Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen"

Transkript

1 1 Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen Et forsknings- og kartleggingsoppdrag mellom Finansforbundet og Handelshøyskolen BI v/robert Buch, Anders Dysvik, og Bård Kuvaas Sluttrapport Nydalen, 05. oktober 2013

2 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Beskrivelse av utvalg og prosedyre Utvalg og prosedyre Test av utvalgets potensielle skjevhet Måleinstrumenter Omfanget av skjult arbeid blant finansansatte Kjønnsforskjeller i omfanget av skjult arbeid Omfanget av skjult arbeid sett i sammenheng med utdannelse og lønnsnivå En skala for å måle skjult arbeid Potensielle årsaker til skjult arbeid Jobbusikkerhet Jobbfrihet til å bestemme hvor og når en skal arbeide Indre motivasjon Læringstrykk Kjønn, alder, utdannelse og lønnsnivå Ansiennitet Avspasering Resultater av skjult arbeid Utbrenthet Jobb/familie-konflikt Intensjon om å slutte i jobben Transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd Forhold som kan virke inn på sammenhengene mellom skjult arbeid og utfall Transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd som en forsterker? Jobbfrihet til å bestemme hvor og når en skal arbeide som en buffer? Oppsummering Litteratur... 21

3 3 1.0 Innledning Denne sluttrapporten oppsummerer dataanalyser basert på en undersøkelse gjennomført av Handelshøyskolen BI, v/robert Buch, Anders Dysvik, og Bård Kuvaas, på oppdrag fra Finansforbundet. Denne rapporten reiser, og forsøker å besvare, følgende spørsmål: Hvor utbredt er skjult arbeid blant finansansatte? Hvilke forhold har sammenheng med omfanget av skjult arbeid? Finnes det noen sammenheng mellom skjult arbeid og mulige utfall som utbrenthet, jobb/familie-konflikt og intensjonen om å slutte i jobben? I så fall, under hvilke betingelser er disse sammenhengene sterkest? Med skjult arbeid menes her arbeid utenfor normal arbeidstid/hjemmefra som ikke registreres og som det ikke kompenseres for (i form av for eksempel avspasering og/eller overtidsbetaling). Eksempler på dette kan være det å besvare jobbtelefoner eller arbeidsrelatert e-post utenfor arbeidstiden. Videre begrenser denne rapporten seg til analyser av skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen med krav på overtidsbetaling i sin nåværende arbeidstidsavtale. I den første delen av rapporten presenteres deskriptive data om respondentene, samt deskriptive data om utbredelsen av skjult arbeid blant finansansatte. Dernest presenteres analyser av potensielle årsaker til omfanget av skjult arbeid, samt potensielle konsekvenser av skjult arbeid. Deretter presenteres forhold som kan påvirke de mulige negative virkningene av skjult arbeid. Avslutningsvis presenteres en oppsummering av funnene.

4 4 2.0 Beskrivelse av utvalg og prosedyre 2.1 Utvalg og prosedyre Undersøkelsen ble sendt til gyldige e-postadresser på bakgrunn av medlemsliste mottatt fra Finansforbundet. Undersøkelsen ble sendt ut i to runder med 3 ukers mellomrom for å unngå at respondentenes svar på deler av undersøkelsen ville farge deres svar på andre deler av den (Podsakoff, MacKenzie, Lee, & Podsakoff, 2003). På Tid 1 besvarte 6571 medlemmer undersøkelsen, noe som tilsvarer en responsrate på 28.7%. Av disse besvarte 4518 medlemmer (68.8%) også undersøkelsens andre del på Tid 2. I tillegg var det 1652 medlemmer (7.2%) som startet på undersøkelsen uten å fullføre. Deltakerne brukte i gjennomsnitt 36 minutter på å besvare undersøkelsens første del (Tid 1), og i gjennomsnitt 14 minutter på å besvare undersøkelsens andre del (Tid 2). Respondentene besto av 57.2% kvinner og 42.4 % menn (0.4% ukjent). De hadde en gjennomsnittsalder på 48.4 år, og hadde i gjennomsnitt arbeidet 12.8 år i stillingskategorier som Finansmegler (0.7%), Salgsrepresentant (2%), Systemutvikler/programmerer (2.9%), Forsikringskonsulent (6.3%), Kontormedarbeider (7.7 %), Bedriftsrådgiver,-konsulent (8.5%), Fullmektig/saksbehandler (12.1%), Rådgiver (15.3%), Kundeansvarlig,-rådgiver (24.5%) og Annet (19.9%). De fleste av respondentene var fast ansatt (97.6%) og arbeidet i bank- (68.3%) eller forsikringsbransjen (24.5%). Kun et fåtall av respondentene var ledere (11.4%) eller ledere med personalansvar (8.2%). 2.2 Test av utvalgets potensielle skjevhet Respondentene som fullførte undersøkelsen på Tid 1 oppga at de arbeidet (i gjennomsnitt) 3.15 timer ubetalt i forrige uke. Respondentene som startet på, men ikke fullførte undersøkelsen på Tid 1 oppga at de arbeidet i gjennomsnitt 3.16 timer forrige uke. Forskjellen mellom de som fullførte undersøkelsen og de som ikke fullførte undersøkelsen var altså liten og ikke statistisk signifikant 1 (p =.97). Fordi de som starter på en undersøkelse uten å fullføre mest sannsynlig 1 Resultatene av en statistisk analyse vil alltid være noe usikre; beregning av statistisk signifikans avdekker hvor sikre eller usikre resultatene er. Høy p-verdi tilsvarer lav signifikans og indikerer at et resultat mest sannsynlig har oppstått tilfeldig.

5 deler likhetstrekk med de som valgte ikke å besvare undersøkelsen i det hele tatt kan vi anta at utvalget ikke er spesielt skjevt (Armstrong & Overton, 1977) Måleinstrumenter Med få unntak er alle spørsmålene stilt både på Tid 1 og Tid 2 ved bruk av validerte forskningsbaserte måleinstrumenter. Vi kan altså være forholdsvis trygge på at spørsmålene fanger opp det de er ment å måle. Eksempelvis bruker vi Shiroms (1989) skala for å måle utbrenthet, og Gutek, Searle og Klepa s (1991) skala for å måle jobb/famile-konflikt, hvor sistnevnte kan skilte med å ha blitt sitert i over 800 publiserte forskningsartikler. For å måle skjult arbeid har vi utviklet en skala bestående av 9 spørsmål for akkurat denne undersøkelsen. Denne viser seg å ha gode psykometriske egenskaper og presenteres i mer detalj på side I tillegg til å måle omfanget av skjult arbeid ved bruk av denne skalaen spurte vi respondentene om a) omtrent hvor mange timer arbeidet du ubetalt forrige uke? og b) alt i alt, omtrent hvor mange timer anslår du at du jobber ekstra utenfor normal arbeidstid/hjemmefra uten at dette kompenseres for løpet av en uke? 3.0 Omfanget av skjult arbeid blant finansansatte Hvis man kun ser på de 4796 respondentene som har krav på overtidsbetaling i sin nåværende arbeidstidsavtale (73 % av respondentene), oppga de at de arbeidet omtrent 2.41 timer ubetalt forrige uke. Skiller man videre på bransje så er snittet er noe høyere innen forsikring (2.5 timer) enn i bank (2.4 timer), men forskjellen er ikke statistisk signifikant (p =.93) og er derfor mest sannsynlig tilfeldig. Det var heller ingen signifikante forskjeller i gjennomsnittlig timer ubetalt forrige uke mellom forskjellige stillingskategorier. 2 Derimot, på spørsmålet Alt i alt, omtrent hvor mange timer anslår du at du jobber ekstra utenfor normal arbeidstid/hjemmefra uten at dette kompenseres for i løpet av en uke?, finner vi at gjennomsnittlig antall timer skjult arbeid i løpet av en uke er signifikant (p <.05) høyere i bank (1.05 timer) enn i forsikring (0.87 timer). Videre, hvis vi skiller på stillingskategori ser det ut til at gjennomsnittlig antall timer skjult arbeid i løpet 2 Det bør nevnes at den bestemte referanseuken vi ba respondentene ta stilling til inneholdt en fridag.

6 av en uke er høyest blant salgsrepresentanter (1.89 timer) og lavest blant fullmektige/saksbehandlere (0.49 timer). Se Figur 1. 6 Figur Kjønnsforskjeller i omfanget av skjult arbeid På spørsmålet Omtrent hvor mange timer arbeidet du ubetalt forrige uke? var det ingen signifikante (p =.53) forskjeller mellom menn (2.49 timer) og kvinner (2.35 timer). Derimot, på spørsmålet: Alt i alt, omtrent hvor mange timer anslår du at du jobber ekstra utenfor normal arbeidstid/hjemmefra uten at dette kompenseres for i løpet av en uke? Så ser vi et signifikant (p <.05) høyere timeantall hos menn (1.38 timer) enn kvinner (0.79 timer). En mulig forklaring på hvorfor de to spørsmålene gir forskjellige resultater kan være at tilfeldighetene spiller en større rolle når det gjelder omfanget av skjult arbeid forrige uke - slik at de mer systematiske forskjellene over tid kommer bedre frem i det mer generelle spørsmålet som går på omfanget av skjult arbeid alt i alt. Hvis dette stemmer er sistnevnte et mer valid/gyldig mål på skjult arbeid. 3.2 Omfanget av skjult arbeid sett i sammenheng med utdannelse og lønnsnivå Når vi undersøker resultatene for ulike lønnsnivåer finner vi en tendens til at omfanget av skjult arbeid øker med høyere lønn. Når det gjelder spørsmålet som går på antall timer skjult arbeid forrige uke var timeantallet høyest (3.45 timer) blant gruppen som med en årlig lønnsinntekt på

7 kr. Når det gjelder spørsmålet om omtrent hvor mange timer de jobbet skjult i løpet av en uke var det de med inntekt over kr som rapporterte høyest timeantall (2.52 timer). Se Figur 2 for detaljert oversikt over timer skjult arbeid fordelt på lønnsnivå. Figur 2 Når vi undersøker utdannelsesnivå finner vi en tendens til at omfanget av skjult arbeid er større jo høyere utdannelse respondentene har spesielt dersom vi ser på spørsmålet Alt i alt, omtrent hvor mange timer anslår du at du jobber ekstra utenfor normal arbeidstid/hjemmefra uten at dette kompenseres for i løpet av en uke? (se Figur 3)

8 8 Figur 3 Figur 4 Tendensen er imidlertid ikke like klar når det gjelder spørsmålet som går på antall timer ubetalt forrige uke (se Figur 4). 3.3 En skala for å måle skjult arbeid For å måle utbredelsen av skjult arbeid på en mer presis måte utarbeidet vi en skala bestående av 9 spørsmål. Et eksempel på ett av spørsmålene vi brukte er: Hvor ofte leser du arbeidsrelatert e- post utenfor arbeidstiden uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? En eksplorerende faktoranalyse (principal axis factoring med promaxrotasjon) utført på denne skalaen (N = 4796) viste at alle spørsmålene ladet på samme faktor, og

9 9 at alle faktorladningene var på over.50. Dette er en god indikasjon på at alle spørsmålene målte det samme (altså skjult arbeid). Videre hadde skalaen en reliabilitetskoeffisient på α =.89, som er godt over det anbefalte minimumskriteriet på α =.70 (Nunnally & Bernstein, 1994). Dette betyr at skalaen også er reliabel, i den forstand at den måler det samme på tvers av respondenter og til ulike tider. Skalaen presenteres i Tabell 1. I samme tabell kan det være verdt å merke seg at 28.6% rapporterer at de leser arbeidsrelatert e- post utenfor arbeidstiden uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling noen ganger i uken eller oftere. Nesten 10% av respondentene oppga at de gjorde dette de fleste hverdager i uken og av og til i helgen. Interessant er det også at 45.6% av respondentene rapporterte at de (noen ganger i måneden eller oftere) opplever det som vanskelig å møte prestasjonskravene uten å måtte jobbe ekstra utover lønnet arbeidstid (se Tabell 1 på neste side for flere detaljer).

10 Tabell 1. Skjult arbeid-skalaen og omfanget av skjult arbeid blant finansansatte Hvor ofte besvarer du jobbtelefonen utenfor arbeidstid uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? Hvor ofte leser du arbeidsrelatert e- post utenfor arbeidstiden uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? Hvor ofte oppdaterer du deg på det som er faglig nødvendig uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? Hvor ofte jobber du utenfor normal arbeidstid uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? Hvor ofte tar du med deg arbeidet hjem uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? Hvor ofte besvarer du arbeidsrelatert e- post utenfor arbeidstiden uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling? Hvor ofte opplever du at det er vanskelig å møte prestasjonskravene uten å måtte jobbe ekstra utover lønnet arbeidstid Hvor ofte besvarer du telefonen uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling dersom sjefen ringer utenfor arbeidstiden? Hvor ofte jobber du ekstra hjemmefra uten at dette kompenseres i form av avspasering og/eller overtidsbetaling for at neste arbeidsdag skal bli mindre hektisk? Aldri eller meget sjelden Noen ganger i måneden Noen ganger i uken De fleste hverdager i uken 10 De fleste hverdager i uken og av og til i helgen 54.4% 26.2% 13% 2.9% 3.5% 57% 14.4% 11.9% 6.9% 9.8% 44.4% 36.3% 12.5% 4.3% 2.5% 68.7% 19.9% 7.8% 2.5% 1.1% 78.4% 15.5% 4.2% 0.9% 1% 68.7% 16.9% 8.5% 2.9% 2.9% 54.4% 27% 10% 5.8% 2.8% 75.4% 16.6% 4.9% 1.6% 1.5% 81% 13.4% 3.8% 0.9% 1%

11 Potensielle årsaker til skjult arbeid Skjult arbeid ser altså ut til å være utbredt blant finansansatte. I den forbindelse er det viktig å kartlegge potensielle forløpere til utbredelsen av skjult arbeid. Nettopp derfor har vi også bedt respondentene ta stilling til spørsmål som måler blant annet motivasjon, jobbusikkerhet, og læringstrykk. En regresjonsanalyse med skjult arbeid-skalaen (presentert over) som avhengig variabel avslører noen potensielle forløpere til omfanget av skjult arbeid blant finansansatte (se Tabell 2). Som man kan se i Tabell 2 forklarer kjønn, alder, utdannelse, lønnsnivå, ansiennitet, jobbusikkerhet, læringstrykk. indre motivasjon og jobbfrihet til å bestemme når og hvor en kan arbeide 19 % av variasjonen i skjult arbeid. Disse sammenhengene presenteres i mer detalj under. Merk imidlertid at man ikke kan trekke konklusjoner om kausalitet (hva som er årsak og virkning) ut fra korrelasjonsdesign (Shadish, Cook, & Campbell, 2001). Tabell 2. Potensielle forløpere til skjult arbeid Prediktorer Skjult arbeid Kjønn.10*** Alder -.15*** Utdannelse.11*** Lønnsnivå.23*** Ansiennitet.02 Jobbusikkerhet.16*** Læringstrykk.06*** Indre motivasjon.10*** Jobbfrihet med hensyn til når og hvor en kan jobbe.12*** R 2.19 N = * p <.05; ** p <.01; *** p < Jobbusikkerhet Regresjonsanalysen presentert i Tabell 2 viser at forekomsten av skjult arbeid er høyere blant deltakerne i vår undersøkelse som opplever høyere grad av jobbusikkerhet (β =.16, p <.001).

12 Med andre ord ser det ut til at ansatte jobber mer skjult jo mer de føler seg utrygge med tanke på hvorvidt de vil ha en jobb i fremtiden, og jo mer de bekymrer seg over å miste jobben Jobbfrihet til å bestemme hvor og når en skal arbeide Resultatene antyder også at jobbfrihet - friheten til å selv bestemme hvor og når en skal arbeide - er signifikant relatert til skjult arbeid (β =.12, p <.001). Dette antyder forekomsten av arbeid som ikke kompenseres for (skjult arbeid) er høyere blant ansatte som selv har friheten til å bestemme hvor og når de skal arbeide. 4.3 Indre motivasjon Indre motivasjon er også signifikant relatert til skjult arbeid i våre analyser (β =.10, p <.001). Dette antyder at ansatte som er indre motiverte - som gjennomfører arbeidet for sin egen skyld, for å oppleve den tilfredsstillelse og glede som ligger i arbeidet (Deci, Connell, & Ryan, 1989; Vallerand, 1997) - i større grad jobber ekstra uten noen form for kompensasjon (skjult). 4.4 Læringstrykk Resultatene viser også en signifikant sammenheng mellom læringstrykk og skjult arbeid (β =.06, p <.001), selv kontrollert for kjønn, alder, utdannelse, lønnsnivå, ansiennitet, indre motivasjon, jobbfrihet og jobbusikkerhet. Med andre ord ser skjult arbeid ut til å også ha en sammenheng med omfattende og kontinuerlig opplæring og utvikling (altså "læringstrykk"; Kuvaas, Buch, & Dysvik, 2012). Det bør imidlertid nevnes at selv om sammenhengen er statistisk signifikant (p <.05), er den såpass svak (β =.06) at den ikke nødvendigvis er av praktisk signifikans. Derimot antyder tidligere forskning at læringstrykk også kan ha sammenhenger med utfall via økt indre motivasjon (Kuvaas, et al., 2012), slik at den lave sammenhengen presentert her ikke nødvendigvis representerer det fulle og hele bildet. 4.5 Kjønn, alder, utdannelse og lønnsnivå Utbredelsen av skjult arbeid ser også ut til å ha en sammenheng med kjønn (β =.10, p <.001), alder, (β = -.15, p <.001), utdannelse (β =.11, p <.001), og lønnsnivå (β =.23, p <.001). Mer

13 13 spesifikt ser omfanget av skjult arbeid ut til å være størst blant yngre menn, med høyere lønnsnivå, og med høyere utdannelse. Disse funnene understøtter også de deskriptive tendensene presentert på side 6-8 i denne rapporten. 4.6 Ansiennitet Teoretisk kan man tenke seg at ansatte jobber mer skjult i starten av et arbeidsforhold. Resultatene viser derimot ingen sammenheng mellom ansiennitet og skjult arbeid. Det ser dermed ut til at det er andre grunner til at ansatte jobber skjult enn ansiennitet i seg selv (eks. jobbfrihet, indre motivasjon, læringstrykk, opplevd jobbusikkerhet, lønnsnivå, utdannelse). 4.7 Avspasering På oppfordring fra Finansforbundet undersøkte vi også hvorvidt vi kunne finne støtte for en mulig sammenheng mellom avspasering og skjult arbeid. Alt i alt fant vi ikke særlig støtte for at avspasering er relatert til skjult arbeid, selv om resultatene antydet en meget svak sammenheng (korrelasjon r =.05, p <.05) mellom antall timer avspasering og antall timer oppgitt på spørsmålet Alt i alt, omtrent hvor mange timer anslår du at du jobber ekstra utenfor normal arbeidstid/hjemmefra uten at dette kompenseres for i løpet av en uke? 5.0 Resultater av skjult arbeid Siden skjult arbeid viser seg å være utbredt blant finansansatte er det også viktig å kartlegge hvilke konsekvenser dette kan ha. For å kartlegge resultater av skjult arbeid har vi også sett svarene til respondentene i sammenheng med potensielle utfall som utbrenthet, sykefravær, motivasjon, og ønske om å slutte i jobben. 5.1 Utbrenthet Resultatene presentert i Tabell 3 antyder en signifikant relasjon mellom skjult arbeid og utbrenthet (β =.18, p <.001), noe som tyder på jo økt forekomst av skjult arbeid, desto større sannsynlighet for å oppleve symptomer på utbrenthet. Med andre ord, jo mer ansatte jobber ekstra uten at dette kompenseres for, dess mer sannsynlig er det at de føler seg trette, oppgitt,

14 tappet for energi, har vanskeligheter med å konsentrere seg, ikke klarer å tenke klart, og ikke klarer å engasjere seg følelsesmessig i kollegaer og kunder (altså utbrente). 14 Tabell 3. Skjult arbeid og potensielle utfall Utbrenthet Jobb/familie-konflikt Turnoverintensjon Kontrollvariabler Kjønn -.08*** -.09***.04* Alder -.08*** *** Utdannelse.00.04*.09*** Lønnsnivå -.09*** -.04* -.07*** Ansiennitet.03.07***.01 Prediktor Skjult arbeid.18***.39***.13*** R N = * p <.05; ** p <.01; *** p < Jobb/familie-konflikt Resultatene antyder også en relativt sterk positiv sammenheng mellom skjult arbeid og jobb/familie-konflikt (β =.38, p <.001). Dette betyr at jo mer ansatte jobber skjult, dess høyere er sannsynligheten for at de opplever at dette går utover familie, venner, og personlige interesser. 5.3 Intensjon om å slutte i jobben Vi ser også ut fra Tabell 3 at det er en signifikant sammenheng mellom skjult arbeid og turnoverintensjon (β =.13, p <.001). Dette betyr at ansatte som jobber mye skjult i større grad har en intensjon om å slutte i jobben. Tidligere forskning har i denne forbindelse vist at ansatte med turnoverintensjon også har en tendens til faktisk å forlate organisasjonen (Griffeth, Hom, & Gaertner, 2000).

15 Transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd Hvis det er et avvik mellom hva de ansatte opplever at de har blitt lovet og det som faktisk leveres av bedriften, kan de komme til å oppfatte at deres psykologiske kontrakt med bedriften er brutt (Montes & Irving, 2008). Dette forskningsfeltet skiller ofte mellom transaksjonelle psykologiske kontrakter (TPK) og relasjonelle psykologiske kontrakter (RPK). Førstnevnte omhandler i hvilken grad den ansatte opplever at løfter om rettferdig lønn, ansattgoder og liknende er oppfylt, mens sistnevnte omhandler i hvilken grad den ansatte opplever at løfter om nødvendige trening og utviklingstiltak, støtte når de trenger det og liknende (Montes & Irving, 2008). En faktoranalyse vi utførte på spørsmålene som måler psykologisk kontraktsbrudd støtter skillet mellom relasjonelle og transaksjonelle psykologiske kontrakter også blant finansansatte. Teoretisk kan det være slik at, jo mer ansatte jobber skjult, dess mindre opplever de at bedriften har oppfylt deres transaksjonelle psykologiske kontrakt. Vi kjørte derfor en supplerende regresjonsanalyse med TPK som avhengig variabel. Resultatene av denne regresjonsanalysen antyder at selv kontrollert for kjønn, alder, utdannelse, lønnsnivå og ansiennitet, er det en signifikant positiv relasjon mellom skjult arbeid og opplevd brudd på den transaksjonelle psykologiske kontrakten (β =.18, p <.001). Med andre ord, jo mer ansatte rapporterer at de besvarer e-post, tar telefoner uten for arbeidstid og liknende, uten at det kompenseres for (de 9 spørsmålene som går på skjult arbeid), dess mer opplever de at bedriften har brutt løfter som går på: Rettferdig lønn sammenliknet med de som gjør liknende arbeid i andre bedrifter Ansattgoder som er rettferdig sammenliknet med hva andre ansatte som gjør tilsvarende arbeid andre bedrifter får Lønn i samsvar med ansvaret de innehar i sin jobb Lønnsøkninger for å vedlikeholde nåværende levestandard Tidligere forskning antyder videre at slike opplevde psykologiske kontraktsbrudd kan ha negative konsekvenser som redusert organisasjonsforpliktelse, lavere jobbprestasjon, og mindre hjelpeatferd i bedriften (e.g. Coyle-Shapiro & Kessler, 2000; Suazo & Stone-Romero, 2011; Zhao, Wayne, Glibkowski, & Bravo, 2007).

16 Forhold som kan virke inn på sammenhengene mellom skjult arbeid og utfall Resultatene antyder altså at skjult arbeid kan ha negative virkninger som utbrenthet, jobb/familie-konflikt, intensjon om å slutte i jobben, og opplevd brudd på den transaksjonelle psykologiske kontrakten. I den forbindelse kan det også være interessant å kartlegge forhold som kan dempe eller forsterke virkningene av skjult arbeid. 6.1 Transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd som en forsterker? Det kunne være slik at den negative effekten av å jobbe skjult forsterkes jo mer de ansatte samtidig opplever transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd (ikke rettferdig lønn osv.). Dette får vi derimot ikke støtte til når det gjelder utbrenthet og jobb-familie-konflikt. Derimot, når det gjelder intensjonen om å slutte i jobben viser resultatene presentert i Figur 5: en tydelig sammenheng mellom skjult arbeid og turnover-intensjon for de med høy grad av transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd, og; ingen sammenheng mellom skjult arbeid og turnover-intensjon for de som opplever liten grad av transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd. Figur 5 2 1,9 Intensjon om å slutte i jobben 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Høy grad av transaksjonelle psykologisk kontraktsbrudd (p <.01) Lav grad av transaksjonelle psykologisk kontraktsbrudd (ns.) 1,2 Lav Skjult arbeid Høy

17 17 Dette betyr at 1) ansatte som jobber mye skjult ikke nødvendigvis har intensjoner om å slutte i jobben sin, så fremt de ikke opplever at bedriften samtidig bryter implisitte løfter om lønn og ansattgoder (den transaksjonelle psykologiske kontrakten), og 2) at ansatte som jobber mye skjult og samtidig opplever at de ikke får rettferdig lønn og ansattgoder, har høyere intensjoner om å slutte i jobben sin jo mer de jobber skjult. Kanskje er det altså slik at skjult arbeid oppleves som ekstra ille for ansatte som i tillegg opplever ekstraarbeidet som urettferdig. 6.2 Jobbfrihet til å bestemme hvor og når en skal arbeide som en buffer? Selv om resultatene (presentert i kap 4.2) viser at jobbfrihet - friheten til å selv bestemme hvor og når en skal arbeide - er signifikant relatert til skjult arbeid, kan det også være slik at virkningene av skjult arbeid avhenger av hvorvidt ansatte selv har friheten til å bestemme hvor og når de skal arbeide. Resultatene presentert i Figur 6 viser nettopp dette. De viser at sammenhengen mellom skjult arbeid og utbrenthet er sterkere for de som har lav jobbfrihet. Dette antyder at det å jobbe skjult er verre (gir mer utbrenthet) blant ansatte i jobber som ikke tillater at man kan bestemme hvor og når de arbeider. Figur 6 3 2,9 Utbrenthet 2,8 2,7 2,6 Høy jobbfrihet (p <.01) Lav jobbfrihet (p <.01) 2,5 2,4 2,3 Lav Skjult arbeid Høy

18 18 Kanskje er det dermed slik at jobbfriheten til å bestemme selv hvor og når en skal arbeide fungerer som en buffer på den negative virkningen av skjult arbeid på utbrenthet? For å undersøke dette nærmere testet vi hvorvidt dette også gjaldt andre utfall enn utbrenthet. Figur 7 2 1,8 Jobb/familie-konflikt 1,6 1,4 1,2 1 Høy jobbfrihet (p <.01) Lav jobbfrihet (p <.01) 0,8 0,6 Lav Skjult arbeid Høy Resultatene av disse analysene peker i samme retning. Både når det gjelder jobb/familie-konflikt (se Figur 7) og turnoverintensjon (se Figur 8) så ser vi at den sterkeste sammenhengen mellom skjult arbeid og disse negative utfallene finnes blant ansatte som opplever lavere jobbfrihet med hensyn til hvor og når de kan jobbe. Figur 8 2,6 2,4 Intensjon om å slutte 2,2 2 1,8 1,6 Høy jobbfrihet (p <.01) Lav jobbfrihet (p <.01) 1,4 Lav Skjult arbeid Høy

19 19 Med andre ord tyder resultatene presentert i Figur 6, 7, og 8 på at jobbfriheten til å bestemme selv hvor og når en skal arbeide, fungerer som en buffer på den negative virkningen av skjult arbeid på utbrenthet, jobb/familie-konflikt, og turnoverintensjon. 7.0 Oppsummering Foruten at omfanget av skjult arbeid ser ut til å være størst blant yngre menn, de med høyere lønnsnivå, og de med høyere utdannelse, peker resultatene presentert i denne rapporten i retning av at omfanget av skjult arbeid øker i takt med opplevd jobbusikkerhet, indre motivasjon, opplevd læringstrykk og jobbfrihet med hensyn til når og hvor en kan jobbe. Disse funnene tyder på at ansatte jobber skjult både som et resultat av et indre ønske om å arbeide (indre motivasjon), og som et resultat av et ytre press (opplevd jobbusikkerhet og opplevd læringstrykk i bedriften). Funnene presentert i denne rapporten tyder også på at skjult arbeid har tydelige sammenhenger med mindre heldige utfall som utbrenthet, jobb/familie-konflikt og intensjon om å slutte i jobben. Selv om det åpenbart er behov for mer forskning på dette området, peker altså resultatene i retning av at skjult arbeid kan være et resultat av et ytre press (for eksempel opplevd jobbusikkerhet), og at det kan ha negative konsekvenser både for arbeidstaker (for eksempel utbrenthet) og arbeidsgiver (for eksempel turnoverintensjon). Vi har også undersøkt hvorvidt det kan finnes forhold som kan forsterke eller dempe de observerte sammenhengene mellom skjult arbeid og utbrenthet, jobb/familie-konflikt, og turnoverintensjon. Resultatene av disse analysene avdekket noen interessante funn. For det første antydet resultatene at sammenhengen mellom skjult arbeid og intensjonen om å slutte var sterkest for ansatte som opplevde at bedriften ikke har holdt løfter om rettferdig lønn og ansattgoder. Vi kan dermed anta at skjult arbeid vil kunne oppleves som spesielt ille for ansatte som i tillegg opplever høyere grad av (eller flere tilfeller av) transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd fra bedriftens side (ikke rettferdig lønn og ansattgoder etc.). Transaksjonelle psykologiske kontraktsbrudd kan dermed virke som en forsterker av skjult arbeids negative virkninger.

20 20 Vi fant også en tydelig interaksjonseffekt når det gjelder skjult arbeid og jobbfriheten til å bestemme hvor og når en skal arbeide. På tvers av tre separate utfall (utbrenthet, jobb/familiekonflikt, og turnoverintensjon) kunne vi observere at disse utfallene hadde sterkest sammenheng med skjult arbeid blant ansatte som i mindre grad hadde jobbfriheten til å bestemme hvor og når de skulle arbeide. Dette betyr at friheten til å bestemme hvor og når en skal arbeide vil kunne dempe de negative virkningene av skjult arbeid når det gjelder utfall som utbrenthet, jobb/familie-konflikt og turnoverintensjon.

21 21 Litteratur Armstrong, J. S., & Overton, T. S. (1977). Estimating nonresponse bias in mail surveys. Journal of Marketing Research, 14(3), Coyle-Shapiro, J. A. M., & Kessler, I. (2000). Consequences of the psychological contract for the employment relationship: A large scale survey. Journal of Management Studies, 37(7), Deci, E. L., Connell, J. P., & Ryan, R. M. (1989). Self-Determination in a Work Organization. Journal of Applied Psychology, 74(4), Griffeth, R. W., Hom, P. W., & Gaertner, S. (2000). A Meta-Analysis of Antecedents and Correlates of Employee Turnover: Update, Moderator Tests, and Research Implications for the Next Millennium. Journal of Management, 26(3), Gutek, B. A., Searle, S., & Klepa, L. (1991). Rational versus gender role explanations for workfamily conflict. Journal of Applied Psychology, 76(4), Kuvaas, B., Buch, R., & Dysvik, A. (2012). Perceived training intensity and knowledge sharing: Sharing for intrinsic and prosocial reasons. Human Resource Management, 51(2), Montes, S. D., & Irving, P. G. (2008). Disentangling the Effects of Promised and Delivered Inducements: Relational and Transactional Contract Elements and the Mediating Role of Trust. Journal of Applied Psychology, 93(6), Nunnally, J. C., & Bernstein, I. H. (1994). Psychometric theory (3rd ed.). New York: McGraw- Hill.

22 22 Podsakoff, P. M., MacKenzie, S. B., Lee, J.-Y., & Podsakoff, N. P. (2003). Common method biases in behavioral research: A critical review of the literature and recommended remedies. Journal of Applied Psychology, 88(5), Shadish, W. R., Cook, T. D., & Campbell, D. T. (2001). Experimental and quasi-experimental designs for generalized causal inference. Boston: Houghton Mifflin. Shirom, A. (1989). Burnout in work organizations. In C. L. Cooper & I. Robertson (Eds.), International review of industrial and organizational psychology (pp ). New York: Wiley. Suazo, M. M., & Stone-Romero. (2011). Implications of psychological contract breach: A perceived organizational support perspective. Journal of Managerial Psychology, 26(5), Vallerand, R. J. (1997). Toward a hierarchical model of intrinsic and extrinsic motivation. In M. P. Zanna (Ed.), Advances in Experimental Social Psychology (Vol. 29, pp ). San Diego: Academic Press. Zhao, H., Wayne, S. J., Glibkowski, B. C., & Bravo, J. (2007). The impact of psychological contract breach on work-related outcomes: a meta-analysis. Personnel Psychology, 60(3),

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Verdiskapende ledelse: Fra personlige ledelsesteorier til empirisk dokumentasjon

Verdiskapende ledelse: Fra personlige ledelsesteorier til empirisk dokumentasjon Verdiskapende ledelse: Fra personlige ledelsesteorier til empirisk dokumentasjon MainTech-konferansen 2013 Professor Bård Kuvaas Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hvor skadelig

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Linda Lai 1 Sammendrag Mange organisasjoner investerer store ressurser i kompetanse, men for at disse investeringene skal bidra til verdiskapning, må kompetansen

Detaljer

Sikkerhetsforums Årskonferanse. Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Sikkerhetsforums Årskonferanse. Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Sikkerhetsforums Årskonferanse Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva motiverer oss, og hvorfor? Hva kjennetegner flertallet av dine medarbeidere eller

Detaljer

Humankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet

Humankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet Humankapital og ledelse. Hva virker positivt på det psykososiale arbeidsmiljøet Professor Anders Dysvik, Ph.D Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Professor i organisasjon

Detaljer

Virker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift?

Virker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift? Virker egentlig trenings- og utviklingstiltakene i din bedrift? Førsteamanuensis Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i

Detaljer

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi. Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Lidenskapens pris. Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode

Lidenskapens pris. Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode Lidenskapens pris Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode Ide Katrine (Kine) Birkeland, PhD Institutt for kommunikasjon og kultur E-post: ide.k.birkeland@bi.no Tlf: 46 41 07 47 Om lidenskap Utvikling

Detaljer

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e.

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e. Cover Slide Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS Etisk seleksjon Etisk seleksjon handler her om å tilstrebe en optimal match

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Lederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse

Lederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse Lederrollen og dens betydning for ønsket resultatoppnåelse Førsteamanuensis Anders Dysvik, PhD Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Hva er problemet med støttende ledelse? Måleinstrument

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen

Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen HR-konferansen 2010; Styrings- og ledelsessystem, mer styr enn styring? 1 Bakgrunn

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Læringstrykk og utbrenthet: Den modererende rollen til psykologisk jobbkontroll

Læringstrykk og utbrenthet: Den modererende rollen til psykologisk jobbkontroll Tanita Bøtun Læringstrykk og utbrenthet: Den modererende rollen til psykologisk jobbkontroll Masteroppgave i økonomi og administrasjon - siviløkonom Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 DATO: 12.12.12 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Strategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis

Strategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis Strategisk prosesstenking og medarbeiderskap i praksis Anders Dysvik Handelshøyskolen BI anders.dysvik@bi.no Kvalitet på tjenester og økt nærvær - styrt av indre motivasjon Utdrag fra Anders Dysviks presentasjon

Detaljer

DEN PSYKOLOGISKE KONTRAKTEN PÅ ARBEIDSPLASSEN. Therese E. Sverdrup, Post Doc Norges Handelshøyskole Symposium Psykologikongressen 2014

DEN PSYKOLOGISKE KONTRAKTEN PÅ ARBEIDSPLASSEN. Therese E. Sverdrup, Post Doc Norges Handelshøyskole Symposium Psykologikongressen 2014 DEN PSYKOLOGISKE KONTRAKTEN PÅ ARBEIDSPLASSEN Therese E. Sverdrup, Post Doc Norges Handelshøyskole Symposium Psykologikongressen 2014 Lisa (29) konsulent Lisa [1] Nærmeste leder spør Lisa om hun kan gjennomføre

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer. Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI

Autentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Ledelse og medarbeiderskap i staten

Ledelse og medarbeiderskap i staten Ledelse og medarbeiderskap i staten - en evidensbasert tilnærming Klima- og forurensningsdirektoratet 14.11.2011 Anders Dysvik Handelshøyskolen BI Anders Dysvik Førsteamanuensis, Ph.D., i organisasjonspsykologi

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo 26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo LIVET SOM LEDER Lederundersøkelsen 3.0 TEMA 1. Kort om boken 2. 3 myter og et par sannheter om norske ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet i 2011 var

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Presentasjon ved Ingar Brattbakk,

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business

MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014 Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business Bakgrunn Hovedformål: Utforske utenlandske arbeidstakere og deres families kulturtilvenning, og hvilke faktorer de opplevde

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse.

Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse. Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse. Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI Innlegg ved Fagernesseminaret - Norsk Sykepleierforbund 29. januar 2015. Fagprofil BI: http://www.bi.no/bizreview/faglige-profiler/linda-lai/

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Hvorfor ikke gjøre mer av

Hvorfor ikke gjøre mer av Hvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker? Evidensbasert tilnærming til HRM og ledelse Handelshøyskolen l BI Utdannelsesbakgrunn Pågående doktorgradsarbeid under veiledning av professor Bård Kuvaas Cand.polit,

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon.

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon. 7/94 Friluftsliv 8--95 6:49 Side (Svart plate) Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt Det er de rolige og lite ressurskrevende fritidsaktivitetene som er mest utbredt her i landet. Aktiviteter som«turer

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009 Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere

Detaljer

Kan tillitsledelse bli Norges nye konkurransefortrinn?

Kan tillitsledelse bli Norges nye konkurransefortrinn? Kan tillitsledelse bli Norges nye konkurransefortrinn? 7 oktober 2014 Twitter : #Tillitsledelse #Nasjonalindeks @GPTW_NO @STERIAnorge @Abelia_NHO @HandelshøyskBI 2013 Great Place To Work Institute, Inc.

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye Høgskolen i Østfold og Østfold fylkeskommune Sammendrag Helsefremmende skoler er et prosjekt i

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse. Mars 2012 Totalrapport

Medarbeiderundersøkelse. Mars 2012 Totalrapport Medarbeiderundersøkelse Mars 2012 Totalrapport Medarbeiderundersøkelse 23.04.2012 Om undersøkelsen Undersøkelsens formål er å innhente et informasjonsgrunnlag om sentrale arbeidsmiljøfaktorer og å bruke

Detaljer

KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. Undersøkelse gjennomført for RAPPORT

KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. Undersøkelse gjennomført for RAPPORT KARTLEGGING AV SKJULTE DATAKOSTNADER I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN Undersøkelse gjennomført for RAPPORT Utdrag for offentliggjøring OM UNDERSØKELSEN Er ment å gi en INDIKASJON på omfanget av dataproblemer

Detaljer