016 vedtar høgskolestyret studieprogrammet for 2017/2018. I budsjettforslaget følges konsekvensene av nye studietilbud opp og det settes av ressurser til nødvendige stillinger og drift. Følgende nye stillinger er tatt høyde for i budsjettforslaget: Nye stillinger Kostnad 2017 Årsvirkning Studiesjefen: 1 teamleder opptak mnd 3251 Stipendiater LOG: 1 stipendiat Helselogistikk HS: 1 stilling ifm rev nasjonalbudsjett 2016 (5 nye studieplasser) mnd 5101 LOG: 1 professor Helselogistikk 273 3mnd 5201 ØS: 1 professor ifm årlig opptak Master Sport Management mnd 5201 ØS: 0,75 1.aman ifm årlig opptak Master Sport Management mnd Stipendiatstilling i helselogistikk er ikke lagt inn med kostnad, noe som skyldes at en tenker å omdisponere en av de stillingene som blir ledig i løpet av 2017 til dette fagområdet. 14

46 Basert på dette blir årsverksrammene for 2017 slik: Stillingsramme 2016 Stillingsramme 2017 Av disse nye i ) Arkiv 2,0 2,0 Informasjon 2,5 3,0 Årseffekt av ny stilling profilering opprettet i 2016 ØP inkl hsk.direktør 10,0 10,0 Renhold 5,5 5,5 Studiesjefens kontor 19,4 19,8 0,8 Ny stilling opptak. Reduksjon 0,2 ped rådg (2016) samt mindre justeringer Bibliotek 7,0 7,0 IT senter 10,0 10,0 Sum adm 56,4 57,3 0,8 Rektorat 1,0 2,25 VFF og VFU er flyttet fra avdeling (50% x2), samt 25% prorektor Stipendiater 17,0 20,0 Økning på 3 vedtatt høst 2016 jf sak 49/16. Dekkes av avsetningene EUV 1,0 1,0 HS adm.stillinger 1,0 1,0 HS fagstillinger 45,8 45,8 1,0 Redusert 0,46 bist.2) samt 0,5 øvingsenhet. 1 ny ifm 5 nye studieplasser 3) LOG/ØS adm.stillinger 1,0 1,0 LOG fagstillinger 27,0 27,3 0,3 Justert for 0,05 bist. som utgår 2). Ny prof i helselog. ØS fagstillinger 25,4 26,0 0,9 Justert for 0,3 bist. som utgår 2). Ny 1,75% prof/1.aman Sport Management Sum fagstillinger 119,2 124,4 2,2 Sum stillinger 175,6 181,7 3,0 1) Nye stillinger er lagt inn med aktuell årsvirkning i For 2018 blir det helårsvirkning. 2) Dette gjelder 10 stk 20% bistillinger i 2 år vedtatt i styresak 7/15 3) 5 nye studieplasser ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2016 med halvårseffekt (kr ). For 2017 utgjør dette kr Beløpet vil ikke dekke en ny stilling fullt ut i Avdeling HS Avdelingen har i forslaget fått 1 ny stilling som følge av tildeling til 5 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett i For 2017 innebærer dette 690, noe som knapt dekker et årsverk, litt avhengig stillingskategori. En videre opptrapping i 2 år må forventes siden dette er mastergradsplasser, og samlet bevilgning vil dermed utgjøre en knapp million for Det er behov for ressursøkningen da det har vært en betydelig økning i studenttallet ved avdelingen de siste 3 årene, fra 665 studenter i 2013 til 841 studenter i Ellers er avdelingen opptatt av å konsolidere de mange aktivitetene som er igangsatt de siste årene bl.a. doktorgradsutdanningen, deltidsutdanningen i Sunndal og simuleringslaben, for å nevne de viktigste. Avdelingen styrker også satsingen på internasjonalisering. Det er planer om samarbeid med Tanzania, der vernepleierstudenter tilbys praksisplass ved et barnehjem, og utvekslingstilbud ved Center for Interprofessional Practice og University of East Anglia (Norwich). Det er også planer om en studietur til San Francisco. Det er lagt inn noe driftsmidler til alle disse tiltakene og avdelingen får en total budsjettøkning på 656. Avdeling LOG Med vår fagprofil er det naturlig å fokusere på helselogistikk. I både spesialisthelsetjenesten og i kommunene vil det være økende behov for logistikkompetanse, og det er et stort behov for både forsking og utdanning innen fagfeltet. I budsjettet for 2016 ble det omdisponert en rekrutteringsstilling/stipendiat til postdoktor (4 år), og bevilget penger til en prosjektstilling (2 år). Når høgskolestyret i en budsjettrevisjon høsten 2016 vedtok å innvilge totalt 3 nye ekstraordinære stipendiater (2 til logistikk og en til helse) ble en av de øremerket helselogistikk. Budsjettforslaget for 2017 følger opp styrets vedtak i forrige møte og det er lagt inn et nytt professorat fra høsten I tillegg vil det bli knyttet en ny stipendiat til dette. Inntil videre tenker man å omdisponere en av de eksisterende stipendiatstillingene som utgår i Samlet vil satsingen i budsjettet for 2016 og 2017 gi et betydelig løft for helselogistikkmiljøet ved høyskolen. 15

47 Avdeling ØS Det er forslått årlig opptak av Master i Sport Management fra høsten I følge avdelingen krever dette tilførsel av 1,5 2,0 stillingsressurs, samt kr ,- til seminarrekka i 3.semester. Budsjettforslaget har tatt høyde for 1,75 nye stillinger, som er lagt inn med halvårseffekt i Det er i tillegg lagt inn en liten økning på sensur og leie av lokaler til idrettsmiljøet som gir avdelingen en samlet økning på 104 på avdelingsbudsjettet. Administrative enheter Høgskoledirektøren foreslår en ny, fast stilling knyttet til opptaksteamet ved studiekontoret. Studiekontoret har hatt betydelig økning i søkermassen de siste årene samt personalmessige endringer som gjør det nødvendig å styrke ressursen på dette området. Som nevnt innledningsvis er den samlede økningen på driftspostene kun 1,9% som utgjør knapt 1,5 mill kr. Det betyr i praksis at det kun er mindre justeringer som er foretatt og ingen vesentlige endringer av driftsnivå. Vi må likevel kunne si at det er funnet rom for de aller fleste innspill fra avdelinger og enheter. Det er funnet rom for personalseminar (500 ), helsestasjon for studenter (90 ), en pott for diverse ikke planlagte studentarrangement (75 ) og en økning av driftsmidlene til stipendiatene. Vi opplever at studentene noen ganger søker om midler til positive og flotte tiltak, men som ikke er budsjettert. I tillegg har vi fått studiemiljøkoordinatoren som nettopp har som oppgave å få i gang positive aktiviteter i studentmiljøet. Det vil være positivt for funksjonen at det avsettes et beløp som kan disponeres til formålet. Når det gjelder driftsmidler til stipendiatene så har den satsen stått på stedet hvil i årevis, og det foreslås nå at den økes fra 100 til 150 totalt for stipendiatperioden. Beløpet benyttes til konferansereiser, språkvask mv. Satsingen på kompetanseheving for personalet fortsetter i 2017 og nivået på potten videreføres med 750 til førsteamanuensis/førstelektorprogram. Potten til utenlandsopphold/forskningstermin er derimot halvert grunnet tilsvarende få søknader for Investeringer Det er et uttalt mål mål å holde investeringene på nivå med løpende avskrivinger som nå ligger på omkring 4 mill kr. For 2016 foreslår Høgskoledirektøren en investeringsramme på 4,5 mill, der settes av til investeringer på IT-området, mens 900 skal dekke HiMoldes øvrige behov for investeringer i inventar og utstyr. IT Oppgradering AV undervisningsrom IT AV Møterom B101, A2 og nytt møterom adm IT Nettverk, utbytting av kantswitcher IT Utbytting av datamaskiner ansatte IT Utbytting av datamaskiner, storskjerm grupperom, digitaleksamen IT Datamaskiner nyansatte IT Adobe connect utvidelse av kapasitet for videoundervisning IT Backupløsning IT Nytt LMS IT Hjemeside Sum

48 HiMolde har de siste årene satset innenfor IT, der en har tatt igjen for et betydelig grad av etterslep i infrastrukturen. Det er fortsatt noe igjen, bla renovering av backupløsning, utskifting av kantswitcher og renovering av flate klasserom i A-bygget. I tillegg er det behov for å forbedre infrastrukturen på flere møterom. Utover dette, er det i hovedsak kapasitetsøkninger (bla digitaleksamen) og videreutvikling av eksisterende tjenester som må prioriteres framover, særlig LMS og hjemmeside. Budsjettet har 2 store usikkerhetsfaktorer knyttet til sistnevnte: LMS: Det er estimert kun eksterne kostnader i forbindelse med innføring (dvs workshop, ekstern hjelp etc). Utkjøp av interne ressurser er ikke med. Det må vi eventuelt komme tilbake til. Selve anskaffelsen vil nok skje i form av endret driftskostnad, samt at vi må leve med 2 systemer en periode. Ny hjemmeside: Det er knyttet noe usikkerhet til estimatet. Skal løsningen produseres internt vil engangskostnaden bli høyere enn hvis vi velger en standard skyløsning. Vi har også hatt en betydelig satsing på utbedring av høyskolens lokaler og de siste 3 årene er det brukt omkring 2,5 mill kr til utstyr og møbler. Det er nok slik at det har vært et etterslep og et akkumulert behov der også, og vi går nå over i en normalfase med hovedvekt på suppleringer og løpende vedlikehold. Avsetningsnivå Styret vedtok i sak 59/16 at avsetningsnivået skal være på minimum 7% av bevilgningen for 2017, dvs minimum 13,9 mill kr. I Høyskoledirektørens budsjettforslag er det foreslått å bruke 720 av avsetningene til investeringer. Med denne bruk av avsetningene i tillegg til tidligere vedtak, vil avsetningene til styrets disposisjon fortsatt utgjøre ved utgangen av Regnskapsoversikt pr november 2016 viser også at vi har et vesentlig mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett. Vi kan derfor regne med at potten til styrets disposisjon øker ved regnskapsavslutningen også denne gangen. Budsjettprognose 2017 Et estimat for studiepoengproduksjonen i 2016 basert på registrerte studenttall, viser at vi vil ha en marginal økning (0,6%). Det er vanskeligere enn før å lage noen god prognose på de indikatorene som gir uttelling i finansieringssystemet. For eksempel vil den nye indikatoren kandidater være vanskelig å anslå på grunnlag av studenttall. Det er svært mange faktorer som spiller inn på dette, strykprosenter endrer seg, antall studiepoeng pr student endrer seg, nye studier kommer til og noen videreutdanninger har opptak annet hvert år. 17

49 Innspill fra fagforeningene: I høst har det vært to informasjons-/drøftingsmøter om budsjettet i forbindelse med de faste HA/HTA-møtene. I drøftingene påpeker de tillitsvalgte at man opplever et stadig mer krevende behov å dekke, både på faglig og administrativ side, og at man derfor ønsker flere stillinger. De tillitsvalgte er også opptatt av studentrekrutteringen fremover og at det avsettes tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Innspillene fra de tillitsvalgte viser ellers støtte til satsingene som det er funnet rom for i budsjettet. Vedlegg: Driftsbudsjett 2017 HiMolde 18

50 Budenhet /- Merknad 1002 Reiser - Arkiv Info Profileringsprosjektet ut 250' 1102 Messer og arrangement Panorama Panorama egen budenhet Info Felles drift NIFU-utredning -700', studietur -429', personalseminar + 500' 1214 Renhold Bygningers drift Økning husleie og BAD 1216 Fri stasjon Helsestasjon for studenter 90' 1217 Studentvelferd Budsjett for div studarrangement 45'/oppdukkende tiltak 30' 1219 Høgskolesenteret i Kristiansund Høgskolestyret Honorar og strategisamling Felles drift Studie felles Opptak Eksamen Internasjonalisering Kvalitetstiltak Studiesjefen Bibliotek nye databaser (Flightglobal CapStats og Flightglobal Pro) i tillegg til prisøkning 1500 IT Uninettavgift økt med 225' og FS med 10% 3100 Strategiske tiltak Postdoc ut 3102 Reiser - rektorat Ny VFU 3103 Førsteamanuensis-/Førstelektorprogra Forskningstermin/Utenlandsopphold ansatte i forskningstermin (2016: 6) Rektorat Stipendiater HS ' pr disputas 3242 Driftsmidler stipendiater HS (8) Driftsmidlene økt fra 100' til 150' dvs pr år 3250 Stipendiater LOG Driftsmidler stipendiater LOG (11) Stipendiater ØS Driftsmidler stipendiater ØS (1) Stipendiater Drift EUV HS Sunndal 100', studietur 200', økt studenttall 250' (sensur/praksis/materiell) 4115 Administrative reiser HS Minus 100' som ble økt i 2016 ifm rekruttering phd, pluss 20' internasjonalisering 4116 Reiser i undervisningen HS Internasjonalisering 70' 4117 Faglige reiser HS Reiser studenter i praksis HS Samarbeidsmidler - Helseforetaket Samarbeidsmidler - kommunene Voldsrisikovurdering HS LOG Lønn hjelpelærer LOG Administrative reiser LOG Reiser i undervisningen LOG Ekstra kostnader ifm arbeidsreiser fra utlandet 5117 Faglige reiser LOG LOG ØS Økning sensur master 50', økte kostnader for å leie lokaler til idrett 54' 5211 Lønn hjelpelærer ØS Administrative reiser ØS Reiser i undervisningen ØS Faglige reiser ØS ØS Sum total

51 70/16 Styringssystem for informasjonssikkerhet (Ledelsessystem) - styrende del Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Kari Gagnat Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar Styringssystem for informasjonssikkerhet (Ledelsessystem) styrende del, i tråd med vedlagte forslag. Saksutredning Kunnskapsdepartementets styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal ligge til grunn for høgskolens arbeid på området sikkerhet og beredskap. Kravene til samfunnssikkerhet og beredskap omfatter også informasjonssikkerhet. Det finnes en rekke regelverk og veiledere på området, og for å sikre og dokumentere at institusjonene ivaretar dette ansvaret i tråd med regelverk og nasjonale standarder, forutsetter KD at hver institusjon utarbeider et Styringssystem for informasjonssikkerhet. Vi er i tildelingsbrev tidligere år blitt pålagt å utarbeide et slikt styringssystem. På grunn av skifte i sentrale stillinger og den administrative ressurssituasjonen, har vi de senere år ikke hatt et oppdatert og fungerende styringssystem for informasjonssikkerhet. Også i tildelingsbrevet for 2016 blir vi bedt om å rapportere rundt virksomhetens oppfølging av informasjonssikkerheten, herunder beskrive vårt styringssystem. Vi blir videre bedt om å rapportere på om vi har en rutine for melding og håndtering av avvik og sikkerhetsbrudd etter personopplysningsforskriften. I tillegg er det slik at en virksomhet som HiMolde i stor grad lever av å forvalte, foredle og formidle ikke-materielle verdier (informasjon). Derfor er det avgjørende at all informasjon som HiMolde forvalter i administrasjon, forskning, undervisning og offentlig formidlingsarbeid er tilfredsstillende sikret mot brudd på: o Konfidensialiteten: Informasjon og informasjonssystemer skal bare være tilgjengelig for de som skal ha tilgang o Integriteten: Informasjon og informasjonssystemer skal være korrekte, gyldige og fullstendige o Tilgjengeligheten: Informasjon og informasjonssystemer skal være tilgjengelige innenfor fastsatte tilgjengelighetskrav Styringssystemet for informasjonssikkerhet skal sikre konfidensialiteten, integriteten og tilgjengeligheten for informasjonen høgskolen forvalter. 19

52 Sommeren 2016 satte høgskoledirektøren derfor ned ei arbeidsgruppe med sentrale medarbeidere, som i løpet av høsten har utarbeidet et forslag til Styringssystem for informasjonssikkerhet styrende del. Dette er den overordna delen av styringssystemet som omhandler: Innledning Avgrensning Sikkerhetsmål Kriterier for akseptabel risiko Sikkerhetsstrategi Sikkerhetsorganisasjon Arbeidsgruppe vil i løpet av 2017 utarbeide de neste to delene av styringssystemet, utførende og kontrollerende del, slik at vi løpet av neste år får et komplett styringssystem på plass. Høgskolestyret er det organ som behandler og vedtar styringssystemet og i høgskolens årsrapport blir informert om arbeidet med informasjonssikkerhet. Vedlegg: Utkast til «Ledelsessystem for informasjonssikkerhet styrende del» 20

53 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 1 av 20 Innhold 1 INNLEDNING Risikostyring Krav til Ledelsessystem for informasjonssikkerhet AVGRENSNING SIKKERHETSMÅL Overordnet mål for sikkerhet ved HiMolde Mål for ulike sikkerhetsområder KRITERIER FOR AKSEPTABEL RISIKO Åpen informasjon Intern informasjon Sensitiv informasjon Akseptabel risiko for materielle verdier SIKKERHETSSTRATEGI Risikovurderinger Opplæring og kompetanseheving Lederansvar Informasjon til brukere Fjerndrift og utkontraktering Andre overordna prioriteringer SIKKERHETSORGANISASJON Høgskolestyret Høgskoledirektøren CSO (Chief Security Officer) Informasjonssikkerhetsforum: Avdelingsledere Forskningsansvarlig og prosjektledere i forskningsprosjekter: IT leder: Brukerne (ansatte, studenter, gjester, osv.): Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

54 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 2 av 20 1 INNLEDNING Kjernevirksomheten til Høgskolen i Molde (heretter kalt HiMolde) er (a) å tilby forskningsbasert utdanning av internasjonal kvalitet både innenfor satsningsområdene logistikk, sport og event management og helse/sosialfag, og innenfor fagområder som skal støtte den faglige spissingen og (b) bidra til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskapning gjennom formidling, utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning. Det betyr at HiMolde i stor grad lever av å forvalte, foredle og formidle ikkematerielle verdier. Derfor er det også avgjørende at all informasjon som HiMolde forvalter i administrasjon, forskning, undervisning og offentlig formidlingsarbeid er tilfredsstillende sikret mot brudd på: o Konfidensialiteten: Informasjon og informasjonssystemer skal bare være tilgjengelig for de som skal ha tilgang o Integriteten: Informasjon og informasjonssystemer skal være korrekte, gyldige og fullstendige o Tilgjengeligheten: Informasjon og informasjonssystemer skal være tilgjengelige innenfor fastsatte tilgjengelighetskrav 1.1 Risikostyring Informasjonssikkerhet handler om risikostyring. Risikostyring innebærer at hendelser som kan føre til uautorisert tilgang, endring, tap eller skade på informasjonen skal identifiseres og vurderes. Deretter skal de iverksettes tiltak for å unngå uønskede hendelser som vurderes å ha størst risiko. Hensikten med risikostyrt Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

55 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 3 av 20 informasjonssikkerhetsarbeid er derfor å forutse og forebygge uønskede hendelser og avvik før de oppstår. Vårt risikostyrte informasjonssikkerhetsarbeid er forankret i høgskolens toppledelse. Arbeidet utføres av en sikkerhetsorganisasjon med egne mål, strategier, arbeidsmetodikk/redskaper og ressurser. Medarbeiderne som utgjør sikkerhetsorganisasjonen blir utpekt av høgskoledirektøren. 1.2 Krav til Ledelsessystem for informasjonssikkerhet Personopplysningsloven med forskrift, forvaltningsloven med forskrift (eforvaltningsforskriften) og helseforskningsloven med forskrift stiller krav til innføring av Ledelsessystem for informasjonssikkerhet. Disse kravene gjelder også for HiMolde. I tillegg inneholder andre lovverk, blant annet offentlighetsloven og arkivloven, bestemmelser som har betydning for arbeidet med sikring av informasjon ved HiMolde. I Kunnskapsdepartementets (KD) tildelingsbrev til Høgskolen i Molde kreves det innføring av et Ledelsessystem for informasjonssikkerhet (SSIS) bygget på grunnprinsippene i anerkjente sikkerhetsstandarder. 1 For å bistå oss i dette arbeidet har KD gitt UNINETT i mandat å opprette Sekretariatet for informasjonssikkerhet i UH sektoren. HiMolde skal rapportere til KD hvordan vi bruker denne interne tjenesten. Ledelsessystemet for informasjonssikkerhet ved HiMolde ivaretar de kravene som lovverket og Kunnskapsdepartementet stiller til arbeidet med informasjonssikkerhet i UH institusjoner. 1 Tildelingsbrevet 2016 tilgjengelig på him 2016 l pdf Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

56 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 4 av 20 2 AVGRENSNING Styringssystemet for informasjonssikkerhet ved HiMolde omfatter o alle ansatte, registrerte studenter, alt innleid personell og gjester o alle lokasjoner hvor HiMolde har aktivitet; Molde, herunder Høgskolesenteret i Kristiansund og andre steder der medarbeidere utfører arbeid for HiMolde o alle informasjonsverdier som høgskolen håndterer, for eksempel personopplysninger, forskningsdata og registre, manuelle registre osv. o alle materielle og tekniske verdier, for eksempel IT systemer, teknisk og fysisk infrastruktur og bygninger som eies eller leies av Høgskolen i Molde HMS arbeidet omfattes ikke av styringssystem for informasjonssikkerhet. Økonomi og personalavdelinga har systemansvar for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ved HiMolde. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

57 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 5 av 20 3 SIKKERHETSMÅL Følgende mål for arbeidet med informasjonssikkerhet gjelder ved Høgskolen i Molde 3.1 Overordnet mål for sikkerhet ved HiMolde o Sikkerhetsarbeidet skal bidra til god kvalitet på undervisning, forskning, formidling og administrasjon. Arbeidet skal også bidra til å sikre robust drift av høgskolen. o Lov og myndighetskrav skal være oppfylt 3.2 Mål for ulike sikkerhetsområder Informasjonssikkerhet o Høgskolens informasjon skal være tilgjengelig, korrekt og ikke komme på avveie. o Rettighetene og personvernet til studenter, tilsatte, forskningsobjekter og eventuelt andre som høgskolen mottar informasjon om skal ivaretas IKT-sikkerhet o Høgskolens IKT løsninger skal være tilfredsstillende fysisk og logisk sikret. o IKT angrep skal avdekkes og håndteres slik at skadeomfang begrenses og normaltilstand gjenopprettes raskt Fysisk sikring Høgskolens verdier skal være tilfredsstillende sikret mot brann, tyveri og skadeverk og lokalene skal være sikret mot uatorisert adgang. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

58 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 6 av 20 4 KRITERIER FOR AKSEPTABEL RISIKO For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal arbeidet baserer seg på kriterier for akseptabel risiko. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal sørge for at informasjonsverdiene ved HiMolde til enhver tid er tilfredsstillende sikret mot brudd på konfidensialiteten, integriteten og tilgjengeligheten. For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal arbeidet basere seg på følgende kriterier for akseptabel risiko: 4.1 Åpen informasjon Åpen informasjon er informasjon som ikke skal skjermes mot offentligheten. Integriteten og tilgjengeligheten til informasjon som skal være offentlig tilgjengelig skal prioriteres. Integriteten til informasjonen skal vektlegges foran hensynet til tilgjengeligheten. Eksempler på åpen informasjon er publiserte forskningsresultater, generell informasjon om studietilbudet eller annen informasjon som er tilgjengelig på Intern informasjon Intern informasjon er informasjon med et beskyttelsesbehov som gjør at den ikke skal være åpent tilgjengelig for offentligheten. Er beskyttelsesbehovet sterkt i forhold til integritet og/eller konfidensialitet, kalles informasjonen sensitiv (se neste punkt). Konfidensialiteten og integriteten til informasjon som benyttes i intern administrasjon og saksbehandling eller i pågående eller planlagt forskning/studentforskning skal prioriteres høyt. For intern informasjon aksepteres Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

59 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 7 av 20 ikke brudd på konfidensialiteten. Kortere avbrudd i informasjonens tilgjengelighet kan normalt aksepteres. Eksempler på intern informasjon er upubliserte artikkel eller bokmanus, ikkekonfidensielle forskningsdata som ikke er godkjent for publisering/offentliggjøring av prosjektleder, utkast til strategier/planer eller ikke publiserte forslag til forskningsprosjekter. 4.3 Sensitiv informasjon Konfidensialiteten og integriteten til informasjon som er spesielt beskyttelsesverdig eller som er underlagt særskilt rettslig regulering skal prioriteres særlig høyt. Eksempel på sensitiv informasjon er konfidensielle forskningsdata, opplysninger om enkeltpersoner (personopplysninger 2 ) eller forslag/tekster til eksamensoppgaver. Det aksepteres ikke brudd på konfidensialiteten eller integriteten til personopplysninger. Dette gjelder i særlig grad for sensitive personopplysninger. 3 Kortere avbrudd i personopplysningers tilgjengelighet aksepteres. Eksempler på sensitive personopplysninger er skikkethets og fuskesaker, forskningsdata som inneholder sensitive personopplysninger, disiplinærsaker, saker vedrørende oppfølging av sykdom, varslingssaker, politiattestsaker, utestengningssaker. Det aksepteres ikke brudd på konfidensialiteten og integriteten til konfidensielle forskningsdata som ikke er godkjent for 2 I personopplysningsloven 2 defineres personopplysninger som opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. 3 I personopplysningsloven 2 defineres sensitive personopplysninger som opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn; politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning; at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling; helseforhold; seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

60 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 8 av 20 publisering/offentliggjøring av prosjektleder. Kortere avbrudd i forskningsdataenes tilgjengelighet aksepteres. Det aksepteres ikke brudd på konfidensialiteten og integriteten til eksamensoppgaver (tekster/forslag) og eksamensbesvarelser. Det samme gjelder uferdige eller innleverte studentoppgaver (bachelor/master) og avhandlinger (p.hd.) som ikke skal eller ikke er godkjent for publisering/offentliggjøring. Korte avbrudd i tilgjengeligheten aksepteres dersom dette ikke vanskeliggjør eksamensgjennomføring eller innlevering og sensurering av eksamensbesvarelser, studentoppgaver eller p.hd. avhandlinger. Det aksepteres ikke brudd på integriteten eller tap av informasjon om karakterer og vitnemål. Det aksepteres ikke brudd på integriteten på opptaksgrunnlag og resultater, tilsettingsgrunnlag eller på økonomiske transaksjoner. Det aksepteres ikke brudd på integriteten i autentiseringsgrunnlag for tilganger til sensitiv informasjon eller avlåste lokaler. 4.4 Akseptabel risiko for materielle verdier Det aksepteres ikke at spesialrom eller eiendeler med høy verdi ikke er tilfredsstillende sikret. Eksempler på dette er: - Serverrom - Rom med verdifullt spesialutstyr som øvingsavdelingen - Verdifull kunst Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

61 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 9 av 20 5 SIKKERHETSSTRATEGI For å realisere sikkerhetsmålene og sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet, skal arbeidet med informasjonssikkerhet ved HiMolde basere seg på følgende hovedprioriteringer: 5.1 Risikovurderinger Vårt arbeid med informasjonssikkerhet skal basere seg på risikovurderinger. Normalt skal sikringstiltak, uavhengig av om de er tekniske, organisatoriske, fysiske eller personalmessige, ikke gjennomføres uten at risikovurderinger viser at det er behov for tiltakene. Risikovurderinger av IT systemer og tjenester, datanettverk og infrastruktur, arbeidsprosesser og fysiske forhold skal gjennomføres jevnlig, ved behov og i forbindelse med vesentlige endringer. Valg av sikringstiltak skal basere seg på ISO standarder og anbefalinger/veiledninger fra Uninett og norske forvaltningsorganer på området. 5.2 Opplæring og kompetanseheving Ledelsen ved HiMolde vil bevilge nødvendige ressurser til opplæring og kompetanseheving for ledere og ansatte som er delegert ansvar for informasjonssikkerheten ved høgskolen eller som er pålagt å utføre konkrete arbeidsoppgaver. Opplæringen og kompetansehevingen skal i særlig grad fokusere på arbeidsmetodikken i risikostyrt informasjonssikkerhetsarbeid og praktisk bruk av konkrete arbeidsredskaper. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

62 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 10 av Lederansvar Ledere som er delegert ansvaret for informasjonssikkerheten skal sørge for at ressurser bevilges til planlegging, gjennomføring og oppfølging av pålagte arbeidsoppgaver innenfor deres ansvarsområder. Dette inkluderer iverksetting av sikringstiltak som er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5.4 Informasjon til brukere Alle brukere skal gis informasjon om rutiner for sikker håndtering av informasjonsverdier og trusler mot informasjonsverdiene. De skal også informeres om avviksmeldingssystemet som beskrives i gjennomførende del. I tillegg skal de informeres om hensikten med og viktigheten av at avvik/sikkerhetsbrudd rapporteres. 5.5 Fjerndrift og utkontraktering Fjerndrift av HiMolde sine informasjonsverdier, for eksempel bruk av nettbaserte tjenester eller andre typer databehandlere, kan bare skje dersom risikoen for sikkerhetsbrudd er innenfor kriteriene for akseptabel risiko, og dersom de nødvendige avtaler er inngått og blir fulgt opp. Utkontraktering av drift og forvaltning av informasjon med særskilte sikkerhetskrav, for eksempel sensitive personopplysninger eller konfidensielle forskningsdata, kan bare skje etter en spesielt grundig vurdering. 5.6 Andre overordna prioriteringer Arbeidet med informasjonssikkerhet ved høgskolen skal til enhver tid basere seg på anbefalte og anerkjente standarder for styring av informasjonssikkerhet i offentlig sektor. UNINETT og Sekretariatet for informasjonssikkerhet i UH sektoren skal benyttes til rådgiving og bistand når det er nødvendig. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

63 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 11 av 20 6 SIKKERHETSORGANISASJON HiMoldes sikkerhetsorganisasjon består av: 6.1 Høgskolestyret Myndighet: Behandler og vedtar Ledelsessystemet for informasjonssikkerhet ved HiMolde og vesentlige endringer i Ledelsessystemet. Kan stille krav til arbeidet med informasjonssikkerhet ved HiMolde Rapportering: Skal i årsrapporten informeres om arbeidet med informasjonssikkerhet av høyskoledirektøren Skal informeres om spesielt alvorlige sikkerhetsbrudd av høyskoledirektøren. 6.2 Høgskoledirektøren Har det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten ved HiMolde. Oppnevner medlemmer av informasjonssikkerhetsforumet ved HiMolde. Kan delegere ansvaret for utøvelsen av daglige oppgaver til CSO. Skal inngå avtaler med eksterne aktører (databehandlere) som behandler personopplysninger på vegne av HiMolde. Skal sørge for at Ledelsessystemet for informasjonssikkerhet blir innført, satt i drift og vedlikeholdt. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

64 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 12 av 20 Skal sørge for at det avsettes tilstrekkelige ressurser til arbeidet med informasjonssikkerhet, herunder opplæring og kompetanseheving. Kontroll og rapportering: Skal ha oversikt over de informasjonsverdiene som behandles av institusjonen, spesielt behandlingen av personopplysninger. Skal holde seg orientert om arbeidet med informasjonssikkerhet. Skal årlig gjennomgå status for arbeidet med informasjonssikkerhet ved HiMolde (ledelsens gjennomgang). Skal årlig rapportere status for arbeidet med informasjonssikkerhet til høgskolestyret og informere styret om spesielt alvorlige sikkerhetsbrudd. Skal, dersom det er nødvendig, foreslå endringer i Ledelsessystemet (sikkerhetsmål, sikkerhetsstrategi, akseptabel risiko og organisering) til høgskolestyret. Skal meddele rektor alvorlige brudd på konfidensialiteten til personopplysninger til Datatilsynet. 6.3 CSO (Chief Security Officer) Utøver det daglige ansvaret for informasjonssikkerhet HiMolde. Skal planlegge og lede arbeidet i informasjonssikkerhetsforumet ved HiMolde. Skal ha oversikt over informasjonsverdier som behandles og IT løsninger som benyttes ved HiMolde. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

65 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 13 av 20 Skal holde seg orientert om informasjonssikkerhetstilstanden ved HiMolde, herunder motta avviksmeldinger fra avdelingene, forskningsprosjekter og individuelle brukere (ansatte, studenter, gjester, osv.). Skal sørge for at det gis opplæring i praktisk informasjonssikkerhetsarbeid til ledere, administrativt og vitenskapelige ansatte. Byggsikkerhet : Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål og kriterier for akseptabel risiko blir fulgt opp ved nybygg eller bygningsmessige endringer som har betydning for informasjonssikkerheten. Skal bistå enheter og forskningsprosjekter ved risikovurderinger av fysisk sikkerhet og ved gjennomføring av nødvendige fysiske sikringstiltak. Skal bistå enheter og forskningsprosjekter ved håndtering av fysiske sikkerhetsbrudd. Revisjoner og rapporter: Skal sørge for at det gjennomføres revisjoner av arbeidet med informasjonssikkerhet. Skal utarbeide rapport om informasjonssikkerhetsarbeidet til høgskoleledelsens årlige gjennomgang. Skal rapportere alvorlige brudd på informasjonssikkerheten og andre vesentlige avvik til høgskoledirektøren. Opplæring, informasjon og bistand: Skal bistå avdelinger og forskningsprosjekter ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av konkrete sikkerhetsoppgaver, spesielt risikovurderinger, Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

66 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 14 av 20 iverksetting av sikringstiltak og inngåelser av avtaler med betydning for informasjonssikkerheten (SLA (tjenesteavtaler) og liknende). Skal sørge for at brukerne informeres om trusler mot informasjonssikkerheten. 6.4 Informasjonssikkerhetsforum: Skal gi råd til høgskoleledelsen om tiltak/initiativ som fremmer informasjonssikkerheten, herunder ressursbehov. Skal koordinere planleggingen og gjennomføringen av tiltak/initiativ på informasjonssikkerhetsområdet som omfatter hele institusjonen. Ledelse og sammensetning: Arbeidet planlegges og ledes av CSO. Forumet består for øvrig av vitenskapelige og administrative ledere/ansatte. Forumet møtes minst én gang hvert semester eller ved behov. Øvrige oppgaver: Skal holde seg orientert om tilstanden på informasjonssikkerhetsområdet, herunder nye trusler mot HiMolde sine informasjonsverdier. Skal gjennomgå meldte avvik og sikkerhetshendelser. Skal gjennomgå resultater fra sikkerhetsrevisjoner. Skal behandle eventuelle forslag til endringer i sikkerhetsmål, sikkerhetsstrategi, akseptkriterier og sikkerhetsorganisering i forkant av ledelsens gjennomgang. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

67 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 15 av 20 Skal foreslå konkrete mål for arbeidet med informasjonssikkerhet for neste periode (budsjettår) i forkant av ledelsens gjennomgang. 6.5 Avdelingsledere Skal utøve det daglige ansvaret for informasjonssikkerhet innenfor sine ansvarsområder, herunder IT systemer/tjenester som de har eierskapet til. Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir fulgt opp innenfor sine ansvarsområder. Skal sørge for at administrativt og vitenskapelige ansatte med ansvar for konkrete sikkerhetsoppgaver og prosjektledere/deltakere har kompetanse til å utføre sine informasjonssikkerhetsoppgaver. Skal sørge for at alle brukere i sin enhet er kjent med de rutiner som til enhver tid gjelder for behandling av informasjonsverdier i administrasjon, undervisning, forskning og formidling. Kartlegging, risikovurderinger og tiltak: Skal ha oversikt over hvilke informasjonsverdier og IT løsninger enheten er ansvarlige for, inkludert hvilke forskningsdata som behandles. Skal gjennomføre risikovurderinger og iverksette tiltak der det er nødvendig for å ivareta informasjonssikkerheten. Skal sørge for at sikringstiltak blir iverksatt dersom risikovurderingene viser at informasjonssikkerheten ikke er tilfredsstillende. Skal rapportere resultat fra risikovurderinger til CSO. Skal sørge for at alle brukere i sin enhet er kjent med de prosedyrer som til enhver tid gjelder for melding av rutineavvik og sikkerhetsbrudd. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

68 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 16 av 20 Skal sørge for at alle avvik og sikkerhetsbrudd i sin enhet blir lukket, herunder be om assistanse fra IT eller ØP ved håndtering av tekniske eller fysiske sikkerhetsbrudd dersom det er nødvendig. 6.6 Forskningsansvarlig og prosjektledere i forskningsprosjekter: Forskningsansvarlig (rektor) Rektor er forskningsansvarlig og har det overordnede ansvaret for informasjonssikkerheten i forskningsprosjekter. Rektor delegerer utøvelsen av sitt ansvar for informasjonssikkerheten i forskningsprosjekter til faglig ledelse ved avdelingene (dekan). Rektor skal ha oversikt over hvilke forskningsprosjekter som gjennomføres ved HiMolde. Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir fulgt opp i forskningsprosjekter Prosjektledere i forskningsprosjekter Skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir ivaretatt. Skal, dersom det er nødvendig, melde forskningsprosjekter til Personvernombudet for forskning. Skal ha oversikt over hvilke informasjonsverdier og IT løsninger som behandles eller benyttes i forskningsprosjekter. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

69 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 17 av 20 Skal sørge for at det gjennomføres risikovurderinger ved oppstart av forskningsprosjekter og jevnlig ved langvarige prosjekter. Risikovurderingene bør omfatte prosjektets bruk av: o IT systemer/tjenester interne og eksterne som anvendes i prosjektene. o IT utstyr. o Fysiske forhold som har betydning for informasjonssikkerheten i forskningsprosjekter. o Anskaffelse av IT løsninger i forskningsprosjekter. o Ved vesentlige endringer i forskningsprosjektet og endringer i IT løsninger eller fysiske forhold. Skal sørge for at sikringstiltak blir iverksatt dersom risikovurderingene viser at informasjonssikkerheten i prosjektene ikke er tilfredsstillende, herunder drøfte tekniske og fysiske sikringstiltak fra IT og ØP. Skal sørge for at alle prosjektdeltakerne er kjent med de rutiner som til enhver tid gjelder for behandling av informasjonsverdier i forskning. Avviksmelding og avvikshåndtering: Skal sørge for at alle prosjektdeltakerne er kjent med de prosedyrer som til enhver tid gjelder for melding av rutineavvik og sikkerhetsbrudd. Skal sørge for at alle avvik og sikkerhetsbrudd blir lukket, herunder be om assistanse fra IT eller Eiendomsavdelingen ved håndtering av tekniske eller fysiske sikkerhetsbrudd dersom det er nødvendig. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

70 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 18 av Spesielt for prosjektledere i medisinske eller helsefaglige forskningsprosjekter: Skal følge de særskilte godkjennings og saksbehandlingsreglene som gjelder ved oppstart, gjennomføring og avslutning av medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter. 4 Skal følge anbefalingene i Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og omsorgssektoren, spesielt med hensyn til sikring av forskningsdata/forskningsfiler, koblingsnøkler og nøkkelfiler. 5 4 Jf. 5 Tilgjengelig på Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

71 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 19 av IT-leder: IT leder har det samme ansvaret for informasjonssikkerheten innenfor sin avdeling/ansvarsområde som øvrige avdelingsledere, se over. IT leder skal sørge for at vedtatte sikkerhetsmål, kriterier for akseptabel risiko og sikkerhetsstrategi blir fulgt opp ved investeringer i og drift av IT løsninger. I tillegg Skal registrere og dokumentere autorisert og forsøk på uautorisert bruk av HiMoldes IT løsninger som inneholder personopplysninger. Skal registrere og dokumentere alle sikkerhetshendelser/brudd som gjelder HiMoldes IT løsninger. Skal bistå avdelinger og forskningsprosjekter ved risikovurderinger av teknisk sikkerhet (interne og eksterne IT løsninger). Skal bistå avdelinger og forskningsprosjekter ved utforming og iverksetting av IT tekniske sikringstiltak. Skal bistå avdelinger og forskningsprosjekter ved håndtering av tekniske sikkerhetsbrudd. Byggsikkerhet: Skal sørge for at sikring av tilgang til bygninger, rom og områder er i tråd med kriterier for akseptabel risiko. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn:

72 LEDELSESSYSTEM FOR INFORMASJONSSIKKERHET Styrende dokumenter STYRENDE DEL Godkjent dato: xx.xx.2016 Versjon: 1.00 Side 20 av Brukerne (ansatte, studenter, gjester, osv.): Alle brukere skal overholde de rutiner og retningslinjer som til enhver tid gjelder for sikker håndtering av informasjonsverdier og personopplysninger. Alle brukere skal rapportere avvik fra vedtatte rutiner/retningslinjer og brudd på informasjonssikkerheten. Dokumentref: Dokumentansvarlig: Filnavn: