Delrapport Evaluering av IA-avtalen. Litteratur og tidligere forskning

Transkript

1 SINTEF A11960 RAPPORT Delrapprt Evaluering av IA-avtalen. Litteratur g tidligere frskning Jan- W. Lippestad SINTEF Helsetjenestefrskning August 2009

2

3

4

5 Frrd Denne delrapprten er første fase i prsjektet Evaluering av IA-avtalen g nye regler fr å redusere sykefraværet ( ) g utgjør en gjennmgang g samling av relevante dkumenter g publisert litteratur. Alle søkene ble gjennmført våren Vi har benyttet følgende tre hvedkilder fr datainnhenting: Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Andre datakilder Når det gjelder ffentlige dkumenter har våre datakilder i hvedsak vært: g Når det gjelder erfaringsppsummering fr periden fram til 2005, baserer vi ss i hvedsak på resultatene i studiene til Drøpping, J.A. g T. Midtsundstad (2003) g Børing, P. (2005). I tillegg har vi gjrt systematiske søk i utvalgte databaser (Felleskatalger g samkatalger), samt internettsidene til utvalgte frskningsinstitutter. Av andre datakilder har vi benyttet internettsidene til parter i arbeidslivet sm har inngått Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv, samt andre ffentlige aktører sm bl.a. Direktratet fr arbeidstilsynet g Statistisk sentralbyrå. Et av de perative nasjnale målene i intensjnsavtalen er å inkludere flere med redusert arbeidsevne. I gjennmgangen av dkumenter g litteratur, har vi derfr funnet det relevant å freta søk på internettsidene til et utvalg av de mest sentrale interesserganisasjnene fr ulike grupper av funksjnshemmede, samt Statens råd fr funksjnshemmede. 3

6

7 Innhldsfrtegnelse Frrd... 3 Innhldsfrtegnelse... 5 Sammendrag Innledning Rapprtens ppbygging Datakilder Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Andre datakilder Gjeldende plitikk utviklingstrekk Delmål 1: Redusert sykefravær Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Delmål 2: Tilsette flere med redusert funksjnsevne Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Delmål 3: Øke den reelle pensjneringsalder Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Virkemiddelbruk Virkemidler fr å behlde persner i arbeid Virkemidler fr å gi innpass i arbeidslivet Kartlegging av virkemiddelbruken under IA-avtalen Om Arbeidslivssentrene Referanser Oversikt ver frskning i tilknytning til Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv fram til Offentlige dkumenter. Ordnet krnlgisk Vedlegg 1. Prsjekt g frsøksvirksmhet Innledning Delmål 1. Redusere sykefravær Delmål 2. Inkludere flere med redusert funksjnsevne Delmål 3. Øke den reelle pensjneringsalder

8

9 Sammendrag Delmål 1: Redusert sykefravær Tall fra en interdepartemental arbeidsgruppe fra 2005 viste at det ikke var nen tydelig frskjell mellm IA- g ikke-ia-bedrifter når det gjaldt sykefraværet fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal Tidligere samvariasjn mellm utviklingen på arbeidsmarkedet g sykefravær (nedgang i sykefravær ved økt arbeidsledighet/ nedgang i sysselsetting) syntes ikke lenger virksm I studier ble det pekt på at IA-avtalen ikke hadde ført til nen verbevisende effekt på sykefraværet på nasjnalt nivå (Lie et al. 2004). Det ble imidlertid viset til at IA-avtalen kunne ha betydning på virksmhetsnivå bl.a. når det gjaldt utstøting av virksmhetens egne ansatte (Ecn 2003 b) g bedring av arbeidsmiljøet (Drøpping g Midtsundstad 2003 a). Slund et al (2004) pekte på at myndiggjøring av ansatte ville bidra i psitiv retning når det gjaldt sykefravær. Delmål 2: Tilsette flere med redusert funksjnsevne Tall fra en interdepartemental arbeidsgruppe fra 2005 viste at det ikke hadde vært nen økning i andelen funksjnshemmede i arbeid. Det hadde skjedd en frskyvning av stønadsmttakere fra trygdeetaten til Aetat sm følge av innføring av tidsbegrensning i rehabiliteringsrdningen g verføring av vedtaksmyndighet fr de medisinske inngangsvilkårene fra trygdeetat til Aetat. Det kunne heller ikke påvises m statlige virksmheter i større grad hadde rekruttert persner med redusert funksjnsevne sm en følge av Regjeringens handlingsplan på mrådet. Studier i tilknytning til delmål 2 var i varierende grad knkluderende med hensyn til IA-avtalens betydning. Ecn (2005b) mente IA-avtalen var et lite egnet virkemiddel fr målgruppen. Dale-Olsen et al (2005) mente å se fremgang i IAarbeidet når det gjaldt delmål 2, men at det ikke var mulig å se effekter på nasjnalt nivå. De fleste studiene pekte gså på at virksmhetene hadde priritert sykefraværsarbeidet g i mindre grad satt seg mål fr rekruttering av persner med redusert funksjnsevne. Delmål 3: Øke den reelle pensjneringsalder Tall fra den interdepartementale arbeidsgruppen i 2005 viste at beregninger av frventet pensjneringsalder kunne tyde på at IA-avtalen ikke hadde ført til høyere reell pensjneringsalder. En undersøkelse utført av RTV tydet imidlertid på at IA-virksmheter hadde enn større bevissthet mkring senirplitikk enn andre virksmheter. I studiene til Ecn (2003b g 2005b) ble det knkludert med at IA-avtalen hadde hatt liten effekt på pensjneringsalderen ne sm bl.a. skyldtes at virksmhetene i liten grad hadde viet senirplitikken ppmerksmhet. Lie et al (2004) mente å kunne se visse resultater på virksmhetsnivå, men sluttet seg til Ecns knklusjner når det gjaldt effekt på nasjnalt nivå. Midtsundstad (2005a) viste at senirtiltak kunne ha en viss effekt på AFP-avgangen: Ansatte i virksmheter med mange tilretteleggingstiltak hadde lavere sannsynlighet fr tidligpensjnering enn ansatte i virksmheter med færre eller ingen tiltak. Virkemiddelbruk under IA-avtalen Studien til Drøpping (2004) knkluderte med at virksmhetene langt på vei var villige til å påta seg et utvidet ssialt ansvar fr sine ansatte, men at dette var betinget av at virksmhetene fikk en frm fr kmpensasjn (øknmiske virkemidler) fr dette ansvaret. I Lie et al (2004) pekte på at et inkluderende arbeidsliv var blitt en viktig del av bedriftshelsetjenestens virksmhet sm en 7

10 støttefunksjn til aksen mellm arbeidsgiver g arbeidstaker. Kvåle g Olsen (2004) knkluderte med at tilretteleggingstilskuddet var mer en støtte fr tilrettelegging enn en direkte årsak til inkludering i arbeidslivet g frhindring av utstøting. Arbeidslivssentrene Sm en del av rdningen med IA-virksmheter får hver virksmhet en egen fast kntaktpersn ved Arbeidslivssenteret. Undersøkelser (bl.a. Ecn 2005a g Olsen g vangstad 2004) viste at IA-virksmhetene ga gjennmgående svært psitive tilbakemeldinger m denne rdningen. Bgen g Mland (2003) mente arbeidslivssentrene var kjennetegnet at variert g høy kmpetanse sm var relevant i frhld til de ppgavene sentrene var satt til å utføre. 8

11 1 Innledning Det har vært gjennmført en gd del frskning g utredning sm er funnet å være relevant fr IA-avtalen (Drøpping g Midtsundstad, 2003 g Børring 2005) g en del er gjrt etter disse gjennmgangene. Vi vil derfr starte evalueringsarbeidet med en gjennmgang g samling av relevante dkumenter g publisert litteratur. Det finnes mange henvisninger til IA-avtalen i ffentlige dkument. En sammenstilling av denne infrmasjnen vil derfr være første del av evalueringen. De evalueringene sm er gjennmført tidligere vil være viktig sm infrmasjnsgrunnlag i det videre evalueringsarbeidet. Fr eksempel vil det arbeidet NAV nylig har ferdigstilt m legers sykmeldingspraksis bli sentral i delprsjekt 4, mens det sm er gjrt når det gjelder bruk av tiltaksevaluering er viktig i delprsjekt 1. Henvisninger til IA-arbeidet i ffentlige dkument vil bli vurdert i evalueringen. I henhld til prsjektbeskrivelsen skal datakildene i dkumentgjennmgangen være: Offentlige dkument Tidligere evalueringer Publiserte artikler g rapprter Innspill fra referansegruppen Tilfanget av dkumenter sm på en eller annen måte mhandler IA-avtalen g/eller Inkluderende arbeidsliv er meget strt. Det har derfr vært nødvendig å gjøre visse avgrensninger med hensyn til hva vi har tatt med i denne presentasjnen. Resultatene av søkene på utvalgte internettsider vil bl.a. mfatte uttalelser, meningsytringer (skriftlig g muntlig) i diverse medier. Dette kan være ytringer fra privatpersner eller ytringer på vegen av en rganisasjn, en faggruppe g lignende. Dette er ikke tatt med i presentasjnen. Sm vi kmmer nærmere tilbake til under punkt 3 nedenfr, har vi under punktet m ffentlige dkumenter knsentrert ss m mål, intensjner g virkemiddelbruk i tilknytning til intensjnsavtalen g IA-avtalen med utspring i departementer g direktrater. Disse målene, intensjnene g virkemidlene fremkmmer i hvedsak gjennm strtingsmeldinger, prpsisjner g rundskriv. Når det gjelder øvrige datakilder (tidligere evalueringer, publiserte artikler g rapprter), har vi sm pekt på under punkt 3.2 nedenfr i utgangspunktet ikke stilt spesielle krav til arbeidenes vitenskapelighet gjennm fr eksempel å kreve at de skal være gjennmført ved en frskningsinstitusjn eller universitet. Artiklene g rapprtene sm refereres skal imidlertid vise til g være basert på erfaringsbasert g ppsummert kunnskap med relevans fr et eller flere av de perative målene i intensjnsavtalen. Sm søkebegrep har vi benyttet: IA-avtalen IA-avtalen evaluering IA-avtalen sykefravær IA-avtalen redusert arbeidsevne IA-avtalen pensjnsalder Med dette har vi benyttet sentrale begreper i de tre perative nasjnale målene skissert i intensjnsavtalen. 9

12

13 2 Rapprtens ppbygging I kapittel 3 i rapprten gis en versikt ver hvilke datakilder sm er benyttet i litteratur- g dkumentgjennmgangen. I den videre ppbygging av rapprten har vi i utgangspunktet drøftet ulike tilnærmingsmåter: Å la strukturen enten ta utgangspunkt i datakilde, i skillet mellm mål/intensjn g resultat, eller at strukturen utgjøres av de tre perative målene i intensjnsavtalen. Vi har valgt den siste tilnærmingen, g følger med dette det samme pplegget fr presentasjnen sm i studien til Drøpping g Midtsundstad (2003) g Børing (2005). Vår presentasjn skiller seg imidlertid fra de t nevnte studiene ved at vi i tillegg til publiserte artikler g rapprter, gså har tatt med ffentlige dkumenter. Når det gjelder ffentlige dkumenter, så vil nen av disse kunne relateres direkte til et av delmålene (fr eksempel infrmasjn g tilbud fra NAV), mens andre vil være av mer generell karakter ved at de er rettet mt IA-avtalen sm sådan (fr eksempel nen av de mest sentrale strtingsmeldingene). Vi har derfr - i kapittel 4 presentert hvedtrekkene i hva vi har kalt Gjeldende plitikk utviklingstrekk I kapittel 5 presenteres data knyttet delmålet m redusert sykefravær, kapittel 6 er viet målet m tilsetting av flere arbeidstakere med redusert funksjnsevne g kapittel 7 tar fr seg målet m økning av den reelle pensjneringsalderen. Under hvert av kapitlene presenteres resultatene fra søk i følgende tre hvedkilder fr datainnhenting: Offentlige dkumenter Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Andre datakilder Se fr øvrig nærmere presentasjn under kapittel 3 nedenfr. I vedlegg 1 har vi gitt en krtfattet presentasjn av hvedinnhldet i frsøk g prsjekter gjennmført i periden i regi av RTV/ NAV g Aetat/ Arbeidsdirektratet. Frsøkene g prsjektene er srtert under hvert av de tre perative delmålene i IA-avtalen. Kilder fr presentasjnen har vært følgende dkumenter: Ntat 2006 fra RTV g Aetat Arbeidsdirektratet m prsjekter i regi av etatene Prsjektversikt. FARVE Frsøksmidler arbeid g velferd NAV drift g utvikling. 11

14

15 3 Datakilder 3.1 Offentlige dkumenter Med ffentlige dkumenter menes i denne sammenheng dkumenter utarbeidet av eller fr departement g/eller direktrat sm beskriver plitiske mål g føringer med relevans til IA-avtalen, gjeldende lvverk, samt gir en beskrivelse av virkemiddelbruk. I gjennmgangen inngår bl.a. følgende dkumenter: Prpsisjner g meldinger (dkumenter sm blir lagt frem fr Strtinget) Lver g regler (inkl. frskrifter, retningslinjer m.v.) Rundskriv (departementenes rientering m tlkning av lver/ frskrifter) Høringer (frslag fra departementene sm er sendt til berørte parter: Offentlige g private institusjner, rganisasjner, andre departementer) age=nonou-er (prdusert av utvalg/arbeidsgrupper nedsatt av departementene) Rapprter g planer (prdusert av eksterne frskere eller utvalg, g mfatter rapprter, analyser g kartlegginger levert til departementene) Veiledninger/brsjyrer (rientering m departementenes plitikk/praksis) Den gjeldende intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv er inngått fr periden Avtalen har erstattet Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv fra 3. ktber 2001 g partenes erklæring fra 3. desember 2003 m videreføring av denne. Det er hittil laget fire tillegg til IAavtalen: Tillegg av 15. mai 2007 til tilleggsavtale 6. juni Måleindikatrer g måltall. Tilleggsavtale av 6. nvember 2006 til Intensjnsavtale av 14. desember 2005 m et mer inkluderende arbeidsliv Frdeling av midler til tiltak, jf. Sykefraværsutvalgets rapprt av 6. nvember 2006 Tillegg av 6. nvember 2006 til tilleggsavtale 6. juni Intensjnsavtale av 14. desember 2005 m et mer inkluderende arbeidsliv Frdeling av frigjrt beløp reduksjn av arbeidsgiveravgift fr arbeidstakere ver 62 år fra 1. januar Intensjnsavtale m et mer inkluderende arbeidsliv Tillegg av 6. juni Rapprt fra arbeidsgruppe. Våre datakilder har her vært: Under hver av disse nettsidene har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. Presentasjnen i denne delen av studien er i hvedsak beskrivende g i mindre grad resultat eller erfaringsbasert. Hensikten er å gi et bilde av gjeldende plitikk på mrådet Inkluderende arbeidsliv, samt gi en beskrivelse av gjeldende lvverk sm regulerer ulike rdninger g tiltak på dette mrådet. Når det gjelder 13

16 erfaringsbasert kunnskap, så kmmer vi tilbake til dette nedenfr (Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter). Søket ga 158 treff på (av disse var 63 treff knyttet til Arbeids- g inkluderingsdepartementet, 29 til Frnyings- g administrasjnsdepartementet, g 41 til Finansdepartementet). Dkumentene spenner ver periden 13. september februar Søket ga gså 50 treff i det sm mtales sm Dkumentarkivet sm innehlder pressemeldinger, nyheter, taler g artikler fra tidligere regjeringer. Dkumentarkivet innehlder gså dkumenter hvr innhldet ikke lenger er gyldig, fr eksempel utgåtte rundskriv. Søket på nettsiden ga følgende resultat: Frskrift m frsøksvirksmhet ved ppfølging av sykmeldte (FOR ) Frskrift m tilretteleggingstilskudd (FOR nr 1671) Lv nr 76: Lv m arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedslven) Lv nr 62: Lv m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. (arbeidsmiljølven). Lv m endringer i lv 17. juni 2005 nr. 62 m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. (arbeidsmiljølven) Frskrift m frsøk med statlig finansiering av utdanningspermisjner/- vikariater (FOR nr 997) Søket på ga følgende resultat: Relaterte sider Om IA-avtalen Arbeidstakere i IA-virksmheter Arbeidsgivere i IA-virksmheter Virkemidler fr et mer inkluderende arbeidsliv Sykefraværsppfølging virkemidler g tiltak Statistikk IA-virksmheter Aktuelle tema Tilretteleggingsgaranti Tettere ppfølging av sykmeldte Tjenester til IA-virksmheter Arbeid g psykisk helse Utdanningspermisjn IA-plasser ne fr deg? Publikasjner/artikler Under hvert av punktene eller mrådene i tabellen er det lagt ut til dels betydelige mengder infrmasjn alt fra mer generelle beskrivelser av intensjnsavtalen, til beskrivelse av knkrete tilbud/ virkemidler sm kan tas i bruk i enkeltbedrifter g verfr den enkelte arbeidstaker. 3.2 Tidligere evalueringer publiserte artikler g rapprter Evalueringer av ffentlige tiltak kan sm ftest plasseres i en av t hvedkategrier: Prsessevaluering g effektevaluering. Mens prsessevaluering i hvedsak benytter kvalitative metder fr å avdekke g analysere prsesser knyttet til fr eksempel iverksetting av en plitikk, et tiltak eller en plan, kjennetegnes effektevalueringer sm ftest av det benyttes statistiske analyser av kvantitative registerdata eller større, representative intervjuundersøkelser (Drøpping g Midtsundstad 2003). Prsjekter g evalueringsstudier det rapprteres fra nedenfr lar seg ikke uten videre plassere i en av disse t kategriene. Det er her snarere snakk m en tredje frm fr evaluering, nemlig en ppsummering g vurdering av resultater fra frsknings- g utredningsprsjekter med relevans fr IA-avtalen. Et begrep sm benyttes fr denne typen studier, er definert sm en ppsummering av frskningen på et 14

17 mråde, spesielt hvilke funn denne frskningen har kmmet fram til, men gså en vurdering av grunnlaget fr disse funnene (Olsen g Mastekaasa 1997). De kriteriene vi har lagt til grunn ved utvelgelsen kan ppsummeres i følgende punkter: Prsjektene skal være gjennmført i periden Prblemstillingene skal være knyttet til en eller flere av de tre perative målene i IA-avtalen: Sykefravær - Arbeidstakere med redusert arbeidsevne - Eldre arbeidstakere Rapprtering fra prsjektene skal være allment tilgjengelige I utgangspunktet har vi ikke stilt krav til arbeidenes vitenskapelighet gjennm fr eksempel å kreve at de skal være gjennmført ved en frskningsinstitusjn eller universitet. På denne måten har vi hatt muligheten til å inkludere tilfanget av prsjekter sm enkeltvirksmheter g arbeidslivets parter selv har initiert. Når det gjelder erfaringsppsummering fr periden fram til 2005, baserer vi ss i hvedsak på resultatene i følgende t studier: Drøpping, J.A. g T. Midtsundstad (2003) Frskning g utredning med relevans fr Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv. Faf Rapprt 417/2003, Frskningsstiftelsen Faf, Osl. Børing, P. (2005) Oversikt ver frskning i tilknytning til Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Arbeidsntat 20/2005. NIFU STEP Studier fr innvasjn, frskning g utdanning. Osl. Det er fretatt en systematisk gjennmgang i følgende databaser: BIBSYS Felleskatalg fr nrske fag g frskningsbiblitek SAMBOK Nrsk samkatalg ver bøker i ca. 350 biblitek SAMPER Nrsk samkatalg ver peridika i ca. 400 biblitek BORA Universitetet i Bergens institusjnelle arkiv DUO Digitale utgivelser ved Universitetet i Osl MUNIN Digitale utgivelser ved Universitetet i Trmsø NORA Nasjnal søketjeneste fr vitenskapelig infrmasjn i institusjnelle arkiv Videre er det gjrt systematiske søk på internettsidene til følgende frskningsinstitutter: AFI NOVA Faf SINTEF Stami ECON-analyse ISF Under hvert frskningsinstitutt har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. 15

18 3.3 Andre datakilder På nav s internettsider er det under Nyttige lenker gitt en versikt ver nettsteder sm enten har egne sider m inkluderende arbeidsliv eller sm på annen måte innehlder relevant IA-stff. Det pekes imidlertid på at en har begrenset lenkene til å peke til parter i arbeidslivet sm har inngått Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv, samt andre ffentlige aktører: LO YS UHO (Utdanningsgruppenes hvedrganisasjn) Akademikerne NHO NAVO HSH (Handels- g servicenæringenes Hvedrganisasjn) Videre er det gjrt søk på nettsidene til Direktratet fr arbeidstilsynet g Statistisk sentralbyrå. Under hver av aktørene har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. Et av de perative nasjnale målene i intensjnsavtalen er å inkludere flere med redusert arbeidsevne. I gjennmgangen av dkumenter g litteratur, har vi derfr funnet det relevant å freta søk på internettsidene til et utvalg av de mest sentrale interesserganisasjnene fr ulike grupper av funksjnshemmede: Landsfreningen fr hjerte g lungesyke Nrges Astma g Allergifrbund Nasjnalfreningen fr flkehelsen Nrges Handikapfrbund Nrges Blindefrbund Nrsk Epilepsifrbund Mental Helse Funksjnshemmedes Fellesrganisasjn Nrges Revmatikerfrbund Hørselshemmedes Landsfrbund Kreftfreningen Nrges diabetesfrbund I tillegg er det fretatt søk på nettsidene til Statens råd fr funksjnshemmede. Under hver av rganisasjnene har vi fulgt pp eventuelle henvisninger i nyttige/ relevante linker i den grad disse ikke er fanget pp annet sted i dette delprsjektet. Vi finner her grunn til å gjenta det vi skrev innledningsvis vedrørende avgresningene av hva vi har tatt med i rapprten: Artikler g rapprter sm refereres skal vise til g være basert på erfaringsbasert g ppsummert kunnskap med relevans fr et eller flere av de perative målene i intensjnsavtalen. Under punktet m Andre datakilder har vi med andre rd ikke tatt med hva fr eksempel partene i arbeidslivet eller de funksjnshemmedes rganisasjner mener m mål, intensjner, virkemiddelbruk eller andre sider ved intensjnsavtalen. Henvisninger til dkumentert, erfaringsbasert kunnskap sm ikke er nevnt andre steder i denne delrapprten, er imidlertid tatt med. 16

19 4 Gjeldende plitikk utviklingstrekk I dette kapittelet har vi fretatt en gjennmgang av alle sentrale dkumenter fra departement g regjering i periden. Kilde har vært Vi har knsentrert ppmerksmheten m meldinger g prpsisjner, g utelatt bl.a. taler sm statsrådene har hldt i ulike sammenhenger m IA-arbeidet. Meldingene skisserer departementenes g regjeringens planer fr virksmheten på mrådet, mens Odelstingsprpsisjnene beskriver de lvmessige grepene sm en mener bør tas fr å nå de mål g intensjner sm er skissert meldingene. I St.prp nr 1 ( ) het det at fra 21. januar 2002 hadde landets virksmheter anledning til å inngå egen samarbeidsavtale med trygdeetaten. Virksmhetene fikk særskilt støtte g særskilte virkemidler fr å nå målene m et inkluderende arbeidsliv. Pr. 5. september hadde 935 virksmheter inngått avtale med trygdeetaten. Virksmhetene mfattet knapt arbeidstakere. Dette utgjrde 14,5 % av alle landets arbeidstakere. Regjeringen var pptatt av at langt flere virksmheter skulle inngå slike avtaler g ville følge pp samarbeidet med partene i arbeidslivet fr å nå målet m et mer inkluderende arbeidsliv med plass til alle sm kunne g ville arbeide. Trygdeetaten hadde etablert et arbeidslivssenter i alle landets fylker sm skulle bistå virksmhetene i arbeidet. Det ble vist til at Intensjnsavtalen var inngått fr en prøveperide på vel fire år (til 31.desember 2005). Partene i avtalen skulle møtes hvert halvår fr å drøfte erfaringer med bakgrunn i resultatppnåelse. Avtalen skulle evalueres etter 2. kvartal 2003 i tillegg til sluttevaluering etter avtalens utløp. 13. desember 2002 la Regjeringen fram St.mld. 14 ( ) Samrdning av Aetat, trygdeetaten g ssialtjenesten. Fr å få bedre brukerretting g flere i arbeid, så Regjeringen behv fr en ny rganisering av de statlige etatene. Det var avgjørende at de nye etatene fikk klare g entydige mål. En ny rganisering måtte sette innsatsen fr at flest mulig kunne delta i arbeidslivet klart i fkus. Derfr måtte ppgavene i rganisasjnen ikke bli fr kmplekse med innebygde målknflikter. Trygdeetaten g Aetat ble freslått mrganisert slik at vi fikk én ny etat fr arbeid g relaterte ytelser g én ny etat fr pensjner, familieytelser g refusjn fr helsetjenester. Prinsippene fr ppgavefrdelingen mellm stat g kmmune skulle ikke endres. Det innebar at kmmunenes ansvar i hvedsak ville bli sm før. 13. juni 2003 la Regjeringen fram St.mld. nr 40 ( ) Nedbygging av funksjnshemmende barrierer. Strategier, mål g tiltak i plitikk fr persner med nedsatt funksjnsevne. I meldingen ble det pekt på at utdanning g arbeid, tilgjengelighet g tjenester var regjeringens satsingsmråder. Regjeringen varslet et sett av virkemidler sm måtte tas i bruk fr å nå målene i plitikken fr persner med nedsatt funksjnsevne. Frslag m en lv mt diskriminering skulle utredes. Frskning g dkumentasjn st sentralt. Et nytt dkumentasjnssenter skulle følge situasjnen fr persner med nedsatt funksjnsevne i det nrske samfunn. Regjeringen ville lvfeste brukerrepresentasjn på kmmunalt nivå g freta endringer i dagens tilskuddsrdning til funksjnshemmedes rganisasjner. Arbeid ble ansett sm den viktigste faktr fr gde levekår. Høyere utdanning økte vesentlig mulighetene fr at persner med nedsatt funksjnsevne skulle få jbb sammenlignet med den øvrige beflkningen. I meldingen ble det vist til hvrdan regjeringen ville styrke g samrdne innsatsen fr at flere persner med nedsatt funksjnsevne kunne kmme i jbb I St.prp nr 1 ( ) het det at Regjeringen la str vekt på å virkeliggjøre målsetningen m et inkluderende arbeidsliv - et arbeidsliv med plass til alle. Nrge hadde i 2002 m lag mennesker i yrkesaktiv alder sm helt eller 17

20 delvis var utenfr arbeidslivet g sm levde av ulike frmer fr ffentlige verføringer. Regjeringen så det sm en viktig utfrdring å få flest mulig av disse ver i inntektsgivende arbeid. Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble trukket fram sm et av flere virkemidler fr å skape et arbeidsliv med plass til alle. Dersm evalueringen av IA-avtalen viste at det ikke var mulig å nå de perative mål fr avtaleperiden med de avtalte virkemidler, ville avtalen pphøre, med mindre partene ble enige m ne annet. Freløpige data ver sykefravær g sysselsettingsnivå hs funksjnshemmede indikerte at partene var langt fra å nå målene i avtalen. Regjeringen ønsket å videreføre arbeidet fr et mer inkluderende arbeidsliv. En partssammensatt gruppe skulle legge fram en samlet evalueringsrapprt. På bakgrunn av denne ville Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte det videre arbeidet fr et inkluderende arbeidsliv. Parallelt med evalueringen sm skulle skje høsten 2003, hadde Regjeringen g avtalens øvrige parter tatt initiativ til en gjennmgang av virkemidlene i avtalen. Dette arbeidet skulle påvirke i hvilken frm IA-avtalen eventuelt ble videreført g m det ble behv fr å kmme tilbake til Strtinget i frbindelse med RNB Ved utgangen av 2002 arbeidet nær 30 %. av arbeidstakerne i virksmheter sm hadde inngått IA-avtale. Pr. 5. september 2003 arbeidet 44,7 %. av alle arbeidstakere i IA-virksmheter. Resultatene i ECON-rapprt ( ) «Inkluderende arbeidslivsvirksmheter - plass til alle» tydet på at virksmhetene mente at det å være IA-virksmhet hadde gitt dem et verktøy fr å jbbe med sykefraværet sm ga gde frutsetninger fr å lykkes. ECON-rapprten tydet videre på at virksmhetene i liten grad hadde fkus på de t andre viktige målene i avtalen. I frbindelse med evalueringen av Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv ville Regjeringen ta stilling til m målsettingen m å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjnsevne ble nådd. Aetat skulle særlig bidra til å nå målet i IA-avtalen m å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjnsevne. Basert på frsøk sm var igangsatt, ville Regjeringen innføre differensiert driftsstøtte til tiltaksarrangører av Varig tilrettelagt arbeid. Frsøket hadde sm mål å etablere fleksible statlige støtterdninger sm ga tiltaksarrangørene bedre muligheter til å ansette persner med ulikt g lavt funksjnsnivå. I tråd med Strtingets frutsetninger ville Arbeids- g administrasjnsdepartementet i 2002 legge frem en tiltaksplan fr å rekruttere g behlde flere persner med funksjnshemninger i ffentlig sektr. Regjeringen ønsket å mtvirke synkende avgangsalder fra arbeidslivet. Senter fr senirplanlegging hadde i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet en plan ver tiltak sm kunne styrke dette arbeidet. Prsjektet «Tiltak fr å styrke eldres muligheter i arbeidslivet» gikk ver en peride på fem år (fra 2001 til 2005). Midler satt av til prsjektet var blitt brukt til mbilisering av arbeidslivsrganisasjnene, infrmasjn g kunnskapsspredning, herunder 12 reginale knferanser, frsøks- g utviklingsprsjekter, etablering av knsulentnettverk, frskningsknferanse g veiledningsmateriell. 19. desember 2003 la Regjeringen fram St.meld.nr 19 ( ) Et velfungerende arbeidsmarked. Det ble her pekt på at det samlede evalueringsmaterialet fra arbeidet med IA-avtalen høsten 2003 viste at det ikke var realistisk å nå målet m en reduksjn i sykefraværet på 20 % innenfr avtaleperiden på 4 år. Evalueringsmaterialet viste at IA-avtalen g «IAbegrepet» hadde fått et betydelig mfang i nrsk arbeidsliv. IA-bedriftene hadde til nå hatt lite fkus på ansettelse av persner med redusert funksjnsevne sm st utenfr arbeidslivet. Regjeringen g rganisasjnene i arbeidslivet var blitt enige m å frlenge IAavtalen ut den avtalte prøveperiden, frem til utgangen av Partene hadde i 18

21 den frbindelse utfrmet en felles erklæring sm sammen med gjeldende avtaletekst, ville danne grunnlag fr det videre arbeidet. I erklæringen ble det spesielt lagt vekt på å frsterke ppmerksmheten på arbeidsplassen sm kjernepunktet i IA-avtalen. Både arbeidsgiver g arbeidstaker måtte ta et større, g mer frpliktende ansvar fr å frebygge sykefravær, g fr å legge frhldene til rette fr raskere tilbakevending til arbeid fr sykemeldte. I erklæringen ble det videre presisert at alle delmål i IA-avtalen var likeverdige. Dette innebar at IAvirksmheter ville ha et spesielt ansvar fr å tilby tiltaksplasser g jbb fr yrkeshemmede, g være naturlige samarbeidspartnere fr bl.a. Aetat i arbeidet med å få flere yrkeshemmede inn i arbeidslivet. Partene var enige m at IAvirksmheter i tiden framver gså burde sette seg knkrete mål fr delmål t g tre. Kmmunalkmiteen hadde spesielt bedt regjeringen se nærmere på muligheten fr å fremme funksjnshemmedes deltakelse i arbeidslivet g m at det ble laget en handlingsplan fr rekruttering av flere fysisk funksjnshemmede til stillinger i det ffentlige. Gjennm Aetat g de virkemidlene etaten rådde ver, var det en rekke ulike støtterdninger fr å hjelpe yrkeshemmede inn i jbb. Innsatsen skulle styrkes ytterligere i Det ble vist til nærmere mtale i St. prp. nr.1 ( ) fra Arbeids- g administrasjnsdepartementet. Regjeringen så på en egen handlingsplan sm ytterligere et virkemiddel sm kunne bidra psitivt til mulighetene fr arbeid fr yrkeshemmede. Departementet arbeidet med en plan fr rekruttering av flere yrkeshemmede til staten. 3. desember 2003 sendte Ssialdepartementet ut et høringsntat m frslag til endringer i flketrygdlvens regler m sykmelding ppfølging av IAerklæringen. I høringsbrevet het det at på bakgrunn av evalueringen g den sterke veksten i antall IA-virksmheter i 2003, mente partene i arbeidslivet g regjeringen at knseptet med IA-virksmheter innehldt en rekke psitive elementer sm ver tid burde kunne føre til bedre målppnåelse. Det var derfr enighet m å frlenge IA-avtalen ut den avtalte prøveperide frem til utgangen av Partene g arbeids- g administrasjnsministeren g ssialministeren hadde i den frbindelse undertegnet en erklæring sm beskrev frutsetningen fr det videre arbeidet. Ssialdepartementet ppsummerte resultatene av høringen i et ntat i mars Høringsinstansene støttet i stre trekk frslagene m å innføre et aktivitetskrav i sykelønnsrdningen g en større målretting av rdningen med aktiv sykmelding. Næringslivets Hvedrganisasjn g Rikstrygdeverket anførte at aktiv sykmelding gså burde kunne brukes hs annen arbeidsgiver. Videre fikk frslagene m krav til dkumentasjn ved sykmelding utver 8 uker g endringene i reglene fr 12 ukers vedtak med større frankring på arbeidsplassen tilslutning. Landsrganisasjnen i Nrge (LO) g Yrkesrganisasjnenes Sentralfrbund (YS) gikk i mt frslaget m at arbeidstakere sm hadde rett til å bruke egenmelding ikke lenger skulle kunne bruke sykmelding fr de første tre sykedager. Likeledes ville disse rganisasjnene ikke slutte seg til frslaget m å presisere arbeidstakers plikt til å medvirke til at funksjnsevnen blir avklart så tidlig sm mulig. Når det gjaldt frslaget m å skjerpe sanksjnene verfr leger sm ikke fulgte de nye sykmeldingsreglene frutsatte Den nrske lægefreningen at det ble etablert varslings- g undersøkelsesplikt før RTV iverksatte sanksjnene. 26. mars 2004 la Regjeringen fram Ot. Prp. Nr 48 ( ) Om lv m endringer i flketrygdlven (nye regler m sykmelding mv). Endringsfrslaget innhldet følgende hvedpunkter: Innføring av et aktivitetskrav fr å få rett til sykepenger Målretting av rdningen med aktiv sykmelding 19

22 Funksjnsvurdering g dkumentasjn ved lege senest etter 8 uker. Større frankring på arbeidsplassen Medlemmets medvirkning Skjerpede sanksjner verfr leger sm ikke følger de nye sykmeldingsreglene Strtinget behandlet St.meld. nr. 14 ( ) Samrdning av Aetat, trygdeetaten g ssialtjenesten 13. mai Strtinget vedtk å sende strtingsmeldingen tilbake til Regjeringen g ba samtidig Regjeringen utrede ulike mdeller fr én velferdsetat, bestående av dagens Aetat, trygdeetaten g ssialtjenesten. Sm et ledd i ppfølgingen av Strtingets vedtak, ppnevnte Regjeringen 15. august 2003 et utredningsutvalg. Utvalget fikk i mandat å utrede ulike rganisasjnsløsninger sm kunne fremme de ppsatte mål fr en samrdnet arbeids- g velferdsfrvaltning. Utvalget skulle både utrede g vurdere løsninger med en felles etat fr ssialtjenesten, arbeidsmarkeds- g trygdeetaten i kmmunal g statlig regi g mdeller sm var beskrevet nærmere i St.meld. nr. 14 ( ). Utvalget la fram sin utredning 29. juni 2004: En ny arbeids- g velferdsfrvaltning. Om samrdning av Aetats, trygdeetatens g ssialtjenestens ppgaver (NOU 2004:13). Hvedpunktene i utvalgets anbefalinger var sm følger: Utvalget fresl at hvedansvaret fr arbeidsrettede ppgaver ble samlet i én statlig etat. Med arbeidsrettede ppgaver mente en bl.a. arbeidsfrmidling, kvalifisering, attføring, reaktivisering av uføretrygdede, ppfølging av sykemeldte, innsats verfr enslige frsørgere g intensjnsavtalen fr et mer inkluderende arbeidsliv. I tillegg inngikk en rekke ytelser til livspphld sm dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger, midlertidig uførestønad, uførepensjn, attføringspenger, rehabiliteringspenger g vergangsstønad. Utvalget fresl at det ble rganisert en ny frvaltningsenhet, en etat fr arbeid g inntekt, sm hadde ansvaret fr alle disse arbeidsrettede ppgavene. Med etablering av en etat fr arbeid g inntekt, ville en få samlet tiltak g ytelser sm fremmet arbeidslinja. Utvalget fresl at kmmunene behldt ansvaret fr den øknmiske ssialhjelpen g ssialkntrene etter ssialtjenestelven g fresl samtidig innføring av en ny statlig arbeidssøkerstønad. Kmmunene ville dermed frtsatt ha ansvaret fr det ssiale sikkerhetsnettet fr dem sm falt utenfr de regelstyrte g rettighetsbaserte inntektssikringsrdningene. Utvalget la avgjørende vekt på at den øknmiske ssialhjelpen var skjønnsbasert g nært knyttet til kmmunenes øvrige ssiale tjenester g at en statlig vertagelse av ssialhjelpen ville skape nye samarbeidsutfrdringer mellm stat g kmmuner. Det ble gså lagt vekt på at en full verføring av ssialhjelpen til en etat fr arbeid g inntekt ville innebære en frskyvning av ppgavene fr etaten i retning av å håndtere ssiale prblemer. Dette ville kunne vri kmpetansebehvet g fkus brt fra arbeidsretting. Utvalget mente at frslaget ville gi en samling av de viktigste tiltak g ytelser knyttet til arbeid g redusert arbeidsevne i én etat fr arbeid g inntekt. Det la grunnlag fr å etablere en førstelinjetjeneste der brukerne kunne frhlde seg til ett lkalt kntaktpunkt sm sikret at de fikk en helhetlig avklaring g et samrdnet arbeidsrettet tjenestetilbud. Etaten fr arbeid g inntekt måtte ha ansvaret fr sin egen førstelinjetjeneste hvr det ville inngå et meget bredt sett av virkemidler g målgrupper. Dette sikret en kmpetent førstelinje fkusert mt å avklare arbeidsevne, slik at brukere fikk den raskeste g beste intrduksjnen til arbeidsmarkedet eller andre aktiviteter, g en rask avklaring av hva sm var den mest riktige øknmiske ytelse. Viktigste målgrupper fr denne førstelinjen 20

23 mente utvalget ville være arbeidsledige, yrkeshemmede, sykemeldte, uføre, enslige frsørgere, ungdm sm faller ut av sklen g hadde prblemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet, persner sm st i fare fr å bli utstøtt av arbeidslivet, eldre arbeidstakere sm ønsket å trappe ned sin arbeidsinnsats g ssialhjelpsmttakere sm kunne bli aktuelle fr arbeid. 29. ktber 2004 la Regjeringen fram Ot.prp.nr. 9 ( ) Om lv m endringer i flketrygdlven g i enkelte andre lver (samleprpsisjn). I prpsisjnen fresl en bl.a. innføring av et delansvar fr arbeidsgiver i trygdeperiden, redusert arbeidsgiverperide, samt innskjerping av kravet m dkumentasjn av funksjnsevne i uføresaker. I en uttalelse fra møtet i Kntaktutvalget den 22. januar 2003 mellm regjeringen g rganisasjnene i arbeidslivet het det bl.a.: Det er viktig at prblemet med ufrivillig deltid analyseres nærmere med sikte på å kmme fram til mdeller sm kan øke arbeidsstyrken g gjøre at de sm ønsker det får økt sin arbeidstid. Regjeringen vil be Det tekniske beregningsutvalget fr inntektsppgjørene kartlegge hvrdan deltid brukes i arbeidslivet, samt sette ned et utvalg sm skal se nærmere på mulige virkemidler fr å redusere uønsket deltid slik at tilgangen på arbeidskraft kan øke. På denne bakgrunn vedtk Regjeringen at spørsmålet m deltid i arbeidslivet skulle utredes i et eget utvalg. Utvalget sm tk navnet Deltidsutvalget, ble ppnevnt av Arbeids - g administrasjnsdepartementet 17. nvember Utvalget avla sin utredning 6. desember 2004 Kan flere jbbe mer? deltid g undersysselsetting i nrsk arbeidsliv (NOU 2004:29). Utvalget anbefalte bl.a. frsøk sm satte fkus på alternative frmer fr arbeidstidsplanlegging, bemanning g kmpetansesammensetning sm kunne bidra til å redusere ufrivillig deltid, g hvilken betydning dette hadde fr arbeidsmiljøet, tjenestekvalitet g effektiv jbbutføring. 25. februar 2005 la Regjeringen fram Ot.prp.nr 49 ( ) Om lv m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. (arbeidsmiljølven). Regjeringen fremmet i denne prpsisjnen frslag til ny arbeidsmiljølv. Regjeringen ønsket et arbeidsliv sm ga den enkelte mulighet til å utnytte sin arbeidsevne til beste fr seg selv g samfunnet. Det verrdnede målet var et arbeidsliv med plass fr alle. Et gdt arbeidsmiljø var en frutsetning fr at arbeidstakerne skulle kunne utnytte sine evner g kunnskaper til å skape gde resultater, uten at det svekket arbeidsevnen g arbeidsgleden på lengre sikt. Med de demgrafiske utfrdringer samfunnet st verfr, mente en det ble det enda viktigere enn tidligere å hindre utstøting fra arbeidslivet. Særlig måtte lvverket legge til rette fr at senirene i arbeidslivet ble stående lengre i yrkesaktivitet. Det ble gså viktigere at funksjnshemmede, innvandrere g andre grupper med tradisjnelt lavere arbeidsdeltakelse ble enda sterkere integrert i arbeidslivet. Det var derfr en naturlig frbindelse mellm Regjeringens arbeid fr et inkluderende arbeidsliv g frslaget m en fremtidsrettet arbeidsmiljølv. I prpsisjnen fresl en å føre videre gjeldende frmålsbestemmelse i lven, men supplert med mål m at: arbeidsmiljøet skal være helsefremmende lven skal sikre likebehandling i arbeidslivet lven skal bidra til et inkluderende arbeidsliv sm ivaretar både arbeidstakernes, virksmhetenes g samfunnets behv Prpsisjnen videreførte i str grad gjeldende regler m helse, miljø g sikkerhet. Departementet fresl en egen medvirkningsbestemmelse sm hadde 21

24 særlig fkus på mstillingssituasjnen. Departementet fresl gså en egen bestemmelse m krav til det psykssiale arbeidsmiljø sm, fruten å behandle kjente risikfaktrer sm fr eksempel trakassering, gså fkuserte på frhldet til kunder g klienter mv. g prblematikk rundt vld g trusler. Departementet fresl at de generelle kravene til metde g systematisk HMS-arbeid burde presiseres i selve lvteksten g ikke bare i frskrift. Det ble fremmet frslag m at arbeidstakere sm ble klar ver at det fregikk trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen skulle ha plikt til å sørge fr at arbeidsgiver eller vernembud ble underrettet m situasjnen. Videre innehldt prpsisjnen visse endringer når det gjaldt bedriftshelsetjenesten, vernembud g samarbeid m arbeidsmiljøspørsmål, infrmasjn g drøfting, vern mt gjengjeldelse ved varsling av kritikkverdige frhld, kntrll g vervåking i arbeidslivet, arbeidstid, rett til permisjn fra arbeidet, vern mt diskriminering i arbeidslivet, midlertidig ansettelse, samt regler m pphør av arbeidsfrhld. 11. mars 2005 la Regjeringen fram St.prp. nr. 46 ( ) Nye arbeids- g velferdsfrvaltning. Regjeringen la gjennm denne strtingsprpsisjnen fram frslag til en ny arbeids- g velferdsfrvaltning g fresl bevilgning av budsjettmidler i 2005 til å starte pp gjennmføringen av refrmen. Regjeringen mente at en ny g samrdnet arbeids- g velferdsfrvaltning ville være et avgjørende bidrag fr å: få flere i arbeid g aktivitet, g færre på stønad frenkle fr brukerne g tilpasse til brukernes behv få en helhetlig g effektiv arbeids- g velferdsfrvaltning Regjeringen fresl en gjennmgripende endring av arbeids- g velferdsfrvaltningen. Det skulle etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- g velferdskntr i hver kmmune sm var brukernes kntaktsted fr hele tjenestespekteret i eksisterende tredelte frvaltning. Førstelinjetjenesten skulle baseres på et frpliktende samarbeid mellm stat g kmmune nedfelt i lkal samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtaler g samlkalisering skulle ha en lvmessig frankring. Det statlige ansvaret, sm var delt på t etater, skulle samles i én ny etat; Arbeids- g velferdsetaten. Kmmunene skulle frtsatt være en viktig medspiller i arbeids- g velferdsplitikken g behlde sitt ansvar fr ppgaver etter lv m ssiale tjenester. Frslaget m en ny arbeids- g velferdsfrvaltning var et ledd i Regjeringens helhetlige strategi fr et mer inkluderende samfunn g arbeidsliv. Arbeid ble vurdert sm den viktigste strategien fr velferd g mt fattigdm g ssial nød. Arbeids- g velferdsplitikkens viktigste ppgaver var å legge til rette fr deltakelse i arbeidslivet fr alle sm kunne, g å sikre øknmisk g ssial trygghet fr alle. Andre viktige ledd i regjeringens strategi var: samarbeidet med partene i arbeidslivet m et mer inkluderende arbeidsliv, frslag til en ny arbeidsmiljølv en ny arbeidsmarkedslv intrduksjnsrdningen fr innvandrere Regjeringens tiltaksplan mt fattigdm frslag m en pensjnsrefrm videreutviklingen av stønader g tiltak sm virkemidler i arbeids- g velferdsplitikken Gjennmgang av målppnåelsen g analyser av langsiktige samfunnsmessige utviklingstrekk, viste at det er et klart behv fr en refrm av arbeids- g velferdsfrvaltningen. 22

25 Den 14. desember 2005 inngikk arbeids- g inkluderingsministeren, på vegne av regjeringen, en ny intensjnsavtale med partene i arbeidslivet m et mer inkluderende arbeidsliv. Den gjeldende intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått fr periden Avtalen hadde erstattet Intensjnsavtalen m et mer inkluderende arbeidsliv fra 3. ktber 2001 g partenes erklæring fra 3. desember 2003 m videreføring av denne. Avtalen ble inngått mellm Regjeringen v/arbeids- g inkluderingsministeren g arbeidsgiverrganisasjnene ved NHO, HSH, KS, NAVO g staten sm arbeidsgiver v/frnyingsministeren, g arbeidstakerrganisasjnene ved LO, Uni, YS g Akademikerne. 7. april 2006 la Regjeringen fram Ot.Prp.nr. 47 ( ) Om lv m arbeidsg velferdsfrvaltningen (arbeids- g velferdsfrvaltningslven). I St.prp. nr. 46 ( ) ble det lagt fram frslag til en ny arbeids- g velferdsfrvaltning. Strtinget ga sin tilslutning til frslaget ved behandlingen 31. mai Arbeidsg inkluderingsdepartementet la med denne prpsisjnen fram frslag til de lvendringene sm var nødvendige fr å gjennmføre rganisasjnsendringene. Departementet mente det var mest hensiktsmessig å utfrme bestemmelsene i en egen lv m arbeids- g velferdsfrvaltningen. Lven innehldt rganisatriske regler fr den nye statlige etaten til erstatning fr bestemmelsene m rganisering i arbeidsmarkedslven g flketrygdlven. I tillegg fresl departementet at grunnlaget fr utfrmingen av en felles førstelinjetjeneste i frm av felles lkale kntrer i samarbeid mellm stat g kmmune ble frankret i den nye lven, inklusive bestemmelser sm sikret at persnvern kunne ivaretas i et tett samarbeid mellm stat g kmmune m g med felles brukere. Den 6. juni 2006 ble det skrevet under et tillegg til IA-avtalen. I avtalen av 14. desember 2005 var myndighetene g partene i arbeidslivet enige m at man i løpet av første halvår 2006 skulle kmme tilbake med en knkretisering av målfrmuleringer nasjnalt g på virksmhetsnivå. Videre skulle partene gjennmgå virkemidlene i IA-avtalen fr å se på alternative g mer hensiktsmessige måter å bruke disse på. Dette arbeidet var nå sluttført. Det var gjennm avtalen satt et betydelig fkus på aktiv senirplitikk. Virksmhetene skulle synliggjøre hvrdan redusert arbeidsgiveravgift ble brukt verfr arbeidstakere eldre enn 62 år. Det var satt av 3 mill. krner til en senirsatsing fr å synliggjøre senirer sm en ressurs i arbeidslivet. Virkemiddelbruken i IAavtalen ble endret. Det var enighet m å satse på følgende mråder: Rammen fr tilretteleggingstilskuddet skulle utvides Kjøp av helsetjenester skulle gjeninnføres. Ordningen skulle rettes mt lettere psykiske- g sammensatte lidelser Frsøk med tilretteleggingsgaranti skulle startes pp i fem fylker i 2007 med sikte på at rdningen ble gjrt landsdekkende fra 1. januar Arbeidslivssentrene i NAV- etatene skulle styrkes. Det skulle iverksettes frsøk med utdanningsvikariater/utdanningspermisjner. Permisjnene skulle frbehldes arbeidstakere sm st i fare fr å falle ut av arbeidslivet, mens vikariatene skulle frbehldes arbeidssøkere sm hadde vansker med å kmme inn på arbeidsmarkedet. Ordningen ville bli nærmere knkretisert innen utgangen av 2006 i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det skulle settes i gang tiltak fr å synliggjøre senirer sm ressurs i arbeidslivet. Virksmhetene frpliktet seg til å stille IA-plasser til rådighet fr persner sm hadde behv fr å videreutvikle sin funksjnsevne/arbeidsevne. En IA-plass var en utprøvingsplass sm var et supplement til eksisterende rdninger med tiltaksplasser. 23

26 Satsingen skulle finansieres gjennm at arbeidsgiveravgiften fra persner ver 62 år ble reduseres med 3 %, mt 4 % i den pprinnelige IA-avtalen. 20. ktber 2006 la Regjeringen fram St.meld.nr. 6 ( ) Om senirplitikk. Senirene en viktig ressurs i nrsk arbeidsliv. Innhldet i meldingen kan ppsummeres i følgende punkter: Senirene er en ressurs fr virksmhetene g samfunnet Arbeid g aktivitet skulle være leietråden i senirplitikken. Det var viktig fr samfunnsutviklingen at senirene ble værende lenger i arbeidslivet. Et bærekraftig g gdt pensjnssystem sm stimulerer til arbeid g åpner fr å kmbinere arbeid g pensjn, var sentralt i senirplitikken. Like nødvendig var det å sikre et gdt arbeidsmiljø, ikkediskriminering av senirer, utjevning av helsefrskjeller mellm grupper g løpende påfyll av kmpetanse fr den enkelte. Lederne måtte signalisere tydelig til den enkelte seniren at innsatsen ble verdsatt. All tidligavgangskultur på arbeidsplassene måtte mtarbeides. Gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen burde i større grad bli mulig. Mange av frdelene med å være pensjnist kunne en ppnå gjennm redusert arbeidstid. Statlige g private arbeidsgivere måtte legge til rette fr dem sm ønsket nedtrapping eller mer fleksibel arbeidstid. Senirene måtte gså selv ta et ansvar fr å tilpasse kmpetanse g stilling til arbeidsevnen. Det burde bli vanligere fr senirer å bytte arbeidsppgaver g jbb. Både myndighetene, arbeidsgiverne g arbeidstakerne måtte ta inn ver seg at grunnlaget fr yrkesdeltakelse i senirperiden, i str grad ble lagt i årene før en ble senir. 3. nvember 2006 la Regjeringen fra St.meld.nr. 9 ( ) Arbeid, velferd g inkludering. Regjeringens hvedmål med meldingen var å legge fram frslag til strategier g tiltak fr å styrke inkluderingen i arbeidslivet av persner i yrkesaktiv alder sm hadde prblemer med å få innpass i arbeidslivet eller var i ferd med å falle ut av det. Frslagene i meldingen utgjrde, sammen med endringen i rganiseringen av arbeids- g velferdsfrvaltningen en mfattende refrm av plitikken på arbeids- g velferdsmrådet. Gjennm de endringer i enkelttiltak g enkeltrdninger sm ble freslått, snudde en tilnærmingen til den enkelte bruker fra hans eller hennes begrensninger til muligheter. Hvedgrepene i meldingen var: Velferdskntrakter skulle brukes sm gjennmgående g systematisk prinsipp fr å knkretisere gjensidige frventninger, krav g frpliktelser mellm frvaltning g bruker. Mer arbeidsrettede tiltak g tjenester fr å senke tersklene inn i arbeid g heve tersklene ut av arbeidslivet, herunder tilpassede tiltak fr persner med nedsatt funksjnsevne g innvandrere. Mer fleksibel g bedre samrdnet bruk av virkemidler, slik at virkemidlene skulle kunne benyttes ut fra den enkeltes behv fr å kmme i arbeid. En ny tidsbegrenset inntektssikring i flketrygden sm erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger g tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen skulle bidra til å vri ressursbruk fra stønadsfrvaltning til aktive tiltak g ppfølging. Ett nytt kvalifiseringsprgram med tilhørende kvalifiseringsstønad fr persner med vesentlig nedsatt arbeids- g inntektsevne g med ingen eller svært begrensede ytelser til livspphld i flketrygden. 24

27 Sykefraværsutvalget la fram sin rapprt 6. nvember Utvalget, sm hadde vært ledet av statsminister Jens Stltenberg, presenterte tiltak sm samlet skulle sikre en betydelig nedgang i sykefraværet. I regjeringens pprinnelige frslag var målet å sørge fr 1 % nedgang i sykefraværet. Sykefraværsutvalgets frslag ble antatt å gi samme effekt. Sammen med nye anslag ville frslagene fra sykefraværsutvalget samlet sett gi en nedgang på 2,5 %. Utvalget frsl følgende: Økt arbeidsgiveransvar g tettere ppfølging. Arbeidsgiver fikk et frsterket ansvar fr sammen med arbeidstakeren å utarbeide ppfølgingsplaner fr den enkelte sykmeldte senest etter seks uker. Hvedregelen m aktivitetsplikt senest etter åtte uker ble ppretthldt. Det skulle gså etableres en ny møtearena i frm av bligatriske dialgmøter mellm arbeidsgiver, arbeidstaker g bedriftshelsetjenesten senest etter 12 ukers sykefravær, hvr ppfølgingsplanen ev skulle revideres. Arbeidsgiver skulle dkumentere hvilke tiltak sm var iverksatt fr tilrettelegging i virksmheten, bl.a. mplassering. Et nytt dialgmøte skulle avhldes etter seks måneder. Behv fr annen bistand sm yrkesrettet attføring g rehabilitering skulle vurderes på dette møtet. Strsatsing på helsetiltak fr å få sykemeldte tilbake på jbb. Det ble innført en rdning fr kjøp av helse- g rehabiliteringstjenester fr å bringe persner sm mttk sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. Det ville settes av ver 631 milliner krner til denne rdningen. Økt tilretteleggingstilskudd. Tilskuddet fr praktisk tilrettelegging på arbeidsplassen skulle økes med 150 milliner krner. Dette tilskuddet skulle frvaltes av Arbeids- g velferdsetaten g mfattet kun IA-bedrifter. Sterkere kntrll- g sanksjnsmekanismer ved manglende ppfølging. De eksisterende kntrll g sanksjnsmulighetene verfr arbeidstakser, arbeidsgiver g lege skulle følges pp bedre. Derfr ble Arbeidstilsynet g NAV styrket. I tillegg dblet man tvangsmulkten verfr arbeidsgiverne. 10. nvember 2006 la Regjeringen fram Ot.prp.nr. 6 ( ) Om lv m endring i arbeidsmiljølven g flketrygdlven (tilrettelegging fr ppfølging av sykmeldte mv). Lvfrslagene var en ppfølging av Sykefraværsutvalgets rapprt, g best av følgende hvedpunkter: ppfølgingsplan skulle være utarbeidet senest når arbeidstaker hadde vært helt eller delvis brte fra arbeidet i seks uker arbeidsgiver skulle innkalle arbeidstaker til dialgmøte m innhldet i ppfølgingsplaner senest innen tlv uker etter at arbeidstaker hadde vært helt brte fra arbeidet sm følge av ulykke, sykdm, slitasje eller lignende, med mindre dette var åpenbart unødvendig. I følge frslaget skulle bedriftshelsetjenesten være representert i møtet, dersm virksmheten hadde bedriftshelsetjeneste. Dersm både arbeidsgiver g arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsket det, skulle legen eller annen sykmeldende behandler delta i møtet. Arbeidsgiver skulle gi skriftlig melding m dialgmøtet til Arbeids- g velferdsetaten arbeidstaker hadde plikt til å delta i vennevnte dialgmøte det ble presisert i flketrygdlven at det skulle ytes graderte sykepenger gså når den sykmeldte arbeidstakeren delvis kunne utføre nye arbeidsppgaver etter tilrettelegging gjennm bedriftsinterne tiltak fr å sikre at legen eller annen sykmeldende behandler deltk i dialgmøtet sm arbeidsgiveren skulle ta initiativ til, fresl en at plikten til å delta ble lvhjemlet i flketrygdlven, dersm både arbeidsgiver g arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsket det 25