Del A: Standardprosedyren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del A: Standardprosedyren"

Transkript

1 GIEKs prosedyre for due diligence av miljø og menneskerettigheter Denne prosedyren er i to deler: Del A beskriver standardprosedyren for risikovurdering av miljø og menneskerettigheter. Del B dekker spesielle emner som kan komme til å kreve vurderinger som avviker noe fra standardprosedyren - f. eks.: 1. Eksisterende virksomhet 2. Mobile enheter (som skip uten noen fast driftsmessig plassering) 3. Små transaksjoner 4. Anlegg tilknyttet omsøkte prosjekt 5. Kredittlinjer, samtandre langsiktige transaksjoner uten fast lokalisering 6. Kortsiktige transaksjoner 7. Underleverandører Del A: Standardprosedyren GIEKs due diligence bygger på kravene i OECDs Felles tilnærming for god aktsomhet vedrørende miljø og sosiale forhold (OECD Common Approaches on Environmental and Social Due Diligence (2012) 1, og FNs veiledende prinsipper om forretningsvirksomhet og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on Business and Human Rights) 2, og omfatter følgende elementer: 1) Identifisere faktiske og potensielle innvirkninger på miljø og menneskerettigheter 3 2) Vurdere faktiske og potensielle negative innvirkninger 3) Forhindre, redusere og avbøte disse innvirkningene gjennom hensiktsmessig påvirkning 4) Redegjøre for hvordan disse innvirkningene håndteres gjennom oppfølging og kontroll 5) Kommunikasjon med og redegjørelse overfor interessenter 1. Påvise faktiske og potensielle innvirkninger på miljø og menneskerettigheter Alle søknader til GIEK, inkludert søknader under ti millioner SDR, statsstøttede prosjekter, søknader som gjelder mobile enheter, og søknader om leveranser til eksisterende virksomhet, 1 n 2 3 Denne prosedyren gjelder vurderingen av miljørelaterte og samfunnsmessige virkninger, inkludert menneskerettigheter. Selv om denne prosedyren legger spesiell vekt på å påvise og håndtere virkninger på menneskerettighetene, er det ikke meningen at begrepet "menneskerettighetsvirkninger" i dokumentet skal ekskludere behovet for å påvise og håndtere andre sosiale virkninger.

2 gjennomgår en vurderingsprosess for å avdekke faktiske eller potensielle negative innvirkninger på miljø eller menneskerettigheter på prosjekt- eller transaksjonsnivå. Vurderingen bygger på informasjon innhentet fra eksportøren i form av aktuelle spørreskjemaer for miljø og menneskerettigheter. Eksportøren skal innlevere disse på søknadstidspunktet. Alle søknader får en klassifisering basert på de faktiske eller potensielle innvirkningene, der målsetningen er å identifisere behov for videre vurdering Vi opererer med tre risikonivåer: A, B og C. Risikonivået bygger på sannsynligheten for og alvorlighetsgraden av innvirkningen(e) på miljøet eller enkeltpersoner som berøres av det aktuelle prosjektet, der A er det høyeste nivået for risiko, og "C" det laveste. Søknader i kategori A (høy risiko): De potensielle innvirkningene på miljø og/eller menneskerettigheter i slike saker kan strekke seg utover det geografiske området som dekkes av den fysiske beliggenheten, og kan være irreversible av natur. OECD har en liste med eksempler på prosjekter som bør klassifiseres i risikokategori A. 4 Man bør imidlertid merke seg at listenikke er utfyllende. Spesielt kan dette være spørsmåli forbindelse med alvorlige menneskerettighets-forhold som ikke gjenspeiles i den type prosjekter som finnes i denne listen. Søknader i kategori B (middels risiko): Her inngår saker som har lavere risiko enn et A- prosjekt. Virkningene er ofte begrenset til selve stedet, de er få og generelt reversible. Søknader i kategori C (lav risiko) Kategori C dekker søknader der det forventes minimal miljø- og menneskerettighetsrisiko eller -påvirkning. 2. Vurdering av faktiske og potensielle negative virkninger Som en generell regel vil det være nødvendig med ytterligere informasjon og dokumentasjon for alle søknader i kategori A og B, og i de fleste tilfeller også for kategori C - om enn i noe mindre omfang. For å kunne gjennomføre sin vurdering, kan GIEK blant annet kreve: at det utarbeides en miljømessig og sosial konsekvensvurdering (ESIA), at en allerede eksisterende ESIA revideres eller oppdateres, at en passende tredjepartskonsulent foretar en gjennomgang av styringssystemene, eller gir sine synspunkter på bestemte problemstillinger i forhold til miljø, menneskerettigheter eller arbeidstakerspørsmål, at GIEKs eksperter foretar et prosjektspesifikt besøk på stedet, eller at det iverksettes eventuelle andre tiltak for å få et tilstrekkelig og hensiktsmessig informasjonsnivå til å vurdere de faktiske eller potensielle virkningene av prosjektet. 4 Se: Vedlegg 1; n 2

3 Man bør merke seg at for alle prosjekter i kategori A (og enkelte i kategori B) skal sakkyndige eksperter utføre en ESIA som innebærer besøk påstedet. Omfanget og detaljnivået av en ESIA bør stå i forhold til prosjektets potensielle virkninger og risikoer. Vedlegg II til OECDs retningslinjer beskriverminimumskrav til innhold i en ESIA. 5 Det viktigsteved en ESIA er at dataene er av god nok kvalitet til å gi en tydelig og nøyaktig beskrivelse av et prosjekts faktiske og potensielle virkninger, og at den vurderer alternative løsninger eller tilnærmingsmåter for å forhindre, redusere og forebygge de negative virkningene. En ESIA må gi klare anbefalinger i form av en styringsplan for miljø og sosiale forhold ( Environmental and Social Management plan - EMP), om hvordan uønskede konsekvenser best kan forebygges eller reduseres, og hvordan disse tiltakene er tenkt gjennomført. ESIAen skal utarbeides av uavhengig ekspert, og gjennomføres i en åpen prosess med deltakelse fra interessenter der alle berørte parter er med. 6 Hvis aktuelt, skal også informasjon i forbindelse med en vurdering av potensielle risikoer i underleverandørkjeden være en del av GIEKs gjennomgangsprosess, med spesiell fokus på: (1) entreprenører og underentreprenører som utfører fysisk arbeid på et prosjekt, og (2) forhold på produksjonsanlegg som leverer bestemte viktige deler til et produkt som støttes av GIEK, f. eks. skipsskrog. Videre vil norske eksportører som skaffer slike deler eller utstyr fra utlandet, eller som har produksjonssteder i utlandet, bli bedt om å vise bevissthet og styringsdyktighet for potensielle risikoer i forbindelse med arbeidskraft og arbeidsforhold på disse stedene. Se også Del B, Underleverandører. Søkeren er i hovedsak ansvarlig for å skaffe all informasjon om faktiske og potensielle negative virkninger ved prosjektet og tilknyttede anlegg 7, men GIEK kan bidra hvis dette viser seg vanskelig for søkeren. Internasjonale standarder: ESIAer og annen dokumentasjon vil, som et minimum, bli målt i forhold til IFCs standarder (2012, Performance Standards) og Verdensbankens retningslinjer for miljø, helse og sikkerhet (EHS Guidelines). GIEKs bruk av disse standardene vil ta hensyn til forskjellige sider ved et prosjekt, som f. eks. størrelsen på prosjektet, driftsomstendigheter og omfanget av potensielle negative innvirkninger (basert på sannsynlighet og alvorlighetsgrad). Når GIEK bestemmer hvilke mulige tiltak de skal iverksette, er GIEKs evne til å påvirke, f. eks. som følge av størrelsen på sin andel i det samlede prosjektet, spesielt relevant. Uavhengig av disse vurderingene er det et minstekrav for støtte til alle identifiserte prosjekter at søknaden dokumenterer at det finnes 5 Se n 6 For eksempler på god praksis innen interessentengasjement, se IFCs Good Practice Handbook for Companies Doing Business in Emerging Markets ons/publications_handbook_stakeholderengagement wci For eksempler på forretningsrelaterte menneskerettighetsvirkninger, kan kunder se på: Human Rights Translated: A Business Reference Guide published by the UN Office of the High Commissioner for Human Rights and the UN Global Compact: 3

4 styringssystemer i samsvar med IFC PS, samt at alle aktuelle nasjonale tillatelser og godkjennelser er skaffet til veie. Se Del B for ytterligere informasjon. Spesielt når det gjelder menneskerettigheter, er det GIEKs mening at robust innføring av IFCs standarder i hovedsak dekker mesteparten av de relevante prosjektrelaterte menneskerettighetsvirkningene. For å håndtere eventuelle mulige avvik i praksis, skal GIEKs due diligence ta hensyn til alle menneskerettigheter 8 som er internasjonalt anerkjente, på en måte som er i samsvar med FNs veiledende prinsipper om forretningsvirksomhet og menneskerettigheter. Generelle geografiske vurderinger: GIEK behandler derfor alle søknader likt, og krever dermed samme informasjonsnivå for henholdsvis kategori A og B uansett geografisk beliggenhet. Når man gjennomgår et prosjekt, er det imidlertid åpenbart at sannsynligheten for virkninger er mindre der det finnes sterk lovgivning og håndheving, rettsregler, sterke offentlige institusjoner og åpne og inkluderende beslutningsprosesser. Det vil dermed bli foretatt en praktisk vurdering fra sak til sak om hvor robust gjennomgangen skal være for prosjekter av denne typen, forutsatt at det er levert inn formålstjenlig og korrekt informasjon. Ytterligere informasjon i visse regioner eller sektorer med høy risiko kan bli etterspurt avhengig av sak. Konsultasjon: Interessegrupper, inkludert berørte interessenter, oppfordres til å gjøre seg kjent med den informasjonen som GIEK offentliggjør om bestemte søknader (se kapittel 5 under), og de potensielle innvirkningene som prosjektet kan ha. Eventuelle kommentarer kan sendes til GIEK direkte, og vil bli hensyntatt i GIEKs vurdering av risiko, før det tas en beslutning om å innvilge støtte. I saker der det ikke er noe offentlig tilgjengelig informasjon om prosjektets risiko, vil GIEK uformelt søke råd hos sakkyndige interessenter for å støtte opp om egen vurderingsprosess. Vurderinger utført av andre ECAer og finansielle institusjoner: GIEK skal samarbeide med andre ECAer, multilaterale finansinstitusjoner (MFIer), europeiske finansinstitusjoner for utvikling (EDFIer), Ekvatorprinsipp-banker og andre låneinstitusjoner for å samordne teknisk arbeid i forbindelse med miljømessig og sosial vurdering av et prosjekt. I prosjekter der andre ECAer fra et OECD-land er involvert, vil miljø- og samfunnsundersøkelsen som det byrået har foretatt bli hensyntatt, spesielt i tilfeller der byrået har en ledende rolle i transaksjonen, eller skaffer størstedelen av dekningen for prosjektet. Selv om GIEK vil ta ECAens vurdering med i betraktning, vil det bli foretatt en uavhengig gjennomgang, men det blir som hovedregel en enklere versjon enn det som ellers ville bli utført. Det samme gjelder MFIer, som f. eks. IFC, EIB, ERBD osv., samt EDFIer som f. eks. Norfund, FMO, DEG osv. Uavhengige vurderinger gjort for Ekvatorprinsipp-banker eller andre låneinstitusjoner vil også bli vurdert, men det kan bli nødvendig med tilleggsinformasjon og undersøkelser hvis kvaliteten på det innsendte materialet ikke anses tilfredsstillende. Dette vil bli avgjort fra sak til sak. 8 En offisiell minimumsliste omfatter International Bill of Human Rights (som består av The Universal Declaration of Human Rights og de to implementerende International Covenants on Civil and Political Rights og Economic, Social and Cultural Rights) samt prinsippene om grunnleggende rettigheter i ILOs åtte kjernekonvensjoner som angitt i Declaration on Fundamental Rights and Principles at Work. 4

5 3. Forhindre, redusere og avbøte negative virkninger, samt vurdering av påvirkningskraft På et tidlig stadium i søknadsbehandlingen vil GIEK underrette aktuelle parter, og gi informasjon om regler og internasjonale standarder slik at prosjekter kan rette seg etter kravene så langt som mulig. Målet er å ha en proaktiv tilnærming til prosjekter med mulig risiko for negativ innvirkning på miljø- og/eller menneskerettigheter, for å sikre at de overholder internasjonale standarder før en garantipolise innvilges. I henhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, forventes det at virksomheter har systemer på plass for å avdekke, redusere og redegjøre for hvordan de håndterer sine negative virkninger, samt hvordan de bøter på eventuelle negative virkninger som de har forårsaket eller bidratt til. Ytterligere pålagte tiltak: Som et resultat av vurderingen og måling av avvik opp mot internasjonale standarder, vil GIEK peke på bestemte tiltak som kan bli nødvendige for ytterligere å forhindre eller redusere de negative virkningene. Hva disse anbefalte tiltakene er, vil variere avhengig av hvor stort avviket er i forhold til relevante internasjonale standarder, sannsynligheten for og alvorlighetsgraden av virkningene, samt påvirkningen som GIEK eller eksportøren har på de enhetene som er ansvarlige for å styre det aktuelle prosjektet og virkningene. Saksspesifikke bestemmelser: GIEK arbeider med eksportører og prosjektutviklere for å håndtere eventuelle avvik fra internasjonale standarder, og vil alltid tilstrebe at respektive prosjekt er på nivå med internasjonale standarder (i første rekke IFC) førgarantipolise innvilges. I saker hvor avvik ikke kan utbedres før poliseutstedelse, vil polise bli gitt med visse betingelser. Betingelser kan være knyttet til trekking på lånet, f. eks. tiltak som må være ferdigstilt før første utbetaling (conditions precedent), eller kan være av en løpende type som må iverksettes i løpet av prosjektets levetid, som f. eks. jevnlige kontrollrapporter i forbindelse med en ESIA (conditions subsequent). Disse betingelsene vil reflekteres i lånedokumentasjonen, og vil dermed bli gjort juridisk håndhevbare (avhengig av hva den bestemte betingelsen er). Standard betingelser (covenants): Uansett sakspesifikke betingelser, vil visse standard betingelser vedrørende miljø- og menneskerettighetsvirkninger bli lagt inn i alle prosjekter i kategori A og B, samt i kategori C når dette anses som hensiktsmessig. Vedlegg 1 i dette dokumentet gir eksempler på standard betingelser som er lagt inn i et garantitilbud, og senere i en garantipoliseavtale. På bakgrunn av prosjektenes karakter, skilles det mellom standard betingelserfor landbaserte prosjekter og maritime prosjekter. Eksempler på standard betingelser er samsvar med lokal lovgivning, oppfyllelse av IFC standard, impementerte styringssystemer, ESIAer og andre handlingsplaner, rett til stedsbefaring, og krav om å varsle GIEK ved eventuelle større krav eller klagemål som rettes mot deltakerne i prosjektet. Påvirkningsmuligheter: I situasjoner der GIEK eller søkeren har påvirkning på prosjektutvikleren eller enheter som kan være involvert i faktiske eller potensielle negative virkninger, vil det bli anbefalt tiltak for søkeren eller prosjektutvikleren som må håndteres på 5

6 en akseptabel måte som en betingelse for støtte fra GIEK. Problemer som ikke kan løses før støtten innvilges, vil bli lagt inn som betingelser slik det beskrives over. Visse standardvilkår vil også gjelde uansett. Mangel på påvirkningsmuligheter: I situasjoner der GIEK eller søkeren ikke har, eller oppfattes ikke å ha påvirkningskraft, vil man forsøke å øke påvirkningsmulighetene. Dette kan f. eks. være følgende situasjoner: søknader der andelen av totalbeløpet som dekkes av GIEK er ubetydelig, der eksportleveransen er en del av et mye større prosjekt, hvis eksportleveransen ikke er sentral i prosjektet, eller hvis de potensielle virkningene er knyttet til underleverandør eller et lavere ledd i leverandørkjeden, eller utvikleren av et tilknyttet anlegg. Dette kan også gjelde transaksjoner som f. eks. bondgarantier og remburser. Det er forskjellige måter å øke påvirkningsmulighetene på, som f. eks., men ikke begrenset til, å gå sammen med andre ECAer, finansinstitusjoner og investorer som er involvert i prosjektet, skaffe insentiver for mulige faste kunder, eller benytte andre passende kanaler for statlig kommunikasjon. Hvis påvirkningsmuligheter ikke kan oppnås, f. eks. på grunn av transaksjonens karakter, vil GIEKs vurdering av sannsynlighet og alvorlighetsgrad for de faktiske eller potensielle virkningene ligge til grunn for en ledelsesbeslutning om hvorvidt prosjektet vil bli støttet eller ikke. Hvis det ikke er mulig å legge inn betingelser i poliseavtalen, vil de kunne innarbeides i andre ulike former, som f. eks. skriftlige erklæringer fra angjeldende parter, eller forpliktelse til en mer langsiktig forbedringsplan eller strategi for selskapet. Samspill mellom påvirkning og prioritering: Under forståelsen av at GIEK kanskje ikke er i stand til å utøve eller oppnå vesentlig påvirkning i alle saker, må beslutninger tas fra sak til sak når det gjelder hvordan GIEK på en hensiktsmessig måte bør prioritere sin innsats. Fokuset bør være på tiltak somhar til hensikt å forhindre eller redusere de alvorligste virkningene. I slike tilfeller vil prioriteringen bygge på en vurdering av sannsynligheten og alvorlighetsgraden av faktiske eller potensielle virkninger på miljøet og/eller berørte enkeltpersoner. 4. Oppfølging og kontroll Som beskrevet i kapittel 3 over, vil visse standardbetingelser angående miljø- og menneskerettighetsvirkninger bli lagt inn i alle prosjekter av kategori A og B (se del B for unntak fra denne generelle regelen), samt kategori C-prosjekter der dette anses relevant (se Vedlegg 1). Noen av disse betingelsene vil være relevante gjennom hele prosjektets levetid, f. eks. kravene angående rapportering, i overensstemmelse med en ESMP (Environmental and Social Management Plan), rett tilstedsbefaring, og å informere GIEK om vesentlige krav eller klagemål mot deltakerne i prosjektet. GIEK kan kreve kontroll utført av en uavhengig tredjepart, eller kreve at en egnet konsulent engasjeres. GIEK kan også foreta egne vurderinger i form av stedsbefaring og/eller via innleid ekspertise. Hyppigheten av kontroll fastsettes fra sak til sak. Den er imidlertid ofte knyttet til milepæler og rapporteringskrav som er en del av ESMPen. I visse saker der GIEK har påvirkningsmulighet, vil godkjenning av styringsrapportene for å vise samsvar med den avtalte ESMPen, være knyttet til visse milepæler. Godkjenning av rapporter kan f. eks. være 6

7 påkrevd før første utbetaling eller trekking på lån, samt før fysiske arbeider tar til, eller arbeid på bestemte anlegg. Ikke-samsvar: I likhet med alle andre trinn i prosessen, vil anslått alvorlighetsgrad av negative virkninger være en avgjørende faktor for å bestemme hvilket tiltak det er hensiktsmessig for GIEK å iverksette. Poliseavtaler kan omfatte utbedring av avvik innen en passende tidsperiode. Unnlatelse av å utbedre innen den avtalte perioden kan føre til en stans eller forsinkelse i etterfølgende låneutbetalinger hvis godkjenning av styringsrapporter er knyttet til utbetaling av lån. I verste tilfelle kan det føre til en misligholdssituasjon. Ikke juridisk bindende forpliktelser: Ikke alle transaksjoner er av en slik karakter at GIEK kan legge inn juridisk bindende vilkår. Oppfølging og kontroll kan bygge på forpliktelser uttrykt som erklæringer, sidebrev eller andre langsiktige forbedringsplaner med definerte milepæler. I slike tilfeller bygger samsvar mer på tillit enn på mekanismer som kan håndheves juridisk. GIEK vil imidlertid ta hensyn til fremgang i forhold til slike forpliktelser ved videre transaksjoner og forretningsvirksomhet med angjeldende parter. GIEK vil også heller samarbeide med visse nøkkelkunder eller faste kunder for å utvikle robuste og bærekraftige systemer på lengre sikt, enn å ha en "engangsholdning" til løsninger som kun er formålstjenlige i den enkelte transaksjon. 5. Kommunikasjon med og redegjørelse for interessenter Som ett av kravene i offentlighetsloven, offentliggjøres grunnleggende informasjon om alle transaksjoner som GIEK støtter på GIEKs nettside. 9 Dette omfatter informasjon om kjøper, selger, polisetype, varetype, dato for utstedelse av polisen, landet som kjøper og garantiansvar. Når det gjelder informasjon om søknader innsendt til GIEK for prosjekter i kategori A og B, vil miljø- og samfunnsinformasjon som f. eks., men ikke begrenset til en ESIA, bli offentliggjort på GIEKs nettside minst 30 dager før GIEK utsteder polisens. 10 Dette gjelder også for prosjekter i kategori B i tilfeller der det finnes en ESIA. Hvis det ikke finnes en ESIA for et B-prosjekt, vil eventuelle tilleggsrapporter og informasjon bli fremlagt, minst 30 dager før en GIEK-forpliktelse. Det er viktig å være klar over at informasjon som leveres til GIEK, som f. eks. ESIAer eller Resettlement Action Plans (RAP), vil bli offentliggjort i sin opprinnelige form (identisk det som mottas fra kunden).. Påviste avvik fra standarder, eller forhold der GIEK mener det er behov for ytterligere klargjøring blir ikke nødvendigvis reflektert i dokumentene som offentliggjøres. Der det kreves at ESIAer skal oppdateres eller revideres, vil også disse bli offentliggjort. GIEK oppfordrer prosjektutviklere til å kommunisere eksternt om hvordan de håndterer virkninger av sine prosjekter. Informasjonen bør skaffes i en form som gjør den tilgjengelig 9 Se:

8 for det publikum den er ment for, og bør være av en slik kvalitet at det gir en nøyaktig evaluering av virkningstiltakene. De oppfordres for eksempel til å offentliggjøre ESIAer eller sammendrag av disse på lokalspråket til de som berøres av prosjektet. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav hvis det kan dokumenteres at man har hatt en god konsultasjonsprosess med de berørte lokalsamfunnene og andre berørte interessenter. 11 Årsrapport: GIEK vil også årlig legge ut informasjon om alle A- og B-søknader som har blitt poliser i det foregående år som en del av sin offentlige årsrapport. Informasjon om andre relevante utviklinger, praksiser og hendelser i forbindelse med miljø- og samfunnsgjennomgang innad i GIEK og i internasjonale fora vil også bli tatt med. Rapportering til OECD: GIEK rapporterer jevnlig A - og B-sakertil OECD via Nærings- og Handelsdepartementet. Disse kan bli gjenstand for diskusjon i OECD for å påse at man oppfyller OECDs retningslinjer. Dessuten rapporteres det jevnlig til OECD om GIEKS arbeid med miljø- og sosiale spørsmål gjennom en undersøkelse som offentliggjøres av OECD. GIEK vil også jevnlig utveksle informasjon og erfaringer med andre ECAer, og hvis naturlig også med andre land som ikke omfattes av OECD-reglene. Klagemål og innvendinger fra interessenter: GIEK inviterer alle interessegrupper, spesielt berørte interessenter som har innvendinger i forbindelse med noen av prosjektene som GIEK er med å gi støtte til, til å kontakte GIEK direkte, samt å ta dem opp direkte med den aktuelle private part hvis aktuelt. Det oppfordres til å ta opp slike innsigelser før GIEK inngår en polise. Som skissert over, vil informasjon om A- prosjekter bli offentliggjort på GIEKs nettside minst 30 dager før polise utstedes. Alle slike innvendinger skal rettes til Øyvind Ajer, Director of Underwriting and Deputy CEO, og Kamil Zabielski, Senior Social and Human Rights Specialist DEL B: Spesielle temaer 1. Eksisterende virksomhet: Leveranser til eksisterende prosjekter blir normalt klassifisert i kategori C dersom de ikke bidrar til større endringer i volum eller funksjon av selve prosjektet eller kjøpers virksomhet. GIEK kan imidlertid klassifisere slike transaksjoner i en høyere klasse eller avslå søknaden hvis det aktuelle prosjektet er involvert i alvorlige negative miljø- eller menneskerettighetsvirkninger som ikke kan reduseres. Hvis det er fastsatt en A- eller B- klassifisering, skal den tilsvarende standardprosedyren for gjennomgang av slike prosjekter følges (se Del A). 2. Mobile enheter (hovedsakelig i maritim eller offshore-sektor): 11 Se fotnote 7 over for eksempler på slike prosesser. 8

9 Mobile enheter som opererer i et fast område i en periode på mer enn to år, og der det bestemte området er kjent, vil bli ansett som enheter med "fast lokalisering". I slike tilfeller vil de bli vurdert etter den klassifiseringen som prosjektet har fått (se prosedyren beskrevet i Del A), dersom dette er hensiktismessig. For alle andre skip vil det bli gjort en vurdering av drifts- og byggefasene. Når det gjelder driftsfasen må operatøren og/eller rederen dokumentere hensiktsmessige styringssystemer for helse, miljø og sikkerhet, samt for arbeidstaker- og arbeidsforhold. Dokumentasjon skal være i samsvar med IFCs Performance Standard 1, som for norske forhold tilsvarer internkontrollforskriften for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). 12 Hva angår arbeidstaker- og arbeidsforhold ombord på skipet, vil man bli bedt om å legge frem dokumentasjon på samsvar med ILO Maritime Labour Convention Det vil også bli tatt hensyn til aktuelle sertifiseringer som f. eks. ISO Man vil være spesielt oppmerksom på operasjoner i miljøsårbare områder (som Arktis, RAMSAR-vernede områder, kjente korridorer osv.), eller virksomhet som innebærer mulig sårbar aktivitet (f. eks. boring eller seismisk testing, oppmudring, fisking osv.) Når det gjelder byggefasen, vil det bli foretatt en gjennomgang av verftet som bygger skipet, samt av verftet som leverer skipsskroget. Det kreves at det foreliggerdokumentasjon av formålstjenlige styringssystemer for arbeidskraft ogarbeidsforhold. Dette kreves også dokumentertfor verftets egen leverandørkjede. Hvis verftet ikke har aktuell dokumentasjon eller relevant sertifisering (f. eks. OHSAS og SA8000), kan det bli nødvendig med en tredjepartsvurdering av verftets styringssystemer for å vurdere samsvar med disse standardene eller IFCs standarder. Mobile enheter - geografiske vurderinger: Når det gjelder mobile enheter og maritime prosjekter, vil det bli samlet inn grunnleggende informasjon fra verft som bygger skip uansett geografisk beliggenhet, men fokus kommer til å være på verft som ligger i regioner der GIEK har liten erfaring eller eksponering, verft som er nye eller som ikke tidligere er gjennomgått av GIEK, og verft av vesentlig betydning for GIEK. Man vil være spesielt oppmerksom på problemstillinger som angår visse land, regioner eller sektorer, basert på den enkelte sak. Verft som GIEK har gjennomgått og vurdert som akseptable vil bli lagt inn i en intern godkjennelsesliste. Fremtidige transaksjoner med disse bestemte verftene vil ikke bli gjennomgått med samme grundighet, men statusen på verftene vil bli løpende vurdert på grunnlag av f. eks. periodiske rapporter eller innspill fra sakkyndige interessenter slik at listen holdes oppdatert. Listen vil omfatte både verft som bygger skip og verft som lager skipsskrog. 3. Små transaksjoner: Transaksjoner under 10 millioner SDR defineres etter OECDs retningslinjer som "små transaksjoner". 14 Det er ikke nødvendig for GIEK å rapportere disse prosjektene til OECD, men det er påkrevd å foreta en «due diligence»i saker der spesielle risikoer tilsier det. GIEK klassifiserer alle små transaksjoner på samme måte som andre prosjekter, men 12 Engelsk versjon 13 For mer informasjon, se: 14 en 9

10 tilnærmingsmåten og innføringen av reduserendetiltak er ulike for prosjekter som anses som "sensitive" og de som ikke er det. Vurderingsprosessen for prosjekter som er definert som "ikke sensitive" vil bli begrenset til å påvise de ledende miljø- og menneskerettighetsrisikoene som er involvert (på bakgrunn av alvorlighetsgrad), og det vil kreves dokumentasjon på styringssystemer for å håndtere dem. Gjennomgangen av små transaksjoner som anses som "sensitive" bygger på kravene i OECDs felles tilnærming, og følger standardprosedyrene beskrevet i Del A i dette dokumentet. Fastsettelsen av et sensitivt prosjekt tar hensyn til ulike faktorer som beliggenheten av prosjektet, aktivitetenes karakter, sektoren, og potensialet for negative menneskerettighetsvirkninger på bestemte interessegrupper. En definisjon av sensitivt prosjekt er: (1) prosjekter som ligger i eller i nærheten av sensitive områder (f. eks., nasjonalparker og andre beskyttede områder identifisert av nasjonal eller internasjonal lovgivning), sensitive lokaliteter eller kritiske habitater av internasjonal, nasjonal eller regional betydning (f. eks. Arktis, våtmark, skoger eller andre områder med rikt artsmangfold, områder dekket av RAMSAR, steder som er kritiske for sjeldne, sårbare, trekkende eller utrydningstruede arter som definert i IUCNs røde liste over truede dyrearter), områder av arkeologisk eller kulturell betydning og områder av betydning for innfødte eller andre sårbare grupper (2) prosjekter med potensielt sensitive aktiviteter (som boring, seismisk testing, oppmudring, fisking osv.), (3) prosjekter innen potensielt sensitive sektorer med en spesiell historikk eller omdømme som tilsier varsomhet når det gjelder miljø- eller samfunnsmessige problemstillinger (f. eks. vannkraft), og (4) prosjekter som ikke kan vise til systemer for påvising og håndtering av negative virkninger som stammer fra fysisk eller økonomisk forflytting, inkludert negative menneskerettslige virkninger på berørte lokalsamfunn og enkeltpersoner. 4. Anlegg tilknyttet omsøkte prosjekt Som definert i OECDs felles rettningslinjer (Common Approaches), utgjør tilknyttede anlegg en del av prosjektet. Dermed er en due diligence av mulige virkninger på miljø og menneskerettigheter for slike anlegg en del av GIEKs vurdering. Anlegg tilknyttet omsøkte prosjekt kan defineres som anlegg som i utgangspunktet ikke var en del av prosjektet, og som ikke ville blitt bygget eller utvidet hvis prosjektet ikke fantes, men som var nødvendig for at prosjektet skulle være levedyktig. For eksempel, etablering av adkomstveier, transminsjonslinjer, rørledninger, interne kraftstasjoner, hjelpesystemer, lager og logistikkterminaler. 5. Kredittlinjer samt andre langsiktige transaksjoner uten noe fast lokalisering. Når det gjelder kredittlinjer til et bestemt selskap eller langsiktige transaksjoner (> 2 år) uten noe fast lokalisering, vil den generelle tilnærmingsmåten være å foreta en gjennomgang på konsernnivå av hvor robust selskapets policyer og styringssystemer er når det gjelder selskapets innvirkning på miljø og menneskerettigheter. Det vil bli lagt vekt på å fastslå hvilke spesielle leveranser som kredittlinjen skal anvendes for, og dessuten å identifisere situasjoner der leveranser går til et bestemt prosjekt eller fast lokalisering. I slike tilfeller vil det bli foretatt en klassifisering og vurdering som for alle andre søknader, som beskrevet i Del 10

11 A. Der det ikke er noe definert prosjekt eller fast lokalisering, eller hvis leveransenes destinasjon er ukjent, vil gjennomgangen være begrenset til konsernets policyer og styringssystemer, samt påvisning av eventuelle land-, region- eller sektorspesifikke risikoer som kan trenge ekstra oppmerksomhet eller oppfølging. 6. Kortsiktige transaksjoner (< 2 år) For kortsiktige produkter (< 2 år), som f. eks. bondgarantier eller remburser, vil man anvende en annen tilnærmingsmåte som skal gjenspeile de forskjellige utfordringene når det ikke finnes et definert prosjekt som kan gjennomgås, den korte behandlingstiden som er nødvendig for slike transaksjoner, samt transaksjonens karakter. I slike saker vurderer GIEK omdømmet til de involverte partene (f. eks.de utenlandske kjøperne, eksportørene, banker), og om mulig, de potensielle prosjektene eller regionene der støtten med tiden vil bli brukt, opp mot informasjon innhentet fra anerkjente nett- eller abonnementsbaserte kilder. Denne informasjonen vil bli brukt som grunnlag for en mer strømlinjeformet vurdering av mulige miljø- og menneskerettighetsrisikoer og virkninger. Detdanner grunnlaget for organisasjonens beslutningstakere i deres vurdering av om GIEK bør delta i transaksjonen eller ikke.. 7. Leverandørkjeden: Identifisering og vurdering av potensielle negative virkninger i leverandørkjeden er en del av GIEKS risikovurdering. Det vil bli lagt spesiell vekt på: (1) entreprenører og underentreprenører som utfører fysisk arbeid på et prosjekt, og (2) forhold på produksjonsanlegg som leverer bestemte viktige deler til et produkt som støttes av GIEK, f. eks. skipsskrog. Når det gjelder entreprenører og underentreprenører, vil det være nødvendig med dokumentasjon fra prosjektutvikleren, og det kan bli foretatt en vurdering i forhold til IFCs standard 1 og 2 (Performance Standards), av styringssystemer og arbeidstaker- og arbeidsforhold. En vurdering av de viktigste leverandørene til produksjonsanlegg, f. eks. skipsskrog, vil også bygge på informasjon om kvalitet og hvor robuste styringssystemene er. Det vil bli lagt spesiell vekt på problemstillinger som medfører alvorlig menneskerettsrisikoer, som f. eks. tvangsarbeid (som faktisk noen ganger kan være tilfelle ved bruk av arbeidsinnvandrere), barnearbeid (inkludert farlig arbeid utført av barn under 18 år), og potensielt livstruende praksis eller situasjoner i forbindelse med helse og sikkerhet. Norske eksportører som skaffer deler eller utstyr fra utlandet, eller som har produksjonssteder i utlandet, vil bli bedt om å vise bevissthet og styringsdyktighet for potensielle risikoer i forbindelse med arbeidskraft og arbeidsforhold på disse stedene. 11

12 VEDLEGG 1: Eksempler på generelle betingelser (covenants): Miljø- og sosiale problemstillinger NB: Følgende vedlegg er fremdeles under revisjon. Vedlegget er ment som en illustrerende liste over mulige standardklausuler som gjelder miljø- og sosiale spørsmål. Forslaget bygger på GIEKs erfaringer i løpet av de senere år, og praksis fra andre ECAer og Ekvatorprinsipp-banker. Man må selvsagt ta hensyn til hvorvidt klausulene skal legges inn i et Garantitilbud og/eller en Garantipolise. Det vil bli nødvending å endre klausulene fra en sak til en annen, og det vil bli nødvendig å legge inn mer spesifikke klausuler i visse saker (spesielt i A- prosjekter eller prosjekter som anses som sensitive ); GIEKs juridiske avdeling vil gjøre dette i samarbeid med GIEKs seniorrådgiver for samfunn og menneskerettigheter. Det blir også gjort et skille mellom "ikke-maritime/landbaserte"- og "maritime"-saker, ettersom sistnevnte vanligvis ikke kan henføres til en bestemt identifiserbar beliggenhet og dermed ikke krever grundige miljøstudier. De foreslåtte generelle klausulene vil bygge på fem punkter: 1) Samsvar med lokal lovgivning og internasjonale standarder 2) Bekreftelse på hensiktsmessige styringssystemer 3) Utarbeidelse av en konsekvensutredning for miljø og samfunn (ESIA), eller andre påkrevde handlingsplaner (ved behov) 4) Rett til prosjektbesøk fra GIEK eller oppnevnte tredjeparter og 5) Krav om varsling ved eventuelle storulykker, juridiske krav osv. 12

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Eksportgaranti. Søknad om. 1. Garantisøker: Etableringsår: Adresse: Postnr.: Sted: Kontaktperson: E-post: Telefon: 2.

Eksportgaranti. Søknad om. 1. Garantisøker: Etableringsår: Adresse: Postnr.: Sted: Kontaktperson: E-post: Telefon: 2. Søknad om Eksportgaranti 1. Garantisøker: Etableringsår: Foretaksnr.: 2. Eksportør: Land: Kopi av eksportørs firmaattest, siste årsberetning og regnskap Følger vedlagt: Ettersendes: Er sendt GIEK tidligere:

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Av Kristin Aase www.kristinaase.no Energi Norges HR-konferanse, 2.februar 2012 En dialog karakteriseres av følgende: Å søke bedre

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Søknad om Bondgaranti

Søknad om Bondgaranti Søknad om Bondgaranti (kontragaranti eller garanti for uberettiget trekk på sikkerhet) (For GIEK) Aktørnr. selger Uberettiget trekk gar.nr. Kontragar. nr. 1. Garantisøker: Etableringsår: E-post: 2. Eksportør:

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Søknad om Byggelånsgaranti

Søknad om Byggelånsgaranti Søknad om Byggelånsgaranti (For GIEK) Aktørnr. selger Gar.nr. 1. Garantisøker: Etableringsår: 2. Byggeverft: Samme som garantisøker: Telefon: Telefaks: Foretaksnr. (MÅ fylles ut): Kopi av verftets firmaattest

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

Søknad om Anbudsgaranti

Søknad om Anbudsgaranti Søknad om Anbudsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottaker) Garantinummer I henhold til EØS-avtalen artikkel 61 (1) pålegges den som mottar midler under anbudsgarantiordningen å gi opplysninger om all

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Agenda: 1. Litt om min bakgrunn 2. Slik jobber GIEK 3. Store prosjekter 4. Produkter og søknadsprosessen

Detaljer

Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem

Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem PEFCN N ST 1002:2013 PEFC Norge standard PEFC N ST 1002:2013 Prosedyrer for utvikling og revisjon av det norske PEFC sertifiseringssystem Ny standard august 2013. Erstatter PEFC Norway ST 1002:2009 Rules

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA for utvikling av gode arbeidsforhold i Veidekke ASAs globale virksomhet 1. Forord Denne avtalen er forhandlet fram

Detaljer

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko God oppfølging av leverandører bygger på god kunnskap om korrupsjon Korrupsjon undergraver rettsstaten og hindrer

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Leveregler for leverandører

Leveregler for leverandører Leveregler for leverandører Melding til våre leverandører... 2 Del I: Forståelse og anvendelse av leverandørreglene... 2 1. Skagerak Energis forpliktelse... 2 2. Virkeområde... 2 3. Gjeldende lover...

Detaljer

Juni 2014. Oslo Børs IR-anbefaling

Juni 2014. Oslo Børs IR-anbefaling Juni 2014 Oslo Børs IR-anbefaling 1. Språk 2. Offentliggjøring av informasjon 2. 1 Delårsrapporter 2.2 Om offentliggjøring av informasjon utenom børsens åpningstid 2.3 Informasjon om fremtidsutsikter/guiding

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0

Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0 ATFERDSREGLER Versjon: Dato: Forfatter: Avdeling: 1.0 Oktober 2011 Kathrin Aigner Etisk atferd på konsernnivå INNLEDNING Monier-gruppen tror på en verden der takets potensial realiseres for å forbedre

Detaljer

Forventninger til norske selskapers håndtering av interessentengasjement

Forventninger til norske selskapers håndtering av interessentengasjement Forventninger til norske selskapers håndtering av interessentengasjement 1. Bakgrunn Norske selskapers håndtering av interessentengasjement («stakeholder engagement») er en viktig del av selskapenes arbeid

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER 1. INNLEGNING 1.1 Disse regler er godkjent av "the Board of Directors of the International Tennis Federation ("Board of Directors")

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Høring Forslag til endringer i Anbefaling om rapportering av IR-informasjon

Høring Forslag til endringer i Anbefaling om rapportering av IR-informasjon Se vedlagte adresseliste Deres ref: Vår ref: Dato: 22. januar 2014 Høring Forslag til endringer i Anbefaling om rapportering av IR-informasjon 1. Høringsprosess Enkelte forslag til endringer i Anbefaling

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR AKTIV FORVALTNING, INVESTERINGSRÅDGIVNING, OG MOTTAK OG FORMIDLING AV ORDRE

RETNINGSLINJER FOR AKTIV FORVALTNING, INVESTERINGSRÅDGIVNING, OG MOTTAK OG FORMIDLING AV ORDRE RETNINGSLINJER FOR AKTIV FORVALTNING, INVESTERINGSRÅDGIVNING, OG MOTTAK OG FORMIDLING AV ORDRE Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS («Foretaket») 3. mars 2015. Denne rutinen erstatter tidligere

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Hva er samfunnsansvar? Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser omfatter både miljømessige og sosiale forhold Dato Direktoratet

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Forenklet søknad om Eksportgaranti og -lån

Forenklet søknad om Eksportgaranti og -lån Forenklet søknad om Eksportgaranti og -lån Tøm skjema 1. Eksportør Firmanavn: Foretaksnummer: Adresse: Postnr.: Sted: Hjemmeside: Kopi av siste reviderte årsregnskap og -beretning vedlagt 2. Kjøper/låntaker

Detaljer

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelle prinsipper Partene er, for å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Veiledning om ledelsens gjennomgåelse Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale krav... 2 5 Generelt om ledelsens gjennomgåelse...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

AVTALE MELLOM. SECURITAS AB (publ) UNION NETWORK INTERNATIONAL SVENSKA TRANSPORTARBETAREFÖRBUNDET UTVIKLINGEN AV GODE ARBEIDSFORHOLD

AVTALE MELLOM. SECURITAS AB (publ) UNION NETWORK INTERNATIONAL SVENSKA TRANSPORTARBETAREFÖRBUNDET UTVIKLINGEN AV GODE ARBEIDSFORHOLD Merk, dette er en oversettelse av et originalt dokument på engelsk. AVTALE MELLOM SECURITAS AB (publ) OG UNION NETWORK INTERNATIONAL OG SVENSKA TRANSPORTARBETAREFÖRBUNDET OM UTVIKLINGEN AV GODE ARBEIDSFORHOLD

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

Versjon datert 7. desember, 2015.

Versjon datert 7. desember, 2015. Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet

Detaljer

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen

Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen. Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Tilsynssaker vedrørende kontrollfunksjonen Halvdagsseminar for verdipapirforetakene 1. desember 2010 Tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen Kontrollfunksjonen er et viktig prioriteringsområde ved stedlige

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Disposisjon Arbeidsmiljøregelverket Arbeidsgiverens ansvar for

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av investeringsbeslutninger som sikrer beste resultat for KLP fondene

Retningslinjer for utførelse av investeringsbeslutninger som sikrer beste resultat for KLP fondene Retningslinjer for utførelse av investeringsbeslutninger som sikrer beste resultat for KLP fondene Bakgrunn KLP Fondsforvaltning AS (KLP FF) har utkontraktert forvaltningen av KLP fondene til KLP Kapitalforvaltning

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Finansiering av vindkraftprosjekter. Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth

Finansiering av vindkraftprosjekter. Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth Finansiering av vindkraftprosjekter Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth 2 GIEK fremmer norsk eksport GIEK skal fremme norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å stille

Detaljer

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling

Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling ffoffor Rundskriv Retningslinjer for forsikringsselskapenes interne klagebehandling RUNDSKRIV 4/2013 DATO: 07.02.2013 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Filialer

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året.

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året. 0 Felles kriterier Målgruppe: Alle virksomheter som skal sertifiseres som Miljøfyrtårn må tilfredsstille dette kravet. I tillegg skal minst ett bransjespesifikt krav benyttes. Krav merket med HK kan oppfylles

Detaljer

Sidenummer eller nettadresse revidert

Sidenummer eller nettadresse revidert AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2013: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om samfunnsansvar er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert

Detaljer

European Aviation Safety Agency: Ottoplatz 1, D-50679 Cologne, Germany - easa.europa.eu

European Aviation Safety Agency: Ottoplatz 1, D-50679 Cologne, Germany - easa.europa.eu Opinion 01/2010 Description: Language: [NO]-Opinion 01/2010 - Explanatory Note Norwegian Opinion number: 01/2010 Related NPA(s): NPA 16-2006 European Aviation Safety Agency: Ottoplatz 1, D-50679 Cologne,

Detaljer

1 Samhandlingsavtalen og de samhandlende partene

1 Samhandlingsavtalen og de samhandlende partene Side: 1 (Samhandlingsavtalen) er et avtalevedlegg til den kommersielle avtalen mellom kjøper og leverandør, som ønsker å drive handel over Ehandel.no. Samhandlingsavtalen regulerer hvordan den elektroniske

Detaljer

Vedtekter for itsmf Norge

Vedtekter for itsmf Norge Vedtekter for itsmf Norge Innhold Vedtekter for itsmf Norge... 1 1. Navn... 2 2. Formål... 2 3. Virksomhet... 2 4. Struktur... 2 5. Medlemmer... 2 6. Generalforsamling... 3 7. Ekstraordinær generalforsamling...

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer:

I I forskrift 31.august 2001 nr. 1016 om helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) gjøres følgende endringer: Forskrift om endring i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). Fastsatt ved kgl. res i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Detaljer

STANDARD INNKJØPSBETINGELSER OG VILKÅR FOR VARER/TJENESTER HOS LEVERANDØRER SOM IKKE HAR EN EKSISTERENDE AVTALE MED McDONALD S

STANDARD INNKJØPSBETINGELSER OG VILKÅR FOR VARER/TJENESTER HOS LEVERANDØRER SOM IKKE HAR EN EKSISTERENDE AVTALE MED McDONALD S STANDARD INNKJØPSBETINGELSER OG VILKÅR FOR VARER/TJENESTER HOS LEVERANDØRER SOM IKKE HAR EN EKSISTERENDE AVTALE MED McDONALD S 1. Styrende effekt av innkjøpsbetingelser/definisjoner. (a) Følgende innkjøpsbetingelser,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes Sertifisering Avdelingssjef Bjarte Aksnes www.kith.no Test- og godkjenningsordningen Formål for T&G: Å gi brukerne trygghet for at informasjonen overføres korrekt Å senke terskelen for å ta i bruk elektronisk

Detaljer

Forretningetiske retningslinjer Code of Conduct

Forretningetiske retningslinjer Code of Conduct Forretningetiske retningslinjer Code of Conduct Forretningsetiske retningslinjer beskriver hvordan vi som selskap og individer tilknyttet dette skal forholde oss til hverandre og til andre mennesker og

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner.

Dette er et tema som de aller fleste aktører er opptatt av, og det er et viktig element i både leverandør- og kunderelasjoner. SERVICEGRAD STANDARD DEFINISJONER 1. Innledning og hensikt God servicegrad i hele verdikjeden er i dag en forutsetning for rasjonell og konkurransedyktig vareflyt, noe som i sin tur forutsetter at prestasjonene

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014.

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. ODE CODE OF CONDUCT Coor Group Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. UTTALELSE FRA KONSERNSJEF SPILLEREGLENE Etikk og moral handler i bunn og grunn om hvilke handlinger

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse

Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse November 2014 Konsernsjefen i Nordea Bank AB (publ) har i Group Executive Management vedtatt disse Retningslinjene som sist ble oppdatert 17. november 2014. 1

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Felles varslingskrav for aktørene i NICS. (Norwegian Interbank Clearing System)

Felles varslingskrav for aktørene i NICS. (Norwegian Interbank Clearing System) Felles varslingskrav for aktørene i NICS (Norwegian Interbank Clearing System) 2014 Vedtatt av styret i NICS Operatørkontor 20. oktober 2011. Sist endret 2. januar 2014 Innhold: 1 Om Felles Varslingskrav

Detaljer