Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget"

Transkript

1 1 eget arbeid i fag e t 7 I gamle dager ble kunnskap overført fra far til sønn, fra mor til datter og fra mester til svenn, ved å vise og gjøre. Opplæringen skjedde gradvis til den unge mestret yrket. I dag har skolen i stor grad overtatt ansvaret for opplæringen. Du utdanner deg til helsesekretær, et yrke som krever autorisasjon. Dette innebærer krav til dine kvalifikasjoner, kunnskaper, ferdigheter og egenskaper. I tillegg stilles det krav om at selve utøvelsen skal være profesjonell, ansvarsfull, omsorgsfull og i henhold til lovverket. Store krav, altså! 1 Fra læreplanen: Y1 Eleven skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget. Eget arbeid i faget Iris går på Vg3 helsesekretær og skal snart utplasseres på et legekontor. Hun både gleder og gruer seg til å være utplassert. Iris gleder seg mest til å oppleve en travel dag på legekontoret med «ekte» pasienter, men gruer seg for at hun ikke skal få med seg alt som blir sagt og lære seg alt det nye som venter. Hvilke tips vil du gi Iris, slik at hun får best mulig utbytte av utplasseringen Lag rollespill eller en presentasjon. Diskuter i klassen. Å lære seg helsesekretærfaget Målet er å sikre kvalitet For å bli autorisert helsesekretær trenger du fagkompetanse på Vg3-nivå i programfagene yrkesutøvelse, helsefremmende arbeid og kommunikasjon og samhandling. Disse fagene bygger på lærdom fra Vg1 og Vg2. Fagene gir kompetanse som må brukes tverrfaglig når du utøver yrket. Først da kan du få oversikt over situasjonen og gjøre de rette valgene overfor pasienter, pårørende og andre du samarbeider med. Det er viktig at du arbeider innenfor ditt eget kompetanseområde, og at du utnytter ressursene dine best mulig. Opplæringen i faget skal legge vekt på planlegging, gjennomføring, dokumentering og vurdering i tråd med behovet til pasientene og gjeldende regelverk. Kunnskap om og erfaring i hvordan du planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer eget arbeid er også nyttig gjennom skoleåret. Med dette legger du grunnlaget for arbeidet som helsesekretær senere, og for at du skal kunne holde deg oppdatert i yrket, ha «livslang» læring. Grunnleggende ferdigheter medvirker til å utvikle fagkompetansen. I helsesekretærfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: «Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsesekretærfaget innebærer å forstå og gjøre seg forstått på en tydelig og korrekt måte, muntlig og skriftlig. Det innebærer å ha kjennskap til medisinsk terminologi i samtale med helsepersonell, ved journalskriving og ved utfylling av skjemaer. Å kunne lese i helsesekretærfaget innebærer å forstå innholdet i medisinske dokument, skjemaer, prosedyreframstillinger, bruksanvisninger og andre fagdokument. Å kunne regne i helsesekretærfaget innebærer å løse likninger og regne ut prosent til bruk ved fortynninger og omregninger. Det innebærer også å lese og lage diagram og statistikk og å ha mengdeforståelse ved bruk av medikament, kjemikalier og væsker. Det innebærer også å forstå et regnskap. Å kunne bruke digitale verktøy i helsesekretærfaget innebærer å bruke aktuelle pasientadministrative system på en riktig måte og i tråd med

2 8 1 eget arbeid i fag e t 9 E K S E M P E L gjeldende regelverk, blant annet ved journalskriving, prøveregistrering og håndtering av ventelister. Det innebærer også målrettet innhenting av informasjon fra helsemyndighetene og fagmiljø.» Kilde: Læreplan Vg3 helsesekretærfag, Utdanningsdirektoratet Du trenger også visse personlige egenskaper for å arbeide som helsesekretær, slik at du kan arbeide tverrfaglig og selvstendig innenfor ditt kompetanseområde på sykehus, legekontor eller andre helseinstitusjoner. Yrket stiller store krav til bl.a. god service, empati, effektivitet, nøyaktighet og samarbeid. Diskuter i klassen hvilke personlige egenskaper en helsesekretær bør ha. Ingrid er frustrert en dag hun kommer hjem fra jobben på sykehuset. Hun klager til mannen sin over sjefen. Sjefen tar for gitt at hun har satt seg inn i det nye datasystemet, uten at hun har fått skikkelig opplæring. Det er så travelt at hun rekker ikke å spørre om alt hun lurer på, og kollegene bare trykker på knapper uten at hun får med seg hva som skjer. Det nye systemet de har fått, er da ikke så bra! De siste årene har det stadig vært omorganiseringer som har medført nye arbeidsoppgaver. Skrivearbeidet, som Ingrid mestrer så godt, er på vei ut. I tillegg til å være svært sliten føler hun seg både ydmyket og utilstrekkelig. for å holde kompetansen oppdatert trengs stimulering til videre læring og kompetanseutvikling. Hva menes med å lære Å lære er å tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. Læring er en prosess der du er aktiv. Du må jobbe systematisk, bl.a. forsøke å finne sammenhenger med hva du kan fra før, sette det nye inn i en helhet og anvende det muntlig og skriftlig. Læring skjer i et samspill, f.eks. meningsutvekslinger mellom elever i en gruppe, mellom elev og lærer eller mellom yrkesutøvere. Forståelse for et fag utvikles gradvis, både i samarbeid og i konflikter med samtalepartnere. Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling. Noen lærer ferdigheter best ved først å se hvordan det skal gjøres, for så å prøve selv og øve under kyndig veiledning. Andre trenger å prøve på arbeidsoppgaven uten forkunnskaper. Etterpå er de da mer oppmerksomme på detaljer rundt det praktiske. De forstår da også teorien rundt arbeidsoppgaven, fordi de har tilegnet seg egen erfaring og har «knagger» å henge kunnskapen på. Observasjonpraksis på legekontorer og sykehus er nyttig for å få egen erfaring og en oversikt over hva som skal læres. Ingrid er stresset over at hun ikke strekker til på arbeidsplassen. Hun synes det er vanskelig å lære. Har du noen råd til Ingrid om hvordan hun skal lære seg alt det nye som skjer på arbeidsplassen Hva synes du sjefen til Ingrid bør gjøre Med kompetanse menes evnen til å gjøre en oppgave eller beherske et yrke med sammensatte krav og utfordringer. Eksamensformen for helsesekretærer er et eksempel på hvor elevene må vise praktisk kompetanse ved å utføre oppgaver i stedet for teoretisk kompetanse der man skriftlig eller muntlig svarer på oppgaver. Erfaring vil være med på å heve kompetansenivået. Hvis du utfører arbeidsoppgaver mange ganger, lærer du deg teknikker som fungerer for akkurat deg, og du blir stadig litt flinkere og sikrere. Når rutinerte helsesekretærer tar blodprøver, «kjenner» de gjennom kanylespissen når de passerer gjennom hudlagene og treffer venen. Små detaljer rundt arbeidsoppgaver er ikke beskrevet i prosedyrer eller bøker, og du må lære dem ved å se på erfarne folk, få veiledning og deretter prøve selv. På den måten finner du din egen teknikk. Teknikken kan variere fra person til person, og det kalles taus kunnskap. Læring og kompetanse er livslange «prosjekter», og kompetanse = evne til å gjøre en oppgave eller beherske et yrke

3 10 1 eget arbeid i fag e t 11 Mange helsesekretærelever er utplassert på lege- og sykehuskontorer i løpet av skoleåret. Her får de veiledning av eldre og erfarne helsesekretærer. Når du reflekterer over egen tenkning og egen forståelse, og blir bevisst om hvordan du best lærer, kan du lettere lære deg nye ting. Hvilke metoder lærer du best av Liker du best tavleundervisning, forelesninger, praktisk arbeid på skolen, oppgaveløsning i gruppe og individuelt, utplassering i bedrift, eller andre former for læring For å få til læring trenger du å kjenne målet med læringen og å forstå hva det innebærer beherske mange læringsstrategier som du kan velge blant for å nå målet være motivert Mål for opplæringen Her er mål for programfaget yrkesutøving (Y) Mål med opplæringa er at eleven skal kunne 1 planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget 2 utføre administrative arbeidsoppgaver knyttet til dokumentasjon, registrering, regnskap, telefonforespørsler og ventelistehåndtering 3 utføre logistikk- og bestillingsarbeid 4 legge til rette for og assistere andre yrkesgrupper 5 utføre de mest vanlige undersøkelsesmetodene, laboratoriearbeid og skiftestue- og assistansearbeid 6 følge prosedyrer ved stikkskader 7 følge prosedyrer for arbeidet med biologisk og kjemisk materiale 8 håndtere avfall på en hygienisk og miljøriktig måte 9 rettlede pasienter, brukere og pårørende om ulike instanser i helse- og sosialtjenesten 10 utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer og gjeldende regelverk om kvalitet i helse- og sosialtjenesten 11 utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp 12 utføre arbeidet i tråd med prinsipp for universell utforming av tjenester og produkt 13 bruke relevante digitale verktøy i arbeidet Kilde: Læreplan Vg3 helsesekretærfag, Utdanningsdirektoratet Motivasjon og trygt læringsmiljø Motivasjon for læring er et oppriktig ønske om å lære, samt være involvert og engasjert. Hver enkelt har selv ansvar for egne følelser rundt dette og må stille krav til seg selv. Et trygt og inkluderende klima i gruppen har også be- tydning for læring. Vi lærer mye lettere dersom vi er trygge, har «senkede skuldrer» og reflekterer over det som skjer. For å bli gode og mestre den nye lærdommen trenger vi å trene på det vi skal lære. Skolen er en fin arena å trene på fordi det ikke går ut over pasienter dersom vi gjør feil. På skolen og på arbeidsplassen er et trygt læringsmiljø slik at lærer, ansatte og medelever tolererer at noen gjør feil uten at det blir gjort noe utav det. Ved å øve på oppgavene igjen vil antall feil reduseres og etter hvert bli borte. Eleven mestrer oppgaven! Mestring er premien Å gå utenfor egne trygghetssoner, å jobbe med nye og ukjente oppgaver, føler mange som negativt stress, mens andre tenker på læring og endring som positive utfordringer i skole- og arbeidsdagen. Læring og mestring i helsesekretæryrket krever i stor grad at hver enkelt må mestre vanskelige situasjoner og forsøke å takle kravene man opplever som anstrengende. Noen ganger kan det føles som om kravene overgår egne ressurser, og man får en følelse av at man ikke mestrer oppgaven. Det kan føre til negativt stress. For å nå et mål kan det være nyttig å ha realistiske delmål for opplæringen som gjør at hver enkelt lettere får mestringsfølelse. Å ha realistiske delmål og riktig nivå på arbeidsoppgavene er viktig for å lykkes og beholde motivasjonen. De fire trinnene i arbeidsprosessen Når du skal lære et fag eller gjøre en arbeidsoppgave, skal du planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid. Ved å gjøre disse trinnene til en rutine, vil du bli mer bevisst på egne ressurser og hva som skal til for å oppnå et bedre resultat neste gang. PLANLEGGE GJENNOMFØRE DOKUMENTERE VURDERE

4 12 1 eget arbeid i fag e t 13 Kompetansemål (målene er nummerert) Y1 Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget Y2 Utføre osv. Y3 Y4 Sett målene Vg3 helsesekretær i programfaget yrkesutøving i system slik tabellen under viser. Fyll inn i kolonnene. Hvilke egenskaper trenger jeg for å lære dette Hva kan jeg allerede Hva må jeg lære mer om Hvilke egenskaper trenger jeg for å lære dette Hva kan jeg allerede Hva må jeg lære mer om Dokumentasjon Kravet til dokumentasjon har økt i alle bransjer de siste årene. På alle arbeidsplasser i helsetjenesten må man kunne framlegge dokumentasjon på at prosedyrer blir fulgt, og at man har kontroll på arbeidsoppgavene. Dette krever blant annet systematisk jobbing med skjemaer, ryddige arkiv, dokumentasjon på at laboratorieanalysene er under kontroll, og at det er gode rutiner innenfor internkontroll og eksternkontroll, sporeprøver og liknende. Er ting ute av kontroll, skal også dette dokumenteres, og tiltak må gjøres for å rette opp problemet. Du har dokumentasjonsplikt på alt arbeid du utfører med pasienter. Det er lovpålagt å dokumentere for eksempel råd du gir til pasienter og prøver som er tatt, og dette skal føres inn i pasientjournalen. Øv deg derfor på dokumentasjon på skolen. Skriv for eksempel inn alle resultater fra laboratoriearbeid og utført skiftestuearbeid som sårskift og injeksjoner. Loggføring på skolen kan være et hjelpemiddel i å øve seg på dokumentasjon. Det kan også hjelpe deg å reflektere over hvordan du arbeider, hva du lærte, og hva osv. Planlegging hva Før du skal gjøre en arbeidsoppgave, må du planlegge. Tabellen over er et eksempel på en faglig planlegging. Her må du sette deg inn i og planlegge hvordan du skal nå de ulike målene i læreplanen. De fleste arbeidsoppgaver som helsesekretærer gjør, er tverrfaglige. Kompetansemål som hygiene, HMS, service, etikk, kommunikasjon, samhandling, observering, rapportering, taushetsplikt og ergonomi inngår i mange arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver er for eksempel alle praktiske prosedyrer som gjelder kontorarbeid, hygiene, skiftestue og laboratoriearbeid. Før du kan begynne, må arbeidsoppgaven planlegges: Hva skal du gjøre Hva trengs av utstyr og materiell Hvor lang tid trenger (har) du Hva trengs av kunnskap og kompetanse Gjennomføring hvordan og hvorfor Du gjennomfører oppgaven systematisk ut fra hva du har planlagt, og du følger aktuelle prosedyrer, regelverk og kontrollrutiner innenfor kontorarbeid, hygiene, skiftestuearbeid og laboratoriearbeid. Du må for eksempel sjekke at utstyr ikke er «gått ut på dato», og at du ikke bruker utstyret feil. Dermed sikrer du at arbeidsoppgaven gjøres forskriftsmessig og med god kvalitet. kan bildet stå her hadde løst endel «problemer»... Hanne dokumentasjon = bevise, stadfeste hva som er gjort

5 14 1 eget arbeid i fag e t 15 som kan bli bedre. I en elevlogg kan du dokumentere med tekst, presentasjon, bilder, video eller på andre måter. Vurdering av eget arbeid av prosess og resultatet Etter gjennomført arbeidsoppgave må du vurdere hvordan det gikk (resultatet), planleggingen og selve gjennomføringen av arbeidet: Var arbeidet planlagt godt nok Hadde du alt nødvendig utstyr osv. Hva manglet eventuelt Mestret du det du skulle Var kommunikasjonen med andre god nok Hva kan du gjøre bedre neste gang SØKEORD: læringsprosess, læringsstrategier, taus kunnskap, læring, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon I denne fasen av arbeidet med vurdering er det i tillegg til egne tanker og refleksjoner godt å ha andre personer som kan gi tilbakemeldinger. Andre kan også være diskusjonspartnere for deg. Det er viktig at du ikke går i «forsvarsposisjon», men prøver å ta kommentarer fra andre og selvkritikk som noe positivt som kan hjelpe deg videre i din utvikling. Unngå å ta med deg problemene hjem fra jobben eller skolen. Du har taushetsplikt, og du kan derfor ikke diskutere alle problemer over middagsbordet hjemme. Ta en faglig diskusjon på ting dere er uenige eller i tvil om. Det er mye bedre å snakke med andre fagfolk enn å ta problemene med seg hjem. Kollegaveiledning gir verdifull vurdering av situasjonen eller problemet. Malen på egenvurdering kan brukes for systematisk å hjelpe deg til å vurdere eget arbeid. Samtidig får du en kontinuerlig tilbakemelding fra læreren din om hva du skal jobbe med for å kunne oppnå høyere måloppnåelse. REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hva er læring 2 Hva er nødvendig for å lære 3 Hva er kompetanse 4 Hvilke personlige egenskaper synes du en helsesekretær bør ha 5 Fire trinn beskriver hvordan læring og arbeidsoppgaver kan foregå. Skriv kort om alle trinnene. 6 Hvorfor er utplassering en god metode for å lære helsesekretæryrket OPPGAVER Elevens vurdering Teoretisk kunnskap Planlegging Gjennomføring av prosedyre Dokumentasjon Samarbeid Orden i arbeidet Meget god 5 6 God 3 4 Lav grad 1 2 Lærerens vurdering Meget god 5 6 God 3 4 Lav grad Skriv logg dersom du er utplassert i løpet av skoleåret. Loggen kan inneholde hva du lærte, og om du lærte noe «lurt», det vil si at du fikk noen gode tips om en bestemt arbeidsoppgave. Andre ting i loggen kan være at du skriver hvem du samarbeidet med, pasientobservasjoner, hva som eventuelt gikk galt, og hva du kan forbedre. Innholdet i loggen må tilpasses utplasseringsstedet ditt, og i samarbeid med utplasseringsstedet og faglæreren kan dere i fellesskap finne momenter som det er hensiktsmessig å ha med i loggen. 2 Hvilke læringsstrategier kjenner du til Søk på læringsstrategier for å finne flere. 3 Hvilken måte lærer du best på Beskriv hvordan og hvorfor. 4 Hvilke kompetansemål i yrkesutøvelse tror du blir vanskelige å få til i løpet av opplæringen Hvilke blir lette

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Profesjonell yrkesutøvelse

Profesjonell yrkesutøvelse 6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

AMBULANSEARBEIDERFAGET

AMBULANSEARBEIDERFAGET AMBULANSEARBEIDERFAGET PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål/ Kompetansemål solid fagkunnskap, og kan knytte denne til kompetansemålene i læreplanen.

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 Uke Helse Yrke Kos PTF Prosjekt 2 4 H3 Mobbing: Forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak 5 7 H5 Seksualitet Drøfte

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Retning: Felles programfag: Utvidet praksis med opplæring i mindre gruppe. Bygg og anleggsteknikk Formål med felles programfag En velfungerende og sikker infrastruktur

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 (=gjentakelser) (=gjentakelser) (=gjentakelser) Uke Helse Yrke KOS PTF Prosjekt 33 Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart/ Samtaler

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 20. juni 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

www.yrkeslitteratur.no og www.lms.arena-ikt.no

www.yrkeslitteratur.no og www.lms.arena-ikt.no www.yrkeslitteratur.no og www.lms.arena-ikt.no Steinar Madsen Service og samferdsel vg1 tverrfaglig praksislæring Læreverkets fem tverrfaglige arbeidsområder Skoleåret deles inn i fem tverrfaglige praksisområder.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 06. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer