Høringssvar NOU 2015:9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi
|
|
- Edmund Berg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: Vår ref.: Deres ref.: 15/ Høringssvar NOU 2015:9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev om Thøgersen-utvalgets rapport NOU 2015: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi Praktisering av handlingsregelen. Finans Norge gir her sine merknader til rapporten. 1. Sammendrag av Finans Norges synspunkter Finans Norge støtter en innføring av Thøgersen-utvalgets anbefalte tilleggsregler til handlingsregelen. Tilleggsreglene legger til rette for en mer forsiktig innfasing av oljeinntekter i flere år fremover enn hva en mekanisk anvendelse av handlingsregelen skulle tilsi. Det er svært viktig at ikke rommet for ytterligere økninger i oljepengebruken (målt som andel av fastlands-bnp) uttømmes før utgiftene til pensjoner, helse og omsorg tiltar markert. Det er trolig store fordeler ved å ha én nokså enkel regel fremfor et mer komplekst sett av regler. Blant annet av den grunn burde utvalget vært gitt anledning til å vurdere tilpasninger i selve hovedregelen. Behovet for å vurdere alternative, langsiktige innfasingsbaner fra fondet, blant annet i lys av veksten i aldersrelaterte offentlige utgifter, tilsier også at mandatet burde vært bredere. Foruten en moderat innfasing av oljeinntekter over statsbudsjettene frem mot 2030, må det også iverksettes reformer som sikrer den langsiktige bærekraften i velferdsordningene. Dessuten bør det gjennomføres tiltak som over tid hever produktiviteten i offentlig tjenesteproduksjon. Samtidig bør norske myndigheter trekke lærdom av utvalgets analyser av finanspolitikkens innretting under handlingsregelen. Utvalget fremhever at finanspolitikken har forsterket det langvarige etterspørselssjokket fra oljevirksomheten i 2000-årene. Den økonomiske politikken har således bidratt til den markerte veksten i boligpriser og husholdningsgjeld som myndighetene uttrykker sterk bekymring for.
2 Dersom man etter innføring av handlingsregelen hadde holdt mer igjen i oljepengebruken, ville en nå hatt et bedre utgangspunkt før å møte omstillingsutfordringene og den aldersrelaterte utgiftsveksten. Boligpris- og gjeldsnivået ville vært lavere, og utsiktene for den finansielle stabiliteten styrket. Når helheten i den økonomiske politikken skal vurderes fremover, må norske myndigheter ikke tape av syne at penge- og finanspolitikken er langt mer effektive stabiliseringsverktøy enn makrotilsynsvirkemidler. 2. Erfaringer med finanspolitikken under handlingsregelen Finans Norge slutter seg til Thøgersen-utvalgets konklusjon om at handlingsregelen gir en langsiktighet i forvaltningen av petroleumsformuen. Etter vår vurdering har vektleggingen av hensynet til fremtidige generasjoner bidratt til en forsiktigere innfasing av oljeinntekter enn om regelen ikke hadde vært etablert. Rommet for skjønnsutøvelse har trolig også vært en styrke ved regelen. Samtidig er Finans Norge av det syn at en strammere finanspolitikk, for perioden etter 2001 sett under ett, nå ville gitt et bedre utgangspunkt for norsk økonomi. Vurderingen må ses i lys av dagens omfattende omstillingsutfordringer, høye nivåer på boligpriser og husholdningsgjeld samt ventet vekst i aldersrelaterte offentlige utgifter. Når nye retningslinjer for både penge- og finanspolitikken ble presentert i 2001, i St.meld. nr. 29 ( ), i form av et inflasjonsmål og handlingsregelen, ble det klargjort at finanspolitikken fortsatt skulle bidra til konjunkturstabilisering. Pengepolitikken kunne avlaste budsjettpolitikken, men det ble advart mot å legge for store byrder på pengepolitikken. Nokså raskt skjedde det likevel en klar endring i stabiliseringspolitikkens arbeidsdeling, der pengepolitikken ble tildelt hovedansvaret i konjunkturstyringen. Nå omtales pengepolitikken som førstelinjeforsvaret i møtet med økonomiske forstyrrelser. Handlingsregelen har nå ligget til grunn for 14 (vedtatte) statsbudsjetter, og det har i alt blitt benyttet 1425 milliarder kroner i oljeinntekter over disse budsjettene. 1 Den tiltakende oljepengebruken i denne perioden har i hovedsak sammenfalt med kraftig vekst i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Slik utvalget påpeker, ble den ekspansive finanspolitikken en viktig drivkraft bak den langvarige konjunkturoppgangen i 2000-årene. Finanspolitikken har med andre ord forsterket det langvarige, positive etterspørselssjokket fra petroleumsvirksomheten. Etter innføring av handlingsregelen har bruken av petroleumsinntekter i gjennomsnitt økt med 0,3 prosentenheter per år, målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge. Fra 2012 har den i gjennomsnitt økt med 0,5 prosentenheter i året, og med 0,6 prosentenheter per år de to siste årene under dagens regjering. Ifølge utvalget ville Norge vært godt tjent med en strammere finanspolitikk når perioden etter 2001 vurderes under ett. Det ville ha økt det gjenværende rommet for oljepengebruk, som 1 Ifølge NOU 2015:9, målt i 2015-priser og uten diskontering. Side 2 av 9
3 trolig ville kommet langt bedre til nytte når oljeaktiviteten faller, enn den gang samme virksomhet ga sterke vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Fra om lag årtusenskiftet har styrkingen av bytteforholdet overfor utlandet gitt et markert løft i Norges realdisponible inntekt. Aktiviteten på sokkelen og stigende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettene har trukket opp samlet etterspørsel, og lønnsveksten har vært sterk. Kostnadsnivået har blitt høyt sammenliknet med handelspartnernes nivåer. I perioden handlingsregelen har virket, har rentenivået gjennomgående vært lavt, i hovedtrekk som følge av internasjonale økonomiske forhold. Fra 2002 og frem til i dag har styringsrentens medianverdi vært 2 prosent, betydelig lavere enn antatt normalnivå. 2 Inntektsvekst og lave renter har løftet eiendomspriser og låneetterspørselen, som igjen har bidratt til å forsterke aktivitetsoppgangen ved å øke både konsum og investeringer. En mulig oppbygging av finansielle ubalanser må således ses på bakgrunn av en i hovedtrekk ekspansiv penge- og finanspolitikk i den samme perioden som oljevirksomheten har gitt en langvarig og kraftig positiv etterspørselsimpuls. Den sammenfallende virkningen av lav rente, sterk lønnsvekst, lav arbeidsledighet og høy innvandring har presset opp bolig- og kredittveksten. Boliginvesteringer har samtidig vært skattemessig favorisert. Effektive politiske tiltak for et betydelig løft i boligtilbudet, særlig i pressområder, har i praksis vært fraværende. Norske myndigheter har lenge uttrykt sterk bekymring for veksten i boligpriser og husholdningsgjeld, men utviklingen kan altså vanskelig vurderes som overraskende. Den internasjonale kapitalkravsreformen som etterfulgte finanskrisen introduserte krav som skal motvirke makro- og systemrisiko, omtalt som makrotilsynsvirkemidler. Norske myndigheter har allerede benyttet store deler av handlingsrommet for slike virkemidler, og til dels også gått vesentlig utenfor definerte handlingsrom slik de er nedfelt i EUs bestemmelser. Hovedtyngden av iverksatte makrotilsynstiltak er begrunnet med utviklingen i boligmarkedet og husholdningenes gjeldsbelastning. Thøgersen-utvalgets analyser gir grunn til å stille spørsmål ved den samlede innrettingen av økonomisk stabiliseringspolitikk de siste årene. Når helheten i virkemiddelbruken vurderes nærmere, fremkommer et mønster i norske myndigheters prioriteringer de senere år. Forsøk på aktivitetsstabilisering med lite effektive tiltak som påvirker bankenes lånetilbud, med klart uheldige bivirkninger, velges fremfor langt mer kraftfulle virkemidler som penge- og finanspolitikken. De mest uheldige bivirkningene er stimulanser til en høyere andel boliglån og lavere andel bedriftslån i norske bankers porteføljer, samt kraftig svekkelse av deres konkurransekraft i lavrisikosegmenter i bedriftsmarkedet. Det er positivt at norske banker møter konkurranse fra utenlandske aktører, men ut fra hensynet til økonomisk stabilitet peker forskningslitteraturen også på klare fordeler med en betydelig hjemmehørende banknæring. 2 Median av månedstall for perioden fra januar 2002 til og med september Side 3 av 9
4 Finans Norge mener Norske myndigheter har gjennom sin innretting av makroøkonomisk stabiliseringspolitikk forsterket det langvarige etterspørselssjokket fra oljevirksomheten. Som Thøgersen-utvalget påpeker, har det i den perioden handlingsregelen har vært førende for finanspolitikken, ikke blitt lagt frem aktive innstrammingstiltak av vesentlig omfang i noe budsjettår. Den økonomiske politikken har således bidratt til den markerte boligpris- og gjeldsveksten som politiske myndigheter uttrykker stor bekymring for. Selv om oljepengebruken totalt sett har vært innenfor handlingsregelens rammer, er oppgangen i eiendomspriser og gjeld et selvstendig argument for at man burde holdt mer igjen. Utgangspunktet for å møte dagens omstillingsutfordringer og den kommende aldersrelaterte utgiftsveksten ville dessuten vært bedre. Erfaringer fra de siste årene bør gi norske myndigheter gode grunner til å vurdere helheten i stabiliseringspolitikken. I fremtidig politikkutforming må en ikke tape av syne at penge- og finanspolitikken er langt mer effektive stabiliseringsverktøy enn makrotilsynsvirkemidler. 3. Thøgersen-utvalgets forslag til tilleggsregler En finansnæring som effektivt formidler finansiering og betalinger, samt sprer risiko, bidrar til økonomisk vekst. Samtidig er finansnæringen selv tjent med langsiktig stabilitet i både samfunnsøkonomien og regulatoriske rammevilkår. Bærekraftige velferdsordninger og en jevn utvikling i det offentlige tjenestetilbudet bidrar således til å understøtte en velfungerende finansnæring. Med dette som bakgrunn fremmer Finans Norge synspunkter på Thøgersen-utvalgets vurderinger og anbefalinger. I drøftingen av kriterier som bør vektlegges i finanspolitikken de neste to tiårene, peker utvalget på viktigheten av stabile nivåer på skatter, avgifter og det offentlige tjenestetilbudet. Betydningen av å unngå unødvendige omstillinger i næringslivet blir også understreket. Samtidig viser utvalgets analyser at dersom tempoet i innfasingen mekanisk skulle fulgt 4-prosentbanen, ville bruken av oljeinntekter, målt som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge, passert toppen i løpet av få år. Perioden med økt oljepengebruk vil dermed bli tilbakelagt allerede før kostnadene knyttet til pensjoner, helse og omsorg tiltar betydelig. Dessuten fremheves det at oljeformuen også tilhører fremtidige generasjoner, og at usikkerheten om fremtidige oljeinntekter taler for en forsiktig bruk. På grunnlag av en rekke hensyn konkluderer derfor utvalget med at bruken av oljeinntekter bør ligge under 4- prosentbanen i mange år fremover. Følgende forslag til tilleggsregler evalueres av utvalget: (i) glattet innfasing av oljeinntekter, (ii) uendret bruk av oljeinntekter målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, (iii) bruk av oljeinntekter etter demografikostnader, (iv) redusert uttak fra fondet, (v) glatting av beregningsgrunnlaget for 4-prosentbanen og (vi) bruk av oljeinntekter etter bokførte inntekter i fondet, fremfor forventet realavkastning. Etter en vurdering av forslagene i lys av kriteriene ovenfor, anbefaler utvalget en kombinasjon av alternativene (i) og (iv). Det første Side 4 av 9
5 forslaget innebærer en årlig økning i oljepengebruken tilsvarende 0,1-0,2 prosent av fastlands-bnp i en normal konjunktursituasjon, som er vesentlig lavere enn senere års innfasing. Dette skal virke sammen med det fjerde alternativet, som reduserer uttaket fra fondet til nær 3 prosent de nærmeste årene. Sistnevnte alternativ avspeiler en lavere anslått realavkastning enn 4 prosent for denne perioden. 3 Foruten en forsiktig oljepengebruk de neste årene, må det også gjennomføres reformer som gjør velferdsordningene bærekraftige på lang sikt. Dessuten bør høyere produktivitetsvekst i offentlig sektor tilstrebes, siden det markert demper presset mot offentlige finanser. Utvalget påpeker at dersom offentlig tjenesteproduksjon i gjennomsnitt effektiviseres med eksempelvis ¼ prosent per år, reduseres det beregnede inndekningsbehovet frem mot 2060 med nær tre fjerdedeler. Finans Norge mener Thøgersen-utvalget gir en veloverveid drøfting av fordeler og ulemper ved de ulike tilleggsreglene som vurderes, og til dette har Finans Norge ingen merknader. Vi vil samtidig understreke at det vil være svært uheldig om handlingsregelen nå anvendes mekanisk, slik at oljepengebruken øker kraftig de nærmeste årene, for deretter å måtte strammes inn i samme periode som utgiftene til pensjoner, helse og omsorg stiger kraftig. Finans Norge gir således sin tilslutning til en politikk som innebærer at perioden med økt innfasing av oljepenger strekkes ut i tid, og de anbefalte tilleggsreglene legger til rette for dette. Finans Norge vil dessuten fremheve viktigheten av reformer som gjør velferdsordningene bærekraftige. Selv med de endringene i pensjonssystemet som allerede er gjennomført, vil offentlige finanser komme under press på sikt. Utvalget poengterer at denne utfordringen ikke kan løses fullt ut med en midlertidig økning i statlig sparing. En videreføring av dagens velferdsordninger gir over tid et økende inndekningsbehov i offentlige finanser, og nødvendiggjør tiltak som demper veksten i offentlige utgifter eller løfter inntektene. Finans Norge mener bærekraften i offentlige budsjetter må sikres gjennom reformer som ikke gir en markert økning i fremtidig, samlet skattebyrde. Dessuten bør tiltak som over tid hever produktiviteten i offentlig tjenesteproduksjon prioriteres. 4. Thøgersen-utvalgets mandat langsiktige utfordringer En sentral bakgrunn for utvalgets mandat ser ut til å være at en mekanisk anvendelse av handlingsregelen i dag betyr at maksimalnivået for innfasing av petroleumsinntekter, målt som andel av fastlandsøkonomiens verdiskaping, vil være passert om få år. Jo tidligere denne toppen nås, jo raskere blir finanspolitikken kontraktiv, ettersom den diskresjonære 3 Utvalget vurderer likevel en årlig realavkastning på 4 prosent på lang sikt som et rimelig anslag. Side 5 av 9
6 impulsen utgjøres av endringen i bruken av oljeinntekter som andel av fastlands-bnp. 4 Men andre ord, når toppen er passert, har handlingsregelen den egenskapen at finanspolitikken blir trendmessig innstrammende, jf. stiplede linjer i figuren nedenfor. Vendepunktet for finanspolitikken i retning av å bli varig kontraktiv ligger an til å inntreffe langt tidligere enn hva som ble anslått ved handlingsregelens innføring i Den gang var utsiktene en gradvis økning i oljepengebruken frem til 2050, jf. den grønne linjen i figuren nedenfor. Perioden med ekspansive budsjettimpulser lå altså den gang an til å vare svært lenge, og ifølge anslagene inntraff ikke omslaget i løpet av den 50 år lange fremskrivingsperioden. Endringene i anslagene skyldes både en sterkere vekst i samlet produksjon og i fondet enn lagt til grunn i Når vendepunktet nå anslås å bli tilbakelagt vesentlig tidligere, må en vente at både finanspolitikken og virksomheten på sokkelen bidrar til lavere vekst i etterspørselen i fastlandsøkonomien. Handlingsregelen ivaretar et hensyn til fremtidige generasjoner ved at fondets hovedstol blir stående, mens hele realavkastningen normalt benyttes løpende. Regelen har blitt sammenliknet med skogforvaltning der kun tilveksten hugges. Hensynet til fremtidige generasjoner har tilført et moralsk perspektiv som styrker handlingsregelens legitimitet. Samtidig kan en regel om å benytte hele realavkastningen ses som en omfordelig fra fremtidige til dagens generasjoner. Figur fra NOU 2015:9 4 Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet er et grovt mål på innrettingen av budsjettpolitikken. Side 6 av 9
7 Med videre vekst i arbeidsproduktivitet og/eller sysselsettingsandel vil fremtidige generasjoner ha et høyere velstandsnivå enn dagens generasjoner. Thøgersen-utvalget anfører at dette ble tatt hensyn til i vurderingene i 2001, da man valgte å la handlingsregelen omfatte bruk av hele realavkastningen. Valg av en vekstjustert handlingsregel kan betraktes som et motsatt ytterpunkt, som ville stabilisert fondet som andel av fastlands-bnp, og dermed ikke implisert kontraktive diskresjonære budsjettimpulser på lang sikt. Når veksten i økonomien i hovedsak drives av voksende arbeidsproduktivitet, blir imidlertid fremtidige generasjoner mer velstående, og det kan være urimelig at dette skal gi økt sparing i dag. Fordelingshensyn kan således tilsi progressivitet i beskatningen mellom generasjoner. På den annen side vil det trolig være behov for et betydelig finansieringsbidrag fra oljeinntekter i flere tiår fremover. I utvalgets rapport illustreres fremskrivinger som viser at offentlige aldersrelaterte utgifter øker raskere enn verdiskaping og skattegrunnlag i tiårene fremover, selv om en ikke bygger ut velferdsordningene ytterligere. Middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivinger fra juni 2014 innebærer at det fram mot 2060 vil bli nesten dobbelt så mange personer over 67 år per person i yrkesaktiv alder som i dag. Aldringen av befolkningen og avtakende finansieringsbidrag fra fondet vil legge et gradvis økende press på offentlige finanser. Demografiforløpet i figuren ovenfor illustrerer konsekvensene for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet av å videreføre dagens velferdsordninger. Demografiforløpet viser at de aldersrelaterte utgiftene øker i et omfang som overstiger det fondet vil kunne finansiere. Selv om statens finansielle sparing hadde økt markert, ville fondet likevel bare kunne finansiert en del av økningen i demografikostnadene. Det tydeliggjør både behovet for reformer som sikrer den langsiktige bærekraften i velferdsordningene, samt behovet for finansieringsbidrag fra fondet som avlaster forsørgelsesbyrden. Valg av en oljepengebruk i dag som trekker opp det fremtidige finansieringsbidraget, demper naturlig nok det ventede presset mot offentlige finanser. Mens dagens handlingsregel og en trendvekstjustert regel kan betraktes som ytterpunkter, vil en mellomløsning være en regel som innebærer at en benytter noe mindre enn den forventede realavkastningen, slik at fondet tillates å vokse på lang sikt. Det gir en viss sikkerhetsmargin mot negative utfall som raskt kan redusere fondets verdi. Utvalget viser til at i årene etter 2001 har anslagene for fondets verdi blitt betydelig revidert, både opp og ned, avhengig av utviklingen i petroleumspriser, petroleumsproduksjon, valutakurser og den realiserte avkastningen på fondets investeringer. Slike størrelser svinger i perioder mye, og kan tilsi tilpasninger i handlingsregelen av forsiktighetshensyn. Utvalgets anbefalte tilleggsregler legger til rette for en utsettelse av tidspunktet for når rommet for en ekspansiv finanspolitikk er brukt opp. Finans Norge gir sin tilslutning til dette, men vil bemerke at utvalgets mandat ideelt sett også burde ha omfattet en mulighet til å vurdere selve hovedregelen. Handlingsregelen er nokså enkel og lett å kommunisere, og den har bred politisk tilslutning. Dette er trolig et selvstendig argument for at den bør ligge fast. Side 7 av 9
8 På den annen side vil innføring av mer komplekse tilleggsregler kunne svekke rammeverkets politiske relevans, og er slik sett et argument for å vurdere endringer i hovedregelen som bevarer dens enkelhet. Utvalgets rapport inneholder vurderinger gitt av to tidligere finansministre, som begge fremhever at det kan være risikofylt å foreslå større endringer i handlingsregelen. Samtidig understreker begge at det er en klar styrke ved handlingsregelen at de forholdsvis kompliserte betraktningene som ligger bak den, kan sammenfattes og ivaretas innenfor en nokså enkel regel, som har vist seg å ha praktisk politisk betydning. Finans Norge mener Det er gode grunner for at Thøgersen-utvalget burde ha vært gitt et bredere mandat, med mulighet til å vurdere endringer i handlingsregelen. I denne sammenhengen vil Finans Norge særlig peke på (i) egenskaper ved regelen etter at toppen i oljepengebruken passeres, (ii) langsiktig utvikling i aldersrelaterte kostnader, (iii) behov for en sikkerhetsmargin overfor fall i fondskapitalen og (iv) fordelene knyttet til å ha én regel fremfor en hovedregel med kompliserende tilleggsregler. Finans Norge vil ikke anføre konkrete synspunkter på endringer i handlingsregelen, men mener utvalgets analyser tilsier at en vurdering av endringer, nær 15 år etter at regelen ble innført, ville vært naturlig. I inneværende år anslås bruken av oljeinntekter til 2,6 prosent av fondskapitalen. Det er trolig vesentlig lettere å gjennomføre tilpasninger i handlingsregelen når oljepengebruken ligger markert under 4-prosentbanen enn når den ligger over. 5. Avsluttende merknader Ifølge Thøgersen-utvalget har finanspolitikken bidratt til å forsterke den langvarige oljeboomen vi nå har bak oss. Utvalget fremhever at norsk økonomi ville hatt større behov for finanspolitikkens impulser når etterspørselen fra oljenæringen gradvis går ned, fremfor da samme aktivitet ga sterke ringvirkninger til fastlandsøkonomien. I alt har det blitt benyttet 1425 milliarder kroner i oljeinntekter over statsbudsjettene etter handlingsregelens innføring. Dersom man hadde holdt mer igjen, ville det bidratt til en mer stabil utvikling i boligpriser og husholdningsgjeld. I den fremtidige vurderingen av arbeidsdelingen mellom pengepolitikken, finanspolitikken og bruken av makrotilsynsvirkemidler, bør norske myndigheter høste lærdom av utvalgets analyser. Finans Norge støtter utvalgets anbefalte tilleggsregler. Det er svært viktig at oljepengebruken blir liggende under 4-prosentbanen i flere år fremover, blant annet av hensyn til en jevn utvikling i det offentlige tjenestetilbudet og den kommende veksten i aldersrelaterte utgifter. I lys av disse og andre utfordringer burde utvalget dessuten vært gitt et bredere mandat, med mulighet til å vurdere tilpasninger i handlingsregelen. Side 8 av 9
9 Med vennlig hilsen Finans Norge Idar Kreutzer adm. direktør Erik Johansen fagdirektør Side 9 av 9
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerUtvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen
1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder
DetaljerSituasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken
Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen
DetaljerMeld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010
Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerUtvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen
Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i
DetaljerHøringsuttalelse om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 03.01.2017 Vår ref.: 16-1481 Deres ref.: 16/3602 Høringsuttalelse om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland Det vises til Finansdepartementets
DetaljerKommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys
Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerNOU. Finanspolitikk i en oljeøkonomi. Norges offentlige utredninger 2015: 9. Praktisering av handlingsregelen
NOU Norges offentlige utredninger 15: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomi Praktisering av handlingsregelen Norges offentlige utredninger 15 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
DetaljerDet finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 2015:9. Oslo, 10. desember 2015 Øystein Thøgersen, professor ved NHH
Det finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 15:9 Oslo, 1. desember 15 Øystein Thøgersen, professor ved NHH Finanspolitikken: Kilder til usikkerhet og risikovurderinger Vekstrater
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerTrenger vi avvenning fra oljeavhengigheten?
Trenger vi avvenning fra oljeavhengigheten? Finansminister Siv Jensen 17. november 214 Bedring i USA, fortsatt svakt i euroområdet 115 Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. 28= Euroområdet
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerHar vi fulgt handlingsregelen?
Arbeidsnotat 2018/1 Har vi fulgt handlingsregelen? Siri A. Holte Wingaard 1 Har vi fulgt handlingsregelen? Siri A. Holte Wingaard* Arbeidsnotat 2018/1 Finansdepartementet Finansdepartentets arbeidsnotater
DetaljerAldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser
.5.17 Perspektivmeldingen 17 Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser A. Netto overføringer per person etter alder i 1. 1 kroner B. Antall eldre (7 år og over) i forhold til
Detaljernedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den
mange land. Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 9. Selv med en avdemping
DetaljerNasjonal- og statsbudsjettet Finansminister Per-Kristian Foss 3. oktober 2002
Nasjonal- og statsbudsjettet 2003 Finansminister Per-Kristian Foss 3. oktober 2002 Behov for stramt budsjett Dempe presset mot rente og kronekurs Sikre arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor Hensynet
DetaljerNasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen
Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerSituasjonen i boligmarkedet og forholdet til finansiell stabilitet
Situasjonen i boligmarkedet og forholdet til finansiell stabilitet Finans Norges Boligkonferanse 16. november 2016 Emil Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn, Finanstilsynet Gjeld og boligpriser
DetaljerOljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer
Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerMakroblikk på norsk økonomi
Makroblikk på norsk økonomi Nasjonalbudsjettet 2018 Ålesund-Oslo. 18. oktober 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» 2 Norsk økonomi er småsyk, men på bedringens vei Konjunkturomslaget har funnet
DetaljerHandlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi
DetaljerBruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris
Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret,. januar 1 Anslag på oljeprisen er svært usikre 8 Prisen på råolje og anslag for prisutviklingen på ulike
DetaljerPengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer
Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske
DetaljerAKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og utviklingen i petrobufferporteføljen (PBP) NR KATHRINE LUND OG KJETIL STIANSEN
Petroleumsfondsmekanismen og utviklingen i petrobufferporteføljen (PBP) NR. 2 2017 KATHRINE LUND OG KJETIL STIANSEN Aktuell kommentar inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte
DetaljerFinansdepartementets analyser av bærekraften i offentlige finanser. Fagsjef Yngvar Dyvi Presentasjon for MMU mandag 19. mars 2012
s analyser av bærekraften i offentlige finanser Fagsjef Yngvar Dyvi Presentasjon for MMU mandag 19. mars 212 1 Disposisjon Formål og metode Utfordringen Makroøkonomisk bakteppe Indikatorer for inndekningsbehovet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.
ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:
DetaljerTransmisjonsmekanismen for pengepolitikken
Transmisjonsmekanismen for pengepolitikken Den direkte valutakurskanalen til inflasjonen Etterspørselskanalen til inflasjon - Realrentekanalen - Valutakurskanalen Forventningskanalen til inflasjon Hva
DetaljerPensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
DetaljerGjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017
Gjeld og bærekraft i kommunene Svein Gjedrem 7. desember 217 1 Tidsperioder 195 og -6 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 197 og inn på -8 årene: «The Great Inflation». 198 årene: Disinflasjon
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerUtfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerByggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerAksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20
Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20 Utvalgets mandat Vurdere aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland (SPU) Analysere forventet avkastning og
DetaljerKommunene og norsk økonomi 1/2018. Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover. 6. mars 2018
Kommunene og norsk økonomi 1/2018 Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover 6. mars 2018 Spørsmål underveis kan sendes til: kommuneokonomi@ks.no 2 Norsk økonomi fortsatt småsyk,
DetaljerHvordan bør lavere oljepris møtes i den økonomiske politikken?
Hvordan bør lavere oljepris møtes i den økonomiske politikken? Perspektivmeldingsseminar, NHH 13.09.2016 Øystein Thøgersen, Professor ved NHH 1 Dagens situasjon «Oljebremsen» gir regionale førsterundeeffekter
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerAktuelle pengepolitiske spørsmål
Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerNr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk
Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,
DetaljerKommunene og norsk økonomi
Kommunene og norsk økonomi 1 2019 7. mars 2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Krevende utsikter tross konjunkturoppgang Konjunkturoppgangen har fortsatt høykonjunktur på trappene? Oljenedturen
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerTa utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen
DetaljerNasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerKommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015
Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerKommunene og norsk økonomi Økonomisk medvind kan snu til motvind for kommunene. 10. oktober 2017
Kommunene og norsk økonomi 2 2017 Økonomisk medvind kan snu til motvind for kommunene 10. oktober 2017 Norsk økonomi er småsyk, men på bedringens vei Konjunkturomslaget har funnet sted, men kapasitetsutnyttelsen
DetaljerPerspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerStatsbudsjettseminar 2011
Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerNorge - en oljenasjon i solnedgang?
Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen
DetaljerFinanspolitiske regler og handlingsregelen. av handlingsregelen
Finanspolitiske regler og handlingsregelen Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ 13. november Disposisjon Hvorfor trenger vi finanspolitiske regler? Hvordan
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerStatsbudsjettseminar 2010
Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
Detaljerii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP
DetaljerStabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?
Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerUTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Oslo, 7. november 217 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet
DetaljerSPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN BERGEN 28. SEPTEMBER 2016
SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN BERGEN 28. SEPTEMBER 216 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerHøringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 12.03.2019 Vår ref.: 18-1827/AS Deres ref.: 18/4677 Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Vi viser til høringsbrev datert 12.12.2018
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerRenteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007
Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 13. november 2008
Finanspolitiske regler og handlingsregelen Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ 13. november Disposisjon Hvorfor trenger vi finanspolitiske regler? Hvordan
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett 2017 Flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag
Revidert nasjonalbudsjett 1 Flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag Finansminister Siv Jensen 11. mai 1 Statsbudsjettet 1 omstilling og vekst Støtter opp under aktivitet og sysselsetting Det økonomiske
DetaljerHvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?
Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og
DetaljerHvor mye av det gode tåler Norge?
Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men
DetaljerMeld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2011
Meld. St. 1 (21 211) Melding til Stortinget Meld. St. 1 (21 211) Melding til Stortinget Tilråding fra Finansdepartementet av 1. oktober 21, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
Detaljer