Om stolthet, verdier, kunnskapsbasert praksis og sånt

Transkript

1 Stjørdal mai 2015 Om stolthet, verdier, kunnskapsbasert praksis og sånt Cato Brunvand Ellingsen 1

2 Stolthet om stolthet Jeg jobber for personer med funksjonsnedsettelse og jeg er stolt av det!

3 Verdier Føringer Kunnskap Forståelse av funksjonshemming Stolthet Selv- bestemmelse Språk- bruk

4 om meg Jobbet for personer med utviklingshemning hele mitt voksne liv: Støttekontakt-Trener håndball/ fotball-sivilarbeider Assistent/ miljøarbeider Vernepleier i avlastning og barnehabilitering Tillitsvalgt for folk som jobber for personer med utviklingshemning Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning Rådgiver Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge Men her akkurat nå: Foredragsholder Blogger/ skribent Inkluderingsagent PS! Jeg er ikke praktiker lenger. Jeg sitter på kontor! Det er dere som vet hvordan virkeligheten er!

5

6

7

8 Stolthet

9 Stolthet Stolthet -hva er det for meg? At jeg vet hvem jeg er At jeg vet hvem jeg ikke er At jeg forteller andre hvem jeg er At jeg er en del av noe større enn meg selv 9

10 Stolthet Summing: Hva gjør deg stolt i arbeidet ditt? 10

11 I regre)ully withdraw my offer to try to improve myself I sincerely believe the results would be a disaster Moonface

12 Fokusområder: Overordnet målsetting for Miljøarbeidertjenesten er at den enkelte skal få mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. I Miljøarbeidertjenesten er vi opptatt av å yte en god og tilpasset tjeneste basert på den enkelte brukers ønsker og behov. Vi ønsker å legge til rette for størst mulig grad av brukermedvirkning og individuelt tilpassede tjenester.

13 Verdier Har vi verdier som kompass, går livet sjeldnere i dass. Børge Holden

14 Verdier om verdighet We are not in the education business, we are not in the rehabilitation business or the social work business, we are each of us in the dignity business! Michael Wehmayer, NAKU konferanse, Oslo sommeren 2013

15 Verdier Fem prinsipper om verdighet: - Alle mennesker har re@ Al å leve et verdig liv. - Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for de@e er å ha Algang Al et AlfredssAllende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet. - Verdighet er å ha frihet Al å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv og oppleve at denne rehgheten blir mø@ med respekt. - Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger. - Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet. (Det norske kongehus, 2013)

16 Verdier Mens kronprinsen har Dignity Day en dag i året, har du som jobber i velferdstjenestene verdighetsdag hver bidige dag hele året.

17 Verdier

18 Verdier Summing: Hvilke verdier er vikag for deg i di@ arbeid? Hvilke verdier er vikag for arbeidsplassen din?

19 Føringer Hvilke overordnede politiske og faglige føringer jobber du etter i din arbeidshverdag?

20 Føringer Fremdeles den viktigste føringen reformen I 1985 fastslo en offentlig utredning (NOU 1985:34) at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable. Utredningen dannet grunnlaget for Stortingets vedtak om å avvikle institusjonene og å overføre ansvaret for omsorgen for utviklingshemmede til kommunene.

21 Føringer mer om reformen Vedtak om reform signaliserer et perspektivskifte, en grunnleggende forandring som ikke bare berører organisasjonens arbeidsmåte, men også dens mål og samfunnsmessige rolle Sandvin, 96 Idealer og ambisjoner: - Normalisering - Integrering - Selvbestemmelse - Individuelt tilpassede tjenester - Skille mellom tjenester og bolig Personer med utviklingshemning skal så langt som mulig kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre.

22 Føringer

23 Føringer

24 Føringer Før og nå? Idealer og ambisjoner: - Normalisering - Integrering - Selvbestemmelse - Individuelt tilpassede tjenester - Skille mellom tjenester og bolig Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltakelse og integrering

25 Føringer FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonens formål er å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.

26 Føringer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven): 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og for mestring av sykdom, skade, lidelse og funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligsalte, bidra Al likeverd og likesalling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet Al å leve og bo selvstendig og Al å ha en akav og meningsfylt Alværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestealbudets kvalitet og et likeverdig tjenestealbud, 5. sikre samhandling og at tjenestealbudet blir Algjengelig for pasient og bruker, samt sikre at Albudet er Alpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestealbudet Alre@elegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra Al at ressursene utny@es best mulig.

27 Føringer Primærhelsetjenestemeldingen Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» For å oppnå dette kreves endringer. Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene.

28 Føringer Kommunereform

29 Føringer Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige samfunnet, hva er det første du ser?

30 Føringer

31 Føringer

32 Føringer

33 Forståelse av funksjonshemming Hvordan forstår du funksjonshemming?

34 Forståelse av funksjonshemming

36 Forståelse av funksjonshemming Funksjonshemmende barrierer 1) Utilgjengelige miljøer 2) Holdninger 3) Lite fleksible organisasjoner

37 Forståelse av funksjonshemming Summing: Kommer dere på tre funksjonshemmende barrierer, gjerne en fra hver av de nevnte kategoriene?

39 Selv- bestemmelse Selvbestemmelse

40 Selv- bestemmelse Alt henger sammen med alt Selvbestemmelse Brukermedvirkning Inkludering Verdighet MenneskereHgheter Etc. I det øyeblikket du tar fra noen selvbestemmelsen så tar en noe av menneskeverdet Bernt, SOR Rapport

41 Selv- bestemmelse I rundskrivet Rett til selvbestemmelse Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Alle tiltak må utformes og gjennomføres så langt råd er i samarbeid med den det angår. Utviklingshemningen kan for noen gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av forskjellige alternativer. Det er en viktig utfordring for tjenesteyterne å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger. Rett til å treffe egne valg Den enkelte må ha muligheten til å treffe egne valg, få prøve og feile. Dette gjelder selv om en slik rett resulterer i atferd eller handlinger som for omverdenen kan fortone seg som uheldig for den enkelte. Retten til å treffe valg tilsier at den enkelte gis valgmuligheter. Situasjonen må forklares på en forståelig måte, slik at vedkommende så langt råd er settes i stand til å forstå konsekvensene av valgene. Rett til å være seg selv Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også en rett til å være annerledes. Utforming av tjenester kan ikke ha som siktemål å gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en normal framtreden. Det må være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende atferd eller atferd som er uakseptabel for folk flest. Siktemålet måvære å gi gode livsbetingelser på tjenestemottakerens egne premisser.

42 Selv- bestemmelse Om selvbestemmelse i Frihet og likeverd Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Det er store utfordringer knyttet til grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. I forbindelse med utforming av og mottak av offentlige tjenester må den enkeltes rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene ses i sammenheng med at det offentlige har en plikt til å anvende offentlige ressurser på en forsvarlig og hensiktsmessig måte i tråd med politiske føringer. Det må tilstrebes at tjenestemottaker i så stor grad som mulig får anledning til å være med å bestemme hvordan tjenestene skal utformes innenfor gitte økonomiske, administrative og juridiske rammer.

43 Selv- bestemmelse Hvem/ hva er det som bestemmer (i) din hverdag? Står opp- Hvorfor? Skriver foredrag Lager middag Spiser sjokolade selv om jeg ikke skulle gjøre det på en torsdag på 7 skriker når hun skal legge seg, jeg får ikke laget foredrag Fjernsynet klokken positive forventninger og erfaringer Lommeboken 1. Barna mine 2. Meg selv 3. Kona mi 4. Arbeidsgiver

44 Selv- bestemmelse Sangen handler om alt sangeren Kari Aalto opplever at han er nødt til å gjøre, som å ta oppvasken og spise sunt, og alt han ikke må gjøre, som ikke å spille dataspill og spise søtsaker. Kraften blir til ved at sangen spiller på en uklar grense mellom kravene i det adferdsregulerte livet i gruppeboligen og den sunne livsførselen helsemyndighetene prøver å få oss alle til å leve. Utviklingshemmedes erfaringer har noe i seg som gjør det tydelig at vi alle lever adferdsregulerte liv. Hele det moderne samfunn er en slags gruppebolig. (Solvang/ Aftenposten)

45 Selv- bestemmelse Positiv og negativ forsterkning Hvorfor vasker du opp? - For å slippe unna kjeft fra konen? - Eller for at du da på alle måter får det hyggelig?

46 Selv- bestemmelse Kan alle bestemme selv? Ingen betviler at det er viktig å ha større grad av personlig autonomi, selvbestemmelse, og det å ha flere valg og kontroll over ens eget liv. Men da er det også viktig å huske at de fleste av oss har mottatt støtte og assistanse i å lære hvordan vi gjør valg, hva som må vurderes, og har lært måter å veie alternativene og mulige konsekvenser. Personer som har vært under andres kontroll i oppveksten og i voksen alder, og som har vært ekskludert fra alminnelige livserfaringer, vet ganske enkelt ikke hvordan man bestemmer Kristiansen, Sóder og Tøssebro 2000,

47 Selv- bestemmelse Undersøkelser om selvbestemmelse Ellingsen og Kittelsaa (2010) intervjuet 17 personer med utviklingshemming om bla selvbestemmelse, og finner at: alle tenderer i retning av å velge det trygge, og svarer at det tørr jeg ikke på spørsmål om går du ut om kveldene. de spør gjerne andre til råds før de tar sine valg

48 Selv- bestemmelse

49 Selv- bestemmelse Tjenesteyters dilemma?

50 Selv- bestemmelse Summing: Når du som tjenesteyter begrensninger på tjenestebrukers selvbestemmelse?

51 Språk- bruk Språkbruk

52 Språk- bruk Helt jæla mongis

53 Språk- bruk Språket vårt en barriere mot inkludering? Fine greier, reagerer sterkest på helt jævla mongis, kjenner mange utviklingshemmede som reagerer på det, hverdagsspråket bør endres. At funksjonsfriske folk velger å sammenligne seg med funksjonshemmede folk for å beskrive en?lstand av KULHET er ikke mobbing. Hør efer:) Spørsmålet er kanskje om mongis er et ord som egentlig rammer de som engang ble omtalt som mongoloide, eller om det (kanskje og forhåpentligvis) er i ferd med å løsrive seg? Ord som crazy eller sinnsyk (som i helt crazy, eller sinnssykt bra/dårlig ) er de diskriminerende overfor folk med alvorlig psykisk lidelse? Er det slik at det å kalle noen for jævla idiot rammer folk med psykisk utviklingshemming? I så fall vet jeg om mange vernepleiere (meg inkudert) som trenger et nyf sef med skjellsord..

54 Språk- bruk Endre eller alminneliggjøre? Endring kan skape bevissthet rundt språkbruk, men kan kanskje også skape mer avstand? Språket understreker oss og de andre, men kan kanskje endring av språk gjøre det samme?

55 Språk- bruk Finn Carling Utenfor vårt univers Dverger avslører våre dimensjoner, blinde gjennomskuer vår egen blindhet Og de gamle bevisstgjør vårt skjulte forfall Derfor stikker vi hviskende hodene sammen, kaller dem dverger, de gamle og setter dem utenfor vårt univers.

56 Språk- bruk

57 Språk- bruk

58 Språk- bruk Som yrkesutøver har man en utdanning, kompetanse og muligens tanker om hva man tenker er bra å tilføre andre i deres liv. Mang en gang har jeg tatt meg selv i å mistenke andre, også kollegaer, for å ikke ville det absolutt beste og tenke ut fra et bruker perspektiv i samhandling med disse menneskene. Er det med rette å tenke slik? Flere ganger hørt andre som har kalt mennesker med store hjelpe behov for: du er gris du, de skjønner ikke noe allikevel, idiot, ikke verdt et slikt liv. Dette har jeg hørt både fra tidligere kollegaer og folk jeg omgås med. Det skremmer meg da at livene til disse menneskene ligger i hender som ikke føles helt trygge. Hva skal kreves for disse? Jeg tror først og fremst erfaring og personlig egnethet er det som burde vektlegges.

59 Språk- bruk Boligen Bruker/ pasient/ klient/ tjenestemottaker Arbeider du for eller med personer med utviklingshemning? De utviklingshemmede, de eldre, de andre

60 Språk- bruk Summing: Reflekter over din/ deres språkbruk? Er det noe dere tenker er problematisk? Eller er det bare tull å påpeke dette?

61 Kunnskap Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasertpraksis.no

62 Kunnskap Hverdagslig dilemma «Jeg har jobbet i en såkalt "bolig" for mennesker med bistandsbehov. En dag gikk jeg og en kollega på tur med en av de som bor der. Han er multihandikappet, han kan knapt bevege på seg, han kan ikke kommunisere. På denne spaserturen møtte jeg tilfeldigvis en nær venn. Jeg introduserte alle for hverandre, av naturlige årsaker. Men da fikk jeg plutselig veldig kjeft av min kollega for å ha røpet navnet til rullestolbrukeren. Det var taushetsbelagte opplysninger, fikk jeg beskjed om - mannen i rullestol hadde ikke gitt samtykke. Hva tenker dere andre om det?» Hentet fra Facebook

63 Kunnskap Hva opprettholder praksis? Er vanens makt for stor? Fortsetter man med det man lærte på studiet, eller fortsetter man kanskje med det man alltid har gjort i virksomheten?

64 Kunnskap Hva endrer praksis? Faglige moter? Mote er det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. (wikipedia) Enkeltpersoners engasjement? Politiske endringer? Økonomiske rammebetingelser? Endringer hos tjenestebruker? Ny kunnskap?

65 Kunnskap

66 Kunnskap

67 Kunnskap Til forskjell fra omsorgsoppgaver overfor egen familie, vil det i profesjonell omsorg knyttes et krav til faglig begrunnelse for de handlingsvalg som foretas. Dette gjelder begrunnelser både for å handle, og å la være å handle. Videre knyttes det krav til dokumentasjon av de valg som tas. Omsorgsfeltets hviskelek, Launes & Rognlie

68 Stolthet Det er ikke alltid like lett og attpåtil foreldre, søsken og andre pårørende som Politiske føringer Faglige mål Dårlig lønn aldri blir fornøyd Elendige økonomiske rammebetingelser Høy turnover Ingen som bryr seg Dårlig kompetanse

69 Stolthet Vi må kreve av oss selv, andre må kreve av oss, at vi er profesjonelle!

70 Hva vil det si å være Stolthet profesjonell? Fagkompetanse på området man jobber med holder ikke med sunn fornu` og vanlig barneoppdragelse. Skal en miljøarbeider kalle seg profesjonell, må han / hun kunne beherske arbeidsredskaper som sier at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger?l grunn for arbeidet hun gjør ( Linde og Nordlund, 2003 ) Må kjenne Gl aktuelt lovverk Gode holdninger og verdier Største uwordringen for faglig forsvarlige tjenester er privat praksis!

71 Stolthet Profesjonalitet handler også om å være medmenneske og vise forståelse. Ref. Ingunn Midttun, Facebook

72 Stolthet Chester Finn: Du må være forandringen