Region nord årsmelding 2005 utskriftsutgave fra nettutgaven

Transkript

1 Region nord årsmelding utskriftsutgave fra nettutgaven

2 Om Region nord Om Region nord Organisasjon/rammebetingelser Organisasjonskart Adresser/kontaktinfo Samlet vurdering Visjoner og mål Museumsarbeid Styringsdokumenter Ny organisering fra 2003: 1. januar framsto Statens vegvesen som en ny organisasjon. Produksjonsvirksomheten er skilt ut som et statlig aksjeselskap (Mesta AS), eid av Samferdselsdepartementet. I stedet for ett vegkontor i hvert fylke, er Statens vegvesen nå organisert i fem regioner. Region øst, Region sør, Region vest, Region midt og Region nord. Hver region er delt inn i distrikter. Region nord består av 6 distrikter: Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Midtre Troms, Nord-Troms og Vest-Finnmark og Øst- Finnmark. Regionvegkontoret utfører følgende oppgaver: Strategisk planlegging Styring og oppfølging av store utbyggingsprosjekter Styring og oppfølging av distriktene Ressursdisponering mellom distriktene og mellom regionvegkontoret og distriktene Fellesfunksjoner for hele regionen Kontakt med fylkeskommunene og øvrige regionale etater Oppgaver på distriktsnivå: Tilsyn med vegnettet Planlegging og byggherre for drift, vedlikehold og mindre investeringer Kontakt mot naboer Kontakt mot kommunene Kjøretøykontroll og førerkortsaker Langsiktige mål I arbeidet med vår visjon har vi utarbeidet egne langsiktige mål innen miljø, trafikksikkerhet, kundetilfredshet, kollektivtrafikk, konkurransedyktighet, organisasjon og ledelse.

3 Organisasjon og rammebetingelser Organisasjon Vegdirektoratet er et frittstående direktorat under Samferdselsdepartementet, og er hovedkontor for Statens vegvesen. Under Vegdirektoratet er organisasjonen inndelt i fem regioner bestående av tre til fem fylker, og med ett regionvegkontor i hver region. I riksvegspørsmål er Statens vegvesen underlagt Samferdselsdepartementet. I fylkesvegspørsmål er regionvegkontorene underlagt fylkeskommunene. Regionvegsjefen leder Region nord og har som hovedoppgave å sørge for at regionen oppnår de mål som er avtalt med Vegdirektoratet og fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark. Regionvegsjef i Region nord er Torbjørn Naimak. Rammebetingelser Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) er en tiårsplan som blir revidert hvert fjerde år. Denne stortingsmeldingen er det sentrale styringsdokumentet for Statens vegvesen, sammen med de årlige budsjettene. Styringsformen i Statens vegvesen er mål- og rammestyring. Dette skal sikre at etaten gjennomfører de mest effektive tiltakene for å nå overordnede politiske mål. Dette forutsetter god økonomistyring og kvalitetssikring, samtidig som rammer og regler blir fulgt opp, og ønskede verdier og normer blir etterlevd. Mål- og rammestyring i Statens vegvesen innebærer at alle disse elementene blir sett i sammenheng

4 Organisasjonskart

5 Adresser og kontaktinformasjon Statens vegvesen Region nord Statens vegvesen Region nord omfatter fylkene: Nordland, Troms og Finnmark. Regionvegkontor: Bodø Postadresse: E-post: Telefon: Telefaks: Besøksadresse, regionvegkontoret: Statens vegvesen Region nord Dreyfushammarn 31/ BODØ Dreyfusmannarn 31/33, Bodø Region nord har ett, felles telefonnummer: Regionvegkontoret, distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene i Region nord har felles postadresse. For å se hvilke kommuner som dekkes av hvert distrikt, se informasjon her. (Denne linken har ikke kontakt) Se også her for kontaktinformasjon til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene.

6 Samlet vurdering I hadde vi i regionen en gledelig utvikling i trafikksikkerheten. 21 ble drept på vegene i regionen, mot 46 året før. Vi må tilbake til 1958 for å finne tilsvarende lavt antall drepte i regionen. Til tross for denne positive utviklingen av alvorlige ulykker hadde vi en økning på ca 7 % i totalt antall skadde og drepte på vegene. De siste 8 10 årene har vi hatt en jevn nedgang i totalt antall skadde og drepte, og det er derfor litt tidlig å si om at resultatet i er en tilfeldig svingning i denne trenden. Også for viser resultatene fra kundeundersøkelsene at vi, på linje med landet for øvrig, har problemer med å innfri trafikantenes forventninger til standard for framkommelighet og trygghet i trafikken. Vi antar det er vanskelig å kunne innfri brukernes krav uten at det gjøres et større økonomisk løft på drifts- og vedlikeholdssiden, men vi vil jobbe videre med å utvikle riktig nivå på de standardkravene som beskrives, samt at vi får til riktig oppfølging av funksjonskontraktene. Kundeundersøkelsene av tjenestetilbudet på stasjonene viser at kundene er tilfreds med det tilbudet de får. Resultatet for viser et mindreforbruk på 27 mill kr totalt på investeringspostene, noe vi er meget fornøyd med. Økonomi og Økonomistyring har hatt stor fokus, både på ledersida samt i den enkelte enhet. Det ble satt tidlige frister for utarbeidelse av konkurransegrunnlag på arbeider som skulle utføres i, og det er i så måte en stor jobb som har vært gjort ute blant byggelederne ift. å komme i mål ved årets slutt. Vi har fortsatt forbedringspotensial på økonomistyringa, noe vi er meget bevisst på, og jobber videre med å stadig bli bedre. Av større nyanlegg som ble åpnet i var det spesielt gledelig å kunne tilby trafikantene en ny tunnel på E6 gjennom Korgfjellet rett før vintersesongen startet. Med dette nyanlegget har vi eliminert en av de største flaskehalsene for framkommelighet på stamvegnettet i regionen. Vi åpnet også siste etappe av rassikringen på E6 i Kåfjord i Troms. På plan- og utredningssiden har vi jobbet med relativt tunge og ressurskrevende prosesser knyttet til lokale ønsker om bompengefinansiering av vegutbygging på Helgeland og i Salten og Ofoten. Fortsatt ser det ut til at vi klarer det meste av planoppgavene uten stor grad av konsulentbruk. Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet er vi ikke helt fornøy med samlet resultat for året. Det er spesielt innen området kjøre- og hviletidskontroll i bedrift at vi ikke har nådd avtalte mål. Innenfor området ferjedrift har vi i hovedsak videreført produksjonen fra 2004 innenfor tildelt ramme.

7 VISJONER/MÅL Vår visjon mot år 2010 Statens vegvesens visjon: På veg for et bedre samfunn. Formål: Statens vegvesen utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Dette skjer på godt faglig grunnlag og i samspill med politikere, brukere og andre interessenter. Verdier: Vi vil: - ta ansvar og vise tillit - være åpne og kundevennlige - være romslige og skape arbeidsglede MUSEUMSARBEID Regionens innsats innenfor musealt arbeid dreier seg i hovedsak om oppfølging av den nasjonale verneplanen for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. I dette ligger blant annet vedlikehold av bygninger. Til dette formålet brukte regionen i ca kroner.

8 Styringsdokumenter Visjonene for Statens vegvesen fram mot år 2010 er grunnlaget for prioriteringen av både langsiktige og kortsiktige mål. Ett av de overordnede mål er å sikre bedre framkommelighet for personer og gods, og samtidig sørge for at negative konsekvenser av vegutbygging og vegtrafikk blir minst mulig. Eksterne styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Handlingsprogram for de fem regionale fylkene Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Trafikksikkerhet på veg Fylkesplaner og fylkesvegplaner for det enkelte fylke Interne styringsdokumenter Vegdirektørens kontrakt med regionvegsjefen Regionvegsjefens kontrakt med distriktsvegsjefene HOVEDTALL Regnskap og bevilgninger Overfø rt fra 2003 Bevilget 2004 Til disp Forbru k 2004 Overføres til Kap Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger 48,8 921,2 970, ,3-59,3 Kap Riksveginvesteringer, statlige midler Nordland 68,5 464,8 533,3 394,2 139,1 Kap Riksveginvesteringer, statlige midler Troms 14,4 207,0 221,4 211,2 10,2 Kap Riksveginvesteringer, statlige midler Finnmark 29,0 76,6 105,6 104,3 1,3 Kap Rassikring Nordland 14,9 14,0 28,9 14,8 14,1 Kap Rassikring Troms 6,4 10,8 17,2 12,5 4,7 Kap Rassikring Finnmark 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kap Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Nordland 68,9 0,0 68,9 45,5 23,4 Kap Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Troms 2,5 12,4 14,9 14,5 0,4 Kap Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Finnmark 0,5 18,3 18,8 16,6 2,2 Kap Tilskudd til riksvegferjedrift 11,1 428,1 439,2 427,7 11,5 SUM RIKSVEGER 265, , , ,6 147,6

9 HØYDEPUNKTER Høydepunkter - Gjennomslag i Raftsundtunnelen - Stor festdag på Helgeland, et øyrike er bundet sammen - Gjennomslag i Umskardet - Hellåga utsiktsplass/rasteplass - Korgfjelltunnelen, E6 Osen- Korgen- - Vegåpning, E6 Bånes Birtavarre Gjennomslag i Raftsundtunnelen Den 16. juni kl var det gjennomslag i den 1530 m lange Raftsundtunnelen. Tunnelen er ca 500 m øst for Raftsundbrua. Det var her arbeidene ble stoppet i 1998 for en tenkepause og nye utredninger om hvor veien skulle gå videre. Fra Raftsundtunnelen er det 29,5 km til man møter dagens E 10 i Gullesfjordbotn. Anleggsmessig betyr det at entreprenøren her, som er Leonhard Nilsen & Sønner, kan få sine forsyninger inn på hjul istedenfor som hittil bare med båt. Firmaet har i sin kontrakt, i tillegg til denne tunnelen, også den 200 m lange Storåtunnelen som ble drevet sist høst. I tillegg har de vegbygging innover hele Ingelsfjorden, totalt 7,2 km.

10 Stor festdag på Helgeland Ingen flere bomturer på Helgelandsbrua En gledens dag fredag 24. juni- endelig er Helgelandsbrua gratis. Markeringa startet med brumarsj hvor nesten 200 mennesker deltok i regn og blåst. Mange godord om bruas betydning for distriktet ble nevnt i talene av både ordførere, regionvegsjef og styret i Helgelandsbrua før statsråd Torild Skogsholm kunne skjære over snora. Etter nesten 14 år med bompenger ble bommene saget ned. Ordførerne i Alstahaug og Leirfjord brukte hver sin vinkelsliper på hver sin bom, og applausen kunne høres mellom vindkulene og regnplasket. Et øyrike er bundet sammen Et "ror" i glass symboliserer sammenbindingen Med folkedans og paradekorps som "gjennomgangsfigurer" ble ferjesambandet Søvik-Austbø-Brasøy-Herøy (Flostad) bundet sammen på sist fredag. Fergeforbindelse mellom Engan og Sandnessjøen ble åpnet i Siden den gang har næringsvirksomheten på øyene vokst i takt med tiden. Det har derfor blitt et stadig større behov for en kortere og raskere fergeforbindelse. Alstahaug og Herøy kommuner starta arbeidet med en ny fergeforbindelse allerede på 70-tallet. Årene har gått, og endelig er den nye fergeforbindelsen mellom Søvik og Flostad ferdig. Den er kortere, raskere og har bedre tilbud enn den tidligere forbindelsen fra Engan til Sandnessjøen. Søvik Flostad består av 2 nye fergeleier med oppstillingsplass og parkering. I tilknytning til fergeleiene er det også bygget ny veg (1200 m), fortau (350 m) og gang-og sykkelveg (1750 m). På Flostad går gang- og sykkelvegen fra fergeleiet og til sentralskolen. De nye fergeleiene har kostet 54 millioner og byggetida har vært 1 ½ år. Statens vegvesen har stått for byggeledelsen og Mesta A/S har vært entreprenør.

11 Gjennomslag i Umskardet Lørdag 3. sept ble gjennomslagssalven i Umskardtunnelen avfyrt. Det var stor stemning på røysa blant tunnelarbeiderne og andre fremmøtte. Ranas ordfører Inge Myrvoll fikk æren av å tenne lunta for salven, trygt overvåket av MIKA s sprengningsbas og vegvesenets Mari N. Ervik. Umskardtunnelen er ca 3,6 km lang, og dersom ikke noe uforutsett skjer vil den stå ferdig i juli Det bygges 1 km ny veg i hver ende av tunnelen. I tillegg utbedres tre andre strekninger av E12 på til sammen ca 4 km.ordfører Inge Myrvold avfyrer siste salve. Hellåga, utsiktsplass/rasteplass Torsdag 15. september ble Hellåga utsiktsplass/rasteplass innviet. Mye "fint" folk var tilstede i øs-pøs-regn og vind. Kystriksvegen (rv. 17) har med dette fått enda en attraksjon. Stein og stål er ingrediensene - og plassen er absolutt verdt et besøk. Innvielsen av blant annet nytt toalett - ble behørig feiret med samferselsminister, assisterende vegdirektør og regionvegsjef. Fløytemusikk og dykkere var "leid" inn til seansen. Etterpå var det fiskelunsj og båttur - for å oppleve mer av det Helgelandskysten har å by på. Strekningen Helgelandskysten nord - mellom Stokkvågen og Storvik - er en del av Turistvegprosjektet til Nasjonal turistveg. Prosjektet er fullt av opplevelser - mange i Nord- Norge. Sjekk her: Statsråd Torild Skogsholm og regionvegsjef Torbjørn Naimak Rasteplass i stein...på svaberg

12 Korgfjelltunnelen, E6 Osen - Korgen Fredag 16. september ble Korgfjelltunnelen på E6 i Nordland, offisielt åpnet av Statsråden. Hele prosjektet, E6 Osen-Korgen, er meter langt. Korgfjelltunnelen på 8600 m er den fjerde lengste tunnelen i Norge, og den lengste på E6. Statens vegvesen har vært byggherre. Mesta A/S og Leonhard Nilsen & Sønn har vært hovedentreprenører. Prosjektet har kostet 450 millioner kr. Statsråd for samferdsel, Torild Skogsholm, foretok den offisielle åpninga med øks!!! Vegåpning, E6 Bånes - Birtavarre

13 E6 Bånes Birtavarre ble åpnet 29. oktober av den nye Samferdeselsministeren, Liv Sine Navarsete. Hele prosjektet er 6,6 km medregnet isfjelltunnelen på 3,2 km, ny bro over Kåfjordelva og nytt vegkryss i Birtavarre. Statens vegvesen har vært byggherre og Mesta as har vært hovedentreprenør. Samlet har kostnadene med rassikring av E6 i Kåfjord kostet 420 millioner. Første etappe av prosjektet, Skardalen Nånes, var ferdig i juli Prosjektet Bånes Birtavarre har en kostnad på 260 millioner kroner. OMSTILLING Hvorfor omstille? Antall ansatte i Statens vegvesen Region nord Effektivisering Lokalisering HMS Hvorfor omstille? Etter Stortingets beslutning ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skilt ut som eget aksjeselskap fra 1. januar Fra samme dato ble også den gjenværende forvaltningsetaten Statens vegvesen regionalisert, fra tidligere 19 fylker til 5 regioner. Av St.prp. nr. 1 ( ) framgår det at hovedhensikten med effektiviserings- og omstillingsarbeidet i Vegvesenet er "å utføre etatens arbeidsoppgaver med riktig kvalitet, med mindre ressurser enn i dag". Stikkord i denne sammenheng er: Opprettelse av landsdekkende/regionale funksjoner, som vil gi stordriftsfordeler. Utvikle organisasjonen til å ta i bruk nye IKT-løsninger, som gir bedre mulighet for fjernarbeid, som vil redusere reisebehov ved interne møter, kurs og opplæring. Videreutvikle internettbaserte tjenester for publikum (registrering av brukte kjøretøy på ny eier, søknad om avkjørsel- og graveløyver) Videreutvikle telefontjenester for publikum innen førerkort- og kjøretøytekniske opplysninger. Statens vegvesen har arbeidet ut fra en bemanningsramme på årsverk innen , mens Region nord har en bemanningsramme på 546 hele stillinger gjeldende fra samme dato. Nedbemanningen er tatt ut gradvis i perioden, og Region nord har pr en bemanning på 549 hele stillinger.

14 Bemanningsreduksjonen fram mot 2006 er tatt ut gjennom: 1. Reduksjon av ressurser til internadministrasjon, herunder ledelse. 2. Spesialisering av oppgaver på teknisk og administrativ side (regionalisering) 3. Prioritering av oppgaver ("de rette"), kutte oppgaver og vurdere hva som er tilstrekkelig kvalitet. Antall tilsatte i Region nord Regionvegsjef med strategistab Antall stillinger ,5 17,5 16,5 17,0 Utbyggingsstab 17,0 16, ,0 Veg- og trafikkstab 51,5 52,5 50,1 46,7 Administrasjonsstab 63,3 61,7 57,5 46,7 Ressursstab 107,7 101,0 84,35 88,0 Sum 258,0 248,7 222,45 214,4 Øst-Finnmark distrikt Nord-Troms/Vest- Finnmark distrikt Midtre Troms distrikt Midtre Hålogaland distrikt 49,6 47,4 38,2 40,7 67,1 61,4 62,5 62,7 43,9 38,5 38,25 39,5 63,3 62,5 62,1 64,5 Salten distrikt 44,3 45,7 44,2 44,0 Helgeland distrikt 48,0 46,5 44,0 45,1 Prosjekt 20,0 29,8 35,0 38,0 Overført Landsdekkende funksjoner 46,0 Totalsum 633,7 582,9 553,2 549,4

15 Effektivisering Om effektiviseringsgevinster: Statens vegvesen ble omorganisert pr. 1. januar Produksjonsdelen ble skilt ut i et eget statlig aksjeselskap, og det gjenværende Statens vegvesen ble organisert i 5 regioner, mot før 19 fylkesvegkontor, og Vegdirektoratet. Innen 1. januar 2006 skal Statens vegvesen redusere bemanningen til 4250 stillinger. Dette utgjør om lag 1000 årsverk. Region nord skal redusere sin bemanning til 546 stillinger pr. 1. januar Dette utgjør en reduksjon på om lag 80 hele stillinger. I 2003/2004 definerte Region nord 52 tilsatte som internt overtallig. Disse er delvis omplassert til annen passende stilling i vegvesenet, gått av med pensjon eller gitt studiestønad/sluttvederlag mot at de har sagt opp sin stilling. Region nord har gjennomført nedbemanningen i samsvar med de mål som var satt, og har pr 1. januar 2006 en bemanning på 549 stillinger. Omorganiseringen i Statens vegvesen vil gi store effektiviseringsgevinster. Omstillingene på forvaltningssiden ventes å gi en kostnadsreduksjon på landsbasis i størrelsesorden 500 millioner kroner årlig sammenlignet med tallene for Størrelsen på effektiviseringsgevinstene forutsetter at de omstillingstiltakene som ble lagt til grunn er avsluttet og alle overgangsløsninger avviklet. I hovedsak ble gjennomføring av følgende omstillingstiltak er lagt til grunn som forutsetninger for å ta ut effektiviseringsgevinstene: Regionaliseringen - fra 19 vegkontor til 5 regionvegkontor, skal gi grunnlag for bl.a. færre ledere, sekretariatsfunksjoner, stordriftsfordeler mm Innføring av internettbaserte tjenester på trafikant- og kjøretøyområdet Organisering av produksjon som en divisjon (nettogevinst) Generell effektivisering, Etablering av landsdekkende enheter Organisering av produksjon er endret fra divisjon til A/S uten at dette har endret forutsetningene for å ta ut den planlagte effektiviseringsgevinst. Lokalisering I forbindelse med regionaliseringen ble regionvegkontoret i Region nord lagt til Bodø. I tillegg ble det opprettet 6 distriktsvegkontor. Disse er lokalisert til Mosjøen, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta og Vadsø.

16 HMS Region nord har regionvegkontor i Bodø og 6 distriktsvegkontor. Disse er lokalisert til Mosjøen, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta og Vadsø. HMS er en integrert del av vårt kvalitetssystem. HMS-arbeidet bygger på de samme systemer, arbeidsmetoder, teknikker m.v. som det øvrige kvalitetsarbeidet i vår virksomhet. HMS-arbeid er et viktig element i utøvelse av ledelse og styring. Ledere på alle nivå kjenner sitt HMS-ansvar og tar dette på alvor. Arbeidstakerne deltar i det organiserte verne- og miljøarbeidet og medvirker ved gjennomføringen av tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og som fremmer helse og trivsel. Gode og sikre arbeidsvaner, tilpasset verneutstyr, basert på vurdering av risiko, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige arbeidsplasser, sikre produkter og forbrukertjenester har gitt kvalitet i arbeidet og bedre resultater. HMS-runder og HMS-revisjoner er utført og fulgt opp. Bedriftshelsetjenesten har utført helseog arbeidsmiljøkartlegginger, oppfølging av helse- og arbeidsmiljøkartlegginger, ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplasser, deltatt i AKAN-arbeid og førstehjelpopplæring som planlagt og med godt resultat. Grunnopplæring i HMS arbeid for ledere og verneombud er gjennomført. Trening/fysisk aktivitet arbeidstiden og økonomisk tilskudd til trening i fritid er et satsingsområde. Tilbudet har hatt god oppslutning. Om det har vært en faktor som ført til et lavere sykefravær kan ikke dokumenteres. En viktig faktor er at arbeidsgiver "bryr seg", noe som er med på å øke trivselen. Å redusere sykefraværet er et av satsingsområdene. IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv) er implementert i virksomheten og fulgt opp med positivt resultat. HMS/sykefravær Mål for sykefravær i var 5 %, mens 6 % blir regnet som godt nok Mål og resultater Rapporterte hendelser H-verdi 0,88 3,1 0 F-verdi 4, ,04 Fraværsdager pga skader (egne)tilsatte Sykefravær totalt 6,26 5,64 5,1

17 MÅL- OG RESULTATER Framkommelighet Trafikksikkerhet Ulykkesutvikling Miljø Likestilling HMS/sykefravær Innledning Regionene rapporterer til Vegdirektoratet som igjen rapporterer til Samferdselsdepartementet på en rekke nærmere angitte parametere som skal gi de besluttende myndigheter et bilde av om etaten oppnår de mål som er forutsatt. Framkommelighet Transportkostnader som følge av riksveginvesteringer Kontraktsmål Beregnet resultat Endringer i samfunnets transportkostnader totalt -346,5-346,5 0 Endringer i samfunnets transportkostnader for distriktene Endringer i bedriftsøkonomiske kostnader for næringslivet -346,5-346, ,5-252,5 0 Avvik

18 Vegnettets fysiske tilstand Spor, jevnhet og aksellast Mål for regionen pr Resultat pr Jevnhet, stamveger (IRI-verdi) (mm/m) ÅDT 3,6 3, ÅDT 3,0 2,8 >5000 ÅDT 2,7 3,2 Jevnhet, øvrig riksveg (IRI-verdi) (mm/m) ÅDT 6,0 5, ÅDT 5,0 5, ÅDT 4,0 4,0 >5000 ÅDT 3,7 3,6 Spordybde, stamveger (mm) ÅDT 17,5 18, ÅDT 18,2 21,5 >5000 ÅDT 16,5 20,4 Spordybde, øvrig riksveg (mm) ÅDT 18,5 16, ÅDT 18,0 17, ÅDT 18,1 18,7 >5000 ÅDT 18,5 18,9 ÅDT = årsdøgntrafikk (gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn) Spor og jevnhet på vegnettet For jevnhet har stamvegnettet en høyere utvikling på den laveste og høyeste ÅDT-intervallet. Mens øvrig riksvegnett er innen for de mål som ble satt. For stamvegnettet viser resultatet for spormålingene at ingen av målene ble nådd. Spordybden har øket for samtlige ÅDT-intervaller. For øvrig riksveger er sporutvikling stort sett innen for de mål som ble satt. Aksellast på riksvegnettet På riksvegnettet er 92,7 % tillatt for 10 tonn aksellast. Spor og jevnhet på vegnettet Det er krav om at 90 pst. av vegnettet i like ÅDT- klasser skal oppfylle målene ved periodens slutt dvs

19 Ras Kontrakt Resultat Avvik Antall rasutsatte punkt som er utbedret Antall rasutsatte strekninger som er utbedret Det store avviket skyldes at 7 rasutsatte strekninger og 14 rasutsatte punkter som var med i kontrakten for 2004, først ble ferdigstilt i (se årsrapport for 2004). En rasutsatt strekning som er med i kontrakten for, Rødbergan blir ikke ferdigstilt før i Dette skyldes entreprenørklage på tildelingen av oppdraget, som medførte forsinket oppstart. Fotgjengere og syklister Kontrakt Resultat Avvik Antall km gang- og sykkelveg som er bygd 4,0 3,5 0,5 Avviket på 12,5 % skyldes at enkelte prosjekter som ihht kontrakten skulle ferdigstilles i først blir ferdig i 2006, mens andre som skulle vært ferdig i 2004 er ferdigstilt i. I er følgende prosjekter ikke fullført i samsvar med kontrakten: o Rv. 862 Sandnessundrua (1,2 km). Forsinkelsen skyldes problemer med entreprenørens stålleveranser. o E6 g/s-veg Finneid (0,3 km). Forsinkelsen skyldes liten fremdrift hos entreprenøren, sene leveranser av stein til mur. o Rv. 94 Kvalsund 2,31 km). Første bevilgning forutsatt i 2004, men kom først i. Ferdigstilles 2006 Følgende prosjekter ble ferdigstilt i, men var med i kontrakten for 2004: o E6 Rafsbotn (1,6 km) o E6 Bjerkvik Nordmo (1,7 km) Ferjer I Region nord er det 2 stamvegsamband og 27 andre samband. Ved beregning av måloppnåelse har vi ikke tatt med sambandene Bodø Røst Værøy Moskenes, Stokkvågen Onøy Sleneset Lovund og Stokkvågen Træna. Dette med bakgrunn i at sambandene er svært spesielle. Sambandene må betjenes av flere ferjer enn i dag hvis de skal tilfredsstille standardkravene. Dette pga. sambandenes lengde. Dette er urealistisk og det er ikke trafikkgrunnlag for å kunne forsvare flere ferjer, unntatt i sommersesongen i sambandet Bodø Røst Værøy Moskenes.

20 Sambandet Harstad Sørrollnes ble 4. juli flyttet til Stangnes Sørrollnes. Beregningene gjort her slår sammen disse to sambandene. Sambandet Sandnessjøen Engan opphørte 24. juni og et nytt samband ble opprettet, Flostad Søvik. Oversitting er beregnet for dette sambandet i perioden 24. juni og ut året. Pr. er det 7 av 26 riksvegferjesamband som oppfyller langsiktige mål for driftsstandard når det gjelder åpningstid, frekvens, oversitting og nattilbud. Den totale måloppnåelsen ut fra dette er i Region nord 27 %. Handlingsprogram Servicemål totalt Sum måloppnåelse (pst.) 27 Stamvegsamband (antall) 0 Andre samband (antall) 7 Servicemålene spesifiseres slik: Måloppnåelse for fylket/region (pst.) Åpningstid Frekvens Oversitting 50 30,8 73,1 Stamvegsamband (antall) Andre samband (antall) Anbud i riksvegferjedrifta Antall konkurranseutsatte samband (totalt) Antall samband lyst ut på konkurranse i Status konkurranseutsetting 29 1 Status konkurranseutsetting vises til handlingsprogrammet Endring av antall konkurranseutsatte samband totalt vil måtte påregnes.

21 Kollektivtrafikktiltak Gjennomførte tiltak for bedre kollektivtransport i Type tiltak Statlige midler Til disposisjon i Forbruk per Annen Annen Statlige finansieri Sum finansieri midler ng ng Mill. kr Sum Framkommeligh et Knutepunkt, innfartsparkerin g, terminaler Andre tiltak *) 1,989 1,989 0,300 0,300 Totalt 1,989 1,989 0,300 0,300 *) Omfatter informasjonssystemer, stoppesteder, leskur, ulike tilskudd til tiltak utenfor statens ansvarsområde m.m. Midlene gjelder tilskudd til kommunal kollektivvegtrase parallelt med rv. 862 på Kvaløya (Tromsø kommune). På grunn av forsinkelser hos kommunen, er ikke vegen bygd ennå. Det er utført en midlertidig sammenføyning, slik at vegen kunne benyttes under anleggsarbeidene for Sandnessundbrua til 0,300 mill. kr. Restmidler på 1,689 mill. kr. overføres til disp. i 2006 budsjettet. Kollektivfelt, andre feltprioriteringer (km) Status Bygget Signalprioritering (antall) Status Bygget Andel kryss med signalprioriterin g *) (%) Status *) Kryss på stamrutenettet.

22 Trafikksikkerhet Drepte eller skadde Kontraktsmål Beregnet resultat Avvik Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av investeringer -1,7-1,5-0,2 Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av drift og vedlikehold -0,4-0,4 0 Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av trafikant og kjøretøyrettede tiltak -8,8-8,8 0 Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av endrede fartsgrenser SUM endring i antall drepte eller skadde -10,9-10,7-0,2 Årsaker til avvik: Investeringer: Avviket skyldes TS-prosjektet ombygging av Valljordkrysset på Ev6 som ikke blir ferdigstilt før i Drift og vedlikehold: Reduksjonen i drepte og skadde som følge av drift og vedlikehold kommer som følge av automatisk trafikkkontroll (ATK) og strakstiltak etter TS-revisjon på eksisterende veg. Trafikant- og kjøretøyrettede tiltak: Reduksjon i drepte og skadde er først og fremst et resultat av betydelig økning i antall bilkontroller fra i 2004 til i. Vi har også en økning i antall tungtransportkontroller fra til Vegnettets sikkerhetsstandard Trafikksikkerhetsinspeksjoner/strakstiltak: Antall km riksveg hvor det i handlingsprogrammet var forutsatt gjennomført trafikksikkerhetsrevisjon og strakstiltak i Fireårsperioden Antall km riksveg hvor det er utført trafikksikkerhetsrevisjon i Km totalt Hvorav antall km i sikkerhetsklasse 5 25,0 6,2 20,9 0 Antall km riksveg hvor det pr er 28,5 6,2

23 gjennomført strakstiltak som framkom gjennom trafikksikkerhetsrevisjoner 1) Antall km riksveg hvor det i er gjennomført strakstiltak som framkom gjennom 6,0 0 trafikksikkerhetsrevisjoner 2) 1) Det oppgis sum for årene 2002, 2003, 2004 og. Hvis det er utført trafikksikkerhetsrevisjoner før 2002, inkluderes disse i summen hvis de i handlingsprogrammet var forutsatt gjennomført i perioden ) Inklusive evt. strakstiltak gjennomført i i etterkant av revisjoner gjennomført tidligere Det er gjennomført strakstiltak etter TS- revisjon på alt vegnett som i handlingsperioden ble definert som sikkerhetsklasse 5. Totalt er det gjennomført strakstiltak på 114 % av det vegnettet som totalt var målsetningen for planperioden Ulykkesreduserende tiltak på ulykkesbelastet riksveg Det er gjennomført ulykkesreduserende tiltak på 18 km ulykkesbelastet riksveg i. Trafikant- og kjøretøyrettet virksomhet rettet mot trafikksikkerhet Mål (plantall) knyttet til kjøretøykontrollen Plantall* Resultat Bilbeltekontroller Tungtransportkontroller Kjøre- og hviletidskontroller - i bedrift på veg Sum *Jf. regionens handlingsprogram, kap. 2.3 Antall kjøre- og hviletidskontroller i bedrift er 84 % av måltallet. Årsaken er en del arbeidskrevende saker (anmeldelser) som har krevd mye ressurser, samt at personellet i enkelte tilfeller har måttet prioritere andre arbeidsoppgaver. Overproduksjon av kjøre- og hviletidskontroller på veg skyldes at kontrollpersonellet i mange tilfeller har funnet det fornuftig å foreta denne kontrollen samtidig med gjennomføring av tungtransportkontroller. Økonomiske planrammer og forbruk for det enkelte tiltaksområde Tiltaks- pakke: Planlagt 1) Forbruk 2) Mill. kr Årsverk Mill. kr Årsverk 1 Økt kjøretrening 5,2 3,5 0,6 0,8 2 Eldre bilførere 1,2 1,0 0,5 0,3 3 Bruk av bilbelte 4,6 6,9 1,5 4,0 4 Tunge kjøretøy 7,8 11,6 6,1 12,9 5 Kvalitetsoppfølging av føreropplæring m.m. 4,4 5,1 0,7 1,4 6 Kjøre- og hviletidskontroller 2,8 5,0 1,8 4,4 7 Trafikantpåvirkning 4,0 4,1 5,7 3,8

24 8 Selvvalgt område 1,1 1,8 0,6 0,4 Sum 31,1 39,0 17,5 28,0 1) Jf. regionens handlingsprogram, kap ) Jf. Vegdirektoratets brev av Modell for kostnadsføring i 2003 (brev 14). Som tidligere år er det store avvik mellom planlagt og faktisk forbruk for alle tiltaksområdene. Vi har ikke noen entydig forklaring på dette forholdet. Men planlagt antall bilbelte- og tungtransportkontroller er gjennomført som forutsatt, men med betydelig lavere ressursbruk enn antatt. Tiltaksområde 1 og 5, som begge angår føreropplæringen, har spesielt store avvik, og dette gjenspeiler nok realitetene i regionen at dette arbeidet har vært nedprioritert. Fokus her har vært på produksjon (avvikling av førerprøver). Generelt for tiltaksområdene skyldes nok noe av avviket feilføring av timeressurser. Antall km riksveg som har fått endret fartsgrense Antall km med endret fartsgrense i Fra 90 til 80 km/t Fra 80 til 70 km/t Fra 70 til 80 km/t Fra 70 til 60 km/t 0 3,7 0 2,7 Vi har ikke foretatt noen systematisk gjennomgang og vurdering av fartsgrensene i byer og tettsteder. Flere distrikter har imidlertid gjennomført vurdering av fartsgrensen i umiddelbar nærhet av skoleområder. På Helgeland er fartsgrensen satt ned til 30 km/t forbi 4 skoler og til 40 km/t forbi 2 skoler, de fleste på fylkesveg. I har vi for øvrig prioritert en systematisk gjennomgang av eksisterende soner med 90 km/t. Skiltfornyingsprogram Antall mill. kr bruk til skiltfornyingsprogram i Antall km veg der det er gjennomført skiltfornying i (jf. kap. 6.3 i håndbok 046 Skiltfornying) Antall mill. kr Antall km 6,6 350 Skiltfornyingsprogrammet har i omfattet følgende strekninger: o E6 Nord-Trøndelag gr.- Trofors, o E6 Skarberget - Narvik, o E6 Brandvoll - Olsborg, o E6 Troms gr.- Storsandnes, o E6 Hjemmeluft - Alta, o E8 Tromsøområdet, o E69 Olderfjord - Nordkapp og o Rv80 Fauske - Bodø.

25 Ulykkesutvikling Ulykkestall Ulykkesutviklingen siden 1990 i Region nord Personskade- Skadde og Herav fotgjengere År ulykker drepte og syklister Drepte Utvikling i antall drepte i Region nord

26 Utvikling i antall personskadeulykker Miljø Vern og bruk av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljø Inngrep og/eller nærføring i verdifulle natur- og kulturmiljø Inngrep og/eller Nasjonalpark/landskapsvernområde nærføring til (nærføring 0-1 km) - daa formelt Naturreservater (nærføring vernede eller m) formelt - daa foreslått Kulturminner (nærføring over 55 vernede dba) områder - antall Kulturmiljø (nærføring over 55 dba) - daa Inngrep i og/eller nærføring til kulturlandskap som er gitt nasjonal verdi (nærføring over 55 dba) - daa Inngrep i og/eller nærføring til inngrepsfrie områder (1 km til større tekniske inngrep) - daa Resultat

27 Inngrep i vassdragsbelte langs vernede vassdrag (inntil 100 m fra hovedelv, sideelv, større bekk eller vann) - km Inngrep i strandsone (0-10 m fra strandkant) eller utfylling i vann, sjø eller hovedelv - km 0 0 Problemsoner I har vi hatt en god del fokus på det nye vanndirektivet, og har dermed ikke greid å prioritere ressurser til å kvalitetssikre og oppdatere problemsonedataene. Antall km riksveg med belastning i problemnivå 2 og 3 for landskap, helhetsvurdering som er utbedret Kontrakt Resultat 0 0 Luftforurensning og støy Innfri Forurensningslovens krav - luft Målestasjonen for luftforurensing i Hansjordnesbugta i Tromsø ble satt i drift i mars. Det er nå satt i gang arbeid med bygging av målestasjon nr. 2 i Tromsø. Resultatene av målingene av PM 10 i Hansjordnesbukta: Måned Dager Driftsdøgn målefrekvens overskridelser % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM Tabellen viser antall driftsdøgn. Målefrekvens er antall driftsdøgn i forhold til antall dager i måneden. Overskridelser er antall overskridelser pr. måned. Sum er totalt for året. Den lange driftstansen i juni juli august skyldes at utstyret var tatt ned for rutinemessig vedlikehold.

28 Det er sannsynlig at vi har flere overskridelser i april som ikke er registrert. Det samme gjelder for oktober og november. Med den våte høsten vi har hatt så er det lite trolig at vi har hatt mange overskridelser på de dagene vi har hatt driftstans i høst. Det reelle antall overskridelser ligger trolig mellom 35 og 40 dager. Innfri Forurensningslovens krav - støy Antall personer utsatt for mer enn 42 dba innendørs støy fra vegtrafikk som følge av investeringer Antall personer utsatt for mer enn 42 dba innendørs støy fra vegtrafikk som følge av endrede fartsgrenser SUM antall personer utsatt for mer enn 42 dba innendørs støy fra vegtrafikk Status 1.1. Status Kontrak t Resulta t Nasjonale mål - luft Antall personer som er eksponert for timemiddelkonsentrasjoner av nitrogendioksid (NO 2 ) over 150 μg/m 3 mer enn 8 timer pr. år som følge av investeringer SUM antall personer som er eksponert for timemiddelkonsentrasjoner av nitrogendioksid (NO 2 ) over 150 μg/m 3 mer enn 8 timer pr. år Status 1.1. Status Resulta t Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 7 dager pr. år som følge av investeringer Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 7 dager pr. år som følge av endrede fartsgrenser Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 7 dager pr. år som følge av redusert piggdekkandel Status 1.1. Status Resulta t SUM antall personer som er eksponert for 0 0 0

29 døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 7 dager pr. år Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 25 dager pr. år som følge av investeringer Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 25 dager pr. år som følge av endrede fartsgrenser Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 25 dager pr. år som følge av redusert piggdekkandel SUM antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 μg/m 3 mer enn 25 dager pr. år Status 1.1. Status Resulta t Nasjonalt mål støy Antall personer svært plaget av støy fra vegtrafikk som følge av investeringer Antall personer svært plaget av støy fra vegtrafikk som følge av endrede fartsgrenser SUM antall personer svært plaget av støy fra vegtrafikk Status 1.1. Status Kontrak t Resulta t

30 Likestilling Måleindikator M.3.1 Likestilling I var det tilsettinger i to lederstillinger på nivå 3, - derav en kvinne. I ble det tilsatt fire saksbehandlere med høyere utdanning, tre av disse var kvinner. Selv om det tilsettes stadig flere kvinner i lederstillinger og i stillinger med krav om høyere utdanning har vi fortsatt ikke nådd målene innenfor likestilling. Det er likevel sterk fokus på å få flere kvinner inn i etaten, og måltallene bedrer seg år for år. Delindikator Ønsket Godt nok Regionens resultat i pst. Andel kvinnelige ledere (nivå 1-3) Status 40 % 30 % 22 % Andel kvinnelige ledere nivå (1-3) tilsatt siste år 50 % 40 % 50 % Andel kvinnelige saksbehandlere med høyere utdanning. Status 40 % 30 % 30 % Andel kvinnelige saksbehandlere med høyere utdanning tilsatt siste år 50 % 40 % 75 % 1) Denne beregnes som (gjsn lønnstrinn for kvinner i gruppen/gjsn lønnstrinn for menn i gruppen) ganget med 100. I region nord er det utarbeidet en handlingsplan for likestilling for periode I hovedsak er tiltakene for gjennomført. HMS/sykefravær Status for H-verdi, F-verdi og registerte nestenulykker - egne ansatte a H-verdi = antall arbeidsulykker med fravær utover skadedagen (0) x utførte timeverk ( ) 0 b F-verdi = Antall fraværsdager s.flg av skader (35) x utførte timer ( ) 338 c Antall fraværsdager på grunn av skader 0 H-verdien har sunket fra 3,1 i 2004 til 0 i mens F-verdien har sunket fra 432 til 338. F verdien skyldes en skade i 2004 som har ført til 35 fraværsdager i. Antall personskader i er 3 og ingen har ført til fravær. Antall registrerte uønskede hendelser egne ansatte var 18 i.

31 Status for ulykkesfrekvens (H-verdi) og nestenulykker (N-verdi) i entreprisedriften Måleindikator U.3.1 (S.4.1) Ulykkesfrekvens for entreprisedriften (H-verdi) Ambisjonsnivået for måleindikator U.3.1 Ulykkesfrekvens for entreprisedriften (H-verdi) er Ønsket 5 og God nok 8. Resultatene for i Region nord er beregnet til: H-verdi = 12l arbeidsulykker med fravær utover skadedagen x ,75 Måleindikator U.3.2 (S.4.2) Antall nestenulykker for entreprisedriften (N-verdi) Ambisjonsnivået for måleindikator S.4.2 Nestenulykker for entreprisedriften (antall) er Ønsket 1000 og Godt nok Resultatene for i Region nord er beregnet til: N-verdi = 655 nestenulykker x I tilegg må nevnes at ca.5-7 % av innrapporterte hendelser er forkastet grunnet for dårlig kvalitet på rapportene Måleindikator M.1.2 Sykefravær Ambisjonsnivået for måleindikatoren er Ønsket 5 % og Godt nok 6 % Resultat Sykefravær totalt (prosent) 5,1 Resultat Ant. personer med mer enn 8 ukers sykefravær i løpet av 84 Sykefraværet er redusert fra 5,64 i 2004 til 5,1 % i. Det er jobbet godt med å redusere sykefraværet innenfor alle enheter i region. IA avtalen er godt innarbeidet og oppfølgingen av langtidssykemeldte er god. Det har vært sterk fokus på sykefraværet blant lederne, i AMU og i de enkelte HMS utvalgene.

32 VEGER- OG VEGFORVALTNING Planlegging/Planer godkjent Kilometer veg åpnet Veglengder Lengste bruer og tunneler Drift og vedlikehold Veger med grusdekke Tillatt aksellast Dekketilstand Asfaltkontrakter Kolonnekjøring/stenginger VTS Strømidler vintersesongen 2003/2004 Trafikkutvikling Ferjedrift Anbudsutlysning i ny organisasjon Planlegging/ Planer godkjent Salten Kommunedelplan for rv. 80 Røvik - Strømsnes Kommunestyret vedtok alt.1 i kommunedelplanen for rv. 80 mellom Røvik og Strømsnes, noe som gir en innkortet kjørelengde mellom Bodø og Fauske på ca 6.4km. Ny veg vil gi en vesentlig trafikkreduksjon langs den 12 km lange gamle vegsløyfa. Siden den nye traséen berører et vernet vassdrag har det vært utført konsekvensutredning av kommunedelplanen. Kommunen har i henhold til plan og bygningsloven også godkjent utredningen. ÅDT på dagens veg er ca 3200 kjøretøy. Det forventes en ÅDT på ca 3000 i åpningsåret på den nye vegforbindelsen. Prosjektet inngår i fase 1 i vegpakke Salten. Nøkkeltall: Lengde ny veg: 5.8km, hvorav 2.0km er tunnel. Kostnadsoverslag: 250 mill.kr. Vedtaksdato: 15.desember Reguleringsplan for rv. 17 på Tverrlandshalvøya Reguleringsplan for rv. 17 på Tverrlandshalvøya legger til rette for bygging av ny rv. 17 på strekningen Naurstadhøgda Godøystraumen langs en ny trasé. Dagens rv. 17 har dårlig transportstandard som følge av svært dårlig geometri og at vegen stedvis går gjennom områder med mye randbebyggelse. Nye veg er lagt utenfor bebygde områder og er planlagt for fartsgrense 80 km/t.

33 Kostnadene er beregnet til 216 mill.kr (2006) og prosjektet skal delfinansieres med bompenger. Prosjektet inngår i fase 1 i Vegpakke Salten og forventet byggestart er i Nøkkeltall: Lengde ny rv. 17: Totalt 7,5 km. Tunneller:Vethaugen 1225 m Tverrlia m En mindre vegbru med totallengde ca 50 m. En gangbru over ny rv. 17, tre undergangskulverter. ÅDT (ved åpning): fra 2500 kjt/døgn ved Naurstadhøgda til 2150 kjt/døgn ved Godøynes. Reguleringsplan vedtatt: Helgeland Vedtatt planer. Rv. 76 Aunlia Brønnøy kommune Reguleringsplan vedtatt Standardklasse H1 Vegbredde 6,5 m Følger eksisterende korridor, men i de knappeste kurvene er det noen lokale omleggvinger Lengde 1220 m Kostnader grovt overslag 9,0 mill Fv. 214 Leland -Einmo Leirfjord kommune Reguleringsplan vedtatt Utbedringsanlegg. Følger eksisterende veg Lengde 5105 m Kostnad 7,0 mill Midtre Hålogaland Vedtatte reguleringsplaner i Prosjekt-/planbeskrivelse Vedtak Kostn. E10 Rassikring Leirvik, Narvik kommune Planen strekker seg over eksisterende veglengde på 1 km og inneholder bl.a. følgende elementer: Flytting av vegen inn på fast fjell Nytt kryss Trældal Hensikt og mål: Hindre utglidning av vegbanen E10 Rassikring Raksebukt i Kvæfjord Ledevoll sørpeskred Hensikt og mål: Bedre trafikksikkerheten ved å redusere skredfaren E10 Rassikring Fjøsdalen i Flakstad kommune 27.okt 7.des 10,5 mill 4,0 mill

34 2,05 km vegomlegging inkl. 1,6 km tunnel: Portaler Hensikt og mål: Sikre mot snø- og steinras. Rv 83 Vollstad 0, 4 km G-/sykkelveg Kulvert (undergang) Hensikt og mål: TS-tiltak og bedre framkommelighet gående. Rv 848 Ny fergekai Sør-Rollnes Kombinert med stedvis utbedring/utvidelse av riksvegen på Rolløya Hensikt og mål: Mer tidsmessig kai og oppstilling. Rv 82 Busslomme Hognfjord i Sortland kommune Toveis Busslomme 200 meter gangveg Hensikt og mål: Bedre sikkerheten for kollektivbrukere. 4. okt 112 mill (etter anbudsåpning) 25. aug 4,1 mill 10. mars 22 mill 6. okt. 0,3 mill Nord-Troms og Vest-Finnmark I Nord-Troms og Vest-Finnmark distrikt var det en vedtatt reguleringsplan i Ev 6 G/s- veg Rovdas- Flatvoll, Nordreisa kommune Reguleringsplan for bygging av gang/sykkelveg som forlengelse av eksisterende g/s-veg trase, total lengde ca 1100m. G/s-vegen bygges på østsiden av Ev6 før den krysser Ev6 i kulvert. Herfra føres den videre mot Flatvoll ved å følge eksisterende adkomstveg. I krysset ved Flatvoll tilpasses gangveien avkjørsler og kryss, og det skal etableres 2 busslommer. Planen vedtatt i Nordreisa kommune , byggeplan utarbeidet sommeren, og ferdigstillelse i løpet av. Alta vest Parsell 2; Langnesbukta Jansnes (Lengde 7,1 km / vegbredde 7,5 m) Reguleringsplan sluttbehandlet i Alta kommune 23. mai. Parsell 3; Jansnes Hanselv (Lengde 3,6 km / vegbredde 7,5 m) Planvedtak i Alta kommune Dette ble senere påklaget av berørt grunneier. Alta kommune har ennå ikke sluttført behandlingen. Øst-Finnmark Reguleringsplan for Gorgŋetak rasteplass, vedtatt 6. april.

35 Kilometer veg åpnet Antall km stamveg Ev 6 Osen-Korgen Ev 6 Bånes-Birtavarre Ev 6 Rafsbotn (g/s-veg) Antall km øvrige riksveger Rv. 828 Søvik-Flostad fergeleie g/s-veg Rv. 813 Beiarfjellet Rv. 888 Nordkynnvegen Antall km fylkesveger Fv. 352 Grubhei-Plurdalen (forsterkning) 12,95 km 3,3 km 1,6 km 1,35 km 2,1 km 4,7 km 8,7 km 20 km Veglengder Antall kilometer veg Ev Rv. Fv. Sum Nordland 1053,0 1698,6 2577,2 5328,8 Troms 562,1 1205,5 1723,9 3491,5 Finnmark 923,2 1216,1 626,1 2765,4 Sum REGION 2538,3 4120,2 4927, ,7

36 Lengste bruer og tunneler Tunneler: 1. Korgfjelltunnelen, Vefsn/Hemnes EV Steigentunnelen, Hamarøy/Steigen RV m 3. Svartistunnelen, Meløy RV m 4. Nordkapptunnelen, Nordkapp EV m 5. Tosentunnelen, Grane/Brønnøy RV m 6. Kobbskaret tunnel, Sørfold EV m 7. Honningsvågtunnelen, Nordkapp EV m Bruer 1. Helgelandsbrua, Alstahaug/Leirfjord RV m 2. Tjeldsund bru, Skånland/Harstad EV m 3. Hadsel bru, Hadsel EV m 4. Sortlandsbrua, Sortland EV m 5. Sandnessundet bru, Tromsø RV m 6. Mjøsundbrua, Ibestad/Salangen RV m 7. Gimsøystraumen bru, Vågan EV m 8. Rombaksbrua, Narvik EV m

37 Drift og vedlikehold Funksjonskontrakter I Region nord er det 24 funksjonskontrakter, i henhold plan for konkurranseutsetting av drift og vedlikehold, utarbeidet i Alle kontraktene skal lyses ut i konkurranse fordelt over en fireårsperiode, slik at innen utgangen av 2006 skal alle 24 være konkurranseutsatt. Inntil kontraktene blir utlyst, håndteres de av Mesta AS som forhandlede overgangskontrakter. Funksjonskontraktene i regionen fordeler seg slik på de forskjellige distriktene: Helgeland Salten Midtre Hålogaland Midtre Troms Nord-Troms og Vest-Finnmark Øst-Finnmark Sum Region nord 4 kontrakter 3 kontrakter 4 kontrakter 5 kontrakter 3 kontrakter 5 kontrakter 24 kontrakter I tillegg er det to små kontraktområder med bare fylkesveger (Værøy og Røst) som foreløpig ikke konkurranseutsettes, men som drives av kommunene etter forhandlede avtaler. Disse avtalene administreres av Salten distrikt. -kontraktene Seks nye kontrakter ble lyst ut på tilbud i. Tabellen viser varighet av disse kontraktene samt veglengder i de forskjellige kontraktområdene: Veglengder i km Nr Navn Distrikt År Stamveg Øvrig Fylkes- G/S- Sum riksveg veg veg 1803 Mosjøen Helgeland 5 132,1 157,0 347,5 5,6 642, Reipå Salten 4 0,0 295,5 241,6 10,0 547, Harstad Midtre Hålogaland 4 108,2 190,6 252,5 21,8 573, Lyngen Midtre Troms 4 135,4 64,2 222,5 7,3 429, Nordkyn Øst-Finnmark 5 0,0 283,4 141,4 1,4 426, Sør-Varanger Øst-Finnmark 4 136,1 155,7 46,5 9,2 347,5 Sum Region 511,8 1146,4 1252,0 55,4 2965,6 Kontraktene ble utlyst første uka i november 2004, med tilbudsfrist 1. februar for 1906, 2004 og 2006, og 8. februar for de tre andre. Kontraktstart var 1. september for alle kontraktene.

38 Innkomne tilbud Det ble totalt levert ut 29 konkurransegrunnlag til 11 forskjellige firma. Ved tilbudsfristens utløp var det kommet inn 15 tilbud fra 4 forskjellige firma. Fordelingen på enkeltkontrakter er vist i tabellen nedenfor: Nr Navn Distrikt Uthentet Levert tilbud grunnlag 1803 Mosjøen Helgeland Reipå Salten Harstad Midtre Hålogaland Lyngen Midtre Troms Nordkyn Øst-Finnmark Sør-Varanger Øst-Finnmark 5 3 Sum Region Tilbudsavgjørelse Endelig tilbudsavgjørelse ble tatt av regionvegsjefen. Laveste tilbud ble valgt for alle kontraktene. Kontraktene ble undertegnet i løpet av mai. Tabellen nedenfor viser inngåtte kontrakter. Beløp i mill. kr. Nr Navn Entreprenør Kontraktsum 1803 Mosjøen Mesta AS 88, Reipå Veidekke Entreprenør 69, Harstad Mesta AS 73, Lyngen NCC Construction 51, Nordkyn Mesta AS 93, Sør-Varanger Mesta AS 40,3 Sum Region 417,3 Kontraktsummene er eks. MVA, og omfatter både riks- og fylkesveger.

39 Veger med grusdekke Fylkesvegnettet har følgende andeler med grusdekke: pr Fylke Fylkesveger totalt Viktige fylkesvegruter Km grusveg Andel grusveg Km grusveg Andel grusveg Nordland ,3% ,4 % Troms ,5 % 0 0,0 % Finnmark 0,9 0,1 % 0 0,0 % Region ,7 % ,5 % Tillatt aksellast Andel av vegnettet som har tillatt aksellast 10 tonn: pr Fylke Andel av vegnett med tillatt aksellast 10 tonn Riksveger Fylkesveger totalt Viktige fylkesvegruter Nordland 93 % 36,6 % 42,1 % Troms 83,4 % 35,3 % 53,1 % Finnmark 100 % 92,5 % 99,1 % Region 92,7 % 43,3 % 50,7 % Dekketilstand Stamveger Tabellen nedenfor viser spor og jevnhet pr. utgangen av, samt regionale mål for. Trafikkintervall %-andel av Spordybde, mm (90 % nivå) Jevnhet, IRI mm/m (90 % nivå) Mål Spor målt Mål IRI, målt stamvegnettet ÅDT 74 17,5 18,0 3,6 3, ÅDT 23 18,2 18,8 3,8 2,7 > 5000 ÅDT 3 16,5 18,1 2,7 3,1

40 Øvrige riksveger Tabellen nedenfor viser spor og jevnhet pr. utgangen av, samt regionale mål for. Trafikkinterva ll %-andel av Spordybde, mm (90 % nivå) Jevnhet, IRI mm/m (90 % nivå) øvrig Mål Spor målt Mål IRI, målt riksvegnett ÅDT 31 18,5 15,8 6,0 5, ÅDT 59 18,0 17,5 5,0 5, ,1 18,3 4,0 4,0 ÅDT > 5000 ÅDT 1 18,5 19,0 3,7 3,5 Fylkesfordelt resultat av spor og jevnhetsmålinger i Trafikkintervall Spor 90% IRI 90% Stamveger Nordland Troms Finnmark Nordland Troms Finnmark ÅDT 18,8 22,1 18,0 3,5 3,7 3, ÅDT 20,7 22,6 16,2 2,7 2,5 3,7 >5000 ÅDT 21,7 17,3 19,6 3,2 2,4 3,4 Øvrige riksveger Nordland Troms Finnmark Nordland Troms Finnmark ÅDT 13,0 21,1 14,3 4,3 6,5 5, ÅDT 17,0 18,3 17,3 4,7 5,3 5, ÅDT 17,2 20,0 16,5 4,0 3,8 5,4 >5000 ÅDT 18,6 19,5 16,6 3,1 3,3 5,2 Fylkesveger Tabellen nedenfor viser spor og jevnhet pr. utgangen av, på fylkesveger med fast dekke. Det er ikke satt mål for spor og jevnhet for fylkesvegene, men for sammenligningens skyld er målene for øvrige riksveger, laveste ÅDT-intervall, satt inn i tabellen. Det er varierende andel av vegnettet fra fylke til fylke som er målt i, noe som gjør at usikkerheten til resultatene særlig i Nordland er betydelige. Pr Fylke Spordybde, mm (90 % nivå) Jevnhet, IRI mm/m (90 % nivå) Rv-mål Spor målt Rv-mål IRI, målt % målt Nordland, alle fv. 18,5 17,1 6,0 5,9 35 % Nordland viktige fv. 18,5 17,0 6,0 5,9 36 % Troms, alle fv. 18,5 19,2 6,0 6,4 71 % Troms, viktige fv. 18,5 18,9 6,0 6,1 90 % Finnmark, alle fv 18,5 17,3 6,0 7,2 88 % Finnmark, viktige fv 18,5 17,1 6,0 7,5 98 %