Langt innpå skogen der veit jeg et sted...

Transkript

1 Langt innpå skogen der veit jeg et sted

2 Ledern... 4 Nye Myrlia... 5 Utdrag fra årsmøte... 6 Vinterens arrangementer... 7 Lær skiteknikk med Kristine 8 Mangenfjellet Langdistanse 9 Kulturarv Derfor er jeg medlem Ulvesafarien Røde Kors Aurskog-Høland har etablert hjelpekorps Padletur i Mangenvassdraget Skogen som arbeidsplass Turlagsmiddag Fasit: Hvor er dette? Informasjon Den kvite børa Medlemsbladet for Mangenfjellet turlag «Mangenfjellet» 2014 er trykket i et opplag på 5200 eks. Neste utgave: Desember 2015 Design og ombrekking: Hans Chr. Wilter Forsidefoto: Stian Norum Herlofsen Trykk: 07 Aurskog Redaksjonskomitè: Jorunn Salater, Christian Holmedahl og Bernt Øisjøfoss Har du synspunkter om Mangenfjellet turlag? Send en til post@mangenfjellet.no

3 Facebook f Logo CMYK /.eps Facebook f Logo CMYK /.eps «Å gå tur er menneskets beste medisin» Hippokrates «legekunstens far» Adresse: Mangenfjellet turlag v/carl Fredrik Havnås Åskammen 14, 1940 Bjørkelangen, Tlf Vi retter en stor takk til alle bidragsytere. Tekst: s. 8, 13, 22 Øivind Eriksen Foto: s. 1,2,3, 20, 21 Stian Norum Herlofsen Logoen er malt av Kjell Boy Næss. Redaksjonskomiteen oppfordrer Turlagets brukere til fortsatt å sende oss bidrag om turer eller natur opp le vel ser fra vårt område!

4 Ledern: Vi er godt forberedt Vi er i midten av november, og ute er det ikke mye som minner om vinter, men det tar ikke motet fra oss. Vi er sikre på at den dårlige 2014 vinteren bare var et engangsfenomen, og at vi er tilbake på 2013nivå (beste sesong ever) når status skal gjøres opp i slutten av mars. 3 snøscootere og 1 løypemaskin står fulle med drivstoff og bare venter på det hvite fra oven. Sammen med våre løypekjørere skal vi gjøre vårt ytterste for å lage gode skispor på Mangenfjellet. Årsmøtet i oktober ga styret fullmakt til å jobbe videre med innmeldelse av MFT i Norges Idrettsforbund. Innmeldelsen er først og fremst motivert utifra at det da åpner seg mulighet til å søke om spillemidler. Utover det vil MFT forbli i sin nåværende form, med friluftsliv for folk flest som overordnet målsetting. Med mulighet til å søke spillemidler blir tegningene av nye Myrlia tatt frem igjen. Og det er en målsetting at vi iløpet av 2015 både river og bygger ny hytte så den kan stå klar til sesongen. Så må tiden vise om vi lykkes medlemmer er Mangenfjellet Turlag registrert med i dag det er vi veldig stolte av, samtidig som det forplikter oss til å levere en god vare er kalt friluftslivets år. MFT vil markere dette på flere måter gjennom hele Vi planlegger et enda større fokus på sommeraktiviteter, og kan pt. røpe at både kajakkurs, sykkelturer og fottur i Jotunheimen er under utvikling. Før vi kommer så langt gleder jeg meg til å forsere bakkene opp til Sakkusmosen i 10 minus og flotte skispor. Iført hodelykt alene en sen midtuke- kveld. Bare jeg, helt alene. Ved Høgmosen stopper jeg, skrur av lyset, tar en god slurk solbærtoddy og nyter den fullstendige stillheten. Da snakker vi om livskvalitet av ypperste merke, helt gratis. Ønsker alle et godt friluftsår. Carl Fredrik Havnås leder Skisporet.no Nå som vinteren og skisesongen står for døren, gleder vi oss veldig til at vår nyinvesterte løypemaskin skal gi oss optimale spor i området vårt. Både løypemaskinen og snøscootere er utstyrt med en GPS-enhet som gir oss nøyaktige posisjoner for hvor de befinner seg til enhver tid. Enheten sender løypemaskinens geografiske posisjon til en serverløsning for hver 50 meter i terrenget(ca. hver 20. sekund) Løypemaskinens geografiske posisjon blir lagret i Skisporet.no sin database og presenterer sannhetsoppdatert prepareringsstatus på et dynamisk kart og i tabellform på Skisporet.no. Dvs. at når du går inn på denne internettsiden og du ser at det er bevegelse på kartet, skjønner du hvor Knut og hans kolleger ofte befinner seg en fredagskveld. Firmaet Jacilla som har bygd opp Skisporet.no befinner seg på Lillehammer og har vokst betraktelig siden oppstart. Det var pr tilknyttet 280 løypelag, skiklubber, kommuner og reiselivsdestinasjoner i Norge. Det inkluderer 600 løypemaskiner og dekker ca km med digitale skiløypedata. 4 Det er absolutt flest tilknytninger til Skisporet.no på Østlandet, men det er også tilgjengelighet i Midt-Norge, Nordland og Troms. Her i Aurskog-Høland er det flere aktører i tillegg til oss som er tilknyttet Skisporet.no. Kommunen har bidratt økonomisk til å gjøre det enklere for oss brukere å oppdatere oss på prepareringsstatus i løypene og det har også gjort jobben enklere for Løypegutta våre. Men vi vil fremdeles tilby Føretelefoninfo til en viss grad. Skisporet.no gir oss god markedsføring og profilering av langrennsmulighetene og destinasjoner ut over vårt nærområde. Gå inn på Skisporet.no og utforsk videre selv!

5 Nye Myrlia 5

6 Utdrag fra årsrapporten for Mangenfjellet Turlag 2013/14 ADMINISTRASJON Det har blitt holdt 2 ordinære og 1 ekstraordinært styremøte i sesongen. Ellers har det vært hyppig kontakt via telefon og mail med oppdateringer og aktiviteter. Den viktigste saken det har blitt jobbet med i styret denne sesongen har vært prosjekt oppgradering Myrlia. Styret i sesongen har bestått av følgende: Carl Fredrik Havnås, Gisle Skjønhaug, John Ulland, Ada Elisabeth Dalby Glende, Jeanette Kjernsholen, Bernt Øisjøfoss, Christian Holmedahl og Jorunn Salater. Turlaget har fremdeles et svært godt omdømme, og er en viktig institusjon for mange friluftsinteresserte mennesker i kommunen. VINTEREN/LØYPENE Sesongen 2013/2014 ble den dårligste sesongen på lenge hva angår snø og løyper på Mangenfjellet. Etter den gode vinteren vi hadde i 2012/2013 var vi optimister foran denne sesongen. Men den ble gjennomgående mild og med lite snø. Vi hadde allikevel tilbud til de ivrigste. Vi regner med at denne vinteren var et unntak og at vi er tilbake på trikkeskinnene igjen til vinteren. ARRANGEMENTER Med en svært dårlig vinter ble mange av våre arrangementer avlyst. Både Skisportens dag og friluftsgudstjenesten ble avlyst. Mangenskogrennet skulle vært arrangert søndag 9. februar. Det ble et rulleskirenn 6. september i stedet. Dette for å få komplettert Mangenskogtrippelen. Kjentmannsprøven har vært organisert med blandet resultat. Vi tar sikte på å komme tilbake til denne aktiviteten i HYTTENE Siden det nesten ikke var mulighet for å gå på ski til Kjølen ble hyttene dårlig besøkt i år. Kjøltjernhytta har blitt administrert av Ada Dalby Glende. Asbjørn Berger har kjørt varer og vann til hytta. John Ulland med hjelp fra Knut Katralen administrerte Myrlia. John har også ledet «pensjonistgruppa» som har gjort en rekke oppgaver for turlaget. Blant annet ordnet med ved til Myrlia. Prosjekt Ny hytte ved Myrlia ble satt på vent grunnet avslag på spillemiddelsøknaden. Avslaget var begrunnet i at vi ikke er medlem av hverken DNT eller NIF. Dette var nytt både for oss og AH kommune. Saken ble derfor tatt opp på årsmøtet 2014 hvor det ble vedtatt at Mangenfjellet turlag skulle melde seg inn i Norges Idrettsforbund. Det vil ikke få noen praktiske 6 konsekvenser for det enkelte medlem i Mangenfjellet Turlag. ANLEGG Rundt om i løypenettet er det satt ut ca. 80 nye skilt. Disse er produsert på Neverstua. Det er gjort store utbedringer i løypenettet også i år. Blant annet med ny og forbedret trase mellom Store og Vesle Garsjøen. Her er det brukt gravemaskin. Videre er det laget flere bruer i terrenget mellom Vesle Garsjøen og Kvisla. UTSTYR Vi har etter hvert opparbeidet en svært god maskin/ utstyrspark, med den nye løypemaskinen som det virkelige flaggskipet. I tillegg har vi 3 snøscootere og mye annet utstyr til å lage de beste skiløyper. I år har vi byttet ut 1 eldre scooter mot en ny. Garasjen på Nybyggerud fungerer utmerket som base for utstyret vårt. Alt står innendørs og blir tatt vare på en svært god måte. MEDLEMSSERVICE Medlemsbladet har kommet i 1 utvidet og meget gjennomført utgave (før jul i 2013). Redaksjonskomiteen har bestått av Bernt, Jorunn og Christian. De har jobbet godt og laget et meget fint blad som har blitt distribuert til alle husstander i Aurskog, Bjørkelangen, Setskog og Fosser samt alle medlemmer utenfor. I 07 gruppen har vi fremdeles en trofast og solid støttespiller gjennom Hans Chr. Wilter. Nye medlemmer får en konvolutt i posten med velkomstbrev, turkart og medlemsblad. En viktig nyhet i 2013 har vært vår nye føremeldingstjeneste på Dette er en revolusjon innen melding om status på løyper. GPS på maskinene forteller hvilke løyper som er kjørt og når. I tillegg har Knut lest inn føremeldinger på vår egen føretelefon også. ØKONOMI/MEDLEMMER Medlemsmassen er nå på ca medlemmer. Økonomien kan enkelt beskrives som god. De store inntektene kommer fra sponsorer, medlemskontingent og bingoinntekter. Fra denne sesongen har BS regnskap tatt over administrasjonen av regnskap og medlemsregister. Kontingent for 2015 vil bli sendt ut i desember 2014 da med KID kode som gjør oppdateringen veldig rasjonell. Gisle Skjønhaug, Carl Fredrik Havnås og Christian Holmedahl (red.)

7 Som nevnt andre steder i bladet glimret i hovedsak snøen med sitt fravær i år. Det må derfor bli barmarksbilder som preger arrangementssiden i denne utgaven. Her følger noen bilder tatt i forbindelse med rulleskirennet som ble arrangert 6. september Teten slik den så ut ved Fosser på vei ut. Den skal tidlig krøkes som god dugnadsånd skal få! Det ble strekk i laget på vei tilbake Bålkos for to- og firbeinte ved høstens åpning av Kjøltjernhytta 7

8 Lær skiteknikk med Kristine Lær deg bedre skiteknikk og få enda mer glede av skituren. Her, i lysløypa ved Kjelle Skole, blir det kurs i skiteknikk bare vinter og snø er på plass, sier kursinstruktør Kristine Tollefsen. Så snart Kong Vinter har satt seg og løypene ligger der, vil Mangenfjellet Turlag invitere til skiteknikk-kurs i lysløypa ved Kjelle skole på Bjørkelangen. - Målgruppen her er ikke racere og konkurranseløpere, men alle og enhver som koser seg ute i skiløypene. Gamle som unge, sier kursinstruktør Kristine Tollefsen. Om hun ikke ble født med ski på beina, så har hun hatt dem der mye etterpå. Skigleden kom omtrent parallelt med at hun lærte å gå, og i de tidlige barneåra måtte skiene på så fort rimen hadde lagt seg på graset i hagen hjemme på Sætra på Setskog. -Hovedmålsettingen med å lære ny skiteknikk, er ikke å gå fortere på ski, men å få enda mer glede av skituren. Og det er ikke noe hokus pokus som skal til. Bare litt trening og bevisstgjøring av detaljer med hovedfokus på tyngdeoverføring og balanse. Om du synes dette høres vanskelig ut, så er det ikke det, sier Kristine, som i sine toppår som skiorienteringsløper tilhørte verdenseliten i denne grenen - Vi legger opp til midtukekurs på kveldstid. Det er kun klassisk stil det er snakk om.datoene vil vi komme tilbake til når snøen har kommet, og kurset vil bli annonsert både på turlagets hjemmeside og i lokalavisa, sier Kristine Tollefsen, som selv tenker teknikk på hver eneste skitur hun er ute på. Øivind Eriksen 8

9 Mangenfjellet Langdistanse Mangenfjellet Langdistanse er en gjeng med voksne ivrige skiløpere. For tre år siden var det flere av oss som ikke hadde en tydelig klubbtilhørighet men som allikevel ønsket å trene sammen med andre. Vi har alle nær tilknytning til Aurskog-Høland selv om noen er utflyttet. Da blir det gjerne slik at Mangenfjellet er stedet vi har felles. Det er stedet der de beste skiforholdene er å finne. Da var det nærliggende å kalle treningsfellesskapet for Mangenfjellet Langdistanse. Dersom Mangenfjellet Turlag blir medlem at Norges Idrettsforbund blir det mer aktuelt å formalisere Mangenfjellet mer også. Vi har jevnlige fellestreninger minst en gang i måneden. Det blir gjerne på en lørdag eller søndag slik at vi får mest mulig tid til rådighet. Da går vi enten på rulleski, løper eller eventuelt begge deler. På forvinteren reiser vi sammen til fjells for å oppsøke den første snøen. I fjor var vi på Nordseter og i år blir det Sjusjøen. Vi i Mangenfjellet Langdistanse er ikke veldig seriøse, men vi er ivrige. Alle som deltar i turrenn eller har lyst til å prøve seg vil føle seg hjemme i Mangenfjellet Langdistanse. Til nå har vi vært 5 15 stk på treninger. Vi oppfordrer alle som liker å trene sammen med andre og som er glad i langrenn om å bli med oss. Vi trenger flere. Dersom du lurer på om dette er noe for deg kan du kontakte Vidar Myrvold ( ) eller Lars Tallhaug ( ). 9

10 Historiestafetten Kulturarv Søndagsturen. Båling ved Abbortjern. Undertegnede, Victoria og far. Rekreasjon og danning. Først og fremst takk til Aina Moen-Duran for utfordringen. Jeg har alltid vært glad i opplevelser utendørs. Ro og fred er antakeligvis noe få vil forbinde med meg, men under en skinnende fullmåne eller i styrtregn er det noe som trigger en tilfredshet. Under tankeprosessen som måtte til for å skrive denne utfordringen, ble det også en del titting i gamle album. Det er minst et turbilde på annenhver side. Slikt har tydeligvis satt spor. Tidlige minner om turer innebærer den tradisjonelle søndagsturen i skogene rundt om i Aurskog. Abbortjern, Æljhøgda, Tjuvdalshøgda, Vikodden, Mangensjøen, Tævsjøen, Urskog Fort, Bjellandskogen(50m*50m på øvre Haugfeltet). Lett oppakning. Ikke nødvendigvis langt å gå, men ut. Og ikke minst hverdagen for en 8-åring i Engaåsen. 50 meter fra huset. Rett ut og opp dit. Lys og lett furuskog. Trang einerskog. En gammel igjengrodd havnehage full av bjørk man kunne tappe for sevje om våren. Eller akebakken på Magojordet. Og bål. Det er få ting som gir så god ro som å sitte og titte inn i et bål. Kaste på et vedtre til og bare være. Samtidig ble det mange turer rundt om. Påskeferier i Oppdal, farfarturer til Elgå og perler som Svukkuriset, Gutulisætra og Grøvelsjøen. Heldig som jeg føler meg fikk jeg også med meg ei kone som verdsetter dette på lik linje med meg. Etter å ha kommet tilbake til Aurskog etter få år i eksil i hovedstaden ble det viktig å få med ungene ut. Peråsen, Abbortjern, Kjellingmovaarn, Stormåsan, Æljhøgda, Tjuvhula i Balterudåsen. Jeg har i løpet av de siste årene gått fra å være en bruker av naturen på rekreasjonsbasis til å trekke naturen inn i yrkeslivet. De siste ti årene har jeg jobbet i barnehage. Og en oktober ettermiddag i 2011 bestemte jeg meg for at nok er nok. Vi hadde gjennomført 14 dager ute i skogen med barna og skulle tilbake til innelivet. 3 uker i året flytter barnehagen ut. Det var noe med gleden, roen og ikke minst opplevelsen av barns økende mestringsfølelse i løpet av disse ukene som trigget meg. De små snubler og sliter seg igjennom dag en. Dag to kommer og går. Lettere gange, større fart over røttene. Dag tre er topp. Dag fire og utover merker man forskjellen. Blikk løftes. Barnekroppen 10

11 tilnærmer seg omgivelsene med en ny tilstedeværelse og forståelse for kroppsbeherskelse. Det er få ting som er så gromt som å se øynene på en unge som endelig kommer opp på den store steinen, over den stokken eller tør å ta spranget. Gleden ved å mestre noe, føle at man duger. Får det til. Så ble jeg utfordret til å tegne hva jeg ønsket meg som hverdag på jobben. En drøm ble konkretisert. 661 dager senere kunne vi åpne Mortenåsen, naturbarnehageavdelingen til Ole Brumm barnehage. Her skulle hverdagen til 15 barn være. Ute i skogen. Fra Som base fikk vi bygget oss et Langhus. En kopi av et vikinghus, med torv på taket og stein på gølvet. Mortenåsen. Ønsket er at det skal formidle naturglede hele året. Mottoet for naturbarnehagen er Dettä är mina skogar, fast jag äger dom inte. Et sitat hentet fra Nitaha-Jussi. Et av farfarminnene fra Elverum brakte dette sitatet til oss da jeg besøkte Skogmuseet med min familie. Litt slik som farfar passet på å gjøre ovenfor meg. Tanken er at barna skal få økt bevisstheten sin om at det vi har rundt oss skal vare. Naturen er der og vi må tilpasse bruken vår slik at våre etterkommere også skal få oppleve alle de fantastiske inntrykkene. En av grunntankene ved å tilbringe det meste av dagen ute er å se sammenhenger i livet. Oppleve endringene som skjer, enten man vil eller ikke. Tiden stopper ikke. Den bare går. Følger vi ikke med, er det så mye å gå glipp av. I ulendt terreng får barna utviklet grovmotorikken og det gir et bedre utgangspunkt når finmotorikken skal finslipes og tankene skal samles senere i livet. Ta to trinn i en lang trapp, og du kan lukke øynene de siste 20 trinnene. Det går av seg selv. Helt til en trinn er 1 cm høyere enn de andre. Ute i skogen betyr Søndagstur med gamle kjemper. Victoria, Farfar Per og undertegnede. tilnærmingen alt. Fart, vinkler, temperatur. Du kan ha kommet opp på høyden 14 ganger, men du gjør det kun de gangene du følger med. En annen ting jeg finner glede i er å surre rundt på skattejakt. Ungene er tidvis brukt som unnskyldning. Legg inn noen koordinater på gps n eller telefonen og ut og lete. Geocaching har brakt oss ut på mange rare turer. Alt fra en fantastisk tur til Skarpdunderen i Ramstadslottet i Lørenskog til fomling rundt i granskauen bak Hageland på Finstadbru. Under bruer i Nesbyen eller en merkelig topp kalt Farshatten oppe forbi Asak. Vanakleiva i skogen rett sør-øst for Hvaltjern skistadion var en heftig opplevelse. Jeg tør nesten påstå at det ikke finnes mange utsiktspunkter i Norge uten en liten boks gjemt i umiddelbar nærhet. Det ligger poster, som kalles cacher i hele verden. I Aurskog ligger det cacher på viktige steder og fine turmål. I tillegg til å gi en god tur, inneholder ledetrådene til hver cache beskrivelser og informasjon om stedet og omgivelsene. Størrelsen på cachebeholderne varierer fra de minste på størrelse med en fingerbøl til store plastbokser. Barna er spesielt ivrige på bokser som har litt størrelse da disse ofte inneholder byttesaker. Man tar altså med seg en liten ting som man kan bruke som byttegjenstand hvis man finner noe man liker i skatten man finner. En morsom aktivitet som den tar deg til steder du ikke vanligvis besøker og gir deg fine naturopplevelser og historiske detaljer du vanligvis ikke kommer over. Så for å ta det tilbake til overskriften min. Kulturarv. Det slo meg plutselig at det er kanskje det som er viktig for meg akkurat nå. Nylig samlet 68 skolestartere seg på Aur Prestegård. Alle barnehagene i Aurskog møttes. Litt for å samles og begynne prosessen med å bli kjent med de man skal gå sammen med på 11

12 skolen. Men i mitt hode også litt for å få en tilhørighet til en av bygdas kulturformidlere. Og for en dag. Omvisning på tunet. Stokkebåter og Stabbur. Bærplukkere og en gård som har vært i drift i det som sies å være minst 1000 år. Da blir det igjen viktig med å surre seg ut på søndagsturen. Stormåsan. Myrlia. Kjellingmovaarn. Urskog Fort. Kjølen. Presteskauen. Jakobsmoen. Vikodden. Ikke nødvendigvis så langt. Men ut. Finne ut hvilken vinkel som trengs for å komme seg opp til topps. Synke ned i nysnø eller sommervarm lyng og bare være. Til sist får jeg sende stafettpinnen avsted. Eirik Nordbye skal få ta oss videre. Kokkemann. Naturnerd. Utendørsfar. Slektsaner til Mangenskogen. Kanskje det har preget han også? Håkon Vormeland Geocahcing. Skatten er funnet. Byttet må kartlegges. Sirkus Vormeland på Muen 12

13 Derfor er jeg medlem... -Et stort og variert løypenett med god standard. Åpent landskap. Nesten litt som på fjellet. Stillheten. Ole Kristian Langård har ikke problemer med å definere ting som ofte trekker han til Mangen vinterstid. 56-åringen fra Blaker er en av mange utenfor Aurskog-Hølands grenser som har blitt en fast bruker av Mangenfjellet turlags løypenett. Ja, medlem av turlaget også etter hvert. -Det har blitt en del skimil på Mangen de siste årene. Også på kveldstid, sier han. Og det er nettopp en slik opplevelse, ettert at sola har gått ned og vinternatta har senket seg over de trolske skogområdene, han trekker fram på spørsmål om den optimale opplevelsen her oppe på Aurskog-Hølands tak. En tur inne på Kjølen under fullmåne sammen med svoger Lars Tallhaug. - Det var bare å slå av hodelykta og nyte vinterkvelden over de store åpne myrområdene. En uforglemmelig opplevelse som jeg gjerne gjentar. Men Mangenskogene var heller ikke noen hvit flekk på kartet på kartet for Ole Kristian før turlaget ble stiftet, og han fikk øynene opp for skimulighetene her. Når vi nevner at han har en onkel ved navn Bernt Øisjøfoss, forstår du hvorfor. - Ja, det ble mange turer med han dit i gutte- og ungdomsåra. Oftest på sommerstid, og gjerne til Myrlia der Mangenskogen JFF hadde en lerduebane. Jeg skjøt ikke, men hadde ofte jobben med å sende ut duene. I gutteårene, fram til junioralder, drev Ole Kristian Langård som gutter flest i Blaker med fotball sommerstid og ski vinterstid. - Jeg utmerket meg aldri noe større i løypa, men husker at jeg hadde mange dueller med Øystein Ottesen, en kar som er adskillig mer kjent i fotballsammenheng enn på ski. - Men i 17-årsalderen ble det slutt med idrettsaktivitetene. Da gikk han inn i en 24 år lang røykepause, og det måtte et tusenårsskifte til før han fant ut at lite aktivitet og røykpakka ikke var den ideelle kombinasjonen. - I februar 2000 stumpet han røyken siste gang. Men ei halvtom sigarettpakke hadde tilhold i lomma hans i ytterligere et par år, før den havnet på hattehylla en periode på vei mot sin endestasjon i søppelbøtta. - Egentlig var det skuffende lett å slutte å røyke. Det sitter nok mye mellom øra. Å komme i brukbar fysisk form igjen, og bli kvitt gammelt innrøkt sideflesk, var derimot en mer omstendig utfordring. Og her ble etter hvert løypene på Mangen et medvirkende middel vinterstid. På sommeren ble det sykkelen som fenget, med splitter ny tohjuling og innmeldelse i Bingsfoss sykkelklubb. - Jeg debuterte i Birken i 2003 og kom i mål på Nå har jeg vært under fire timer. Så det har gått den rette veien, oppsummerer han. I sommer var han også med på Bingsfoss Sykkelklubbs 10-mannslag i gruppe 2 på Lillehammer-Oslo under årets «Den store styrkeprøven». - Vi gjennomførte på fem timer og fem minutter, noe jeg er godt fornøyd med, sier blakerkaren som i mars også skulle ha gått sitt første ordinære Birbebeinerrenn etter å ha vært gjennom FredagsBirken tidligere. Men alle husker hvordan det gikk. Været, eller rettere sagt uværet, stoppet rennet. -Nå håper han på at Kong Vinter inntar Mangenfjellet innen overskuelig framtid, slik at det igjen blir muligheten til å kombinere naturopplevelsene der oppe med å samle mest mulig skimil på baken til styrkeprøven mellom Rena og Lillehammer om fire måneder. - Men du må gi personene bak turlaget med Carl Fredrik Havnås all honnør for det skitilbudet de har skapt på Mangen, sier Ole Kristian Langård avslutningsvis. Øivind Eriksen 13

14 Sparing er verdens beste idè! Våre behov og drømmer endres, og med sparing blir alt så mye enklere! - Landets beste BSU, 5,10 % - GullSpar, 3,25% - Fondssparing, for deg som tenker langsiktig STOLT HOVEDSPONSOR FOR MANGENFJELLET TURLAG 14

15 G 15

16 16

17 17

18 18

19 Kom i bedre form med deltagelse i : Mangenskogen Trippelen 2015 Trenger du et mål for trimminga da anbefaler vi deltagelse i Mangenskogen Trippelen 2015! For 5. året på rad inviterer Mangenfjellet Turlag, AFSK Sykkel og Aurskog Høland Friidrettslag til Mangenskogen Trippelen. 4 uhøytidelige arrangementer som kan være et fint treningsmål, og gjennomførbart for de aller fleste. Vi starter med Mangenskogrennet på ski søndag 8. februar. Deretter fortsetter vi med Eksismoløpet 30. mai med start og mål ved Eidsverket på Bjørkelangen. Klassikeren Nybakkrunden arrangeres i samarbeid med AFSK lørdag 22. august. Etter disse 3 arrangementene kåres vinnerne av Trippelen. For de som har lyst til å måle kreftene på rulleski, arrangeres i tillegg Mangenrullen lørdag 9.september sørover på linna med start og mål på Bjørkelangen. Følg med annonsering i lokalavisen! For påmelding og ytterligere informasjon se MANGENSKOGEN TRI PPE LEN

20 Vi har denne gangen valgt å ta med en tidligere utgitt tekst. Den er skrevet av Michael Hammer og sto på trykk i medlemsbladet 1/99. Den er godt skrevet, og emnet den tar for seg har ikke mistet sin aktualitet i løpet av de 15 årene som har gått, snarere tvert i mot. Enten man ser det eksotiske i det eller håper at «skuddene i øst» fant et mål, så er det en turberetning verdt å lese. Ulvesafarien Der, - langt mot syd var det igjen! Tvilen som et øyeblikk hadde sagt oss at dette ikke var mulig, ble borte. For meget svakt lød et klagende ul som langsomt døde bort. Og igjen kom denne villmarkslyden over åsene, denne lyden som bare få hadde hørt på disse kanter på 150 år. Denne spesielle, og for mange, skremmende lyden. Det var ulvehyl vi hørte!! Og scenen var nøyaktig slik i hvert fall jeg hadde forestilt meg om jeg noen gang skulle få høre denne naturens mest uhyggelige og myteomspunnede lyd. Klokka var vel 23 på kvelden fredag 29. januar da 6 mann, alle med medlemskap i Turlaget, slo leir. Skikkelige villmarkstravere ville vel nekte å kalle det «å slå leir» det vi gjorde, men med medbrakt ved ble bålet gjort opp på ei stor flate mellom Bekkesaga og Lundbergsetra i Nes-skogene, nordvest for Ovlien. Mer ved til bålet var det heller ikke vanskelig å finne. Fullmånen sto skinnende blank og lyste opp flata så skyggene av frøfuruer og kjerr sto så skarpe som om de skulle vært malt rett på den blåaktige skaresnøen. Ikke hadde vi kommet oss dit som det sømmer seg for turlagsmedlemmer heller! Skiene lå hjemme, for i bygda fantes det ikke snø, og biler brakte oss det meste av vegen. Men et par kilometer måtte vi gå. Og på vegen sto sporene av to ulver, en stor og en litt mindre, klare og tydelige. De hadde gått i samme retning som oss natta før, kunne Ole Andresen fortelle. Han hadde forbindelser som fulgte med på slikt, og hadde rekognosert selv. Og samtidig ble det klart hvorfor spreke trimmere som Ole, Asbjørn Hagen, Vidar Harethon, Mikke Killingmo og Arne Værvågen hadde invitert med en så vidt sedat og utrent person som meg. «Ulven går alltid etter den svakeste; den som blir etter når flokken av byttedyr flykter», forklart Ole. Jeg lå i tet hele turen oppover De kuldegradene plaget oss ikke. Vi var vel forberedte, med varme overtrekksdresser så tjukke at ingen ulv hadde giddet å gnage seg gjennom glassfiberpolstringa om en av oss skulle ha blitt igjen i skogen, og i sekken hadde vi kaffekjeler og steikepanner på lur. Og et par-tre av oss hadde lurt med oss varm te, men dette forsøkte vi å skjule for de andre, for det er ikke slik en gjør det på villmarkssafarier hadde vi fått forståelsen av. Og mens vi ventet på at bålet skulle bli hett nok for kaffelarser og fleskepanner, leste jeg et par sider fra «Ulveslaget» av Jacob B. Bull i lyset av fullmånen. Denne dramatiske fortellinga om da en ulveflokk og «-alle bygdens løse hunder» røk sammen i et drabelig slag på jordene til Øvre Rendalen pre- 20

21 stegård for 150 år siden, dette fikk oss enda mer i ulvestemning. Og flesket smakte, og klokka dro seg over midnatt, men ingen ulv lot seg høre. Men 6 mann og et bål klarer ikke å være helt stille samtidig, det endte med at vi gikk vekk fra knitringa fra bålet, og litt vekk fra hverandre. Og det var da, ca , i den kalde, blanke januarnatta at vi opplevde det nesten utrolige, vi hørt ulvehyl mot månen! 5-6 ganger kom lyden over Nybakk-høgda. Vi anslo at ulven(e) befant seg omtrent på Kjølen, men ingen av oss hadde erfaring med hvor langt ulvehyl bærer under slike forhold, så det må bare bli gjetning. Noen mente å ha hørt svar fra enda fjernere åser, men dette var mindre sikkert. Etter denne opplevelsen trakk vi til bålet igjen, både for å varme oss, men også for å lunke på kaffen og frese litt mer flesk i panna, mens praten gikk, og det å være midt i naturen i vårt eget nærområde var fantastisk. En snau time fra Stortinget hadde vi en villmarksopplevelse som vi før bare hadde lest om i Jack Londons bøker. Flere ekspedisjoner vekk fra bålet for å lytte ga ikke de samme resultatene, men ved ett-tida hørte vi igjen et par ul, denne gangen enda svakere enn første gangen. Men ulven var der. Og uansett holdning til ulv i skogene våre; den hadde beriket naturopplevelsen vår denne natta på en fantastisk måte, og da vi gikk ned igjen var vi enige om at vi var privilegerte som hadde fått oppleve noe slikt!! Et «titusenkronersspørsmål» til slutt: Hvem skjøt to kjappe skudd, og mot hva, øst for oss ved halvto-tida denne fredagsnatta?? Det kunne det vært interessant og visst! Michael Hammer 21

22 Røde Kors Aurskog-Høland har etablert hjelpekorps Ett år etter at det ble startet har Røde Kors Aurskog-Høland hjelpekorps kommet godt i gang. Hjelpekorpset har nå skaffet seg sine egne lokaler på Aursmoen. Her er arbeidene med å pusse opp og tilpasse lokalene i full gang. Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten og har som en primæroppgave å bistå ved søk- og redningsaksjoner i Norge. Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) ble opprettet i 1932 som en støtte for sivilsamfunnet i tilfelle krig, og særlig med tanke på gassangrep på norske byer. I dag er det over 300 lokale hjelpekorps med over medlemmer der en stor andel er kvalifiserte førstehjelpere. Hjelpekorpsenes hovedoppgaver er i tillegg til søk og redning, å stille sanitetsmannskaper til forskjellige arrangementer i lokalsamfunnet, drive førstehjelpsinstruksjon og enkelte steder også ambulansetjeneste. Hvert hjelpekorps har et lokalråd, som har ansvaret for hjelpekorpsets daglige drift. Alle hjelpekorpsene i et fylke tilhører et distrikt, og dette ledes av et distriktsråd. To eller flere distrikt inngår så i en region, som ledes av en regionleder og en nestkommanderende. Disse er medlem av et landsråd og velges av alle distriktsrådslederne under landsmøtet for Røde Kors som avholdes hvert tredje år. Vi har nå kommet så langt at vi kan si vi har blitt operative, sier Jøran Gaukelund. I dag teller det lokale hjelpekorpset 17 medlemmer, men korpset tar gjerne imot flere. Alle som ønsker å bli aktivt medlem i hjelpekorpset må gjennomføre en grunnleggende opplæring innen førstehjelp, psykososial førstehjelp, organisasjon og grunnleggende bruk av radiosamband, forteller Jon-Harald Bråthen. Han har fartstid i Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps fra tidligere, men har nå meldt seg inn i Aurskog-Hølandavdelingen etter at han flyttet til kommunen. 22