Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 1. Helse- og omsorgsmelding 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 1. Helse- og omsorgsmelding 2010"

Transkript

1 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 1 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms Fylkesmannen i Troms

2 2 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 3 Innhold Oppdragsgivere og utførere 4 Forord 5 Avlastning til eldre - hva kan bli bedre i saksbehandlingen? 6 Hjerneslag i Nord-Norge - tilsyn med fem sykehus 8 Samhandling for folkehelse 10 Forebyggende redskap for tjenester til barn og unge: Det tverrfaglige møtet 12 Nærmiljøet - en viktig arena for bekjempelse av barnefattigdom 14 Den tause krigen 16 Mer bruk av tvang i rusbehandlingen: Økt sykelighet eller økt fokus på helsen Hva sjher ned Omsorgsplan 2015 i Troms? 20 Demensomsorg - tilsyn med fastleger og hjemmetjenesten 22 Kompetanseutvikling og rekrutteringsarbeid i helse- og omsorgssektoren: Grip mulighetene! 24 Arbeid og psykisk helse 26 Helse- og omsorgsmelding 2010 Troms kan bestilles hos Helsetilsynet i Troms, Fylkesmannen i Troms telefon eller Du finner den også på ISSN Helsepersonells plikt til å gi opplysninger til barnevernet 28 Klage- og tilsynssaker i Førerkort og eldre 32 Troms fylke - trygt og tilgjengelig: Et eksempel på godt helsefremmende og forebyggende arbeid 34 Nå kan du styrke din fredskompetanse 36 Takk til Bardufoss Høgtun videregående skole 38 Medarbeidere hos Fylkesmannen i Troms 39

3 4 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 5 Oppdragsgivere og utførere Forord Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i Troms. Fylkesmannen arbeider for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp regionalt og lokalt. Gjennom tilsyn, veiledning og klagebehandling sikrer Fylkesmannen rettssikkerheten til innbyggerne i Troms. Helsetilsynet Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsyn med helse-, sosial- og barneverntjenesten i landet. Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med at befolkningens behov for helse-, sosial- og barneverntjenester ivaretas, og at tjenestene drives på en forsvarlig måte. Statens helsetilsyn skal også medvirke til å forebygge svikt i helse-, sosial- og barneverntjenesten. Helsedirektoratet Helsedirektoratet er faglig organ på helseområdet og har myndighet på helselovgivningens områder. Helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre nasjonal politikk, samt gi råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. En viktig oppgave for direktoratet er å utvikle og effektivisere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og tjenestetilbudet på aktuelle områder. Helseavdelingen/Helsetilsynet i Troms Helseavdelingen iverksetter de helsefaglige oppdragene som Fylkesmannen får fra Helsedirektoratet. Dette er i stor grad plan-, utviklings- og rådgivningsoppgaver, men også en del forvaltningsoppgaver. De ansatte i avdelingen arbeider både med pådrivningsoppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet, og løser også oppgaver som Helsetilsynet i Troms. Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell i sitt fylke, og er i den sammenheng underlagt Statens helsetilsyn. Justis- og sosialavdelingen Justis- og sosialavdelingen iverksetter de sosialfaglige og barnevernfaglige oppdragene som Fylkesmannen får fra henholdsvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Dette er i stor grad utviklings- og rådgivningsoppgaver, men også en del forvaltningsoppgaver. I tillegg har avdelingen blant annet ansvar for klagebehandling og tilsyn etter lov om sosiale tjenester og lov om barneverntjenester. Vårt arbeid både som Helsetilsyn og fagutvikler i helse- og omsorgstjenestene i fylket har som formål å bedre kvaliteten på de tjenester som ytes til befolkningen i fylket. For helseforetakene innholder Statsbudsjettet for 2011 en skjerping til kravene for en rekke kvalitetsindikatorer. Dette innebærer en sterkere styring av helseforetakenes drift, og er godt nytt for pasientsikkerheten og den behandlingskjeden som spesialisthelsetjenestene er en del av. Gode pasientforløp som sikrer forsvarlige og høyverdige tjenester både i kommunen, i sykehus og institusjoner er en vedvarende utfordring. I årets helse- og omsorgsmelding omtaler vi flere tema der dette er et viktig aspekt i tjenestene. Ett av temaene er kvaliteten på saksbehandlingen knyttet til avlastning for eldre. Gjennom vårt stikkprøvetilsyn setter vi fokus på betydningen av skriftlighet. Tvangsbruk i behandlingen er i enkelte tilfeller et nødvendig virkemiddel for å ivareta pasientens behov, og det har vært en klar økning av tvangsbruk, særlig overfor rusavhengige siste år. Ytelse av gode helse- og omsorgstjenester til denne gruppen er særlig krevende, fordi det ofte foreligger høy sykelighet av både somatisk og psykiatrisk art i tillegg til rusavhengighet. Samtidig er det et stort behov for god omsorg. Fylkesmannen har fra 2010 fått ansvar for forvaltning av tilskudd til kommunene for bekjempelse av barnefattigdom. En artikkel setter derfor fokus på det ansvar NAV-kontorene har og som er understreket av Stortinget i ny lov om sosiale tjenester i NAV. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge får et helhetlig tilbud. Tjenestene til barn og unge er preget av mangel på nødvendig samordning. Fylkesmannens satsing på Sjumilssteget er ment å være en inspirasjon til utvikling av bedre kompetanse om barns behov i lys av de rettighetene de er gitt gjennom FNs barnekonvensjon og til utvikling av bedre samarbeid mellom hjelpetjenestene, barna og familiene, skoler, barnehager og frivillig sektor. Svein Ludvigsen fylkesmann Caroline Olsborg fylkeslege Jan Peder Andreassen avdelingsdirektør

4 6 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 7 Avlastning til eldre hva kan bli bedre i saksbehandlingen? Flere hjemmeboende eldre mottar omsorg og hjelp fra nære pårørende. Disse omsorgspersonene har ikke omsorgsplikt etter loven, men utfører et omsorgsarbeid som er av stor verdi for den enkelte. Det er viktig at helseog sosialtjenesten i kommunen ivaretar deres behov for avlastning fra omsorgsarbeidet. Avlastning gis etter lov om sosiale tjenester og Fylkesmannen er tilsynsmyndighet og klageinstans. Av fagansvarlig Nils Aadnesen Statens Helsetilsyn har utarbeidet en veileder for tilsyn med kommunens saksbehandling ved utredning og tildeling av avlastning. Dette tilsynet er en form for stikkprøve. Fylkesmannen innhenter dokumenter i enkeltsaker fra kommunene og vurderer om saksbehandlingen har vært god nok. Det er særlig fokus på utredningsplikten, individuell vurdering og kvaliteten på de skriftlige enkeltvedtakene. Kommunene får tilbakemelding fra oss. I Troms har Fylkesmannen gjennomført slikt tilsyn i 8 kommuner i 2010; Kåfjord, Kvænangen, Sørreisa, Tranøy, Bardu, Målselv, Gratangen og Skånland. Kvaliteten på saksbehandlingen varierer. Det er ikke alt vi påpeker i denne artikkelen som gjelder alle kommunene. Kåfjord kan fremheves i positiv forstand i denne sammenheng. Skriftlighet I mange saker skrives det for lite om hva man har undersøkt og utredet. I en travel hverdag kan det stadig være et tema hva man skal skrive ned og hvorfor. På den ene siden skal tjenesten ytes på en effektiv måte. På den annen side skal rettssikkerheten ivaretas. Det gjelder å finne en god balanse. Skriftligheten vi har fokus på her, er knyttet til saksbehandling og beslutninger. Det å skrive vil kunne bidra til at de nødvendige vurderinger blir foretatt og mange har sikkert opplevd at man skjerper egne vurderinger og kanskje endrer mening underveis. Beslutningene blir rett og slett mer gjennomtenkte. Kravet til skriftlighet vil langt på vei kunne ivaretas av mer fyldige fremstillinger i enkeltvedtakenes begrunnelser. Etter forvaltningsloven er likevel kravet til samtidig skriftlig begrunnelse ikke så strengt når søknader imøtekommes fullt ut. Det må imidlertid følge av prinsipper for god forvaltningsskikk og forsvarlig saksbehandling at de sentrale ledd av saksutredningen, og opplysninger av betydning for vedtakets innhold, uansett blir nedtegnet skriftlig. Skriftlighetskravet fremkommer direkte i forbindelse med muntlige konferanser, jf forvaltningslovens 11 d annet ledd. Indirekte har det også betydning å notere underveis for å kunne ivareta partenes innsynsrett og for å være forberedt dersom parten krever etterfølgende begrunnelse. Begrunnelse av avslag En del avslag på avlastning er ikke begrunnet i samsvar med regelverket. Avslag skal begrunnes og krav til begrunnelsens innhold fremkommer i forvaltningsloven 25. Avlastning kan ikke avslås bare fordi man ikke har en ledig avlastningsplass på sykehjemmet. Begrunnelsen må være knyttet til at vilkårene for å få avlastning ikke er oppfylt, at man vurderer det som forsvarlig å gi avlastning på et annet tidspunkt enn det vedkommende ønsker og/ eller at man ivaretar behovet for avlastning gjennom eksempelvis tiltak i hjemmet. Mange kommuner gir avlastning særlig i form av institusjonsopphold. Vi understreker imidlertid at regelverket ikke er til hinder for at avlastning også kan gis utenfor institusjon. Vi antar at dette kan være en aktuell problemstilling dersom det søkes avlastning uten at det er ledig plass på sykehjemmet. Kommunene bør jevnlig vurdere hvordan man kan tilby avlastning gjennom ulike typer tilbud for ulike behov. Tidspunkt for avlasting I noen vedtak er det ikke spesifisert når avlastningen skal gjennomføres, men det henvises til at det skal gjøres nærmere avtale. Dersom det er spesielt viktig for dem det gjelder at tjenesten ytes på bestemte tidspunkter, bør dette tas inn i enkeltvedtaket. Sosialtjenesteloven 4-4 gir også rett til en oversikt over hva kommunen vil bidra med. Tidspunkt for avlastning kan være av særlig betydning, blant annet for å gi ekstra trygghet til omsorgsyter og for å gjøre det mulig å planlegge ferie. Ved at tidspunkt presiseres i enkeltvedtaket, vil det også være mulig å påklage denne del av beslutningen. Fylkesmannen er samtidig oppmerksom på at både omsorgsyter og omsorgsmottaker kan ønske at tidspunktet ikke fastsettes lang tid i forveien, slik at man har større fleksibilitet i forhold til aktuelle behov. Dersom dette er årsaken til at tidspunkt ikke fastsettes i enkeltvedtaket, bør det forklares i vedtaksteksten. Klageadgang Overraskende mange enkeltvedtak inneholder upresis informasjon om klageinstans og klagefrist. I underretning om enkeltvedtak skal det gis opplysning om klageinstans og klagefrist. Klageinstans etter sosialtjenesteloven er Fylkesmannen. Klageinstans etter kommunehelsetjenesteloven er Helsetilsynet i fylket. Klagefrist på enkeltvedtak er 3 uker. Det er viktig at kommunen kan begrunne hvorfor man innvilger korttidsopphold i stedet for avlastning. Dette har sammenheng med at avlastning er gratis. Tilsynsrapportene er tilgjenglige under:

5 8 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 9 Hjerneslag i Nord-Norge tilsyn med fem sykehus Helsedirektoratet har i 2010 publisert nye nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (IS-1688). En organisering av behandlingstilbudet og samhandling som sikrer en kontinuerlig og helhetlig behandlingskjede, synes å være den viktigste forutsetningen for gode behandlingsresultater - og er nødvendig både for akuttbehandling, sekundærforebygging og rehabilitering. Av fagansvarlig/seniorrådgiver Lena Nordås fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. To av sykehusene hadde ikke etablert slagenhet, slagteam eller annen koordinert tverrfaglig slagbehandling. Etablering av slagenhet er ikke et lovkrav, men sterkt anbefalt i gjeldende nasjonale retningslinjer. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalte allerede i 1995 (Helsingborg-deklarasjonen) at alle pasienter med akutt hjerneslag burde behandles i slagenhet. Ved det regionale tilsynet så man en sammenheng mellom organisering av slagenhet og fokus og kvalitet på tjenesten til pasienter med hjerneslag. Rehabilitering Tilsynet har i hovedsak sett på tjenestetilbudet som gis til pasienter med hjerneslag de første døgnene i sykehus. Mange av de som er rammet har stort hjelpebehov og behov for langvarig rehabilitering. Rehabilitering etter hjerneslag involverer mange aktører og ulike forvaltningsnivå. Dette krever god planlegging og samhandling. Både sykehus (slagenhet og rehabiliteringsavdeling), ulike rehabiliteringsinstitusjoner og kommunehelsetjenesten er viktige aktører for å sikre en koordinert og helhetlig behandlingskjede. For den enkelte som har behov for rehabilitering er det viktig med tilgang til et koordinert opplegg hvor et tverrfaglig team deltar sammen med pasient og pårørende. Sammensetning av det tverrfaglige teamet vil nødvendigvis variere, blant annet avhengig av brukerens funksjonsutfall og målsetting for rehabiliteringen. Ulikheter i behov tilsier at rehabiliteringstilbudet må være bredt og fleksibelt. Helsetilsynet i Troms gjennomførte høsten 2010 et tilsynsprosjekt med vekt på samhandling mellom ulike aktører/ nivå som er involvert i rehabilitering etter hjerneslag. Behandling av pasienter med hjerneslag vil også være tema ved tilsyn i Kilder: Helsedirektoratet (2010). Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. IS-1688 Helsetilsynet i Troms (2010). Tilsynsrapporter: Hjerneslag (apopleksi) er en felles betegnelse for hjerneinfarkt (85-90%) og hjerneblødning (10-12%). Blødninger i hjernehinnen (subarachnoidalblødning) utgjør 3-5 prosent. I Norge er hjerneslag den tredje hyppigste dødsårsak av alle sykdommer og en av de hyppigste årsakene til funksjonshemming. Hvert år rammes ca her i landet av hjerneslag. Risikoen stiger med alderen, og med et økende antall eldre forventes det at forekomsten av hjerneslag i Norge vil kunne øke med 50 prosent de neste 20 årene. Dette så fremt ikke forebygging av hjerneslag blir mer effektiv. Følgene av hjerneslag er en stor utfordring, både for den enkelte som rammes, for de pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet som helhet. Tilsyn med sykehus Helsetilsynene i Nordland, Troms og Finnmark har i fellesskap gjennomført tilsyn med 5 sykehus i Nord-Norge våren De sykehusene som har hatt tilsynsbesøk er: sykehuset i Mosjøen (Helgelandssykehuset HF), sykehuset i Vesterålen (Nordlandssykehuset HF), sykehuset i Narvik (Universitetssykehuset Nord-Norge HF), sykehuset i Harstad (Universitetssykehuset Nord-Norge HF) og sykehuset i Hammerfest (Helse Finnmark HF). Tema for tilsynet har vært mottak og behandling av pasienter med mistanke om akutt hjerneslag. Fokus har vært på organisering, kompetanse- og personellstyring, ledelsens oppfølging og tiltak for tilrettelegging for god praksis og for å forebygge svikt. Tilsynet undersøkte om varsling, mottak, primær diagnostikk, akutt behandling, rehabiliteringsoppstart, diagnostikk av underliggende sykdom og videre medisinsk oppfølging og opptrening er organisert og blir styrt i samsvar med helselovgivningens forsvarlighetskrav. Akuttmedisinsk utfordring Akutt hjerneslag er en akuttmedisinsk utfordring. Det er nødvendig med rask innleggelse av pasienter med symptomer på hjerneslag for å kunne tilby trombolytisk behandling. Også pasienter som ikke er aktuelle for trombolytisk behandling har gevinst av akutt innleggelse i sykehus med observasjon, behandling og tidlig rehabilitering i sykehusets slagenhet. Det finnes ulike modeller for slagenhetsbehandling. Den modellen som kombinerer akuttbehandling og tidlig rehabilitering anbefales i de nevnte retningslinjer. En slik slagenhet kan defineres som en organisert behandling av slagpasienter i en geografisk avgrenset enhet med faste senger, bemannet med et tverrfaglig spesialopplært personale og med et standardisert program for diagnostikk, observasjon, akutt behandling, tidlig mobilisering og rehabilitering. Avvik Tilsynet har sett på om sykehusene har rutiner for at pasienter med symptomer på akutt hjerneslag straks undersøkes ved ankomst i akuttmottak og om de får høy prioritet med henblikk på nødvendige undersøkelser som bildediagnostikk og blodprøver. Klare prosedyrer for hvem som skal varsles og hvordan, hvilke undersøkelser og prøver som skal utføres og på hvilket tidspunkt, er avgjørende for en effektiv organisering. Tilsynet observerte at sykehusene generelt hadde gode rutiner for den første akutte fasen med varsling, mottak, primær diagnostikk og akuttbehandling. I det videre forløpet for denne pasientgruppen ble det påvist svikt ved noen av sykehusene. Forsinket mobilisering og annen svikt i behandling, kartlegging og utredning forekom uten at dette systematisk ble fanget opp av sykehuset. At tre av sykehusene fikk avvik, betyr at det ble påvist mangel på oppfyllelse av krav

6 10 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 11 Samhandling for folkehelse Det viktigste målet med Samhandlingsreformen er at sykdom skal forebygges og behandles i en tidlig fase der folk bor. Det var budskapet fra helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da Statsbudsjettet for 2011 ble lansert. Denne artikkelen handler om forebygging. Av Seniorrådgiver Anders Aasheim Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet legges i barne og ungdomsårene. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelsearbeid krever systematisk og langsiktig innsats både i og utenfor helsetjenesten, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I rapporten Folkehelsearbeid veien til god helse for alle gir Helsedirektoratet en pekepinn på hvilke faktorer kommunene bør ta med i en bred vurdering av sitt folkehelsearbeid: Gjør kommunen nok for å fremme røykfrihet, sunne kostvaner og fysisk aktivitet? Ivaretar kommunens politikk for salg og skjenking av alkohol hensynet til de helsemessige konsekvensene hva gjelder skader, vold og utrygghet? Har kommunen et helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud med god kvalitet og med en kapasitet som når hele målgruppen 0 20 år? Finnes det tilstrekkelig med egnede boliger til en overkommelig pris? Har vi lagt nok til rette for sosial deltakelse og sosialt støttende nettverk? Sørger vi for god kvalitet i barnehage og skole som fremmer mestring, læring og helse for alle barna gjennom oppveksten? Finnes det tilstrekkelig tilgang på jobbmuligheter i kommunen? Er offentlige bygg av god kvalitet (godt inneklima, universell utforming)? Har vi et godt, tilgjengelig, miljøvennlig og trygt transportsystem i kommunen? Er nærmiljøet helsefremmende og tilrettelagt for aktivitet og sosial kontakt for forskjellige innbyggergrupper og med akseptabelt støynivå og god luftkvalitet? Har vi gode systemer og nivåer for vannkvalitet, renovasjon og avfallshåndtering? Har vi en politikk som fremmer bærekraftig utvikling og som ikke bidrar til klimaendringer? Gjør vi nok for å fremme rettferdig fordeling av levekår og for å bekjempe fattigdom i kommunen? Dette viser at de faktorene som legger grunnlag for ei god helse i befolkningen fordeler seg bredt på mange sektorer i samfunnet. Forebygging eller behandling? Ja takk, begge deler! Etter at Samhandlingsreformen ble lansert i 2009 var det en tid uklart hvilke deler av reformen som ville bli iverksatt og når det ville skje. I løpet av 2010 ble det klart at nasjonale føringer la hovedvekt på to områder: Styrking av kommunenes forebyggende arbeid. Planlegging og etablering av lokalmedisinske sentre. I statsbudsjettet for 2010 ble det plusset på totalt 230 mill. kr. i rammeoverføringen til kommunene for at de skulle styrke sitt forebyggende helsearbeid. Fordelt på kommunene i Troms ble beløpene slik (eksempler): Tromsø kr, Harstad kr, Lenvik kr, Målselv kr, Karlsøy kr, Bjarkøy kr. Tilsvarende beløp er gitt innen rammeoverføringen i 2011 til samme formål. Helsedirektoratet anbefalte kommunene å bruke midlene på følgende innsatsområder: 1. Skaffe seg en oversikt over befolkningens helse og de faktorene som påvirker den. 2. Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste. 3. Bygge opp lokale frisklivssentraler. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har også gitt klare signaler til kommunene om at folkehelsearbeidet bør kobles til kommunenes planlegging, slik at hensyn til befolkningens helse kan ivaretas på en langsiktig Økt satsing på forebygging I løpet av høsten 2010 ble den økte satsingen på forebyggende arbeid understreket gjennom flere større satsinger: Forslag til ny helse- og omsorgslov Forslag til ny folkehelselov Høring som grunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Rapporten Folkehelsearbeid veien til god helse for alle og systematisk måte. Dette går klart fram av formuleringene i forslag til ny folkehelselov. Paragrafene under er en presisering og utdyping av den gamle Kommunehelsetjenestelovens 1-4. Forslag til folkehelselov, sendt på høring 18. oktober 2010: 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på; a. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b. kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene c. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere helseutfordringene i kommunen, konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, herunder sosiale helseforskjeller. 6 Mål og tiltak En drøfting av kommunens helseutfordringer skal inngå i kommunens planstrategi. ( ) Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens helseutfordringer. Les mer om forslag til ny folkehelselov samt en rekke andre sentrale dokumenter om helse og folkehelsearbeid her: https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no

7 12 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms Helse- og omsorgsmelding Forebyggende redskap for tjenester til barn og unge: Det tverrfaglige møtet Det t ve - tver rrfaglige møtet rfagli g og sam handli samarbeid ng til for ba rn og b unge i este Lenvik Prosjektl ed Odd Fre er Sjumilssteget driksen i Lenvik : Hensikt: Fjerne e n bekym blir et pr ring før ob den Aktører: lem Helsesøs ter, PPT, foresatte Barneve og rn, Forutsetn andre ing: Sam tykkeerk foreldre læring fr a Møtehyp pighet: H v Oppstart: er 8.uke Septemb er 2010 Lenvik kommune har i samarbeid med Fylkesmannen i Troms utviklet en systematisk metode for tverrfaglig samarbeid omkring barn og unges behov. Det tverrfaglige møtet er en sentral del av Fylkesmannens satsing på barn og unges oppvekstvilkår i fylket - Sjumilssteget. Av rusrådgiver Vera Utby Det er viktig å skille mellom flerfaglighet og tverrfaglighet. Flerfaglighet vil si å ha flere fagområder representert, som hver behandler sitt område. Dette gir ofte en sekvensiell behandling der hvert problem behandles hver for seg. Tverrfaglighet vil si å ta opp hele det - ofte komplekse problemområdet, og diskutere dette sammen og vurdere hvordan de ulike delene påvirker hverandre. Dette kan bidra til gunstige og kostnadseffektive løsninger. Hvorfor tverrfaglig samarbeid? Ettersom samfunnet er blitt mer og mer avansert har det blitt større spesialisering av de ulike oppgavene i samfunnet. For noen områder, slik som innenfor datateknologien, er dette en forutsetning. For fagområder som berører menneskets liv er det større gjensidig avhengighet mellom fagområdene, og i stor grad flytende grenser mellom disse. Livssituasjonen til den enkelte påvirkes av alle de områdene som danner rammen rundt livet deres. Tverrfaglighet innenfor helse og omsorg vil derved kunne omfatte alt dette. Imidlertid vil det ut fra de målsetningene man har for tverrfagligheten kunne gjøres begrensninger på hvilke fagområder som må delta. I Lenvik kommune er det sikring av barn og unges livssituasjon som er hensikten med prosjektet det tverrfaglige møtet. Dette krever en kontinuerlig avveining av behovet for spesialistkompetanse og helhetstenking, der begge deler er like viktig. Et spesifikt problem kan kreve en spesiallist på fagområdet for å kunne gi riktig behandling. Samtidig er det viktig å se helheten ved barnet og familien for å kunne forstå hvordan et tiltak virker og påvirker andre områder av livet. Helhetstenking ved tverrfaglighet kan billedgjøres ved å tenkes seg et hus med fire ulike vegger, hvor hvert fagområde bare ser sin vegg. Når de skal foreslå hvilke tiltak som skal iverksettes vil dette bare bygge på den forståelsen de har. Ved tverrfaglighet kan man tenke seg at alle går rundt huset og sammen bestemmer hva som vil være de mest virksomme tiltakene. I Lenvik kommune har etablert faste tverrfaglige møter kalt Det tverrfaglige møtet. Det er en møteplass for tverrfaglig samarbeid og samhandling til beste for barn og unge i Lenvik. Her kan forelder/ foresatte få møte et samlet hjelpeapparat knyttet til helsestasjonen, barnehage eller skole alt etter hvor deres barn befinner seg. Det er en møteplass for undringer og bekymringer fra foreldre eller ansatte ved helsestasjon barnehage eller skole. Det skal her tas et felles ansvar for barnet, samtidig som det tydelig må avgjøres hvem som har hvilke oppgaver videre. Det tverrfaglige møtet er en felles dør inn til de instanser som kan yte den hjelpen som kreves. Målet er å fjerne bekymringen før den har utviklet seg til et problem. Å undre seg om barnets situasjon skal være nok for at man som fagperson tar seg bryet med å undersøke nærmere. Tverrfaglighet har potensial til å være forbyggende ved at fagfolk i større grad kjenner til personer som kan være i en risikosone, og derfor kan sette inn ressurser mot denne gruppen. På denne måten kan det forhindret at et mulig problem utvikler seg. Det tverrfaglige møtet - implementering Det er noen faste, navngitte representanter på møtet. Foreldre/ foresatte, ledelse for og den ansatte med mest kontakt med barnet på den aktuelle helsestasjon, barnehage, skole. Det er også fast representant fra helsesøstertjenesten, PPT, barneverntjenesten. Det kan i tilegg til de faste representantene være barnet selv, enkeltpersoner eller tjenester hvis det er et ønske fra de faste representantene. Alle deltakerne har taushetsplikt i forhold til det som kommer fram på møtet. Det tverrfaglige møtet kan ikke diskutere barnet åpent uten samtykke fra foresatte. Hvis det er nødvendig og ønskelig vil det med bakgrunn i handlingsplan bli fattet vedtak av den eller de tjenestene som ut fra lov og regelverk har ansvar for å gi tiltak som ditt barn har behov for. Det er utarbeidet to brosjyrer som er styrende for Det tverrfaglige møtet i Lenvik kommune. Det tverrfaglige møte beskriver organisering, tillatelseserklæring og møteplan. I tilegg finnes en brosjyre med informasjon til de foresatte, som i korthet beskriver innholdet i Det tverrfaglige møtet. Tverrfaglighet er den mest gunstige måten å arbeide på sett fra tjenestemottaker. Endring av rutiner krever noe større ressurser i en oppstart fase, men gir et bedre resultat på sikt. Forankring i politisk og administrativ ledelse, sammen med fagfolks engasjement er likevel den viktigste forutsetninga for at vi skal kunne lykkes med tverrfaglig samhandling og samarbeid. Mer informasjon om Det tverrfaglige møtet finner du på:

8 14 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 15 Nærmiljøet en viktig arena for bekjempelse av barnefattigdom De senere år har det vært fokus på barnefattigdom i Norge. Antallet barn som opplever utfordringer på grunn av foreldrenes økonomi har økt. Av rådgiver Marianne Pleym Arctander Hva er barnefattigdom Det kan være vanskelig å finne en god definisjon på hva barnefattigdom er. Selv om barnefattigdom ikke nødvendigvis bare kan ses i forhold til foreldrenes inntekt, avgrenses det ofte til å gjelde barn som bor i husholdninger med en inntekt som er under 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier, også definert som lavinntektsfamilier. I 2008 var 60 prosent av medianinntekten for par med barn i Troms kr ,-. Beløpet er uavhengig av antallet barn i familien. I 2007 bodde ca. 5 prosent av alle barn under 18 år i Troms, i husholdninger som i 2007 hadde opplevd lav inntekt i en periode på 3 år eller mer. Enkelte grupper er mer utsatt for fattigdom enn andre. Blant disse gruppene finner vi barn av foreldre med svak arbeidstilknytning, store barnefamilier og barn fra familier med en forsørger. Barnefattigdom er ikke nødvendigvis alene avhengig av om husholdet har over eller under medianinntekten. Det kan være mer eller mindre bevisste prioriteringer i en familie som bidrar til at barn opplever fattigdom. Fra det offentliges side har man satset på å bekjempe barnefattigdom på ulike måter. For det første jobbes det med å heve inntekten i de barnefamiliene det gjelder. Dette gjøres blant annet gjennom kvalifiseringsprogrammet i NAV. Formålet med programmet er å øke muligheten for arbeidsdeltakelse, eventuelt å avklare om det finnes andre muligheter for inntekt, enn sosialhjelp. Gjennom å øke foreldrenes inntektsmuligheter, reduserer vi risikoen for at barn opplever fattigdom. For det andre jobbes det med å bedre levekårene til de som opplever fattigdom nå. Gjennom ulike prosjekter rundt om i kommunene er det bl.a. blitt opprettet utstyrsbanker for utlån av fritidsutstyr, det er gitt tilskudd til ferie/fritidsformål osv. For det tredje jobbes det for å hindre at fattigdom skal gå i arv. I oktober 2010 overleverte Brenna-utvalget sin NOU. Utvalget har blant annet sett på kvalitet og læring i et livsløpsperspektiv, som begynner allerede i barnehagen. Det er et omfattende dokument, men et av forslagene, er at det i barnehagen blir tatt i bruk en tretrinnsmodell for identifisering og oppfølging av barn med særlige behov. Tanken er at alle barn skal få samme mulighetene til læring og utvikling, og vil på denne måten kunne være en viktig faktor for å motvirke at fattigdom går i arv. Du kan være den ene Det offentlige alene kan ikke bekjempe barnefattigdom. Vi er avhengig av et samarbeid mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og den enkelte av oss, for å nå flest mulig av de som sliter økonomisk. Høsten 2008 startet UNICEF prosjektet som de har kalt Du kan være den ene. Et fellestrekk hos barn som har en vanskelig oppvekst, men likevel klarer seg bra, er at de har hatt et sterkt bånd til en annen voksen enn sine egne foreldre. Det er ikke er her snakk om en fagperson, men en i deres nærhet som har sett dem. De har hatt den ene. Barn som lever i fattigdom blir ofte utestengt fra aktiviteter som koster penger. Intervju med barn viser at de aktivt forholder seg til familiens økonomiske situasjon, og forsøker å beskytte sine foreldre med å la være å spørre om å få være med på ulike aktiviteter, eller uttrykker at de ikke gidder, når det er økonomien hjemme som stopper deltakelse. Som voksne i et nærmiljø, kan vi ha mulighet til å se de barna som sliter. Kanskje kan vi yte det lille ekstra som skal til for at et barn kan få være aktiv i nærmiljøet på alle områder. Det behøver ikke være mer enn å tilby et barn å sitte på til en fritidsaktivitet, eller å ha en bevisst holdning til hva vi legger opp til av aktiviteter i klassesammenheng, ved bursdager eller annet sosialt samvær hvor barn er i fokus. Vi sitter på ulik kompetanse og kunnskap basert på både teori og egne erfaringer. Det å stille opp for et barn som trenger det for å bli inkludert, gjør ikke bare barnet godt. Det vil også gi oss voksne økt innsikt og forståelse. Den enkelte av oss kan være den ene ved å ta til ordet for felles løsninger på tiltak i nærmiljøet som inkluderer alle, og hvor spørsmålet om deltakelse for barn, ikke i like stor grad blir avhengig av hvilke voksne som har personlige og økonomiske ressurser til å bidra. Dette fokuset blir viktig også i skolesammenheng. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Den trådte ny lov, om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i kraft. Formålsparagrafen sier blant annet: Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Med dette trekkes ansvaret for å bidra i forhold til barns behov, særskilt frem. Selv om NAV/ tidligere sosialtjenesten, alltid har hatt et ansvar for å se familien som helhet, har lovgiver funnet grunn til å få dette tydeliggjort. Dette er også noe som vil bli vektlagt i klagesaksbehandling og ved tilsyn fra Fylkesmannens side. Tilskuddsforvaltning Som et ledd i regjeringens arbeid med å bekjempe barnefattigdom, er det blitt opprettet en tilskuddsordning på området. Fra 2010 ble Fylkesmannen satt til å forvalte ordningen sammen med Arbeidsog velferdsdirektoratet. Formålet med ordningen er å utvikle nye tiltak overfor gruppen, styrke og utvikle kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet, bedre samordning av lokale tiltak, samt styrke det sosiale/forebyggende arbeidet i kommunene. I 2010 fikk Balsfjord, Lenvik og Tromsø kommune innvilget tilskudd. Gjennom de ulike prosjektene er det blant annet blitt opprettet utstyrsbanker, det er gitt tilskudd til ferie/fritidsformål, det skal startes opp rockeverksted, foreldreveiledning m.m. Tilskuddsordningen på barnefattigdom er foreslått videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for Fylkesmannen vil også gjennom Sjumilssteget ha et ekstra fokus på barn og unges oppvekstvilkår videre fremover. Kilder: Marjan Nadim og Roy A. Nielsen (2009). Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon. Fafo-rapport 2009:38. Tone Fløtten, red.(2009). Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Den største urettferdigeten i Norge er den ulikheten barn blir født inn i Barns startpunkt i livet vil aldri bli rettferdig, men vi kan gi dem likere muligheter og sette mer ressurser bak de svakeste. Da gjør vi flere i stand til å ta vare på seg selv i voksen alder. Politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv 9. oktober 2010

9 16 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 17 Den tause krigen FNs barnekonvensjons artikkel 19 fastslår at myndighetene skal treffe alle mulige tiltak for å beskytte barn mot vold, skade, misbruk, vanskjøtsel eller utnytting. Barneloven 30 sier også at all bruk av vold mot barn, også i oppdragelsesøyemed, er forbudt. Her ligger også milde klaps, skremmende atferd eller hensynsløs oppførsel overfor barnet. Av sjumilsstegkoordinator Eivind Pedersen Dette er viktige bestemmelser, men dessverre kun fagre ord for mange barn. For mange barn i Norge fortsetter krigen der hjemme. Både far og mor bruker vold overfor barna, eller utøver vold mot hverandre slik at barn blir vitner til det. Dette skjer sannsynligvis som en følge av oppdragelsesmetoder dagens foreldre selv ble utsatt for. Forestillinger om at det ble folk av mæ og eller annen bagatellisering av hvordan vold virker på barna, er dessverre svært utbredt. Vold skader barna Nyere forskning viser med all tydelighet hvor skadelig også vold i mildere former, er. Senter for krisepsykologi og Alternativ til vold oppsummerer i en rekke rapporter at vold inn avler vold ut. Voldsbruk fra eldre barn oppfattes som symptom på vold de selv har vært utsatt for. Å være vitne til vold gir større skadevirkninger for barna enn selv å bli utsatt for den. Barn får i snitt med seg 4 ganger mer av volden som skjer mellom foreldrene enn det foreldrene selv tror. Vold mot små barn er spesielt alvorlig. Jo tidligere volden skjer, desto større blir skadene. Også i Norge dør mange barn av mishandling. Voldsbruk i ulike former i første leveår, vil skape tilknytningsskader og mulighet for store skader i hjernens utvikling. Vold gir kronisk fyring til hjernedelen som aktiveres ved fare, d.v.s. at barna senere i livet får en kriseberedskap som ofte utløses av helt bagatellmessige hendelser. Murray Strauss viser i et stort materiale fra USA at 94 prosent av foreldrene bruker vold som ledd i oppdragelsen. Volden topper seg i alderen 2-4 år. 50 prosent av barna utsettes for vold fra foresatte over 3 ganger pr. uke. Det finnes ikke tilsvarende undersøkelser i Norge som gir grunn til å tenke at omfanget av foreldrevold i Norge er like høyt. Men, har vi ikke et gigantisk problem hvis vi bare forsiktig antar at halvparten av norske foreldre bruker vold i oppdragelse av barna sine? Krigen i hjemmet er - kanskje mer enn George Bush sine mange kriger - verdenssamfunnets egentlige krig mot terror. Vi ser det ikke før vi tror det Vi vet at vold og skader mot barn i hjemmet oppdages i forsvinnende liten grad. Den tragiske historien om 8 år gamle Christoffer Kihle Gjerstad som døde i 2005 etter lang tids mishandling, viser med all tydelighet at hjelpeapparatet eller nær familie ikke oppdaget dette før det var for sent. Først på morgenen den dagen Christoffer døde etter ny mishandling på rommet sitt, ble mor innkalt til skolen og forelagt bekymringen om at skadene kunne skyldes mishandling. Ingen hadde varslet barnevernet, slik at gutten kunne bli tatt ut av hjemmet. Flere tjenestene trodde andre hadde varslet. Derfor gjorde de det ikke selv. Tragedien ble fullkommen fordi ingen i skole, SFO, legevakt/sykehus eller BUP tenkte at skadene kunne komme av mishandling. Alt ble fortolket ut fra hans ADHDdiagnose og dermed knyttet til spørsmål om feilmedisinering. Straffesaken ble henlagt 3 ganger av lokalt politi før Riksadvokaten grep inn. Guttens stefar er nå dømt og soner 8 års fengsel, mens mor er anmeldt for passiv medvirkning. Hvorfor ser vi ikke vold og mishandling mot barn? Større barn kan selv fortelle eller svare voldsutøver med fight eller flight. De minste barna forteller ikke av hensyn til sanksjoner fra de foresatte. Oppfatningen om at vold mot barn i hjemmet ikke skjer, er det største hinder for at vold kan bli oppdaget. I Christoffer saken forholdt ingen seg til muligheten av at han ble mishandlet. Dette viser at vi ikke ser det før vi tror det! Utfordringene fremover Hjelpeapparatet må, evt. i kombinasjon med familien for øvrig onkler og tanter og besteforeldre - tenke at vold kan skje før man kan gripe inn og verne disse barna. Den siste tiden har vi fått høre at vold kan oppdages bare vi får flere ansatte i de relevante tjenestene. Sykepleierforbundets leder har uttalt til Vårt Land at flere helsesøstre vil føre til at mer vold mot barn avdekkes. Det er åpenbart at helsesøstertjenesten er vår mest fremskutte tjeneste overfor barnefamiliene. Men også helsesøstrene, som andre tjenester, må først ha nødvendig kunnskap om vold og skadevirkninger av vold. De må også ha det nødvendige mot til ta dette opp med de foresatte og dernest evnen til ikke å slå seg til ro med svaret, men forfølge saken der forklaringene ikke er troverdig. Kapasitetsøkning kan være viktig, men kunnskapen om voldens virkninger, motet og evnen til å kjempe for barna i saker der vold avdekkes, er enda viktigere. Vold mot barn vil fortsatt skje i de tusen hjem og den som ikke forholder seg til dette, bidrar til at vold som ledd i oppdragelse av barna fortsetter fra generasjon til generasjon.

10 18 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 19 Mer bruk av tvang i rusbehandlingen: Økt sykelighet eller økt fokus på helsen til rusmiddelavhengige? Eller.? Rusavhengighet har opp gjennom tidene vært gjenstand for ulik faglig forståelse og behandlingsmodeller. Ved rusreformen ble behandlingsansvaret overført til helseforetakene, med pasientrettigheter og økte helsevurderinger som grunnlag for behandlingen. Undersøkelser siste år dokumenterer økning i bruk av tvang som innfallsvinkel for behandling, særlig relatert til narkotikaforbruk. Av rådgiver Brith Kvalnes Dette er et paradoks sett i forhold til at alkohol er det rusmiddelet som brukes mest, øker mest og forårsaker de største helseskadene. Kan det da være helsepersonells økte medvirkning i rusbehandlingen som gjør at tvangsgrunnlaget dersom noen utsetter sin fysiske og psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk anvendes i større grad? Tvang er et alvorlig inngrep i den enkeltes integritet og forutsetter høy grad av bevissthet og faglighet i tiltakskjeden rundt innleggelser. Tvang er ikke en behandlingsmetode, men et virkemiddel for å komme i gang med behandling. De faglige aspektene er det opp til de kommunale helse-og sosialetjenester og helseforetakene å ivareta. I hvert enkelt tilfelle er det fylkesnemnda som avgjør om kriteriene for bruk av tvang er oppfylt. Helsetilsynet skal varsles om innleggelser av rusavhengige etter Lov om sosiale tjenester; 6-2, 6-2a og 6-3. Mens 6-2 og 6-2a omhandler tilbakeholdelse mot eget samtykke ( 6-2a er for gravide) er 6-3 tilbakeholdelse etter eget samtykke. I 2009 ble Helsetilsynet i Troms varslet om 8 innleggelser, pr. oktober 2010 om 18 innleggelser. Tallene representerer en betydelig økning, sett i forhold til at all behandling som hovedregel skal være basert på frivillighet. Med unntak av gravide, er tvang oftest ikke et førstevalg, men forutsetter at frivillige hjelpetiltak har vært forsøkt, men ikke er tilstrekkelig. Etter oppdrag fra Helsedirektoratet har Uni Rokkansenteret i rapport 2/2010, foretatt en nasjonal evaluering i bruk av tvang overfor rusavhengige. Evalueringen er basert på både kvalitative og kvantitative data i et utvalg av tvangssaker, og innbefatter den faglige utøvelsen i tiltakkjeden for iverksettelse av tvang. Noen av Rokkansenterets funn vil bli presentert her. Økt sykelighet som grunnlag for økt bruk av tvang? I hovedsak er det kommunale, sosialfaglige ruskonsulenter som initierer tvangen, ofte med bakgrunn i bekymringsmeldinger fra familiemedlemmer. Evalueringen sannsynliggjør derfor ikke at helsepersonells økte medvirkning i rusbehandlingen bidrar til økt bruk av tvang. Et forhold av større betydning er flere rusavhengige med sammensatte helseproblemer, særlig med kombinasjon rus/ psykiatri, mangel på akuttplasser, integrert rus - og psykiatrisk behandling og lang ventetid på frivillige behandlingsplasser. Den praktiske og faglige utøvelsen av tvang Loven forskriver ingen bestemt form for behandling, men muliggjør, dersom vilkårene er oppfylt, kun selve tilbakeholdelsen av rusavhengige. Evalueringen viser at både rettsanvendelsen og tilretteleggingen av tvangstilbudet i de ulike regionene var administrert og organisert forskjellig. Informasjonsflyten i tiltakskjedene varierte, med uklare og mangelfulle rutiner for samarbeid og arbeidsfordeling mellom helseforetak og kommunene. Individuell tilrettelegging, tiltaksplan og individuell plan ble lite brukt som planleggings- og styringsverktøy, og pasientenes rett til fritt sykehusvalg ble i liten grad praktisert. Institusjonene har ikke standard prosedyrer for mottak av disse pasientene. Med noen unntak har frivillige og innlagte mot eget samtykke, det samme behandlingstilbudet, med store variasjoner på faglighet, sikkerhets- og kontrolltiltak. I noen av helseregionene var ikke tilgangen på tvangsplasser tilstrekkelig i forhold til antall saker. Dette utfordrer helseforetakenes økonomi til kjøp av behandlingsplasser og kan influere på antall saker som fremmes av kommunene. Måloppnåelse Berettigelsen av tvangslovgivningen forutsetter at den virker etter hensikten og har et formål. Av evalueringen fremgår det at tvang i hovedsak ble brukt som virkemiddel for å avverge en akutt krise, der hyppige overdoser og innleggelser i psykiatrien var foranledningen. Skjerming fra rusbruk, bedret ernæring og oppfølging av helsepersonell førte til en umiddelbar stabilisering for mange av de innlagte. Samtidig var tilgangen på rusmidler svært høy på noen institusjoner og utskrivelser før tiden uten forberedende tiltak var forhold som kunne utsette pasientene for fare. Formålet med tvang er at pasienten motiveres for videre behandling. Et hovedfunn var at måten tvangsinnleggelsen gjennomføres på og hvordan pasientene blir behandlet i tiltakskjeden rundt innleggelsen, har størst betydning for tvangens resultater. Ca 50 prosent av de innlagte etter 6-2 fortsatte i behandling etter tilbakeholdelsen, men mangel på behandlingsplasser førte til at ikke alle som ønsket det kunne fortsette i behandling. Dette er bekymringsfullt og gjør at lovens formål om motivasjon og tilrettelegging til frivillig behandling blir uten mening. Rokkansenterets rapport reiser spørsmål om tvang som behandlingsinnfallsvinkel overfor rusavhengige, fungerer i henhold til formålet. Noen av utfordringene er å tydeliggjøre sammenhengen mellom tvangsutøvelsen og resultatene. Kilder: Uni Rokkansenteret og Stein Rokkan (2010). Tvang overfor rusmiddelavhengige - Evaluering av Lov om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3. Senter for flerfaglige samfunnsstudier: Rapport 2/2010. Statens institutt for rusmiddelforskning

11 20 Helse- og omsorgsmelding 2010 Helsetilsynet i Troms - Fylkesmannen i Troms 21 Hva skjer med Omsorgsplan 2015 i Troms? Av fagansvarlig Karina Kolflaath Omsorgsplan 2015 er Regjeringens handlingsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer og er utformet gjennom fem strategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Den består av fire hovedsaker, hvor Fylkesmannen har ulike oppgaver: nye årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgssektoren innen nye omsorgsplasser innen 2015 Demensplanen Kompetanseløftet Departementets nye fokus i arbeidet fram mot 2015 er: Yngre brukere, teknologi, frivillighet og partnerskap med familie og samfunn og verdighet for brukerne, dette skal Fylkesmannen bidra til. Vekst i pleie- og omsorgstjenesten? Nøkkeltall Troms-kommunene 1 Dekningsgrad 2009 Troms Landet mottakere av hjemme-tjenester per innbyggere år mottakere av hjemme-tjenester per innbyggere over 80 år plasser i institusjon i prosent av 22,7 18,3 innbyggere over 80 år andel innbyggere over 80 år som er 16,3 14,3 beboere på institusjon Enhetskostnad 2009 kostnad per bruker i hjemmetjenesten kostnad per kommunal plass i institusjon På landsbasis har det senere år vært en vekst i personell innenfor brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 2. I Troms var det fra en nedgang i antall årsverk, og en svak vekst fra 2008 til I 2007 var det 4750 årsverk i tjenesten, i 2008: 4701og i 2009: På tross av en sentral satsning på pleie- og omsorgssektoren i perioden , har veksten uteblitt i vårt fylke. Det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene. Fylkesmannen er bekymret for denne utviklingen. Hovedforklaringen kan antas å være en svært anstrengt kommuneøkonomi. Troms fylke ligger på landstoppen med 7 av 25 kommuner (28 prosent) i ROBEK. 3 Bygges det omsorgsplasser i Troms? Fylkesmannen har oppgaver i forhold til investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Tilskuddet forvaltes av Husbanken i samarbeid med Fylkesmannen. I 2010 er tilskuddsrammen for hele region nord Av 410 nye plasser øremerket Troms i perioden er 231 nå fordelt. Fylkesmannen i Troms har per oktober 2010 anbefalt investeringstilskudd til følgende prosjekter for perioden 2008 oktober 2010: Tromsø kommune, barne- og avlastningsboliger på Selnes: 8 plasser Lyngen kommune, Solhov bo- og aktivitetssenter: 17 plasser/ omsorgsboliger Harstad kommune, Knorrebakken botiltak: 18 plasser/ omsorgsboliger Harstad kommune, Bergsodden sykehjem: 72 sykehjemsplasser Harstad kommune, Omsorgsboliger Stangnes: 12 plasser/ omsorgsboliger anbefalt under forutsetning av nødvendige tilpasninger Lenvik kommune, Lenvik omsorgssenter: 90 sykehjemsplasser Skånland kommune, Kleiva 2 (kjøp av eksisterende bolig, oppussing og ombygging): 2 plasser/omsorgsboliger Tranøy kommune, Bofellesskap Stonglandseidet: 6 plasser/ omsorgsboliger Kåfjord kommune, Omsorgsboliger Olderdalen: 6 plasser/ omsorgsboliger Kroken sykehjem har status som undervisningssykehjem. Sykehjemmet samarbeider også med Universitetet i Tromsø om statusen som demensfyrtårn. Begge disse funksjonene innebærer at Kroken sykehjem er et kompetansesenter for kommunene i Troms. Fylkesmannen samarbeider nært med undervisningssykehjemmet og demensfyrtårnet. Helsedirektoratet har pekt ut tre kommuner i Troms som modellkommuner, ut fra at de innehar særskilt kompetanse på noen fagområder: Nordreisa: Tilbud til pårørende, pårørendeskoler og samtalegrupper, samt utredning og diagnostisering av demens Tromsø: Tilbud til pårørende, pårørendeskoler og samtalegrupper Kåfjord: Dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens Demensomsorgens ABC er et omfattende opplæringsprogram for ansatte i pleie- og omsorgssektoren i kommunene, utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Det er til nå veletablert i kommunene i Nord-Troms, Tromsø-området og Midt- Troms. Sør-Troms har startet i løpet av vinteren 2010/2011. Demensplan 2015 Den gode dagen har tre hovedsatsningsområder: Øke tilrettelagte dagaktivitetstilbud Bedre tilrettelagte botilbud Øke kunnskap og kompetanse I regi av Demensplan 2015 har direktoratet igangsatt flere utviklingsprogrammer. Ett av disse er 3-årig demensprogram for personer med samisk bakgrunn som tilbys de ni samiske forvaltningskommunene. I Troms gjelder dette Kåfjord/Gáivuona suokhan og Lavangen/Loabága suokhan, som er invitert til å delta i programmet. Det har vært møter med begge kommunene høsten Fylkesmannen ønsker at kommunene deltar og bidrar med egne erfaringer og kunnskap om gode tilrettelagte tjenester for personer som får demens og som har samisk bakgrunn. Kommunene velger selv satsningsområder hvor kommunen ønsker utvikling og kvalitetsforbedringer. Omsorgsutfordringene berører mange samfunnsområder og krevet et samspill mellom flere sektorer. Det er derfor viktig at omsorgsplanlegging er et sentralt tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenesten. Kilder: 1 St.meld.nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening 2 Helsedirektoratet, personellstatistikk okt Register om betinget kontroll og godkjenning

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012 Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. 1 Organisasjonsmodell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmann Jørn Krog Assisterende fylkesmann

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Tjenestetilbudet i kommunene Utfordringer på kort og lang sikt. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januarmøtet 2015

Tjenestetilbudet i kommunene Utfordringer på kort og lang sikt. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januarmøtet 2015 Tjenestetilbudet i kommunene Utfordringer på kort og lang sikt Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januarmøtet 2015 Utfordringsbildet - viktige stikkord Tjenestekapasitet Tjenestekvalitet Samhandling

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,

HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, PRIVATPRAKTISERENDE, HELSEPERSONELL OVERVÅKE, for eksempel Samhandlingsreformen,

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen

Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen Nytt lovverk og samhandlingsreformen Forventninger til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen 06.04.2011 Nytt lovverk og samhandlingsreformen 2 Trender og utfordringer

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer