Delrapport Evaluering av IA-avtalen. Litteratur og tidligere forskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delrapport Evaluering av IA-avtalen. Litteratur og tidligere forskning"

Transkript

1 SINTEF A11960 RAPPORT Delrapprt Evaluering av IA-avtalen. Litteratur g tidligere frskning Jan- W. Lippestad SINTEF Helsetjenestefrskning August 2009

2

3

4

5 Frrd Denne delrapprten er første fase i prsjektet Evaluering av IA-avtalen g nye regler fr å redusere sykefraværet ( ) g utgjør en gjennmgang g samling av relevante dkumenter g publisert litteratur. Alle søkene ble gjennmført våren Vi har benyttet følgende tre hvedkilder fr datainnhenting: Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Andre datakilder Når det gjelder ffentlige dkumenter har våre datakilder i hvedsak vært: g Når det gjelder erfaringsppsummering fr periden fram til 2005, baserer vi ss i hvedsak på resultatene i studiene til Drøpping, J.A. g T. Midtsundstad (2003) g Børing, P. (2005). I tillegg har vi gjrt systematiske søk i utvalgte databaser (Felleskatalger g samkatalger), samt internettsidene til utvalgte frskningsinstitutter. Av andre datakilder har vi benyttet internettsidene til parter i arbeidslivet sm har inngått Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv, samt andre ffentlige aktører sm bl.a. Direktratet fr arbeidstilsynet g Statistisk sentralbyrå. Et av de perative nasjnale målene i intensjnsavtalen er å inkludere flere med redusert arbeidsevne. I gjennmgangen av dkumenter g litteratur, har vi derfr funnet det relevant å freta søk på internettsidene til et utvalg av de mest sentrale interesserganisasjnene fr ulike grupper av funksjnshemmede, samt Statens råd fr funksjnshemmede. 3

6

7 Innhldsfrtegnelse Frrd... 3 Innhldsfrtegnelse... 5 Sammendrag Innledning Rapprtens ppbygging Datakilder Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Andre datakilder Gjeldende plitikk utviklingstrekk Delmål 1: Redusert sykefravær Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Delmål 2: Tilsette flere med redusert funksjnsevne Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Delmål 3: Øke den reelle pensjneringsalder Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Virkemiddelbruk Virkemidler fr å behlde persner i arbeid Virkemidler fr å gi innpass i arbeidslivet Kartlegging av virkemiddelbruken under IA-avtalen Om Arbeidslivssentrene Referanser Oversikt ver frskning i tilknytning til Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv fram til Offentlige dkumenter. Ordnet krnlgisk Vedlegg 1. Prsjekt g frsøksvirksmhet Innledning Delmål 1. Redusere sykefravær Delmål 2. Inkludere flere med redusert funksjnsevne Delmål 3. Øke den reelle pensjneringsalder

8

9 Sammendrag Delmål 1: Redusert sykefravær Tall fra en interdepartemental arbeidsgruppe fra 2005 viste at det ikke var nen tydelig frskjell mellm IA- g ikke-ia-bedrifter når det gjaldt sykefraværet fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal Tidligere samvariasjn mellm utviklingen på arbeidsmarkedet g sykefravær (nedgang i sykefravær ved økt arbeidsledighet/ nedgang i sysselsetting) syntes ikke lenger virksm I studier ble det pekt på at IA-avtalen ikke hadde ført til nen verbevisende effekt på sykefraværet på nasjnalt nivå (Lie et al. 2004). Det ble imidlertid viset til at IA-avtalen kunne ha betydning på virksmhetsnivå bl.a. når det gjaldt utstøting av virksmhetens egne ansatte (Ecn 2003 b) g bedring av arbeidsmiljøet (Drøpping g Midtsundstad 2003 a). Slund et al (2004) pekte på at myndiggjøring av ansatte ville bidra i psitiv retning når det gjaldt sykefravær. Delmål 2: Tilsette flere med redusert funksjnsevne Tall fra en interdepartemental arbeidsgruppe fra 2005 viste at det ikke hadde vært nen økning i andelen funksjnshemmede i arbeid. Det hadde skjedd en frskyvning av stønadsmttakere fra trygdeetaten til Aetat sm følge av innføring av tidsbegrensning i rehabiliteringsrdningen g verføring av vedtaksmyndighet fr de medisinske inngangsvilkårene fra trygdeetat til Aetat. Det kunne heller ikke påvises m statlige virksmheter i større grad hadde rekruttert persner med redusert funksjnsevne sm en følge av Regjeringens handlingsplan på mrådet. Studier i tilknytning til delmål 2 var i varierende grad knkluderende med hensyn til IA-avtalens betydning. Ecn (2005b) mente IA-avtalen var et lite egnet virkemiddel fr målgruppen. Dale-Olsen et al (2005) mente å se fremgang i IAarbeidet når det gjaldt delmål 2, men at det ikke var mulig å se effekter på nasjnalt nivå. De fleste studiene pekte gså på at virksmhetene hadde priritert sykefraværsarbeidet g i mindre grad satt seg mål fr rekruttering av persner med redusert funksjnsevne. Delmål 3: Øke den reelle pensjneringsalder Tall fra den interdepartementale arbeidsgruppen i 2005 viste at beregninger av frventet pensjneringsalder kunne tyde på at IA-avtalen ikke hadde ført til høyere reell pensjneringsalder. En undersøkelse utført av RTV tydet imidlertid på at IA-virksmheter hadde enn større bevissthet mkring senirplitikk enn andre virksmheter. I studiene til Ecn (2003b g 2005b) ble det knkludert med at IA-avtalen hadde hatt liten effekt på pensjneringsalderen ne sm bl.a. skyldtes at virksmhetene i liten grad hadde viet senirplitikken ppmerksmhet. Lie et al (2004) mente å kunne se visse resultater på virksmhetsnivå, men sluttet seg til Ecns knklusjner når det gjaldt effekt på nasjnalt nivå. Midtsundstad (2005a) viste at senirtiltak kunne ha en viss effekt på AFP-avgangen: Ansatte i virksmheter med mange tilretteleggingstiltak hadde lavere sannsynlighet fr tidligpensjnering enn ansatte i virksmheter med færre eller ingen tiltak. Virkemiddelbruk under IA-avtalen Studien til Drøpping (2004) knkluderte med at virksmhetene langt på vei var villige til å påta seg et utvidet ssialt ansvar fr sine ansatte, men at dette var betinget av at virksmhetene fikk en frm fr kmpensasjn (øknmiske virkemidler) fr dette ansvaret. I Lie et al (2004) pekte på at et inkluderende arbeidsliv var blitt en viktig del av bedriftshelsetjenestens virksmhet sm en 7

10 støttefunksjn til aksen mellm arbeidsgiver g arbeidstaker. Kvåle g Olsen (2004) knkluderte med at tilretteleggingstilskuddet var mer en støtte fr tilrettelegging enn en direkte årsak til inkludering i arbeidslivet g frhindring av utstøting. Arbeidslivssentrene Sm en del av rdningen med IA-virksmheter får hver virksmhet en egen fast kntaktpersn ved Arbeidslivssenteret. Undersøkelser (bl.a. Ecn 2005a g Olsen g vangstad 2004) viste at IA-virksmhetene ga gjennmgående svært psitive tilbakemeldinger m denne rdningen. Bgen g Mland (2003) mente arbeidslivssentrene var kjennetegnet at variert g høy kmpetanse sm var relevant i frhld til de ppgavene sentrene var satt til å utføre. 8

11 1 Innledning Det har vært gjennmført en gd del frskning g utredning sm er funnet å være relevant fr IA-avtalen (Drøpping g Midtsundstad, 2003 g Børring 2005) g en del er gjrt etter disse gjennmgangene. Vi vil derfr starte evalueringsarbeidet med en gjennmgang g samling av relevante dkumenter g publisert litteratur. Det finnes mange henvisninger til IA-avtalen i ffentlige dkument. En sammenstilling av denne infrmasjnen vil derfr være første del av evalueringen. De evalueringene sm er gjennmført tidligere vil være viktig sm infrmasjnsgrunnlag i det videre evalueringsarbeidet. Fr eksempel vil det arbeidet NAV nylig har ferdigstilt m legers sykmeldingspraksis bli sentral i delprsjekt 4, mens det sm er gjrt når det gjelder bruk av tiltaksevaluering er viktig i delprsjekt 1. Henvisninger til IA-arbeidet i ffentlige dkument vil bli vurdert i evalueringen. I henhld til prsjektbeskrivelsen skal datakildene i dkumentgjennmgangen være: Offentlige dkument Tidligere evalueringer Publiserte artikler g rapprter Innspill fra referansegruppen Tilfanget av dkumenter sm på en eller annen måte mhandler IA-avtalen g/eller Inkluderende arbeidsliv er meget strt. Det har derfr vært nødvendig å gjøre visse avgrensninger med hensyn til hva vi har tatt med i denne presentasjnen. Resultatene av søkene på utvalgte internettsider vil bl.a. mfatte uttalelser, meningsytringer (skriftlig g muntlig) i diverse medier. Dette kan være ytringer fra privatpersner eller ytringer på vegen av en rganisasjn, en faggruppe g lignende. Dette er ikke tatt med i presentasjnen. Sm vi kmmer nærmere tilbake til under punkt 3 nedenfr, har vi under punktet m ffentlige dkumenter knsentrert ss m mål, intensjner g virkemiddelbruk i tilknytning til intensjnsavtalen g IA-avtalen med utspring i departementer g direktrater. Disse målene, intensjnene g virkemidlene fremkmmer i hvedsak gjennm strtingsmeldinger, prpsisjner g rundskriv. Når det gjelder øvrige datakilder (tidligere evalueringer, publiserte artikler g rapprter), har vi sm pekt på under punkt 3.2 nedenfr i utgangspunktet ikke stilt spesielle krav til arbeidenes vitenskapelighet gjennm fr eksempel å kreve at de skal være gjennmført ved en frskningsinstitusjn eller universitet. Artiklene g rapprtene sm refereres skal imidlertid vise til g være basert på erfaringsbasert g ppsummert kunnskap med relevans fr et eller flere av de perative målene i intensjnsavtalen. Sm søkebegrep har vi benyttet: IA-avtalen IA-avtalen evaluering IA-avtalen sykefravær IA-avtalen redusert arbeidsevne IA-avtalen pensjnsalder Med dette har vi benyttet sentrale begreper i de tre perative nasjnale målene skissert i intensjnsavtalen. 9

12

13 2 Rapprtens ppbygging I kapittel 3 i rapprten gis en versikt ver hvilke datakilder sm er benyttet i litteratur- g dkumentgjennmgangen. I den videre ppbygging av rapprten har vi i utgangspunktet drøftet ulike tilnærmingsmåter: Å la strukturen enten ta utgangspunkt i datakilde, i skillet mellm mål/intensjn g resultat, eller at strukturen utgjøres av de tre perative målene i intensjnsavtalen. Vi har valgt den siste tilnærmingen, g følger med dette det samme pplegget fr presentasjnen sm i studien til Drøpping g Midtsundstad (2003) g Børing (2005). Vår presentasjn skiller seg imidlertid fra de t nevnte studiene ved at vi i tillegg til publiserte artikler g rapprter, gså har tatt med ffentlige dkumenter. Når det gjelder ffentlige dkumenter, så vil nen av disse kunne relateres direkte til et av delmålene (fr eksempel infrmasjn g tilbud fra NAV), mens andre vil være av mer generell karakter ved at de er rettet mt IA-avtalen sm sådan (fr eksempel nen av de mest sentrale strtingsmeldingene). Vi har derfr - i kapittel 4 presentert hvedtrekkene i hva vi har kalt Gjeldende plitikk utviklingstrekk I kapittel 5 presenteres data knyttet delmålet m redusert sykefravær, kapittel 6 er viet målet m tilsetting av flere arbeidstakere med redusert funksjnsevne g kapittel 7 tar fr seg målet m økning av den reelle pensjneringsalderen. Under hvert av kapitlene presenteres resultatene fra søk i følgende tre hvedkilder fr datainnhenting: Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Andre datakilder Se fr øvrig nærmere presentasjn under kapittel 3 nedenfr. I vedlegg 1 har vi gitt en krtfattet presentasjn av hvedinnhldet i frsøk g prsjekter gjennmført i periden i regi av RTV/ NAV g Aetat/ Arbeidsdirektratet. Frsøkene g prsjektene er srtert under hvert av de tre perative delmålene i IA-avtalen. Kilder fr presentasjnen har vært følgende dkumenter: Ntat 2006 fra RTV g Aetat Arbeidsdirektratet m prsjekter i regi av etatene Prsjektversikt. FARVE Frsøksmidler arbeid g velferd NAV drift g utvikling. 11

14

15 3 Datakilder 3.1 Offentlige dkumenter Med ffentlige dkumenter menes i denne sammenheng dkumenter utarbeidet av eller fr departement g/eller direktrat sm beskriver plitiske mål g føringer med relevans til IA-avtalen, gjeldende lvverk, samt gir en beskrivelse av virkemiddelbruk. I gjennmgangen inngår bl.a. følgende dkumenter: Prpsisjner g meldinger (dkumenter sm blir lagt frem fr Strtinget) Lver g regler (inkl. frskrifter, retningslinjer m.v.) Rundskriv (departementenes rientering m tlkning av lver/ frskrifter) Høringer (frslag fra departementene sm er sendt til berørte parter: Offentlige g private institusjner, rganisasjner, andre departementer) age=nonou-er (prdusert av utvalg/arbeidsgrupper nedsatt av departementene) Rapprter g planer (prdusert av eksterne frskere eller utvalg, g mfatter rapprter, analyser g kartlegginger levert til departementene) Veiledninger/brsjyrer (rientering m departementenes plitikk/praksis) Den gjeldende intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv er inngått fr periden Avtalen har erstattet Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv fra 3. ktber 2001 g partenes erklæring fra 3. desember 2003 m videreføring av denne. Det er hittil laget fire tillegg til IAavtalen: Tillegg av 15. mai 2007 til tilleggsavtale 6. juni Måleindikatrer g måltall. Tilleggsavtale av 6. nvember 2006 til Intensjnsavtale av 14. desember 2005 m et mer inkluderende arbeidsliv Frdeling av midler til tiltak, jf. Sykefraværsutvalgets rapprt av 6. nvember 2006 Tillegg av 6. nvember 2006 til tilleggsavtale 6. juni Intensjnsavtale av 14. desember 2005 m et mer inkluderende arbeidsliv Frdeling av frigjrt beløp reduksjn av arbeidsgiveravgift fr arbeidstakere ver 62 år fra 1. januar Intensjnsavtale m et mer inkluderende arbeidsliv Tillegg av 6. juni Rapprt fra arbeidsgruppe. Våre datakilder har her vært: Under hver av disse nettsidene har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. Presentasjnen i denne delen av studien er i hvedsak beskrivende g i mindre grad resultat eller erfaringsbasert. Hensikten er å gi et bilde av gjeldende plitikk på mrådet Inkluderende arbeidsliv, samt gi en beskrivelse av gjeldende lvverk sm regulerer ulike rdninger g tiltak på dette mrådet. Når det gjelder 13

16 erfaringsbasert kunnskap, så kmmer vi tilbake til dette nedenfr (Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter). Søket ga 158 treff på (av disse var 63 treff knyttet til Arbeids- g inkluderingsdepartementet, 29 til Frnyings- g administrasjnsdepartementet, g 41 til Finansdepartementet). Dkumentene spenner ver periden 13. september februar Søket ga gså 50 treff i det sm mtales sm Dkumentarkivet sm innehlder pressemeldinger, nyheter, taler g artikler fra tidligere regjeringer. Dkumentarkivet innehlder gså dkumenter hvr innhldet ikke lenger er gyldig, fr eksempel utgåtte rundskriv. Søket på nettsiden ga følgende resultat: Frskrift m frsøksvirksmhet ved ppfølging av sykmeldte (FOR ) Frskrift m tilretteleggingstilskudd (FOR nr 1671) Lv nr 76: Lv m arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedslven) Lv nr 62: Lv m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. (arbeidsmiljølven). Lv m endringer i lv 17. juni 2005 nr. 62 m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. (arbeidsmiljølven) Frskrift m frsøk med statlig finansiering av utdanningspermisjner/- vikariater (FOR nr 997) Søket på ga følgende resultat: Relaterte sider Om IA-avtalen Arbeidstakere i IA-virksmheter Arbeidsgivere i IA-virksmheter Virkemidler fr et mer inkluderende arbeidsliv Sykefraværsppfølging virkemidler g tiltak Statistikk IA-virksmheter Aktuelle tema Tilretteleggingsgaranti Tettere ppfølging av sykmeldte Tjenester til IA-virksmheter Arbeid g psykisk helse Utdanningspermisjn IA-plasser ne fr deg? Publikasjner/artikler Under hvert av punktene eller mrådene i tabellen er det lagt ut til dels betydelige mengder infrmasjn alt fra mer generelle beskrivelser av intensjnsavtalen, til beskrivelse av knkrete tilbud/ virkemidler sm kan tas i bruk i enkeltbedrifter g verfr den enkelte arbeidstaker. 3.2 Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Evalueringer av ffentlige tiltak kan sm ftest plasseres i en av t hvedkategrier: Prsessevaluering g effektevaluering. Mens prsessevaluering i hvedsak benytter kvalitative metder fr å avdekke g analysere prsesser knyttet til fr eksempel iverksetting av en plitikk, et tiltak eller en plan, kjennetegnes effektevalueringer sm ftest av det benyttes statistiske analyser av kvantitative registerdata eller større, representative intervjuundersøkelser (Drøpping g Midtsundstad 2003). Prsjekter g evalueringsstudier det rapprteres fra nedenfr lar seg ikke uten videre plassere i en av disse t kategriene. Det er her snarere snakk m en tredje frm fr evaluering, nemlig en ppsummering g vurdering av resultater fra frsknings- g utredningsprsjekter med relevans fr IA-avtalen. Et begrep sm benyttes fr denne typen studier, er definert sm en ppsummering av frskningen på et 14

17 mråde, spesielt hvilke funn denne frskningen har kmmet fram til, men gså en vurdering av grunnlaget fr disse funnene (Olsen g Mastekaasa 1997). De kriteriene vi har lagt til grunn ved utvelgelsen kan ppsummeres i følgende punkter: Prsjektene skal være gjennmført i periden Prblemstillingene skal være knyttet til en eller flere av de tre perative målene i IA-avtalen: Sykefravær - Arbeidstakere med redusert arbeidsevne - Eldre arbeidstakere Rapprtering fra prsjektene skal være allment tilgjengelige I utgangspunktet har vi ikke stilt krav til arbeidenes vitenskapelighet gjennm fr eksempel å kreve at de skal være gjennmført ved en frskningsinstitusjn eller universitet. På denne måten har vi hatt muligheten til å inkludere tilfanget av prsjekter sm enkeltvirksmheter g arbeidslivets parter selv har initiert. Når det gjelder erfaringsppsummering fr periden fram til 2005, baserer vi ss i hvedsak på resultatene i følgende t studier: Drøpping, J.A. g T. Midtsundstad (2003) Frskning g utredning med relevans fr Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv. Faf Rapprt 417/2003, Frskningsstiftelsen Faf, Osl. Børing, P. (2005) Oversikt ver frskning i tilknytning til Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Arbeidsntat 20/2005. NIFU STEP Studier fr innvasjn, frskning g utdanning. Osl. Det er fretatt en systematisk gjennmgang i følgende databaser: BIBSYS Felleskatalg fr nrske fag g frskningsbiblitek SAMBOK Nrsk samkatalg ver bøker i ca. 350 biblitek SAMPER Nrsk samkatalg ver peridika i ca. 400 biblitek BORA Universitetet i Bergens institusjnelle arkiv DUO Digitale utgivelser ved Universitetet i Osl MUNIN Digitale utgivelser ved Universitetet i Trmsø NORA Nasjnal søketjeneste fr vitenskapelig infrmasjn i institusjnelle arkiv Videre er det gjrt systematiske søk på internettsidene til følgende frskningsinstitutter: AFI NOVA Faf SINTEF Stami ECON-analyse ISF Under hvert frskningsinstitutt har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. 15

18 3.3 Andre datakilder På nav s internettsider er det under Nyttige lenker gitt en versikt ver nettsteder sm enten har egne sider m inkluderende arbeidsliv eller sm på annen måte innehlder relevant IA-stff. Det pekes imidlertid på at en har begrenset lenkene til å peke til parter i arbeidslivet sm har inngått Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv, samt andre ffentlige aktører: LO YS UHO (Utdanningsgruppenes hvedrganisasjn) Akademikerne NHO NAVO HSH (Handels- g servicenæringenes Hvedrganisasjn) Videre er det gjrt søk på nettsidene til Direktratet fr arbeidstilsynet g Statistisk sentralbyrå. Under hver av aktørene har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. Et av de perative nasjnale målene i intensjnsavtalen er å inkludere flere med redusert arbeidsevne. I gjennmgangen av dkumenter g litteratur, har vi derfr funnet det relevant å freta søk på internettsidene til et utvalg av de mest sentrale interesserganisasjnene fr ulike grupper av funksjnshemmede: Landsfreningen fr hjerte g lungesyke Nrges Astma g Allergifrbund Nasjnalfreningen fr flkehelsen Nrges Handikapfrbund Nrges Blindefrbund Nrsk Epilepsifrbund Mental Helse Funksjnshemmedes Fellesrganisasjn Nrges Revmatikerfrbund Hørselshemmedes Landsfrbund Kreftfreningen Nrges diabetesfrbund I tillegg er det fretatt søk på nettsidene til Statens råd fr funksjnshemmede. Under hver av rganisasjnene har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. Vi finner her grunn til å gjenta det vi skrev innledningsvis vedrørende avgresningene av hva vi har tatt med i rapprten: Artikler g rapprter sm refereres skal vise til g være basert på erfaringsbasert g ppsummert kunnskap med relevans fr et eller flere av de perative målene i intensjnsavtalen. Under punktet m Andre datakilder har vi med andre rd ikke tatt med hva fr eksempel partene i arbeidslivet eller de funksjnshemmedes rganisasjner mener m mål, intensjner, virkemiddelbruk eller andre sider ved intensjnsavtalen. Henvisninger til dkumentert, erfaringsbasert kunnskap sm ikke er nevnt andre steder i denne delrapprten, er imidlertid tatt med. 16

19 4 Gjeldende plitikk utviklingstrekk I dette kapittelet har vi fretatt en gjennmgang av alle sentrale dkumenter fra departement g regjering i periden. Kilde har vært Vi har knsentrert ppmerksmheten m meldinger g prpsisjner, g utelatt bl.a. taler sm statsrådene har hldt i ulike sammenhenger m IA-arbeidet. Meldingene skisserer departementenes g regjeringens planer fr virksmheten på mrådet, mens Odelstingsprpsisjnene beskriver de lvmessige grepene sm en mener bør tas fr å nå de mål g intensjner sm er skissert meldingene. I St.prp nr 1 ( ) het det at fra 21. januar 2002 hadde landets virksmheter anledning til å inngå egen samarbeidsavtale med trygdeetaten. Virksmhetene fikk særskilt støtte g særskilte virkemidler fr å nå målene m et inkluderende arbeidsliv. Pr. 5. september hadde 935 virksmheter inngått avtale med trygdeetaten. Virksmhetene mfattet knapt arbeidstakere. Dette utgjrde 14,5 % av alle landets arbeidstakere. Regjeringen var pptatt av at langt flere virksmheter skulle inngå slike avtaler g ville følge pp samarbeidet med partene i arbeidslivet fr å nå målet m et mer inkluderende arbeidsliv med plass til alle sm kunne g ville arbeide. Trygdeetaten hadde etablert et arbeidslivssenter i alle landets fylker sm skulle bistå virksmhetene i arbeidet. Det ble vist til at Intensjnsavtalen var inngått fr en prøveperide på vel fire år (til 31.desember 2005). Partene i avtalen skulle møtes hvert halvår fr å drøfte erfaringer med bakgrunn i resultatppnåelse. Avtalen skulle evalueres etter 2. kvartal 2003 i tillegg til sluttevaluering etter avtalens utløp. 13. desember 2002 la Regjeringen fram St.mld. 14 ( ) Samrdning av Aetat, trygdeetaten g ssialtjenesten. Fr å få bedre brukerretting g flere i arbeid, så Regjeringen behv fr en ny rganisering av de statlige etatene. Det var avgjørende at de nye etatene fikk klare g entydige mål. En ny rganisering måtte sette innsatsen fr at flest mulig kunne delta i arbeidslivet klart i fkus. Derfr måtte ppgavene i rganisasjnen ikke bli fr kmplekse med innebygde målknflikter. Trygdeetaten g Aetat ble freslått mrganisert slik at vi fikk én ny etat fr arbeid g relaterte ytelser g én ny etat fr pensjner, familieytelser g refusjn fr helsetjenester. Prinsippene fr ppgavefrdelingen mellm stat g kmmune skulle ikke endres. Det innebar at kmmunenes ansvar i hvedsak ville bli sm før. 13. juni 2003 la Regjeringen fram St.mld. nr 40 ( ) Nedbygging av funksjnshemmende barrierer. Strategier, mål g tiltak i plitikk fr persner med nedsatt funksjnsevne. I meldingen ble det pekt på at utdanning g arbeid, tilgjengelighet g tjenester var regjeringens satsingsmråder. Regjeringen varslet et sett av virkemidler sm måtte tas i bruk fr å nå målene i plitikken fr persner med nedsatt funksjnsevne. Frslag m en lv mt diskriminering skulle utredes. Frskning g dkumentasjn st sentralt. Et nytt dkumentasjnssenter skulle følge situasjnen fr persner med nedsatt funksjnsevne i det nrske samfunn. Regjeringen ville lvfeste brukerrepresentasjn på kmmunalt nivå g freta endringer i dagens tilskuddsrdning til funksjnshemmedes rganisasjner. Arbeid ble ansett sm den viktigste faktr fr gde levekår. Høyere utdanning økte vesentlig mulighetene fr at persner med nedsatt funksjnsevne skulle få jbb sammenlignet med den øvrige beflkningen. I meldingen ble det vist til hvrdan regjeringen ville styrke g samrdne innsatsen fr at flere persner med nedsatt funksjnsevne kunne kmme i jbb I St.prp nr 1 ( ) het det at Regjeringen la str vekt på å virkeliggjøre målsetningen m et inkluderende arbeidsliv - et arbeidsliv med plass til alle. Nrge hadde i 2002 m lag mennesker i yrkesaktiv alder sm helt eller 17

20 delvis var utenfr arbeidslivet g sm levde av ulike frmer fr ffentlige verføringer. Regjeringen så det sm en viktig utfrdring å få flest mulig av disse ver i inntektsgivende arbeid. Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble trukket fram sm et av flere virkemidler fr å skape et arbeidsliv med plass til alle. Dersm evalueringen av IA-avtalen viste at det ikke var mulig å nå de perative mål fr avtaleperiden med de avtalte virkemidler, ville avtalen pphøre, med mindre partene ble enige m ne annet. Freløpige data ver sykefravær g sysselsettingsnivå hs funksjnshemmede indikerte at partene var langt fra å nå målene i avtalen. Regjeringen ønsket å videreføre arbeidet fr et mer inkluderende arbeidsliv. En partssammensatt gruppe skulle legge fram en samlet evalueringsrapprt. På bakgrunn av denne ville Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte det videre arbeidet fr et inkluderende arbeidsliv. Parallelt med evalueringen sm skulle skje høsten 2003, hadde Regjeringen g avtalens øvrige parter tatt initiativ til en gjennmgang av virkemidlene i avtalen. Dette arbeidet skulle påvirke i hvilken frm IA-avtalen eventuelt ble videreført g m det ble behv fr å kmme tilbake til Strtinget i frbindelse med RNB Ved utgangen av 2002 arbeidet nær 30 %. av arbeidstakerne i virksmheter sm hadde inngått IA-avtale. Pr. 5. september 2003 arbeidet 44,7 %. av alle arbeidstakere i IA-virksmheter. Resultatene i ECON-rapprt ( ) «Inkluderende arbeidslivsvirksmheter - plass til alle» tydet på at virksmhetene mente at det å være IA-virksmhet hadde gitt dem et verktøy fr å jbbe med sykefraværet sm ga gde frutsetninger fr å lykkes. ECON-rapprten tydet videre på at virksmhetene i liten grad hadde fkus på de t andre viktige målene i avtalen. I frbindelse med evalueringen av Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv ville Regjeringen ta stilling til m målsettingen m å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjnsevne ble nådd. Aetat skulle særlig bidra til å nå målet i IA-avtalen m å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjnsevne. Basert på frsøk sm var igangsatt, ville Regjeringen innføre differensiert driftsstøtte til tiltaksarrangører av Varig tilrettelagt arbeid. Frsøket hadde sm mål å etablere fleksible statlige støtterdninger sm ga tiltaksarrangørene bedre muligheter til å ansette persner med ulikt g lavt funksjnsnivå. I tråd med Strtingets frutsetninger ville Arbeids- g administrasjnsdepartementet i 2002 legge frem en tiltaksplan fr å rekruttere g behlde flere persner med funksjnshemninger i ffentlig sektr. Regjeringen ønsket å mtvirke synkende avgangsalder fra arbeidslivet. Senter fr senirplanlegging hadde i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet en plan ver tiltak sm kunne styrke dette arbeidet. Prsjektet «Tiltak fr å styrke eldres muligheter i arbeidslivet» gikk ver en peride på fem år (fra 2001 til 2005). Midler satt av til prsjektet var blitt brukt til mbilisering av arbeidslivsrganisasjnene, infrmasjn g kunnskapsspredning, herunder 12 reginale knferanser, frsøks- g utviklingsprsjekter, etablering av knsulentnettverk, frskningsknferanse g veiledningsmateriell. 19. desember 2003 la Regjeringen fram St.meld.nr 19 ( ) Et velfungerende arbeidsmarked. Det ble her pekt på at det samlede evalueringsmaterialet fra arbeidet med IA-avtalen høsten 2003 viste at det ikke var realistisk å nå målet m en reduksjn i sykefraværet på 20 % innenfr avtaleperiden på 4 år. Evalueringsmaterialet viste at IA-avtalen g «IAbegrepet» hadde fått et betydelig mfang i nrsk arbeidsliv. IA-bedriftene hadde til nå hatt lite fkus på ansettelse av persner med redusert funksjnsevne sm st utenfr arbeidslivet. Regjeringen g rganisasjnene i arbeidslivet var blitt enige m å frlenge IAavtalen ut den avtalte prøveperiden, frem til utgangen av Partene hadde i 18

21 den frbindelse utfrmet en felles erklæring sm sammen med gjeldende avtaletekst, ville danne grunnlag fr det videre arbeidet. I erklæringen ble det spesielt lagt vekt på å frsterke ppmerksmheten på arbeidsplassen sm kjernepunktet i IA-avtalen. Både arbeidsgiver g arbeidstaker måtte ta et større, g mer frpliktende ansvar fr å frebygge sykefravær, g fr å legge frhldene til rette fr raskere tilbakevending til arbeid fr sykemeldte. I erklæringen ble det videre presisert at alle delmål i IA-avtalen var likeverdige. Dette innebar at IAvirksmheter ville ha et spesielt ansvar fr å tilby tiltaksplasser g jbb fr yrkeshemmede, g være naturlige samarbeidspartnere fr bl.a. Aetat i arbeidet med å få flere yrkeshemmede inn i arbeidslivet. Partene var enige m at IAvirksmheter i tiden framver gså burde sette seg knkrete mål fr delmål t g tre. Kmmunalkmiteen hadde spesielt bedt regjeringen se nærmere på muligheten fr å fremme funksjnshemmedes deltakelse i arbeidslivet g m at det ble laget en handlingsplan fr rekruttering av flere fysisk funksjnshemmede til stillinger i det ffentlige. Gjennm Aetat g de virkemidlene etaten rådde ver, var det en rekke ulike støtterdninger fr å hjelpe yrkeshemmede inn i jbb. Innsatsen skulle styrkes ytterligere i Det ble vist til nærmere mtale i St. prp. nr.1 ( ) fra Arbeids- g administrasjnsdepartementet. Regjeringen så på en egen handlingsplan sm ytterligere et virkemiddel sm kunne bidra psitivt til mulighetene fr arbeid fr yrkeshemmede. Departementet arbeidet med en plan fr rekruttering av flere yrkeshemmede til staten. 3. desember 2003 sendte Ssialdepartementet ut et høringsntat m frslag til endringer i flketrygdlvens regler m sykmelding ppfølging av IAerklæringen. I høringsbrevet het det at på bakgrunn av evalueringen g den sterke veksten i antall IA-virksmheter i 2003, mente partene i arbeidslivet g regjeringen at knseptet med IA-virksmheter innehldt en rekke psitive elementer sm ver tid burde kunne føre til bedre målppnåelse. Det var derfr enighet m å frlenge IA-avtalen ut den avtalte prøveperide frem til utgangen av Partene g arbeids- g administrasjnsministeren g ssialministeren hadde i den frbindelse undertegnet en erklæring sm beskrev frutsetningen fr det videre arbeidet. Ssialdepartementet ppsummerte resultatene av høringen i et ntat i mars Høringsinstansene støttet i stre trekk frslagene m å innføre et aktivitetskrav i sykelønnsrdningen g en større målretting av rdningen med aktiv sykmelding. Næringslivets Hvedrganisasjn g Rikstrygdeverket anførte at aktiv sykmelding gså burde kunne brukes hs annen arbeidsgiver. Videre fikk frslagene m krav til dkumentasjn ved sykmelding utver 8 uker g endringene i reglene fr 12 ukers vedtak med større frankring på arbeidsplassen tilslutning. Landsrganisasjnen i Nrge (LO) g Yrkesrganisasjnenes Sentralfrbund (YS) gikk i mt frslaget m at arbeidstakere sm hadde rett til å bruke egenmelding ikke lenger skulle kunne bruke sykmelding fr de første tre sykedager. Likeledes ville disse rganisasjnene ikke slutte seg til frslaget m å presisere arbeidstakers plikt til å medvirke til at funksjnsevnen blir avklart så tidlig sm mulig. Når det gjaldt frslaget m å skjerpe sanksjnene verfr leger sm ikke fulgte de nye sykmeldingsreglene frutsatte Den nrske lægefreningen at det ble etablert varslings- g undersøkelsesplikt før RTV iverksatte sanksjnene. 26. mars 2004 la Regjeringen fram Ot. Prp. Nr 48 ( ) Om lv m endringer i flketrygdlven (nye regler m sykmelding mv). Endringsfrslaget innhldet følgende hvedpunkter: Innføring av et aktivitetskrav fr å få rett til sykepenger Målretting av rdningen med aktiv sykmelding 19

22 Funksjnsvurdering g dkumentasjn ved lege senest etter 8 uker. Større frankring på arbeidsplassen Medlemmets medvirkning Skjerpede sanksjner verfr leger sm ikke følger de nye sykmeldingsreglene Strtinget behandlet St.meld. nr. 14 ( ) Samrdning av Aetat, trygdeetaten g ssialtjenesten 13. mai Strtinget vedtk å sende strtingsmeldingen tilbake til Regjeringen g ba samtidig Regjeringen utrede ulike mdeller fr én velferdsetat, bestående av dagens Aetat, trygdeetaten g ssialtjenesten. Sm et ledd i ppfølgingen av Strtingets vedtak, ppnevnte Regjeringen 15. august 2003 et utredningsutvalg. Utvalget fikk i mandat å utrede ulike rganisasjnsløsninger sm kunne fremme de ppsatte mål fr en samrdnet arbeids- g velferdsfrvaltning. Utvalget skulle både utrede g vurdere løsninger med en felles etat fr ssialtjenesten, arbeidsmarkeds- g trygdeetaten i kmmunal g statlig regi g mdeller sm var beskrevet nærmere i St.meld. nr. 14 ( ). Utvalget la fram sin utredning 29. juni 2004: En ny arbeids- g velferdsfrvaltning. Om samrdning av Aetats, trygdeetatens g ssialtjenestens ppgaver (NOU 2004:13). Hvedpunktene i utvalgets anbefalinger var sm følger: Utvalget fresl at hvedansvaret fr arbeidsrettede ppgaver ble samlet i én statlig etat. Med arbeidsrettede ppgaver mente en bl.a. arbeidsfrmidling, kvalifisering, attføring, reaktivisering av uføretrygdede, ppfølging av sykemeldte, innsats verfr enslige frsørgere g intensjnsavtalen fr et mer inkluderende arbeidsliv. I tillegg inngikk en rekke ytelser til livspphld sm dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger, midlertidig uførestønad, uførepensjn, attføringspenger, rehabiliteringspenger g vergangsstønad. Utvalget fresl at det ble rganisert en ny frvaltningsenhet, en etat fr arbeid g inntekt, sm hadde ansvaret fr alle disse arbeidsrettede ppgavene. Med etablering av en etat fr arbeid g inntekt, ville en få samlet tiltak g ytelser sm fremmet arbeidslinja. Utvalget fresl at kmmunene behldt ansvaret fr den øknmiske ssialhjelpen g ssialkntrene etter ssialtjenestelven g fresl samtidig innføring av en ny statlig arbeidssøkerstønad. Kmmunene ville dermed frtsatt ha ansvaret fr det ssiale sikkerhetsnettet fr dem sm falt utenfr de regelstyrte g rettighetsbaserte inntektssikringsrdningene. Utvalget la avgjørende vekt på at den øknmiske ssialhjelpen var skjønnsbasert g nært knyttet til kmmunenes øvrige ssiale tjenester g at en statlig vertagelse av ssialhjelpen ville skape nye samarbeidsutfrdringer mellm stat g kmmuner. Det ble gså lagt vekt på at en full verføring av ssialhjelpen til en etat fr arbeid g inntekt ville innebære en frskyvning av ppgavene fr etaten i retning av å håndtere ssiale prblemer. Dette ville kunne vri kmpetansebehvet g fkus brt fra arbeidsretting. Utvalget mente at frslaget ville gi en samling av de viktigste tiltak g ytelser knyttet til arbeid g redusert arbeidsevne i én etat fr arbeid g inntekt. Det la grunnlag fr å etablere en førstelinjetjeneste der brukerne kunne frhlde seg til ett lkalt kntaktpunkt sm sikret at de fikk en helhetlig avklaring g et samrdnet arbeidsrettet tjenestetilbud. Etaten fr arbeid g inntekt måtte ha ansvaret fr sin egen førstelinjetjeneste hvr det ville inngå et meget bredt sett av virkemidler g målgrupper. Dette sikret en kmpetent førstelinje fkusert mt å avklare arbeidsevne, slik at brukere fikk den raskeste g beste intrduksjnen til arbeidsmarkedet eller andre aktiviteter, g en rask avklaring av hva sm var den mest riktige øknmiske ytelse. Viktigste målgrupper fr denne førstelinjen 20

23 mente utvalget ville være arbeidsledige, yrkeshemmede, sykemeldte, uføre, enslige frsørgere, ungdm sm faller ut av sklen g hadde prblemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet, persner sm st i fare fr å bli utstøtt av arbeidslivet, eldre arbeidstakere sm ønsket å trappe ned sin arbeidsinnsats g ssialhjelpsmttakere sm kunne bli aktuelle fr arbeid. 29. ktber 2004 la Regjeringen fram Ot.prp.nr. 9 ( ) Om lv m endringer i flketrygdlven g i enkelte andre lver (samleprpsisjn). I prpsisjnen fresl en bl.a. innføring av et delansvar fr arbeidsgiver i trygdeperiden, redusert arbeidsgiverperide, samt innskjerping av kravet m dkumentasjn av funksjnsevne i uføresaker. I en uttalelse fra møtet i Kntaktutvalget den 22. januar 2003 mellm regjeringen g rganisasjnene i arbeidslivet het det bl.a.: Det er viktig at prblemet med ufrivillig deltid analyseres nærmere med sikte på å kmme fram til mdeller sm kan øke arbeidsstyrken g gjøre at de sm ønsker det får økt sin arbeidstid. Regjeringen vil be Det tekniske beregningsutvalget fr inntektsppgjørene kartlegge hvrdan deltid brukes i arbeidslivet, samt sette ned et utvalg sm skal se nærmere på mulige virkemidler fr å redusere uønsket deltid slik at tilgangen på arbeidskraft kan øke. På denne bakgrunn vedtk Regjeringen at spørsmålet m deltid i arbeidslivet skulle utredes i et eget utvalg. Utvalget sm tk navnet Deltidsutvalget, ble ppnevnt av Arbeids - g administrasjnsdepartementet 17. nvember Utvalget avla sin utredning 6. desember 2004 Kan flere jbbe mer? deltid g undersysselsetting i nrsk arbeidsliv (NOU 2004:29). Utvalget anbefalte bl.a. frsøk sm satte fkus på alternative frmer fr arbeidstidsplanlegging, bemanning g kmpetansesammensetning sm kunne bidra til å redusere ufrivillig deltid, g hvilken betydning dette hadde fr arbeidsmiljøet, tjenestekvalitet g effektiv jbbutføring. 25. februar 2005 la Regjeringen fram Ot.prp.nr 49 ( ) Om lv m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. (arbeidsmiljølven). Regjeringen fremmet i denne prpsisjnen frslag til ny arbeidsmiljølv. Regjeringen ønsket et arbeidsliv sm ga den enkelte mulighet til å utnytte sin arbeidsevne til beste fr seg selv g samfunnet. Det verrdnede målet var et arbeidsliv med plass fr alle. Et gdt arbeidsmiljø var en frutsetning fr at arbeidstakerne skulle kunne utnytte sine evner g kunnskaper til å skape gde resultater, uten at det svekket arbeidsevnen g arbeidsgleden på lengre sikt. Med de demgrafiske utfrdringer samfunnet st verfr, mente en det ble det enda viktigere enn tidligere å hindre utstøting fra arbeidslivet. Særlig måtte lvverket legge til rette fr at senirene i arbeidslivet ble stående lengre i yrkesaktivitet. Det ble gså viktigere at funksjnshemmede, innvandrere g andre grupper med tradisjnelt lavere arbeidsdeltakelse ble enda sterkere integrert i arbeidslivet. Det var derfr en naturlig frbindelse mellm Regjeringens arbeid fr et inkluderende arbeidsliv g frslaget m en fremtidsrettet arbeidsmiljølv. I prpsisjnen fresl en å føre videre gjeldende frmålsbestemmelse i lven, men supplert med mål m at: arbeidsmiljøet skal være helsefremmende lven skal sikre likebehandling i arbeidslivet lven skal bidra til et inkluderende arbeidsliv sm ivaretar både arbeidstakernes, virksmhetenes g samfunnets behv Prpsisjnen videreførte i str grad gjeldende regler m helse, miljø g sikkerhet. Departementet fresl en egen medvirkningsbestemmelse sm hadde 21

24 særlig fkus på mstillingssituasjnen. Departementet fresl gså en egen bestemmelse m krav til det psykssiale arbeidsmiljø sm, fruten å behandle kjente risikfaktrer sm fr eksempel trakassering, gså fkuserte på frhldet til kunder g klienter mv. g prblematikk rundt vld g trusler. Departementet fresl at de generelle kravene til metde g systematisk HMS-arbeid burde presiseres i selve lvteksten g ikke bare i frskrift. Det ble fremmet frslag m at arbeidstakere sm ble klar ver at det fregikk trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen skulle ha plikt til å sørge fr at arbeidsgiver eller vernembud ble underrettet m situasjnen. Videre innehldt prpsisjnen visse endringer når det gjaldt bedriftshelsetjenesten, vernembud g samarbeid m arbeidsmiljøspørsmål, infrmasjn g drøfting, vern mt gjengjeldelse ved varsling av kritikkverdige frhld, kntrll g vervåking i arbeidslivet, arbeidstid, rett til permisjn fra arbeidet, vern mt diskriminering i arbeidslivet, midlertidig ansettelse, samt regler m pphør av arbeidsfrhld. 11. mars 2005 la Regjeringen fram St.prp. nr. 46 ( ) Nye arbeids- g velferdsfrvaltning. Regjeringen la gjennm denne strtingsprpsisjnen fram frslag til en ny arbeids- g velferdsfrvaltning g fresl bevilgning av budsjettmidler i 2005 til å starte pp gjennmføringen av refrmen. Regjeringen mente at en ny g samrdnet arbeids- g velferdsfrvaltning ville være et avgjørende bidrag fr å: få flere i arbeid g aktivitet, g færre på stønad frenkle fr brukerne g tilpasse til brukernes behv få en helhetlig g effektiv arbeids- g velferdsfrvaltning Regjeringen fresl en gjennmgripende endring av arbeids- g velferdsfrvaltningen. Det skulle etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- g velferdskntr i hver kmmune sm var brukernes kntaktsted fr hele tjenestespekteret i eksisterende tredelte frvaltning. Førstelinjetjenesten skulle baseres på et frpliktende samarbeid mellm stat g kmmune nedfelt i lkal samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler g samlkalisering skulle ha en lvmessig frankring. Det statlige ansvaret, sm var delt på t etater, skulle samles i én ny etat; Arbeids- g velferdsetaten. Kmmunene skulle frtsatt være en viktig medspiller i arbeids- g velferdsplitikken g behlde sitt ansvar fr ppgaver etter lv m ssiale tjenester. Frslaget m en ny arbeids- g velferdsfrvaltning var et ledd i Regjeringens helhetlige strategi fr et mer inkluderende samfunn g arbeidsliv. Arbeid ble vurdert sm den viktigste strategien fr velferd g mt fattigdm g ssial nød. Arbeids- g velferdsplitikkens viktigste ppgaver var å legge til rette fr deltakelse i arbeidslivet fr alle sm kunne, g å sikre øknmisk g ssial trygghet fr alle. Andre viktige ledd i regjeringens strategi var: samarbeidet med partene i arbeidslivet m et mer inkluderende arbeidsliv, frslag til en ny arbeidsmiljølv en ny arbeidsmarkedslv intrduksjnsrdningen fr innvandrere Regjeringens tiltaksplan mt fattigdm frslag m en pensjnsrefrm videreutviklingen av stønader g tiltak sm virkemidler i arbeids- g velferdsplitikken Gjennmgang av målppnåelsen g analyser av langsiktige samfunnsmessige utviklingstrekk, viste at det er et klart behv fr en refrm av arbeids- g velferdsfrvaltningen. 22

25 Den 14. desember 2005 inngikk arbeids- g inkluderingsministeren, på vegne av regjeringen, en ny intensjnsavtale med partene i arbeidslivet m et mer inkluderende arbeidsliv. Den gjeldende intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått fr periden Avtalen hadde erstattet Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv fra 3. ktber 2001 g partenes erklæring fra 3. desember 2003 m videreføring av denne. Avtalen ble inngått mellm Regjeringen v/arbeids- g inkluderingsministeren g arbeidsgiverrganisasjnene ved NHO, HSH, KS, NAVO g staten sm arbeidsgiver v/frnyingsministeren, g arbeidstakerrganisasjnene ved LO, Uni, YS g Akademikerne. 7. april 2006 la Regjeringen fram Ot.Prp.nr. 47 ( ) Om lv m arbeidsg velferdsfrvaltningen (arbeids- g velferdsfrvaltningslven). I St.prp. nr. 46 ( ) ble det lagt fram frslag til en ny arbeids- g velferdsfrvaltning. Strtinget ga sin tilslutning til frslaget ved behandlingen 31. mai Arbeidsg inkluderingsdepartementet la med denne prpsisjnen fram frslag til de lvendringene sm var nødvendige fr å gjennmføre rganisasjnsendringene. Departementet mente det var mest hensiktsmessig å utfrme bestemmelsene i en egen lv m arbeids- g velferdsfrvaltningen. Lven innehldt rganisatriske regler fr den nye statlige etaten til erstatning fr bestemmelsene m rganisering i arbeidsmarkedslven g flketrygdlven. I tillegg fresl departementet at grunnlaget fr utfrmingen av en felles førstelinjetjeneste i frm av felles lkale kntrer i samarbeid mellm stat g kmmune ble frankret i den nye lven, inklusive bestemmelser sm sikret at persnvern kunne ivaretas i et tett samarbeid mellm stat g kmmune m g med felles brukere. Den 6. juni 2006 ble det skrevet under et tillegg til IA-avtalen. I avtalen av 14. desember 2005 var myndighetene g partene i arbeidslivet enige m at man i løpet av første halvår 2006 skulle kmme tilbake med en knkretisering av målfrmuleringer nasjnalt g på virksmhetsnivå. Videre skulle partene gjennmgå virkemidlene i IA-avtalen fr å se på alternative g mer hensiktsmessige måter å bruke disse på. Dette arbeidet var nå sluttført. Det var gjennm avtalen satt et betydelig fkus på aktiv senirplitikk. Virksmhetene skulle synliggjøre hvrdan redusert arbeidsgiveravgift ble brukt verfr arbeidstakere eldre enn 62 år. Det var satt av 3 mill. krner til en senirsatsing fr å synliggjøre senirer sm en ressurs i arbeidslivet. Virkemiddelbruken i IAavtalen ble endret. Det var enighet m å satse på følgende mråder: Rammen fr tilretteleggingstilskuddet skulle utvides Kjøp av helsetjenester skulle gjeninnføres. Ordningen skulle rettes mt lettere psykiske- g sammensatte lidelser Frsøk med tilretteleggingsgaranti skulle startes pp i fem fylker i 2007 med sikte på at rdningen ble gjrt landsdekkende fra 1. januar Arbeidslivssentrene i NAV- etatene skulle styrkes. Det skulle iverksettes frsøk med utdanningsvikariater/utdanningspermisjner. Permisjnene skulle frbehldes arbeidstakere sm st i fare fr å falle ut av arbeidslivet, mens vikariatene skulle frbehldes arbeidssøkere sm hadde vansker med å kmme inn på arbeidsmarkedet. Ordningen ville bli nærmere knkretisert innen utgangen av 2006 i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det skulle settes i gang tiltak fr å synliggjøre senirer sm ressurs i arbeidslivet. Virksmhetene frpliktet seg til å stille IA-plasser til rådighet fr persner sm hadde behv fr å videreutvikle sin funksjnsevne/arbeidsevne. En IA-plass var en utprøvingsplass sm var et supplement til eksisterende rdninger med tiltaksplasser. 23

26 Satsingen skulle finansieres gjennm at arbeidsgiveravgiften fra persner ver 62 år ble reduseres med 3 %, mt 4 % i den pprinnelige IA-avtalen. 20. ktber 2006 la Regjeringen fram St.meld.nr. 6 ( ) Om senirplitikk. Senirene en viktig ressurs i nrsk arbeidsliv. Innhldet i meldingen kan ppsummeres i følgende punkter: Senirene er en ressurs fr virksmhetene g samfunnet Arbeid g aktivitet skulle være leietråden i senirplitikken. Det var viktig fr samfunnsutviklingen at senirene ble værende lenger i arbeidslivet. Et bærekraftig g gdt pensjnssystem sm stimulerer til arbeid g åpner fr å kmbinere arbeid g pensjn, var sentralt i senirplitikken. Like nødvendig var det å sikre et gdt arbeidsmiljø, ikkediskriminering av senirer, utjevning av helsefrskjeller mellm grupper g løpende påfyll av kmpetanse fr den enkelte. Lederne måtte signalisere tydelig til den enkelte seniren at innsatsen ble verdsatt. All tidligavgangskultur på arbeidsplassene måtte mtarbeides. Gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen burde i større grad bli mulig. Mange av frdelene med å være pensjnist kunne en ppnå gjennm redusert arbeidstid. Statlige g private arbeidsgivere måtte legge til rette fr dem sm ønsket nedtrapping eller mer fleksibel arbeidstid. Senirene måtte gså selv ta et ansvar fr å tilpasse kmpetanse g stilling til arbeidsevnen. Det burde bli vanligere fr senirer å bytte arbeidsppgaver g jbb. Både myndighetene, arbeidsgiverne g arbeidstakerne måtte ta inn ver seg at grunnlaget fr yrkesdeltakelse i senirperiden, i str grad ble lagt i årene før en ble senir. 3. nvember 2006 la Regjeringen fra St.meld.nr. 9 ( ) Arbeid, velferd g inkludering. Regjeringens hvedmål med meldingen var å legge fram frslag til strategier g tiltak fr å styrke inkluderingen i arbeidslivet av persner i yrkesaktiv alder sm hadde prblemer med å få innpass i arbeidslivet eller var i ferd med å falle ut av det. Frslagene i meldingen utgjrde, sammen med endringen i rganiseringen av arbeids- g velferdsfrvaltningen en mfattende refrm av plitikken på arbeids- g velferdsmrådet. Gjennm de endringer i enkelttiltak g enkeltrdninger sm ble freslått, snudde en tilnærmingen til den enkelte bruker fra hans eller hennes begrensninger til muligheter. Hvedgrepene i meldingen var: Velferdskntrakter skulle brukes sm gjennmgående g systematisk prinsipp fr å knkretisere gjensidige frventninger, krav g frpliktelser mellm frvaltning g bruker. Mer arbeidsrettede tiltak g tjenester fr å senke tersklene inn i arbeid g heve tersklene ut av arbeidslivet, herunder tilpassede tiltak fr persner med nedsatt funksjnsevne g innvandrere. Mer fleksibel g bedre samrdnet bruk av virkemidler, slik at virkemidlene skulle kunne benyttes ut fra den enkeltes behv fr å kmme i arbeid. En ny tidsbegrenset inntektssikring i flketrygden sm erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger g tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen skulle bidra til å vri ressursbruk fra stønadsfrvaltning til aktive tiltak g ppfølging. Ett nytt kvalifiseringsprgram med tilhørende kvalifiseringsstønad fr persner med vesentlig nedsatt arbeids- g inntektsevne g med ingen eller svært begrensede ytelser til livspphld i flketrygden. 24

27 Sykefraværsutvalget la fram sin rapprt 6. nvember Utvalget, sm hadde vært ledet av statsminister Jens Stltenberg, presenterte tiltak sm samlet skulle sikre en betydelig nedgang i sykefraværet. I regjeringens pprinnelige frslag var målet å sørge fr 1 % nedgang i sykefraværet. Sykefraværsutvalgets frslag ble antatt å gi samme effekt. Sammen med nye anslag ville frslagene fra sykefraværsutvalget samlet sett gi en nedgang på 2,5 %. Utvalget frsl følgende: Økt arbeidsgiveransvar g tettere ppfølging. Arbeidsgiver fikk et frsterket ansvar fr sammen med arbeidstakeren å utarbeide ppfølgingsplaner fr den enkelte sykmeldte senest etter seks uker. Hvedregelen m aktivitetsplikt senest etter åtte uker ble ppretthldt. Det skulle gså etableres en ny møtearena i frm av bligatriske dialgmøter mellm arbeidsgiver, arbeidstaker g bedriftshelsetjenesten senest etter 12 ukers sykefravær, hvr ppfølgingsplanen ev skulle revideres. Arbeidsgiver skulle dkumentere hvilke tiltak sm var iverksatt fr tilrettelegging i virksmheten, bl.a. mplassering. Et nytt dialgmøte skulle avhldes etter seks måneder. Behv fr annen bistand sm yrkesrettet attføring g rehabilitering skulle vurderes på dette møtet. Strsatsing på helsetiltak fr å få sykemeldte tilbake på jbb. Det ble innført en rdning fr kjøp av helse- g rehabiliteringstjenester fr å bringe persner sm mttk sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. Det ville settes av ver 631 milliner krner til denne rdningen. Økt tilretteleggingstilskudd. Tilskuddet fr praktisk tilrettelegging på arbeidsplassen skulle økes med 150 milliner krner. Dette tilskuddet skulle frvaltes av Arbeids- g velferdsetaten g mfattet kun IA-bedrifter. Sterkere kntrll- g sanksjnsmekanismer ved manglende ppfølging. De eksisterende kntrll g sanksjnsmulighetene verfr arbeidstakser, arbeidsgiver g lege skulle følges pp bedre. Derfr ble Arbeidstilsynet g NAV styrket. I tillegg dblet man tvangsmulkten verfr arbeidsgiverne. 10. nvember 2006 la Regjeringen fram Ot.prp.nr. 6 ( ) Om lv m endring i arbeidsmiljølven g flketrygdlven (tilrettelegging fr ppfølging av sykmeldte mv). Lvfrslagene var en ppfølging av Sykefraværsutvalgets rapprt, g best av følgende hvedpunkter: ppfølgingsplan skulle være utarbeidet senest når arbeidstaker hadde vært helt eller delvis brte fra arbeidet i seks uker arbeidsgiver skulle innkalle arbeidstaker til dialgmøte m innhldet i ppfølgingsplaner senest innen tlv uker etter at arbeidstaker hadde vært helt brte fra arbeidet sm følge av ulykke, sykdm, slitasje eller lignende, med mindre dette var åpenbart unødvendig. I følge frslaget skulle bedriftshelsetjenesten være representert i møtet, dersm virksmheten hadde bedriftshelsetjeneste. Dersm både arbeidsgiver g arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsket det, skulle legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet. Arbeidsgiver skulle gi skriftlig melding m dialgmøtet til Arbeids- g velferdsetaten arbeidstaker hadde plikt til å delta i vennevnte dialgmøte det ble presisert i flketrygdlven at det skulle ytes graderte sykepenger gså når den sykmeldte arbeidstakeren delvis kunne utføre nye arbeidsppgaver etter tilrettelegging gjennm bedriftsinterne tiltak fr å sikre at legen eller annen sykmeldende behandler deltk i dialgmøtet sm arbeidsgiveren skulle ta initiativ til, fresl en at plikten til å delta ble lvhjemlet i flketrygdlven, dersm både arbeidsgiver g arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsket det 25

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema Tilretteleggingssamtale veiledning g skjema Del 1: Hensikt g ansvar Hensikten med tilretteleggingssamtalen er å avdekke eventuelle behv en medarbeider har fr å kunne utføre sine arbeidsppgaver. Tilretteleggingssamtale

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

IA-bedrift. og stolt av det!

IA-bedrift. og stolt av det! IA-bedrift g stlt av det! Hvrdan få IA-arbeidet til å fungere i praksis? Ledelsen vet alltid best eller? Caverin 2 I Caverin arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke Omsetning i 2012 milliarder NOK

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø

Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Tromsø Læringsmiljøarbeidet ved Universitetet i Trmsø Årsrapprt fra Læringsmiljøutvalget (LMU) studieåret 2006-2007 Del I: Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets mandat g sammensetning Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

IA-bedrift. og stolt av det!

IA-bedrift. og stolt av det! IA-bedrift g stlt av det! Hvrdan få IA-arbeidet til å fungere i praksis? Ledelsen vet alltid best eller? Caverin 2 I Caverin arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke Omsetning i 2012 milliarder NOK

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Sluttrapport. Implementering av Kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet Oppland

Sluttrapport. Implementering av Kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet Oppland Kvalifiseringsprgrammet Oppland NAV Oppland Fylkesmannen i Oppland Elvegata 19 Tlf: 61 41 77 00 Lillehammer Telefaks: 61 41 77 01 Sluttrapprt Implementering av Kvalifiseringsprgrammet Kapittel 0 Sammendrag

Detaljer

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar Veien til arbeidslivet IMDI Indre Østs seminar 30 Oktber 2013 Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning i NOKUT Katarina G. Witek Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning Kmpetansesenterets

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport Hitra kmmune Frøya kmmune > Rus/ Psykiatri Prsjektrapprt Nvember 2011 Mai 2012 Innhld 1.0 Bakgrunn:... s. 1 2.0 Hvedmål:... s. 1 2.1 Delmål:...s. 1 3.0 Rammer:...s. 2 4.0 Avgrensning:...

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd?

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Nye muligheter fr jbb med tidsubestemt lønnstilskudd? Evaluering av frsøk i fem fylker av Øystein Spjelkavik AFI-rapprt 3/2008 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: 19.06.08 Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer