NINA Minirapport 234. Naturfaglig vurdering av Mølnelva og Jodalen, Fauske kommune, som mulige massedeponi i forbindelse med omlegging

Transkript

1 Naturfaglig vurdering av Mølnelva og Jodalen, Fauske kommune, som mulige massedeponi i forbindelse med omlegging av Rv. 80. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll

2 Strann, K.-B. & Frivoll, V Naturfaglig vurdering av Mølnelva og Jodalen, Fauske kommune, som mulige massedeponi i forbindelse med omlegging av Rv NINA Minirapport s. Tromsø, september 2008 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Sidsel Grønvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens Vegvesen KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Kjetil Vollan NØKKELORD Norge, Nordland, Fauske, gråhegre, hønsehauk, gråtrost, hagesanger, rødstrupe, befaringsrapport, naturtyper, rødlistearter, Rv. 80, KEY WORDS Norway, Nordland, Fauske, grey heron, goshawk, fieldfare, garden warbler, robin, field report, nature types, red listed species, Rv. 80,

3 Innhold Innhold... 3 Sammendrag... 4 Summary Innledning Metoder Områdebeskrivelse Resultater Diskusjon Konklusjon Litteratur

4 Sammendrag NINA fikk 3. september 2008 i oppdrag fra Statens Vegvesen, Region nord, å gjennomføre befaring av to områder i Fauske kommune, Mølnelva og Jodalen. Begge områdene vurderes som mulige massedeponi i forbindelse med omleggingen av Rv. 80 mellom Fauske og Bodø. Befaringene som ble gjennomført den 8. og 9. september 2008 avdekket ingen verdifulle naturtyper eller funn av rødlistearter. Område en, Mølnelva i Røvika, besto av en elveravine som var delt i to naturtyper. Den ene delen som ligger nedenfor eksisterende Rv. 80 besto av en ung løvskog uten død ved. Den andre delen som ligger ovenfor Rv. 80 besto av en eldre granplantasje. Ingen av disse to delene ble vurdert til å være verdifulle som naturtyper. Det ble heller ikke funnet rødlistearter i disse. Område to, Jodalen, besto av en bjørkeskog som gikk over i tørre bergrabber med berg i dagen. Bjørkeskogen var sterkt gjennomhogd og manglet helt død ved. Den var dominert av blåbærbjørkeskog uten betydelige innslag av høgstauder. De treløse områdene ovenfor var dominert av lyng som krekling og en del røsslyng, stedvis med små dammer/pytter med starr og noen innslag av bukkeblad. Det ble ikke funnet arealer som ble vurdert til å være verdifulle som naturtyper. Det ble heller ikke påvist rødlistearter i dette området. Det ble ikke funnet naturfaglige verdier som gjør områdene uegnet for massedeponi. 4

5 Summary NINA received a project from Statens Vegvesen, Region nord, where two smaller areas in Fauske, Nordland, should be checked for valuable nature types and red listed species. Both areas are potential areas for dumping of rocks and gravel/sand when building the new Rv. 80 between Fauske and Bodø. The first area, Mølnelva in Røvika, was a river valley divided in two equal parts by the old Rv. 80. The area downside the road was a deciduous forest with mainly young trees. The other area was dominated by a spruce plantation. We found no nature types of value in these to areas. Neither did we find any red listed species. The second area, Jodalen, was dominated by a birch forest and a treeless area with bare rocks and areas dominated by Empetrum and Vaccinium. This area had a few scattered ponds surrounded by smaller areas of common Carex species. We found no nature types of value in this area. Neither did we find any red listed species. Either of the two areas can be used for dumping rocks/gravel/sand since no valuable nature types nor were any red listed species found in the study. 5

6 1 Innledning NINA fikk 3. september 2008 i oppdrag fra Statens vegvesen, Region nord, å gjennomføre befaring av to områder i Fauske kommune, Mølnelva og Jodalen. Begge områdene vurderes som mulige massedeponi i forbindelse med omleggingen av Rv. 80 mellom Fauske og Bodø. Omleggingen er en del av Vegpakke Salten fase1. Befaringene ble gjennomført den 8. og 9. september 2008 for å undersøke om områdene hadde verdifulle naturtyper eller forekomster av arter på den norske rødlista. Kontaktperson ved Statens vegvesen har vært Kjetil Vollan. 6

7 2 Metoder Feltbefaringen ble gjennomført i perioden september av Vigdis Frivoll og Karl- Birger Strann. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet et sett håndbøker som støtte og veiledning til arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold. Områdene ble undersøkt med metodene som er beskrevet i DN-håndbok 13 (1999 revidert 2006) for naturtypekartlegging. Området ble også sjekket for arter som er oppført på Norsk rødliste 2006 (Kålås m. fl. 2006). Alle viktige funn ble posisjonert ved hjelp av GPS. Ettersom områdene er små ble hele arealet gjennomgått under befaringen. NINA har gennomført BM-kartlegging i Fauske (Strann m fl 2003). Naturtypene i Mølnelva og Jodalen ble sammenlignet med de verdisatte arealene som er identifisert i denne BM-kartleggingen. Dette ble gjort for å sikre en regional vurdering av naturtypekvalitetene som ble påvist. 7

8 3 Områdebeskrivelse Mølnelva Mølnelva er en liten bekk som renner ut i Røvika. Elva danner en markert ravine med tett skog i de bratte elveskrentene og nær kantene. Elva er ellers omgitt av dyrka mark og bebyggelse. Skogen domineres av løvskog nedenfor Rv. 80 og av ei tett, gammel granplanting på oversiden. Undersøkelsesområdet er avgrenset av Statens vegvesen (Fig 1). Figur 1. Studieområdet langs Mølnelva, Røvika som angitt av Statens Vegvesen. 8

9 Jodalen Jodalen domineres av en bjørkeskog av blåbærtypen. Skogen vokser mellom Vollanmyran og oppover ei kort li som går oppover mot Åsen. Det øverste området er treløst med en del berg i dagen. Det treløse området domineres av lyng og en del berg i dagen. Stedvis finnes noen små dammer/pytter med små belter med starr og noe bukkeblad. Undersøkelsesområdet er avgrenset av Statens vegvesen (Fig 2). I e-post fra Kjetil Vollan 8. september ble vi bedt om å utvide undersøkelsesområdet noe i øverkant av det skraverte området. Vi undersøkte dette arealet opp mot 100- meterskoten. Figur 2. Studieområdet Jodalen som angitt av Statens Vegvesen. 9

10 4 Resultater Mølnelva Elveravinen langs Mølnelvas nedre del (nedenfor Rv. 80), består i all hovedsak av ung skog nesten helt uten død ved. Det ble kun påvist en forkomst av kjuke. På et enslig dødt løvtre ble det påvist to eksemplarer av den vanlige knuskkjuken. Skogen domineres av gråor, selje, rogn og noe bjørk. Stedvis er det en del hegg. Undervegetasjonen er helt dominert av høgstauder med arter som turt, geiterams, mjødurt og noe tyrihjelm. Enkelte steder ble det påvist rips, firblad og kvitbladtistel. I skogen oppe på platået på sørvestsiden av ravinen ble det påvist en hegrekoloni med 11 reir. Det ble observert hegrer som fremdeles satt i kolonien. Det ble ikke påvist arter som står oppført på den norske rødlista. Det ble funnet et ribb der en ung hønsehauk har ribbet en stokkand inne i skogen. Imidlertid synes det ikke som om skogen er mye brukt av denne arten ettersom vi ikke fant flere spor etter den tross iherdig leting. Det ble også påvist en mindre koloni av gråtrost. Rundt 15 gamle reir ble registrert. Dette er en liten trostekoloni sett i regional målstokk. Det ble påvist noen få spor etter elg. Noen av trærne bar spor etter vintergnag, men det var få slike funn, noe som tyder på at området ikke er særlig mye brukt som vinterområde. Det var svært lite vann i elva, noe som muligens skyldes at det har vært en uvanlig nedbørsfattig ettersommer i Saltenregionen i år. Elva var også preget av jordbruket i de omkringliggende områdene, og det luktet sterkt silosyre av vannet. Dette kan muligens skyldes betydelige søppelfyllinger på elvas nordøstre side (se fig 3). Fyllingene strakk seg over store deler av elveskråningen fra veien og helt ned mot utløpet på Røvikleira. I fyllingene ble det påvist store mengder halm iblandet husdyrmøkk samt en del plast og trevirke. 10

11 Figur 3. Store søppelfyllinger ble påvist i skråningen av Mølnelva. Skogsbildet i den øvre delen domineres helt av en eldre granplantasje som har ført til at skogbunnen er dekket av et tykt lag med barnåler og med lite stauder. Det meste av skogbunnen er dekket av ulike moser. Det var kun mindre løvtrær langs selve Mølnelva, men disse var småvokst og tydelig preget av å vokse i skyggen av en tett granplantasje (Figur 4). Det ble ikke påvist noe død ved av betydning og det ble ikke funnet noen arter som er oppført på den norske rødlista. 11

12 Figur 4. Skogbildet ovenfor Rv. 80 var tydelig preget av at undervegetasjonen nesten utelukkende besto av mose og bregner samt noen mindre forekomster av karplanter. 12

13 Jodalen Hoveddelen av undersøkelsesområdet består av en bjørkeskog av blåbærtypen. Skogen strekker seg fra den sørøstlige kanten av Vollanmyran og oppover lia mot Åsen. Skogsbildet bærer preg av at skogen har vært hogd og trærne er unge og det forekommer nesten ikke død ved i det hele tatt. Skogbunnen domineres helt av blåbær, noe storbregner som skogburkne og stedvis en del einer. På de tørreste partiene vokste det noe krekling og vanlige karplanter som skrubbær og en del mjødurt (Figur 5). I en del av skogen nærmest myra ble det funnet noen mindre forekomster av skogmarihand og grønnkurle. I de treløse partiene ovenfor bjørkeskogen var vegetasjonen dominert av røsslyng, krekling og noe molte (Fig 6). I noen mindre dammer/pytter som lå langs noen søkk vokste det en del vanlige starrarter, molte og bukkeblad. Det ble ikke påvist noe død ved av betydning i noen del av undersøkelsesområdet og det ble heller ikke funnet noen arter som er oppført på den norske rødlista. Figur 5. Skogen i Jodalen var ung og skogbunnen var dominert av blåbær, stedvis storbregner samt en del einer. 13

14 Figur 6. Bjørkeskogen i Jodalen går over i tørre rabber dominert av krekling, røsslyng og berg i dagen. 14

15 5 Diskusjon Det ble ikke påvist noen verdifulle naturtyper i noen av de to undersøkte områdene i Mølnelva eller i Jodalen. Begge lokalitetene var sterkt preget av at de ligger midt i et aktivt jordbrukslandskap der skogen har vært hogd tidligere og andre menneskelige aktiviteter som granplantinger og beitedyr. Ravinen i Mølnelva var også klart påvirket av store søppelfyllinger ned i skråningen i områdene mellom Rv. 80 og utløpet på Røvikleira. Den nedre delen av Mølnelva har muligens et restaureringspotensiale hvis søppelet fjernes og skogen får stå urørt over flere tiår. Selve ravinen her er nesten intakt og skogen kan utvikle seg slik at den kan nå regional verdi om den får stå urørt. Imidlertid synes dette som lite sannsynlig ettersom Mølnelva ligger midt inne i et aktivt kulturlandskap med mange menneskelige aktiviteter. Mølnelva renner ut i et viktig biomangfoldområde, Røvikleira, som har fått A-verdi i Strann m fl (2003). Røvikleira er et viktig leveområde for rastende vannfugl som ender og vadere. Selve utløpet av Mølnelva kan ha viktige funksjoner som raste/kvileområde for arter av ender og/eller vadefugl ved høyvann. Dette vet vi ikke ettersom slik kunnskap kun kan innhentes ved spesialmetodikk gjennomført under høst- og vårtrekket. For å unngå at en eventuell slik funksjon kan påvirkes negativt, anbefaler vi at de nedre 30 meterne av Mølnelva ikke legges i kulvert og fylles i om denne lokaliteten blir valgt til massedeponi. Den øvre delen er totalt påvirket av at det her har vært gjennomført et treslagskifte til gran for mange tiår siden. Skogbunnen her er dekket av et tykt teppe med barnåler og det ble neste bare funnet vanlige mosearter og noen bregner. Langs selve Mølnelva vokste det stedvis noen spinkle seljer og hegg, trærne her var helt tydelig preget av at de fikk lite lys. Tresjiktet av gran er for tett til at løvtrærne trives her. Det ble ikke påvist andre lavarter på trærne enn vanlig kvistlav og stokklav. Dette er generalister som finnes nesten over alt på trær uavhengig av levebetingelsene for skogen. Samlet sett har heller ikke Mølnelva særlig stor betydning for viltet i Røvika. Dette fordi arealet er lite og det ligger inneklemt mellom aktive jordbruksarealer og bebyggelse. Når det gjelder Jodalen er bjørkeskogen helt gjennomhogd og er åpen og uten død ved. Stubbene viser at det tidligere har vokset en del større bjørketrær her. Vegetasjonstypen er blåbærbjørkeskog med innslag av einer og en del stauder med mjødurt som den mest vanlige arten. Blåbærlyngen dominerte over store deler av skogsarealet. Oppover lia gikk bjørkeskogen over i et åpent landskap med lynghei og tørre rabber med berg i dagen. Denne landskapstypen er normalt artsfattig og vi fant da heller ikke noen forekomster av særskilt spesielle arter. Undersøkelsene har ikke påvist noen verdifulle naturtyper med unntak av den nedre delen av Mølnelva som muligens kan ha et potensiale for restaurering. Imidlertid er lokaliteten så skjemmet av store søppelfyllinger at vi i dag med en objektiv vurdering ikke kan gi arealet lokal verdi (C) som naturtype. Verken i Mølnelva eller i Jodalen ble det påvist rødlistede arter. Med forbehold om at slike miljøundersøkelser hels bør foregå tidligere i sesongen er vår konklusjon at ingen av de to områdene innehar klare naturverdier. Til det er begge for berørte av 15

16 menneskelige inngrep og aktivitet. Fraværet av død ved og svært få funn av arter fra artsgrupper som lav og treboende sopp gir signal om at områdene ikke har kontinuitetsverdier som en finner i andre skogsmiljøer i Fauske kommune (Strann m fl 2003). NINA vurderer det slik at ingen betydelige naturtypekvaliteter vil gå tapt om en av de to områdene blir brukt som massedeponi. 6 Konklusjon 1. Det ble ikke påvist verdifulle eller truede naturtyper verken i Mølnelva eller i Jodalen. 2. Skogen i begge områdene var ung og tydelig påvirket av skogbruksaktiviteter. 3. Det ble ikke påvist noen rødlistearter i noen av områdene. 4. Begge områdene kan brukes som massedeponi uten at klare naturverdier går tapt. 5. Hvis Mølnelva blir valgt som deponiområde, anbefaler vi at de nedre 30 meterne av elva ikke legges i kulvert eller fylles. Dette fordi dette området kan ha viktige funksjoner for rastende vannfugl på Røvikleira, som er et A- område for biologisk mangfold. 16

17 7 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 1999b (revidert 2006). Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å. Og Bakken, T. (red) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Strann, K.-B. (red), Bjørklund, P.K., Frivoll, V., Iversen, M., Systad, G.H. & Jacobsen, K.-O Biologisk mangfold. Fauske kommune. NINA Minirapport 25:33pp. 17