Yara Glomfjord. Oppgradering av kaier og mudring Grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase

Transkript

1 Yara Glomfjord Oppgradering av kaier og mudring Grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase

2 J Endelig utgave for bruk ENEri AKA FJ A For tverrfaglig kontroll ENEri AKA A For intern fagkontroll ENEri AKA Revisjon Dato Beskrivelse tarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Yara Glomfjord Sak Oppgradering av kaier og mudring Grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon J03

3 Side 3 av 16 INNHOD 1 RAMMEBETINGESER Bakgrunn/mandat Mål og akseptkriterier Forutsetninger, antakelser og forenklinger Styrende dokumenter Berørte parter Organisering og gjennomføring av arbeidet Definisjoner og forkortelser BESKRIVESE AV ANAYSEOBJEKTET Arbeidets fysiske omfang METODEBESKRIVESE Generelt Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Risikomatriser Behov for risikoreduserende tiltak RISIKOVRDERING Fareidentifikasjon Grovanalyse av risiko med beskrivelse av risikoreduserende tiltak KONKSJON VEDEGG...9 VEDEGG 1: FAREIDENTIFIKASJONSSKJEMA...10 VEDEGG 2: GROVANAYSE MED BESKRIVESE AV RISIKOREDSERENDE TITAK 12

4 Side 4 av 16 1 RAMMEBETINGESER 1.1 Bakgrunn/mandat Det skal gjøres en oppgradering av kaikonstruksjonene til Yara Glomfjord. Dette arbeidet innbefatter riving, rehabilitering, bygging av ny kai, mudring og sikringstiltak. I den forbindelse er det gjennomført en grovanalyse av risiko forbundet med de planlagte bygge- og anleggsarbeidene iht. Byggherreforskriften (ref ). 1.2 Mål og akseptkriterier Grovanalysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for arbeidstakere forbundet med de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. Akseptkriterier for risiko fremkommer av risikomatrisen i kap. 3. Grovanalysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. 1.3 Forutsetninger, antakelser og forenklinger Grovanalysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter mulige uønskede hendelser knyttet til utførelsesfasen av bygge- og anleggsprosjektet. Grovanalysen omfatter uønskede hendelser for mennesker (arbeidstakere). Den er basert på foreliggende løsninger og planer for prosjektet per juli Det forutsettes at entreprenøren driver systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til gjeldende krav i HMS-lovgivningen. Identifiserte farer/hendelser som vurderes å være allment kjent i bransjen og hvor risiko vurdere å være på et normalt nivå for denne type arbeid, forutsettes risiko håndtert i entreprenørenes eget HMS-styringssystem. Disse farene/hendelsene er ikke behandlet i grovanalysen. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Den omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 1.4 Styrende dokumenter Tabell 1: Oversikt over styrende dokumenter for grov(risiko)analysen. Ref.nr. Dok. nr. Rev./Dato: Dok. navn: FOR Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) NS 5814 Juli 2008 Krav til risikovurderinger OV ov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) FOR Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 1.5 Berørte parter Denne analysen har kun fokus på arbeidstakere på den planlagte bygge- og anleggsplassen. 1.6 Organisering og gjennomføring av arbeidet Risikovurderingen er gjennomført av Norconsult i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for de planlagte bygge- og anleggsarbeidene.

5 Side 5 av Definisjoner og forkortelser Tabell 2: Definisjoner og forkortelser. Begrep Definisjon Analyseobjektet Arbeidsmiljøloven Bhf Geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap (ref ). ov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (Arbeidsmiljøloven) (OV ). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) (ref ). Fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse (ref ). HB Hovedbedrift iht. Arbeidsmiljølovens 2-2. Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse (ref ). K Risiko Risikoakseptkriterium Risikoanalyse Koordinator i utførelsesfasen iht. Bhf. ttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse (ref ). Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko (ref ). Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse (ref ). Risikoevaluering Prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier (ref ). Risikoreduserende tiltak Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Risikovurdering Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering (ref ). Sannsynlighet I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe (ref ). SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Skade Fysisk ødeleggelse eller helseskade på personer eller skade på eiendom eller miljø (ref ). Styrende dokumenter Dokument som inneholder krav til produkt, tjeneste, aktivitet, dokument, prosess, person, program o.a.: over, sentrale og lokale forskrifter, enkeltvedtak, tillatelser, standarder, veiledninger, kontrakter, planer, rutiner. ønsket hendelse Hendelse som kan medføre tap av verdier (ref ).

6 Side 6 av 16 2 BESKRIVESE AV ANAYSEOBJEKTET Yara Glomfjord er den nordligste mineralgjødselfabrikken i verden, og ligger innerst i Glomfjorden, 30 km nord for polarsirkelen. Fabrikken består bl.a. av kaikonstruksjonene vist på Figur 1.1. Figur 1.1: okalisering av kaier, Glomfjord Kai Vest er 350 m lang. Den består av flere byggetrinn, som har navn etter opprinnelig byggeår. I denne entreprisen inngår riving av eksisterende kai 71, rehabilitering av kai 63, bygging av ny pelekai som erstatning for kai 71, mudring og sikringstiltak. For mer utfyllende informasjon om prosjektet vises det til SHA-planen (dok.nr ). 2.1 Arbeidets fysiske omfang De planlagte bygge- og anleggsarbeidene vil omfatte følgende hovedaktiviteter: Riving av eksisterende kai 71 o tsparinger for ny stålrørspeler o Kapping av eksisterende peler o Fjerning av trefendring o Fjerning av kranskinner, kransøyle og deler av kranbjelke o Sagsnitt i ringmur, bygging av stålutveksling som bærer berørt del av mur o Knusing av armert betong Bygging av ny pelekai som erstatning for kai 71 o RD-peler bores i den sterkt skrånende fjelloverflaten o Ny kai 71 kobles til kai 63 med syrefaste limankre o Kaidekke plasstøpes i betong som asfalteres o Gjenoppbygging av indre kransøyle og kranbjelker o Gjenstøping av pallelagerets ringmur Rehabilitering av kai 63 o Katodisk beskyttelse

7 Side 7 av 16 o Reparasjon av bjelker etc. Sprengning og spunting: o Stabilisering av bratt skråning med spuntvegg foran kaifront o RD-peler bores ned som fjellforankring og støttepilarer. Stålbjelker henges på disse som guider og støtter for spuntveggen. Spunten forankres i topp til forkant av kaia med limankre. o Kan bli nødvendig med sprengning i mindre volumer Masseflytting: o Mudring langs hele kaien på anlegget ifm. nedramming av spunt o Plastring i begge ender av Kai Vest og ellers ved behov o Mudringsmassene håndteres som forurenset grunn og deponeres bak spunten. De sikres mot utvasking med jordfilterduk og plastringsstein.

8 Side 8 av 16 3 METODEBESKRIVESE 3.1 Generelt Metoden samsvarer med hovedprinsippene i NS 5814 Krav til risikovurderinger (ref ) samt anerkjent grovanalysemetodikk og praksis i bygge- og anleggsarbeider. Metodikken er egnet for å identifisere farer som kan utløse uønskede hendelser, vurdere risiko på overordnet nivå og foreslå risikoreduserende tiltak. Det begrensede antall kategorier for sannsynlighet og konsekvens samsvarer med usikkerheten i datagrunnlaget. 3.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Kategoriene for sannsynlighet og konsekvens som er lagt til grunn for grovanalysen fremgår av tabellene under. Tabell 3: Kategorier for sannsynlighet. Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens 1. ite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 100 år. 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år. 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år. 4. Meget sannsynlig Oftere enn 1 hendelse pr. år. 5. Svært sannsynlig Oftere enn 10 hendelser per år. Tabell 4: Konsekvenskategorier for tap av menneskers liv og helse. Konsekvenskategori Menneskers liv og helse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade. Ingen negativ helsepåvirkning. 2. iten konsekvens iten personskade uten fravær. Kortvarig negativ helsepåvirkning. 3. Middels konsekvens Personskade med fravær 1 dag men uten varige skader. Sykdom uten varige konsekvenser. 4. Stor konsekvens Alvorlig personskade med varige skader. Sykdom med varige konsekvenser. 5. Svært stor konsekvens Dødsfall. 3.3 Risikomatriser I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har tre soner: GRØNN G RØD Akseptabel risiko - avbøtende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko, men tiltak bør vurderes akseptabel risiko - avbøtende tiltak må gjennomføres Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene. Tabell 5: Risikomatrise for tap av menneskers liv og helse. KONSEKVENS SANNSYNIGHET 1. Svært liten 2. iten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GRØNN G RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN G G RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GRØNN G G RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN G RØD 1. ite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN G

9 Side 9 av Behov for risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebygging) eller konsekvensreduserende tiltak (inkl. beredskap), som bidrar til å redusere risiko, f.eks. fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt, horisontalt eller på skrå i matrisen. Røde hendelser - risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og derigjennom reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser - risikoreduserende tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre (eksempelvis vil man ikke kunne eliminere risikoen for personskade/dødsfall fullstendig), men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser - akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. 4 RISIKOVRDERING 4.1 Fareidentifikasjon Det er gjennomført en fareidentifikasjon for å identifisere mulige uønskede hendelser knyttet til de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. Fareidentifikasjonen er dokumentert i et eget fareidentifikasjonsskjema (se vedlegg 1). 4.2 Grovanalyse av risiko med beskrivelse av risikoreduserende tiltak Det er gjennomført en risikovurdering av de uønskede hendelsene som ble identifisert i forbindelse med fareidentifikasjonen. Risikovurderingen er dokumentert i et eget grovanalyseskjema (se vedlegg 2). Skjemaet angir også risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidene. 5 KONKSJON Dersom de angitte risikoreduserende tiltakene i vedlegg 2 iverksettes, er det analysens konklusjon at risikoen for samtlige uønskede hendelser ligger innenfor akseptabelt nivå (gul eller grønt område) for bygge- og anleggsvirksomheten. Totalt 18 hendelser er vurdert i analysen, hvorav 6 antall hendelser med uakseptabel risiko (rød sone), og 10 hendelser som krever fokus på risikostyring (gul sone). 6 VEDEGG Vedlegg 1: Fareidentifikasjonsskjema Vedlegg 2: Grovanalyse med beskrivelse av risikoreduserende tiltak

10 Side 10 av 16 VEDEGG 1: FAREIDENTIFIKASJONSSKJEMA Tabellen viser identifiserte spesielle risikomomenter i forbindelse med gjennomføringen av de planlagte anleggsarbeidene. Numrene i tabellen tilsvarer hendelsesnumre i vedlegg 2.

11 Side 11 av 16 tfyllende kommentarer til fareidentifikasjonen: o Riving av eksisterende kai 71: Risiko for nedfall av element og sammenstyrt av konstruksjon er behandlet i grovanalysen (se hendelsene 2.1 og 2.2). Rivingsarbeidene vil i tillegg generere fare for kutt-, slag- og sprutskader (stein), fare for eksponering for støy, støv og vibrasjoner samt tunge manuelle løft. Denne risikoen vurderes som normal for denne typen arbeid. Det er planlagt å ta utsparinger og sette nye kaipeler til fjell gjennom disse. tsparingene sikres med lokk av kjøresterk stålplate og ekspansjonsbolter. Eksisterende peler skal kappes og det skal sages betongmur. Dette arbeidet vil generere fare for kuttskader. Denne risikoen vurderes som normal. o Transport/kjøring på offentlig veg: Det vil foregå anleggstrafikk til/fra Yaras kaianlegg. Anleggstransporten vil foregå i lav hastighet. Det er ikke identifisert spesielle utfordringer forbundet med dette arbeidet. For de ovennevnte arbeidsoperasjonene forutsettes risiko å være håndtert i de utførende partenes HMS-styringssystemer, og det er ikke identifisert behov for ytterligere risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging eller utførelse av arbeidet.

12 Side 12 av 16 VEDEGG 2: GROVANAYSE MED BESKRIVESE AV RISIKOREDSERENDE TITAK Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse 1. Generelt 1.1 Skade på arbeidstaker som følge av fall i sjø Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområder Arbeider nær sjø omfatter blant annet riving, peling og spunting, betong- og armeringsarbeider, mudring. Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak Ansvar S K R 3 3 G Bruke redningsvest ved arbeid nær vann. Egnet redningsutstyr skal (livbøye, båtshake e.l.) skal være tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på bygge- og anleggsområdet. HB/Byggherre 1.2 Skade på arbeidstaker som følge av maskinvelt i sjø Ingen/mangelfull sikring av utstyr Feil på utstyr Glatt underlag Dårlig sikt/manglende belysning Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområde Se hendelse 1.1. Maskinvelt vil kunne føre til at maskin og fører faller i sjøen. 1 5 G Krav om at det alltid skal være minst to arbeidstakere tilstede ved arbeid som innebærer risiko for drukning. Sørge for tilstrekkelig sikring av maskiner. Gjennomføre SJA i forkant av arbeider nær sjø. Hensiktsmessig redningsutstyr skal (livbøye, båtshake el.l.) skal være tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på bygge- og anleggsområdet. 2. Riving av eksisterende kai - Kai 71 skal rives og bygges på ny. Det er planlagt å først ta utsparinger og sette nye kaipeler til fjell gjennom disse. 2.1 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av - eller klem mellom element og konstruksjon. 2.2 Skade på arbeidstaker som følge av sammenstyrt av konstruksjon. Ingen/mangelfull sikring/ avsperring Feil/mangler på utstyr. Mangelfull vurdering av stabilitet og styrke på konstruksjon Ingen/mangelfull sikring/ avsperring / utføres ikke i henhold til Fjerning av kransøyler, skinner, betongelementer og andre ting som medfører tunge løft. Det må gjøres et horisontalt sagsnitt i ringmur for å fjerne kaidekket. Det bygges en stålutveksling som bærer den berørte delen av ringmuren. Arbeidsbeskrivelse må følges, slik at muren ikke kollapser. 1 5 G 1 5 G Vurdere arbeidsmetode for riving av kai. Gjennomføre SJA før riving av kai. Vurdere rekkefølgen på elementene som skal rives. Gjennomføre SJA før riving av kai. HB

13 Side 13 av 16 Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse arbeidsbeskrivelse Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak Ansvar 3. Rehabilitering av kai 63 herunder fjerning av masser, katodisk beskyttelse 3.1 Skade på arbeidstaker som følge av utrasing av masser Manglende/feil vurdering av stabiliteten til massene For å kunne reparere underkant av bakerste bjelke på kai 63, må deler av steinfyllinga under kaia fjernes. Dette er i en meget bratt skråning under kaia. 2 5 R Ø D Gjennomføre SJA i forkant av arbeid i skråning, herunder vurdere stabilitet og behov for sikring av maskiner. 3.2 Skade på arbeidstaker som følge av fall. 3.3 Skade på arbeidstaker som følge av eksponering av vann under høyt trykk 3.4 Skade på arbeidstaker som følge av sammenstyrt av konstruksjon Ingen/mangelfull sikring Glatt underlag Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Glatt underlag trasing av steinfylling Feil i beregning av stabilitet Maskiner og mennesker kan dras ut i sjø. Arbeid i meget bratt skråning gir vanskelig tilkomst. av arbeidshøyde. Vannmeisling, 1000 bar trykk liter vann per minutt. Dersom for mye stein/masser fjernes under kai, kan dekket i pallelager undermineres. 2 5 R Ø D 2 5 R Ø D 1 5 G Gjennomføre SJA i forkant av arbeid under kai Gjennomføre SJA Gjennomføre SJA i forkant av fjerning av stein i skråning.

14 Side 14 av 16 Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse 4. Peling og spunting Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak Ansvar 4.1 Skade på arbeidstaker som følge av utrasing av masser som følge av forgraving for spunt 4.2 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av - eller klem mellom element og konstruksjon. Manglende/feil vurdering av stabiliteten til massene Manglende sikring av arbeidsområder Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Ingen/mangelfull sikring/ avsperring Ingen/mangelfulle rutiner for betongsaging Feil/mangler på utstyr. Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Skråningen under kaia skal stabiliseres foran kaifronten før mudringen starter. Det gjøres ved at RD-peler bores ned som fjellforankring og støttepilarer. Stålbjelker henges på disse som guider og støtter for spuntveggen. Spunten forankres i topp til forkant av kaia med limankre. Rasfaren tilsier at forgraving og spunting må skje sammenhengende i korte seksjoner. Da er støttepilarene og bjelkene på plass. Men forgravingen skjer i foten av en skråning som er lite stabil. øfting av peler og spunter kan medføre skade dersom last faller ned. Pelene er 70 cm i diameter og m lange. 2 5 R Ø D 1 5 G Gjennomføre SJA i forkant av arbeid i skråning, herunder vurdere stabilitet og behov for sikring av maskiner. Borede peler gir minimalt med rystelser og massefortrengning. Bjelkene og RD-pelene vil bremse utrasingene selv om spunten ikke skulle være på plass. Arbeidet må gjøres i rolig vær. Etablere rutiner for sikring/ avsperring av arbeidsområder og kontroll med dette.

15 Side 15 av Sprengning og mudring 5.1 Skade på arbeidstaker som følge av ras under mudring 5.2 Skade på arbeidstaker som følge av sammenstyrt av konstruksjon Manglende/feil vurdering av stabiliteten til massene Manglende sikring av arbeidsområder Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Feil/mangler på utstyr. Manglende sikring av arbeidsområder Før mudring skal det spuntes for å hindre utrasing av masser. Det kan bli nødvendig med sprengning i mindre volumer. Sprengning kan medføre skade eller kollaps av spunt. tsprengte masser flyttes til innsiden av spunten. 2 3 G R Ø N N 2 3 G R Ø N N Skråningen under kaia skal stabiliseres foran kaifronten før mudringen starter. Sprengningen utføres med forsiktighet inntil fenderpeler og spunt.

16 Side 16 av Betong og armeringsarbeider 6.1 Skade på arbeidstaker som følge av sammenstyrt av konstruksjoner 6.2 Skade på arbeidstaker som følge av fall fra høyde / utføres ikke i henhold til prosjektert løsning Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområder Svikt i forskaling Ingen/mangelfull sikringsutstyr Sammenstyrt av konstruksjon kan skje ved støping av kaidekke dersom pelene/ spuntene og bjelkene ikke er riktig dimensjonert. Det skal etableres forskaling ifm. støping av bjelker og kaidekke. 1 5 G 2 4 G Etablere rutiner for tilstrekkelig sikring/avsperring av arbeidsområdet. Gjennomføre SJA i forkant av betongarbeider på kai. Sørge for at underliggende områder er sikret mot ferdsel. 7. Plastringsoperasjoner 7.1 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av - eller klem mellom element og konstruksjon. 8. Gjenoppbygging av kranbane 8.1 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av - eller klem mellom element og konstruksjon. 9. Dykking 9.1 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av - eller klem mellom element og konstruksjon under dykking. 9.2 Skade på arbeidstaker som følge av påkjørsel av fartøy under dykking. Ingen/mangelfull sikring/ avsperring Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Ingen/mangelfull sikring/ avsperring Feil/mangler på utstyr. Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Feil/mangler på utstyr. Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Feil/mangler på utstyr. Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr 300 m 2 under kaia skal plastres med stein som hentes fra Yaras område. øfting/bygging av nye kransøyler, skinner etc. Ved dykkerarbeid under kai (montasje av stålbjelker) vil det være fare for at arbeidstaker kommer i klem. Ved dykkerarbeid under kai i forbindelse med reparasjon under kai G 1 5 G 2 5 R Ø D 2 5 R Ø D Etablere rutiner for sikring/ avsperring av arbeidsområder og kontroll med dette. Gjennomføre SJA før riving av kai. Etablere rutiner for sikring/ avsperring av arbeidsområder og kontroll med dette. Gjennomføre SJA før dykkerarbeid. Hensiktsmessig personlig verneutstyr skal benyttes. Det må dykkes i team. Dykkerarbeid må utføres i rolig vær, unngå bølgeslag. Gjennomføre SJA før dykkerarbeid. Det må dykkes i team. Området avsperres for skipstrafikk og det vil bli satt opp bøyer og flagg.