Innhold. Vedlegg til årsberetningen 66

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Vedlegg til årsberetningen 66"

Transkript

1

2 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Politisk virksomhet Organisering av kommunens administrasjon og tjenester Oppbygging og innhold i årets beretning Styringskart for Arendal kommune KOSTRA-data 8 2. REGNSKAP Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Styringskart økonomi SAMFUNNSUTVIKLING Folketall Levekårsindeks Boligbygging Sysselsetting Bevillinger Beredskap Brannberedskap Bærekraftig utvikling og ivaretakelse av miljøet Samarbeidet Østre Agder Sørlandets kunnskapshavn Arendal i en globalisert verden Investeringer knyttet til samfunnsperspektivet Styringskart samfunnsperspektivet BRUKERPERSPEKTIV Oppvekst Omsorgstjenesten Oppfølging av boligsosial handlingsplan Andre tjenester Investeringer knyttet til brukerperspektivet Styringskart brukerperspektivet MEDARBEIDERE I ARENDAL KOMMUNE Arbeidsgiverstrategi Arbeidsmiljø Nærvær IKT i kommunen Investeringer knyttet til medarbeiderperspektivet Styringskart medarbeiderperspektivet Sammenligning av økonomiske nøkkeltall KOSTRA 61 Vedlegg til årsberetningen 66

3 2 ÅRSBERETNING 2008

4 RÅDMANNENS INNLEDNING Arendal kommune har i 2008 levert flere, og i hovedsak bedre, tjenester til befolkningen enn noen gang tidligere. Denne årsberetningen gir klare holdepunkter for en slik konklusjon. Det som videre kommer tydelig fram i beretningen er at vi ikke har hatt tilstrekkelig store løpende inntekter til å dekke opp det leverte tjenestenivået. Ca 101 mill. av underbalansen var budsjettert gjennom opprinnelig og revidert budsjett, mens de overskytende ca. 28 mill. kroner er en ren budsjettsprekk knyttet til variable lønns- og sosiale utgifter innenfor omsorgs- og skolesektoren. Budsjettstyringen har således ikke vært tilfredsstillende. Arendal kommunes omsetning passerte i 2008 kr. 2,5 milliarder når drifts- og investeringsnivået summeres. Dette sier noe om hvor stor virksomheten er. Når man samtidig tar i betraktning hvor mange områder kommunen arbeider på, samt hvor mangfoldig målstrukturen er, sier det seg selv at styringsutfordringen er betydelig. Når kommunen til tross for ubalansen mellom utgifter og inntekter legger fram et driftsregnskap i balanse, skyldes det at vi i årene fram til 2007 bygde opp betydelige fond. Selv om kommunens levering i 2008 har vært både mer omfattende og til dels bedre enn tidligere år, opplever både politisk ledelse og kommunens ansatte at forventningene til hva kommunen skal yte, overgår det som praktisk og økonomisk lar seg løse. Dette skaper en vedvarende press- og stressituasjon for alle. De senere årene har det vært gjort mye arbeid for å legge til rette et godt styringssystem som fanger opp kvalitetsdimensjoner ut over den rene personell- og økonomistyringen. Årsberetningen bærer preg av dette. På noen områder går det fram at resultatene tilfredsstiller ambisjonsnivået, mens det på en rekke områder er behov for vesentlige forbedringer før vi kan si oss fornøyd. Kommunens investeringer i bygg og infrastruktur, IKT og kompetanseheving har over mange ÅRSBERETNING

5 år vært betydelig. Disse investeringene bidrar til at vi er i en vesentlig forbedret situasjon nå enn for bare få år siden. Dette gjør at den innstramning vi står overfor de nærmeste årene kan foregå med et godt utgangspunkt på en rekke felt. Arendal kommune er langt mer enn de forhold som knytter seg til kommunens organisasjon. Kommunen har en viktig rolle også ut over våre egne service- og tjenesteleverandøroppgaver. Fram til finanskrisen rammet norsk og internasjonal økonomi i andre halvår 2008, var veksten i næringslivet rekordstor. Samtidig bidro festivaler og andre svært synlige aktiviteter sterkt til å holde Arendal i både lokalt og nasjonalt mediebilde. Utviklingen siste halvår i 2008 og inn i 2009 er preget av begynnende nedgang og stor usikkerhet med hensyn til hvor sterk og langvaring nedgangskonjunkturen vil bli. Kommunen vil ikke være uberørt av konjunkturutviklingen. Således blir hovedoppgaven framover å bidra til stabilitet i tjenestetilbud og rammevilkår. For å klare dette må kommunen allerede i 2009 innrette driften slik at økonomisk kontroll og handlingsrom gjenopprettes. Dette er tydelig kommunisert helt siden 2007, og mange grep er tatt for at vi skal lykkes. 4 ÅRSBERETNING 2008

6 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 1.1. Politisk virksomhet Arendal bystyre har i 2008 hatt følgende medlemmer. Medlemmene er i oversikten fordelt på de komiteer de tilhørte. Figur 1:Politisk organisering Ordfører Torill Rolstad Larsen Varaordfører Tormod Vågsnes Komite for kultur, miljø og næring Leder: Grundesen, Milly Olimstad (Sp) Arbeiderpartiet: Haugland, Line Hæier, Josef Røysland, Gjermund B. Thorbjørnsen, Vigdis Kristelig folkeparti: Mørland, Knut Sosialistisk Venstreparti: Landmark, Karen Høyre: Syrdalen, Peder nestleder Dagestad Øygarden, Linda Fremskrittspartiet: Austenå, Arne Godskesen, Ingebjørg Nilsen, Torbjørn Komite for oppvekst Leder: Eikin, Terje (KrF) Arbeiderpartiet: Langås, Yngvar Nilsen, Nils Johannes Nordli, Robert Cornels Kristelig Folkeparti: Vågsnes, Tormod Senterpartiet Bjormyr, Kristen Sosialistisk Venstreparti Sævre, Rune Høyre: Helle, Solfrid Skjulestad, Linda Fremskrittspartiet: Haugland, Åshild K. nestleder Kylland, Anders Pensjonistpartiet Lindset, Jon Kolbjørn Venstre: Solsvik, Anne Tørå Komite for omsorg Leder: Svendal, Atle (Ap) Arbeiderpartiet: Hansen, Eldrup A. Skyttemyr, Tove Tjuslia, John T. Kristelig Folkeparti: Strat, Tone H. Sosialistisk Venstreparti: Mahmoud, Hayette Aidaoui Høyre: Aune, Irene Henriksen nestleder Halvorsen, Einar Fremskrittspartiet: Longum, Odd Skårmo, Ingrid Pensjonistpartiet: Knudsen, Kåre G. Vestre: Kløvstad, Jan ÅRSBERETNING

7 Arendal driftsstyre og planutvalg 2008 For Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre: Torill Rolstad Larsen (Ap), Tormod Vågsnes (Krf), Nils Johannes Nilsen (Ap), Jan Kløvstad (V), Kristen Bjormyr (SP) For Fremskrittspartiet: Arne Austenå (Frp), Ingebjørg Godskesen (Frp) For Høyre: Einar Halvorsen (H), Irene Henriksen Aune (H) Gjennom året har bystyrets møter vært overført på internett. Møtene er lagret og innbyggerne kan i etterkant se det aktuelle møtet eller en sak de er særlig opptatt av. Mange innbyggere benytter seg av dette tilbudet. Bystyrets medlemmer benytter egen PC i sitt politiske arbeid, også under møtene. Det har vært et stort arbeidspress for de som er valgt til politiske verv i Arendal kommune i året som har gått. Dette skyldes stor aktivitet i kommunen og innspurt i kommuneplanarbeidet Organisering av kommunens administrasjon og tjenester (Regnskapsnote 10) Administrativ ledelse Den administrative toppledelse har i 2008 bestått av rådmann Harald Danielsen og Den administrative toppledelsen har i 2008 bestått av rådmann Harald Danielsen og kommunelederne Kari Rasmussen, Geir Skjæveland, Øystein Sangvik, Kjell Sjursen og Bente Rist. Virksomheten har vært organisert i 37 enheter, jf. årsberetningen del 2. Hver enhet ledes av en enhetsleder, med unntak av rådhusenheten (enhet 07) og legevakten (enhet 80) som har hatt henholdsvis et lederteam på 5 og delt ledelse på 2 ledere med felles ansvar. Enhetsleder har ansvar for fag, personal og økonomi. Sommeren 2008 flyttet lønn og regnskap fra Bjorbekk til rådhuset. De har fra tidligere vært egne kompetansenettverk knyttet til rådhusenheten. Dette er videreført også etter flyttingen. Figur 2: Oversikt behandlede saker Bystyret Driftsstyret/planutv Driftsstyret 177 Planutvalget ÅRSBERETNING 2008

8 Figur 3: Organisering Arendal kommune, pr Bystyret Ordfører Arendal kom. pensjonskasse Kontrollutvalg Havnestyre Adm.dir. Revisor Havnefogd Komité oppvekst Komité omsorg Komité Kultur, miljø, næring Planutvalg* Driftsstyre* Kommuneplanutvalget Samfunnsbygging Adm.utvalg* Arb.miljø utvalg Rådmann Kommuneledere K. Rasmussen Ø. Sangvik G. Skjæveland G. Skjæveland B. Rist K. Rasmussen Ø. Sangvik G. Skjæveland K. Sjursen K.Rasmussen/ Ø. Sangvik K.Rasmussen/ Ø. Sangvik** Enhetsledere Ytre enheter Skoler Barnehage Omsorg Mestr&rehab. Brann Bibliotek. NAV Enhetsledere Rådhuset Voksenoppl. Legevakt Kult.skolen N. Halvorsen A. Hustadnes O.A. Hopstock Barnevern Arealplan/ Helse, barn, unge byggesak Ungdomsteam Helse Infrastruktur Kultur*** Lønn Plan og utv. Personal Juss Regnskap Pedagogisk Tolk Geodata Trond Aslaksen Økonomi Arb.g.kontr. Skatt Bygg Dokumentsenteret. Reidun Midttun Publ.rettet service Innovasjon Info. og IKT Miljøarb.tjenesten politisk sekretariat * H.Danielsen møter fast i - Bystyret - Driftstyret - Planutvalget - Adm.utvalg ** Medlem og varamedlem *** Midlertidig. Vil etter hvert bli overført OAH Kommunelederne ivaretar rådmannsrollen i disse sammenhengene Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av kommunale foretak og av interkommunale samarbeid En del av produksjonen leveres gjennom interkommunale selskaper (IKS), kommunale foretak (KF) og gjennom interkommunalt samarbeid. Et politisk ad-hoc utvalg har i 2008 utarbeidet en eierskapsmelding. Denne ble behandlet av bystyret i februarmøtet Meldingen inneholder en gjennomgang av de aktuelle selskapene (AS, IKS og KF) og kan gi et bedre grunnlag for å følge egne selskaper og kommunens eierinteresser framover. Meldingen skal oppdateres årlig. I tillegg til selskapene er også Arendal kommune engasjert i flere interkommunale samarbeid, blant annet Østre Agder Brannvesen, Legevakten og samarbeidet Østre Agder. Tillitsvalgte I Arendal kommune er det tillitsvalgt/kontaktperson fra 21 ulike arbeidstakerorganisasjoner. 11 personer er frikjøpt i til sammen 9,5 årsverk. Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta har i kraft av antall medlemmer deltatt i flest prosjektgrupper og utvalg i 2008 ÅRSBERETNING

9 Hovedvernombud Hovedverneombudet er fast medlem i Arbeidsmiljøutvalget og frikjøpt i full stilling Oppbygging og innhold i årets beretning Årsberetningen for 2008 er bygd opp etter samme mal som siste års beretning og er inndelt i samsvar med vedtatt handlingsprogram Det er i årets dokument gitt noe mer plass til økonomiske analyser med utgangspunkt i det resultatet som foreligger. Det er også tatt med aktuelle tema innenfor samfunns-, bruker- og medarbeiderperspektivet. Årsberetningen har i tillegg en del to, som er en samling av enhetenes årsberetninger. Den enkelte enhet har i denne vurdert egne resultater og utvikling i tjenesten siste år Styringskart for Arendal kommune Arbeidet med å innføre styringsinformasjonssystemet i kommunen med gode styringsindikatorer er under stadig utvikling og forbedring. Intensjonen er å gi god styringsinformasjon til politisk og administrativ ledelse. Styringskartene viser oversikt over suksessfaktorer og indikatorer innen ulike perspektiv og gir dermed viktig informasjon om kommunens tjenester. Arbeidet har vært prosjektorganisert med bred medvirkning fra medarbeidere og tillitsvalgte i ulike arbeidsgrupper. Styringsinformasjonssystemet er implementert i følgende årshjulsdokumenter i 2008; årsberetning for 2007, tertialrapport 2 for 2008 samt handlingsprogram for Arbeidsgruppene for omsorg, oppvekst og øvrige. Indikatorsettet og ambisjonsnivået vil bli vurdert årlig ved hver revisjon av handlingsprogrammet. Det vil i årsberetningen bli kommentert på de mål en hadde for året som gikk KOSTRA-data Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Kommunen har rapportert på KOSTRA-data siden oppstarten i Datamengden er etter hvert så stor at det legger et godt grunnlag for analyser og vurderinger av kommunens tjenester og økonomiske status. Foruten å sammenligne egen utvikling over tid er dette det beste redskapet kommunen har til å sammenligne seg med andre kommuner og kommunegrupper. 8 ÅRSBERETNING 2008

10 2. REGNSKAP 2008 Regnskap for 2008 er presentert i eget regnskapsdokument. I årsberetningen er det gitt utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. Analysene under vurderer regnskap 2008 opp mot revidert årsbudsjett 2008 og handlingsprogram Avvik i forhold til forutsetningene i vedtatt handlingsprogram vil bli særlig kommentert under de ulike kapitlene: driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Finansforvaltningen har i tillegg fått noe større plass enn tidligere Driftsregnskapet Kommunens driftsregnskap er sentrert rundt 3 resultatbegreper: brutto og netto driftsresultat og regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk. I budsjettvedtaket for 2008 ble det lagt til grunn et driftsmessig merforbruk på 56 mill. kroner som skulle finansieres ved bruk av fondsmidler. Merforbruket ble gjennom vedtak i tertialrapportene økt til 101 mill. kroner. Revidert budsjett ble saldert blant annet ved bruk av fondsmidler (regnskapsmessig balanse). Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat gir uttrykk for differansen mellom løpende driftsutgifter (inklusive avskrivninger) og -inntekter i regnskapsåret. I revidert budsjett var det vedtatt et negativt brutto driftsresultat på 42,7 mill. kroner. Regnskapet for 2008 viser et endelig negativt brutto driftsresultat på 72,7 mill. kroner. Det betyr at driften ikke bidrar med midler til å dekke netto rente- og avdragsutgifter (resultat eksterne finansieringstransaksjoner) som i sum beløper seg til 123 mill kroner i Dette viser en drift i sterk ubalanse. I følge kommunelovens 46.6 skal kommunebudsjettet gi et driftsresultat som er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Brutto driftsresultat for 2008 gir ikke rom for dette. Figur 4 Driftsresultat Regnskap 2008 Rev. Bud Regnskap 2007 Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat i % av driftsinntektene -3,6 % -2,2 % 0,2 % -6,3 % -5,2 % -0,6 % ÅRSBERETNING

11 Regnskapstallene viser at driftsinntektene har en vekst på 10,1 % fra 2007 til 2008, mens driftsutgiftene vokser med 14,2 %. Derfor reduseres brutto driftsresultat med 3,8 prosentpoeng, fra 0,2 % av driftsinntektene i 2007 til 3,6 % i Netto driftsresultat Netto driftsresultat baserer seg på brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finansieringstransaksjoner (rente- og avdragsutgifter fratrukket renteinntekter) og fratrukket motpost avskrivninger. Jf figur 5. Netto driftsresultat ble kraftig forverret fra - 0,6 % av driftsinntektene i 2007 til 6,3 % av driftsinntektene i Det er en innarbeidet anbefaling fra departementet (KRD) at kommuneregnskapet skal gi et positivt netto driftsresultat på minst 3 %. Når vi har et negativt netto driftsresultat på 6,3 %, vil det si at vi har et resultat som ligger om lag 10 %-poeng lavere enn anbefalt nivå. Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk baserer seg på netto driftsresultat. Etter bruk av fondsmidler, samt avsetning av fondsmidler og overføring til investeringsregnskapet, gir dette det endelige resultatet. Jf figur 6. Figur 5 - Driftsresultatet DRIFTSRESULTAT (1000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Figur 6 - Regnskapsresultatet REGNSKAPSRESULTAT (1000 kr) ÅRSBERETNING 2008

12 Regnskapsforskriften gir anvisning på avslutning av kommuneregnskapet når det ligger an til et regnskapsmessig merforbruk. I et slikt tilfelle kreves det at kommunen stryker helt eller delvis eventuelle avsetninger til disposisjonsfond og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. Slike delvise strykninger er foretatt ved regnskapsavslutningen. Budsjettert avsetning av regnskapsmessig mindreforbruk 2007 på 5,9 mill. kroner er strøket. Videre er budsjettert overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet redusert med 22,5 mill. kroner. Etter dette er regnskapet avsluttet uten regnskapsmessig merforbruk. I tertialrapportene I og II ble kommunens vanskelige økonomiske situasjon beskrevet slik:..det er klart at kommunen har en stor utfordring med hensyn til å gjenvinne balanse i økonomien ( ) Kommunens inntekter er ikke tilstrekkelig til å dekke felleskostnader og det aktivitetsnivå som kommunen nå har etablert. Resultatutviklingen de siste 4 år er vist i figur 6. I 2006 og 2007 ble regnskapet avsluttet med regnskapsmessig mindreforbruk. I 2008 er vi tilbake til situasjonen fra Forskjellen fra den gang er at vi i 2008 avslutter regnskapet etter massiv bruk av tidligere oppsparte midler. Det endelige regnskapsresultatet for 2008 viser til fulle at vi har etablert et utgiftsnivå som ligger for høyt i forhold til løpende inntekter Elementer i driftsregnskapet Under vises et sammendrag av driftsregnskapet for Driftsinntekter Figur 8 viser at kommunen har hatt en kraftig inntektsvekst de siste 4 år. Veksten i driftsinntektene var fra 2007 til 2008 på hele 10,1 %. Korrigert for deflatoren (lønns- og prisvekst) var det en reell vekst på 5,9 %. Målt mot revidert budsjett var merinntekten på 93 mill. kroner eller nærmere 5 %. Figur 7: Driftsregnskapet, sammendrag Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2008 Revidert budsjett 2008 Regnskap 2007 % endring 2007/08 Frie inntekter ,5 % Brukerbetaling og salgsinntekter ,1 % Andre inntekter ,3 % Sum driftsinntekter ,1 % Lønnsutgifter ,5 % Sosiale utgifter ,9 % Andre driftsutgifter ,1 % Sum driftsutgifter ,2 % Brutto driftsresultat Finansinntekter ,9 % Renteutgifter ,3 % Avdrag ,9 % Motpost avskrivninger ,9 % Netto driftsresultat Bruk av fonds ,4 % Avsetning til fonds ,2 % Regnskapsmessig resultat ÅRSBERETNING

13 Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd fra staten. Kommunen legger prognoser bearbeidet av KS til grunn, og revidert anslag på skattevekst for 2008 var på 5 % for kommunene. Isolert sett fikk Arendal kommune en skattevekst på 4,0 % fra året før, men14,5 mill. kroner under budsjettert nivå. Store deler av dette tapet dekkes inn gjennom inntektsutjevningen. I sum betyr dette en mindreinntekt knyttet til frie inntekter på 4,3 mill. kroner for Driftsstyret (formannskapet) har blitt fortløpende orientert om utviklingen av skatteinntektene gjennom året. Utfordringen knytter seg til at inntektsutjevningen er avhengig av endelig skatteregnskap for alle kommuner, og at endelig utjevning ikke fastsettes før året etter budsjettåret. Fra 2009 faller selskapsskatten bort som kommunal skatt og erstattes av et høyere skattøre for ordinær skatt. Jf figur 9. Den andre store inntektskilden til kommunen er brukerbetaling og salgsinntekter. Denne hadde en økning på 3,1 % fra 2007 og et positivt avvik fra revidert budsjett på 21,7 mill. kroner (7,6 %). Økningen skyldes delvis høyere volum på tjenestene, samt økte satser for enkelte tjenester. Utbytte/eieruttak fra Agder Energi er bokført med 46,7 mill. kroner mot 39,0 mill. kroner i Inntekter fra eiendomsskatt er for 2008 bokført med 37, 2 mill. kroner. Dette er 1,6 mill. høyere enn budsjettert. Det er igangsatt omtaksering av eiendommene i kommunen og det legges til grunn en betydelig økning i inntekter fra 2010, jf vedtatt handlingsprogram Føring av momskompensasjonen generelt og momskompensasjonen for investeringer spesielt påvirker i stor grad utviklingen av netto driftsresultat fra ett år til et annet. Økte investeringer i 2008 medførte at refusjonsinntektene økte fra 42 mill. kroner i 2007 til 48,1 mill. kroner i 2008 (2,3 % av driftsinntektene). Også kompensasjonen knyttet til driftsrelatert moms økte fra 40 mill. kroner i 2007 til 42,7 mill. kroner i I sum er det regnskapsført 7,2 mill. kroner mer i momskompensasjon enn budsjettert. Sykelønnsrefusjonen er etter hvert blitt betydelig og økte fra 62,7 mill. kroner i 2007 til 68,1 mill. kroner i Flere enheter har en forsiktig budsjettering av denne inntektsposten, så merinntekten i forhold til revidert budsjett er på hele 15,6 mill. kroner. Dette må sees i sammenheng med merutgifter knyttet til vikarer og ekstrahjelp. Driftsutgifter Driftsutgiftene økte betydelig fra 2007 til 2008, en nominell vekst på 14,2 %. Justert for deflatoren tilsvarer dette en vekst på 10 %. Dette er andre år på rad at utgiftsveksten i vesentlig grad overgår inntektsveksten. Kommunen kan ikke drive videre uten å snu denne Figur 8 Utvikling driftsinntekter DRIFTSINNTEKTER (1000 kr) Tabell 9 Oversikt frie inntekter (mill. kroner) Frie inntekter (1000 kr) Regnskap 2008 Revidert bud 2008 Regnskap 2007 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd fra staten herav selskapsskatt herav skjønnsmidler herav inntektsutgj. tilskudd ÅRSBERETNING 2008

14 tendensen. I handlingsprogrammet er det derfor vedtatt omfattende tiltak for å redusere utgiftene. Jf figur 10 Den største utgiftsposten knytter seg til lønnskostnader og sosiale utgifter som pensjon og arbeidsgiveravgift. Enhetene samlet holdt seg innenfor sine budsjettrammer for fastlønn, men det ble et betydelig merforbruk på lønn til vikarer, ekstrahjelp og overtid.det ble høsten 2008 strammet inn på bruken av vikarer, men dette var ikke tidsnok til å rette opp merforbruket. Omsorgsenhetene svarer for vel 15 mill. kroner av merforbruket. Skolene og oppvekstsentrene har vel 4 mill. kroner av merforbruk til vikarer og ekstrahjelp, jf figur 11 Som følge av høyere lønnskostnader ble også sosiale utgifter høyere enn budsjettert. Det har vært en betydelig økning også i kjøp av varer og tjenester. Kostnader til elektrisitet økte med nærmere 8 mill. kroner fra 2007 til Økt skjønnsmiddelutbetaling til private barnehager er hovedforklaringen på økningen av kjøp som erstatter egenproduksjon. Økningen i overføringer til andre har sammenheng med økt utbetaling av statstilskudd og stimuleringstilskudd til private barnehager, samt økte overføringer blant annet til eldresentre, natthjemmet og etablerertilskudd. Netto renter og avdrag økte med 56,8 % fra 2007 til Måles dette som andel av driftsinntektene øker belastningen fra 4,2 % til 6,0 % i Årsaken er en sterk økning av rente- og avdragsutgiftene med henholdsvis 42 og 37 %. Økningen i avdragsutgiftene har sammenheng med at kommunen i 2007 hadde avdragsfrihet tilsvarende 14,4 mill. kroner på lån i Sparebanken Sør. Jf figur 12 Kommunen har store utgifter til pensjon. I 2008 ble det innbetalt i alt 132,6 mill. kroner som arbeidsgivertilskudd til de tre pensjonskassene vi har avtale med. Ved regnskapsavslutningen hvert år blir innbetalt premie kontrollregnet mot endelig premiekrav for regnskapsåret. For 2008 hadde kommunen betalt inn 6,4 mill. kroner for lite. Dette er da regnskapsført som utgift (premieavvik) for I tillegg har vi i 2008 belastet regnskapet med netto amortisering (nedbetaling) av tidligere års premieavvik. Slik amortisering er belastet regnskapet med 6,9 mill. kroner. I sum utgjør dette 13,3 mill. kroner. Figur 10: Utvikling driftsutgifter DRIFTSUTGIFTER (1000 kr) Figur 11: Oversikt lønnsutgifter(1000 kr) Lønnsutgifter (1000 kr) Regnskap 2008 Revidert bud 2008 Regnskap 2007 Fast lønn Lønn vikarer/ekstrahjelp Lønn folkevalgte Annen lønn, godtgjørelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Figur 12: Oversikt andre utgifter(1000 kr) Kjøp av varer og tjenester (1000 kr) Regnskap 2008 Revidert bud 2008 ÅRSBERETNING 2008 Regnskap 2007 Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer

15 Enhetenes resultater Skjema 1B i regnskapsdokumentet viser oversikt over enhetenes driftsresultat for 2008 etter bruk av fondsmidler. Av kommunens 37 driftsenheter hadde 13 enheter et merforbruk i 2008 i forhold til sine budsjettrammer. Enheter med merforbruk har i tråd med gjeldende retningslinjer hentet inn disposisjonsfond der dette har vært mulig. Endelig merforbruk for disse enhetene utgjør i sum 28,9 mill. kroner. Antall enheter med merforbruk har de siste år vært stabilt med rundt 4-7 enheter, men for 2008 er antallet doblet. Enheter med merforbruk etter bruk av fonds vil som tidligere bli trukket 20 % av merforbruket og inntil kr i inneværende års budsjett (2009). Trekket fra enhetene i i alt 3,3 mill. kroner - følger regnskapssaken og foreslås avsatt til disposisjonsfond. Sandnes skole og biblioteket trekkes for hele merforbruket da det er forskutterte utgifter/ inntekter som ligger til grunn for avviket. Det var for 2008 kun 14 enheter som leverte et regnskapsresultat innenfor revidert budsjettramme. Mindreforbruket utgjør i sum 4,4 mill. kroner. Det totale regnskapsresultatet medfører at det ikke gis anledning for enheter med mindreforbruk i 2008 til å avsette dette til disposisjonsfond, slik det har vært gjort tidligere år. I tillegg til disse 14 enhetene var det også 8 enheter som leverte regnskap i balanse. KOSTRA-regnskapet viser tydelig en vekst i netto utgifter knyttet til satsingsområdene oppvekst og omsorg. Innenfor oppvekstområdet går barnehagene samlet sett med mindreforbruk. Skolene hadde samlede utgifter på 276,6 mill. kroner, inkl SFO. Underskuddet var på 8,8 mill. kroner før midler fra fond ble hentet inn. Resultat etter fond ble samlet -2,7 mill. kroner. Grunner til overforbruket på 8,8 mill. er blant annet en økt andel lærere over 55 år (lavere leseplikt og økt bruk av vikarer utover budsjett) og en økning i spesialundervisningen. Skolene økte med til sammen ca 4,5 lærerårsverk til tilpasset opplæring utover spesialundervisningen. Det samlede merforbruket i omsorgssektoren inkl. Mestring og rehabilitering beløper seg til 20,7 mill kr, inkludert ca 5,5 mill kroner fra både disposisjonsfond og bundne fond for å dekke inn noe av merkostnaden. Regnskapsoversikten viser at enhetene hadde merinntekter i forhold til budsjett på 9,5 mill. kroner, mens driftsinntektene økte med 31,4 mill. kroner. Merforbruk på lønn og sosiale utgifter var på 16,8 mill. kroner og knytter seg til merkostnader til vikarer, ekstrahjelp og overtid. 14 ÅRSBERETNING 2008

16 2.2. Investeringsregnskapet I figur 13 er gjengitt hovedtall fra investeringsregnskapet. Brutto investeringsinntekter Brutto investeringsinntekter beløper seg til 199,5 mill. kroner. Det meste av dette, 158,6 mill. kroner, er inntekter for overføring av eiendommer til Arendal kommunale pensjonskasse. Kommunen har videre inntekter for tomtesalg på 13,7 mill. kroner. Øvrige inntekter beløper seg til 21 mill. kroner. Blant disse er det største beløpet 9,2 mill. kroner i forsikringsoppgjør. Brutto investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter er utgiftsført med 518,5 mill. kroner i Igjen slår eiendomstransaksjonen med AKP ut. Deler av inntekten fra eiendomsoverføringen er nyttet som ekstraordinær premieinnbetaling. Beløpet på 121,4 mill. kroner inngår i brutto investeringsutgifter. Avdragsutgifter Det er utgiftsført 39,6 mill. kroner i avdragsutgifter. Av dette er 4,6 mill. kroner ordinære avdrag på formidlingslånene. Det er innbetalt 16,6 mill. kroner i ekstraordinære avdrag til Husbanken etter tilsvarende innbetalinger fra våre låntakere. I tillegg er det innbetalt ekstraordinært avdrag på 18,3 mill. kroner til Kommunekreditt etter bystyrets vedtak ved behandling av regnskapet for Kjøp av aksjer og andeler Det ble skutt inn 53 mill. kroner i ekstraordinært egenkapitalinnskudd i AKP i I tillegg ble det innbetalt et mindre beløp på om lag kroner i egenkapitalinnskudd i KLP. Avsetninger Det er avsatt i alt 17 mill. kroner til ubundne investeringsfond i løpet av Figur 13: Utdrag fra investeringsregnskapet Investeringsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2008 Revidert budsjett 2008 Regnskap 2007 % endring 2007/2008 Brutto investeringsinntekter ,4 % Brutto investeringsutgifter ,0 % Avdragsutgifter ,1 % Utlån ,0 % Kjøp av aksjer og andeler ,1 % Avsetninger, div ,2 % Finansieringsbehov ,2 % Bruk av lån ,6 % Mottatte avdrag på utlån ,9 % Salg av aksjer og andeler Overføringer, bruk av fonds, ,4 % likviditetsreserve Sum finansiering ,4 % Udekket/udisponert ÅRSBERETNING

17 Bruk av lån Det er hentet inn i alt 429,9 mill. kroner til finansiering av utgiftene i investeringsregnskapet. Av dette er 50,6 mill. kroner startlån brukt til videre utlån. Bruk av lån til investeringstiltak gjelder lån opptatt både i 2008 og tidligere. Mottatte avdrag Det er mottatt avdrag på i alt 22 mill. kroner. Av dette er 16,7 mill. kroner ekstraordinære avdrag som blir brukt videre som ekstraordinære avdrag til Husbanken. Overføringer fra driften Det var budsjettert med i alt 27,5 mill. kroner i overføringer fra driften til finansiering av investeringer i På grunn av strykningsbestemmelsene i kommuneloven er overføringene redusert til 5 mill. kroner. Reduksjonen medvirker til et regnskapsmessig merforbruk for investeringsregnskapet. Bruk av fonds Det er brukt i alt 10,7 mill. kroner av tidligere avsatte fonds. Det største enkeltbeløpet her er 3 mill. kroner av kultur-, nærings- og utviklingsfondet brukt som utlån til Hovefestivalen. Festivalen gikk seinere konkurs. Lånet er anmeldt som krav i boet. Udekket/udisponert beløp Investeringsregnskapet hadde i 2008 et totalt finansieringsbehov på 483 mill. kroner. Ulike inntekter omtalt ovenfor gir dekning for i alt 467,8 mill. kroner. Det gjenstår etter dette et udekket beløp på 15,2 mill. kroner. Beløpet foreslås i regnskapssaken dekket ved bruk av frie investeringsfond. Det framgår av figur 13 at det er et betydelig avvik mellom revidert budsjett for 2008 og regnskapet. I regnskapsdokumentet er det i Skjema 2 B gitt en detaljert oversikt over enkeltprosjektene som har fått tildelt midler. Her vises også utgift for alle vedtatte prosjekter. I forbindelse med behandlingen av tertialrapport 2 fattet bystyret slikt vedtak som ble lagt ved saken: Investeringsprosjekter vedtatt i 2008 og tidligere som pr 2. tertial ikke har kommet i gang stilles i bero. Låneopptak 2008 reduseres tilsvarende. Det er en erfaring gjennom de siste åra at det finnes investeringsvedtak som tar lang tid før de kommer til utførelse. Enkelte gjennomførte investeringsprosjekter blir ikke regnskapsmessig avsluttet umiddelbart, slik at eventuelle besparelser kan trekkes inn eller overskridelser kan dekkes. Begge disse kategoriene skaper usikkerhet med tanke på hvilket arbeid som faktisk skal gjennomføres og hvilken finansiering det faktisk er behov for. Rådmannen vil derfor i regnskapssaken fremme forslag om gjennomgang av alle prosjekter som ligger i investeringsbudsjettet hvor framdriften kan være usikker. Det bør være en målsetting at investeringsbudsjettet bare omfatter prosjekter som er aktuelle for gjennomføring innenfor en rimelig tidshorisont. 16 ÅRSBERETNING 2008

18 2.3. Balanseregnskapet Anleggsmidler Bokført verdi av anleggsmidler økte med 535,8 mill. kroner. Faste eiendommer og anlegg utgjør den største gruppen. Verdien av disse økte med 166,6 mill. kroner til 2 109,9 mill. kroner ved utløpet av Bokført verdi av kommunens pensjonsmidler (dvs innskudd i de pensjonskassene kommunen har avtale med) beløp seg til 1 817,9 mill. kroner ved utløpet av Dette utgjorde en økning på 277,3 mill. kroner fra forrige år. Verdien av kommunens aksjer og andeler økte med 52,7 mill. kroner fra 2007 til Bokført verdi ved utløpet av 2008 var på 429,4 mill. kroner. Største enkeltpost er verdien av aksjene i Agder Energi AS til 172,5 mill. kroner. Omløpsmidler Sum omløpsmidler er redusert fra 656,1 mill. kroner ved utløpet av 2007 til 513,3 mill. kroner ved utløpet av Kasse/bankinnskudd ble i løpet av 2008 redusert med 196,4 mill. kroner til 242,4 mill. kroner. Endringen må ses i sammenheng med reduksjonen i kommunens fondsbeholdning i løpet av Egenkapital Egenkapitalen er redusert med 78,2 mill. kroner i løpet av 2008 til 235,4 mill. kroner. Dette skyldes bruk av fondsmidler. Kapitalkonto er imidlertid økt med 65,5 mill. kroner til 73,0 mill. kroner ved utløpet av Endring arbeidskapital Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den gir da et uttrykk for kommunens likviditet ved regnskapsavslutningen. Ved utløpet av 2007 Figur 14: Utdrag fra balanseregnskapet Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2008 Regnskap 2007 % endring 2007/2008 Anleggsmidler ,3 % Omløpsmidler ,8 % Sum eiendeler ,4 % Egenkapital ,9 % Langsiktig gjeld ,1 % Kortsiktig gjeld ,0 % Sum gjeld ,8 % Sum gjeld og egenkapital ,4 % Figur 15: Fondsmidler Saldo pr (1000 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Frie investeringsfond Bundne investeringsfond ÅRSBERETNING

19 var arbeidskapitalen 401,9 mill. kroner. Ved utløpet av 2008 er den redusert til 203,2 mill. kroner. Reduksjonen på 198,8 mill. kroner skyldes primært reduksjonen i omløpsmidler, men kortsiktig gjeld har økt med 56 mill. kroner som. Det bidrar til svekkelsen av arbeidskapitalen. Fondsmidler Etter avslutningen av regnskap 2008 er beholdningen av disposisjonsfondsmidler redusert fra inngående balanse på 137,9 mill. til 41,5 mill. kroner. Tilsvarende er beholdningen på bundne driftsfond redusert fra 108,6 mill. kroner til 80,7 mill. kroner. Jf rigur 15. Av saldoen på disposisjonsfondene er vel 20 mill. kroner knyttet til enhetene. De resterende midler er flyktningfondet (7,8 mill. kr), konsesjonskraftfondet (1,4 mill. kr) samt kultur-, nærings- og utviklingsfondets rentedel (1,1 mill. kr). I bystyresak 156/08 ble det besluttet å finansiere oppreisningsordningen til tidligere barnevernsbarn med fondsmidler. Deler av de resterende midler på disposisjonsfondet vil inngå i denne finansieringen Langsiktig lånegjeld (Regnskapsnote 17, 18 og 19) Det har vært stor oppmerksomhet rundt utviklingen av langsiktig gjeld for kommunen. Bystyret vedtok i 2007 en målsetting om å redusere veksten i lånegjeld frem til år Reduksjonen forutsetter lavere investeringsaktivitet og høyere egenfinansiering av investeringene. Utviklingen i langsiktig gjeld er vist i figuren under, samt figur 16 og 17. Figur 16: Utvikling lånegjeld, fordelt på ulike typer (mill. kroner) Investeringslån Lån knyttet til annen finansiering Formidlingslån Figur 17: Utvikling langsiktig gjeld (mill kr) Tekst Gjeld pr , , , , ,7 Herav inntektsbringene investeringslån 636,5 557,1 532,9 520,1 513,8 Formidlingslån (mill kr) 130,8 148,2 160,4 178,1 201,8 Pensjonsforpliktelser (mill kr) 1 504, , , , ,7 Sum langsiktig gjeld (mill kr) 3 099, , , , ,2 Langsiktig gjeld eks pensjonsforplktelser kroner pr innbygger Investeringslån kroner pr innbygger Økning langsiktig gjeld pr innbygger 4,7 % 17,1 % 10,0 % 8,9 % 18 ÅRSBERETNING 2008

20 Langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser (det vil si sum investeringslån og formidlingslån) økte med 204,5 mill. kroner fra 2007 til Veksten i investeringsgjelden var spesielt stor i 2006 da vi hadde en økning på nesten 290 mill. kroner. I 2007 var økningen på 214,4 mill. kroner. For en del av investeringslånene belaster lånekostnadene ikke driften direkte. Dette gjelder i særlig grad lån til VA-anlegg der lånekostnadene regnes inn i de kommunale eiendomsgebyrene og finansieres fullt ut ved kommunale gebyrer. Det gjelder også i noen grad for lån til omsorgsinvesteringer og skoleinvesteringer der kommunen får dekket deler av rentebelastningen ved statstilskudd. Tabell X viser hvor stor del av investeringsgjelden som dekkes på denne måten. For de andre lånene dekkes lånekostnadene over budsjettet på vanlig måte. Andel investeringslån med egen finansiering var i 2004 på 43,5 %. Denne andelen har sunket hvert år siden, og for 2008 var andelen sunket til 23 % Finansforvaltning Situasjonen på finansmarkedene nasjonalt og internasjonalt har vært meget spesiell i Dette har gitt seg uttrykk også overfor kommunesektoren og for vår kommune. To elementer har vært særlig framtredende i løpet av På den ene siden har kredittmarkedene fungert dårlig slik at låntakerne har hatt problemer med å oppnå finansiering til prosjekter som vanligvis har vært problemfrie. I tillegg har det utviklet seg økende risikotillegg på utlånsrentene. Selv om styringsrentene i de fleste land etter hvert har blitt justert ned til svært lave nivåer, har lånerentene derfor vært høye. Disse utslagene har vi også sett i kommunemarkedet. Ordinært vil kommunesektoren i Norge ikke ha noen problemer med å få tatt opp de lån som trenges til investeringsformål, dvs at det ikke foreligger noen egentlig finansieringsrisiko. I løpet av 2008 opplevde kommunen imidlertid at dette også skjedde i kommunemarkedet, ved at flere av kommunens långivere signaliserte at de hadde problemer med å gi lån. Figur 18: Utvikling av renter Gjennomsnittlig rente pr mnd 8,00 Renteutvikling ,00 6,00 Rente 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Norges Banks foliorente 1 MND 3 MND Margin Tid ÅRSBERETNING

21 Renteutvikling Renteutviklingen i 2008 har vært svært spesiell. I figur 18 er vist utviklingen i Norges Banks foliorente i perioden Videre er vist pengemarkedsrentene (1mnd NIBOR og 3 mnd NIBOR) og differansen mellom foliorenten og 3 mnd NIBOR i samme periode. Fra det spesielt lave nivået i begynnelsen av 2006 har det vært en jevn stigning i rentene helt fram til tidlig høst Fra da har det vært et markant fall. Ved inngangen til 2006 var styringsrenten på 2,25 %, mens renten ved inngangen til 2007 lå på 3,5 %. I løpet av 2008 er renten justert opp 2 ganger fra 5,25 % til 5,75 % fra 25. juni. I hovedstyremøte 29. oktober 2008 ble renten satt ned med 0,50 %-poeng til 4,75%. Så kom det en rekordreduksjon på 1,75%-poeng pr 17. desember 2008 til 3,0 %. Med den uroen det har vært i rentemarkedet har det vært utfordrende å håndtere kommunens gjeldsportefølje på en god måte. Som nevnt ovenfor har kommunen i tillegg til renterisiko også møtt en refinansieringsrisiko og kreditrisiko. Kommunale innlån Samlet investeringsgjeld var ved inngangen av 2008 på 2 028,2 mill. kroner. Det ble betalt avdrag på i alt 84,6 mill. kroner. I samsvar med opprinnelig vedtatt budsjett er det opptatt nytt samlelån til investeringsformål på i alt 307,5 mill. kroner. Det er i løpet av 2008 fattet vedtak om nye investeringer forutsatt finansiert med lån på 45,8 mill. kroner. Dette økte lånevolumet vil bli dekket inn i forbindelse med låneopptaket for Ved behandlingen av regnskapet for 2007 ble det fattet vedtak om innbetaling av ekstraordinært avdrag på 18,3 mill. kroner. Dette avdraget ble brukt til nedbetaling av gjeld til Kommunekreditt. Ved utløpet av 2008 har kommunen etter dette en investeringsgjeld på 2 232,7 mill. kroner. Netto låneøking i 2008 har vært på 204,5 mill. kroner. Inkludert vedtatte lån på 45,8 mill. kroner ville dette gitt en netto låneøkning på 250,4 mill. kroner. Det ligger høyere enn de 200 mill. kronene som ligger inne i bystyrets vedtak ved behandlingen av ad-hoc-utvalgets forslag til begrensninger i kommunalt låneopptak for Formidlingslånene har variert betydelig de siste årene, fra 166 mill. kroner i 2000 til 178,1 mill. kroner ved utløpet av Variasjonene har primært sammenheng med ekstraordinære avdrag, herunder også til dels full innløsning av lån fra låntakerne. Kommunen tok opp startlån på 45 mill. kroner i Ekstraordinære avdrag/innfridde lån beløp seg i 2008 til 16,7 mill. kroner. Investeringslån og betingelser Kommunens innlån til investeringsformål skjer i hovedsak som store felleslån som dekker ulike tiltak. Innlån skjer i samsvar med finansreglementet ved at det innhentes tilbud fra flere låneinstitusjoner. Kommunalbanken og Kommunekreditt er de to viktigste finansieringskildene for norske kommuner. Ved årsskiftet har Arendal kommune lån i Kommunalbanken på i alt 1 548,5 mill. kroner. Av dette er 427,5 innlånt på sertifikatbetingelser. Kommunen har lån i Kommunekreditt på til sammen 605,6 mill. kroner ved utløpet av Av dette er 307,5 mill. kroner på sertifikatvilkår. Videre har kommunen to mindre lån i Sparebanken Sør samt noen mindre eldre lån i Husbanken. 20 ÅRSBERETNING 2008

22 Det er knyttet usikkerhet til kommunens gjeldsposisjon spesielt med hensyn til utviklingen i rentemarkedet. Når kommunen har en betydelig gjeldsbyrde, vil det være viktig i noen grad å redusere usikkerhetsmomentene. Kommunens hovedposisjon har vært å inngå avtale om flytende rente på sine lån. De siste årene har det imidlertid i større grad blitt inngått avtaler som sikrer lånerenten for en tid framover. Rentesikring skjer enten ved at det avtales en fast rente mot långiver eller ved at det inngås rentebytteavtaler med en annen finansinstitusjon. Høsten 2008 forfalt enkelte rentesikringer fra 2007, blant disse en fastrenteavtale med Kommunalbanken på om lag 3 %. Det er i 2008 inngått avtale om rentebinding for 350 mill. kroner knyttet til lån i Kommunalbanken (2016). Det er også inngått rentebytteavtaler for deler av låneporteføljen (om lag 880 mill. kroner) der kommunen har sikret endelige renter i området 4 % for drøyt 300 mill. kroner og rundt 5,1 % for om lag 570 mill. kroner. I figur 19 er vist oversikt over innlånsbetingelser for kommunale investeringslån ved utløpet av I 2007 lå 3 måneders NIBOR i gjennomsnitt på 4,96 % mens den for 2008 hadde et gjennomsnitt på 6,23 %. Rentebelastningen for kommunens lån i 2008 kan i gjennomsnitt beregnes til 5,03 %. Inngåtte renteavtaler har etter dette gitt et tilfredsstillende resultat for regnskapsåret. Plassering av kortsiktig likviditet Kommunen skal sørge for at det til enhver tid er til disposisjon tilstrekkelig med likvide midler slik at løpende forpliktelser kan dekkes. Samtidig bør eventuell overskuddslikviditet Figur 19 Oversikt banklån (mill. kroner) Status pr Investeringslån (mill. kr) Rentesats Ordinære banklån med flytende rente 1 165,2 4,0 6,5 % Banklån med fast rente (bundet til des 2016) 332,5 4,86 % Lån på sertifikatvilkår/sertifikatlån 735 4,8 6,4 % Sum 2 232,7 Figur 20: Oversikt urealisert gevinst/tap obligasjoner, pr mnd 50,00 Urealisert gevinst/tap pr mnd 40,00 % 30,00 20,00 10,00 Kredittobl Obligasjon 20 Statsobligasjon Sum 0,00-10,00 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des -20,00 Mnd ÅRSBERETNING

23 (likvide midler over en viss tid) plasseres slik at avkastningen kan bli best mulig uten at risikoen knyttet til disse plasseringene blir vesentlig, jf. kommunens finansreglement. Arendal kommune inngår i et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder med sikte på felles opplegg for forvaltning av ledig likviditet. Det ble i slutten av 2007 kjøpt andeler i obligasjonsfond for i alt 40 mill. kroner. Ved inngangen til 2008 var verdien av disse obligasjonene vurdert til 40,2 mill. kroner. Ved utløpet av 2008 er verdien vurdert til 43,4 mill. kroner. Avkastningen i løpet av året svingte ganske kraftig. I løpet av første halvår sank verdien etter hvert som rentenivået steg. I løpet av 2. halvår fikk vi en motsatt utvikling med synkende rente og stigende kurser. Verdien av beholdningen på 43,4 mill. kroner innebærer at plasseringene i løpet av 2008 har gitt en avkastning på 8 %. Jf figur 21. For øvrig vil vår likviditet i hovedsak være plassert som innskudd hos vår hovedbankforbindelse Sparebanken Sør. Figur 21 viser bankinnskudd pr de siste 5 årene. Kommunens løpende likviditet vurderes å være tilfredsstillende. Jf figur 21. Kommunalt nærings-, utviklings- og kulturfond Det kommunale nærings-, utviklings- og kulturfondet hadde ved inngangen til 2008 en saldo på 4,9 mill. kroner. Fondet er en del av kommunens totale fondskapital, men det er vedtatt egne retningslinjer for bruk av fondet. Nærings-, utviklings- og kulturfondet skal i samsvar med bystyrets vedtak nyttes til rene investeringstiltak. Inkludert i dette formålet er eierposisjoner i aksjeselskap og lignende. Iflg. vedtektene skal det gis en oversikt over bruk av fondsmidler i årsberetningen for hvert år. I figur 22 er vist hvilke prosjekter som har fått bidrag av fondet i I figur 23 (på neste side) er det vist bruk av nærings-, utviklings- og kulturfondets rentefond. Til forskjell fra grunnfondet kan midler fra rentefondet brukes som tilskudd til driftstiltak. Figur 21: Kommunale bankinnskudd Kommunale bankinnskudd (mill kroner) År Beløp 308,7 292,1 464,5 398,5 197,7 Figur 22: Bevegelser 2008, kommunalt nærings-, utviklings- og kulturfond (grunnfondet) Saldo pr Hovefestivalen AS Næringsutvikling Eydehavn Sør-Norsk Filmsenter AS Div vedr Arendal Kultur- og Rådhus Korreksjon bilag fra Arendal Festival Supply, stiftelssesutgifter Saldo pr ÅRSBERETNING 2008

24 Kommunale utlån Kommunene utlån til boligformål skjer pr i dag som startlån. Saldo utestående lån omfatter i tillegg eldre etableringslån, særvilkårslån og utbedringslån. Bruk av startlån innebærer at nye lån gjennomgående vil være høyere enn tidligere etableringslån. Gjennomsnittlig lånebeløp for utbetalte lån i 2008 er kr Den fallende tendensen på antall lån er svakere fra 2007 til 2008 enn tidligere år, som vist i tabellen nedenfor. Gjennomsnittlig lånebeløp viser på den annen side en økning til Figur 23 viser dessuten at lån til innfordring og overvåking har en fallende tendens frem til 2008 hvor der var en økning. Kommunens boligkontor er ansvarlig for utlån av startlån. Kommunen opprettholder avtalen med Lindorff AS om forvaltning av kommunens låneportefølje. En del sentrale måltall for for kommunens formidlingslån er gitt i tabellen nedenfor Styringskart økonomi For en bærekraftig kommuneøkonomi er det vesentlig med et positivt netto driftsresultat og en begrenset vekst i kommunens lånegjeld. I dette inngår økte inntekter, et redusert kostnadsnivå samt en fremtidsrettet struktur på tjenestene. Jf figur 25 Resultatene som vist i kartet er kommentert tidligere i beretningen. Figur 23: Bevegelser 2008 Kommunalt nærings-, utviklings- og kulturfond (rentefondet) Saldo pr Renteinntekter Profilerende kulturarrangementer - kulturnettverket Canal Street Lego League/Markedsføring Sørlandets Europakontor AS Flaskeskutesamling Canal Street Budsjettregulering næringsrådgiver Saldo pr Figur 24: Formidlingslån oversikt (1000 kr) Samlet utlånsmasse pr Avskrevne lån/tap i året Gjennomsnittlig lånebeløp Antall utlån Utån til innfordring/ overvåking Figur 25 - Styringskart Suksessfaktorer Styringsindikatorer Resultat forrige måling Bærekraftig kommuneøkonomi RAMMEBETINGELSER/ ØKONOMIPERSPEKTIVET Resultat sist måling Akseptabelt resultat Godt resultat Netto driftsresultat i % -0,6-6,3 2,5 3,0 Utvikling netto lånegjeld 15,2 14,6 5,0 <5 fra forrige år %-vis endring ÅRSBERETNING

25 24 ÅRSBERETNING 2008

26 3. SAMFUNNSUTVIKLING Med tanke på å sikre kommunen en stabil befolkningsvekst legger kommuneplanen opp til å ha fokus på følgende felter: En pulserende by og et levende kulturliv i hele kommunen Høy kompetanse God infrastruktur Utfordrende og allsidig arbeidsliv Inkluderende oppvekstmiljø Velferd for alle Kommuneplanens arealdel Helhetlig næringspolitikk Partnerskapsprinsippet er lagt til grunn for kommunens samfunnsbygging. Dette siden 2003, da Samfunnsbyggingsprosjektet ble etablert med sikte på å utvide kommunens handlingsrom. Både næringsliv, kulturorganisasjoner og frivillig sektor er viktige partnere og bidragsytere i arbeidet for vekst og utvikling i kommunen. Kjæmpestaden, Vi over 60, FN-byen, Internasjonal skole, Kulturfabrikken og Sørlandets Kunnskapshavn Arendal er eksempler på prosjekter frembrakt i slike partnerskap. Kulturlivet i Arendal er de siste år blitt meget synlig nasjonalt. De store festivalene, kulturhuset og Bomuldsfabriken er de viktigste faktorene i denne utviklingen. Figur 26: Folketall Antall innbyggere i Arendal Antall innbyggere i Arendal Figur 27: Årlig vekst 1,80 % 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Årlig vekst i innbyggertallet Årlig vekst i innbyggertallet ÅRSBERETNING

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET...

POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... INNHOLD Rådmannens innledning... 2 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 4 1.1 Politisk virksomhet... 5 1.2 Stortingsvalg 2009... 5 1.3 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester... 6 2.

Detaljer

Årsberetning 2011. Side 1

Årsberetning 2011. Side 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 5 1.1. Politisk virksomhet... 5 1.2. Bystyrets sammensetning 2007-2011... 6 1.3. Bystyrets sammensetning 2011-2015... 7 1.4. Kommunestyrevalget

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Arendal kommune Innholdsfortegnelse

Arendal kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 2. POLITISK ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 3. REGNSKAP 2012 3.1 Driftsregnskapet 3.2 Spesielle poster i driftsregnskapet 3.3 Enhetenes resultater 3.4 Investeringsregnskapet

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

RÅDMANNENS INNLEDNING...

RÅDMANNENS INNLEDNING... RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 4 1.1 Politisk virksomhet... 4 1.2 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester... 5 2. REGNSKAP 2010... 7 2.1 Styringskart

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold 2. Tertial 2013 Formannskap 10 okt 2013 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter pr.31/08-2013 Felles inntekter og utgifter Regnskap pr. 31.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015

Årsberetning 2014 Arendal kommune 2015 Innhold: RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET... 5 2. ÅRSBERETNING... 7 3. KONSERNREGNSKAP... 7 4. ARENDAL EIENDOM KF... 8 5. ARENDAL HAVNEVESEN KF... 8 6. ARENDAL KOMMUNE...

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer