Økonomisk vurdering av ytelsesordninger kontra innskuddsordninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk vurdering av ytelsesordninger kontra innskuddsordninger"

Transkript

1 Økonomisk vurdering av ytelsesordninger kontra innskuddsordninger Pål S. Lillevold PÅL S. LILLEVOLD er aktuar og daglig leder i Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS med aktuar embetseksamen fra Samtidig har han undervisning ved aktuarutdannelsen i statistikk og forsikringsmatematikk på Universitetet i Oslo. Han er også medlem i flere offentlig oppnevnte utvalg som har utredet pensjonsog forsikringsspørsmål, og er hyppig benyttet som foredragsholder. E-post: Vi kan snart markere 10-årsjubileet for en grunnleggende reform av tjenestepensjonssystemet for privat sektor som trådte i kraft med virkning fra 1. januar På 10-årsdagen iverksettes reformert alderspensjon i folketrygden og ny AFP-ordning for privat sektor, og tjenestepensjonene må tilpasses dette nye pensjonslandskapet. PÅL S. LILLEVOLD 1 Innledning 2001-reformen innebar for det første at regelverket for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger ble endret på mange punkter. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger hadde inntil da vært praktisk talt enerådende i det norske pensjonsmarkedet. Det andre vesentlige forholdet i reformen var at det ble åpnet opp for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. En viktig presisering er at det i og for seg aldri var noe absolutt påbud om at ytelsesbasert tjenestepensjon skulle være det eneste tillatte alternativ. «Påbudet» var indirekte gjennom skattelovgivningen, ved at det bare var for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger at foretakene hadde rett til skattefradrag for innbetalte premier reformen omfattet nettopp slike «skattegodkjente» pensjonsordninger, og etablerte «konkurransemessig nøytralitet» mellom de to pensjonssystemer ved at foretakenes innbetaling også til innskuddsbasert pensjonsordning ble gjort fradragsberettiget. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er karakterisert ved at pensjonsløftet overfor medlemmene består i at fremtidige pensjonsytelser er eksplisitt spesifisert. Typisk stipuleres pensjonsytelsen i forhold til tidligere lønn og i forhold til hvor lenge man har vært ansatt i bedriften man blir pensjonert fra. I motsetning til dette tar pensjonsplanen i en innskuddsbasert pensjonsordning utgangspunkt i et årlig pensjonsinnskudd for UNIVERSITETSFORLAGET PRAKTISK ØKONOMI & FINANS VOL

2 hvert enkelt medlem. Regelverket fastsetter hvor stort pensjonsinnskuddet skal være, men det er ikke forhåndsbestemt hvilken avkastning som skal godskrives pensjonskapitalen som samles opp over tid. Dermed kan man heller ikke forhåndsbestemme hvor stor den fremtidige pensjonsytelsen vil bli. Produksjonsprosessen ved å tilvirke en pensjon som er finansiert og sikret ved sparing og fondsopplegg kan kort beskrives slik: Premieinnbetalinger + Avkastning = Pensjonsutbetalinger Hvilken avkastning som oppnås på pensjonssparingen knytter det seg stor usikkerhet til. I det ytelsesbaserte pensjonssystemet, hvor man tar utgangspunkt i hvor mye pensjon som skal komme ut av produksjonsprosessen, må lav avkastning motsvares av tilsvarende høyere premieinnbetalinger og omvendt. Avkastningsrisikoen forplanter seg altså som en risiko for størrelsen av nødvendig premieinnbetaling over tid. For innskuddsbaserte pensjonsordninger, hvor innbetalingene er forhåndsbestemt, forplanter usikker avkastning seg over i usikker pensjon. Den grunnleggende forskjell i fordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstager av økonomisk risiko vedrørende pensjonsbeløpets størrelse på den ene side og kostnaden ved å innfri pensjonsløftet på den annen side kan sjablongmessig illustreres som i Tabell 1. Tabell 1 Risikoforhold ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjonsordning Ytelsesbasert Innskuddsbasert Pensjon for arbeidstager Kjent Ukjent Kostnad for foretak Ukjent Kjent Hovedfokus for denne artikkelen er å beskrive og sammenligne grunnleggende økonomiske forhold i ytelsesbasert og innskuddsbasert tjenestepensjon. Som en innledning til dette vil vi gi en kort beskrivelse av de siste 10 års utvikling, etter at de første innskuddsordningene så dagens lys. Avslutningsvis vil vi knytte noen kommentarer til utfordringer som bedriftene og pensjonsordningene står overfor når de nå skal gjennom nødvendig tilpasning til reformert alderspensjon og ny AFP-ordning, og peke på noen veier videre for et fremtidig tjenestepensjonssystem. 2 Utviklingen i tjenestepensjonsmarkedet Ved lovens ikrafttredelse i 2001 var det hos markedsaktørene forventninger til at innskuddspensjoner ville vinne stor utbredelse i løpet av kort tid. Det ble blant annet vist til et stort udekket marked ved at mer enn 60 % av ansatte i privat sektor ikke var dekket av pensjonsordning. Disse optimistiske markedsforventningene viste seg ikke å bli innfridd på kort sikt! I en artikkel i herværende tidsskrift i 2002, skrev jeg følgende om forventninger til den videre utvikling: 20 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS

3 «Pensjonsspørsmål er i sin natur svært langsiktig. Da er det også rimelig å forvente at endringer i markedsstrukturen normalt vil gå gradvis over tid. Et realistisk scenario vil derfor formodentlig være et jevnt tilsig av innskuddsordninger i foretak som tidligere ikke har hatt pensjonsordning og etter hvert også overgang fra ytelsesordninger til innskuddsordninger i et visst omfang.» Denne vurderingen pekte i og for seg i riktig retning, mens tempo ved innføring av og overgang til innskuddsordninger nok ble sterkt undervurdert. Kraften i overgang til innskuddsordninger har vært sterk og økende, og i privat sektor er det nå et klart flertall av arbeidstagerne som er dekket av innskuddsordninger. Ifølge NHO omfatter innskuddsordningene nå 940 tusen arbeidstagere i privat sektor, mens omkring 406 tusen fortsatt er dekket av ytelsesordning. Antallet arbeidstagere som har gått over fra ytelsesbasert til innskuddsbasert anslås til omkring 150 tusen. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 2006 har medvirket sterkt til denne utviklingen. OTP er blitt oppfattet som synonymt med innskuddsordning med sparenivå minst 2 % av lønn, og bedrifter som tidligere ikke hadde hatt tjenestepensjonsordning valgte en slik løsning. Utbredelsen av innskuddsordninger gjorde med dette et stort hopp. For bedrifter med ytelsesordning, kan en overgang til innskuddsordning gjøres mer eller mindre gradvis. Mulige overgangsmodeller er: Full avvikling av ytelsesplan. Opptjente rettigheter sikres som individuelle fripoliser. Fremtidig pensjonsopptjening i ny innskuddsplan, både for eksisterende og for nye arbeidstagere. Lukking for opptak av nye medlemmer: Eksisterende ytelsesplan forbeholdes de arbeidstagere som er medlem på konverteringstidspunktet, mens fremtidige arbeidstagere blir medlem av ny innskuddsplan. Arbeidstagerne som er med i ytelsesplanen skal kunne velge å gå over til innskuddsplanen (med endelig virkning!). En modifikasjon er at videreføring av medlemskap i ytelsesordningen forbeholdes de arbeidstagere som er 52 år eller eldre (evt. kan en høyere alder enn 52 år benyttes for konkretisering av dette kriteriet), og da gis ikke adgang til å velge seg over i innskuddsordningen. Et stort antall bedrifter har ytelsesordning som er lukket på en eller annen måte og de må da operere både innskuddsplan og ytelsesplan i parallell. Selv om innskuddsordninger i løpet av kort tid er blitt dominerende målt i antall arbeidstagere som er dekket, så finnes fortsatt det alt vesentligste av opptjente pensjonsrettigheter og oppsamlet pensjonskapital i ytelsesordningene. Dette har sammenheng med at mulig opptjening i en innskuddsordning er begrenset til 10 år i motsetning til ytelsesordningenes lange historie kombinert med det lave sparenivået i OTP-ordningene. 3 Krefter som driver utviklingen I foregående avsnitt er innføring av OTP nevnt som en selvstendig årsak til innskuddsordningenes store og økende utbredelse. Imidlertid er det også uavhengig av OTP vokst frem en økende frustrasjon med det som oppfattes å være høye og økende kostnader og manglende forutsigbarhet i ytelsesordningene. I det følgende utdyper vi hvordan uforutsigbarheten gjør seg gjeldende og hva den skyldes. Ved innfrielse av sine pensjonsforpliktelser overfor arbeidstagerne står bedriftene overfor to ulike kostnadskonsepter: TEMA PENSJONER 21

4 1 Premiekostnaden: Nødvendig premie som skal betales til livsforsikringsselskap eller pensjonskasse for at den aktuelle leverandøren skal oppnå tilstrekkelig fondsoppbygging for pådratte pensjonsforpliktelser 2 Regnskapskostnaden: Beregnet kostnad og forpliktelse (med tilhørende notekrav!) som skal resultat- og balanseføres i henhold til NRS6 eller IAS Ytelsesordningens premiekostnad For premiekostnaden er det i realiteten tale om hvor mye likviditet som fortløpende må tilføres pensjonsordningen. Likviditet har selvsagt en sentral betydning for bedriftenes økonomistyring, men det skal samtidig poengteres at for ytelsesordninger må dette ikke forveksles med den reelle bedriftsøkonomiske kostnad. For innskuddsordninger på den annen side er innskuddsbetaling og kostnad sammenfallende begreper. I de senere år er det mange faktorer som hver for seg og til sammen har ført til stigende nivå og redusert forutsigbarhet i nødvendig premiebetaling til ytelsesordningene. Her skal nevnes: På grunn av vedvarende lavt rentenivå har forsikringsselskapene og pensjonskassene vært nødt til å sette ned kalkylerenten som de benytter ved diskontering av kontantstrømmen av fremtidige pensjonsutbetalinger. Mens kalkylerenten tidligere var 4 %, ble den satt ned til 3 % med virkning fra 2004 for opparbeidelse av nye rettigheter. Avsetningskravene har økt tilsvarende. Finanstilsynet har nylig kommet med pålegg om ytterligere reduksjon av kalkylerenten til 2,5 % for ny opptjening fra og med Urolige finansmarkeder har resultert i varierende og periodevis lav avkastning hos pensjonsleverandørene. Med ujevn og tidvis svak drahjelp fra finansmarkedet, blir den betalbare premien lite forutsigbar og gjennomgående på et høyere nivå enn forventet. Økt og økende levetid fører til lenger utbetalingstid og økende kostnader for alderspensjon, som må finansieres med høyere premieinnbetaling. Tung finansieringsbyrde nær pensjonsalder: Den årlige premiekostnaden i ytelsesbaserte pensjonsordninger kan brytes ned i to hovedkomponenter; for det første, kostnaden ved å finansiere nye pensjonsrettigheter som tjenes opp i løpet av året og for det andre, kostnaden ved at tidligere opptjente pensjonsrettigheter skal oppreguleres i takt med økningen i arbeidstagernes lønn. Den sistnevnte komponenten «etterslepseffekten» veier veldig tungt for arbeidstagere nær pensjonsalder, og vil selvsagt være større jo kraftigere lønnsøkningen er. Da finansieringssystemet i ytelsesordningene ble bygget om til såkalt lineær opptjening i 2001, var det en intensjon (og forventning!) at man skulle komme denne etterslepseffekten til livs. Resultatet er riktig nok blitt at effekten er avdempet, men eliminert er den ikke. Den eneste måten å oppnå dette på, vil være å bygge inn forventninger om fremtidig lønnsvekst i finansieringssystemet med derav følgende økt premiebelastning tidligere i karrieren. 3.2 Ytelsesordningens regnskapskostnad Regnskapsmessig rapportering av kostnader og forpliktelser ved bedriftspensjonsordninger er regulert av et omfattende og komplekst regelverk. For ytelsesordninger er det et grunnleggende prinsipp at det skal foretas en selvstendig periodisering av kostnaden ved arbeidstagernes opptjening av pensjon. Denne periodiseringen er løsrevet fra pre- 22 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS

5 miebetalingen, og forskjellen mellom periodisert kostnad og innbetaling skal akkumuleres og balanseføres som pensjonsgjeld (evt. forskuddsbetalt pensjonskostnad hvis det over tid er innbetalt mer enn akkumulert periodisert kostnad noe som nå forekommer bare rent unntaksvis). Selv om grunnprinsippet er enkelt, er det en komplisert detaljrikdom som åpenbarer seg når man går inn i de relevante regnskapsstandardene NRS6 og IAS19 som regulerer området. Grunnlaget for å kreve slik periodisering av pensjonskostnaden løsrevet fra premiebetalingen har vært omstridt, og er det delvis fortsatt. Det er imidlertid hevet over tvil at «gjeldende rettstilstand» som man må etterleve er som anvist i disse standardene. Mange bedrifter opplever at metode og resultater for regnskapsrapporteringen er vanskelige å forholde seg til, og at de operasjonelle sider ved gjennomføring er unødig arbeids- og kostnadskrevende. Mer problematisk har det vært at regnskapskostnadene i de senere år har hatt en klart stigende tendens og har vært lite forutsigbar, og at det er akkumulert pensjonsgjeld av betydelig omfang i bedriftenes balanser (evt. delvis «bortgjemt» som noteopplysning og ikke fullt ut vist i balansen). De underliggende kreftene for denne utviklingen har vært de samme som beskrevet foran under drøftingen om ytelsesordningens premiekostnad; volatilt finansmarked, vedvarende lavt rentenivå kombinert med forventninger om høy lønnsvekst. 3.3 Ytelsesordning vs. innskuddsordning Sett med arbeidsgivers øyne representerer innskuddsordningene en langt enklere verden: Premiebetalingsforpliktelsen er forutsigbar som en prosent av arbeidstagernes lønn til enhver tid, regnskapskostnaden er lik betalt innskudd og det skal ikke foretas noen balanseføring for påløpte pensjonsforpliktelser. Det er en interessant observasjon at for mange foretak som har valgt overgang fra ytelse- til innskuddsordning, så har ønsket om mer forutsigbare pensjonskostnader vært en hovedbegrunnelse. Ambisjon om oppnåelse av systematisk lavere pensjonskostnad, synes ikke å ha vært like sterkt fremme. De maksimalt tillatte innskuddssatsene er imidlertid så vidt lave, at redusert pensjonsnivå og reduserte pensjonskostnader ofte vil bli resultatet. Hvorvidt det er uforutsigbarhet ved premiebetaling eller ved regnskapsrapportering som oppleves som mest problematisk, foreligger det så vidt vites ingen empiri for. Det kan imidlertid være verdt å poengtere at for å oppnå et endelig farvel med ytelsesbasert regnskapsrapportering, så må man gå til fullstendig avvikling av ytelsesordningen og la innskuddsordningen overta all fremtidig pensjonsopptjening både for eksisterende og fremtidige arbeidstagere. Der overgang til innskuddsordning fører til redusert (forventet) pensjonsnivå for eksisterende arbeidstagere, vil det ofte være en aktuell problemstilling å vurdere en eller annen form for kompensasjon for det forventede pensjonstapet. En nærliggende løsning kan være økt lønn. Alternativt kan kompensasjonen utformes som et pensjonsløfte, på en slik måte at arbeidsgiver dekker det som skal til for at arbeidstagerens samlede fremtidige pensjon tilsiktes å bli som hvis ytelsesordningen var blitt opprettholdt. Ved sistnevnte løsning er ytelsesløftet i seg selv opprettholdt, men forpliktelsen består nå i et direkte forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Premiebetalingsforpliktelsen med tilhørende uforutsigbarhet er da opphørt, men for regnskapsrapporteringen vil det fortsatt være ytelsesregimet som gjelder. TEMA PENSJONER 23

6 4 Hvor mye kan en innskuddsordning gi? Pensjonsbeløpets størrelse i en innskuddsordning avgjøres av innskuddsnivået, lønnsutvikling gjennom hele yrkesaktiv karriere, oppnådd avkastning gjennom hele oppsparingsperioden, oppsparingsperiodens lengde, når pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales. Med så mange faktor som avgjør resultatet, og usikkerheten som knytter seg både til lønnsutvikling og til oppnådd avkastning, vil det mest representative svaret på spørsmålet i overskriften til dette avsnittet kanskje være «det er fullstendig uforutsigbart». En mulig og svært forenklet tilnærming til spørsmålet kan være å regne på noen stiliserte oppsparings- og pensjonsscenarier, og samtidig gjøre sjablongmessige forutsetninger om lønnsutvikling og avkastning. Vi har valgt en slik fremgangsmåte der scenariene og forutsetningene vi har regnet på, er som følger: Innskuddsrater enten 2 % av lønn over 1G 1 (som i obligatorisk tjenestepensjon) eller 5 % av lønn mellom 1G og 6G og 8 % av lønn mellom 6G og 12G (maksimalt tillatt innskuddssats iht. Lov om innskuddspensjon) Lønn hhv. 5G og 12G Alder ved start oppsparing hhv. 30, 35, 40 eller 45 år Pensjonsalder hhv. 62, 65 eller 67 år Garantert livsvarig pensjonsutbetaling, der leverandøren benytter diskonteringsrente 2,5 %, levetidsforutsetninger som for mann iht. tabell K2005/S2020 (+10 %/15 %) og påslag 5 % for dekning av kostnader. Med prising ut fra kvinners levetidsforutsetninger i samme tabell, vil pensjonsdekningen bli redusert med i overkant av 10 %. Lønnsøkning 4,25 % p.a. Avkastning 4,75 % p.a. Årlig pensjonsytelse som prosent av lønn som vi kommer frem til med disse forutsetningene er vist i Tabell 2 Tabell 4 i det følgende. Med lav innskuddssats 2 % vil det ikke være vesentlig forskjell for lønn lik hhv. 5G og 12G, og vi begrenser oss derfor til å vise alternativet 5G for denne innskuddssatsen. Tabell 2 Illustrerende beregninger av ytelsesnivå i % av lønn ved pensjonering. Innskuddssatser 2 %/2 %, lønnsnivå 5G Pensjonsalder Start oppsparing ,3 % 2,7 % 2,2 % 1,7 % 65 4,0 % 3,4 % 2,8 % 2,2 % 67 4,6 % 3,9 % 3,2 % 2,6 % Tabell 3 Illustrerende beregninger av ytelsesnivå i % av lønn ved pensjonering. Innskuddssatser 5 %/8 %, lønnsnivå 5G Pensjonsalder Start oppsparing ,2 % 6,9 % 5,5 % 4,2 % 65 10,0 % 8,5 % 7,0 % 5,5 % 67 11,4 % 9,7 % 8,1 % 6,5 % 24 PRAKTISK ØKONOMI & FINANS

7 Tabell 4 Illustrerende beregninger av ytelsesnivå i % av lønn ved pensjonering. Innskuddssatser 5 %/8 %, lønnsnivå 12G Pensjonsalder Start oppsparing ,5 % 10,4 % 8,4 % 6,4 % 65 15,2 % 12,9 % 10,6 % 8,4 % 67 17,3 % 14,8 % 12,3 % 9,9 % Den utregnede pensjonsdekningen ligger godt under det en er vant til å se i slike ytelsesordninger som har betydelig utbredelse i praksis. Eksempelvis vil en ytelsesordning (tilpasset gjeldende regelverk i folketrygden) med pensjonsalder 67 år og med stipulert pensjonsnivå 70 % gi en netto pensjonsdekning på omkring 20 % for lønn lik 5G og nær 40 % for lønn lik 12G. Ingen av illustrasjonene som er gjengitt i tabellen er i nærheten av slike pensjonsnivåer. Med gjeldende begrensninger på innskuddssatser må det følgelig svært lange perioder med stabil oppsparing kombinert med svært optimistiske avkastningsforventninger til, for at overpensjonering skal være en aktuell problemstilling. Gitt slike pensjonsnivåer som gjeldende regelverk for ytelsesordninger gir rom for, bør det derfor være godt grunnlag for en betydelig heving av innskuddsordningenes maksimalsatser. 5 Utfordringer for tilpasning til reformert alderspensjon 1. januar 2011 iverksettes en grunnleggende reform for folketrygdens alderspensjon. Noen stikkord for hovedinnholdet i reformen er: Endret beregningsmetode for fremtidig opptjening av pensjonsrettigheter Alle år med pensjonsgivende arbeidsinntekt bidrar til oppbygging av pensjonsrettigheter Levealdersjustering: Kostnaden ved en eventuell økning av alderspensjonisters forventede levetid i fremtiden nøytraliseres ved at årlig pensjonsytelse settes lavere enn hvis slik levetidsøkning ikke finner sted. Pensjonsregulering: Løpende pensjonsutbetaling skal reguleres i samme takt som den årlige gjennomsnittlige lønnsutviklingen i samfunnet redusert med 0,75 %. Fleksibelt pensjonsuttak: Pensjonen kan tas ut valgfritt mellom 62 og 75 år (forutsatt at visse minimumskrav til pensjonsstørrelse er oppfylt), og da slik at årlig pensjonsytelse nødvendigvis blir lavere jo tidligere utbetalingen starter. Videre kan man velge gradert, dvs. helt eller delvis, uttak og uttaksgraden kan også variere over tid. Arbeid og pensjonsuttak kan kombineres fritt. Virkningen av endret beregningsmetode for opptjening av rettigheter, levealdersjustering og pensjonsregulering vil gjøre seg gjeldende gradvis over tid. Innføringen av fleksibelt pensjonsuttak på den annen side virker momentant og med full styrke fra og med 1. januar Vi går da fra et regime hvor retten til pensjon er knyttet til at man avslutter arbeidsforholdet ved eller etter 67 år, til et regime hvor hovedvilkåret for å kunne ta ut pensjon er at man har fylt 62 år uten at det knyttes noen vilkår til arbeidsaktivitet som sådan. Mens «å avslutte arbeidsforholdet og gå over i pensjo- TEMA PENSJONER 25

8 nistenes rekker ved fylte 67 år» vil være en passende beskrivelse av hvordan folketrygdens alderspensjon er innrettet i dag, så kan den nye utformingen beskrives som «adgang til å begynne å tære på pensjonsbeholdningen ved eller etter 62 år». Tjenestepensjonsordningene både de innskuddsbaserte og de ytelsesbaserte har fastsatt pensjonsalder lik 67 år (bortsett fra enkelte særlige yrker med lavere pensjonsalder, som vi ikke går nærmere inn på her). For at tjenestepensjonsordningene skal virke fornuftig og formålstjenlig i samspill med folketrygden, er det åpenbart at tilsvarende fleksibilitet bør innføres også her. Dette er ivaretatt som en del av Banklovkommisjonens foreslåtte «hurtigtiltak» for tilpasning av tjenestepensjonsregelverket til reformert alderspensjon i folketrygden (NOU 2010:6). Også for AFP i privat sektor iverksettes en grunnleggende endring 1. januar AFP har inntil nå vært et instrument for tidligpensjonering mellom 62 og 67 år, og gitt en utbetaling på nivå med folketrygdens alderspensjon frem til 67 år. For rett til AFP har det vært et vilkår at arbeidsforholdet for det alt vesentligste avsluttes, evt. nedtrappes ved uttak av gradert AFP. Ny AFP gir i stedet rett til en livsvarig ytelse med tilsvarende valgfrihet og fleksibilitet for uttaket som i folketrygden. Avhengig av hvor mange år man har vært yrkesaktiv og tjent opp pensjon og når AFP tas ut, vil den årlige utbetalingen typisk kunne være av størrelsesorden 10 % av tidligere inntekt (likevel vesentlig lavere for de aller første årskullene, hvor det gjelder særlige avkortningsbestemmelser i en overgangsfase). For bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningen i privat sektor er det åpenbart at man må se over og tilpasse tjenestepensjonsordningen til introduksjon av en ny livsvarig alderspensjon på et så høyt nivå. 6 Et utvidet tjenestepensjonsunivers hybride pensjonsløsninger Om vi velger å klassifisere tjenestepensjonsordninger etter hvordan risikoen ved pensjonsløftet er fordelt, så representerer innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon ytterpunktene på en skala. Slik det er illustrert i Tabell 1 kan ytterpunktene karakteriseres slik: Ytelsesordningen: Pensjonsytelsen er forutsigbar for arbeidstager og arbeidsgiver har all risiko ved innfrielse av pensjonsforpliktelsen Innskuddsordning: Kostnaden ved innfrielse av pensjonsforpliktelsen er forutsigbar for arbeidsgiver og arbeidstager har all risiko ved størrelsen av pensjonsytelsen Mellom disse ytterpunktene kan det tenkes en lang rekke mellomvarianter hybride tjenestepensjoner hvor risikoen fordeles mellom partene på en annen måte enn enten 0 % eller 100 %. Eksempler kan være å skifte fokus fra sluttlønn til lønn over hele yrkesaktiv karriere for ytelsesordinger eller at fordelen ved godt resultat i kapitalforvaltningen deles mellom de to partene. Det norske tjenestepensjonsregelverket legger i svær begrenset grad til rette for hybride pensjonsløsninger. I land som anses å ha et velutviklet tjenestepensjonsmarked finner man innslag av hybride pensjonsløsninger, noe varierende i form og i utforming. I NOU 2009:13 om Brede pensjonsløsninger ble det anbefalt at man åpnet opp for hybride tjenestepensjonsløsninger. Banklovkommisjonen arbeider nå videre med fase II for utforming av et fremtidig tjenestepensjonsregime tilpasset ny folketrygd utover de helt nødvendige «hurtigtiltak». Kommisjonen vil ventelig behandle hybride pensjonsløsninger i sin utredning som er forventet å foreligge i løpet av PRAKTISK ØKONOMI & FINANS

9 Ut fra en statisk betraktning er innskuddspensjon det eneste alternativ til ytelsespensjon. I en dynamisk betraktning vil et bredere spekter av alternative pensjonsløsninger kunne bli tilgjengelig. For bedrifter hvor overgang fra ytelsesbasert tjenestepensjon er en aktuell problemstilling, vil et formålstjenlig veikart nå kunne være: Som et strakstiltak å se over pensjonsordningens ambisjonsnivå i lys av adgang til fleksibelt pensjonsuttak, ny folketrygd og ny AFP (for foretak som er tilsluttet denne ordningen) Avvente en konkret vurdering av hva alternativet til ytelsesbasert skal være, i påvente av et bredere spekter av løsninger som man bør kunne forvente at nytt tjenestepensjonsregelverk vil legge opp til. Note 1 G = folketrygdens grunnbeløp = pr TEMA PENSJONER 27

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Jon M. Hippe og Pål Lillevold Pensjonsforum 12. november 2010 12.11.2010 Mellomløsninger tjenestepensjon 1 Et prosjekt fra Forskningsstiftelsen

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet STK4500/STK9500 v2012: Finans og forsikring Prosjektoppgave, utlevering fredag 1. juni kl. 9.00, innlevering mandag 4. juni

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Overgangsalternativer og vurderinger

Overgangsalternativer og vurderinger Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader. Note 24 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5 Rapport 2012 5 05.12.2012 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1 Innledning... 5 1.1 Banklovkommisjonens mandat... 5 1.2 Behovet for endring i dagens ytelsesordning... 7 2 Avgrensninger... 9 2.1 Generelle

Detaljer

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Actuarial and economic analysis Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Seminar: Ny pensjonslov reform i siste liten...,.9.1 Sissel Rødevand aktuar og partner Actecan 1 Utvikling i pensjonsmarkedet

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon Veiledning Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (Uttalelse juni 2007, omgjort til veiledning oktober 2009) Det har den siste tiden vært en debatt om dagens regnskapspraksis

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet STK4500 v2009: Finans og forsikring Prosjektoppgave, utlevering onsdag 27. mai kl. 9.00, innleveringsfrist fredag 29. mai

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Pensjonsforum 14. oktober 2008. Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon

Pensjonsforum 14. oktober 2008. Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon Pensjonsforum 14. oktober 2008 Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon Pål Lillevold AS Ytelsesbasert pensjon: Løftets innhold og innfrielse? Fastsatt pensjonsytelse bestemt av fremtidig lønn,

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Fremtidens private tjenestepensjoner Banklovkommisjonens mandat: Utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til ny alderspensjon i folketrygden. Rolf A. Skomsvold Pensjonskasseforeningen

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Pensjoner - hvordan lese regnskapene. NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg

Pensjoner - hvordan lese regnskapene. NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg Pensjoner - hvordan lese regnskapene NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser grunnleggende prinsipp Et pensjonsløfte vil alltid innebære en betydelig risiko Hvor

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon Knut Foss Agenda Endringer som har skjedd Folketrygd Innskuddspensjon Eksempler Uføretrygd / Uførepensjon 2 Agenda Endringer som

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Et pensjonssystem i endring 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Agenda Bakgrunn, ny folketrygd og framdrift nytt regelverk Innskuddspensjon - nye satser og endret knekkpunkt Ytelsespensjon - hvilke

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg

Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg Hvilke pensjoner får morgendagens pensjonister: Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg Jon M. Hippe, Fafo Med beregninger av Lillevold og Vøien Pensjonsseminar 22. mars 2012 Pensjonistforbundet

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader?

NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader? NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader? 15.06.2012 Kristin Tosseviken Mercer Oslo Hvor stor er usikkerheten i pensjonsgjelden og pensjonskostnaden?

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet privat sektor? Markedstrekk og vurdering av utviklingsveier for tjenestepensjonsmarkedet. Mars 2015. Espen Rye Ellingsen

Hva skjer i pensjonsmarkedet privat sektor? Markedstrekk og vurdering av utviklingsveier for tjenestepensjonsmarkedet. Mars 2015. Espen Rye Ellingsen Hva skjer i pensjonsmarkedet privat sektor? Markedstrekk og vurdering av utviklingsveier for tjenestepensjonsmarkedet Mars 2015 Espen Rye Ellingsen Hva har skjedd i privat sektor? Fra å kunne velge kun

Detaljer