Sprogpsykologi. Udvalgte kerneemner. Redigeret af Marianne Rathje og Linda Svenstrup. Københavns Universitet: Museum Tusculanums Forlag, 2004.
|
|
- Aksel Christiansen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sprogpsykologi. Udvalgte kerneemner. Redigeret af Marianne Rathje og Linda Svenstrup. Københavns Universitet: Museum Tusculanums Forlag, Anmeldt av Astri Heen Wold Festskrift eller fagbok Denne boken presenteres som en fagbok om sprogpsykologi. Det sies på bokas bakside at det ikke tidligere har vært 'utgivet noget samlet værk på dansk om sprogpsykologiens kerneemner' og at boka 'henvender seg til alle med interesse i sprog, psykologi og kommunikasjon studerende så vel som forskere og andre interesserede'. Boka er tilegnet Jesper Hermann som 'siden 1969 [har] stået i spidsen for sprogpsykologien ved Københavns Universitet' (forord). Den er gitt ut i forbindelse med hans 60 års dag for å hylle ham for det arbeidet han har gjort. Boka inneholder 16 artikler og en Tabula gratulatoria. Artiklene er skrevet av forfattere som 'enten har en uddannelse i sprogpsykologi, eller som gennem mange år har haft en nær tilknytning til faget' (forord). Tilegning av fagbøker til sentrale fagpersoner er naturligvis helt i orden. Men når jeg leser denne boka, leser jeg inn i den at den primært er skrevet som et festskrift, og at funksjonen å skulle hylle har hatt prioritet over siktemålet om å lage en god og representativ fagbok. Det bør legges til at det er jeg som kaller boka 'festskrift'. Ordet forekommer ikke i presentasjonen av boka hverken på forsiden, baksiden eller i forordet. Det burde det kanskje ha gjort for å gi leseren en klarere forventning med hensyn til hvilken type bok man har foran seg? For bokas karakter gjør den klart til et 'festskrift' med 'festskriftets' vanlige problemer som varierende kvalitet, svak sammenheng mellom arbeidene samt varierende krav til forkunnskaper og dermed uklar målgruppe. Disse temaene skal jeg komme tilbake til. Bokas doble siktemål, som fagbok og som personlig hyllest, er derfor ikke godt forent i dette tilfellet, og jeg synes ikke den er lett å anmelde. Som 'festskrift' kunne den blitt vurdert ut fra den lokale funksjon den kunne ha - som positiv stimulering for et miljø, som styrking av samarbeidsrelasjoner, som 'blomsterbukett' til Jesper 131
2 Hermann og lignende. Denne boka burde sannsynligvis vært vurdert på et slikt grunnlag. Dette kan jeg imidlertid ikke gjøre, fordi jeg ikke kjenner miljøet. Jeg må derfor anmelde boka som fagbok, og gjør det med noe ubehag fordi den kanskje vurderes på feil premisser dog på de premissene redaktørene selv gir gjennom sin presentasjon av boka på omslaget. Boka vurdert som fagbok Som fagbok, er boka svak. Artiklene i den er av meget varierende kvalitet. Noen av artiklene er interessante og gode, og jeg skal med glede henvise studenter og kollegaer til dem. Mine personlige favoritter har vært Hanne Ruus 'Det er da indlysende? Til det empiriske grundlag for den kognitive semantik' og Dorthe Duncker '''Som at gå i Jesus' fodspor''. Den integrerede kommunikationsproces'. Andre artikler har mer karakter av korte, raske og temmelig uferdige innlegg som ikke hører hjemme i en bok om 'Sprogpsykologi. Udvalgte kerneemner' om man da oppfatter tittelen som en vanlig fagboktittel. Innholdet i boka virker også relativt spesielt i forhold til det man med et internasjonalt blikk kunne forvente å finne under bokas tittel 'Sprogpsykologi. Udvalgte kerneemner'. Med en slik tittel ville man forvente at artiklene tok for seg temaer som står sentralt i språkpsykologien, og at man ville prøve å gi en form for presentasjon av feltet. Forventningen om en slik målsetting styrkes ytterligere ved at det på bokas bakside blir fremhevet at det ikke tidligere har vært utgitt en bok om språkpsykologiens kjerneemner på dansk. Etter min oppfatning innfrir ikke boka slike forventninger. Mange av artiklene fokuserer på 'forståelse', og dette er naturligvis et kjerneemne i språkpsykologi, for som Frans Gregersen uttrykker det i artikkelen 'Fem eller seks slags forståelse' så er 'Forståelse et oplagt mødested for psykolog og sprogforsker' (s. 67). Men flere av temaene som behandles, virker veldig spesielle. Et eksempel er Lis Nielsen 'Sprogpsykologien i dannelsens optik'. Hun sier om artikkelen at (s. 159) 'Det er med inspiration fra Hans Lipps' sprogfilosofi, at forholdet mellem filosofisk antropologi, dannelse og sprogpsykologi vil blive diskuteret i denne artikel i vor tids kontekst'. Jeg har aldri møtt 132
3 en tilsvarende diskusjon i noen annen bok om språkpsykologi. Og dette kan jo være en meget god grunn til å drøfte problematikken. Men i hvilken bok? Under hvilken boktittel? Skrevet for hvem? Også Lars Brinks artikkel om 'Hyperkorrektion, hyperperegrinisme og hypernaturalisering' oppfatter jeg som temmelig spesiell i språkpsykologisk sammenheng. Andre temaer kunne med fordel vært inkludert. Med bakgrunn i egne interesser savner jeg et kapittel om språk og kommunikasjon fra et utviklingspsykologisk perspektiv. Det finner man i flere bøker om språkpsykologi (se for eksempel Rommetveit 1972; Tomasello 1998). Et annet tema det nå er naturlig å etterlyse i bøker om språkpsykologiens kjerneemner, er tospråklighets-/flerspråklighets-temaer. Slike temaer finner man sjelden i slike bøker. Men i vår globaliserte verden er det å forholde seg til flere språk ganske så alminnelig (Baker 2001), og dette burde avspeiles i tematiske valg. Innenfor tospråklighetsforskningen møtes også psykologi og språkforskning på interessante måter. For eksempel viser analyser av språkvalg og kodeskrifte fra studier av ungdommer med tyrkisk familiebakgrunn i Køge at dette er av sentral betydning for ungdommenes sosiale liv og sosiale relasjoner (Jørgensen 2003). Boka presenterer seg som en bok som henvender seg til alle med interesse for språk, psykologi og kommunikasjon (omslagets bakside). Jeg tror imidlertid at mange av kapitlene, eller deler av kapitlene, vil være vanskelige å forstå for en leser uten spesielle forkunnskaper. I flere tilfeller faller de vanskelige også for meg som har lang fartstid innenfor området språkpsykologi. De tidligere nevnte kapitlene til Nielsen og Brink kan igjen gi eksempler. Diskusjonene om Kants antropologi som er å finne i Nielsens artikkel, er vanskelige. I Brinks artikkel brukes det hyppig svært detaljerte representasjoner av ords uttale. Jeg kan ikke følge Brink her. Og jeg må innrømme at jeg ikke visste hva ordet 'hyperperegrinisme', som står i artikkelens tittel, betydde før jeg hadde lest artikkelen. Frans Gregersen 'Fem eller seks slags forståelse' kan stå som en motpol til disse to artiklene. Her er temaet meget sentralt og fremstillingen lettfattelig. Kapitlene i boka er organisert under fire hovedtemaer: 'Mennesket i sproget', 'Forståelser og betydninger', 'Sprogfilosofi' og 'Perspektiver på kommunikation', og denne inndelingen er i seg selv tankevekkende. 133
4 Så vidt jeg skjønner avspeiler i det minste to av disse temaene temmelig direkte Jesper Hermanns arbeider. 'Mennesket i sproget' er tittelen på Hermanns bok fra 1992 og 'Forståelser og betydninger' viser direkte til en tematikk Hermann har diskutert både i denne boka, i artikkelen 'Dialogiske forståelser og deres grundlag' fra 1997 og også i artikkelen 'Betydning og forståelse' (1995). Gjennom denne tematiske inndelingen gis boka et lokalt preg. Inndelingen er imidlertid relativt spesiell, og den er ikke med på å vise linjer fra de temaene som behandles, og til internasjonal litteratur. Man må også kunne spørre om det er naturlig å finne et underområde som benevnes 'Sprogfilosofi' når man behandler sprogpsykologiens kjerneemner. Redaktørene, Marianne Rathje og Linda Svenstrup, kunne med fordel tatt en sterkere styring med denne boka. Dette gjelder både utvelgelse av temaer, fremstillingsform og de mer formelle sidene ved boka. Det burde vært et krav at alle artiklene hadde en slik tyngde at de krevde referanser. I to av bokas artikler mangler dette helt. Flere av artiklene henviser til Jesper Hermann på personlige og ganske uformelle måter. Det ville styrket den faglige kvaliteten på boka om stoffet som forteller om Jesper Hermann, var samlet og hadde fått plass for eksempel i et utvidet forord eller et etterord. Interskandinaviske kontakter innen språkpsykologi Til tross for at boka samlet sett er ganske svak, har jeg lest den med nysgjerrighet. Jeg har selv arbeidet med språkpsykologiske emner ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo siden midten av 1960 årene, sterkt inspirert av Ragnar Rommetveits arbeider (se for eksempel Hagtvet og Wold 2003; Rommetveit 1968, 1972, 1974; Wold 1978, 1992a). Da jeg ble forespurt om å anmelde en dansk bok om språkpsykologi, ble jeg pinlig påminnet om at jeg visste meget lite om hva danske språkpsykologer arbeidet med, og hvilke tilnærminger som karakteriserer deres arbeider. Jeg tok derfor imot anmeldelsesoppdraget som en god anledning til å bli nærmere kjent med et annet skandinavisk lands fagtradisjon innenfor 'mitt' fagområde. Svensk fagtradisjon kjente jeg langt bedre, blant annet gjennom sterke kontakter mellom Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og Tema 134
5 Kommunikation ved Linköping Universitet, hvor Per Linell har vært, og er, en sentral fagperson (se for eksempel Linell 1992, 1998). Hva har så denne lesing av 'Sprogpsykologi' og noen supplerende tekster (Hermann 1992, 1995, 1997) fortalt meg om dansk språkpsykologi? Før jeg prøver å besvare dette spørsmålet, er det imidlertid behov for noen refleksjoner rundt selve begrepet 'språkpsykologi'. Begrepet er i seg selv temmelig uklart, slik som redaktørene også sier i forordet til boka, men man kan kanskje grovt sett inndele innfaldsvinklene i de som bygger på monologiske og de som bygger på dialogiske tilnærminger til studiet av språk (Wold 1992b). Den monologiske tradisjonen har internasjonalt vært den rådende. Sentralt her er at språk studeres som et individualpsykologisk og kognitivt fenomen, hvor begreper knyttet opp til informasjonsprosessering står sentralt. En slik tilnærming kan man for eksempel finne hos Harley (1995) 'The psychology of language. From data to theory' og hos Singer (1990) 'Psychology of language. An introduction to sentence and discourse processes'. I motsetning til den monologiske tradisjon tar den dialogiske utgangspunkt i at språk må studeres innen rammen av kommunikasjon - som del av en sosialpsykologisk prosess hvor målet er intersubjektivitet mellom deltagerne. Et sentralt element i den dialogiske tilnærming er oppfatning av ords mening som åpen, dynamisk og kontekstuelt bestemt (Hagtvedt og Wold 2003; Rommetveit 1992). I de senere årene har man innen den dialogiske tilnærming kunne finne hyppige referanser til forskere som Bakhtin, Vološinov og Vygotsky. Grundigere analyser av forskjellene mellom en monologisk og en dialogisk tilnærming kan man finne hos Linell (1998) og i mange av Rommetveits arbeider, for eksempel i Rommetveit (1988). I Skandinavia har en dialogisk tilnærming til språk vært sterkt representert ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo med utgangspunkt i Ragnar Rommetveits arbeider og ved Tema Kommunikation i Linköping, hvor Per Linell har vært en meget sentral fagperson. Det dialogiske perspektivet på språk og kommunikasjon finner man også representert i tre bøker som Markova med flere har redigert (Markova og Foppa 1990, 1991; Markova, Graumann og Foppa 1995). Bidragsyterne til disse bøkene kommer hovedsakelig fra europeiske land, og alle bøkene inneholder arbeider av både 135
6 Rommetveit og Linell. Hvordan vil jeg så plassere denne danske boka om språkpsykologi innen en slik referanseramme? I forordet til boka kommer det klart fram at fokus er på studiet av språk som del av en kommunikasjonsprosess og med et dialogisk perspektiv: 'På samme måde anskues kommunikationsprocessen i sprogpsykologien dialogisk som et samspil mellem både dem der kommunikerer, og den situation kommunikationen foregår i' (s. 7). Jeg finner i denne opptakten til boka derfor klar familielikhet i tilnærming til den nevnte svenske og norske dialogiske tilnærming. Men det som videre forundrer, er at boka har meget få eksplisitte referanser til svenske og norske arbeider innenfor de nevnte dialogiske tradisjonene. Det finnes for eksempel bare en referanse til en sentral teoretiker som Ragnar Rommetveit i hele boka. Den finnes i en artikkel av Lars Henriksen om 'Er nogle sprog bedre end andre? En kættersk sprogpsykologisk problemstilling' og er en referanse til Rommetveits 'Språk, tanke og kommunikasjon. En innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk', utgitt i Når det gjelder svenske referanser, finnes en artikkel med direkte tilknytning til Tema Kommunikation, nemlig Marianne Rathjes 'Misforståelser og ikkeforståelser i tre generationer'. Denne artikkel er både metodisk og teoretisk forankret innenfor forskningstradisjonen ved Tema Kommunikation og her finnes referanser til Linell. Men ellers er referanser til arbeider fra den omfattende forskningsvirksomheten ved Tema Kommunikation (jfr. oversikt laget i forbindelse med Per Linells 60-års dag) så vidt jeg kan se helt fraværende i resten av boka. Det er i denne sammenheng interessant å merke seg at Jesper Hermann i 'Mennesket i sproget' i 1992 viser til Rommetveits 'Språk, tanke og kommunikasjon' som en inspirasjonskilde (s. 8). Videre påpeker han i en artikkel fra 1997 om 'Dialogiske forståelser og deres grundlag' at hans egen forståelse av 'forståelse' har blitt påvirket av at han, blant annet, er blitt bedre kjent med 'international forståelsesforskning' (1997:118). Når det gjelder internasjonal forståelsesforskning refererer han nettopp til de bøkene som Markova med flere har redigert, og som jeg har henvist til her. Som nevnt, er 'forståelse' et hyppig forekommende tema i denne boken. 'Forståelse' eller beslektede begreper som 'mening' og 'intersubjektivitet' er også sentrale i svensk og norsk forskning innenfor den dialogiske tilnærming. På samme måte som Hermann erkjenner at 136
7 kunnskap om denne forskningen har økt hans forståelse, kan man argumentere for at kunnskap om disse forskningstradisjonene ville kunne ha styrket flere av de analysene som presenteres i boka. Jeg ser for eksempel klare forbindelseslinjer mellom Frans Gregersens diskusjoner av ulike former for forståelser og Rommetveits diskusjoner av ords mening (Hagtvet og Wold 2003; Rommetveit 1972, 1992). Det er også tankevekkende å lese Ole Ravnholt 'Grammatik og forståelse', som drøfter det han kaller 'meddelelsesstruktur'. Ragnar Rommetveit har diskutert lignende temaer under begrepet 'budskapsstruktur' (i engelske arbeider: 'message structure') (Rommetveit 1972, 1974; Wold 1978). Ravnholts tilnærming er riktignok sterkt preget av kognitiv psykologi, bruker hyppig ord som 'representation' og er relativt monologisk i sin tilnærming, mens Rommetveits tilnærming er dialogisk. Innenfor dialogiske tilnærminger finner man i dag, som nevnt, ofte referanser til Bakhtin, Vološinov og Vygotsky. Heller ikke slike referanser finner man i denne boka. Det er også overraskende. Det er ekstra overraskende at det mangler slike tilknytningspunkter til russiske forskere fordi jeg er kjent med at man i dansk psykologi ofte har referert til andre russiske forskere som, for eksempel, Luria. Sammenligningen mellom norsk/svensk og dansk språkpsykologi har vært urettferdig asymmetrisk. Jeg leter etter perspektiver og temaer jeg er fortrolig med i norsk/svensk forskning kanskje primært norsk. En dansk språkpsykolog kunne på tilsvarende måte ha lett etter temaer hun/han fant sentrale. Kanskje ville personen blitt skuffet. Jeg finner ingen referanser til danske forskere i, for eksempel, Rommetveit (1992, 2004). Personlig vil jeg ta med meg noen ideer om danske forskningstradisjoner som jeg burde bli bedre kjent med, etter lesing av denne boken. Et eksempel er det Gregersen (s.75) kaller 'sprogholdningsforskning', og hvor han skriver at Danmark står sterkt internasjonalt. Konklusjon Om jeg så ganske kort skulle oppsummere, er min konklusjon at man i denne boka ikke klarer å forene det doble siktemål med å skrive en 137
8 gratulasjonsbok og en fagbok. Boka blir mest det første, men presenteres som det siste. Vurdert som fagbok, virker boka lokal og lite representativ for internasjonal 'sprogpsykologi'. I tillegg er det tankevekkende å registrere hvor sjelden boka avspeiler kontakt mellom språkpsykologien i Danmark og studier av språk og kommunikasjon i Norge og Sverige. Men det er viktig å understreke at boka også inneholder noen gode og interessante fagartikler. Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Litteratur Baker, C Foundation of bilingual education and bilingualism. Clevedon: Multilingual Matters. Hagtvet, B.E. & A.H. Wold On the dialogical basis of meaning: Inquiries into Ragnar Rommetveit's writings on language, thought and communication. Mind, Culture and Activity: An International Journal, Harley, T.A The psychology of language. From data to theory. Hove: Erlbaum (UK) Taylor and Francis. Hermann, J Mennesket i sproget. Sprogpsykologiens sprogbruger. København: Gyldendal. Hermann, J Betydning og forståelse. I: Stort og småt om små og store. Festskrift til Hans Vejleskov 23. november København: Danmarks Lærerhøjskole. Hermann, J Dialogiske forståelser og et teoretisk grundlag for dem. I: P. Widell & M. Kunøe (red.), 6. Møde om udforskningen af dansk sprog til minde om Peter Skautrup Århus: Aarhus Universitet. Jørgensen, J. Normann (red.) Bilingualism and social relations: Turkish speakers in North Western Europe. Clevedon: Multilingual Matters. Linell, P The embeddedness of decontextualization in the context of social practices. I: A.H. Wold (red.), The dialogical alternative. Towards a theory of language and mind. Oslo: Scandinavian University Press. Linell, P Approaching dialogue: talk, interaction and contexts in dialogical perspective. Amsterdam: John Benjamins. Markova, I. & K. Foppa (red.) The dynamics of dialogue. Hemel Hempstead: Harvester Wheatsheaf. 138
9 Markova, I. & K. Foppa (red.) Asymmetries in dialogue. Hemel Hempstead: Harvester Wheatsheaf. Markova, I., C.F. Graumann & K. Foppa (red.) Mutualities in dialogue. Cambridge: Cambridge University Press. N.N. Per Linell. Handledare och vän. Skrevet i forbindelse med Per Linells 60 års dag 15 mai Rommetveit, R Words, meanings and messages. Theory and experiments in psycholinguistics. New York: Academic Press. Rommetveit, R Språk, tanke og kommunikasjon. Ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget. Rommetveit, R On message structure. A framework for the study of language and communication. London: Wiley. Rommetveit, R On human beings, computers, and representationalcomputational versus hermeneutic-dialogical approaches to human cognition and communication. I: H. Sinding-Larsen (red.), Artificial intelligence and language. Old questions in a new key. Oslo: Tano. Rommetveit, R Outlines of a dialogically based social-cognitive approach to human cognition and communication. I: A.H. Wold (red.), The dialogical alternative. Towards a theory of language and mind. Oslo: Scandinavian University Press. Rommetveit, R Om dialogisme og relasjonen mellom individuell psyke og kulturelt kollektiv. I: I. Frønes & T.S. Wetlesen (red.), Dialog, selv og samfunn. Oslo: Abstrakt Forlag. Singer, M Psychology of language. An introduction to sentence and discourse processes. Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum. Tomasello, M. (red.) The new psychology of language. Cognitive and functional approaches to language structure. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum. Wold, A.H Decoding oral language. London: Academic Press. Wold, A.H. (red.). 1992a. The dialogical alternative. Towards a theory of language and mind. Oslo: Scandinavian University Press. Wold, A.H. 1992b. Introduction. I: A.H. Wold (red.), The dialogical alternative. Towards a theory of language and mind. Oslo: Scandinavian University Press. 139
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole
Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
Kjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster
Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014
Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.
Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter
Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø
Om å bruke Opp og fram!
Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til
Rapportskriving. En rettledning.
Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur
What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006
Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :
RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)
RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
Jeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN
DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for
Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca
Visualisering i undervisningen 23.10.07 Tone Dyrdal Solbrekke og Trond Haugerud Program 23.10.07 12.15 ca 14.00 Velkommen, hvem er vi? Representasjoner og visualiseringer Oppgave til neste gang Ca 14.15
Den andre litteraturen
Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for
Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013
Lesing i alle fag også for flerspråklige elever Tromsø 4. september 2013 Hanne.haugli@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring jobber for å fremme likeverdig opplæring gjennom Kompetanseheving
Språklæring og flerspråklighet
Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere
Om å skrive vitenskapelige rapporter
Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid
Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø
Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare
Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk
Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Om filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
Utdanning mellom styring og danning
Astrid Grude Eikseth, Carl F. Dons og Ninna Garm (red.) Utdanning mellom styring og danning Et nordisk panorama i UNIVERSITÅTSBIBUOTHEK KIEL i j - ZENTRALBiBiJfffflEK- [ akademika" forlag Forord 13 Ninna
Forskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
Semesteroppgavene i SOS1002 og SOS3050
Semesteroppgavene i SOS1002 og SOS3050 Alle som skal ta eksamen i SOS1002 eller SOS3050 må ha godkjent semesteroppgave. De som følger gruppeundervisningen vil få kontinuerlig hjelp og delevalueringer av
Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
Arbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad
Arbeid med flere språk i barnehagen Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Amals språkverden Arbeid med å fremme minoritetsspråklige barns morsmål (Østrem, 2009,
Undervisning i barnehagen?
Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres
Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012
Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant
Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon
Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode
Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?
Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen
Test of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
Innhold. Lytte og tale
Forord................................................. 5 1 Minoritetselevene, språket og skolen..................... 13 Av Elisabeth Selj Flerspråklighet i skolen................................. 14 Hvordan
Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/ Professor dr. Notto Reidar Thelle
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/2006 161 Professor dr. Notto Reidar Thelle NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3 4/2006 163 Spiritualitet og dialog Festskrift til professor dr. Notto Reidar Thelle i anledning
Progresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
Tordis Ørjasæter. I hodet på en
Tordis Ørjasæter I hodet på en gammel dame 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst design Omslagsbilde bakside: Jo Ørjasæter Sats: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1753-3 Kagge
Nabospråk og nabospråkundervisning
Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad
Presentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
RETNINGSLINJER FOR EKSAMEN
RETNINGSLINJER FOR EKSAMEN SPRÅK- OG LESEVEILEDNING - SPED4940 VÅR 2008 LOGG Relevante temaer vil være temaer som kan knyttes opp mot det innovative arbeidet som en gjennomfører. Loggskrivingen kan her
Bruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen
Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet
PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
Dialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur
Nyutdannede pedagogiske lederes møte med barnehagens kultur Avdelingsleder Læringsmiljøsenteret UIS Introduksjon Arbeid med veiledning fra 1998 Arbeid med veiledning av nyutdannede fra 2002 Hovedfag om
VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
Til min mor og far FORORD Selv om denne boka er en frittstående utgivelse, må den både ses som en oppfølger til Stå imot (2015), og mot at den er blitt til parallelt med forarbeidet til programserien «Rosenkjærforedragene»
Brukte studieteknikker
Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4
Studieåret 2012/2013
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det
Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis
Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt
art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,
Årsrapport fra programsensor
Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
Retningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
Det farlige demokratiet
Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved
Fra observasjon til vurdering til beslutning
OSLO 13.10.2016 PER ARNE RØD Fra observasjon til vurdering til beslutning Per Arne Rød Barnet Frihet fra krenkelser og Frihet til å utnytte sine muligheter Slik skal ikke barn ha det! Vi må flytte barnet
Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.
Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter
FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.
30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye
Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.
LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet
EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse. Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad
EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering, Problemstilling Teoretiske perspektiver
Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -
Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Gølin Kaurin Nilsen Doktorgradsstipendiat, IGIS Fakultet for utdanning og humaniora Universitetet i Stavanger B1/B2-prøven Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir
Kunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra:
Å lage kildeliste Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Bok (fagbok, lærebok, leksikon) Avis Tidsskrift, magasin Nettsted Personer (informanter) intervju, e-post Hva er kildeliste? Kan også kalles
Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna
Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical
AUDHILD SKOGLUND SEKTER
AUDHILD SKOGLUND SEKTER Humanist forlag 2011 Audhild Skoglund Omslag: Lilo Design AS Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-82820-30-1 ISBN: 978-82-92622-85-8 Takk til Fritt Ord for støtte til
Samer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde
Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00
Selvledelse i praksis
V e i v Selvledelse i praksis Jan Christophersen SCHIBSTED FORLAG Jan Christophersen: Veivalg selvledelse i praksis Schibsted Forlag, Oslo 2012 Elektronisk utgave 2014 Første versjon, 2014 Elektronisk
Stort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
Mørkved skole, Brumunddal
Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten
Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle
Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel
Hva er en god fagvurdering?
Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.
SOSIALANTROPOLOGI FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG
SIDE 183 FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL EMNEEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL (MELLOMFAG) EMNEEKSAMEN HOVEDFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. februar 1982. Innledning Sosialantropologien er det sammenlignende studium
Grunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
Konstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30