ÅRSMELDING 2011 FOR GRATANGEN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2011 FOR GRATANGEN KOMMUNE"

Transkript

1 Årsmelding 2011 ÅRSMELDING 2011 FOR GRATANGEN KOMMUNE Vinterbilde. Foto: Karl Fredrik Normann Postadresse: Telefon: Bankgiro: Postboks 152 Telefax: Bankgiro: GRATANGEN Org.nr.:

2 Innhold INNLEDNING DEL 1. ÅRSRAPPORT POLITISK ORGANISERING ADMINISTRATIV ORGANISERING VIKTIGE HENDELSER ORGANISASJON OG PERSONAL HMS-ARBEID / SYKEFRAVÆR KOMPETANSEUTVIKLING INTERKOMMUNALT SAMARBEID UTFORDRINGER DEL 2 ÅRSBERETNING ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT AV VIRKSOMHETEN SAMT ANDRE VESENTLIGE FORHOLD ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING VESENTLIG OG SENTRAL ØKONOMISK INFORMASJON NOEN TALL/SAMMENLIGNINGER BALANSE FOND STATLIGE STYRINGSSIGNALER OG UTVIKLING I RAMMEBETINGELSER / FORHOLD AV BETYDNING FOR ØKONOMISK UTVIKLING - INNTEKTER, BEHOVSENDRINGER MV REGNSKAP 2011, OVERSIKT DEL 3 ENHETENE ÅRSMELDING GRATANGEN BARNEHAGE GRATANGEN SKOLE TEKNISK-/NÆRINGSAVDELINGEN Næringskonsulent Astafjord Kart og Oppmåling NAV GRATANGEN PU-TJENESTEN GRATANGSHEIMEN HJEMMETJENESTEN SENTRALADMINISTRASJONEN HELSE ASTAFJORD SKATT- OG INNFORDRING BARNEVERNTJENESTEN I GRATANGEN

3 Innledning. Rådmannen legger med dette frem årsmeldingen for Årsmeldingen er administrasjonens tilbakemelding til kommunestyret om hvordan fjoråret forløp i Gratangen kommune. Vi håper at årsmeldingen for 2011 har fått en slik utforming at den er interessant også for de som til daglig ikke arbeider i kommunen. I år består årsmeldingen av tre deler: 1. Årsrapporten som er den verbale delen som inneholder informasjon av oppnådde resultater, viktige hendelser og fremtidige utfordringer. 2. Årsberetningen som er en redegjørelse for den økonomiske virksomheten til Gratangen kommune gjennom året Her tas det inn opplysninger som er viktige for å kunne bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold som er av vesentlig betydning for kommunen. 3. Årsmeldingene fra enhetene. Del 1. Årsrapport. Årsrapporten er rådmannens presentasjon av kommunens offisielle regnskap og årsmelding for kommunestyret. Gratangens regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi. Gratangen kommune hadde en økning på 26 innbyggere i Pr var befolkningstallet på Befolkningsutviklingen og alderssammensettingen, eller demografien, har en stor betydning for kommunens rammebetingelser. Den demografiske utviklingen gir kommunen betydelige utfordringer. Generelt har Gratangen kommune en utvikling med relativt færre innbyggere i de aller yngste aldersgruppene og relativt flere i de eldste aldersgruppene. Sykefraværet har gått ned og nærværsprosenten har økt, og er 93,4 % i Det betyr at sykefraværet er på 6,6 % og redusert med 3,1 % i forhold til 2010.Jeg har tro på at aktiv oppfølging av syke medarbeidere og et godt arbeidsmiljø vil holde nærværsprosenten på et akseptabelt nivå. Regnskapet viser en pluss på kr ,-. Netto driftsresultat har de fire siste årene vært svake, noe som gir grunn til bekymring. Det er viktig å være inneforstått med at den reelle grunnen til resultatet er inntekter fra momsrefusjon fra investeringer. Regelendring gjør at alle inntekter fra momsrefusjoner fra investeringene føres direkte i investeringsregnskapet fra En overgangsordning frem til da gjør at disse inntektene i stadig mindre grad påvirker kommunens netto driftsresultat. Samtidig er investeringsnivået i Gratangen planlagt å være betydelig lavere i årene som kommer, noe som gir lavere momsrefusjoner uansett. Netto lånegjeld har økt i betydelig grad de siste årene, i takt med økt investeringsaktivitet. Kommunen er derfor også sårbar overfor renteøkninger. Det er ikke lagt inn noen margin for renteøkning i 3

4 økonomiplanperioden, noe som betyr at kommunen er eksponert for renteøkninger utover budsjettert nivå. I tillegg har kommunen i økonomiplanperioden vedtatt avdragsutsettelse på til sammen 4,8 mill. Regnskapet viser at Gratangen kommune har begrensede reserver. Aktivitets- og tjenestetilbudet må ytterligere tilpasses inntektsrammene på tjenesteområder der driftssituasjonen allerede er under sterkt press. Dette vil bli svært krevende i en situasjon med flere individuelle rettigheter, flere oppgaver og plikter, strengere krav til dokumentasjon, kapasitet og kompetanse. Arbeidet med å utvikle kommuneorganisasjonen må fortsette. Gode IKT-løsninger er helt sentralt. Kommunen har og vil få utfordringer de nærmeste årene både i forhold til å beholde og rekruttere medarbeidere med den kompetansen som kreves. Det har vært et godt samarbeid mellom de ulike kommunale enhetene, mellom ledelsen og tillitsvalgte og mellom administrativ og politisk ledelse. Årstein Elin Wilsgård Rådmann 1.2 Politisk organisering Gratangen kommune er politisk ledet og organisert med kommunestyret som øverste politiske beslutningsorgan. Formannskapet og hovedutvalgene har avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker i henhold til delegasjonsreglementet, og er ellers innstillingsorgan overfor kommunestyret. Kommunestyre Kontrollutvalg Eldreråd Formannskap Adm.utv./klagenemnd Hovedutvalg for skole/oppvekst/kultur Hovedutvalg for helse/omsorg/pleie Hovedutvalg for teknisk og næring 4

5 12. september 2011 var det kommunevalg. Det nye kommunestyret hadde konstituerende møte 20. oktober Ronny Grindstein ble valgt til ny ordfører i Gratangen kommune for de neste fire årene. Ordfører Ronny Grindstein Foto: Harold Jenssen 2011 har vært preget av stor aktivitet både i kommunestyre og formannskap. Kommunestyret har behandlet 102 saker mot 84 i Formannskapet behandlet 106 saker i 2011 mot 86 saker i Aktiviteten i hovedutvalgene har variert, hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur har behandlet 16 mot 11saker i Hovedutvalg for teknisk og næring behandlet 34 saker i 2011 mot 33 saker i I hovedutvalg for helse- sosial og omsorg ble det behandlet 3 saker mot 6 saker i Det har vært 3 saker i planutvalget, samme antall saker som i Administrasjonsutvalget er det behandlet 23 saker i 2011 mot 15 saker i Arbeidsmiljøutvalget har behandlet 17 saker i 2011 mot 6 saker i Utviklingsfondet har i 2010 behandlet 14 saker mot 21 saker i Administrativ organisering Gratangen kommunes administrative organisering ble vedtatt i desember 2005 samt at mindre justeringer er gjort i ettertid. Gratangen kommune har valgt en to-nivåmodell med en lederstruktur som innebærer et rådmannsnivå bestående av rådmann og et enhetsledernivå med til sammen 9 driftsenheter ledet av 8 enhetsledere. Intensjonen med ny organisasjonsmodell var å videreutvikle en effektiv og endringsdyktig organisasjon, som sikrer direkte kommunikasjon og samhandling mellom enhetslederne og rådmannen og mellom likeverdige enhetsledere på tvers av enhetene. Arbeidet med å evaluere rapporten ble igangsatt høsten 2008 og fullført vinteren KS-Konsulent as fikk i oppdrag å gjennomføre evalueringen. I februar 2009 fikk kommunestyret presentert rapporten som konkluderte med at modellen ble vurdert til å være god/svært god. Behandlingen av den endelige rapporten medførte at modellen videreførtes uten endringer. I 2011 er det ikke gjort endringer i den administrative modellen. I mai 2011 sluttet rådmann Bjørnar Storeng i Gratangen kommune. I november 2011 ble Elin Wilsgård tilsatt som ny rådmann i Gratangen kommune. Hun startet opp i jobben 1. januar I perioden fra mai til ny rådmann ble tilsatt, var Karl Fredrik Normann konstituert som rådmann. 5

6 Rådmann Stabstøttefunksjon -servicetorg/post -personal - økonomi Hels e Skole Barnehage Gratangs heimen Hj. tjeneste n PUtjenesten Teknisk næring Skatt- og Innfordring Nav Kart- og Oppmåling 1.4 Viktige hendelser Under dette hovedkapitlet vil vi nevne noen større hendelser og overordnede tema som gjelder på tvers av tjenesteområdene. Nærmere vurderinger av tjenesteproduksjon, resultatoppnåelse, økonomisk resultat- og utvikling tas opp i Årsberetningen, del 2 i dette dokumentet. Rehabiliteringen av skolene startet opp i juli Skolerehabiliteringen er en storsatsing for barn og unge. Rehabiliteringen av Gratangsbotn skole ble fullført høsten 2011 med overtakelse av bygget i oktober Undervisninga startet opp 2. januar Gratangen kommune har fått en helt ny skole som vil gi både elever og lærere en flott læringsarena og arbeidsplass. Kulturdelen med storstue og bibliotek er i skrivende stund ennå ikke tatt i bruk. Fra overtakelsen av Gratangsbotn skole. Foto Åsta Duveke Svendsen 6

7 10. juni 2011 kom Kongeparet på offisielt besøk til Gratangen. Takket være godt samarbeid mellom frivillige, private og offentlige aktører ble Kongeparets besøk i Gratangen en minnerik opplevelse. Vi fikk vist kommunen fra sin beste side takket være sterk dugnadsånd og innsats fra alle aktører. Kongeskipet ankommer Foldvik Foto: Karl Fredrik Normann Kongeskipet ankommet Foldvik Foto: Karl Fredrik Normann Fra kulturinnslagene ved Båtmuseet. Foto: Harold Jenssen 7

8 I uke 26 og 27 fikk Gratangen besøk av et tv-team fra TV-Norge som gjorde opptak til programserien Gøy på Landet. Programmene fra Gratangen ga fin reklame for Gratangen. Sommeren 2011 var også NRK TV og gjorde opptak til programserien Norsk attraksjon. Her var fokuset lagt på skulpturen Morgans Skip. Også dette programmet fikk vist Gratangen på en flott måte. Så 2011 var et år med stort fokus på Gratangen kommune. 22. juli skjedde det to ufattelige terrorhandlinger mot Regjeringskvartalet og mot ungdommene på AUFs sommerleir på Utøya. En hel nasjon ble rammet og i alt 77 mennesker mistet livet og mange ble alvorlig skadet. En ungdom fra Gratangen deltok på sommerleiren og heldigvis så gikk det bra med han. Det var også flere ungdommer fra våre nabokommuner. En ungdom fra Salangen og to fra Bardu mistet livet. Mange av innbyggerne i Gratangen hadde personlige relasjoner til de omkomne som slekt og venner/klassekamerater. Hendelsen satte store krav til hjelpeapparatet i Gratangen kommune. Selv om det var midt i ferietida, så gjorde mange ansatte en stor jobb med å få på plass et tilbud. Dessverre så ble det også avdekket at vi ikke hadde en nok omfattende beredskap for slike hendelser. Umiddelbart etterpå ble det igangsatt arbeid med gjennomgang/forbedring av kriseplanene til Gratangen kommune. 1.5 Organisasjon og personal I 2011 var det 103,2 årsverk totalt i Gratangen kommune, og hovedtyngden av de ansatte finner vi innen pleie- og omsorgssektoren og undervisningssektoren. Organisasjonen har også i 2011 hatt fokus rettet mot det å tilpasse bemanning/driftsnivå i forhold til inntekter. Likestilling Gratangen kommune har ingen fastsatte mål i forhold til for eksempel rekruttering av flere kvinner til lederstillinger, men oversikten over viser at kommunen i praksis har balansert dette i sin sammensetning av ledergruppen. Selv om det ikke er fastsatte særskilte mål innen personalpolitikkområdet er det spørsmål som naturlig vurderes når det gjelder rekruttering av nye medarbeidere, ved lønnsforhandlinger og ved gjennomføring av kommunens personalpolitikk for øvrig. 1.6 HMS-arbeid / Sykefravær Gratangen kommune er en IA-bedrift og dette følges opp ved regelmessige samarbeidsmøter med NAV-Troms (IA) og NAV-Gratangen. Det betyr at både arbeidsgiver og ansatte har inngått en avtale som har som siktemål å øke nærværet. Ordningen er en del av et landsomfattende arbeid for å få ned sykefraværet. Hovedmålet er å forebygge sykefravær, økt fokus på jobbnærvær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Det er utarbeidet og vedtatt rutiner for oppfølging ved sykefravær. Dette følges opp av enhetene og sentraladministrasjonen. I løpet av 2011 er det ansatte som gjennom IA-arbeidet har fått utprøvd alternative arbeidsplasser, samt fått omplassering til annet arbeid pga. helsemessige årsaker. Jobbnærværet har økt/sykefraværet gått ned fra 9,7 % i 2010 til 6,6 % i Fraværet er markert redusert i 2011, dersom en ser tilbake til 2007, så har det ligget stabilt rundt 9,7 % (med unntak av 2008 da det var på 11,1 %). Det er jobbet aktivt med å øke jobbnærværet både ved oppfølging av den 8

9 enkelte arbeidstaker og gjennom interkommunalt samarbeidsprosjekt. Innenfor pleie- og omsorgssektoren som har flest ansatte, har fraværet gått drastisk ned fra 15,3 % i 2010 til 7,6 % for Bruk av egenmelding ved sykefravær har økt fra 2010 til Interkommunalt nærværsprosjekt, Vil du være med? Trivsel på jobb, med fokus på økt jobbnærvær innenfor pleieog omsorgssektoren, skulle vært avsluttet ved utgangen av 2010, men har fortsatt inn i I tillegg til Gratangen er/var øvrige deltakere i prosjektet våre nabokommuner Lavangen og Salangen, samt KLP, NAV-Troms (IA). Prosjektet har fått økonomisk støtte fra KLP og Fylkesmannen i Troms. Gratangen kommune har BHT-avtale (bedriftshelsetjeneste) med Narvik Bedriftshelsetjeneste, alle arbeidstakere er innmeldt. Det er utarbeidet samarbeidsplan mellom Gratangen kommune og Narvik BHT for 2010/2011, i tråd med dette har BHT bl.a. deltatt i dialogmøter vedr. enkeltansatte i forbindelse med oppfølging av sykefravær. De har også vært benyttet i forhold til arbeidsmiljømøter på flere enheter. Vi har også inngått ny IA-avtale og vedtatt Handlingsplan vedr. Inkluderende arbeidsliv, og det har vært nært samarbeid med både NAV lokalt og NAV IA. Flere reglementer har i løpet av 2011 blitt evaluert/oppdatert, bl.a. permisjonsreglementet, reglement for fleksibel arbeidstid, reglement for tilståelse av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Arbeidsgiver har hatt ledervervet i AMU (Arbeidsmiljøutvalget) for Det har vært avholdt 4 møter i utvalget i 2011 og behandlet 17 saker. 1.7 Kompetanseutvikling Kompetanse blir stadig viktigere i den kommunale tjenesteproduksjonen, og vi har utfordringer fremover både med hensyn til å skaffe arbeidskraft og ikke minst skaffe kompetent arbeidskraft. Vi ser av statistikkene at en relativt større andel av Gratangen kommunes medarbeidere er ufaglærte enn kommunenorge for øvrig. Det gir et økt behov for kompetanseheving. I løpet av 2011 har 4 av kommunens medarbeidere deltatt på videreutdanning eller desentralisert høgskoleutdanning. Dette innen områdene geriatri, sykepleie/hjerte-lunge og førstehjelp, kreftomsorg, musikk, tegnspråk, matematikk og videreutdanning i ledelse. To ansatte innenfor Pleie- og omsorg har påbegynt deltidsstudium som helsefagarbeider i Interkommunalt samarbeid Det interkommunale samarbeidet K4, har i 2011 blitt videreført uforandret fra Alle tjenestene har vært i drift hele året i full skala. Driften har gått som planlagt og driftsnivået videreføres videre til Ibestad kommune valgte å trekke seg fra sitt samarbeid på IKT fra Samarbeidet i k4 har etter hvert fått ry på seg som et positivt eksempel på hvordan interkommunalt samarbeid kan foregå. Fylkesmannen har ved flere anledninger trukket dette fram. Interkommunalt samarbeid er krevende, men helt nødvendig. Det er i dag vanskelig å se hvordan vi skal kunne klare oss uten dette samarbeidet. Det er vel heller et spørsmål om hvilke andre områder som det bør utredes interkommunalt samarbeid om. Hver for seg er de samarbeidende kommunene for små til å kunne yte fullgode tjenester på alle felt, men ved å samarbeide på en slik forpliktende måte kan vi fortsatt sikre våre innbyggere tjenester som er fullt på høyde med hva andre kommuner kan tilby. I 2011 ble det søkt om skjønnsmidler til evaluering av hele k4-samarbeidet. Fylkesmannen innvilget i 2011 skjønnsmidler til delfinansiering av evalueringen. Evalueringsrapporten er ferdig utarbeidet mai 2012 og vil i løpet av våren bli framlagt for politisk behandling. 9

10 Gratangen kommune leverer i dag sentralbordtjenester til både Lavangen kommune (fra ) og Salangen kommune I tillegg deltar Gratangen kommune i interkommunale tjenester på flere områder: - PP-tjenesten - HRS-renovasjon - Interkommunalt brann- og feiervesen med Lavangen og Salangen - Astafjord Vekst AS med Lavangen og Salangen - Trygt lokalsamfunn - Felles legevakt - med Narvik og Ballangen - Samarbeid om felles skogsjef - med Lavangen og Salangen (samarbeidsavtalen sagt opp av Salangen kommune) - Samarbeid om havbruksplan for Astafjordbassenget med Ibestad, Skånland, Salangen, Lavangen og Troms Fylkeskommune - Etablering av prosjekt Gründerrommet med Lavangen og Salangen - Prosjektet Vil du være med? Trivsel på jobb. Samarbeidsprosjekt mellom Salangen, Lavangen og Gratangen. Prosjektet avsluttet i Blest i Havlandet er et samfunnsutviklingsprosjekt som kommunene Lavangen, Skånland og Gratangen arbeider sammen om. Prosjektet avsluttet i Det er ønske om videreføring - Prosjektet Blåfjorder ; et samarbeid om felles markedsførings-/reiselivsportal. Dette er et samarbeid mellom Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen og Lavangen kommuner Oversikten er ikke uttømmende. Regionråd Det interkommunale samarbeidet i vår region ble endret i 2004, da gikk Gratangen inn i Sør-Troms Regionråd etter å ha deltatt i Midt-Troms Regionråd. Sør-Troms regionråd består av ordførere og rådmenn i Bjarkøy, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. I 2011 har det vært en svært stor og god aktivitet i regionrådet Det ser ut til at ansettelsen av en egen sekretariatsleder i 2009 har vært viktig for utviklingen av regionrådet. 1.9 Utfordringer Befolkningsutvikling Tendensen med stadig synkende innbyggertall er en langvarig tendens. I 2009 fikk Gratangen kommune en nedgang på netto 1 innbygger. I 2010 er det igjen en stor nedgang i folketallet med en nedgang på 35 personer. I 2011 har innbyggertallet gått opp med 26 innbyggere. Det er meget positivt. Men den langvarige tendensen er en stadig befolkningsnedgang. Dette kommer særlig til uttrykk med nedgangen i antall barn. For Gratangen kommune, på lik linje med storparten av distriktskommunene, er det befolkningsreduksjonen som er den største trusselen. Samtidig med at 10

11 Aksetittel folketallet reduseres i distriktskommunene så vokser det kraftig i sentrale strøk av landet. Andelen av befolkningen som bor i distriktene går stadig nedover. Dette har stor betydning for bla. fordeling av overføringene fra staten som følger innbyggertallet/andelen av befolkningen. Innbyggertallet har i mange år vært sterkt synkende uten at kommunale tiltak har klart å snu denne negative utviklingen. I arbeidet med å bringe budsjettene i balanse har kommunale arbeidsplasser også blitt borte. Gratangen Kommune innehar en betydelig rolle som aktør i det lokale arbeidsmarkedet og tilrettelegger for næringsutvikling. Siden 2002 er det i Gratangen kommune gjennomført stillingsreduksjoner med til sammen 15 stillinger. I 2010 ble det foretatt reduksjoner i bemanningen på skole. For budsjettåret 2012 er det vedtatt ytterligere reduksjoner i skolen. Også faste stillinger vil måtte fjernes. Befolkningsutvikling Gratangen kommune pr. 1. januar år år år år år år år år eller eldre Sum Kilde: SSB 600 Befolkningsutvikling år 1-5 år 6-15 år år år år år 80 år eller eldre Økonomi 11

12 Demografi og økonomi hører nøye sammen. Små distriktskommuner er i stor grad avhengig av statlig rammetilskudd. Redusert folketall gir reduserte frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Som tabellen viser er det særlig gruppen år som reduseres (flytter). Det er i denne gruppen at potensialet ligger både for økt skatt på inntekt, og for økning i folketallet (den arbeidsaktive- og fertile delen av befolkningen). Samtidig er denne gruppen i liten grad brukere av kommunale tjenester. Reduksjonen i folketall skjer ikke i tilsvarende grad i den delen av befolkningen som mottar de største delene av den kommunale tjenesteproduksjonen. Det betyr at vi må opprettholde tjenesteproduksjonen i større omfang enn reduksjonen i befolkningen tilsier. Når den yngste delen av befolkningen flytter, så reduseres også barnetallet. I inntektssystemet får vi fratrekk i rammetilskuddet fordi andelen av barn 0-5 0g 6-15 er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. I inntektssystemet vektes barn i skolealder aller mest. Lavt barnetall fører til betydelig nedgang i rammeoverføringen. I den andre enden av skalaen får vi betydelig merinntekt særlig for gruppen For antallet registrerte psykisk utviklingshemmede gis utgiftsutjevning med mill. Hver registrert bruker utgjør 545 direkte i rammetilskuddet. Utgifter over 935 refunderes med 80 %. Regnskapet for 2011 viser at det er tilført driftsregnskapet netto momskompensasjon fra investeringer på 4,366 millioner kroner. Det er her korrigert for tidligere års feilføringer/tap på fordringer. Ved siden av utgiftene til produksjon av tjenester, er utgiftene til renter og avdrag på lån økende. Disse utgiftene er en følge av de investeringene som vi har gjort/vedtatt å gjøre. Svingninger i rentenivået gjør Gratangen kommune svært sårbare ved renteoppgang. Det betyr at vi i tider med lave rentekostnader burde opparbeide en viss buffer for å kunne ha å ta av når rentetoppene kommer. I 2011 har kommunens driftsfond blitt betydelig redusert som følge av bevilgninger som kommunestyret har gjort. Regnskapet for 2011 gjøres opp med et lite mindreforbruk på 373, noe som på langt nær er tilstrekkelig. Med driftsresultatet for 2011 er det ikke mulig til tross for en meget lav lånerente, å tilføre midler til driftsfondet. Utsiktene de nærmeste årene er at rentenivået mest sannsynlig vil gå opp. Samtidig så opphører momskompensasjonen fra investeringer som følge av regelendringer og lavere investeringer. Med andre ord Gratangen kommune får økte økonomiske utfordringer. Når innbyggertallet går ned blir det færre som kan bidra til økende utgifter. I 2011 har disposisjonsfondet blitt kraftig redusert som følge av vedtak fattet av kommunestyret. Unntaket er de regnskapsmessige korrigeringene som er foretatt for tidligere års regnskaper (1,526 millioner kroner). Disposisjonsfondet var pr på 7,958 millioner kroner og ved årets slutt på 2,770 millioner kroner. Rehabilitering av skolebygningene. Gratangen kommunestyre vedtok i sak 22/08 at gjeldende skolestruktur skulle videreføres. Kommunestyret vedtok også at det skulle utredes ulike alternative løsninger for rehabilitering av begge skolene innenfor en total kostnadsramme på 30 millioner. I samme sak ble det også bestemt at Myrlandshaugen barnehage skulle samlokaliseres med skole og SFO på Nord-Gratangen skole. Arbeidet med rehabiliteringen startet sommeren 2010 med Gratangsbotn skole. Rehabiliteringsarbeidet medførte at Gratangsbotn skole ble stengt fra sommeren Alle elevene, med unntak av første klasse som fikk skolelokaler i Årstein Barnehage, ble overflyttet til Nord- Gratangen skole fra høsten Gratangsbotn skole var ferdig rehabilitert høsten 2011 med undervisningsstart fra 2. januar

13 Den økonomiske rammen for rehabilitering av Gratangsbotn skole er vedtatt til 20 millioner. Underveis har kommunestyret vedtatt noen endringer slik at kostnadsrammen har økt. Prosjektet er ikke avsluttet ennå. Innvilgede tilskudd/omsøkte tilskudd er ikke utbetalt. For 2010 er det netto overført 875 tusen kroner investeringer til driftsregnskapet fra skolerehabiliteringen, for ,883 millioner kroner overført. For 2011 gjøres regnskapet for prosjektet opp med et underskudd på 3,733 millioner kroner. Som vist ovenfor, så tilsvarer beløpet det som netto er overført til driftsregnskapet. Inkludert i beløpene er også kostnadene til prosjektering av Nord-Gratangen skole. Utgifter og finansiering av møbler og inventar er også med i nettotallene. Rehabiliteringen av Nord-Gratangen skole er vedtatt stanset av kommunestyret. Kommunal tjenesteproduksjon Generelt sett har Gratangen god dekning av de lovpålagte kommunale tjenestene, med god kvalitet. Imidlertid har vi utfordringer innen enkelte områder, og det er iverksatt arbeid for å se på noen av disse områdene. Den driftsmessige siden av resultatet viser at vi i 2011 samlet sett har mindreforbruk på 373 tusen kroner. Som redegjort ovenfor så har driftsregnskapet blitt tilført netto 4,366 millioner kroner fra kapitalregnskapet. Korrigert for tidligere års feilføringer/tap på fordringer, så er drifta tilført netto 2,840 millioner kroner. Nettoresultatet er i tråd med budsjett, mens driftsnivået (brutto driftsutgifter) er betydelig over budsjett. Et historisk lavt sykefravær bidrar sterkt til at det i 2011 er et positivt resultat. I regnskapet er det ført sykepengerefusjoner med 2,185 millioner kroner mens det er utgiftsført utgifter til sykevikarer med 1,165 millioner kroner. Over tid har det vært befolkningsreduksjon i gruppa unge voksne og barn og unge, mens den eldste delen av befolkningen er stabil/ øker litt. Tilpasning av tjenestene til barn og unge, skole spesielt, er helt nødvendig å foreta. Kommunestyret har da også for budsjett 2012 vedtatt strukturendring i skolen. Med en økning av utgifter til renter og avdrag som følge av økning av gjelden og eventuell renteoppgang, må reduksjoner gjennomføres i den øvrige driften dvs. reduksjon i lønnsbudsjettene/reduksjon i antallet stillinger. Selv om befolkningsprognosene er stabile for den eldste delen av befolkningen, så må også tjenestene til denne delen av befolkningen være gjenstand for fortløpende vurderinger i forhold til rasjonalisering/effektivisering/nedskjæringer. Målet for all vår tjenesteproduksjon er at de skal være gode nok både i forhold til kvalitet og kvantitet. Tjenesteutvikling bør stå øverst på dagsordenen til en hver tid. Samhandlingsreformen stiller fortløpende nye og endrede krav til flere tjenester. Gratangen kommune yter kommunale tjenester til sine innbyggere som både ansatte og politikere kan være stolte av. Det er derfor viktig at vi sammen kan bidra til at vi kan fortsatt yte kommunale tjenester og gi service som er tilpasset de behovene som innbyggerne har. Førsteprioritet må gis til de lovpålagte tjenestene. Driftsnivået må tilpasses til de inntektene vi faktisk har til rådighet. Utfordringen er å yte tjenester av et slikt omfang og kvalitet som innbyggerne har krav på/forventer. Med reduserte ressurser så må vi gjøre tingene på en annen måte. Offentlig tjenesteproduksjon må i større grad få til et samspill med frivillig sektor. Frivillighetssentralen er kanskje det første steget i en slik utvikling. 13

14 Døgnåpen forvaltning / ny teknologi/e-tjenester Kravene til gode og publikumsvennlige elektroniske systemer og tjenester er i meget rask utvikling. Publikum skal i større grad kunne ha sin kontakt med kommunen over nettet og også utføre sine oppgaver elektronisk. Dette betyr at forvaltningen langt på vei må gjøre seg tilgjengelig døgnet rundt (online) via nettet. Publikum skal kunne få utført sine ærender når det passer dem, jfr. bruk av nettbank, innelevering av selvangivelse, bestille skattekort, lese av målerstand etc. Gratangen kommune må fortsette med å utvikle de elektroniske systemene i takt med det innbyggerne/samfunnet krever/forventer. Del 2 Årsberetning For å få et lite innblikk i Gratangen kommunes økonomi har vi valgt ut noen elementer for å forsøke å beskrive og gi innsikt i økonomisk status. Vi har forsøkt å følge forslaget til oppsett fra revisjonen. Fullstendig regnskap, regnskapsskjema og noter følger som vedlegg til årsmeldingen/årsberetningen. Kommunens interne regnskap er inndelt i detaljregnskap for - drift, kapital og balanse Driftsregnskapet dekker forhold ved den ordinære driften og viser kommunens driftsinntekter og driftsutgifter. Investeringsregnskapet viser investeringene, der investeringer er anskaffelser av en verdi som i følge nye standarder er satt til et minstebeløp på 100.tusen kroner og med en levetid på over 3 år. Ordinært vedlikehold ansees som en driftskostnad, mens tiltak som fører en bygning i bedre stand eller bedre standard, regnes som en påkostning og altså en investering. Videre er det viktig at kommunen står som eier av det objektet det investeres i for at det skal være en investering. Overføringer til Kirkelig Fellesråd kan godkjennes som investering dersom tiltaket det overføres til kan klassifiseres som anleggsmiddel etter reglene som gjelder for kommunen 14

15 2.1 Økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt drift R-2010 Regnskap 2011 Regulert bud 2011 Avvik 2011 Avvik i % Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Andre direkte og indirekte skatter % SUM DRIFTSINNTEKTER (B) % Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod % Overføringer % Avskrivninger % Fordelte utgifter % SUM DRIFTSUTGIFTER (C) % BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) % Renteinntekter, utbytte og eieruttak % Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) % Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter % Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter % Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) % Resultat eksterne finansieringstransaksjoner % Motpost avskrivninger % NETTO DRIFTSRESULTAT (I) % Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond % Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) % Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond % Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) % REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) % Oversikt inntekter, annen oppstilling Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Tall i hele tusen Avvik 2011 Avvik i % Merknader Skatteinntekter % Rammetilskudd ,3 % Sum rammetilskudd og skatt ,4 % Momskompensasjon Inntekten er fordelt i enhetene Integreringstilskudd, flyktninger % Rentekomp. skoleutbygging % Kompensasjonstilskudd sykehjem % Øvrige statstilskudd % 1 Sum driftsinntekter ,5 % Inntektene viser en økning på 425 tusen i forhold til regulert budsjett. Det er da korrigert for at momskompensasjonen er inntektsført direkte i enhetene. Dersom en bruker oppstillingen i hovedoversikt drift så ser en at kommunenes samlede inntekter drift er på 12,247 millioner kroner 15

16 høyere enn regulert budsjett. Da er alle inntektene tatt med også de som føres direkte i enhetenes driftsregnskap. Den største økningen er momskompensasjon fra investeringer. Etter som kompensasjonen først inntektsføres i sin helhet så utgjør dette 7,277 millioner kroner. Av dette tilbakeføres (utgift) 2,911 millioner kroner. I tillegg er momskompensasjon fra drift 0,684 millioner høyere. Videre er refusjoner sykelønn/svangerskapsrefusjoner 0,776 millioner over budsjett. Videre ga andre statlige overføringer en inntektsøkning med 1,740 millioner over budsjett. Her er det midler til næringsfond og diverse prosjekter som utgjør de vesentligste summene Det er svært positivt at skatteinngangen øker mer enn budsjett skatteveksten reduserer rammetilskuddet, men gir samlet en inntektsøkning på 0,640 millioner kroner. Sammenlignet med 2010 er skatteinntektene lavere, men det har sin forklaring i at staten reduserte skatteøret som tilfaller kommunen. Gratangen kommune er en skattesvak kommune og får skatteutjevning. Når skatteinntektene øker så reduseres rammetilskuddet. Oversikten viser at driftsutgiftene 13,465 millioner kroner over budsjett. Lønnsutgiftene er 2,1 millioner over budsjett. Her er fast lønn lærere 1,0 millioner over budsjett. Resten fordeler seg på diverse lønnsposter variabel lønn og svanger/- sykevikar. Bruk av overtid er for eksempel 52 tusen kroner lavere enn budsjett. For kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon, er det diverse bygnings- og veivedlikehold i tillegg til kjøp av tjenester i forbindelse med prosjekter, som er hovedårsaken. For prosjekter er det ikke budsjettert verken utgifter eller inntekter. Det blir ordnet ved egne prosjektregnskap. Avskrivningene 4,498 millioner kroner over budsjett (utgift) blir ført som driftsutgiftsutgifter. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon har et merforbruk på 1,288 millioner kroner. Her er det prosjektkostnader og bruk av konsulenter (rekruttering ny rådmann) som er de største postene. Under Overføringer er det momskompensasjon fra driftsregnskapet som bidrar med 3,28 millioner kroner. Beløpet er i budsjett inkludert i linjene ovenfor. Oversikten viser at renteinntekter og utbytte er 0,196 millioner kroner under budsjett. Renteutgiftene er 68 tusen kroner over budsjett og avdragsutgiftene er 117 tusen kroner under budsjett. Netto driftsresultat er på 3,235 millioner kroner. Når forskriftsmessige overføringer til kapitalregnskapet er foretatt så viser regnskapet et samlet mindreforbruk på 373 tusen kroner. Netto driftsresultat i 2011 kom så vidt på riktig side av streken. Imidlertid så er netto driftsresultat marginalt. Takket være meget gunstig rentenivå så balanserer regnskapet. En renteoppgang vil fort bringe driften over på minussiden. Det er ikke usannsynlig at rentene vil øke i løpet av siste del av Det vil forsterke behovet for økonomiske omstilling av driften. I 2011 er driften tilført midler fra momskompensasjon, men det er fortatt resultatvirkende korrigeringer av regnskapene fra tidligere år på til sammen 1,526 millioner kroner. Det påløp også ekstra utgifter i forbindelse med kongebesøket. Ut fra regnskapet så utgjorde dette 0,448 millioner kroner. De reelle kostnadene er større da flere utgifter er dekket innenfor enhetenes egne budsjetter. I 2011 ble premieavviket negativ med en samlet kostnad på 0,861 millioner kroner. I 2010 var premieavviket positivt og utgjord en inntektsføring på 0,865 millioner kroner. En resultatgivende forskjell på 1,726 millioner kroner. 16

17 2.2 Økonomisk oversikt investering Regnskap 2010 Regnskap 2011 Rev bud 2011 Avvik Avvik i % Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg 0 0 Fordelte utgifter 0 0 SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) I kommunene er det ofte større oppmerksomhet omkring tallene fra driftsregnskapet. Mindre oppmerksomhet gis investeringsregnskapet. Investeringene som gjøres virker inn på driftsregnskapet i form av økte avskrivninger som reduserer brutto driftsresultat, høyere finanskostnader og økt drift og vedlikehold. Avskrivningene har ikke resultateffekt. Det var i 2011 et finansieringsbehov til investeringer på 41,358 millioner kroner, mot revidert budsjett på 18,150 millioner kroner. Sum finansiering er i regnskapet 35,189 millioner kroner. Revidert budsjett var på 18,150 millioner kroner. Regnskapet viser da at investeringsregnskapet har et underskudd på 6,170 millioner kroner for Underskuddet fordeler seg slik: Underskudd finansiering R-2011 EDB-utgifter (inv) 30 Egenkapitalinnskudd KLP (kan ikke lånefinansieres) 269 Fellesutgifter maskinforvaltning (varebil) 161 Kommunale vannverk 1790 Kommunale veger 186 Skoler 3734 Sum udekket

18 Som det framgår av oversikten er de største overskridelsene på skole og vannverk. Egenkapitalinnskuddet i KLP er ikke budsjettert og må dekkes med egenkapital da det ikke er anledning til lånefinansiering. For skole så er årets underskudd nesten identisk med netto overføring av momskompensasjon fra investering til drift. Dermed er det momskompensasjonsreglene som bidrar til at skoleprosjektet får høyere lånegjeld enn forutsatt. Momskompensasjonen er brukt til drift. Når det gjelder vannutbyggingen er kostnadene høyere enn budsjett se for øvrig kommunestyresak 10/12 og 13/12. Investeringer i de vann, avløp og renovasjon har vanlige mva regler slik at all mva inngår som en del av finansieringen. Underskuddet i investeringer må lånefinansieres da kommunen ikke har tilstrekkelig med fondsreserver. I budsjettet for 2011 ble følgende investeringer vedtatt: Rehabilitering skole. Skolene skal oppgraderes med til sammen 30 mill, hhv 20 mill i Gratangsbotn og 10 mill på Nord-Gratangen. Arbeidet pågår. I 2013 settes det av midler til rullering av arealplanen med 300. Investeringene i vannverkene (Dudalsutbyggingen) fortsetter med i Innkjøp av aggregat til vannanlegget på Årstein 100 i 2011 Ombygging av avløpsstasjon Gratangsbotn 140 i 2011 Innkjøp av servicebil VAR 320 i 2011 Innkjøp av ny varebil teknisk 250 i 2011 Kjøp av 2 stk varebiler til Kart- og oppmåling (kjøpe ut leasingsavtale) 320 i 2011 Nytt tak på Gratangsheimen i 2011 med 500. Nytt tak på Eliborg med 1000 i IKT investeringer må fortsette i hele perioden. Samlet investeringsbehov anslås til Gang og sykkelvei Gratangsbotn skole er lagt inn med i Enhetenes resultat. RegnskapRegnskap Regnskap Budsjett Tall i hele tusen Avvik 2011 Avvik i % Merknader Driftsrammer netto: Sentraladministrasjon % Momskomp fra Investeringer Helse % Avskrivninger på til sammen Gratangen skole % 4762' fordelt i enhetene. Gratangen barnehage % Ikke budsjettert, Nav Gratangen % påvirker ikke driftsresultatet Barneverntjenesten % Gratangsheimen % Hjemmetjenesten % PU-Tjenesten % Tekniske tjenester % Astafjord Kart- og oppmåling Astafjord Skatt- og innfordring Diverse prosjektregnskap 0 2 Netto driftsutg., sektorer ,9 % Som det går fram av oversikten ovenfor, så ser vi at netto drift enhetene ligger 0,696 millioner kroner over regulert budsjett. Beløpet må korrigeres for avskrivninger på 4,762 millioner kroner som ikke er 18

19 budsjettert. Videre så må det korrigeres for momskompensasjon 4,366 millioner kroner(netto) fra investeringsregnskapet, samt korrigeringer for tap/feilføringer fra tidligere år. Netto driftsresultat er da reelt 1,226 millioner kroner lavere enn budsjett. Alle enhetene bortsett fra skole og helse har mindreforbruk i 2011 (korrigert for avskrivninger, men inkl feilføringer). En viktig faktor for dette resultatet er det lave sykefraværet samt at enhetene har styrt i henhold til sine budsjetter. For området Sentraladministrasjon viser regnskapet et netto mindreforbruk på 2,012 millioner kroner. Her er det mange forhold som spiller inn. Inntektsøkningen på 8,371 millioner kroner er i det alt vesentlig momskompensasjon fra drift og investeringer. Utgiftsøkningen fordeler seg over en rekke ansvar. Her kan nevnes følgende faktorer: Politisk virksomhet 0,490 millioner (netto), premieavvik inkl arbeidsgiveravgift 0,861 millioner, rekruttering av rådmann (anslagsvis) 0,400 millioner kroner, bygningsvedlikehold (utbedring forsikringsskade kommunehus + bygningsvedlikehold helsesenter) 0, 545 millioner kroner, avskrivninger 1,308 millioner kroner. For enheten Skole er det lønnsutgiftene som er største avvik med totalt 1,316 millioner kroner. Andre driftsutgifter står med avvik på 1,407 millioner kroner. Her må avskrivningene på 0,496 millioner kroner trekkes fra. Av andre faktorer er tidligere års feilføringer med 0,459 millioner kroner og strømutgifter ved Nord-Gratangen skole på 0,316 millioner over budsjett. Skoleskyss ble 0,203 millioner kroner høyere enn budsjett. Inntektsøkninger i form av tilskudd, refusjon sykepenger/fødselspenger. Samlet inntektsøkning på 0,656 millioner kroner. Netto driftsresultat for enheten er et merforbruk på 1,570 millioner kroner. For enheten Teknisk så viser tabellen ovenfor et merforbruk på 1,627 millioner kroner. Korrigert for avskrivninger på 2,060 millioner kroner, så er netto drift 0,433 millioner kroner lavere enn regulert budsjett. For de selvfinansierende områdene er det en underdekning i regnskapet på 1,081 millioner kroner for ansvaret kommunale vannverk. Det betyr at det i henhold til regnskapet er en underdekning på vannavgifter på 1,081 millioner kroner i Dette beløpet tilsvarer de inntektene som kunne vært krevd inn. Den øvrige driften subsidierte vannavgiften i Det haster derfor med å få på plass et selvkostregnskap som sikrer at de selvfinansierende tjenestene faktisk dekker de reelle kostnadene. Avskrivningene er kapitalutgiftene. Gratangsheimen har i 2011 fått økte inntekter fra vederlagsbetalingen med 0,513 millioner kroner. Vederlagsbetalingen blir bestemt ut fra regler fastsatt i lov og forskrift og beregnes i forhold til beboernes pensjoner og kapitalinntekter, ikke formue. Gratangsheimens reelle netto driftsresultat, korrigert for avskrivningene, er det et reelt mindreforbruk på 0,316 millioner kroner. 2.4 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter inkl. finansinntekter og driftsutgifter inkl. finansutgifter. Netto driftsresultat sier noe om handlefriheten til en kommune. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 3 %. For 2011 tilsvarer det et netto driftsresultat på 3,393 millioner kroner. I regnskapet er netto driftsresultat 3,236 millioner kroner (fra hovedoversikt drift). Men i dette beløpet er det inkludert momskompensasjon som skal føres tilbake til investeringsregnskapet. Det reelle netto driftsresultatet er 0,373 millioner kroner, 0,003 %, 1/10 del av anbefalt størrelse. 19

20 Hele tusen kroner Noen tall/sammenligninger Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Frie inntekter Renteutgifter Avdragsutgifter Gjeld Lånegjeld pr innbygger Rammetilskudd Skatt Renteinntekter/utbytte Pensjonsutgifter Arbeidsgiveravgift Kontorutgifter Lønnsutgifter Strøm Driftsutgifter IKT Nedenfor følger noen grafiske framstillinger fra tabellen ovenfor. Det er ikke laget kommentarer til alle bildene da figurene taler for seg selv Renter og avdragsutgifter - sum renter og avdrag Sum renter og avdrag Avdragsutgifter Renteutgifter Gjeldsutvikling Gjeld

21 Hele tusen kroner Tall i hele tusen kroner 100 Lånegjeld pr innbygger Lånegjeld pr innbygger 20 0 Ved utgangen av 2011 er den langsiktige gjelden på millioner kroner. Dette er en økning på 20,86 millioner kroner fra Det anbefales at netto renter og avdrag ikke skal utgjøre mer enn 6 % av driftsinntektene, hos oss ligger vi på 5 %. Dette takket være lave renter og utbytte fra HLK. Med store lån vil renteoppgang medføre drastiske konsekvenser med nedskjæringer i driften. Med tanke på dette er det fornuftig å ha reserver på fond for å sikre stabil tjenesteproduksjon. Etter 2011 har de frie driftsfondene blitt så kraftig redusert at en økning i rentene vil gi omgående behov for driftsreduksjoner Driftsinntekter - driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Her ser vi hvordan ugiftene har økt mer enn inntektene. I 2011 bidrar momskompensasjonen fra investeringer til at inntektene blir større enn utgiftene, men som redegjort ovenfor så tilbakeføres det midler og dette er ikke med i driftsutgiftene i grafen. Etter som det er bare en forholdsvis liten del av inntektene vi kan påvirke, er det på utgiftssiden at vi må redusere. Utviklingen fra 2010 til 2011 viser at inntektene og utgiftene har økt i takt og at alle inntektene går med til å dekke utgiftene. 21

22 Aksetittel Skatt og rammetilskudd Rammetilskudd Skatt Skatteinntektene hadde også i 2011 en nedgang fra 2010, men det har sin forklaring i at kommunene fikk redusert sin andel av innkrevd skatt i forhold til andelen til staten. Pga av Gratangen er en skattesvak kommune får vi skatteutjevning i rammetilskuddet. Derfor har rammetilskuddet økt forholdsvis mer fra 2010 til 2011 enn for årene før Renteutgifter, renteinntekter/ytbytte og avdragsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Renteinntekter/utbytt e Renteutgiftene ble for ,710 millioner kroner høyere enn i Lav rente til tross så økte utgiftene som følge av kraftig økning i lånegjelden Avdragsutgiftene ble redusert som følge av avdragsutsettelse på noen av lånene (vedtatt av kommunestyre). Selv om lånemengden økte, så sørget lav lånerente for at belastningen ikke økte mer. Renteinntekter og utbytte var uforandret fra Aksjeutbyttet fra HLK var også på samme nivå i 2011 som i Det er å forvente at aksjeutbyttet vil holde seg på dagens nivå framover, mens renteinntektene vil variere etter renteutviklingen. Driftsutgifter IKT Driftsutgifter IKT

23 Lønnsutgifter Lønnsutgifter Strøm og kontorutgifter Strøm Kontorutgifter 2.6 Balanse Økonomisk oversikt, balanse R-2011 Anleggsmidler (A) (Sum kap. 2.2 og 5.2) Faste eiendommer og anlegg (2.27 og 5.27) Utstyr, maskiner og transportmidler (2.24 og 5.24) Utlån (2.22 og 5.22) Aksjer og andeler (2.21 og 5.21) Pensjonsmidler (2.20 og 5.20) Omløpsmidler (B) (Sum kap. 2.1 og 5.1) Kortsiktige fordringer (2.13 og 5.13) Premieavvik (2.19 og 5.19) Aksjer og andeler (2.18 og 5.18) Obligasjoner (2.11 og 5.11) Kasse, postgiro, bankinnskudd (2.10 og 5.10) Varer (5.17) Sum eiendeler (A+B) GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital (C) (Sum kap. 2.5 og 5.5) Disposisjonsfond (2.56 og 5.56) Bundne driftsfond (2.51 og 5.51) Ubundne investeringsfond (2.53 og 5.53) Bundne investeringsfond (2.55 og 5.55) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) (2.581 og 5.581) : : Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) (2.580 og 5.580) : : Regnskapsmessig mindreforbruk ( og ) Udekket i investeringsregnskapet ( og ) Likviditetsreserve ( og ) Kapitalkonto ( og ) Gjeld (D) Langsiktig gjeld (sum kap. 2.4 og 5.4) Pensjonsforpliktelse (2.40 og 5.40) Andre lån (2.45 og 5.45) Kortsiktig gjeld (sum kap. 2.3 og 5.3) Annen kortsiktig gjeld (2.32 og 5.32) Premieavvik (2.39 og 5.39) Sum gjeld og egenkapital (C+D)

24 Ut fra balansen kan man merke seg at anleggsmidler har økt, vesentlig som følge av økning i faste eiendommer og anlegg. Pensjonsmidler er redusert fra 2010 med 10,6 millioner kroner. Regnskapsførte tall er etter oppgave fra KLP/STP, se note 2 i regnskapet. Kasse, postgiro og bankinnskudd er reduser fra 2010 med 4,67 millioner kroner. Det vesentligste kan forklares med redusert disposisjonsfond. Den langsiktige gjelda har økt med 31,623 millioner kroner. Hovedårsaken er økte langsiktige lån og økt pensjonsforpliktelse. Disposisjonsfond er kraftig redusert (reduser med 5,188 millioner kroner). Dette forklares med diverse bruk/finansiering gjort i løpet av 2011 og tidligere år. 2.7 Fond Oversikten ovenfor viser samlet oversikt over kommunens totale fondsmidler. Disposisjonsfond og bundne driftsfond kan benyttes på driftssiden, og disposisjonsfond kan også benyttes til investeringer. Ved utgangen av 2010 har Gratangen kommune et disposisjonsfond på vel 7,958 millioner kroner, inkl pensjonsreguleringsfond på mill. Som nevnt ovenfor så har disposisjonsfondet blitt kraftig redusert i Ved utgangen av 2011 var disposisjonsfondet redusert til 2,770 millioner kroner, inkl pensjonsreguleringsfondet. Vi ser at bundne investeringsfond og bundne driftsfond har økt med 0,310 millioner kroner i Dette er fondsmidler som er avsatt til særskilte formål og regler. FOND R-2011 Disposisjonsfond (2.56 og 5.56) Inkl pensjonsreguleringsfond Pensjonsreguleringsfond Bundne driftsfond (2.51 og 5.51) Ubundne investeringsfond (2.53 og 5.53) Bundne investeringsfond (2.55 og 5.55) Sum Fondsutviklingen Bundne investeringsfond (2.55 og 5.55) Ubundne investeringsfond (2.53 og 5.53) Bundne driftsfond (2.51 og 5.51) Pensjonsreguleringsfond Disposisjonsfond (2.56 og 5.56) 24

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Råde Kommune. Årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14. Talldelen

Råde Kommune. Årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14. Talldelen Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14 Talldelen 1 INNHOLD: 1. Investeringsbudsjettet Budsjettskjema

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

OVERSIKT BEVEGELSER KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT

OVERSIKT BEVEGELSER KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT OVERSIKT BEVEGELSER KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT FRA FORMANNSKAP 05.11.08 Samlet oversikt OVERSIKT BEVEGELSER - BUDSJETT 2008/BUDSJETT 2009 Område Endring i tusen Merknader FRIE INNTEKTER Økte rammeoverføringer

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Drift... 2 1 A... 2 Hovedoversikt Drift... 3 Tiltak for driftsmessig balanse... 5

Drift... 2 1 A... 2 Hovedoversikt Drift... 3 Tiltak for driftsmessig balanse... 5 Røros kommune Budsjettforslag 20142017 Talldelen 18.11.2013 16.00 Innhold Drift... 2 1 A... 2 Hovedoversikt Drift... 3 Tiltak for driftsmessig balanse... 5 Etatene drifttall pr ansvar... 8 Total oversikt...

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad

Ibestad Budsjettrapport: Ibestad Rapportmal: Artsrapport med alle detaljert 25. januar 2011 kl 16.52 Side Beskrivelse Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer