MODULPLAN. MODUL 2: Samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning.

Transkript

1 MODULPLAN MODUL 2: Samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning Kull 2008 Studieåret Modulansvarlige: Marit Mauset Halldis Lønnum

2 MODUL 2: SAMHANDLING MED PASIENTER, PÅRØRENDE OG MEDARBEIDERE. Innledning Alt helsearbeid foregår i møtet mellom mennesker. I ord og handling formidles holdninger og budskap. Medmenneskers verdighet bekreftes eller krenkes i dette møtet. Misforståelser oppstår, også når tanken og intensjonen er den aller beste. Modul 2 skal bidra til økt bevissthet i kommunikasjon og samhandling mellom mennesker og gi innsikt i kommunikasjonens betydning for menneskers helse og livskvalitet. Modulen har et omfang på 9 studiepoeng hvorav 8,5 studiepoeng i første år og 0,5 studiepoeng i andre år. I Modul 2 inngår psykologi, sosiologi, sosialantropologi, etikk og kommunikasjon. Denne modulen inneholder emner fra rammeplanens felles innholdsdel for studenter i helse- og sosialfagutdanningene. Det legges for øvrig stor vekt på modulens tema i praksisstudiene. Mål Målet er at studenten: Utvikler et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter Utvikler forståelse for etiske dilemmaer på samfunnsplan knyttet til helse- og sosialpolitikken og konsekvensene for levekår og velferd Oppøver evne til å identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ, gruppe- og samfunnsnivå Oppøver evne til etisk refleksjon Utvikler handlingskompetanse i kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning Utvikler evne til samarbeid med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper Tilegner seg kunnskaper om ulike samarbeidsformer og andre yrkesgruppers kompetanse Modul 2 videreføres i alle moduler og praksisstudier i bachelorutdanningen. I 2. studieår inngår 3 timers forelesning om kommunikasjon i yrkesrollen. 2

3 Innhold i modul 2, 1.studieår: Modul 2, del 1 gjennomføres i 1.studieår. I 1.semester inneholder modulen en introduksjonsuke ved studiets start med prosessarbeid i grupper og temadag relatert til hospiteringspraksis. 2. semester starter med forelesninger og to påfølgende PBL-arbeid, samt en ferdighetstrening. Oversiktsforelesning Det gis 1 time oversiktsforelesning ved modulens start. Modulansvarlig presenterer innhold og struktur, og gjør kort rede for de ulike fag som inngår i modulen. I tillegg omtales modulens kjernelitteratur. Kjernelitteratur Finnes i vedlegg til denne modulen PBL-arbeid PBL-arbeid 1: Å møte pasienten og pårørende ved sykdom og sykehusinnleggelse PBL-arbeid 2: Å møte den døende pasienten. PBL- arbeidene er beskrevet i vedlegg til denne modulen. Forelesninger I Modul 2 vil det bli satt opp forelesninger med fokus på følgende områder: gruppeprosess og gruppepsykologi psykologi sosiologi sosialantropologi etiske teorier og prinsipper kommunikasjonsteori krise og sorgreaksjoner lidelse fysiske plager hos døende mennesker samtale med den døende pasienten Ferdighetstrening Ferdighetstrening i etterkant av PBL arbeid 2: Å møte pårørende etter pasientens død For ferdighetstrening forventes det at studentene har skaffet seg forkunnskaper gjennom modulens kjernelitteratur. 3

4 Nærværsplikt Det vises til Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved AHS/ASP (Studiehåndboka). Prosessarbeid i grupper i introduksjonsuken er nærværspliktig. Antall timer framgår av timeplan. PBL-arbeid 1 og 2 med påfølgende ferdighetstrening utgjør 9 timer nærværspliktig studiedeltagelse. Studieoppgaver: Studieoppgave 5: Etiske teorier i sykepleie Studieoppgaven er beskrevet i vedlegg til denne modulen. Eksamen/forprøve Det avlegges en fire dagers individuell sykepleieeksamen/ mappevurdering hvor studieoppgaver fra samtlige moduler og praksisstudier i første år danner grunnlag for eksamen. Innhold i modul 2, 2. studieår Modul 2, del 2 gjennomføres i 2.studieår. Kommunikasjon i yrkesrollen. Mål Målet er at studenten: Har kunnskaper om hva som fremmer og hemmer effektiv kommunikasjon Forstår betydningen av følelsenes innvirkning på samhandling Erkjenner betydningen av å møte pasienten med varhet og innlevelse Oversiktsforelesning Ingen PBL- arbeid Det er ingen PBL-arbeid til denne modulen Forelesninger Det gjennomføres en 3 timers forlesning i vårsemesteret i kommunikasjon i yrkesrollen. Ressursliste Finnes i vedlegg til denne modulen Ressurspersoner Halldis Lønnum (modulansvarlig) Marit Mauset (modulansvarlig) Halldis.Lonnum@hist.no Marit.Mauset@hist.no Studieoppgaver: Det er ingen studieoppgaver til denne modulen 4

5 PBL-arbeid 1: Å møte pasienten og pårørende ved sykdom og sykehusinnleggelse Situasjonsbeskrivelse Binta Touray er 31 år, gift og bor med sin familie på asylmottaket på Sandmoen i Trondheim. De har tre jenter i alderen 3, 5 og 7 år. Binta og hennes familie kom fra Somalia til Norge for 1 år siden. Binta oppdaget en kul i høyre bryst for 1 måned siden. Det ble påvist cancer mammae på høyre side. Brystet ble fjernet for to dager siden. Binta tar ikke initiativ til å ta kontakt med personalet ved avdelingen. Du er sykepleierstudent og skal på ettermiddagsvakt. Binta er din oppfølgingspasient. Når du går inn for å hilse på henne, sitter hun på sengen og kler på seg. Du ser at hun ikke har spist den maten som er satt inn. Du henvender deg til henne og spør om hun trenger hjelp. Hun snur seg bort og svarer ikke på din henvendelse. Du ser at pasienten gråter. Mens du står inne hos pasienten kommer mannen hennes. Mannen henvender seg til deg og spør: Will my wife get well again? Arbeids- og studieformer PBL-arbeid i basisgrupper Selvstudier Ressursliste Kommunikasjonsteori Psykologi Sosiologi Sosialantropologi Krise, sorg og mestring Ressurspersoner Halldis Lønnum (modulansvarlig) Marit Mauset (modulansvarlig) Wigdis Sæther (sosialantropologi) Oddbjørn Ingebrigtsen (sosiologi) Halldis.Lonnum@hist.no Marit.Mauset@hist.no Wigdis.Sather@hist.no Oddbjorn.Ingebrigtsen@hist.no 5

6 PBL arbeid 2: Å møte den døende pasienten. Å møte de pårørende etter pasientens død. Situasjonsbeskrivelse Kristian Andersen (født 1953) er utdannet siviløkonom. For 1 år siden ble han rammet av hjerneslag. Etter dette fikk han høyresidig lammelse. Han ble etter hjerneslaget uføretrygdet. Han snakker langsomt og er ofte vanskelig å forstå. Andersen ble skilt for tre år siden, og har siden hjerneslaget bodd hos sin sønn og svigerdatter. Etter en kraftig influensa sist vinter ble han mer avhengig av hjelp. Han ville gjerne klare seg selv, men greide det ikke. Sønnen ordnet med et avlastningsopphold på et sykehjem. Kristian Andersen motsatte seg dette, men resignerte og underskrev innleggelsespapirene. Andersen er din oppfølgingspasient. Etter tre ukers opphold ved sykehjemmet blir Andersen plutselig svært dårlig. Legen konstaterer at Andersen har hatt et nytt omfattende hjerneslag og blir vurdert som døende. Du har kveldsvakt og under rapporten blir det sagt at Andersen er svært urolig, har problemer med å uttrykke seg og er vanskelig å forstå. Andersen har gitt uttrykk for at han er redd for å dø. Andersen har siden det siste hjerneslaget ikke tatt initiativ til å ta til seg væske eller mat. Etter rapporten går du inn til Andersen og han kjenner deg igjen. Du spør om du kan sette deg ned en stund. Mens du sitter ved sengen, synes du at han gjentatte ganger sier Åse. Andersen blir tiltagende tungpustet og du ringer på for å få hjelp. Arbeids- og studieformer PBL-arbeid i basisgrupper Selvstudier Ressursliste Etiske teorier Psykologi Lidelse Fysiske plager hos døende mennesker Den vanskelige samtalen. 6

7 Ferdighetstrening Situasjonsbeskrivelse Andersen dør mens du sitter ved sengen hans. Pårørende er ikke til stede, men er varslet og vil være på sykehjemmet om ca. tre timer. Du har sagt at du ønsker å delta i stellet av Andersen før pårørende kommer til avdelingen. Mens dere rydder etter stellet, blir sykepleieren tilkalt til en pasient som trenger øyeblikkelig hjelp. Sykepleieren spør om du kan ta imot sønnen og svigerdatteren når de kommer. Arbeids- og studieformer PBL-arbeid i basisgrupper Praktiske sykepleieferdigheter Ressurslitteratur Anderson, W. T., (2000). Det nye selvet: Identitet i det 21. århundre. Aschehoug, Oslo. Bjørk, I. T., Helseth, S., og Nortvedt, F. (red.) (2002). Møte mellom pasient og sykepleier. Gyldendal Norsk Forlag A/S. Oslo. Eriksen, T. H.(1997). Flerkulturell forståelse. Tano Aschehoug, Otta. Faleide, A. O. og Lian, L. B. (2004). Symptom og mening. Moderne psykosomatisk tankegang. Fagbokforlaget. Oslo. Faulkner, A. og Maguire, P. (1998). Å samtale med kreftpasienter og deres pårørende. Tano Aschehoug, Oslo. Hanssen, I. (1997). Sykepleierens møte med pasienter fra fremmede kulturer. Kreftsykepleie, nr. 4, s Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Universitetsforlaget, Oslo. Revidert utgave, 3.utgave, 1.opplag Hovdenes, G. H. (2001). Lidelse sentralt fenomen i omsorgen for kronisk syke. side I Gjengedal, E.og Rokne Hanestad, B. (red. 2001) Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Cappelen Akademiske. 2.opplag Hovdenes, G. H. (1995). Troen, håpet og kjærligheten avgjørende ressurser for helse og livskvalitet. Klinisk Sygepleje nr.2 April 1995, side Jacobsen, M.H. (2001). Dødens mosaikk. Gyldendal utdannelse. Oslo. Lie, K. (2002). Eksistensiell og åndelig omsorg. HøyskoleForlaget AS. Oslo. Johannessen, E.(1999). Berøring er så mangt. Akademika AS, UNIPUB, Oslo. Magelsen, R. (2002). Kultursensitivitet. Om å finne likhetene i forskjellene. Akribe. Oslo. 7

8 Røkenes O. H og Hanssen, P. H. (2006). Bære eller briste. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke A/S. Bergen. Sæther, W. og Bøe, A. K. (2004). Kunsten som beveger. Fagbokforlaget. Bergen. Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Det norske samlaget, Oslo. 2.utgave, 2.opplag Nettsteder Sykepleien: Sygeplejersken: Vård i Norden: Scandinavian Journal of Caring Science: Journal of Advanced Nursing: International Journal of Nursing Practice: Journal of Clinical Nursing: Ut i verden, Psykologisk tidsskrift: Classics in the History of Psychology : Aktuelle nettsteder med nyttige linker: Høgskolen i Sør-Trøndelag: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo: SNN Sykepleiernes samarbeid i Norden: International Council of Nurses. ICN Advancing Nursing and Health World Wide : Ressurspersoner Halldis Lønnum (modulansvarlig) Marit Mauset (modulansvarlig) Wigdis Sæther (sosialantropologi) Oddbjørn Ingebrigtsen (sosiologi) Halldis.Lonnum@hist.no Marit.Mauset@hist.no Wigdis.Sather@hist.no Oddbjorn.Ingebrigtsen@hist.no 8

9 Studieoppgave 5: Etiske teorier i sykepleie. Ta utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen for PBL-arbeid 2. Oppgave: Utarbeid et fagnotat der du først beskriver to aktuelle etiske teorier. Gjør deretter rede for hvordan du kan anvende disse teoriene slik at du ivaretar varhet og innlevelse i situasjonen. Rammer: Individuell skriftlig innlevering Antall ord: 1200 Innleveringsfrist: mandag kl Skriftlig veileder respons Frist for respons: Studieoppgaven utarbeides etter følgende vurderingskriterier: 1. Sykepleiefaglig forankret 2. Relevante fagområder belyses 9. Anvender og refererer anerkjent og relevant litteratur 14. Følger retningslinjer for oppgaveskriving 9

10 Kjernelitteratur modul 2 Kull 2008 Brinchman, B.S. (2005). Etikk i sykepleie. Gyldendal.Oslo Bunkholdt, V.(2002). Psykologi en innføring for helse- og sosialarbeidere. 2.utgave, Universitetsforlaget.Oslo Eide, H og Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Ad Notam Gyldendal, Oslo. Grendstad, N. M. (1996). Fantasi og følelser, Meta-senter, Oslo. Kristoffersen, N.J, Nordtevdt, F. og Skaug, E.A. (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 3. Gyldendal.Oslo Mekki, T. E. og Pedersen, S. (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie. Akribe, 3. utgave, Oslo. NSF-serien 2/01. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og ICN`s etiske regler. Svabø, A., Bergland, Å. og Hareid, J.(2000). Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere. Gyldendal Norsk Forlag A/S, 2.utgave, Oslo. 10