Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Dato: Torsdag Tidspunkt: Kl. 12:00 01/07. Formannskapet Kommunestyresalen

Transkript

1 Møteinnkalling 01/07 Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: Torsdag Tidspunkt: Kl. 12:00 Forfall meldes på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 001/07 Voldtektsmottaket - videre arbeid PS 002/07 Opprettelse av prosjektlederstilling - teknisk drift PS 003/07 Rehabilitering Rådhuset PS 004/07 Søknad om tilskudd - Arktisk miljøskole PS 005/07 Folkevalgtes innsynsrett PS 006/07 Pro Barents AS - avtale om opsjon på industritomt på Rossmolla Unntatt off. PS 007/07 Brudd på skjenkebestemmelsene - "Hans Høyhet" og "Banjeren" PS 008/07 Rikdommens dilemma. Uttalelser i forbindelse med strategikonferansen 2007 PS 009/07 Diverse referatsaker RS 001/07 Høring av Widerøes ruter i neste anbudsperiode fra 1. april 2007 PS 010/07 Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest Rådhus, Storgata kommunehus servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Kristine Jørstad Bock ordfører

2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Anne Grethe Olsen og Arvid Isaksen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 000 G21 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 002/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Voldtektsmottaket - videre arbeid I. Saken gjelder: I 2006 bevilget sosial- og helsedirektoratet kr til oppretting av Voldtektsmottak i Hammerfest kommune. Det var i utgangspunktet ønsket at mottaket skulle betjene hele Finnmark fylke, men det ble akseptert at man tok sikte på å opprette et kompetansesenter for hele fylket og at det i startfasen ville være et mottak for Hammerfest og Kvalsund kommuner. Det var Fylkesmannen i Finnmark ved Fylkeslegen som søkte om midler til Finnmark fylke, og som tildelte disse til Hammerfest kommune. Kommunen ved kommuneoverlegen fikk svært kort svarfrist, men aksepterte tilbudet utifra et ønske om å gjøre tilbudet til volds- og voldtektsrammede i Finnmark bedre. Det ble tatt forbehold om at man ikke kunne opprette et mottak for hele fylket, men at man kunne bidra til kompetanseheving i hele Finnmark. II. Sakens bakgrunn og fakta: Det ble nedsatt en prosjektledelse bestående av kommuneoverlege Anne Grethe Olsen (10 % stilling) og sykepleier Elisabeth Jeppesen Hammerfest sykehus (50 % stilling). Det ble også nedsatt en styringsgruppe og en referansegruppe. Prosjektet vil legge fram prosjektrapport i løpet av januar Status for prosjektet : Prosjektet har gått som planlagt i hele perioden. Vi har hatt jevnlige møter og holdt oss innenfor det vi hadde satt opp i milepælsplan og ansvarskart. På grunn av forsinkelser i arbeidet med å bygge de nye legevaktskontorene i mottagelsen ved Hammerfest sykehus, har vi ikke fysisk fått mottaket på plass. Ombyggingen starter ikke før i januar Prosedyrer og mottaksjournaler: Vi har utarbeidet prosedyrer, mottaksjournaler og informasjonsbrosjyrer som skal være med på å sikre kvaliteten på tilbudet til den overgrepsutsatte. Spredning av informasjon om mottaket ved hjelp av informasjonsfoldere letter muligheten for kontakt. Vi har etablert et samarbeid med andre etater og profesjoner, for eksempel politiet og psykiatritjenesten. Mange har fått kjennskap til mottaket og det blir lettere å søke hjelp, råd og veiledning.

3 Vi har utarbeidet prosedyrer som gjør at alle har rett til et tilbud om behandling og rettsmedisinsk undersøkelse uavhengig av politianmeldelse. Vi har utarbeidet et forslag til en modell for et velfungerende overgrepsmottak for Hammerfest og Kvalsund kommuner. Forslag til å få til en ording som åpner for mottak av overgrepspasienter fra andre kommuner i Finnmark er under utarbeiding. Mottaksmapper: Mottaksmappe er utarbeidet. Denne inneholder: en prosedyre for organisering og varsling av mottaket Mottaksjournal (viktig til den rettsmedisinske undersøkelsen) Et informasjonsskriv som inneholder opplysninger om hva som er gjort ved legevakta og avtaler om ettersamtaler eller andre henvisninger. Denne skal pasienten få med seg hjem. Et informasjonsskriv fra politiet. Kan gis til pasienten. Et skriv om de juridiske sidene/rettigheter/voldsoffererstatning. Informasjonsfolder. Inneholder opplysninger om overgrepsmottaket, krisereaksjoner, oversikt over tilbud som finnes. Denne kan være nyttig for alle. Øke kompetanse ved å gi kurs og opplæring og på den måte øke kvaliteten på den tekniske/rettsmedisinske undersøkelsen, samt gjøre den mindre traumatisk for den voldtatte: Vi har holdt kurs for alle interesserte i hjelpeapparatet i Hammerfest mai Nytt kurs vil bli holdt i Alta januar Kursets innehold er : Generelt om overgrep/pasienter. Hva er viktig med henblikk på behandling og håndtering/organisering. Den rettsmedisinske undersøkelsen. Gjennomgang av mottaksjournalen. Lovverket. Skader. Skadebeskrivelser og behandling. Kontakt med andre mottak: Vi hadde som mål å få til et samarbeid med mottaket i Tromsø, Harstad og Bodø. Tidlig i prosjektperioden var det planlagt og utført et møte og et kurs i Tromsø uten at noen fra Hammerfest kunne være tilstede. Grunnen var dårlig vær og kansellerte flyavganger. Men gjennom referat og andre felles møteplasser(legevaktskonferanse, høringskonferanse, e-post og telefon) har vi jevnlig hatt kontakt og utvekslet erfaringer. Vi har blant annet utvekslet kursinformasjon og samkjørt våre kurs med Tromsø og Harstad slik at foreleserne kunne dra på en Nord-Norges turne. Kontakt med de andre kommunene i Finnmark/utarbeide samarbeidsrutiner: Vi har sendt ut brev til samtlige kommuner i Finnmark med informasjon om prosjektet. Vi gjorde samtidig en kartleggingsundersøkelse på antall overgrep, ønske om et samarbeid og ønsket om kursing av personalet. Kommunene fikk samtidig en forespørsel om interesse for å dele på utgiftene i forbindelse med drift av mottaket. 15 av 19 kommuner har gitt tilbakemelding. Av disse er fire kommuner interessert i et interkommunalt samarbeid, alle med et forbehold om at kostnadene ikke blir for store. Seks kommuner har takket nei til et samarbeid. Alle kommunene, bortsett fra Sør-Varanger, ønsker å delta på kurs og få prosedyrer og annet materiale.

4 Det har ikke vært mulig for prosjektgruppa å utarbeide rutiner for et interkommunalt samarbeid om mottaket. Dette begrunner vi med at Hammerfest kommune må ha et konkret tilbud å komme med til kommunene, både hva gjelder innhold og pris. Prisen er et overordnet og administrativt ansvar som denne prosjektgruppen ikke har hatt muligheter til å håndtere. Vi har konsentrert oss om det faglige innholdet; tilrettelegging og organisering av et overgrepsmottak som kan bistå andre kommuner. Vi fikk presentert oss for ulike grupper av helsearbeidere under fylkesmannens konferanse i Karasjok i november. Gjennom kursinvitasjon og deltagelse på kurs i Alta i januar 2007, håper vi å kunne knytte oss til et nettverk og få etablert kontaktpersoner ved samtlige legekontor i Finnmark. Dette med unntak av Sør-Varanger, som i brev har sagt nei takk til samarbeid. Samarbeid på tvers av etater og institusjoner: Vi har valgt å etablere en ressursgruppe og på den måten fått til et samarbeid med svært mange kunnskapsrike og kompetente personer. Vi har utarbeidet egne retningslinjer/prosedyrer for samarbeid med voksen psykiatriske poliklinikk og barne- og ungdomspsykiatrien i Hammerfest. Det er lagt et grunnlag for møter med politiet i framtiden. Utarbeide et registreringssystem til kartlegging av voldtatte: Den nasjonale veilederen legger til grunn å få til et registreringssystem som skal være den samme for hele landet. På grunn av dette og personvern har vi ikke utviklet et eget registreringssystem. Inntil videre vil vi kun ha et saksnummer på mappene som kan gi oss et antall. Beredskapsordninger: Sykepleiere ved Hammerfest sykehus, hovedsakelig ansatt i mottagelsen, er interesserte i å dekke en vaktberedskap på sykepleiesiden hva gjelder registrering, mottak og oppfølging av voldtatte. Avhengig av hvilken vaktberedskap man ønsker, vil kostnadene til denne beredskapen beløpe seg på mellom og 1 mill. kroner pr år. Flere av de erfarne legevaktlegene i Hammerfest har sagt seg villige til å inngå i en legepool, som kan tilkalles ved behov. Dette innebærer ingen faste kostnader, da ingen vil være i døgnkontinuerlig beredskap, men en høy kommunal utgift når legen må tilkalles. Denne utgiften kommer på ca kr pr lege pr samtale og undersøkelse. Vaktlegene i Hammerfest ser ikke at de har kapasitet til å dekke et mottak for hele Finnmark. Dersom mottaket skal betjene flere kommuner enn Hammerfest og Kvalsund, må man ha en annen legeberedskap. En mulighet kan være å koble inn gynekologene ved Hammerfest sykehus. Hva gjenstår for at et mottak for Hammerfest og Kvalsund og et kompetansesenter for hele Finnmark kan etableres? lokalene må utbedres og bygges om (ansvar: Helse Finnmark) utstyr må kjøpes inn 20% daglig leder (sykepleier) må på plass 10% overlegestilling (kommunal) må på plass sykepleiervaktordning i mottagelsen må på plass

5 legevaktordning må på plass avtaler med kommunene som ønsker å bruke kompetansesenteret Legevakttjenesten har siden etablering på mottakelsen på Hammerfest sykehus hatt tilhold i lite tilfredsstillende lokaler. Det har derfor over en lengre periode vært samarbeidet med Hammerfest sykehus om etablering av legevakta i nye lokaler. Når spørsmålet om opprettelse av et Voldtektsmottak i Hammerfest dukket opp, ble dette tatt med i det videre arbeidet med etablering i de nye lokalene. Hva gjenstår for at mottaket også skal kunne betjene andre interesserte kommuner? legevaktordning i samarbeid med sykehusets leger (gynekologisk avdeling) avtale mellom Hammerfest kommune og deltagerkommunene om deling av utgifter til voldtektsmottak Konklusjon: Når Helse Finnmark har gjort klar lokalene for legevakta og voldtektsmottaket i Hammerfest, kan utstyret kjøpes inn og mottaket ferdigstilles. Utgiftene til utstyr dekkes av prosjektmidlene. Prosjektet avsluttes fra Sosial- og Helsedirektoratet sin side Dersom Hammerfest kommune ønsker at voldtektsmottak og kompetansesenter skal komme i drift ila første halvår 2007, må stillingene som daglig leder (20% sykepleierstilling) og overlege (10 % legestilling) på plass i januar Dette for å ferdigstille lokalene, innarbeide prosedyrer og mottaksjournaler og lære opp personellet som skal betjene mottaket og kompetansesenteret. Utgiftene til disse 2 stillingene, samt kontormateriell, vil komme på ca pr halvår. Hammerfest kommune ved administrasjonen må finne ut hvilket nivå man vil ha på vaktberedskapen ved mottaket og hva man kan tilby samarbeidskommunene. Sykepleiervaktordning og legevaktordning må på plass. Tilbud til interesserte kommuner må være klart definert hva gjelder innhold og pris. Dersom man ønsker at mottaket skal kunne benyttes av flere kommuner, må legevaktberedskapen være i samarbeid med gynekologisk avdeling Hammerfest sykehus. III. Rådmannens vurdering: Det anbefales at prosjektet Voldtektsmottaket tilføres kr til dekning av utgifter for perioden 1. januar 2007 til 1. juli Det forutsettes videre at saksfremlegg om drift av et fremtidig voldtektsmottak i Hammerfest legges fram til politisk behandling innen 1. juli Dette saksfremlegget bør inneholde minst 2 alternative modeller for drift av et voldtektsmottak i Hammerfest og bør også si noe om organisering og økonomi. Videre må det gå frem hvilke kommuner som skal betjenes av mottaket. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Det vedtas at prosjektet Voldtektsmottaket tilføres kr til dekning av utgifter for perioden 1. januar 2007 til 1. juli 2007.

6 Saksfremlegg for drift av fremtidig voldtektsmottak i Hammerfest legges fram til politisk behandling innen 1. juli Dette saksfremlegget må inneholde minst 2 alternative driftsmodeller for et voldtektsmottak i Hammerfest og må også inneholde forslag til organisering og hvilke økonomiske konsekvenser opprettelsen av et slik voldtektsmottak vil få. Videre må det gå frem hvilke kommuner som skal betjenes av dette mottaket. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Arvid Isaksen sektorleder

7 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jørn Berg Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 413 M0 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 001/07 Administrasjonsutvalget /07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Sak: Opprettelse av prosjektlederstilling - teknisk drift I. Saken gjelder Opprettelse av stilling som prosjektleder innenfor sektor for teknisk drift. II. Sakens bakgrunn og fakta: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2007 ble det foreslått opprettet prosjektlederstilling ved sektor for teknisk drift. Ved en inkurie fikk ikke formannskapet denne stillingen til vurdering i forbindelse med behandlingen av budsjettet. Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen: Kommunestyret viser til forslag om VA-stilling som er kommet opp etter at formannskapet har avsluttet arbeidet med budsjettet. I denne forbindelse bes administrasjonen komme tilbake i 2007 med forslag om opprettelse av VA-stilling og inndekning av denne. Arbeidsoppgavene ved driftsavdelingen har økt dramatisk den siste tiden. Dette på grunn av alle ringvirkningene i forbindelse med Snøhvitprosjektet samt store i utredninger og investeringer på vann- og avløpssektoren. Når det gjelder vann og avløpssektoren kan nevnes følgende: Vann Investeringene i perioden er som følger: sanering av vannledningsnettet 21,7 mill. hygienisk sikring 9,7 mill planer/utredninger 1,9 mill utbedring dammer 0,4 mill elektroniske vannmålere, FDV-system 1,6 mill Sum vannprosjekter ,3 mill

8 Saneringstakten for vann- og avløpsledningene har vært for lav og må økes for å holde tritt med forfallet. Frem til år 2020 er totalt saneringsbehov for vannledningsnettet 242 mill. kroner med dagens kroneverdi. I løpet av inneværende periode skal det vurderes om det skal etableres nye kilder for Hammerfest og Forsøl. Dersom dette blir aktuelt har disse tiltakene en beregnet kostnad på 9,2 mill med dagens kroneverdi. Avløp Hovedplan for avløp ble vedtatt Investeringene i perioden er som følger: sanering avløpsledninger/kummer 12,4 mill pumpestasjoner/pumpeledninger 9,5 mill utslippsledninger 4,3 mill planer/utredninger 1,2 mill Sum avløpsprosjekter ,4 mill Planen må revideres allerede i år da det har kommet skjerpede krav til utslippene som medfører at alle de kommunale utslippene må renses. Dette medfører økte investeringer på 10 talls mill. kr. i årene som kommer. Pga. økende saneringsbehov på det gamle nettet må også saneringstakten økes ved denne revisjonen av planen. I tillegg til investeringene skal det gjennomføres klausulering av alle vannverkene. Det må dessuten gjennomføres en godkjenningsprosess på vannverkene og kvalitetssikringsdokumenter må revideres. Av andre arbeidsoppgaver kan nevnes: Boligfelt B2 - planlegging og utbygging Industriområde på Prærien - planlegging og utbygging Leirvika/Rossmolla Industriområde - utbygging Industriområde v/båt og motor - planlegging og utbygging Industriområde fiskerihavna planlegging og utbygging Strandpromenade - delta i planlegging Avfallsplasser i kommunen, oppfølging av pålegg om innmelding av overvåkning. Ny avtale om renovasjon - gjennomføring av tilbudskonkurranse Forurensning - oppfølging i ht. lovverket (støttefunksjon) Ny avtale om drift og vedlikehold av gatelys - gjennomføring av tilbudskonkurranse Flyplass på Grøtnes - videre planlegging Hovedplan avløp - revisjon Hovedplan vei - gjennomføring av planprosess/gjennomføring av plan Utbygging av boligfelt i Forsøl Utbygging av boligfelt i Bekkeli Gjennomføring av skredkartlegging Gjennomføring av skredsikringstiltak Gjennomføring av Trafikksikkerhetsplan Utredning av nye boligområder Utredning av nye industriområder Utbyggingsavtaler - oppfølging Planlegging og opprusting av kommunale veier i sentrum Støtte til andre sektorer og avdelinger i forbindelse med offentlige anskaffelser

9 Utredning av parkeringsanlegg i Salen Utredning av parkeringsplass nedenfor Batteriet III. Rådmannens vurdering: I dag er det flere arbeidsoppgaver sektoren ikke får utført på grunn av for dårlig kapasitet. Arbeidsoppgavene innefor både vann og avløp og andre områder vil øke og prosjektene vil bli forsinket på grunn av at arbeidsmengden blir for stor. Det er derfor viktig å få opprettet en ny prosjektlederstilling snarest innenfor kommunalteknikk for å kunne ta unna arbeidsoppgavene. Hvorvidt det vil holde med en stilling må vurderes når det har gått en tid etter at den nye stillingen er besatt. Når det gjelder finansiering av stillingen i 2007 så kan dette skje ved overføring av midler fra de investeringsprosjektene som prosjektlederen skal følge opp. Fra 2008 bør stillingen legges inn i avgiftsgrunnlaget for vann og avløp og finansieres direkte over driftsbudsjettet. Kostnadene ved stillingen er beregnet til kr ,-, hvorav kr ,- i lønn, pensjonsinnskudd og kr ,- i andre utgifter(kontorutstyr mm.). Konklusjon: For å ta unna den økende arbeidsmengden ved sektor for teknisk drift opprettes det en prosjektlederstilling med ansvar for planlegging og gjennomføring av kommunaltekniske prosjekter. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar å opprette 100 % fast stilling som prosjektleder ved sektor for teknisk drift. Stillingen finansieres i 2007 ved overføring fra investeringsprosjektene innenfor sektoren. I 2008 legges stillingen inn i avgiftsgrunnlaget for vann og avløp og finansieres over driftsbudsjettet. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Torbjørn Næss Sektorleder

10 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Knut Bjørkum Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 614 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Rehabilitering Rådhuset I. Saken gjelder: I kommunestyrets behandling av økonomiplanen , sak 116/06 ble det vedtatt å avsette midler til rehabilitering av Rådhuset Prosjekt Budsjett Tidligere bevilget 6300 Rådhuset 46,0 mill 0,5 mill 3,5 mill 34,0 mill 8,0 mill Prosjektet er vedtatt ferdigstilt i I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram for rehabiliteringen. I henhold til byggesaksrutine legges også frem forslag til valg av entrepriseform for byggeprosjektet. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kommunestyret har i sak 116/06 vedtatt at rådhuset skal rehabiliteres. Hammerfest rådhus ble tatt i bruk Det var ett meget påkostet bygg for sin tid. Bygget skal oppgraderes slik at en oppnår fleksible løsninger og skal tilfredsstille dagens og kunne møte framtidas behov. Det etableres hensiktsmessige planløsninger som tilfredsstiller ansattes behov og øvrige krav som frenkommer av offentlige lover, forskrifter og retningslinjer. Byggherreforskriftene er revidert fra 1. januar Her er det lagt betydelig større vekt på tilgjengelighet og energikrav. Det må være tilkomst til alle plan med rullestol der det er arbeidsplasser eller areal som skal være tilgjengelig for besøkende. Hammerfest rådhus har yttervegger som er isolert med kork og lettbetong som ikke har de tekniske egenskapene til å oppnå forskriftens energikrav. Takene er isolert med kun ett lag 50mm isolasjon som er langt under det krav som byggeforskriften krever i dag.

11 Bygget har ikke ventilasjonsanlegg. Virksomheten i rådhuset er den politiske delen og den øvrige drift av kommunen som rådmann, økonomi, personal og lønn, og arkiv. De publikumsrettede tjenestene er i dag organisert i Servicekontoret som ligger i Storgata. Programkomiteen har kommet til at Servicekontoret bør flyttes til Rådhuset og ligge nært til hovedinngangen. Dette gjøres med en tibygging/utvidelse på ca 100m2. Servicekontoret må ha ett åpent landskap med publikumsmottak og venteareal. Fra byggeprogrammet hitsettes følgende investeringskalkyle: Post kr 0.0 Felleskostnader 1.0 Bygning 2.0 VVS 3.0 Elektro 4.0 Tele 5.0 Andre inst. Sum 1 6 Huskostnad Utendørsanlegg Sum 1 7 Entreprisekostnad Generelle kostnader Sum 1 8 Byggekostnad Spesielle kostnader Sum Marginer Sum 1 10 Prosjektkostnad Sum 1-6 Huskostnad omfatter kostnader til rigg, bygningsmessige arbeider, sanitæranlegg, VA anlegg, luftbehandlingsanlegg, varmeanlegg, elektriske arbeider, telefonanlegg, dataanlegg, SD anlegg, heis etc. Post 7.0 Utendørsanlegg omfatter kostnader til opparbeidelse av veier og plasser, og belysning. Post 8.0 Generelle kostnader omfatter kostnader til prosjektering. Post 9.0 Spesielle kostnader omfatter kostnader til kunstnerisk utsmykning, inventar/utstyr, midlertidige kontorer og mva. Det er antatt 2,0 mill kr til midlertidig kontorer som foreløpig er antatt kan etableres i kontorbrakker mens renoveringen pågår. Post 10.0 Marginer omfatter kostnader til prisstigning og marginer. Marginer representerer ca 10% risiko og ca 5% prisstigning, relatert til sum 1-9.

12 Målet med årskostnadsberegning er å få en grov størrelsesorden på levetidskostnader og dermed årskostnader for prosjektet. Beregningene er bassert på et bruttoareal på m2. Beregningen viser en kostnad på kr ,- Framdriftsplanen legger opp til byggestart i januar 2008 og innflyttet i februar 2009 Programkomiteen har vært enige i synet på valg av entrepriseform, og anbefaler kontrahering i delte entrepriser For øvrig vises det til vedlagte Byggeprogram for Hammerfest rådhus. III. Rådmannens vurdering: Rådmannen anbefaler at det gis tilslutning til vedlagte Byggeprogram for Hammerfest rådhus. Rådmannen vil imidlertid understreke at kalkylene på dette tidspunktet har stor usikkerhetsmargin, og at det ved kostnadsoverslag K1 når planlagt rehabilitering og tilbygging er tegnet til forprosjekt nivå og alle byggekostnadene er vurdert av engasjert arkitekt og konsulenter, vil ha en bedre kostnadssikkerhet når dette fremmes for godkjenning i formannskapet i juni Rådmannen vil også understreke at framdriftsplanen er stram i alle faser. De fleste aktivitetene er styrt av forskrift for offentlige anskaffelser som har lang tid fra kunngjøring av konkurransen til innlevering av tilbud. Prosjektet er planlagt byggetid på 17mnd fra oppstart detaljprosjektering, det vil si etter at kostnadsoverslag K1 er behandlet i formannskapet. Utflytting til brakkerigg eventuell annet midlertidig lokale under byggeperioden krever tid til forberedelse og planlegging. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen tilrår følgende: 1. Byggeprogram for Hammerfest rådhus godkjennes. 2. Formannskapet godkjenner at prosjektet videreutvikles og gjennomføres i delte entrepriser. 3. Forslag til framdrift med ferdigstillelse av prosjektet i februar 2009, godkjennes Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Knut Bjørkum Prosjektleders underskrift

13 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Trond Rismo Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: x Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 223 K21 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Søknad om økonomisk støtte til prosjekt: Arktisk Miljøskole i Hammerfest Møtereferat: Møte mellom prosjektgruppen og Statoil angående prosjektet Etablering av arktisk miljøskole Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Sak: Søknad om tilskudd - Arktisk miljøskole I. Saken gjelder: Hammerfest Kommune, Pro Barents og Akvaplan-niva arbeider med et prosjekt rettet mot miljøstandarder for leveranser innen olje- og gassindustrien, og søker økonomisk støtte på kr til en forprosjektstudie for Arktisk Miljøskole. II. Sakens bakgrunn og fakta: Prosjektgruppen for Arktisk Miljøskole er: - Bjørn Kristoffersen, Statoil - Kåre Tormod Nilsen, Pro Barents (Prosjektansvarlig) - Tom Erik Ness, Hammerfest Kommune (Prosjektleder) - Salve Dahle, Akvaplan-niva (Prosjektmedarbeider) Bakgrunn for opprettelsen av prosjektet Arktisk Miljøskole er at miljøbetingelsene for videre petroleumsaktivitet i Barentshavet er blitt skjerpet i forhold til kravene som gjelder ellers på norsk kontinentalsokkel. De strenge miljøkravene gjør at industrien utvikler ny miljøteknologi og løsninger som omfatter alle fasene fra leting, utbygging, drift til avledet virksomhet. På bakgrunn i dette vil Arktisk Miljøskole være et tilbud til bedrifter tilknyttet oljeindustrien, da først og fremst nedstrømsbedrifter, for kursing i HMS, arktisk miljø, nordområdepolitikk o.l. Kurset vil ikke gi noen sertifisering men en innføring i hvilke standarder som ligger til grunn for trygg og miljøvennlig olje- og gassindustri. Kurset vil være en informasjonskanal for hvilke krav norske myndigheter, Statoil, natur og miljøkrav m.m. som er gjeldende til enhver tid. I pilotfasen av initiativet Arktisk Miljøskole har prosjektleder Tom Erik Ness bidratt til at tre bedrifter i Hammerfest har sertifisert seg i henhold til kravene i Miljøfyrtårnet, og i ettertid har prosjektdeltagerne blitt enig om å dreie konseptet mer i retning av utvikling av en opplæringspakke primært rettet mot oljeindustrien og leverandører til oljeindustrien. Denne prioriteringen er ikke noe hinder at annen industri også kan ha nytte av opplæringspakken.

14 Prosjektets hovedmål er å danne en standard for drift innen olje- og gassbransjen i nordområdene gjennom et Arktisk Miljøskole som drives gjennom et selskap med relevant miljøkompetanse med base i Hammerfest. Selskapet vil ha hovedvirke å rettlede innen miljø og drive arktisk miljøskole, et tilbud til virksomheter som ønsker å møte miljøutfordringene på en offensiv måte. Totalbudsjett for forprosjektstudiet: Aktivitet Timebruk Kostnad inkl mva Pilotfase kr Forarbeid 60 kr Gjennomføring 150 kr Rapportering 50 kr Sum timekostnader inkl mva kr Reiseutgifter kr Totalt kr Timepris ekv mva kr 950 Finansiering Innovasjon Norge kr Statoil ASA kr RM industrier kr Vetco Aibel kr Hammerfest kommune kr Egen innsats kr Totalt kr Finansieringsplan for forprosjektstudiet: III. Rådmannens vurdering: Norske myndigheter og oljeselskaper har sammen vært pådrivere for å utvikle miljøteknologi som et konkurransefortrinn i et evt. fremtidig og utvidet samarbeid med russiske olje- og energiselskaper. En slik satsing har vært viktig, og de norske myndigheter tror at en streng miljøhåndhevelse og strategiske interesser kan følge hverandre på en positiv måte i Barentshavet. Som vertskapskommune for petroleumsvirksomhet er det viktig å belyse at vi tar miljøhensynet på alvor. Arktisk Miljøskole vil være en satsing som synliggjør Hammerfest Kommunes miljøbevissthet i petroleumssatsningen. Det vil også være strategisk riktig i forhold til eventuell videre petroleumsutbygging og for nyetablerte bedrifter i Hammerfest Kommune. For det lokale næringsliv vil Arktisk Miljøskole være et godt tilbud med tanke på strategisk posisjonering i forhold til petroleumsaktørene. Alle de store olje- og gassbedrifter, med Statoil i spissen, har høye krav til HMS, og nedstrømsbedrifter vil pålegges disse kravene.

15 Arktisk Miljøskole vil være et hjelpemiddel for de lokale bedrifter for å stille sterkest mulig i forhold til oppdrag innen petroleumsutbygging og drift. Hammerfest Kommune arbeider for tiden med etablering av høyere utdanning i Hammerfest, og det ansees som naturlig å vurdere en kobling av Arktisk Miljøskole opp mot høyere utdanning. Etablering av arktisk Miljøskole vil være en kompetansehevende institusjon mot næringslivet, og passer således inn i Hammerfest Kommunes ønske om et kompetansesenter etablert i Hammerfest. Hammerfest Kommune stiller seg positiv til prosjektet Arktisk Miljøskole i Hammerfest og såfremt det er økonomisk velvilje hos aktørene i finansieringsplanen, stiller Hammerfest Kommune seg positiv som økonomisk bidragsyter til prosjektet. IV. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap slutter seg til rådmannens innstilling, og innvilger økonomisk støtte på kr til Arktisk miljøskole. Dette forutsatt at aktørene i finansieringsplanen stiller med oppgitt økonomisk støtte. Beløpet belastes strategisk utviklingsfond. Hammerfest formannskap forutsetter at prosjektgruppen for Arktisk Miljøskole på et senere tidspunkt vurderer et samarbeid med etableringen av høyere utdanning i Hammerfest. Hammerfest, den Dagny Haga Rådmann Sektorleders underskrift

16 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Kjartan Mikalsen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 005/07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Folkevalgtes innsynsrett I. Saken gjelder: Kommuneloven 40 nr. 5 fastsetter at alle kommuner og fylkeskommuner skal vedta et reglement om folkevalgtes innsynsrett. Hammerfest kommune har ikke et slikt reglement. Det nye reglementet er basert på: "Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett - kommuneloven 40 nr. 5. Publikasjonsnr. H-2142 gitt ut av Kommunal- og regionaldepartementet. Normalreglementet er vedlagt. II. Sakens bakgrunn og fakta: II.I Innledning I loven er det ikke særskilte bestemmelser om hvilken rett folkevalgte har til innsyn i saksdokumenter. Det er innført et pålegg om utarbeidelse av lokale regler om slike forhold. Kommuneloven 40 nr. 5 lyder: "Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling." I forarbeidene til kommuneloven, Ot.prp. nr. 42 ( ) kapittel 14.5, er det vist til to grunnlag for folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter: 1. For å skaffe det best mulige grunnlag for de vedtak som treffes 2. Det overordningsforhold som folkevalgte organ har over administrasjonen. Kommunelovutvalget uttaler også følgende til et slikt reglement (NOU 1990: 13 s. 313): De lokale reglene bør omfatte både folkevalgte organers og enkeltmedlemmers innsynsrett. For de sistnevnte vil praktisering av Offentlighetslovens prinsipp om meroffentlighet være av særlig interesse, dersom de tilhører det politiske mindretall, og flertallet ikke finner behov for å innhente ytterligere opplysninger

17 II.II Begrepsavklaring Begreper som går igjen i reglene: Folkevalgt - Begrepet folkevalgt i kommuneloven omfatter alle medlemmer av organ som er opprettet av kommunestyret eller eventuelt andre politiske organ. Dermed vil reglementet omfatte direkte folkevalgte, indirekte valgte politiske representanter i alle typer nemnder, ansattes representanter i partssammensatte utvalg og bedriftsstyrer samt brukerrepresentanter i bedriftsstyrer og lignende. Innsynsrett i dokumenter unntatt offentlighet - Det er antatt at folkevalgtes innsynsrett også omfatter dokumenter som er unntatt offentlighet etter reglene i offentlighetsloven 5 og 6. Innsynsretten tilligger det folkevalgte organet som sådan og ikke det enkelte medlem. Dette har sammenheng med at kompetansen er knyttet til organet, og at det enkelte medlem ikke har rett til å instruere administrasjonen. Det enkelte medlem har likevel rett til å kreve innsyn i dokumenter som er innhentet eller utarbeidet i tilknytning til en konkret sak som skal behandles i det folkevalgte organet der vedkommende sitter. Dette er presisert i reglementet. Taushetsbelagte opplysninger - Dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger skal i utgangspunktet ikke gjøres kjent for folkevalgte organ. Her må de strenge kriteriene i forvaltningsloven 13 b nr. 2 og 4 legges til grunn. Som regel vil det være slik at et folkevalgt organ har tilstrekkelig grunnlag for behandling av saker selv om taushetsbelagte opplysninger er anonymisert eller lignende. Et folkevalgt organ kan imidlertid kreve innsyn i også taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette i forbindelse med behandling av en konkret sak. Regler om dette er tatt inn i reglementets punkt 4. Kommunestyret og overordnet myndighet - Ut fra kommunestyrets generelle overordnede myndighet og tilsynsansvar, er det lagt til grunn at dette bør ha en mer omfattende innsynsrett enn andre folkevalgte organ. II.III Endringer i forhold til veiledende normalreglement Det er i dette punktet påpekt hvor det i reglene for Hammerfest kommune er endringer fra vedlagte "Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett - kommuneloven 40 nr. 5". Endringene er tatt med for å tydeliggjøre og tilpasse reglene til Hammerfest kommune. 2.3 Flere endringer: For å klargjøre meningen er teksten endret: o Fra folkevalgte organ kan vedta innsyn o Til folkevalgte organ kan vedta å kreve innsyn For å sikre mindretallets interesser var det i rettledningen tatt med et punkt om at 1/3 av medlemmene i formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organs saksdokumenter. Slik den situasjonen er i Hammerfest kommune sikrer ikke dette mindretallets interesser. Derfor er denne endret til at minst 1/5 av medlemmene stemmer for det.

18 I veiledningen går det frem at dette innsynet i andre organers dokumenter ikke gjelder taushetsbelagte opplysninger. Derfor er det lagt til siste setning: Dette gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger. 3.1 For å gjøre reglene praktisk for både politikere og administrasjon, og samtidig hindre overforbruk av papir, er ordlyden endret: Fra Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene Til Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over relevante dokumenter. Det vil være opp til administrasjonen å avgjøre hvilke dokumenter som skal legges ved saken. Samtidig vil ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. Dette dekkes av Et ord er endret: Fra gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt. Til gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt Dette fremgår som en skrivefeil i bokmålutgaven, og er endret til betydningen i nynorskutgaven. 4.2 For å klargjøre at dette gjelder en taushetserklæringen er en samleerklæring, og ikke erklæring som skal undertegnes hver gang det foreligger taushetsbelagte opplysninger, er teksten endret fra: Fra Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Til Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring. 5.1 Denne paragrafen skal tilpasses de faktiske forhold i kommunen og er derfor endret: Fra "Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei". Til "Henvendelsen skal skje til rådmannen." Dette er konkret i forhold til situasjonen i Hammerfest kommune. III. Rådmannens vurdering: Kommuneloven 40 nr. 5 fastsetter at Hammerfest kommune skal ha et reglement om folkevalgtes innsynsrett. Rent praktisk tror ikke administrasjonen dette kommer til å føre til store endringer. En av verdiene i verdigrunnlaget til kommunen er at vi skal være en åpen kommune. Dette betyr også at administrasjonen ønsker at mest mulig av informasjonen skal være tilgjengelig for både de folkevalgte og publikum. Derfor vil administrasjonen alltid vurdere meroffentlighet i henvendelser vedrørende innsyn. Fordelen med reglementet er at politikerne har fått et reglement de kan forholde seg til, og som dermed kan benyttes dersom det er tvilstilfeller.

19 IV. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende forslag til Reglement for folkevalgtes innsynsrett i Hammerfest kommune : Hammerfest 10/ Dagny Haga Rådmann Kjartan Mikalsen Informasjonsleder Reglement for folkevalgtes innsynsrett i Hammerfest kommune 1. Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. Vedtak om innsyn 2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta å kreve innsyn for sin bruk i andre organs saksdokumenter når minst 1/5 av medlemmene stemmer for det. Dette gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger. 3. Tidspunkt for rett til innsyn

20 3.1 Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over relevante dokumenter som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 3.2 For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. 4.1 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. Forvaltningsloven 13 b nr. 2 og Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter Kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring. 5. Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen 5.1 Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Henvendelsen skal være til rådmannen. 5.2 Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling, bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l.

21 Vedlegg: Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. Vedtak om innsyn 2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organ saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 3. Tidspunkt for rett til innsyn 3.1 Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 3.2 For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. 4.1

22 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 2 og Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. 5. Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen 5.1 Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei. Dette innebærer...(tilpasses den enkelte kommunes organisasjon). 5.2 Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling, bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l.

23 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Espen Rønning Dok. offentlig: Klageadgang: Ja x Nei Hjemmel: Off. lov : 5 a, jf. fvl. 13 Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: Ja x Nei Hjemmel: Komm.l. : 31 nr 3 Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: L83 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 006/07 Formannskapet - Unntatt offentlighet HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Anne Sundøy Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: x Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: U63 &58 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Vedrørende Hans Høyhet: Rapport om brudd på skjenkebestemmelsene av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra politiet av Forhåndsvarsel til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Vedrørende Banjeren: Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Forhåndsvarsel til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Saksdokumenter ikke vedlagt: Rapporter fra Alkontrolls skjenkekontroller Sak: Brudd på skjenkebestemmelsene -"Hans Høyhet" og "Banjern" I. Saken gjelder: På bakgrunn av at det ved skjenkekontroller er avdekket brudd på alkohollovgivningen samt at informasjon fra politiet om voldsepisode utenfor Hans Høyhet, fremmes saken for formannsskapet for vurdering av eventuelle sanksjoner overfor bevillingshaver.

24 Rådmannen foreslår i saksfremlegget at skjenkebevillingen for Banjeren pub inndras for sju dager. Videre foreslår rådmannen at spørsmålet om voldsepisoden utenfor Hans Høyhet vurderes på nytt når det foreligger flere sikre opplysninger i saken. II. Sakens bakgrunn og fakta: Ved formannskapets vedtak av ble det gitt alminnelig skjenkebevilling til Quality Hammerfest Hotell. Bevillingen gjelder samlet for Benoni restaurant, lobby bar, Oscars Plads, Hans Høyhet og møterom. Skjenkestyrer er Hans Josefsen og stedfortreder er De Georgi Pascal. I sammen vedtak er Quality Hotel Hammerfest gitt skjenkebevilling for Banjeren kro. Skjenkestyrer her er Ove Aase og stedfortreder er De Georgi Pascal. Hans Høyhet Skjenkekontroller på Hans Høyhet har avdekket følgende forhold: klokken 0130 var kontrollørenes generelle betraktning: Tendens til overskjenking. Quality Hotel Hammerfest ved avdelingsleder Vivi-Ann Sneve har i brev av følgende kommentar: Det er vanskelig å forholde seg til en slik kommentar, han har ikke noe konkret å bemerke og tar dermed hele uteplassen under ett. Viser også til kommentarer i brev der vi kommenterer akkurat dette med åpenbart beruset klokken 0000 hadde kontrollørene følgende kommentar: En åpenbart beruset person, ca 50 år, iført blå fleece jakke ble tatt ut av lokalet ved kontrollen. Hotellet ved Vivi-Ann Sneve kommenterer dette i brev av : Det står ingen ting om at vedkommende er servert på uteplassen, han kom inn i lokalet og ble fulgt ut fordi han var beruset. De ansatte har så vidt jeg kan se gjort jobben sin. Rapporter fra politiet: Politiet utførte kontroll på Hans Høyhet klokken Rapporten peker på det var flere åpenbart berusede personer tilstede og at disse fremdeles fikk servert alkohol. I tillegg fikk folk som satt ved samme bord som disse åpenbart berusede personene servering. Vaktene ble oppfattet som passive fordi de stort sett stod ved inngangspartiet. Det var dermed ingen til å sirkulere i lokalet. Quality Hotel Hammerfest har kommentert kontrollen i langt brev av Her fremkommer blant annet under punkt 4 at: At det blir servert drikke til gjester som er overstadig beruset kan nok skje, men dette er noe vi jobber med hele tiden. I brev av skriver Vivi-Ann Sneve at: Det vises igjen til politiets rapport som fant sted , denne rapporten ble i brev til oss ugyldiggjort av kommunen selv ved rådmann Dagny Haga. Se for øvrig brev fra oss I brev av opplyser politiet at en grov voldssak er under etterforskning og opplyser følgende: Det var to nederlandske statsborgere som er fornermet, og politiet siktet i går to dørvakter tilknyttet utestedet Hans Høyhet/Hammerfest hotell for gjerningen. De er siktet for overtredelse av straffeloven 229, 2 straffalternativ. Begge to var i arbeid når hendelsen fant sted.

25 Da dette er andre tilfelle dette år hvor dørvakter tilhørende Hammerfest hotell er innblandet i volds episoder som politiet kjenner til, velger en å informere dere i medhold av serveringsloven 11, 2 ledd. Hotellet ved Vivi-Ann Sneve kommenterer dette i brev av : Dette er under etterforskning av politiet og dørvaktene er suspendert inntil det foreligger dom i saken. Så denne regner jeg med kommunen kommer tilbake til når de har en konkret dom å forholde seg til. Banjeren Ved skjenkekontroller på Banjeren er det avdekket følgende forhold: klokken observerte kontrollørene at: 2 personer åpenbart beruset hvorav 1 sovnet v/bardisk. Disse ble vist ut ved kontrollen. Det ble tatt med øl ut av lokalet. Quality Hotel Hammerfest ved Vivi-Ann Sneve har kommentert dette i brev av : Det var i dette tilfellet påpekt til den som hadde kontroll ang. den sovende gjesten at denne ikke sov men har en sykdom som gjør at det kan se slik ut. De som jobber på Banjeren Pub har jobbet der i flere tiår og kjenner disse veldig godt. En del av byens alkoholikere kommer stadig overstadig ned til Banjeren, de blir ikke skjenket hos oss og de kan komme opp til flere ganger om dagen for så å bli sendt hjem av de som er på arbeid. Vi ber om forståelse for dette, og en dialog med våre ansatte under kontroller kan forklare situasjoner som dette. Øl ut av lokalet: Som tiltak har vi satt opp en dørvakt som skal stå ved inngangen hele kvelden fra kl. 21:00 i helgene, erfaringsvis er det da det begynner å komme folk klokken 2300 og klokken 2400 ble det avdekket følgende forhold: ved kontroll kl ble det nytt alkohol ved røkebord utenfor inngang. Dette var tatt med ut (rusbrus). Quality hotel Hammerfest ved Vivi-Ann Sneve har kommentert dette i brev av : Det var både dørvakt og servitør på jobb, ingen av disse kjente til dette. Dørvakt oppgir at han var tilstede i inngangen fra kl denne kvelden. Vi anser det som lite sannsynlig at dette er en gjest som er kommet ut av lokalet med drikke. Vi ser det som mer sannsynlig at denne personen har kommet til området med medbrakt drikkevare i det samme tidsrommet som skjenkekontrolløren ankom området. Vi tar selvsagt dette til etterretning, men vi mener vi har gjort de tiltak for å forhindre slike ting. (Dørvakt fra klokken 21:00 fredag og lørdag.) Sneve kommenterer også at skjenkekontrollørene bør få underskrift på kontrollskjema av ansvarshavende i stedet for nattevakt klokken 2315 ble det avdekket følgende brudd på skjenkelovgivningen: Da kontrollørene ankom lå en meget åpenbart beruset gjest på gulvet. Vedkommende gjest, ca 60 år ble etter hvert tatt ut av lokalet av dørvakt. I tillegg oppholdt en ung gjest, ca 20 år og meget beruset, seg i lokalet. Vedkommende forlot lokalet under kontrollen.

26 Hotellet ved Vivi-Ann Sneve opplyser i brev av at: Jeg har kontaktet de som var på jobb denne dagen da dette ble rapportert: Mannen som lå på gulvet har kun en fot, han snublet på vei fra toalettet, og fikk videre hjelp av dørvakt for å komme seg opp fra gulvet. I følge dørvakt som var på jobb var det derfor han hadde falt og ikke fordi han var overstadig beruset. Meget beruset ung gutt. Han var for beruset og ble assistert ut av lokalet. Vi kan i dette tilfellet ikke se annet enn at de ansatte har gjort jobben sin. I tillegg opplyser Vivi-Ann Sneve i brev av om tiltak som er gjennomført: Møter med avdelingen, med fokus på overskjenking og alkoholloven. Samt den enkelte kelners ansvar Møte med dørvaktene Møte med tillitsvalgt Møte med politiet Møte med Hammerfest kommune Ikke ta inn for mange gjester For øvrig har politiet gitt uttrykk for at hotellet har tatt hendelsene veldig alvorlig og at samarbeidet med politiet er svært godt. III. Rådmannens vurdering: Alkohollovens bestemmelse om inndragning 1-8 lyder slik: Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. Hans Høyhet Skjenkekontroller: Kontrollørene har bemerket at det var tendens til overskjenking og en åpenbart beruset person som ble tatt ut av lokalet ved kontrollen. Forskrift til alkoholloven slår fast i 4-1 at: Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Videre følger det av forskriftens 4-2 at: Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.