INNHOLDFORTEGNELSE. Tromsø kommune Rådmannens forord 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDFORTEGNELSE. Tromsø kommune 2000. Rådmannens forord 3"

Transkript

1 2 INNHOLDFORTEGNELSE Rådmannens forord 3 Årsmeldingen for Tromsø kommune er utarbeidet av rådmannens stab og medarbeidere i de enkelte avdelinger/bedrifter. Layout: Lundblad Media AS Trykk: Rådhustrykk Forsidebilde: Gyllenborg skole fylte 100 år i 2000 Foto: Sidsel Figenschow Baksidebilde: Tromsø domkirke ble lyssatt advent 2000 Foto: Paul Henrik Kielland Opplag: 500 Økonomisk analyse 4 Kort om året som gikk 10 Avdelingsbidragene Sentraladministrasjonen 12 Teknisk avdeling 14 Byggforvaltningen 20 Oppvekstavdelingen 22 Avdeling for helsevern og sosial omsorg 26 Kulturavdelingen 32 Kommunale bedrifter Tromsø havnevesen 36 Kirkelig fellesråd 37 Kulturhuset 38 Tromsø kino 39 Tabeller, statistikk Investeringer 40 Organisasjonsplan 42 Befolkningsstatistikk 43

2 3 FORORD Rådmannen legger med dette fram årsmeldingen for år Meldingen tar sikte på å sammenfatte og oppsummere den kommunale virksomheten for det året vi har lagt bak oss. Årsmeldingen skal være et nyttig redskap både for politikere og administrasjon ikke bare til evaluering av årets arbeid,men også for å bruke erfaringene til å planlegge videre innsats. Ved årsskiftet nådde Tromsø nok en milepæl med passering av innbyggere. På tallet var det en årlig befolkningsøkning på hele 1,7%. Det er fortsatt nødvendig med en høy beredskap for byens videre vekst. Tromsø kommunestyre vedtok i år 2000 arealdelen for byområdet. Det er en viktig revidering for å vurdere de langsiktige linjene for hvordan byen bør vokse og hvilke områder som bør vernes mot utbygging. Parallelt med veksten i sentrum har vi områder i distriktene med en urovekkende befolkningsutvikling. Rådmannen håper at tiltakene som ble vedtatt i Næringsplanen for distriktene,kan realiseres og dermed være med på å dempe denne utviklingen. etter en resultatenhetsmodell. Målet er mindre administrasjon og økt ansvarliggjøring og frihet til utøvende tjenester. Vi nærmer oss en ny fase der innsats vil kreves av hver og en for å arbeide fram nye Tromsø kommune. Det er viktig med godt arbeidsmiljø både for ledere og ansatte for at vi skal kunne utløse videre kreativitet og entusiasme rundt gjennomføringsarbeidet. Overgangen til en ny struktur vil kreve ekstra innsats,samtidig som vi skal opprettholde et godt tjenestetilbud. De viktige målene med omstillingsarbeidet,nemlig at vi både skal yte bedre service og bli mer effektive,må fremdeles stå sentralt. Kommuneøkonomien gir fortsatt grunn til bekymring. Vår oppgave vil derfor også de kommende årene være å sikre kontroll slik at vi kan få den handlefriheten som en sunn økonomi gir. Uten handlefrihet er vi ute av stand til å løse våre oppgaver på en god måte. De som taper på en slik utvikling er de som trenger våre tjenester mest. Ungdomshuset Tvibit kom fra visjon til virkelighet i år Sammen med det nyåpnede studenthuset Driv har ungdommen manifestert seg i byens kulturliv. På andre kulturområder har vi gjerne villet gjort mer. Ferdigstillelsen av Mortensnes omsorgssenter og barneboligen i Nansenveien er gode bidrag til vårt tjenestetilbud. Statusrapporten for pleieog omsorgstjenestene er en god hjelp til videre forbedringsarbeid. Innen oppvekstavdelingen har endringer i oppgave- og ansvarsfordeling stått sentralt i året som har gått. Det er utpekt pilotskoler og pilotbarnehager som har fått eller skal få utvidede oppgaver og ansvar. Rådmannen er stolt av den innsats,engasjement og vilje som vises til å takle de mange utfordringene som vi møter daglig. Dette er viktig i vårt arbeid for å gjøre Tromsø til en bedre kommune for alle. Grunnlaget for omstilling av hele kommuneorganisasjonen er kommet et langt stykke på vei. I desember ble det foreslått en ny organisering av administrasjonen fra dagens fire-fem nivåer til to nivåer. Det er samtidig vedtatt at administrasjonen i framtida skal organiseres Wenche Bergmo rådmann

3 4 ØKONOMI Røde tall nok engang Regnskapet for 2000 er gjort opp med et underskudd på 15 mill. kr. Dette er omtrent som for 1999,og i tråd med prognosen i 1. tertialrapport. Dersom vi ser bort fra VAR-sektoren er netto driftsresultat på 3 mill. kr negativt,det samme som for Merforbruket på rammeområdene er på om lag 58 mill. kr. Korrigert for merkostnader knyttet til vinteren 2000 som ikke ble kompensert av staten,er merforbruket på 48 mill. kr. Det høye driftsnivået utgjør kommunens største økonomiske utfordring. Under arbeidet med økonomiplan ble det avsatt 15 mill. kr i 2001 for å dekke forventet underskudd for De avsatte midlene må nå brukes for å saldere merforbruk i Et alternativ for å dekke inn underskuddet i 2000 er å ta av premiefondet i Vital. Dette fondet er på 21 mill. kr ved utgangen av Hva som langt på vei har reddet kommuneøkonomien både i 1999 og 2000 er engangsinntekter og fondsreserver. Dette er neppe en situasjon som kan vedvare på lang sikt. Pr gjenstår det 12,7 mill. kr på disposisjonsfond, mot 25 mill. kr ved utgangen av ,7 mill. kr av disposisjonsfondet er rest av ekstra skjønnsmidler for total økonomigjennomgang, Prosjekt Driftsreservene er med andre ord minimale. Anstrengt forhold mellom driftsinntekter og -utgifter Tabell 1 viser hovedtallene fra driftsregnskapet eksklusiv VAR. Sum driftsinntekter økte med 5,9 prosent, mens sum driftsutgifter økte med 5,8 prosent fra Det var ikke balanse mellom løpende inntekter og utgifter i 1999, og dette har ikke bedret seg i I de løpende inntektene for 2000 er det tatt med ekstra avkastning på premiefondet i Vital med 15 mill. kr. Dersom vi tar hensyn til at disse inntektene ikke er å betrakte som løpende, er situasjonen mer alvorlig enn det som fremkommer i tabellen. Ekstra avkastning på premiefondet er bokført på renteinntekter og gjør at netto renter og avdrag viser en nedgang fra forrige år. Avsetning til fond i 1999 og 2000 er pliktige avsetninger av ubrukt del av øremerkede tilskudd. Tabell 1 Hovedtall fra driftsregnskapet, mill. kr, eksklusiv VAR-sektoren. mill. kr (avrundet) regnsk. regnsk. endring endring /00 i prosent Brutto utgifter ,0% Inntekter på rammene ,4% Netto utgifter på rammene ,2 Frie inntekter ,0% Brutto driftsresultat ,0% Netto renter og avdrag ,9% Netto driftsrsultat Driftsmidler til kap. regnskapet 1-1 Avsetning til fond Underskudd Inntekter på rammene ,0 5,4% Frie inntekter ,1 5,0% Renteinntekter ,3% Avdragsinntekter ,2 Sum inntekter ,9% Utgifter på rammene ,0 Renteutgifter ,6 Avdragsutgifter ,1 Sum utgifter ,8% Negative tall på resultatlinjene er overskudd, inntekter vises med minustall. mill. kr Figur 1 Utvikling i inntekter og utgifter Inntekter Utgifter Endring Driftsinntekt pr innbygger * ,2% Driftsutgift pr innbygger ** ,1% * Inkl. rente- og avdragsinntekter. ** Inkl. rente- og avdragsutgifter. Nyttig å vite... VAR-sektoren: Vann, avløp og renovasjon er adskilt fra kommunekassen som er skattefinansiert. VAR-sektoren finansieres direkte av husholdningene (gebyrfinansiert). Inntekter fra VAR kan ikke brukes på kommunens øvrige drift. I analyser av kommunens økonomiske situasjon er det derfor mest interessant å se på kommuneøkonomien eksklusiv VAR. Frie inntekter: skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Inntekter som i motsetning til øremerkede tilskudd ikke er bundet til et bestemt formål. Inntekter på rammene: På rammeområdene inntektsføres en rekke inntekter bl.a. salgs- og leieinntekter, refusjon fra trygden, øremerkede- og andre statstilskudd.

4 5 ØKONOMI Inntektene på rammeområdene vokste med 30 mill. kr, mens utgiftene vokste med 98 mill. kr. Dette betyr at en større andel av utgiftene på rammeområdene måtte finansieres med frie inntekter og renteinntekter. Netto utgifter på rammeområdene vokste med 68 mill. kr, mens de frie inntektene vokste med 61 mill. kr. Lønns- og prisveksten i 2000 kostet kommunen over 40 mill. kr. Brutto driftsresultat har falt med åtte mill. kr fra Årsaken til dette er at netto driftsutgifter på rammeområdene vokser mer enn økningen i frie inntekter. Dette betyr igjen at det blir mindre igjen til å dekke renter og avdrag, til å sette av på fond og til bruk som egenkapital til investeringsprosjekter. Figur 1 viser utviklingen i driftsinntektene og utgiftene fra 1994 målt i faste 1999-priser. Utviklingen er ikke positiv. For årene 1994 til 1997 var de løpende inntektene høyere enn utgiftene. Fra 1998 har utgiftene vært høyere enn inntektene. Dette har resultert i negative netto driftsresultat for disse årene. Netto rente- og avdragsutgifter er inkludert i de løpende utgifter her. Rammeområdene Det reelle merforbruket på rammeområdene i 2000 var på 48 mill. kr. Det er da korrigert for VAR-sektoren og ekstraordinære kostnader knyttet til vinteren Størst var avvikene på rammeområdene eldreomsorg og skole. Rammeområdene byggforvaltningen og særlig kommunale veier er i betydelig grad påvirket at ekstraordinære kostnader knyttet til vinteren Veksten i brutto driftsutgifter for skole var på 8,7 prosent, mens det for eldreomsorgen var en vekst på 7 prosent. Tallene er korrigert for bortfall av interne overføringer i 2000-regnskapet. Prisveksten for kommunenes kjøp av varer og tjenester var på 4,9 prosent i I hovedoversikten på sidene 8-9 fremstår driften på rammeområdene med et avvik på 110,4 mill. kr. Netto avvik på rammeområdene 110 mill. - VAR-sektoren 14 mill. - Økte frie inntekter 38 mill. - Udekkede merkostnader vinteren mill. Reelt merforbruk på rammeområdene 48 mill. Det brukes en stadig større andel av de kommunale midler til skole og eldreomsorg. Til sammen utgjør disse rammeområdene 52,3 prosent av den totale skattefinansierte drift. Prosentandelen har vokst fra 52,0 prosent i Med den økonomiske situasjon som kommunen befinner seg i, legger dette et økonomisk press på kommunens øvrige drift. Staten må ta sin del av ansvaret for dette. De to store reformene som staten har iverksatt de senere år - reform 97 og handlingsplan for eldreomsorgen - har medført høyere utgifter for kommunen enn det som det er kompensert for. Rammeområder: Rammestyring er vedtatt som prinsipp for økonomisk styring i Tromsø kommune. Et rammeområde er en tjeneste eller en samling av tjenester som naturlig hører sammen. For regnskapsåret 2000 har kommunen hatt 17 rammeområder. Fra 2002 vil bli slutt på rammeområdene da kommunen går over til resultatenhetsmodellen. Rammeområdene vil da bli erstattet av over 100 resultatenheter. Tabell 2 Driftsutgifter fordelt på hovedpost, inklusiv VARsektoren, 1000 kr Hovedpost 1999 Andel 2000 Andel Lønn inkl. trygd og avgift ,4% ,9% Utstyr m.m ,0% ,9% Vedlikehold bygg og anlegg ,9% ,9% Andre driftsutgifter ,1% ,7% Overføringsutgifter ,8% ,8% Finansieringsutgifter ,8% ,9% SUM % % Salgsog leieinntekter ,4% ,2% Overføringsinntekter % ,9% Finansieringsinntekter ,6% -88 9,3 3,9% SUM % % Overføringsutgifter er bl.a. renter,interne overføringer,div. tilskudd,særbedrifter og sosialhjelp. Finansieringsutgifter er bl.a. avdrag og avsetning til fond. Overføringsinntekter er bl.a. skatt,rammetilskudd,andre statstilskudd,overføringer fra trygdeforvaltningen og renteinntekter. Finansieringsinntekter er bl.a avdragsinntekter,regnskapsmessig underskudd og interne overføringer. Lønnsutgiftene har vokst med 6,4 prosent fra 1999 Lønnsandelen utgjør i ,9 prosent av utgiftene. Nyttig å vite... Resultatbegrepene: Brutto driftsresultat = inntekter utgifter (eksklusiv renter og avdrag) Netto driftsresultat = brutto driftsresultat renter og avdrag Et negativt netto driftsresultat indikerer at driften ikke går i balanse. Et positivt netto driftsresultat kan brukes til fondsavsetninger, inndekning av tidligere års underskudd og som egenkapital til investeringer. Regnskapsresultat = netto driftsresultat +/ bruk av/avsetning til fond overført til kapitalregnskapet

5 6 ØKONOMI Sammenligningstall med andre kommuner viser at det brukes relativt mye midler innen eldreomsorgen i kommunen. Et eksempel er personellinnsats pr bruker av omsorgstjenester. Mens Tromsø bruker 64,1 årsverk pr 100 innbyggere over 80 år, er gjennomsnittet for landet 45,3 og for sammenligningsgruppen kommuner med mer enn innbyggere - 42,4 årsverk. I vår kommune brukes det med andre ord 50 prosent flere årsverk pr 100 innbyggere over 80 år enn sammenligningsgruppen av kommuner. Det er derfor på sin plass at helse- og sosialavdelingen har satt i gang et prosjekt for å se på ressursbruken innen området. Som nevnt har de to store reformene bidratt til en mer presset økonomisk situasjon for kommunen. De siste års lønnsoppgjør har heller ikke vært billige. Sammen med et voksende folketall utgjør dette hovedårsakene til en presset økonomisk situasjon. Figur 2 Skatt i kr pr innbygger Skatt i kr pr innbygger i Tromsø Skatt i kr pr innbygger landsgjennomsnitt Frie inntekter Frie inntekter er skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Figur 2 viser skatteinntektene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Fra 1997 og til 2000 har kommunen ligget på skatteinntekter pr innbygger fra 91 til 95 prosent av landsgjennomsnittet pr innbygger. Det betyr lite at kommunen har relativt lave skatteinntekter siden staten kompenserer nesten fullt ut for dette gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Nytt for 2000 er at inntektsutjevningen er gjort løpende. Det vil si at den får umiddelbar effekt mens den tidligere hadde en forsinkelse på to år. Økonomisk rapportering Fra og med første tertialrapport 2000 er det gjennomført økonomisk rapportering annenhver måned. Første tertialrapport synliggjorde et forventet regnskapsmessig underskudd på 15 mill. kr. I oktoberrapporten presenterte rådmannen en prognose som viste et regnskapsmessig underskudd på 7,7 mill. kr. Den økonomiske rapportering i 2000 har vært tilfredsstillende, selv om det på enkelte områder er rom for forbedringer. Generell situasjon innen kommunessektoren Fra 1996 har aktivitetsveksten vært høyere enn inntektsveksten i kommunesektoren. I motsetning til situasjonen for Tromsø kommune, ser det ut til at 2000 blir et noe bedre år økonomisk sett enn Foreløpige regnskapstall viser at de løpende utgifter har økt med 5,5 prosent for kommunesektoren. Det tilsvarende tallet for Tromsø er 8,3 prosent (inklusiv VAR-sektoren), men her må det huskes at Tromsø har raskere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Investeringer Tabell 3 Investeringer 2000 pr avdeling tall i mill. kr Investeringer 2000 Opprinnelig Revidert Regnskap pr avdeling budsjett budsjett Sentraladm./ fellesinvesteringer 0,5 9 6 Undervisning og skolebygg 45, Helse- og sosial Kultur Teknisk ekskl. VAR Byggforvaltningen 11 8,5 6 Sum investeringer 2000, eks. VAR ,5 222 Inndekning av likviditetsreserve fra ,5 51 VAR-sektoren På grunn av et stort etterslep i finansieringen av investeringene for 1999, ble det i budsjettet for 2000 ikke lagt inn store nye investeringsprosjekter. Beløpsmessig var det fem prosjekter som sto for 2/3 av forbruket i år 2000 Straumsbukta og Reinen skoler, Seminaret og Mortensnes omsorgssenter og Seminaret parkeringsanlegg. I begynnelsen av mai kom det melding fra fylkesmannen om at kommunen heller ikke i 2000 fikk godkjent låneopptak til ordinære investeringer. Begrunnelsen var den samme som i 1999 urealistisk høye salgsinntekter og ikke reell balanse i økonomiplanen. Lån til Seminaret og Mortensnes omsorgsenter, tomt til Sør-Tromsøya sykehjem og Seminaret parkeringsanlegg ble godkjent. Det ble satt i verk kontraheringsstopp fra juni måned, men den har hatt begrenset effekt siden det var lagt opp til å ferdigstille påbegynte prosjekter. Den negative effekten er imidlertid desto større for en del mindre prosjekter som ikke har kunnet starte opp. Generelt kan det også antydes at skoleutbyggingen er bortimot to år forsinket i forhold til de planene som forelå ved innføringen av reform 97. Likviditeten Manglende finansiering av investeringer dekkes midlertidig opp av likviditetsreserven. Likviditetsreserven fremkommer tallmessig direkte i regnskapet. Noe forenklet kan den forklares som bankinnskudd fratrukket fondsmidler og ubrukte lånemidler. Per har Tromsø kommune en negativ likviditetsreserve på 202,9 mill. kr. Av dette er 158,4 mill. kr midlertidig finansiering av kapitalregnskapet på grunn av manglende låneopptak. Årsaken til at vi ennå kan overholde våre betalingsforpliktelser med en så stor negativ likviditetsreserve, ligger i store pliktige avsetninger til låneavdrag. Dette er midler som kan trekkes inn i kommunens likviditet. De nye forskriftene krever at bruk av likviditetsreserven skal dekkes inn på neste års budsjett.

6 7 ØKONOMI Tabell 4 Endring i lånegjeld Tall i mill. kr Opptak av nye lån Avdrag =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Tabell 5 Kapitalutgifter Renteutgifter 73,9 70,3 69,5 79,3 93,1 97,8 Renteinntekter * 18,7 22,4 26,2 36,9 56,8 71,5 Netto renteutgifter (A) 55,2 47,9 43,3 42,4 36,3 26,3 Avdrag (inkl. avdragsavsetninger) 82,8 80,9 90,1 1 06,2 127,4 136,1 Mottatte avdrag 10,1 6,1 6,0 8,0 8,6 11,4 Netto gjeldsavdrag (B) 72,7 74,9 84,1 98,2 119,2 125,1 Netto kapitalutgifter (A+B) 1 27,9 1 22,8 127,4 1 40,6 155,5 151,4 * Inkl. utbytte Troms Kraft AS. Figur 3 Investeringer Investeringer eksl. VAR, 1000 kr Renter og gjeld Nye låneopptak gikk til å fullfinansiere Mortensnes omsorgssenter, oppstart av Bo- og servicesenteret på Seminaret og Seminaret parkeringsanlegg. I tillegg ble det opptatt lån til videre utlån i Husbanken på 50 mill.kr. Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på mill. kr, noe som er en økning på 7 mill. kr fra foregående år. Selv om ikke lånegjelda har økt nevneverdig de to siste årene, er nivået fortsatt høyt. Sammenlignet med andre kommuner i Norge ligger Tromsø over landsgjennomsnittet. Hver tromsøborger er for tiden belastet med ca kr i kommunal lånegjeld. Figur 4 Gjeld pr innbygger Gjeld pr innbygger, Tromsø Noe av kommunens høye lånegjeld kan forklares med store låneopptak til omsorgsboliger, sykehjem og innenfor VARsektoren hvor husleie, statlige tilskudd og kommunale avgifter finansierer renter og avdrag. Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet 810 mill. kr, mot 935 mill. kr i Hovedårsaken til reduksjonen er at fylkesmannen kun har godkjent deler av kommunens låneopptak de to siste årene. Tabell 6 Sammensetning av kommunens gjeld (i mill.kr) Ordinære skattefin. investeringer * Selvfinansierende (boliger,parkering osv) VAR-sektoren Investeringer i gr.skolen - reform Lån til videre utlån** Ordinære investeringer / total lånegjeld 61,31 % 55,95 % 53,32 * Korrigert for avdragsavsetninger ** Etableringslån i Husbanken, låneavtale med Kulturhuset mv. Renter og avdrag En høy kommunal lånegjeld medfører store årlige utbetalinger i renter og avdrag. Over 80 prosent av kommunens lånegjeld er bundet opp i faste rentekontrakter. Likevel påvirkes kommunens renteutgiftene av det høye rentenivået i Norge. I løpet av 2000 ble det bl.a. refinansiert lån i størrelsesorden 580 mill. kr i perioder hvor rentenivået lå mellom 6,5 7 prosent. Kommunens renteinntekter har steget i takt med høyere rentenivå de siste årene. Samtidig mottar kommunen høyere utbytte fra sitt eierskap i Troms Kraft AS. Samlet mottok kommunen 17,46 mill. kr i utbytte fra selskapet i 2000.

7 8 ØKONOMI Tabell 7 Utførte årsverk Antall utførte årsverk Endring fra 1999 Sentraladministrasjonen * % Skole % Barnehager % Helse og sosial % Eldreomsorg % Barnevern % Kultur % Byutvikling % Brann og redning % Kommunale veger % Byggforvaltninga % Vann og avløp % Renovasjon % % * Tallet inkluderer næring og politikere og valg. Årsverk utført av private på oppdrag for kommunen - for eksempel brøyting, anleggsvirksomhet, konsulenttjenester m.v. - inngår ikke i oversikten. Beregningen av utførte årsverk må gjøres manuelt og oversikten viser derfor ca. tall. På enkelte rammeområder er det foretatt korrigeringer i forhold til beregninger som er gjort tidligere år. Dette skyldes ny organisering av disse rammeområdene. For 2000 er det levert lønns- og trekkoppgaver. Tilsvarende tall for 1999 var Hovedoversikt drift inkl.var-sektoren 1000 kr Ramme Regnsk. Opprinn. Regulert Regnskap Avvik Endring Endring i 1999 budsj budsj prosent Politikere og valg ,3 % ,8 % ,1 % Sentraladministrasjonen ,0 % ,3 % ,7 % Skole ,8 % ,1 % Fagopplæring og sysselsetting ,7 % ,5 % ,2 % Barnehager ,1 % ,3 % ,9 % Helse- og sosial ,2 % ,5 % ,7 % Sosialhjelp ,8 % ,8% ,6 % Eldreomsorg ,8 % ,3 % ,8 % Barnevern ,6 % ,6 % ,2 % Byggforvaltningen 1) ,8 % ,3 % ,6 %

8 9 ØKONOMI Ramme Regnsk. Opprinn. Regulert Regnskap Avvik Endring Endring i 1999 budsj budsj prosent Næring ,9 % ,2 % ,2 % Kultur ,6 % ,0 % ,8 % Byutvikling ,8 % ,7 % ,5 % Brann og redning ,9 % ,3 % ,0 % Kommunale veier ,7 % ,4 % ,3 % Renovasjon ,1 % ,7 % ,1 % Vann og avløp ,7 % ,6 % ,6 % Div. fellesutgifter ,7 % ,4 % Lønns- og prisvekst Distriktsrevisjonen ,7 % Kirkelig fellesråd ,2 % Overføring Kulturhuset ,5 % Sum utgifter, rammene ,2 % Sum inntekter, rammene ,1 % Sum netto rammer ,3 % Korr. for interne finans.trans Sum netto rammer, korrigert ,6 % Frie inntekter: Formue-/inntektsskatt ,5 % Eiendomsskatt ,8 % Rammetilskudd ,4 % Ref. reform 97, invest ,0 % Ref. investeringer eldreomsorg ,0 % Psykiatrimidler Skjønnstilskudd Momsrefusjon ,0 % Kalk. avskrivninger og renter ,4 % Sum inntekter ekskl. renter ,2 % Brutto driftsresultat ,9 % Finansutgifter: Renteutgifter ,2 % Renteinntekter/aksjeutbytte ,9 % Netto renteutgifter ,2 % Avdrag på lån ,5 % Mottatte avdrag formidlingslån ,0 % Netto gjeldsavdrag ,4 % NETTO DRIFTSRESULTAT ,7 % Anvendelse av netto driftsresultat: Driftsmidler overført kap. regnsk Avsetning til fond Bruk av tidl. års avsetninger Avsetning til likviditetsreserven Dekning tidl. års underskudd Regnskapsmessige underskudd ) Korrigert for 1.0-økonomien (utgifter og inntekter ført to ganger)

9 10 KORTNYTT SENTER BaByLe år 2000 Representanten for Barn og unge i planutvalget i Tromsø kommune har i hovedsak jobbet med konkrete reguleringsog bebyggelsessaker. Sakene har vært mange og til dels omfattende og kontroversielle. Bellevue og Sentrum Terrasse er byggeprosjekter med høy tetthet, hvor fokus på barns tilstedeværelse i samfunnet har resultert i gode arealer til lekeplasser. I Krokstrand området har BaByle vært engasjert på flere områder. Først i forbindelse med manglende inntegnet lekeplass Krokstranda sør og rasering av et friområde som skulle fungere som buffer mot industriområdet i sør. Så en særdeles farlig skoleveikrysning for barna i Krokstranda nord, samt fokus på farlig anleggstrafikk i Toras vei. Mangel på lekeplasser i ulike deler av Tromsøområdet er ikke minst et problem i enebolig områder, som på grunn av byens vekst har fått ei gradvis fortetting uten helhetlig reguleringsplan eller arealplan. På denne måten har barna i større og større grad blitt henvist til lek i stadig mer trafikkerte gater. Dersom det skulle finnes ei ubebygd tomt eller to, så kreves det penger for å kunne innløse arealene, noe som er problematisk å skaffe til veie i Tromsø kommune. Arealplanen ble BaByLe engasjert i da denne skulle opp til behandling i planutvalget. Skoler og barnehager er blitt faste høringsinstanser når nærområder skal bebygges. Medvirkning og demokrati i skoler og barnehager kan bidra til uvurderlige opplysninger om områders verdi eller potensielle verdi for lek. På denne måten vil det være mulig med åpne øyne og full informasjon, at om bygging blir gjort. Kommunestyret vedtok i denne forbindelse at 30 år gamle vedtekter om størrelse og mengde lekeplasser i boligområder, skal revideres og tilknyttes arealplanen i ettertid. Nytt bydelsråd Nær 30 personer var samlet den 9. november 2000 for å diskutere opprettelse av et bydelråd i Kroken-Lunheim området. Det ble et konstruktiv og svært hyggelig møte. All honnør til det gode vertskapet på Krokelvdal skole og skolefritidsordning. Et entusiastisk interrimstyre ble nedsatt og Fritz Pettersen ble valgt til første leder av Kroken og omegn bydelsråd. På årsmøtet i slutten av mars velges nytt styre. Deltakerne på oppstartsmøtet ble utfordret til en idèdugnad. Disse ideene har interrimstyret arbeidet videre med og kommet frem til ei liste på ni saker de vil arbeide med på kort sikt og syv mer langsiktige saker. Trafikk, skolenes utemiljø, lysløype, ungdomstiltak, bydelsforskjønnelse og sikring av steinbruddet, er noen eksempler på saker som det nye bydelsrådet er opptatt av. Med opprettelsen av et fjerde bydelsråd er en av intensjonene fra kommuneplanen oppfylt. Tromsø kommune vil arbeide videre for å få flere bydelsråd, for å ha folkelige organer for samarbeid, medvirkning og lokalt engasjement. Dette krever at vi både bruker og lytter til bydelsrådene. Interrimstyret i Kroken og omegn bydelsråd, fra venstre: Arild Olsen, Totto Eriksen, Idar Berg, Fritz Pettersen, Elrid Pedersen, Siri Rein, Øyvind Lunde, Kåre Hansen og Lisbeth Pedersen. Fotograf: Børre Sneltorp. Miljøbykonferansen 2000 Det syvårige miljøbyprosjektet ble avsluttet med konferanse i Oslo september. Det var over 400 deltakere fra de fem miljøbyene (Tromsø, Bergen, Oslo, Fredrikstad, Kristiansand), andre byer, næringsliv og offentlig virksomhet. Miljøvern-, samferdsels- og kommunal og regionalministeren la fram de viktigste anbefalingene fra miljøbyprosjektet. Alle ministrene roste det miljøbyene hadde fått til i perioden, men understrekte at det er fortsatt en vei å gå før byrene blir bærekraftige. For å få til det kom de med fire hovedanbefalinger: Det må utvikles en helhetlig politikk for bærekraftig byutvikling med et langsiktig perspektiv. Det må utvikles miljøvennlige bystrukturer for byområdene som ramme for private og offentlige investeringer. For å utvikle miljøbyer trengs nye organisasjons- og samarbeidsformer som sikrer samordning mellom ulike parter og forvaltningsnivåer. Offentlige myndigheter må stimulere til miljøvennlige handlinger og forbruksmønster hos befolkningen og næringslivet. Anbefalingene kan en lese i hovedrapporten fra miljøbyprogrammet. Se: HovedrapportHTML/framemal/framemal.html. Siri Bjerke var meget positiv til Tromsøpakke II og forsøksprosjekt innen bytransport. Hun sa dette må støttes. Hun trakk også fram Strandkanten boligbydel som et godt eksempel på hvordan en kan få til konsentrert byvekt på en bærekraftig måte. Både Tromsøpakke II og Strandkanten var vist på Tromsø sin utstilling som ble godt besøkt. Mange var interesserte i Byrapporten som Tromsø har utarbeidet over hva som ble gjort i prosjektperioden. Konferansen hadde også en del hvor en så på praktiske eksempler over hva som er gjort i Miljøbyen Gamle Oslo. Konferansen ble avsluttet med at det ble lagt fram tre forpliktende og gode erklæringer som ble jobbet ut i forkant og under konferansen:

10 11 KORTNYTT SENTER Helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet Gjennom en høy aktivitet fra Arbeidstilsynet i år 2000, har en fått dokumentert at der hvor HMS arbeidet er integrert inn i driften, har vårt HMS system og arbeid fungert etter intensjonene. Ellers har jevnlig arbeid med hensyn til drifts- og prosjektarbeid, bidratt til at HMS arbeidet vært på dagsorden. Eksempelvis: Etablering av egen HMS kalender med oversikt over aktiviteten på HMS området. Etablering av HMS grupper med egen veileder for dette både i lang- og kortversjon. Revisjon av Hovedbok for HMS er startet opp og forventes bli ferdigstilt i løpet av Arbeid i arbeidsmiljøutvalg (AMU), attføringsutvalg (ATU), arbeidslivets komite for alkoholisme og narkomani (AKAN), reetablering av kjemikalieutvalget, deltakelse i prosjektet Friskt arbeid og i personalomstillingsgruppa. Avsluttende miljøbykonferanse i Oslo Ungdomserklæringen hvor en rekke engasjerte og entusiastiske ungdommer sa hvordan de vil at framtida skal se ut. Den ble framført på en flott måte og høstet stormende applaus. Næringslivserklæringen hvor 46 deltakere vesentlig fra næringslivet har gått sammen i Birkebeinerlaugets Bedriftsutviklings Miljønettverk som ønsker miljøsertifisering og klare miljøkrav. Miljøbyerklæringen 2000 ordførerne fra de fem miljøbyene forplikter seg til bærekraftig byutvikling gjennom konkrete tiltak. Erklæringen ble vedtatt av kommunestyret 1. november. Nøkkeltall fra kommunens indre liv De ansatte Opplysninger hentet fra kommunens personaldatasystem viser oss at vi har ca fast ansatte. Av disse utgjør kvinner hele 75 % av arbeidsstyrken. Av totalt antall ansatte er ca 60 % over 40 år. Sykefravær Sykefraværsutviklingen var fortsatt stigende og endte 9.4 % for år For 1999 var prosenten på 9.0 %. I fraværsdagsog årsverk utgjorde dette henholdsvis dager eller 295 årsverk. Et anslag knyttet til kostnader for sykefraværet viser at med et utgangspunkt i at en fraværsdag utgjør kr ,- vil totalkostnadene samlet utgjøre ca 115 millioner kroner for år Denne summen deles ofte i to da refusjon fra rikstrygdeverket representerer halvparten. Fraværet fordeler seg med 73.5 % langtidsfravær (utover arbeidsgiverperioden på 16 dager) og 26.5 % i arbeidsgiverperioden. Utviklingen følger fortsatt den generelle tendensen i arbeidslivet. Gjennom revidering av rutiner for oppfølging av sykemeldte og fraværsprosjektet Friskt arbeid, er det satt et nytt fokus på sykefraværet. Det er enda for tidlig å kunne forvente å se resultater i form av en nedgang av sykefraværet. Arbeidsulykker skadetilløp For år 2000 utgjør antall interne skademeldinger å totalt 324. I 1999 viste rapporteringen 426 meldinger om skader eller skadetilløp. Totalt sett betraktes denne nedgangen å illustrere en viss under- rapportering. Opplæring Det har blitt avviklet tre HMS 40 timers kurs samt avviklet temadager i kommunikasjon og samarbeid på arbeidsplassen. Opplæring i kjemikalieregistrering er også gjennomført. Beredskap HMS leder har arbeidet i 20 % stilling knyttet til planarbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS arbeid) i utviklingslag. Dette arbeidet er ikke avsluttet. HMS prisen 2000 Arbeidsmiljøutvalget AMU deler hvert år ut en arbeidsmiljøpris på kr Prisen blir tildelt et tjenestested i Tromsø kommune som gjennom systematisk HMS arbeid har skapt resultater siste året. I 2000 gikk prisen til Omsorgstjenesten Kvaløya. Omsorgstjenesten Kvaløya fikk HMS-prisen 2000 Bedriftshelsetjenesten Kommunen har en fellesordning hvor en kjøper tjenester fra Stakkevollan bedriftshelsetjeneste. Vi har i år 2000 utviklet samarbeidet ytterligere gjennom konkrete handlingsplaner samt kvartalsvise kontaktmøter. Bedriftshelsetjenesten er representert både i AMU, attføringsutvalget og AKAN utvalget. Bedriftshelsetjenesten rapporterer også i år om et aktivt HMS år.

11 12 SENTRALADMINISTRASJONEN I omstilling og ut på nett! Mye nybrottsarbeid har skutt fart. Viktige tiltak var administrativ omstilling,etablering av internett og innføring av regnskapssystemet KOSTRA. Dyrere politikere Ved kommunevalget høsten 1999 ble antallet kommunestyrerepresentanter redusert fra 69 til 53. Fra ble det innført forsterket formannskapsmodell, med utvidet frikjøp av politikere. Komitelederne ble frikjøpt fra 50 70% stilling og gruppelederne 10 40% i forhold til det enkelte partis størrelse i kommunestyret. Også BA-BY-LE (barn og unges representant) ble frikjøpt i 30% stilling. For første gang ble det tilsatt en politisk sekretær for ordføreren. Regnskapet viser at forsterket formannskapsmodell er en del dyrere enn den gamle modellen. Utgiftene har økt med 34% i forhold til Forliksrådet Antall tvistesaker som bringes inn for forliksrådet har hatt en jevn økning de senere år, fra 1295 saker i 1993 til 2820 i Det er ulike typer tvistesaker som reises for forliksrådet. I hovedsak pengekrav innklaget gjennom inkassobyråer, men sakenes karakter har også sammenheng med aktiviteten i næringslivet, bolig- og byggevirksomhet, og ulike servicetilbud til befolkning og næringsliv. Sekretariatet ble i 1999 utvidet fra 1 til 1 1/2 stilling. I 2000 ble det utvidet med ytterligere en 1/2 stilling. Denne stillingen ble overført fra driftsseksjonen, noe som har gått på bekostning av den interne servicen overfor administrativ ledelse. På grunn av den økte saksmengden har forliksrådet til dels hatt fem møter i måneden, samlet 46 møter. i 1999 ble fullført i I løpet av året ble det etablert dataforbindelse mot nesten alle ytre enheter. Det er kun noen få mindre tjenestesteder som ennå ikke har fått dataforbindelse. Det er også etablert hjemmekontorløsninger for et utvalg av ansatte. Mellom de største enhetene i kommunens administrasjon ble det i oktober satt i drift høyhastighetsnett. Samtidig ble ny teknologi, såkalt VLAN, tatt i bruk for å høyne sikkerheten i forhold til sensitive registre. Internett Vårt nettsted ble åpnet i april. Satsingen ble organisert som et fellesprosjekt hvor alle avdelinger deltok aktivt i arbeidet med å etablere stedet. På grunn av en entusiastisk egeninnsats, klarte vi å gjøre jobben uten store økonomiske utlegg. Denne strategien har allerede gitt oss god egenkompetanse som er viktig for å videreutvikle våre nettbaserte tjenester. Bevis for at vi er på riktig vei på dette området har vi fått gjennom at vårt nettsted er kåret som landets nest beste kommunale nettsted! Kontor 2000 Kommunen tok i bruk et arkiv- og saksbehandlersystem i I 2000 ble møte- og utvalgsdelen tatt i bruk. Dette systemet effektiviserer arbeidet til møtesekretærene både før og etter møtene. Saksbehandlerne skriver alle saker i Kontor 2000, og sekretærene tar sakene derfra. Det lages automatisk saksliste og møteprotokoll hvor innstillingen til vedtak er flettet inn. Dersom sakene har vært behandlet i en av komiteene tidligere, kommer innstilling, behandling og vedtakene automatisk opp i protokollene til formannskap og kommunestyre. Møtesekretærene slipper å skrive alle innstillingene og vedtak på nytt. Virusangrep I desember 1999 ble internett e-post åpnet for de ansatte. I april fikk vi føle ulempen ved en åpnere verden, da kommunens nettverk ble offer for et omfattende virusangrep. De ansatte var uforberedte på virusangrep (som resten av verden) og åpnet e-postene og spredte viruset. Angrepet førte til full stans i alle IT-tjenester i tre og en halv dag mens alt IT-personell jobbet på spreng for å rense nettet for virus. Angrepet viste at vi er sårbare, og at tekniske sperrer ikke alltid kan avverge skader. Men de ansatte lærte nok å bli mer oppmerksome på hva slags e-post de mottar og åpner. Alle på nett Utvidelsen av nettverket mot ytre enheter som ble påbegynt KOSTRA KOSTRA er et rapporteringssystem til staten. Fra regnskapsåret 2001 er alle kommuner pålagt å rapportere til staten etter KOSTRA-forskriftene. Det betydde at det måtte lages en ny internkontoplan for kommunen. I tillegg til å tilfredsstille kravene i de nye forskriftene, skulle den også gi bedre grunnlag for den interne økonomistyringen Økonomisjefen og økonomikonsulentene besøkte Harstad kommune som hadde tatt i bruk KOSTRA tidligere, og fikk høre om hvordan de hadde lagt opp arbeidet, og hvilke erfaringer de hadde med bruken av den nye kontoplanen. Det ble opprettet arbeidsgrupper i alle avdelingene som utarbeidet et forslag til konto, tjeneste og ansvarsdimensjon. For å få en enhetlig kontoplan for hele kommunen, ble avdelingenes forslag samordnet av økonomiseksjonen. Det hele var klart da budsjettet for 2001 skulle legges inn i økonomisystemet på høsten.

12 13 SENTRALADMINISTRASJONEN Næring i distriktene Arbeidet med næringsplan for distriktene i Tromsø startet opp høsten 1999 ved at det ble etablert fem arbeidsgrupper som hver hadde sitt hovedtema. Etter fem måneders hardt arbeid i arbeidsgruppene ble det arrangert en næringssamling om bord på MS Polarlys. Formålet var å presentere resultatene og velge ut 20 tiltak til handlingsprogrammet i næringsplanen. Før næringsplanen ble sendt ut på høring, presenterte ordføreren den for presse og offentlighet på Lauklines feriesenter i Nordre Kattfjord. Planen ble vedtatt av kommunestyret i desember. Som et ledd i arbeidet med næringsplan for distriktene ble det opprettet fire regionale næringsforeninger. Den første næringsforeningen i distriktene, Ullsfjord næringsforening, ble etablert i desember De øvrige næringsforeningene; Yttersida næringsforening, Ramfjord og omegn næringsforening og Hillesøy næringsforening ble etablert i 1. kvartal Disse har allerede vist seg å fungere som konstruktive og kreative medspillere i næringsutviklingen i distriktene. Omstilling Året har vært preget av arbeidet med administrativ omstilling. Den har opptatt alle, ikke bare de som jobbet med prosjektet. Prosjektledelsen var tillagt personalsjefen. I henhold til prosjektplan for administrativ omstilling, som ble vedtatt i mars, ble det nedsatt ti prosjektgrupper som skulle arbeide med de ti hovedtemaene som var vedtatt i planen. Hver gruppe hadde ti medlemmer fra ulike arbeidsplasser slik at de hadde optimale kunnskaper om eksisterende forhold i kommunen. Gruppene startet sitt arbeid i mai og la frem sine sluttrapporter i oktober. Prosjektgruppenes innspill og tilrådinger ble innarbeidet i forslaget til høringsrapport som ble sendt ut på høring i desember. Økonomi På grunn av manglende balanse i økonomipanen ble det heller ikke i 2000 tatt opp nye lån. Det betyr at det har vært to år uten ordinære låneopptak, noe som har ført til forsinkelse i planlagte prosjekter og svekkelse av likviditeten. Manglende låneopptak har for de to siste år ført til at man ikke har fått en normal rullering av økonomiplanen, men at planlagte prosjekter har måttet komme opp til ny behandling og ny prioritering. Dette har vært en ressurskrevende og tungvint måte å arbeide på. Fra kom det nye regler for finansforvaltning. Dette fikk betydning for budsjettarbeidet høsten Avdragstiden kan nå tilpasses levetiden på de forskjellige prosjekter. Dette betydde at vi kunne forlenge den gjennomsnittlige avdragstiden en del. I løpet av året ble lån på mill. kr refinansiert. I 2000 gikk vi tilbake til hyppigere rapportering til politisk nivå. Det ble gjennomført rapportering annenhver måned til økonomiutvalget og formannskapet. Det ble jobbet med å forbedre rapporteringen slik at eventuelle overskridelser ble rapportert så tidlig som mulig, og ikke kom som en overraskelse ved årets slutt. Regnskapsresultatet for sentraladministrasjonen ble en liten overskridelse når en ser alle rammene under ett. Hva gikk ikke så bra Arbeidet med informasjonssikkerhet har gått saktere enn forutsatt. Dette er et arbeid som involverer en mengde andre aktører enn IT-personell, og det ser ut til å være vanskeligheter med å få tilstrekkelig prioritet på dette arbeidet. En av målsettingene var å få etablert et felles intranett i kommunen. Internett ble prioritert og tatt i bruk i Intranett er derfor en prioritert oppgave i Kommuneregnskapet skal være ferdig 15.februar året etter regnskapsåret. Regnskapet for 1999 var ikke ferdig før i mars, en måned etter fristen var første året eiendomsavgiftene ble fakturert i økonomisystemet Agresso. Ved kjøring av 1. termin oppstod det flere feil ved første utkjøring, så måtte sendes ut nye regninger. Første halvår ble jobbet med å rette opp feilene i systemet. Men andre termin ble også forsinket, denne gang på grunn av problemer med skriver og oppdatering i regnskapet. Møteaktiviteten Flere saker til behandling i kommunestyret og formannskap, men kortere møter Kommune- møter styre saker ant. møtetimer gj.snitt pr. møte 6t25min 3t35min 33t56min gj.snitt pr. sak 36min 27min 39min utsatte saker Formannskap møter saker ant. møtetimer gj.snitt pr. møte 3t22min 3t35min 3t56min gj.snitt pr. sak 26 20min 21min 18min Økonomi- og næringsutvalg møter 16 saker 86 Adm.utvalg møter saker Viktige hendelser kommuneplansjef ansatt Web koordinator ansatt bytte av rådmann havbruksplan vedtatt fiskerihavnene Sommarøy/Brensholmen åpnet oppstart KLOK-studiet

13 14 TEKNISK AVDELING Byutvikling Produksjonen av alle typer saker har økt i forhold til de to foregående år,samtidig er netto driftsutgifter lavere. Til tross for fortsatt ustabil bemanning er det godkjent flere boliger enn noen gang siden Boligproduksjonen er vesentlig høyere enn sammenlignbare byer. Til tross for en så stor produksjon oppfattes behandlingskapasiteten fortsatt som et problem. Det er viktig å holde oppe kapasiteten,samtidig som større ressurser må settes inn for å høyne kvaliteten på det som bygges og hvordan dette planlegges. En annen utfordring er å ta i bruk et nytt digitalt kartverk i vår saksbehandling. Konsolidering av en robust byutviklingsstrategi Arealdelen til kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret. Den legger opp til å begrense den geografiske spredningen av byen og peker ut sentrale områder langs sundet som de viktigste utbyggingsområdene i planperioden. I tråd med byutviklingsstrategien arbeides det nå med å fremme en rekke tunge utbyggingsprosjekter på begge sider av sundet. Strandkanten, ny plan for Bjerkakerstranda og to felt på Fagereng i tillegg til Sentrumsterasse er de mest omfattende planene for boligbygging på Tromsøya. Vi må tilbake til 1989 for å finne et år hvor vi godkjente mer enn 642 boliger i Tromsø. Samtidig har behandlingen av andre typer bygg også vært omfattende. Det gjenspeiler seg også i inntektene fra behandlingsgebyr som har gitt seksjonen en selvfinansieringsgrad på 56%. Pågangen av nye byggesaker innebærer et betydelig arbeidspress på en relativt liten stab og har ført til utilfredstillende lang behandlingstid på klagesaker. Utviklingen av kommunens nye rolle som tilsynsmyndighet ligger noe tilbake. Arbeidet med Buss 2000 har klart å holde forventet framdrift. Det er lagt fram forslag om et nytt opplegg for satsing på en ny tiltakspakke for å bedre forholdene for miljøvennlig transport, Tromsøpakke II. Kapasiteten til arbeidet med trafikk og trafikksikring er for liten. Parallelt med arbeidet med administrativ omstilling har seksjonen forbedret sine rutiner. Det er utviklet serviceerklæringer om behandlingstid for de viktigste tjenestene innenfor seksjonens arbeidsfelt. En fireårig handlingsplan for arbeidet med geografiske informasjonssystemer (GIS) ble vedtatt av formannskapet. Resultatoversikt Årsverk 59,5 55,8 54,0 56,4 58,4 Kommuneplan/kommunedelplaner Reguleringsplaner Bebyggelsesplaner Saker i planutvalget Instruksaker byggesak * 1860* Godkjente boliger (1999 korrigert av SSB) Kart og delingssøknad Byggelinjepåvisninger Utstedte målebrev Seksjoneringssøknader Brutto driftsutgifter (1.000 kr) Netto driftsutgifter (1.000 kr) Selvfinansieringsgrad i % ,0 *Instrukssaker er inkludert foretaksgodkjenning og tekniske anlegg inkludert heiser Viktige hendelser Kommuneplanens arealdel for byområdet og bynære soner ble vedtatt av kommunestyret. Kommunen har vært i megling om Sentrumsplanen og regulering for to store hotellprosjekter. Reguleringsplanen for Strandkanten ble enstemmig vedtatt i kommunestyret På oppdrag fra Statens kartverk ble det startet opp et stort prosjekt for å registrere samtlige leiligheter i et nytt boligadresseregister. Prosjektene med utvikling av industriområdet for nytt avfallsmottak, Nordøya Øst og Tromsdalsfyllinga er igangsatt. Det er ervervet tomt til nytt sykehjem på Sør-Tromsøya. Det ble solgt seks tomter i distriktene. Det gjenstår kun klargjorte tomter i seks ulike distriktsområder. Det er behandlet 46 konsesjonssøknader.

14 15 TEKNISK AVDELING Brann og redning Det var en økning i oppdrag og utrykninger på 6% fra Stadig flere tilknyttes varslingstjenesten,som nå omfatter over innbyggere. Rask og slagkraftig førsteinnsats gjør at bygningsbranner i Tromsø sjelden får et stort skadeomfang. Bygningsbranner Forebyggende brannvern Avdelingen har hatt en underbemanning innenfor både feier- og brannsynspersonell. Dette medførte at vi ikke er fornøyd med alle oppnådde resultat, og spesielt antall gjennomførte brannsyn. Målsettingen for år 2001 er derfor å gjennomføre brannsyn i alle brannsynsobjektene i egen kommune. Det er anskaffet et nytt dataprogram for registrering og oppfølging av kommunenes brannsynsobjekter, piper og ildsteder. I tillegg har personell deltatt ved tre brannfaglige seminarer. Brannforebyggende oppgaver utført i år 2000 I Tromsø kommune er det registrert 469 særskilte brannsynsobjekt som brannsjefen skal føre regelmessig kontroll med. Av disse ble det i år 2000 utført brannteknisk inspeksjon i vel 60 % av objektene. Dette er en nedgang fra 1999 på nærmere 20 % År Figuren viser at det har vært en nedgang i antall bygningsbranner fra 55 branner i 1999 til 45 i Det norske snittnivå var seks bygningsbranner pr innbygger. Nivået i Tromsø var 7,5 bygningsbranner pr innbygger. Ingen personer omkom som følge av brann i Tromsø i De fleste bygningsbrannene var relativt små med beskjedent skadeomfang. Bare fire av 45 bygningsbranner antas å ha større skadesum enn kr Det er en positiv utvikling at brannskadene i Tromsø ser ut til å være beskjedne. Varslingstjenesten Volumet på varsling og formidlingstjenester øker kraftig. For betalte tjenester som bedriftsovervåking ble det utstedt 27 nye kontrakter i De fleste av disse er fra nabokommunene. Typer oppdrag Antall Brann- og redningsoppdrag i egen kommune 326 Brann- og redningsoppdrag i nabo kommuner 184 Utrykning på unødige alarmer 340 Utrykning på falske alarmer 17 Alarmer fra bedriftsovervåkingen Meldinger om feil i telenettet Andre oppdrag Restverdiredning Brannhindrende tiltak Unødige alarmer, teknisk feil Bevisste falske alarmer Trafikkulykke Akutt forurensning Annen assistanse Diverse Totalt Antall piper pr Feide piper Ildstedskontroller Feide piper i Kvænangen Feide piper i Karlsøy Viktige hendelser Varslingstjeneste for 14 kommuner utenom Tromsø med et innbyggertall på Tilsyn fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, for å se om brannordningen var i tråd med minimumskravene. Varslingstjeneste for Tromsø kommune. Bedriftsovervåking for 376 objekter Ny utredning om brannordningen og stasjonsstrukturen Overvåking av syv tunneler. er igangsatt. Økning i omfanget av oppdrag og utrykninger på 6 % fra 1999.

15 16 TEKNISK AVDELING Renovasjon Nesten halvparten av avfallet går til gjenvinning! Av den totale avfallsmengden på tonn til kommunalt mottak,gjenvinnes nå tonn. Gjenvinningsgraden for husholdningene er 47%. Selv om avfallsmengden fra husholdningene er lavere enn landsgjennomsnittet,er økningen på 7% urovekkende. Hver innbygger i kommunen produserer 264 kg avfall. Avfallsplanens mål på 45% gjenvinning for avfall fra næringslivet er oppnådd for den delen av avfallet som kommer til kommunalt mottak. Gjenvinningsgraden her er 48%. Kommunens satsning overfor næringslivet har gitt gode resultater. Matavfallet - fra ensilering til kompostering Utsortert matavfall økte med 600 tonn. Det er en økning på 14% fra 1999 til Matavfallet som ble samlet inn i 2000, ble tatt hånd om av Akva-Ren AS. Første halvår gikk dette til ensilasje. På grunn av vanskelige avsetningsmuligheter ble det deretter hovedsakelig sendt til Hålogaland Ressursselskap i Narvik for kompostering. I 2000 ble det gjennomført ny anbudsrunde for sluttbehandling av matavfall. Fra 2001 sendes matavfallet til Avfallsservice AS i Skibotn for kompostering. Omorganisering I tillegg til administrative omstilling, gjør endringer i rammebetingelser og markedsforhold det nødvendig med endringer i renovasjonen. Det politisk oppnevnte driftsstyreutvalget har lagt fram sin anbefaling til fremtidig organisering av renovasjonen. Rapporten konkluderer med at driftsenheten etableres som et eget foretak/selskap adskilt fra forvaltningen. Driftsstyrets innstilling ble vedtatt av formannsskapet i november Saken er ikke endelig behandlet i kommunestyret. Servicenivået Renovasjonskontoret arbeider med å ferdigstille en serviceerklæring overfor husholdningsabonnentene. I den forbindelse er det gjennomført en brukerundersøkelse. Den konkluderte med at kun 15% er misfornøyd med renovasjonen. Brukerundersøkelsen ga flere nyttige innspill. Den viste at behovet for informasjon er meget stort, til tross for god tilbakemelding på blant annet kastekalenderen som sendes ut en gang i året. Det er etablert telefon til alle innsamlingslagene slik at kundene kan ta direkte kontakt med renovasjonsbilene. Tilbakemeldingene fra kundene er meget positive. Dersom avfallet ikke er hentet, eller det er spørsmål til forhold ved innsamlingen, kan dette fås uten tidkrevende mellomledd. Det jobbes aktivt for bedre markedstilpasning, samt bedre tilpasset tilbud overfor næringslivskundene. Miljøovervåkning - mange krevende oppgaver Behovet for kontroll med ulovlig deponering og andre miljøbelastninger er stort. Det er fortsatt mange som finner det enklere og billigere å deponere avfallet sitt ulovlig enn å bringe det til et godkjent mottak. Det er gjort mye for å få kontroll over alt spesialavfall, men det er fortsatt for mye som ikke blir behandlet korrekt. Inntekter som budsjettert, økning i kostnadene til avfallsbehandlingen Det vil si et positivt resultat på 2,14 mill. kr mot budsjettert 6,4 mill. kr. Resultatsvikten knytter seg i hovedsak til merforbruk innen avfallsbehandlingen, som hadde en utgiftsøkning fra året før på 4 mill. kr. I tillegg til uforutsette reparasjonskostnader på omlastingsstasjonen, skyldes merforbruket økte utgifter til behandling av både restavfallet, matavfallet og enkelte gjenvinningsfraksjoner. Investeringene - lavere enn budsjettert, økt lånebehov Arbeidet med rydding av tomt for etablering av Miljø- og resurssenter med nytt avfallsmottak på Nord-Tromsøya er godt i gang. Investeringene til miljøtiltak og avslutningsplan for avsluttede deponier i Ørndalen var noe lavere enn budsjettert. Totalt var investeringene i 2000 på 11,4 mill. kr, som er 1,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Lånebehovet for år 2000 er på 9 millioner. Viktige hendelser Mengden kildesortert avfall til kommunalt mottak øker. Matavfallet sendes nå til kompostering i Skibotn. Utsprengningsarbeid og rydding av tomt til nytt avfallsmottak på Nord-Tromsøya er i gang. Etablering av energi gjenvinningsanlegg ble vedtatt av kommunestyret Forslag til ny organisering av renovasjonen foreligger fra det politisk nedsatte utvalget.

16 17 TEKNISK AVDELING Energi gjenvinningsanlegg Det ble fattet vedtak i kommunestyret i mars 2000 om etablering av et energi gjenvinningsanlegg. Dette i tråd med rapporten fra samarbeidsprosjektet mellom Tromsø kommune og Troms Kraft. I november ble det lagt ut en anbudsrunde innenfor EØS-området om mottak av restavfall til energigjenvinning. Anbudsrunden vil behandles i første kvartal Resultatene av kildesortering Det er en gledelig oppgang for totalmengden av avfall mottatt på kommunens avfallsmottak. 47,5% av alt avfallet kommer nå inn som kildesortert avfall. På grunn av manglende statistikk over avfall som går utenom kommunalt mottak, er det vanskelig å trekke endelige konklusjoner knyttet til den totale avfallsproduksjonen i kommunen. Dersom det skal være mulig med en enhetlig avfallspolitikk må kommunen få utvidede muligheter til styring og kontroll av avfallsstrømmene. Flerbrukskjøretøy som både kan brøyte og transportere glass, vann, containere m.v. tonn Totale avfallsmengder/avfall fra husholdninger Tot Hush Tot Hush Tot Hush Tot Hush Annen gjenv. Matavfall Restavfall Kommunale veier Brøytemannskapene ble årets æresruss for den gode innsatsen som ble lagt ned for å løse utfordringene med årets snørike vinter. Riktignok ble det ikke satt ny snørekord, men skiftende væromslag førte til større og mer kompliserte brøyteforhold enn rekordåret Snøfreseren var hyppig i bruk og trengte jevnlig vedlikehold Viktige hendelser Råbygget til ny vaskehall ble oppført. På oppdrag fra PRO-seksjonen ble det gjort en stor innsats for å hjelpe eldre og uføre med snømåkingen. Bedre opprustning og vedlikehold av gatebelysningen reduserte feil, og det ble færre henvendelser fra publikum om mørke gater. Seminaret parkeringshus med plass for 180 biler, ble åpnet i april. 50 parkeringsplasser på Nansens plass ble nedlagt.

17 18 TEKNISK AVDELING Reasfaltert km vei 6,5 1,8 3,3 4,0 2,8 0,4 Akkumulert snømengde i cm Brøyteutgifter løpende kr pr. meter vei Totalt antall parkeringsplasser Parkeringsplasser til disposisjon for næringsdrivende og beboere Antall reg. gebyr- og tilleggsavgifter Lagertjenestene Servicenivået på lagertjenestene har hatt en positiv utvikling og flere avdelinger benytter seg av tjenesten. Et nytt lagerstyringsprogram ble tatt i bruk for å gi bedre kontroll og oppfølging av varelageret. Ettertraktet personale Det blir stadig vanskeligere å rekruttere folk med fagkompetanse innen tekniske fagområder. Opplæring og utviklingen av ansatte er et sentralt tema for å følge med i den teknologiske utviklingen innen kjøretøyer og spesialutstyr. Eksempel på utviklingen er anskaffelse av flerbruks kjøretøyer som benyttes til ulike transportoppgaver. Det resulterer i flere driftstimer pr. enhet. Vedlikehold - forringelse Ønske om lang vinter hører sjeldenhetene til, men det er tilfelle for vegkontoret. Dårlig vedlikeholdte veier skaper store utfordringer når sommeren gjør sitt inntog. Da vises mangelfull asfaltering, huller i asfalt m.v. I år fortsatte vedlikeholdet og reasfalteringen på samme nivå som tidligere år, noe som innebærer at forringelsen fortsetter! Større bruk av sentrum fører også til økende behov for gaterenovasjon. Ressursinnsatsen målt pr. innbygger tilsier en økning på 73 % i forhold til i fjor. Vann og avløp Vann- og avløpskontoret har ansvaret for vannog avløpssystemet for Tromsø by samt 16 distriktsvannverk og flere avløpsanlegg i distriktet. Forsinkelsene på investeringssiden i forhold til økonomiplan skyldes delvis utsettelse av Stakkevollprosjektet og forsinkelser i planlegging av VA-prosjekter for øvrig. Gebyrnivået for vann og avløp var henholdsvis 17% og 14% under landsgjennomsnittet. Kvaliteten og sikkerheten har vært tilfredsstillende i året som er gått,men fortsatt er forringelse i VAanleggene større enn vedlikehold og fornyelse. Måloppnåelse Levering av vann og håndtering av avløpsvannet har i 2000 vært gjennomført i henhold til plan og budsjett. Det er etterslep på bygging av nye anlegg. Forfallet av ledningsnett og tekniske anlegg har også i år vært større enn vedlikehold og fornyelser. Omfanget av forfallet vil avklares nærmere når verdiene av de tekniske anleggene er beregnet og angitt i realaktiva. Gebyrfinansiering Vann og avløp er 100 % finansiert med gebyrer. I samarbeid med revisjonen pågår det en gjennomgang av beregningsgrunnlaget for selvkost. Realøkningen i gebyrer fra 1999 til 2000 har vært 4 %. Viktige hendelser Hovedplan avløp og vannmiljø ble vedtatt. Simavik vannbehandlingsanlegg ble satt i full drift i august. Innkjøringsperiode er beregnet til å vare 6 12 mnd. Arbeidet med bygging av ny dam ved Øvre Langvatn i Simavik kom i gang. Hovedvannledningen på fastlandet ble forlenget 1500 m sørover til Midtre Kaldslett m gamle vann- og avløpsledninger ble sanert, hovedsakelig i Tromsdalen. Nytt renseutstyr for vannledninger og søkeutstyr for lekkasje tatt i bruk med godt resultat Beredskapsplan vannforsyning for Tromsø kommune ble revidert og utvidet til også å gjelde distriktsvannverkene. Magasinbeholdningen ved utgangen av år 2000 var desverre 20% lavere enn året før på grunn av lite nedbør sommeren og høsten 2000.

18 19 TEKNISK AVDELING Investeringer Den største utfordringen har vært å holde fremdriften i gjennomføringen av investeringsoppgavene. Det er forsinkelser i forhold til fylkesmannens krav til utslippstillatelser for avløp. Målet er å holde sluttfristen ved utgangen av For å nå dette vil det fortsatt være nødvendig å legge stor vekt på optimale tekniske og økonomiske løsninger og effektiv fremdrift. Investeringene i vann var 46,3 mill. kr. Av dette var 35% finansiert med lånemidler. Investeringene i avløp var 22,4 mill. kr. Av dette var 96% finansiert via lånemidler (96%) Beløp i 1000 kr Omsetning Antall årsverk Omsetning pr. årsverk Sykefravær 7,3 % 5,5 % 5,6 % 4,9% Kommunaltekniske gebyrer 2000 (bolig på 120 m2 med standard renovasjonabonnement) 7000 Lik landsgjennomsnittet % under landsgjennomsnittet 14% under landsgjennomsnittet 36% over landsgjennomsnittet Vann 12% under landsgjennomsnittet Avløp Renovasjon Feiing Sum Tromsø Landsgjennomsnitt

19 20 BYGGFORVALTNINGEN Bolig- og bygningsmassen forvitrer Lave årlige bevilgninger gjør at bolig- og bygningsmassen forvitrer og det tæres på egenkapitalen. Det er generelt vanskelig å rekruttere alle typer fagfolk både på tjenestenivå og i administrasjonen. Økonomi Driftsunderskuddet ble 12.5 mill. kr, og er i tråd med de avlagte regnskapsrapportene som ble presentert gjennom året. Snøvinteren medførte ekstrakostnader på i underkant av 4 mill. kr. Et avvik på ca 3.5 mill. kr mellom fakturerte kommunale avgifter og budsjett oppstod også i Administrasjonen arbeider nå for å finne feilen etter omleggingen av datasystemene. Det vil ventelig føre til at skattefinansiert økonomi skal ha overført beløpet fra VARsektoren. I regnskapsåret ble det en budsjettreduksjon på 2.5 mill. kr. Ny forsikringsordning medførte at premien økte med 170%, noe som ikke var budsjettert. Det er også kjøpt inn mer renholdstjenester fra private byrå enn budsjettert, jfr. nedgangen i antall utførte årsverk. Boligadministrasjonen Kommunale boliger: Resultat av boligdriften Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Brutto utgifter Brutto inntekter Netto resultat Selv om det ble tatt i bruk 75 nye boliger, er det en nedgang i vakansen i forhold til I løpet av året har enda flere boliger på Nedre Håpet blitt tatt ut av drift. Intensjonene i Boligsosial melding fra 1997 om bygging av flere rimelige utleieboliger, er ikke fulgt opp. Behovet er meget stort. I gjennomsnitt var det til enhver tid 100 husstander som hadde meldt behov for et kommunalt boligtilbud, og som ikke fikk tilbud. Boligtiltak: Resultat av boligtiltakene Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Brutto utgifter Brutto inntekter Netto resultat Etableringslån, boligtilskudd og bostøtte gjør at vanskeligstilte blir i stand til å skaffe seg egnede boliger. Ordningene medvirker til at de klarer å bli boende i boligene til tross for høye boligpriser og svak økonomi. I år 2000 mottok 3,2% av innbyggerne i Tromsø kommune bostøtte fra staten. Gjennomsnittet for Troms fylke er 3,1 %. Det totale bostøttebeløpet var nesten 21 mill. kr. Renholdsadministrasjonen Renholdsvolum: Areal pr. uke m 2 Timer pr. uke Adresser Antall renholdere Renholdet har hatt betydelig reduksjon i forbruket av kjemikalier. Årsaken er opplæring og bevisstgjøring i forhold til HMS og miljø. Videre er det lagt ned mye innsats i iverksettelse av nye arbeids- og renholdsplaner. Byggets funksjon, trafikk og standard inngår som variable for å fastsette reell arbeidstid. Arbeidstiden er noen steder økt, andre steder redusert. Arbeidet vil være ferdig i 2001/02. Renholdsadministrasjonen har tatt initiativ til samarbeidsavtaler for alle skolebygg. Hensikten er å bevisstgjøre og involvere brukerne av skolen til innsats for å lette arbeidet til renholderne, fokusere på felles oppgaver og sikre bedre inneklima. Det er igangsatt en prosess for å gjennomføre normalarbeidsår for skolerenholdere. Det innebærer like vilkår for disse ansatte som for øvrige kommunale arbeidstakere. Dette har midlertidig ført til vakanse i ledige renholdsstillinger knyttet opp mot skolebygg. Det har derfor vært nødvendig å kjøpe renholdstjenester, noe som igjen har ført til overforbruk i forhold til budsjett. Pr. i dag er det utplassert garderobeskap ved Sommerlyst- og Ramfjord skole. Skap til omlag to skoler står i dag på lager. Hensikten med å installere garderobeskap er i hovedsak å effektivisere renholdsarbeidet, redusere kostnadene og forbedre inneklima. Vedlikeholdsadministrasjonen Budsjettet var på 8.6 mill. kr. Ved årets slutt viste regnskapet 1 mill. kr i merforbruk, noe som i hovedsak skyldes snøvinteren. Til vedlikehold av boliger ble det brukt 4 mill. kr til materialer og byggtjenester. Av bundne tilskuddsmidler fra husbanken på 1 mill. kr til utbedring av boliger for eldre og vanskeligstilte, ble det brukt kr. Budsjettet på 1,8 mill. kr for tilpasning av bygg til funksjonshemmede elever, har i hovedsak gått til prosjekter på syv ulike skoler. Investeringsmidlene for brann ble brukt på mange små prosjekter i skolebygg. Tre skoler fikk glede av midlene til miljørettet helsevern i skoler og barnehager. De økonomiske ressursene som var satt av til enøk-tiltak har gått med til å gjennomføre flere større og mindre arbeider på fyrkjeler, beredere og ventilasjon, og til utbygging av SDanlegg som startet opp høsten De første byggene er nå under ferdigstillelse. Det forventes betydelig innsparing i energiutgiftene. Når det gjelder forsikring ble det registrert 263 skadesaker, hvorav 87 skyldes hærverk for hele kr. Det ble registrert 215 bilskader. Eldreboligene Otium 4-5 ble utbedret etter brann for 1.3 mill. kr.

20 21 BYGGFORVALTNINGEN Den kommunale bygningsmassen utgjør i dag et samlet areal på m2. De siste årene har arealet økt med m2 uten at bemanningen har økt. Det er i dag 17 håndverkere innenfor fagområdene maler, rørlegger, elektriker, snekker, murer og glassmester. I Arbeidstreningsgruppa (ATG) har det vært engasjert 20 ungdommer. Utenom tiltaket i ATG er det avviklet samfunnstjeneste for kriminalomsorg i frihet med til sammen 170 timer. Utførte oppdrag: Flyktningeboliger 90 Trygde/eldreboliger 131 HVPU boliger 60 Preste- og Ungdomsboliger 46 Andre boliger 438 Skoler og barnehager 302 Helseinstitusjoner 61 Andre bygg og oppdrag 47 Arbeidstreningsgruppa (ATG) 20 ungdommer Utførte oppdrag: Store og små transportoppdrag 460 Snørydding noen boliger 46 Rydde- og flytte oppdrag 3 Montering (mest stillasje) 27 Rundvask, støvtørk, tømming boliger 43 Vaktmester-assistering, plenklipping 9 Alle skoler, barnehager og helseinstitusjoner har vaktmestertjeneste. Det er en betydelig ubalanse mellom lønnsbudsjett og budsjett til kjøp av materialer. Det ligger et stort innsparingspotensiale i å organisere vaktmestrene i områder med ansvar for flere bygg. I gjennomsnitt har hver vaktmester ansvar for 4000 m2. Arbeidsmiljøundersøkelser er utført i det meste av administrasjonen, blant håndverkere og vaktmestere. Ansatte oppfatter arbeidsmiljøet generelt som bra. Arbeidsoppgavene er varierte, interessante og det er utstrakt mulighet for selvstendig arbeid. De fleste føler at omsorgen for den enkelte medarbeider kan bedres. Kommunikasjon og informasjonen til ansatte må bedres og beslutninger må tas i tide. Vaktmestrene etterlyser bedre avklaring av arbeidsoppgaver og instruksjonsmyndighet. Prosjektadministrasjonen I år 2000 har det vært gjennomført færre store prosjekt enn de foregående år. Kun to ferdigstilte prosjekter har hatt et budsjett større enn 10 mill kr. Kommunale utleieboliger i Tomasjordveien ble ferdigstilt. Dette var 2- og 3-roms leiligheter med bruttoareal på 1548 m_ inkludert uteboder og carport. Budsjettet var på 17. mill. kr. Seminaret parkeringsanlegg ble også ferdig. Det har plass til 178 biler fordelt på to plan. Sommeren 2001 vil det bli opparbeidet park over store deler av anlegget. Budsjettet var på totalt 27,6 mill. kr. Øvrige prosjekter: Skansen Bårstua 3,35 mill. kr Solneset skole, paviljong 5,5 mill. kr (inkl. inventar) Berg skole, SFO 1,1 mill. kr Ungdomshuset TVIBIT 4,3 mill. kr (inkl. inventar) Prosjekter under arbeid/planlegging: Rådhuskvartalet Skansen Kroken kirke Straumsbukta skole Kroken barnehage Reinen skole, 2. byggetrinn Nedre Håpet Seminaret omsorgssenter Byggforvaltningen har siden 1998 i samarbeid med flyktning- og innvandrerkontoret, voksenopplæringen og a-etat gitt, tilbud om praksisplasser til flyktninger- og innvandrere hos vaktmesterne i byggforvaltningen. Det er mange planer for Skansen, som nå settes i stand som Tromsøs tusenårssted Seminaret parkeringsanlegg åpnet i 2000

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018.

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018. Havnestyresak nr.: 10 /2014 Vardø havnestyre: 31.10.2014 Bystyresak nr.: Vardø bystyre: Saksbh.: IEE VARDØ HAVN KF. ØKONOMIPLAN 2015 2018 INNSTILLING: Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn: Årsberetning

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer