Samferdselsplan for Akershus

Transkript

1 Fylkesrådmannens forslag Samferdselsplan for Akershus Del II Handlingsprogram Foto: Statens Vegvesen Foto: Morten Brun

2

3 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS DEL II HANDLINGSPROGRAM

4

5 INNHOLD DEL II HANDLINGSPROGRAM 1 HANDLINGSPROGRAM FOR HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV DRIFTSTILSKUDD TIL RUTER AS Erfaringer med ny pris og sonestruktur Effektivisering Ruters arbeid med mål og resultatkrav Forventet trafikkvekst Rutetilbudet for perioden FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS Forvaltning, drift og vedlikehold Ansvar for infrastruktur og rullende og flytende materiell i Akershus Finansieringskilder DIMENSJONERINGSPLIKTEN ANDRE TILSKUDDSORDNINGER OSLOPAKKE 3 - BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT AV KOLLEKTIVTRAFIKK VATERLAND BUSSTERMINAL AS AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) SKOLESKYSS TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV KOLSÅSBANEN KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU KOLLEKTIVBETJENING AHUS MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK Forvaltning, drift og vedlikehold AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG STRATEGI FOR INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE Nærmere om behovet knyttet til de ulike vegelementene Forslag til framdrift og prioritering av tiltak for innhenting av etterslep BUDSJETTFORSLAG INVESTERINGSPROSJEKTER VEG ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Omtale av prosjekter som videreføres i Omtale av prosjekter med vedtatt forskottering Omtale av nye prosjekter i Aktuelle tiltak etter 2016 ( marginallista ) MINDRE UTBEDRINGER Omtale av prosjekter som videreføres i Omtale av nye prosjekter GANG- OG SYKKELVEGER gående og syklende Omtale av prosjekter som videreføres i

6 6.5.3 Omtale av prosjekter med vedtatt forskottering Forslag til prioritering av nye prosjekter i 2014 og Forslag til prioritering av nye prosjekter i Aktuelle tiltak i 2014 og senere ( marginallista ) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Omtale av prosjekter som videreføres i Omtale av nye prosjekter aktuelle prosjekter (marginalliste) MILJØ- OG SERVICETILTAK Omtale av prosjekter som videreføres i Omtale av nye prosjekter Aktuelle prosjekter (Marginalliste) KOLLEKTIVTILTAK OMTALE AV PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I OMTALE AV NYE PROSJEKTER I INNFARTSPARKERING Arbeid med felles Strategi for Innfartsparkering i Akershus Oversikt over prosjekter som gjennomføres i perioden prosjekter som videreføres i Omtale av nye prosjekter i Prosjekter aktuelle i PLANLEGGING REGIONVISE INVESTERINGER VEDLEGG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING UTVALGTE TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR

7

8

9 1 HANDLINGSPROGRAM FOR Økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Det er forventet en befolkningsvekst på 30 prosent frem til 2030 i Akershus, noe som betyr en utfordring for flere områder innen samferdsel. Det medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur og økte krav til tilrettelegging av kollektivtransport, veg og for sykkel og gange. Målene er vedtatt i Samferdselsplanen del 1. Handlingsprogrammet er fylkeskommunens oppfølging i I inneværende økonomiplanperiode vil fylkeskommunen videreføre handlingsprogrammet for Dette innebærer et fortsatt fokus på økt tilskudd til kollektivtrafikken og å opprettholde standarden på infrastrukturen innen veg og kollektivtransport, samt et fortsatt fokus på fremkommelighet for syklende og gående. For å nå målet om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper legges det til grunn en strategi for økt bruk av kollektivsystemet, spesielt inn mot Oslo i rushtiden. For 2013 har NSB innført ny rutemodell og nytt togmateriell. Dette øker frekvens, kapasitet og kvalitet på togtilbudet i Akershus. Ruter gjennomfører samtidig en endring av busstilbudet i Akershus for å utnytte denne kapasiteten best mulig. Det betyr at der det er hensiktsmessig legges det opp til økt mating til tog, og samtidig at der det frigjøres kapasitet benyttes dette til økt pendling på tvers i regionene. Fylkeskommunen har et mål om å øke andelen syklister både innen ekspressykling og fritidstransport. Det arbeides med en gang- og sykkelstrategi. Denne vil bl.a. omfatte både tilrettelegging av infrastruktur og hvordan en skal få til økt bruk. Den vil også omhandle hvordan det tilrettelegges for økt kollektivbruk for de som bor nær kollektivtilbud. For befolkningen lenger unna eller de som er avhengig av bil inni mellom arbeides det med å tilrettelegge innfartsparkeringsplasser. Begge temaene er viktige bidrag for å øke kollektivandelen. Det er stort fokus på gang-sykkelveger i tilknytning til skoler for å trygge skolevegene. Å øke gå- og sykkelandelen krever både investeringer og holdningsskapende arbeid og tilrettelegging gjennom sammenhengende sykkelvegnett og rekreasjonstraseer. Vedlagt handlingsprogrammet følger rapport om trygging av skoleveger fra Statens vegvesen. Rapporten «Trygging av skoleveger» er i første rekke en kartlegging/registrering av manglende gang- og sykkelvegtilbud langs fylkesveger i Akershus. Rapporten har også vurdert tiltakene ut i fra kriterier som trafikkmengde, ulykkeantall, fartsgrense, skoleavstand, befolkningsgrunnlag, skolevegbruk, fritidssykkelbruk, reguleringsstatus, strekningslengde og kostnadsoverslag. Prioriteringene blitt foretatt både i henhold til et poengsystem etter de ovenfor angitte kriteriene og i samarbeid med enkeltkommunene(sett i sammenheng med eksisterende trafikksikkerhetsplaner) og etter en enkeltstrekningsvis vurdering. Rapporten er et godt utgangspunkt for å utarbeide en strategi som grunnlag for prioriteringer. Behovene som er avdekket er stort så det er nødvendig å gjennomgå rapporten grundig for å kunne avveie, f.eks. mellom steder det i dag finnes et gang- og sykkelvegtilbud, men hvor det er mange elever og er rapportert flere mindre ulykker, opp mot steder der det ikke finnes tilbud i dag, men det er færre elever som vil bli berørt. Det må også vurderes om det er fornuftig å vurdere å utvide skoleskysstilbudet på enkeltstrekninger, isteden for å bygge en lang gang- og sykkelveg som vil bli lite brukt. Det er også planlagt å se på standarden på gang- og sykkelveger, samt se på muligheten for grunneierbidrag/utbyggingsbidrag, samt offentlig-privat samarbeid (OPS-løsning) for SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

10 enkelte av prosjektene. Det er planlagt å få frem en sak til politisk behandling våren Det vil i 2013 rettes spesielt fokus på å øke kapasiteten på planleggingssiden for å ha godkjente regulerings- og byggeplaner, for dermed kunne øke utbyggingen av prioriterte tiltak. Innfartsparkering er en del av strategien for å få flere reisene over på kollektive transportmidler i fylket. Akershus fylkeskommune i samarbeid med Oslo kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS har satt i gang et arbeid for å utarbeide en omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler, og bruk av Oslopakke 3-midler til dette formålet. Arbeidet med strategien skal etter planen være ferdig i løpet av 2013, og legges frem til politisk behandling våren Fylkesvegnettet kommer kollektivtransporten, næringstransport og privatbilister til gode. Fylkesvegnettet i Akershus er på 1816 km og driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Fylkesvegnettet skal driftes og sikres slik at infrastrukturens verdi opprettholdes og trafikksikkerheten ivaretas. Statens vegvesen har i 2012 utarbeidet en plan over 15 år for å ta igjen etterslepet på vegnettet. Dette er en krevende oppgave innenfor de økonomiske rammene i økonomiplanperioden og en utfordring for vegvesenet når det gjelder kapasitet. Dette ble løst ved bruk av disposisjonsfond i 2011 og I 2013 foreslås det ingen bruk av midler fra disposisjonsfondet til innhenting av etterslep på fylkesveg. På investeringssiden er det kun innfartsparkering ved Årnes som er finansiert av midler fra disposisjonsfond. Dette utgjør 20 mill. kr i Innen driftsbudsjettet i 2013 prioriteres det å opprettholde standarden på det eksisterende vegnettet, samt planlegging for å oppnå bedret fremkommelighet for gående og syklende. Areal- og transportplan for Oslo og Akershus vil bli ferdigstilt i Planen vil legge føringer for den videre prioriteringen innen samferdselssektoren. Det vises også til at planarbeidet skal utarbeide skisse for forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for utvikling av infrastruktur/kollektivtrafikk og arealutvikling. Det er derfor i økonomiplanperioden lagt vekt på og ikke legge for mye bindinger på midler i 2016 for å åpne for prioriteringer i tråd med planen når den foreligger. Ved utarbeidelse av ny Samferdselsplan for perioden legges det opp til en større rullering av handlingsprogrammet. Da vil man basere seg på den forestående rullering av Oslopakke 3, felles areal og transportplan for Oslo og Akershus og nytt forslag til Nasjonal transportplan Kapitel 7 Drift og vedlikehold er basert på forslag til økonomiplan Kapittel 8 Investeringsprosjekter kollektiv er basert på handlingsplan for Oslopakke , mens kapitel 9 drift og vedlikehold veg og kapitel 10 Investeringsprosjekter veg er basert på en enkel rullering av handlingsprogram og økonomiplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

11 2 HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING Driftsbudsjett for samferdsel og transport utgjør til sammen 1, 3 mrd. kr i 2013 for fylkeskommunale midler, og 284 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3. Driftsbudsjettet omfatter: Driftstilskudd til kollektivtrafikk og skoleskyss, gjennom Ruter As Drift og vedlikehold av 1816 km fylkesveger Tilskudd til drift av kollektivterminaler Transport for funksjonshemmede Administrasjon av transportløyver i henhold til yrkestransportloven Samarbeid om kollektivtrafikken på Østlandet Tabell 1. Driftsbudsjett fra økonomiplanen Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2013 utgjør til sammen 220 mill. kr for fylkeskommunale midler, og 887 mill. kr Oslopakke 3 midler. Investeringsbudsjettet omfatter: Store kollektivtiltak Lokale vegtiltak Småinvesteringer i Oslopakke 3 Investering i kollektivterminaler (AKT) SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

12 Tabell 2. Investeringsbudsjett fra økonomiplanen PO7 SAMFERDSEL OG ØKONOMIPLAN TRANSPORT (tall i mill. kr) AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Kolsåsbanen 0,0 627,0 627,0 0,0 453,0 453,0 0,0 43,0 43,0 0,0 0,0 0,0 Kollektivbetjening Fornebu 0,0 53,0 53,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bane til Ahus* 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 680,0 680,0 0,0 463,0 463,0 0,0 43,0 43,0 0,0 0,0 0,0 Strekningsvise tiltak 62,0 10,0 72,0 18,0 0,0 18,0 10,0 0,0 10,0 41,0 49,0 90,0 Mindre utbedringer 24,0 0,0 24,0 30,0 0,0 30,0 61,0 0,0 61,0 50,0 0,0 50,0 Gang- og sykkelveger 39,6 15,0 54,6 43,7 33,0 76,7 3,5 128,0 131,5 0,0 92,0 92,0 Trafikksikkerhetstiltak 23,5 12,0 35,5 49,9 0,0 49,9 56,5 0,0 56,5 42,0 0,0 42,0 Miljø- og servicetiltak 17,8 4,1 21,9 11,7 0,0 11,7 6,5 0,0 6,5 7,8 0,0 7,8 Kollektivtiltak 47,0 127,9 174,9 23,0 136,0 159,0 13,5 41,0 54,5 0,0 86,0 86,0 Planlegging 0,0 29,0 29,0 0,0 29,0 29,0 0,0 29,0 29,0 0,0 29,0 29,0 Udisponert ramme 5,0 0,0 5,0 15,0 0,0 15,0 25,0 0,0 25,0 30,0 0,0 30,0 Sum lokale vegtiltak 218,9 198,0 416,9 191,3 198,0 389,3 176,0 198,0 374,0 170,8 256,0 426,8 Effekt av endret mva-sats** 66,3 66,3 Drift Oslopakke 3 0,0 284,0 284,0 0,0 308,0 308,0 0,0 334,0 334,0 0,0 350,0 350,0 Småinvesteringer Oslopakke 3 0,0 9,0 9,0 0,0 10,0 10,0 0,0 7,0 7,0 0,0 9,0 9,0 Drift og småinvesteringer O3 0,0 293,0 293,0 0,0 318,0 318,0 0,0 341,0 341,0 0,0 359,0 359,0 Sum Oslopakke 3 og lokale vegtiltak 218, , ,9 191,3 979, ,3 176,0 582,0 758,0 170,8 615,0 785,8 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 0,8-0, SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 219, , ,7 191,3 979, ,3 176,0 582,0 758,0 170,8 615,0 785,8 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift Oslopakke 3 0,0-284,0-284,0 0,0-308,0-308,0 0,0-334,0-334,0 0,0-350,0-350,0 SUM INVESTERINGER 219,7 887, ,7 191,3 671,0 862,3 176,0 248,0 424,0 170,8 265,0 435,8 * I 2013 vil det brukes av ordinære planleggingsmidler til videre arbeid med Ahusbanen. ** I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått å oppheve merverdiavgiftsfritaket for veg og bane fra 1. januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll 2013 og Prop. 1 S. ( ) for Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Forslaget antas å gi en samlet økning i kostnadene til lokale vegtiltak på 66,3 mill. kroner, både for statsandel og bompengeandel. I tillegg kommer økonomisk virkning av økt mva på investeringer i Bane. Økning i kostnadene til baner er ikke lagt inn i tabellen. 4 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

13 3 DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV Det foreslås en realøkning til Ruter på 36 mill. kr i 2013 for å finansiere den forventede passasjerveksten. Fylkestingets mål innen samferdsel og transport er imidlertid ambisiøse, og det trengs en ytterligere tilførsel av økte ressurser til både kollektivtrafikk og fylkesveger dersom alle målene skal oppnås. Det er nødvendig med streng prioritering innenfor sektoren i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen foreslår å bevilge 851 mill. kr i 2013 til kollektivtransport, dvs. en realvekst på 38 mill. kr fra Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As Kjøp av tjenester av Akershus KollektivTerminaler FKF 3.1 DRIFTSTILSKUDD TIL RUTER AS Det foreslås 810 mill. kr i driftstilskudd til Ruter As for Dette er en realvekst på 36 mill. kr fra Til grunn for rammen ligger er en videreføring av reelt 2011-tilskuddsnivå, med tillegg for: Kapasitetsøkning forventet vekst 14 mill. kr Kompensasjon for økte kostnader til skoleskyss (grunnskole) 8 mill. kr Rammeøkning til skoleskysskort til elever i videregående skole 7 mill. kr Innføring av setebelter i skolebusser 7 mill. kr Driftstilskuddet og Ruter AS ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter tilskudd til drift av baner grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover den månedskortprisen som belastes opplæringsbudsjettet) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole ERFARINGER MED NY PRIS- OG SONESTRUKTUR Det ble innført en ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus den 2. oktober I denne «kollektive revolusjonen» ble: Antallet soner sterkt redusert billettslagene ble færre og de samme i Oslo og Akershus prisene per sone ble de samme nesten alt billettsalg ble elektronisk Billettinntektene fra innføringen av ny pris- og sonestruktur i oktober 2011 til og med januar 2012 har vært tilnærmet lik budsjett, og Ruter traff derfor bra mot de beregningene som ble gjort før innføringen. For februar og mars 2012 har derimot Ruter hatt et større negativt avvik på billettinntektene på til sammen 32,4 mill. kr. Den billettkategorien som avviker er enkeltreiser, som inneholder billettslagene smartbillett og kupongkort. Dette avviket er SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

14 foruroligende, og Ruter vil fremover se på ulike tiltak for å minske avviket. Det er for eksempel satt i gang et inntektssikringsprosjekt som har som mål å redusere inntektslekkasje ved å få etablert et faktaunderlag for de feil/mangler som til enhver tid finnes i det elektroniske billettsystemet, samt identifisere mulig inntektssikringstiltak. Prognosen for regnskap 2012 er fortsatt som budsjettert, men ytterligere inntektssvikt kan medføre endringer i denne EFFEKTIVISERING For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved inngåelse av nye kontrakter, indeksreguleringer i eksisterende kontrakter, eller ved behov for endringer i produksjonsvolum ved tidligere inngåtte kontrakter. Eksempler på slike kostnadsdrivere er: Bransjeavtalen for bussførere Miljødrivstoff Universell utforming Bedre komfort og kvalitet Dimensjoneringsplikten for skoleskyss (fra 2014). For delvis å motvirke ellers negative effekter av kostnadsøkninger, er det de senere årene gjennomført optimalisering av ruteplanene. Hovedgrepet har vært å gjennomføre en forsiktig markedsretting av tilbudet i den hensikt å øke frekvensen på hovedlinjene gjennom trafikktunge områder i Akershus. Her har kollektivtrafikken best forutsetninger for å ta markedsandeler og AFK får mest igjen for sin satsing på kollektivtrafikk. Når jernbanen får bedre rutetider og gradvis mer kapasitet, er det samlet sett best ressursutnyttelse at bussene i større grad enn i dag mater passasjerer til stasjonene, mot at kapasiteten som frigjøres benyttes til å tilby økt (gjerne dobbel) frekvens på det lokale rutetilbudet i Akershus. Dette gir flere reisemuligheter innenfor konkurransedyktig reisetid, men innebærer samtidig omstigning i knutepunkter. I grisgrendte strøk, hvor kollektivtilbudet er mobilitetsbegrunnet, tilbys normalt åpne skolebusser, bestillingstrafikk og regionbusser i timesrute dersom tilskuddsandelen er mindre enn 80 %. Resultatet av de seneste årenes satsing er at veksten i antall kunder på regionbussene er større enn produksjonsøkningen. Gjennomsnittlig passasjerbelegg («kabinfaktor») har vist følgende utvikling (RuterRegion): 2007: 36 % 2008: 37 % 2009: 40 % 2010: 43 % 2011: 46 % Markedstilpasningen og forenkling av kollektivtilbudet vil fortsette. Bl a gjenstår et viktig arbeid for å forenkle tilbudet ved fylkesgrensen mellom Lørenskog og Groruddalen, som Ruter legges fram løsninger for gjennom trafikkplan nordøst i løpet av Rollefordelingen mellom grønne regionbusser og røde bybusser bør også belyses med hensyn til potensial for forenkling og optimalisering RUTERS ARBEID MED MÅL- OG RESULTATKRAV Høsten 2011 startet Ruter arbeidet med å utarbeide et nytt målstyringssystem, herunder kritiske suksessfaktorer for overordnede mål. Arbeidet avsluttes våren 2013 og Ruter vil 6 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

15 rapportere til AFK på nye resultatindikatorer til 2. tertial Resultatindikatorene som Ruter utarbeider vil innarbeides i Inntektsrammer og strategier for Dette er i tråd med de signaler som Ruter har fått av fylkeskommunen og ses i sammenheng med tilsvarende arbeid med mål og resultatkrav i Oslopakke FORVENTET TRAFIKKVEKST 2013 Ruter legger til grunn en forventet trafikkvekst for 2013 på ca 2,4 % for Oslo og Akershus samlet og 5,1 % i Akershus. Trafikkvekstanslagene er løpende under vurdering påvirket av prognosen for 2012, samt fastsettelse av nivå på prisendringen fra 1. februar Figur 1. Forventet trafikkutvikling og befolkningsvekst RUTETILBUDET FOR PERIODEN For å sikre at en større andel transport skjer med kollektive transportmidler økes produksjonen i 2013 utover 2012-nivå, for å tilpasse tilbudet til trafikkveksten som ventes. Dette er dels finansiert ved ordinært tilskudd, Oslopakke 3 driftsmidler og ved effektivisering av produksjonen. Sentralt i arbeidet står kapasitetsøkning, forenkling, bedre utnyttelse av ressursene og økt frekvens på hovedlinjene i Akershus (f eks 143, , 501, 541, 855, 905, 906). Kollektivtilbudet skal prioriteres og styrkes i de delene av fylket hvor kollektivtrafikken har gode forutsetninger for å lykkes. Arbeidet med tilpasning og effektivisering av tilbudet videreføres således, basert på kunnskap om hvor godt dagens tilbud møter markedet, samt tilbakemeldinger fra kunder, operatører og eiere. Ruter gjennomfører en større ruteomlegging den i forbindelse med ny rutemodell for jernbanen. Denne ruteendringen legger premissene for produksjonsveksten i for så vel tog som øvrig kollektivtrafikk. Ruteomleggingen er NSBs største noensinne, og innebærer bl.a. stiv 10-minutters grunnrute på strekningen Lillestrøm-Asker, stiv 15- minutters rute på fullstoppende lokaltog Lillestrøm-Skøyen, og gradvis økt kapasitet gjennom innfasing av nye togsett. Regionbussene utvikles i tråd med overordnede mål for kollektivtrafikken. Bussens primære roller er å gi flatedekning lokalt, mate til knutepunkter der toget har kapasitet og omstigning ikke medfører vesentlig kundeulempe, samt å gi tilbud til Oslo i korridorer som ikke har SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

16 skinnegående trafikk. Fra desember 2012 får alle regionbusslinjene nye rutetider, fordi disse er basert på å gi korrespondansemuligheter til tog. Enkelte grep gjennomføres for å gi bedre utnyttelse av ressursene og forsterke rutetilbudet lokalt på Romerike og i Vest. Busstilbudet i Follo utvikles i tråd med Trafikkplan Follo. Arbeid med strategiske trafikkplaner for nordøst er i pågående, i samarbeid med berørte kommuner, og arbeidet skal konkludere høsten Tilsvarende arbeid med en trafikkplan for vestområdet er under planlegging. Noen bybusslinjer betjener viktige områder i Akershus. Fra høsten 2012 kjøres det i gang nytt busstilbud i Oslo vest inkludert Fornebu, med nye leddbusser og en ny linje. Alle rutetider for bussene i Oslo vest planlegges med hensyn til toget, primært ved Lysaker, bl.a. for å tilby effektive overganger på interne Akershusreiser. På T-banen til Østerås dobles frekvensen til 8 avganger pr time mellom 7-19 på hverdager fra som ledd i introduksjon av ny rutemodell for T-banen. Dette er et vesentlig kapasitets- og kvalitetsløft for t-banetrafikken i Bærum, og er finansiert med Oslopakke 3 driftsmidler. Trikken trafikkerer igjen Ringstadbekk og Bekkestua fra 2014, gjennom forlengelse av annenhver avgang på linje 13 til Jar o/ Skøyen. Dette gir 20-minutters frekvens fra Bekkestua over hele driftsdøgnet. MÅLSETNINGER FOR PERIODEN PRIORITERINGER FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN I prioriteringen av oppgavene vil det kunne bli nødvendig å prioritere internt mellom forskjellige tiltak som alle i utgangspunktet har en høy prioritering. Ruter ønsker å prioritere verdibevarende vedlikehold og modernisering foran tilbudsøkning og nyinvesteringer, noe som er nødvendig fora sikre et mer pålitelig trafikktilbud. Ruter anser målene «kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk» og «all infrastruktur skal driftes, vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas» for å være de overordnede målene for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. De øvrige målene vil, i Ruters målstyringssystem, være tiltak for å nå de overordnede målene. Tiltakene vil, i den videre prosessen, kunne deles inn i en eller flere indikatorer som kan brukes som grunnlag for å vurdere virkningen av det enkelte tiltak. 3.2 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS Kollektiv infrastruktur og rullende og flytende materiell kan kategoriseres slik som det er vist i tabell 1 under. Tabellen viser de ulike kategoriene for infrastruktur og rullende og flytende materiell for kollektivtransporten i Akershus. Kategoriene er nærmere beskrevet under tabellen. 8 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

17 Tabell 3. Drift, vedlikehold og investering ved endt levetid for infrastruktur og rullende og flytende materiell for kollektivtrafikken i Akershus, kategorier og eksempler på elementer i disse. Infrastruktur for bane (skinner) Drifts, vedlikehold og investering kategorier for kollektivtrafikken i Akershus Infrastruktur for buss (vei) Rullende materiell bane (skinner) Rullende og flytende materiell buss og båt Ulike elementer i kategoriene, eksempler Holdeplasser og Terminaler T-baneskinner, skinnenes fundament, kjøreledninger, lyssignaler m.m. Vei, veigrunn, kollektivfelt, lysregulering m.m. T-banevogner Busser og båter Bussterminaler, båtterminaler, holdeplasser langs vei, mindre brygger KOLLEKTIV INFRASTRUKTUR Infrastruktur for kollektivtransport i Akershus kan deles inn i to hovedkategorier. (1) infrastruktur for bane (skinner), (2) infrastruktur for buss (vei). Videre behandles holdeplassene og terminaler for bane og buss som en egen del av infrastrukturen. RULLENDE OG FLYTENDE MATERIELL Materiellet som går oppå skinnene (t-banen på Kolsåsbanen), oppå veien (bussene) og på vannet (båter) behandles som en egen kategori FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD BANESTREKNINGER I AKERSHUS I Akershus er baneinfrastrukturen i dag begrenset til Kolsåsbanen og deler av Røabanen. Imidlertid er det en målsetning for fylkeskommunen å utvide antallet banestrekninger i Akershus til blant annet Fornebu og A-hus. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen ble det av Ruter fastsatt det prinsipp at det i driftsbudsjettene skal settes av tilstrekkelig med midler til vedlikehold av baneinfrastrukturen og t-banevogner. Videre ble det fastsatt av Ruter det prinsipp at det i driftsbudsjettene skal settes av tilstrekkelige midler til å investere i ny infrastruktur (skinner) og nytt materiell (t-banevogner) når disse har nådd sin forventende levetid. Drift av Kolsåsbanen finansieres av Oslopakke 3 midlene til mindre investeringer og driftstiltak for kollektivtransporten i Akershus. Imidlertid kan ikke Oslopakke 3 midler settes av på et fond, grunnet de regnskapsmessige regler fylkeskommunen er bundet av. Dette er løst ved at midlene til vedlikehold og investering av infrastruktur (skinner) og rullende materiell (t-banevogner) er satt av mot slutten av Oslopakke 3 perioden frem mot Tidlig i perioden er midlene anvendt til midlertidige omdisponeringer til Oslo kommune. Dette gjør at Oslo kommune kan gjennomføre mer av den nødvendige oppgraderingen av infrastruktur til trikk og t-bane. Dette oppleves som fornuftig ut fra en samlet vurdering av kollektivtransportsystemet i Oslo og Akershus. Om dette ikke gir en direkte effekt for kollektivreisende i Akershus, gir det et mer funksjonsdyktig transportsystem ved økt punktlighet og færre innstilte avganger for Akershusbeboere som benytter kollektivtilbudet i Oslo. Videre vil dette sikre midler til vedlikehold av skinner og t-banevogner på Kolsåsbanen når dette oppstår. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

18 BUSS I AKERSHUS Bussdriften i Akershus er satt ut på anbud. Det er i driftskontraktene satt ut til transportørene å forvalte, drifte, vedlikeholde og investere i rullende materiell (busser). Bussenes infrastruktur er veier; kommunale-, fylkeskommunale- og riksveier. Forvaltning, drift, vedlikehold og investering i bussens infrastruktur gjøres over veibudsjettene. Dette utelates derfor fra denne saken. BÅT I AKERSHUS Båtenes infrastruktur er vannveien i Akershus og må derfor ikke forvaltes på samme måte som annen infrastruktur. Det flytende materiellet er båter som forvaltes, driftes, vedlikeholdes og investeres ved driftskontraktene på lik linje med buss. HOLDEPLASSER I AKERSHUS Holdeplasser er en den del av infrastrukturen. For buss er holdeplassene i all hovedsak plassert langs fylkesvegene, men med noen unntak av der holdeplassene er plassert langs kommunal- og riksveg. Holdeplassene forvaltes, driftes, vedlikeholds og investeres over vegbudsjettene. Holdeplassene langs banestrekninger ligger under den respektive banestrekning. Det finnes også i mindre grad private og kommunale brygger for hurtigbåtforbindelser. Disse utelates i denne sak. TERMINALER I AKERSHUS Terminaler er en del av infrastrukturen for buss, båt og bane. Disse terminalene forvaltes, driftes, vedlikeholdes og investeres i av fylkeskommunen. Antall reisende er det viktigste skillet mellom terminaler og holdeplasser, foruten hvordan ansvaret for disse organiseres ANSVAR FOR INFRASTRUKTUR OG RULLENDE OG FLYTENDE MATERIELL I AKERSHUS Forvaltning, drift, vedlikehold og investering av infrastruktur og rullende materiell er videredelegert av fylkesrådmannen til Statens vegvesen vegavdeling Akershus (SVV), Ruter As og Akershus kollektivterminaler FKF (AKT). SVV er delegert ansvaret for holdeplasser langs fylkesvegene i Akershus. Ruter er delegert ansvaret for infrastruktur for bane, rullende og flytende materiell for bane og buss og båt samt holdeplasser for bane. AKT er delegert ansvaret for terminalene i Akershus FINANSIERINGSKILDER I dag fullfinansierer Oslopakke 3 midler til forvaltning, drift, vedlikehold og investering av Kolsåsbanen. Videre er rullende og flytende materiell (buss og båt) fullfinansiert av Oslopakke 3 og fylkeskommunale midler. Det er derfor et behov for å sikre finansiering til vedlikehold og investering for terminaler og fremtidige banestrekninger i Akershus. Fylkestinget har opprettet to infrastrukturfond som skal bidra til at verdiene av infrastruktur og rullende materiell i kollektivtrafikken ivaretas; Infrastrukturfondet for vedlikehold bygges opp av inntektene fra et prispåslag på kollektivtrafikkbillettene, samt renteinntektene fra et utlån til Oslo Vognselskap As. Utlånet på 240 mill. kr er gitt til innkjøp av vogner som skal benyttes på T-banen i Akershus, Røa- og Kolsåsbanen. Billettpåslaget er budsjettert til 32,4 mill. kr i 2013, mens renteinntektene er 10 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

19 budsjettert til 5,6 mill. kr, dvs. totalt 38 mill. kr. Midlene avsettes til infrastrukturfond for vedlikehold. Infrastrukturfondet for investeringer bygges opp av mottatte avdrag fra utlånet til Oslo vognselskap. 8 mill. kr i årlig mottatte avdrag i inntektsføres på programområde 9 og avsettes til i infrastrukturfond for investeringer. 3.3 DIMENSJONERINGSPLIKTEN I statsbudsjettet for 2013 foreslås det at forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss trer i kraft fra 1. juli For å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av krav i forskriften, økes rammetilskuddet til fylkeskommunene med 20 mill. kr i 2013, jf. omtale i statsbudsjettet, Samferdselsdepartementets Prop. 1 S ( ). Av dette får AFK ca. 2 mill. kr i kompensasjon i Ruter anslår foreløpig at halvårsvirkningen av kravene i forskriften innebærer økte kostnader på 10 mill. kr, med helårsvirkning på 20 mill. kr. Det er knyttet usikkerhet til Ruters foreløpige anslag. Det foreslås at Akershus fylkeskommune kompenserer Ruter med 7 mill. kr i 2013 som følge av økte kostnader 3.4 ANDRE TILSKUDDSORDNINGER BELØNNINGSORDNINGEN Belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder ble etablert med virkning fra 2004 for å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett, og Oslo kommune søker på vegne av Oslo og Akershus. I 2012 ble ikke lagt opp til ordinær søknadsprosess grunnet reell usikkerhet rundt tilgjengelige midler i ordningen etter inngåelse av langsiktige avtaler med fire storbyområder (ikke inkludert Oslo). Til tross for dette valgte Oslo å søke departementet om belønningsmidler, primært om 4-årig samarbeidsavtale for , sekundært om ettårig tildeling for I søknaden ble det fokusert på tiltak innenfor tre områder som utgangspunkt for de forhandlinger man håper å føre med departementet: Tiltakspakke 1: Økt konkurransekraft gjennom styrking av tilbudet Herunder økt nattbusstilbud, harmonisering av buss- og togfrekvens etter ny rutemodell for jernbanen fra , styrking av bybussnett i Ski og Jessheim, styrking av båttilbudet, og forsert satsing på miljøteknologi, herunder hydrogen. Tiltakspakke 2: Bedre pålitelighet, økt reisehastighet og bedre tilrettelegging ved oppgradert infrastruktur Primært trikk og T-banetiltak i Oslo men med stor betydning for Akershustrafikantene. Tiltakspakke 3: Flere kunder gjennom økte salgs- og markedsaktiviteter Bedre trafikantinformasjon, bedriftskonsept, rekrutteringsaktiviteter, «myke tiltak» Pr 09/12 er søknaden fortsatt til behandling. For budsjettåret 2013 kan det fortsatt legges til grunn at det meste av pakken er disponert gjennom allerede inngåtte avtaler, og at nivået på tilgjengelige midler for 2013 er beskjedent. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

20 TILGJENGELIGHETSMIDLER Samferdselsdepartementet har også tilskuddsordning for økt tilgjengelighet for kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner (universell utforming). Fylkeskommunen er involvert i søknadsprosessen fra mange kommuner i Akershus. Oslo kommune prioriterer også i 2013 å søke midler til tiltak for bedre tilgjengelighet til T-bane og trikkenettet, som også er til fordel for Akershustrafikantene. Akershus fylke søker om midler fra tilskuddsordningen KID (Kollektivtransport i distriktene). For 2013 planlegges det søkt om tiltak og beløp i tråd med tidligere års tildeling. I 2012 mottok fylkeskommunen 2,1 mill kr til fire ulike tiltak (krav om minimum 50 % egenandel, som dekkes gjennom Ruter): Fylkesgrensekryssende rushtidslinjer fra Eidskog, Aurskog-Høland og Rømskog (videreføring) Informasjon og design Mobil billettering for distriktene Utvidet bestillingstransport også på kveldstid i Eidsvoll. 3.5 OSLOPAKKE 3 - BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT AV KOLLEKTIVTRAFIKK Oslopakke 3-midlene til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikk kommer som tillegg til fylkestingets vedtatte tilskuddsrammer til Ruter. Midlene disponeres gjennom Samferdselsplanen. I handlingsplan for Oslopakke 3 legges det til grunn at tilskuddet trappes opp og vil utgjøre om lag 35 % av bompengeinntektene i For økonomiplanperioden tilsvarer dette følgende årlige inntekter for Ruter. Tabell 4. Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer kollektiv Disponibel ramme Akershus Herav drift Herav småinvesteringer Tabellen viser Ruters tildelte rammer til drift og småinvesteringer fra Oslopakke 3, tilsvarende nivået i handlingsprogrammet til Oslopakke Prioritering mellom drift og småinvesteringer er foretatt av Ruter. Tilskuddet til Ruter vil i 2013 øke med 14 mill. kr. og 39 mill. kr. i 2014, 62 mill. kr. i 2015 og 80 mill. kr. i I forbindelse med fylkestingets behandling av sak vedrørende inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer for det videre arbeid med årsbudsjett 2013 og økonomiplan for perioden 2013 til 2016 ble det lagt til grunn at realverdien av fylkeskommunens tilskudd til Ruter øker tilsvarende befolkningsveksten på 2 %. Dette tilsvarende en reell tilskuddsøkning på 14 mill. kr til kapasitetsøkning i Ruter har beregnet at veksten i motorisert trafikk er om lag tre ganger befolkningsveksten. Dersom kollektivtrafikken skal ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk har Ruter beregnet at tilskuddet må øke med 5 % årlig. I forbindelse med budsjettarbeidet har Ruter 12 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS