Forord Fra heksesot til kjemisk sverting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord Fra heksesot til kjemisk sverting"

Transkript

1 Side 1 av 31

2 Side 2 av 31

3 Forord Fra heksesot til kjemisk sverting Heksesot er et svertefenomen som oppstår i nye og nyoppussede boliger. Svertingen oppstår gjerne i vinterhalvåret, kan ved gitte betingelser komme til syne svært brått, og er ofte vanskelig å fjerne. Fenomenet har de siste årene i økende grad kommet i offentlighetens søkelys. Problematikken rundt denne formen for sverteskader griper direkte inn i gjeldende praksis for boligbygging og produksjon av moderne byggevarer. Dette var bakgrunnen for oppstart av et utredningsprosjekt i Prosjektet er forlengelsen av et state of the art forprosjekt begge initiert av Boligprodusentenes Forening og finansiert av følgende medlemmer; Block Watne AS, Fjogstad Hus AS, IRIS, Selvaag Bolig AS, Mestergruppen AS, Systemair AS, Flexit AS, Jordan AS, Byggevareprodusentenes Forening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Maler og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF) og Norsk Teknologi. Prosjektet er gjennomført av Mycoteam i samarbeid med NILU. Det foreligger ulike teorier omkring fenomenet heksesot. Tidligere har det ikke vært noen fullgod forklaringsmodell på alle aspektene rundt denne formen for sverteskader. Ut fra tidligere observasjoner og internasjonal forskning mener vi imidlertid at det er etablert en godt underbygget kobling mellom SVOC (Semi Volatile Organic Compounds) og svertefenomenet heksesot. I tillegg har vi også godt grunnlag for å forklare hovedtrekkene til de aktuelle avsetningsmekanismene for denne typen sverteskader. I denne rapporten har vi derfor valgt å bytte ut begrepet heksesot med kjemisk sverting. Der det refereres direkte til forskning fra utlandet benyttes BMD (Black Magic Dust), som har blitt konvensjonell term innen dette forskningsfeltet, om det samme fenomenet. Foreliggende rapport er en enkel gjennomgang av forskning, litteratur, felterfaringer og forsøk med tilknytning til kjemisk sverting. Rapporten tar således ikke mål av seg å beskrive forskningsartikler eller utførte forsøk i detalj. Målet er imidlertid å bidra til informasjon som kan klargjøre forståelsen av Side 3 av 31

4 denne problematikken og forhåpentligvis være praktisk anvendelig. For ytterligere informasjon om dannelses og avsetningsmekanismer samt forebyggende tiltak, henvises det til blad i Byggforskserien, Byggforvaltning : Heksesot. Årsaker, påvisning og tiltak (Hauer 2011). Heksesot kan lett forveksles med andre former for sverteskader. Det henvises til samme publikasjon for å kunne skille mellom kjemisk sverting og andre sverteskader. Oslo 29/ David Hauer Kolbjørn Mohn Jenssen Mari Sand Sivertsen Dette dokumentet er kvalitetssikret, korrekturlest og digitalt arkivert etter Mycoteams interne rutiner Se: Side 4 av 31

5 Innholdsfortegnelse Forord Fra heksesot til kjemisk sverting... 1 Sammendrag Innledning State of the art...11 Internasjonal forskning på BMD...12 Optisk synlig misfarging er forårsaket av fine partikler Kuldebroer og luftstrøm er avgjørende faktorer SVOC bruk og egenskaper...13 Kjemisk sverting i Norge status quo Resultater...17 Sverteskader innrapportert til heksesot.com...18 Kjemisk analyse av sverteavsetninger...18 Kammerforsøk Diskusjon...23 SVOC i inneluft...23 Partikler i inneluft...24 Effekt av temperatur og luftfuktighet...25 Effekt av ventilasjon Konklusjon...27 Vedlegg:...31 Carl Henrik Gørbitz, professor, Kjemisk Institutt, UiO Kjemisk egenskaper for 2,2,4 trimetyl 1,3 pentandiol monoisobutyrat (TMPD MIB)... Heksesot gjennomgang av opplysninger gitt til heksesot.com... Side 5 av 31

6 Side 6 av 31

7 Sammendrag Mycoteam har gjennomført et utredningsprosjekt rundt fenomenet heksesot (her kalt kjemisk sverting) initiert av Boligprodusentenes Forening. Heksesot oppstår oftest i nyoppussede og helt nye boliger. Boliger med dårlig ventilasjon er spesielt utsatt. Undersøkelsene er finansiert av bedrifter og organisasjoner i byggenæringen. Mycoteam har siden 2004 mottatt flere tusen henvendelser fra norske huseiere med heksesot i sine boliger, noe som har gitt en bred kunnskapsbase om de praktiske aspektene ved fenomenet. Kunnskapsbasen er ytterligere utvidet i og med opprettelsen av nettstedet heksesot.com, der enkeltpersoner kan registrere sverteskader i boliger. I utredningsprosjektet er erfaringskunnskapen supplert med en oppdatert oversikt over internasjonal forskning rundt kjemisk sverting og tungt flyktige organiske forbindelser (Semi Volatile Organic Compounds, SVOC), i tillegg til analyser av prøver tatt i boliger med kjemisk sverting og forsøk gjort i prøvekammer. Resultatene viser at fenomenet kjemisk sverting er tett knyttet til SVOC, og det er enkelte forbindelser som peker seg ut. En av disse er 2,2,4 trimetyl-1,3- pentandiol monoisobutyrat, forkortet TMPD MIB, med kjemisk formel C 12 H 24 O 3. Dette er et stoff som virker filmdannende, og som blant annet finnes i de fleste av dagens malingstyper. Stoffet kan også finnes i gulvpolish, trykkfarger og andre materialer som finnes i boliger. TMPD MIB og tilsvarende stoffer fordamper over veldig lang tid og binder seg med ultrafine partikler i lufta, som i sin tur blir til større partikler som fester seg som kjemisk sverting. Kjemisk sverting oppstår bare om vinteren. Dette har sammenheng med at prosessene som er involvert i fenomenet er avhengige av relativ luftfuktighet og temperatur. Lav relativ luftfuktighet og store temperaturgradienter gir større risiko for kjemisk sverting. Vinterstid er lufta innendørs ofte svært tørr, og det finnes samtidig flere kilder for sotpartikler, fra bruk av stearinlys, peis eller ovn. SVOC kondenserer på disse ørsmå partiklene ved lav luftfuktighet, partiklene blir større og de avsettes på overflater. Ved høyere luftfuktighet vil Side 7 av 31

8 denne prosessen blir hemmet av vann. Kuldebroer, områder med sterke luftstrømmer, elektrostatiske flater og smale spalter er spesielt utsatt for sverting. Kjemisk sverting er også svært avhengig av ventilasjonsrate. Skadene oppstår overveiende i boliger med reell ventilasjonsrate < 0,5 ach (air changes per hour, luftskifter pr. time). God utlufting øker sjansen for at både SVOC og sotpartikler finner veien ut i stedet for å sette seg på veggen. Ut fra dagens kunnskapsnivå er økt ventilasjonsrate det beste forebyggende tiltaket mot kjemisk sverting. Side 8 av 31

9 1. Innledning Enkeltforekomster av heksesot er rapportert i Europa fra slutten av 1980 årene, men som forskningsfelt ble fenomenet først viet oppmerksomhet i Tyskland på midten av 1990 tallet. På tysk kalles fenomenet «schwarze Wohnungen», på engelsk «black magic dust» (BMD). De første kjente registreringene av fenomenet i Norge ble rapportert i Begrepet heksesot ble samme år introdusert av Mycoteam. De siste to årene har begrepet heksesot i økende grad preget oppslag på nett, aviser, bransjepublikasjoner og innslag på radio og tv. Informasjon om årsaksforhold og utbedring har kommet fra mange hold og vært sprikende. Typiske overskriftstekster har vært; Hva er heksesot?, Nå kommer heksesoten, Hjemsøkt av heksesot, Heksesot ødelegger nye boliger, Pusser du opp? Pass på heksesoten Fikk kroner i erstatning for heksesot. Sistnevnte overskrift kom i forbindelse med at vi i juli 2011 fikk den første domsavsigelse i Norge for denne typen sverteskader hva angår ansvarsforhold mellom beboer og utbygger. Dommen gikk i beboers favør. Mycoteam og ansvarsfulle aktører i byggebransjen har vært interesserte i å ta steget videre i forhold til denne problematikken. Dette var bakgrunnen for et state of the art forprosjekt initiert av Boligprodusentenes forening og gjennomført av Mycoteam i 2009 (Jenssen og Hauer 2009), i samarbeid med en prosjektgruppe bestående av representanter fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) og aktører fra byggebransjen. Denne rapporten er et ledd i et utredningsprosjekt i forlengelsen av forprosjektet. Også utredningsprosjektet er initiert av Boligprodusentenes Forening. Side 9 av 31

10 Målene for utredningsprosjektet har vært: 1. Identifikasjon av eventuelle kjemiske forbindelser knyttet til sverteskader definert som heksesot. a. Utført tiltak: Kjemisk analyse av partikkelavsetninger ved skadesteder (Innsamling ved Mycoteam, analyser ved NILU). 2. Praktisk og teoretisk vurdering av de eventuelle kjemiske forbindelsene med hensyn til partikkeldannelse og avsetning. a. Utført tiltak: Laboratorieforsøk i kammer (utført i Mycoteams laboratorier). Teoretisk vurdering av SVOC TMPD MIB (utført av professor Gørbitz, Kjemisk Institutt, UiO). Kjemisk analyse av partikkelavsetninger ved skadesteder (innsamling ved Mycoteam, analyser ved NILU). 3. Innsamling av informasjon om skadesteder med tanke på å kartlegge utbredelse og inneklimamessige fellestrekk for skadeforekomst. a. Utført tiltak: Etablering av web siden en nettbasert, anonym skaderegistreringsside hvor detaljer om skadeforhold innrapporteres. 4. Skaffe til veie oppdatert State of the art informasjon om kjemisk sverting (heksesot, Black magic dust, Ghosting, Attacke des schwartzen Staubes). a. Utført tiltak: Utarbeidelse av foreliggende rapport. Rapporten inneholder en oppsummering av siste års resultater fra relevant internasjonal forskning, og Mycoteams oppdaterte beskrivelse av dannelses og avsetningsmekanismer basert på felterfaringer, forsøk og litteraturstudier. Side 10 av 31

11 I tillegg har Mycoteam i økende grad sett viktigheten av god ventilasjon for å unngå kjemisk sverting. Dette har medført at vi har sett nærmere på muligheter for å kartlegge reell luftutvekslingsrate. Ulike metoder for dette praktiseres mange med teoretisk luftutvekslingsrate som resultat. I forbindelse med utredningsprosjektet har Mycoteam tilpasset en kostnadseffektiv og pålitelig metode for reell luftutvekslingsmåling ved bruk av CO 2 som sporgass. Metoden følger ASTM E741. Side 11 av 31

12 2. State of the art Internasjonal forskning på BMD Inneværende år har sentrale aktører fra den tyske forskningen på BMD presentert en oppsummerende artikkel på dannelses og avsetningsmekanismer (Salthammer et al. 2011). Artikkelen er et sammendrag av forskningen fra begynnelsen av 1990 tallet til I regi av det tyske miljøverndepartement er det i denne perioden gjennomført store spørreundersøkelser for å kartlegge nøkkelfaktorer i hjem hvor fenomenet forekommer. Ved hjelp av feltundersøkelser er det kartlagt en rekke korresponderende faktorer som forekommer der det finnes misfarging. I tillegg er det i Tyskland gjort forsøk på simulering i dobbelt klimakammer (mao. med ute og innetemperatur), varmekilder, simulerte kuldebroer, tilførsel av SVOC (DEHP (di 2 ethylhexyl phthalate) og DBP (di n butyl phthalate)) og partikler (husstøv og sot fra levende lys). Ved ulike forhold i kamrene ble det ikke observert misfarging på overflater (Schripp et al. 2008). Simulering av BMD har hittil ikke latt seg gjøre. Med tilgjengelig informasjon fra den tyske forskningen har en altså ikke funnet nøkkelfaktorene til triggermekanismene for dannelse og avsetning. I det følgende er en punktvis oppsummering av observasjoner og resultater fra BMD forskningen i Tyskland: Optisk synlig misfarging er forårsaket av fine partikler. Tilstedeværelsen av SVOC på flater fremmer adsorpsjonen av partikler. Det må skilles mellom klebrig film effekt og en luftbåren fogging effekt. Det har ennå ikke latt seg gjøre å få klarhet i om SVOC er en nødvendig triggermekanisme som første ledd for svertefenomenet. Kuldebroer og luftstrøm er avgjørende faktorer. Forekomststed og intensitetsgrad ved de individuelle skadesteder avhenger av individuell beboeradferd. Utendørsluft og VOC har ingen innvirkning på BMD. BMD oppstår generelt sett i løpet av kort tid (i løpet av dager til noen uker), og i noen tilfeller i løpet av måneder. Side 12 av 31

13 I oppsummeringsartikkelen (Salthammer et al. 2011) konkluderes det med at kombinasjonen av SVOC, partikler og kuldebroer ikke nødvendigvis forårsaker BMD, og at det ennå ikke foreligger noen universell gyldig forklaring for denne typen sverteskader. Selv om det tyske miljøet innen forskningen på BMD langt på vei har identifisert viktige faktorer for dannelse og avsetning, er det altså ikke fremkommet ny avgjørende informasjon de siste årene. SVOC bruk og egenskaper På 2000 tallet, spesielt de siste fem år, er det publisert en rekke artikler om fysikalske og kjemiske egenskaper ved SVOC. Dette har sammenheng med at en nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år har hatt fokus på å redusere bruken av flyktige organiske forbindelser. (VOC volatile Organic Compounds, flyktige organiske forbindelser), deriblant byggevarer. Dette har eksempelvis gjort seg gjeldende ved EUs direktiv om VOC, som kom i Resultatet har vært at VOC i stor utstrekning har blitt erstattet med SVOC. Direktivet ble gjort gjeldende i norsk lov fra 15. oktober I følge Statens forurensningstilsyns veileder til Forurensningsforskriften kapittel 9 (om begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) forårsaket av bruk av organiske løsemidler), omfattes blant andre følgende virksomheter av forskriften: Fremstilling av trykkfarger, lim, maling og lakk, impregnering av tre og laminering av plast og tre (Statens forurensningstilsyn 2003). I følge kapittel 9 3 i forskriften defineres flyktig organisk forbindelse (VOC) som: Enhver organisk forbindelse som ved 293,15 K har et damptrykk på 0,01 kpa eller mer, eller som har en tilsvarende flyktighet under de særegne bruksforhold (Forurensningsforskriften 2004). Med andre ord ble det innført et krav om lavere grad av flyktighet hos organiske forbindelser, noe som i praksis initierte bruk av SVOC. Som det kommer frem av forskriften er det rene fysikalske krav som stilles til de organiske forbindelsene, og det er ikke tatt noen forbehold om eventuelle bivirkninger av bruken SVOC. Vi mener at kjemisk sverting er en bivirkning som skyldes egenskaper ved SVOC. I samspill med lav ventilasjonsgrad, kan SVOC og ultrafine partikler ved gitte betingelser lede til sverteavsetninger. Side 13 av 31

14 SVOC og helse Det er også gjort mye forskning rundt helseaspekter ved SVOC, og det er publisert mye om dette de senere årene. Dette ligger utenfor området til utredningsprosjektet om kjemisk sverting. Mycoteam opplever at mange som utsettes for kjemisk sverting er bekymret for helsefare ved å puste inn det de ser avsatt som sverteskader. Partiklene er til stede i lufta uavhengig av om det oppstår sverteskader. Kjemisk sverting er et resultat av sammenslåing av ultrafine partikler og SVOC i luft, med påfølgende avsetning. Det er ikke foretatt vurderinger av om endringen av partikkelstørrelse (fra ultrafine til fine partikler) som dette medfører, leder til økt grad av respiratorisk effekt. SVOC er en fellesbetegnelse for svært mange kjemiske forbindelser. Det er ukjent hvorvidt sammensetningen og konsentrasjonene av SVOC som er nødvendig for dannelsen av kjemisk sverting, overskrider verdier som kan ha negativ helseeffekt. I forbindelse med forskningen som foregår rundt helseaspektene ved eksponering for SVOC er det publisert en rekke artikler om emisjonsdynamikk, transport og kjemisk endring i ulike faser (eksempelvis gassfase i luft). Denne forskningen er også svært verdifull med tanke på kjemisk sverting. Det er blant annet vist at partikler spiller en viktig rolle for transport av SVOC som er avdampet, idet det er en sterk affinitet mellom SVOC i gassfase og luftbårne partikler. Utarbeidelser av flere transportmodeller for SVOC i luft, basert på empiriske data, underbygger dette. Målinger av summen av luftbåren SVOC viser at rundt to ganger summen av SVOC i gassfase er bundet til partikler. I tillegg underbygges det fra flere studier at tilstedeværelsen av partikler i luft fremmer avdampingsraten for SVOC (Xu og Little 2006, Benning et al. 2011). På denne måten tjener partikler som luftbårne SVOC reservoarer. Siden SVOC har stor evne til faseskifte, er polare og av hydrofob karakter, vil de ha en sterk affinitet til hydrofobe molekyler og overflater. Dette underbygger i stor grad det vi har observert av avsetningslokaliseringer av kjemisk sverting i felt. For nærmere beskrivelser av avsetningsmekanismer vises det til Byggforskserien (Hauer 2011). Side 14 av 31

15 Siden SVOC ofte er relativt stabile kjemiske forbindelser kan de gå gjennom svært lange kretsløp. Dette kan skje gjennom partikkelavsetninger, resuspensjon av partikler med adsorbert SVOC, og faseskifte mellom gass, overflate og partikkelfase. I tillegg kan SVOC tas opp i porøse bygningsmaterialer som tjener som buffere, for deretter å emittere i gassfase. Disse prosessene fører dermed til en forlenget tilstedeværelse i innemiljøet opptil flere år (Weschler og Nazaroff 2010). Et av lagringsreservoarene som bidrar til forlenget tilstedeværelse av SVOC er gipsplater. Denne problemstillingen er behandlet i flere artikler samt i en doktoravhandling (Lin 2006). Vi gjør oppmerksom på at det i denne forskningen kun er sett på aluminium, betong og gips som underlag for maling, og at trefiberplater og heltre ikke er undersøkt. Resultatene av denne forskningen peker på at TMPD MIB, en type SVOC som finnes i maling, kan migrere til gipsplater og bufres i materialet i opptil to år (Ramirez et al. 2010). Mye av avdampningen skjer gjennom malingsfilmen, og avdampningsraten styres i stor grad av partikler i luft, temperatur, vanninnholdet i malingen og styrken på luftstrømmen over malingsflaten. Økt vanninnhold i maling fører til høyere avdamping på kort sikt, og kraftigere luftstrøm fører til høyere avdampning. Likevel er det interessant at avdampingen av TMPD MIB fra våt maling på gipsplater (første 100 timer) generelt sett er relativt liten i forhold til langtidsavdampningen fra eldre tørr maling, og at migrasjons og lagringsevnen til gipsplater med hensyn til TMPD MIB er signifikant (Lin, Corsi 2006). Side 15 av 31

16 Kjemisk sverting i Norge status quo 2011 I likhet med Tyskland har vi også i Norge hatt fokus på SVOC. Men mens det tyske miljøet i den senere tid har stilt spørsmål ved nødvendigheten av tilstedeværelse av SVOC for skadeutvikling, har Mycoteam fra de første befaringsrapportene (2004) fastholdt nødvendigheten av SVOC. Mycoteam har videreutviklet forklaringsmodellene med mer felterfaring, observasjoner, skadekorresponderende faktorer og litteraturgjennomgang. Vi har gjennomført et forprosjekt initiert av Boligprodusentenes Forening i 2009 (Jenssen og Hauer 2009), og utarbeidet en anvisning i Byggforskserien i 2011 (Hauer 2011). Vi mener at de fysikalske og kjemiske egenskapene ved ulike SVOC er direkte årsak til de spesifikke dannelsesmekanismene. Dessuten mener vi at det tyske miljøet har sett bort fra at tilbøyeligheten hos SVOC til sammenslåing med partikler, og påfølgende avsetning, synker ved økende RF (relativ luftfuktighet). De tyske forsøkene ble gjennomført ved 23 C og 50 % RF. Her i Norge er det normalt vesentlig lavere RF i boliger om vinteren, ofte under 20 %. Inneværende år har vi hatt muligheten til å arbeide videre med dette i utredningsprosjektet i forlengelsen av forprosjektet. Et av feltene vi har prioritert i dette utredningsprosjektet er å kontrollere vår hypotese om hvilken rolle SVOC spiller i dannelsen av denne typen sverteskader. Selv om disse undersøkelsene er i en startfase har vi funnet gode indikasjoner på at vi følger rett spor. Vi mener fremdeles at SVOC, som er med i dannelsesmekanismene til de aktuelle partiklene, kan komme fra ulike bygningsmaterialer, og være kjemisk ulike stoffer. Skadene forekommer i nye og nyrehabiliterte boliger, men også i boliger som kun er malt. Innenfor rammene av dette prosjektet har vi derfor valgt å avgrense området ved å se nærmere på maling. Undersøkelsene har omfattet tre hovedområder: Kartlegge hvilke kjemiske stoffer som forekommer i sverteavsetningene. Undersøke om maling virker inn på tilfanget av de aktuelle stoffene i luft. Undersøke hvordan disse stoffene oppfører seg med partikler i luft. Side 16 av 31

17 Resultatene av disse undersøkelsene og de overordnede målsettingene for utredningsprosjektet er integrert i følgende beskrivelse av kjemisk sverting, sammendrag av fosøksresultater, og i avsluttende diskusjon. Side 17 av 31

18 3. Resultater Sverteskader innrapportert til heksesot.com Det er gjort en sammenstilling av opplysningene som er innrapportert til nettstedet heksesot.com. Sammenstillingen er gjort på grunnlag av tilfellene som var rapportert inn fram til slutten av juli Det er gitt en detaljert beskrivelse av resultatene i vedlegg 2, her gis kun et kort sammendrag: Boliger der det er rapportert om rask, uforklarlig sverting er fordelt utover landet i et mønster som tilsvarer befolkningsmønsteret generelt. Boligtype og konstruksjon tilsvarer også mønsteret generelt i landet, bortsett fra at leiligheter er noe overrepresentert i forhold til eneboliger. De fleste (91 %) av boligene er enten relativt nye eller pusset opp i løpet av de siste 5 år. Det er i mange av tilfellene oppgitt svertemekanismer som erfaringsmessig ofte er forbundet med heksesot; avsetninger på kalde flater (91 %), på eller nær plastgjenstander (64 %) og i smale spalter (54 %). Respondentene har oppgitt varmekilder som brukes i boligen, men fordi det ikke finnes offentlig tilgjengelig statistikk angående dette kan vi ikke si om disse resultatene innebærer en overrepresentasjon av enkelte typer varmekilder. Kjemisk analyse av sverteavsetninger Mycoteam har lenge vært svært interessert i å foreta kjemisk analyse fra skadesteder som karakteriseres som kjemisk sverting. Med utredningsprosjektet fikk vi anledning til innsamling av slike prøver, hvorpå NILU har bidratt med prøvetakingsutstyr og kjemisk analyse. Et problem som raskt meldte seg var det faktum at de fleste sverteavsetningene forekommer på materialer som i seg selv inneholder SVOC, noe som i sin tur fører til en ukvantifiserbar usikkerhet med hensyn til bakgrunnsstøy. Løsningen ble å ta prøver fra vindusflater eller andre inerte flater med sverteavsetning. Prøvene ble samlet inn vinter/vår sesongen. Vindusflater er kjølige og danner grunnlag for kondensering. Samtidig vil all eventuell organisk kjemi fra en prøve på en glassflate være avsetninger, ettersom glasset i seg selv ikke inneholder organiske stoffer. Side 18 av 31

19 I samtlige boliger med kjemisk sverting var vinduene vesentlig svartere på innsiden i forhold til utsiden. Fellestrekkene for boligene er: Eldre boliger, samme beboere over flere år, ingen rehabilitering utover at boligen var malt, kraftig utviklede sverteskader få måneder etter at det var malt, ingen ildsteder, ingen til moderat bruk av levende lys, tilgjengelige våtprøver fra malingen som har vært brukt. Prøver ble tatt fra glassflater med rensede kvartsfiltre. Filtrene er skjøre, men blankverdiene er veldig gode (ingen bakgrunnsstøy fra organiske forbindelser). Termodesorpsjon og løsemiddelekstraksjon er mulig med disse filtrene, og begge metodene er brukt. Kvalitativ analyse av prøvene viste at det var avsatt svært få organiske stoffer på filtrene. Kvantitativt var imidlertid konsentrasjonene store nok til å identifisere substansene entydig: TMPD MIB (2,2,4 trimetyl 1,3 pentandiol monoisobutyrat), Met met acrylat og/eller 1 Tridecanol var til stede i alle prøvene (tabell 1). Disse stoffene er alle i kategorien SVOC. Selv om denne undersøkelsen gjaldt maling, antar vi at tilsvarende undersøkelser, med eksempelvis vinyl gulvbelegg, vil gi tilsvarende resultater da med andre typer SVOC involvert. Tabell 1. Funn av tre tungt flyktige organiske forbindelser i 4 prøver tatt med rensede kvartsfiltre. Angitt i tre nivåer: R=rikelig, M=moderat mengde og T=til stede (svært liten mengde). Mer nøyaktig kvantifisering var ikke mulig grunnet ulikheter i filterstørrelser og mengde oppsamlet sverteavsetning. TMPD MIB Met Met acrylat 1 Tridecanol Prøve 1 R R T Prøve 2 M T R Prøve 3 R T R Prøve 4 R T Side 19 av 31

20 I tillegg til å analysere for innhold av SVOC ble det gjort analyser av partiklene i prøvene, og det ble overveiende funnet sotpartikler med opphav i vedfyring. I og med at det ikke var ildsteder i boligene må dette være partikler fra uteluften. Kammerforsøk Det ble benyttet et prøvekammer på 60 liter, som ble rengjort etter hver kjøring. Kammeret ble plassert i sterilbenk (absolutt steril og partikkelfri luft 100 % av alle partikler fra 12 nm filtreres ut). Prøvekammeret ble akklimatisert i sterilbenken frem til det var tilnærmet 0 partikler i luta i kammeret. Kammeret har en smal spalte som gir en viss ventilasjon målt med sporgass (CO 2 ) til en ventilasjonsrate på 0,3 ach (air change/hour). Med bakgrunn i funnene fra den kjemiske analysen fra skadestedene, utførte vi forsøk der vi ville undersøke om emisjon fra maling virker inn på tilfanget av de aktuelle stoffene i luft. Det ble benyttet Tenaxrør og samme pumpe til alle målinger. Det er kjørt 30 liter luft ved hver prøvetaking, henholdsvis ved oppstart, etter 1 time og etter 24 timer. Hovedtrendene er presentert. Det ble benyttet fire ulike oppsett: 1. Glasskammer helt rent. Resultat: TMPD MIB. µg/m3 gjennom perioden: (bakgrunnsstøy). 2. Gipsplater malt med maling fra skadested (etter tre mnd tørk i normalt inneklima). Resultat: TMPD MIB. µg/m3 gjennom perioden: Maling fra skadested. Løse, tørkede (3 mnd) malingsskiver 100x4mm: Resultat: TMPD MIB. µg/m3 gjennom perioden: TMPD MIB. 1,0 gram, ren lagt på petriskål i kammer. Resultat: TMPD MIB. µg/m3 gjennom perioden: (antatt likevekt/metning ved gjeldende ventilasjonsrate). Side 20 av 31

21 Kommentar til funnet av TMPD MIB i sverteavsetninger: En vurdering av de kjemiske egenskapene til TMPD MIB er gitt i vedlegg 1 (Carl Henrik Gørbitz 2011). I tillegg til å inneha de egenskapene hos en SVOC som vi tidligere har vurdert som sentrale for dannelsen av kjemisk sverting, har denne kjemiske forbindelsen en svært høy kjemisk stabilitet og vil under normale omstendigheter ha meget lang levetid. Dette gjør at den beholder sine egenskaper som virkningsfaktor for svertedannelse, og kan gjennomgå et langt kretsløp i et innemiljø. Funnet av TMPD MIB ledet til et forsøk hvor vi ville undersøke hvordan dette stoffet oppfører seg med partikler i luft. Forsøket ble utført ved forbrenning av 0,4 g kakelys, tilsvarende forbrenning av tre kronelys i et rom på 15 m 2. Det ble utført partikkeltelling i 6 størrelsesordener fra 0,3 10 µm, logget hvert kvarter i 25 timer (100 målinger). To målinger ble utført før lyset ble satt inn, for å dokumentere tilnærmet rent kammer. Lysene ble tent utenfor kammeret og satt inn 0,4 g lys brenner ned i løpet av ca 6 minutter. Temperatur og RF i kammeret ble logget kontinuerlig. RF ble holdt kunstig lav (under 30 % RF) ved bruk av blågel i to prøveglass. Hovedtrendene er presentert. Det ble benyttet fire ulike oppsett: 1. Glasskammer helt rent. Resultat: Umiddelbar økning av antall fine partikler, antallet avtar deretter jevnt. Fallkurven avhenger av RF (se kommentar under). En enkel partikkelsum gir 6,8 millioner i dette testoppsettet i minste partikkelgruppe. 2. Gipsplater malt med maling fra skadested (etter tre mnd tørk i normalt inneklima). Resultat: En enkel partikkelsum gir 3,7 millioner i dette testoppsettet i minste partikkelgruppe. Side 21 av 31

22 3. Gipsplater, ikke malt: Resultat: En enkel partikkelsum gir 4,5 millioner i dette testoppsettet i minste partikkelgruppe. 4. Maling fra skadested. Løse, tørkede (3 mnd) malingsskiver 100x4mm: Resultat: Ultrafine partikler (under deteksjonsgrensen) bygger seg opp over tid og gir et stort tilskudd på nm (0,3 0,5 µm) store partikler. En enkel partikkelsum gir 11 millioner i dette testoppsettet i minste partikkelgruppe. Kommentar til innvirkning av RF (relativ luftfuktighet): Trenden viser at jo høyere RF vi har i kammeret, desto lengre tid vil fine partikler holde seg suspendert (luftbårne). Blir RF lavere synker antallet luftbårne partikler. Dette gjør at det vil være større risiko for sverteavsetninger ved lav RF. Figur 1: Kammerforsøk. Venstre figur viser 100 målinger av partikler i rent kammer, mens i høyre kammer er det inntørket maling som gir TMPD-MIB til kammerluften. Partikkelmengden øker. Temperatur og RF er tilnærmet like. Side 22 av 31

23 4. Diskusjon Mycoteam har opparbeidet en bred kunnskapsbase angående kjemisk sverting på grunnlag av henvendelser vi har fått fra 2004 og fram til i dag og inspeksjoner i boliger med sverteskader. Dette har vært avgjørende for å komme fram til den forståelsen vi har av kjemisk sverting i dag. Etableringen av nettstedet heksesot.com ble gjort for å kunne fortsette arbeidet med å samle inn relevante data om skadetilfeller på en enhetlig måte. De foreløpige resultatene fra nettstedet viser at de innmeldte skadene stemmer godt med det vi har av tidligere erfaringer. På sikt har vi store forhåpninger til at etableringen av denne nettsiden skal bringe oss ytterligere et steg videre, ved å gi oss en enda bredere kunnskapsbase. Per dags dato er det registrert 316 tilfeller av sverteskader på denne siden. Vi ser at skaderegistreringene er landsdekkende. Vi ser også at det oppstår skader uavhengig av partikkelbelastning i uteluft; det er registrert skader i Lofoten så vel som i skjærgården på Sørlandet. Avsetningsmønstrene som blir meldt inn, og som vi observerer ved inspeksjoner av skadetilfeller, er ikke nye. Det nye er at vi ser at avsetningene kommer raskt, og at de kommer i nye eller nyoppussede boliger. Våre resultater, og vurderingen av egenskapene ved én av forbindelsene vi har funnet (vedlegg 1), tyder på at årsaken til dette er at SVOC med gitte egenskaper gjør at det dannes partikler med hygrofob overflate, og som blir elektrostatiske ved lav relativ luftfuktighet. SVOC i inneluft De senere årene har omfanget av SVOC i boliger økt. Flere faktorer har bidratt til dette: Fokus på å redusere bruken av flyktige organiske forbindelser, VOC (Volatile Organic Compounds), i byggevarer har økt (jfr. Forurensningsforskriften kap. 9). Resultatet har vært at VOC i stor utstrekning har blitt erstattet med SVOC. Dette gjelder for eksempel trefiberplater (spon eller mdf), laminert innredning, golvbelegg, maling, lim og avrettingsmasser. Side 23 av 31

24 Bruken av komposittmaterialer som inneholder SVOC har økt. Slike materialer er for eksempel trefiberprodukter, mørteltilsetninger, laminater, lim og fugeprodukter samt polymere isolasjonsmaterialer. Energisparetiltak i form av økt lufttetthet og isolasjonsgrad har økt muligheten for høyere konsentrasjon av organiske forbindelser i innelufta. Høyere grad av lufttetthet og isolasjon i moderne boliger er effektive virkemidler for energisparing. Imidlertid kan finjustert ventilasjon for å spare energi resultere i en lavere luftutvekslingsrate. I kombinasjon med avdamping fra ulike bygningsprodukter kan lavere luftutveksling føre til høyere konsentrasjon av organiske forbindelser i inneluften. Partikler i inneluft Partikler i inneluft består av en sammenblanding av partikler generert og infiltrert fra uteluft, partikler generert innendørs og partikler dannet gjennom reaksjoner mellom partikler i luft og stoffer i gassfase. På grunn av svevetid og partikkelladning er det de ultrafine og fine partiklene som inngår i dannelsen av kjemisk sverting. Partikler større enn 2,5 μm vil i takt med økende størrelse avsette seg på horisontale flater på grunn av gravitasjon. For partikler mindre enn 0,1 μm er diffusjon største drivkraft de oppfører seg altså som gass. For partikler mellom 0,1 μm og 2,5 μm er begge mekanismene svake, og slike partikler får dermed lang svevetid. Lang svevetid gir lengre reaksjonstid med stoffer i gassfase, som SVOC, og dermed større potensiale for dannelse av kjemisk sverting. Endringer i temperatur og relativ luftfuktighet kan forsterke koagulering av partikler ved at ultrafine partikler lettere klumper seg sammen med SVOC i gassfase. Eventuelt kan SVOC polymerisere og bygges opp i faseendring fra gass til partikkel. Partikler i en viss størrelsesorden fremmer avdamping av SVOC, de bidrar dermed til spredning av disse forbindelsene og øker risikoen for dannelse av kjemisk sverting. Side 24 av 31

25 Det er grunn til å anta at oppvarmingssystemet i den enkelte bolig har betydning for spredning av partikler til lufta. Vedfyring er opphav til store mengder ultrafine og fine partikler, og i boliger med vedfyring vil det trolig være overveiende slike partikler SVOC binder seg til. På den annen side var partiklene i prøvene analysert hos NILU infiltrert fra uteluft, og vi har ikke funnet noen sammenheng mellom vedfyring og kjemisk sverting. Vi ser ofte at det oppstår mye sverting lokalt rundt gassovner/ peiser. Slike varmekilder produserer i seg selv ingen partikler, men gir opphav til store temperaturgradienter som igjen gir grunnlag for avsetning. I tillegg kan sverting rundt gassfyrte ildsteder ha sammenheng med at temperaturen rundt brennkammeret blir svært høy, slik at støvpartikler brennes til sotpartikler, som igjen kobles med SVOC og avsettes der luftstrømmene rundt brennkammeret møter himling/vegg. Luftstrømmer, spesielt kraftige luftstrømmer fra eksempelvis luft/luft varmepumper, transporterer fine partikler som i sin tur kan avsettes på kjølige flater, flater med høy affinitet mot disse forbindelsene, eller ved avsetning ved brownske bevegelser i smale spalter. Effekt av temperatur og luftfuktighet De aller fleste tilfeller av kjemisk sverting oppstår vinterstid. Dette henger sammen med innvirkningen av temperatur og relativ luftfuktighet på luftbårne partikler og SVOC. Avdampingsraten for VOC og SVOC er temperaturavhengig den øker ved økt temperatur. Hvis temperaturen senkes, vil det tilgjengelige reservoaret av flyktige forbindelser konsolideres og tømmes svært langsomt. Ved en brå oppvarming etter en lengre, kjølig periode kan man få høy avdampingsrate over kort tid. Mycoteam kjenner til skadetilfeller der det har oppstått omfattende kjemisk sverting på få dager der leiligheter blir varmet opp etter at beboerne har vært bortreist i noen tid (juleferie utenlands eller lignende). I den kalde årstiden lufter man mindre og fyrer mer. Konsentrasjonen av SVOC i innelufta kan dermed bli høyere, både grunnet mindre luftgjennomstrømning og økt avdampingsrate lokalt rundt varmekilder. Større temperaturforskjeller på overflater gir økt faseendringspotensial. I fyringssesongen er dessuten relativ fuktighet i innelufta vanligvis meget lav. Tørrere luft gir en høyere Side 25 av 31

26 elektrostatisk effekt, som gir større ladning til partikler og dermed større tendens til sammenslåing og avsetning. Motsatt kan høyere RF forebygge avsetning. Det er velkjent at mange organiske molekyler, slik som TMPD MIB, splittes opp til kortere kjeder og til slutt opptrer som enkeltmolekyler av TMPD MIB i fuktig miljø. Effekt av ventilasjon Avgassing fra et nytt materiale kan i noen tilfeller være avhengig av fordampningsbetingelsene, slik at økt ventilasjon og temperatur gir økt avgassing. Med tanke på kjemisk sverting er dette interessant. I følge ny teknisk forskrift (TEK 10) er normen for ventilasjonsrate 0,3 ach før nye boliger tas i bruk. I tillegg blir ofte temperaturen senket i påvente av innflytting. Dette kan altså bremse avdampingen og gi en brått stigende avdampingsrate ved økt temperatur og eventuelt svak økning i ventilasjonsgrad. Et typisk scenario for en slik sverteskade er følgende: Boligblokk ferdigstilt vår/sommer, de fleste leilighetene blir solgt. En leilighet som ikke blir solgt står ubebodd utover høsten/vinteren med lav luftutveksling (0,1 0,3 ach) og lav temperatur (12 15 C). Leiligheten blir solgt med innflytting i januar/februar, som medfører noe økt luftutveksling (0,3 0,5 ach) og temperatur på 22 C, eventuelt fyring i ildsted (sterk varmekilde økt avdampingsrate lokalt og evt. sottilskudd) og brenning av stearinlys (sottilskudd). Resultatet kan bli kjemisk sverting i hele boligen etter to uker. I hus med naturlig ventilasjon eller avtrekksventilasjon stenges ofte veggventilene og spalteventilene i vinduene i vintersesongen av komforthensyn. Erfaringsmessig er det også vanlig å kjøre avtrekksventilasjon på laveste effekt for å minimalisere trekk og støy. Noen ventilasjonsanlegg kan gi dødlommer med redusert luftutskifting. Ved balansert ventilasjon kan dette forekomme hvis det er svært kort avstand mellom til og fraluft, eller ved romløsninger som er dårlig tilpasset anlegget. Samlet sett kan dette resultere i lavere reelle luftutvekslingsrater, og dermed høyere konsentrasjoner i innelufta Side 26 av 31

27 av fine partikler samt VOC og SVOC fra bygningsmaterialer. I boliger der det oppstår kjemisk sverting bør det derfor utføres målinger av reell luftutvekslingsrate ved hjelp av sporgassmålinger i flere rom. Gjeldende anbefalinger for luftutvekslingsrate i Byggteknisk forskrift forutsetter at det ikke forekommer avdamping. Både ut fra internasjonal forskning, felterfaringer fra Norge, og forsøk beskrevet i denne rapporten, peker alt i retning av at dette ikke er tilfellet. Omfattende sporgassmålinger av reell luftutvekslingsrate i sverteskadede boliger indikerer at selv 0,5 ach kan være et for lavt tall om en tar emisjoner fra moderne bygningsprodukter i betraktning. I tillegg vil redusert ventilasjon føre til høyere konsentrasjoner av partikler med lang svevetid, som både kan inngå i dannelsen av kjemisk sverting og ha en negativ helsemessig effekt. Med bakgrunn i feltmålinger mener vi derfor det bør vurderes om 0,7 1 ach er et riktigere nivå. Luftutvekslingen i rom som ikke er oppholdsrom må også justeres opp. Det ser ganske enkelt ut som moderne bygningsmaterialer ikke tilfredsstiller forutsetningene som ligger til grunn for anbefalt ventilasjonsgrad. Med tanke på det som er i emning innen forskning på negative helseeffekter som resultat av SVOC emisjoner, er det desto viktigere å ta tak i dette i en tidlig fase. Økt ventilasjonsrate er i henhold til dagens kunnskapsnivå det beste forebyggende tiltaket for å unngå kjemisk sverting. 5. Konklusjon Resultatene fra dette utredningsprosjektet underbygger at heksesot, eller kjemisk sverting, har sammenheng med at tungt flyktige organiske forbindelser som damper av fra maling og andre byggematerialer binder seg til luftbårne partikler. En forbindelse som finnes i de aller fleste vannløselige malingsprodukter, og i mange andre byggematerialer (TMPD MIB), har vist seg å ha egenskaper som legger til rette for at det kan oppstå sverteskader der det skjer avdamping av denne forbindelsen. Svertingen kan oppstå på grunnlag av partikler fra uteluft eller partikler produsert innendørs. Risikoen for kjemisk Side 27 av 31

28 sverting er sterkt avhengig av temperatur, luftfuktighet og ventilasjon. Økt ventilasjonsrate vil være et godt forebyggende tiltak for å unngå kjemisk sverting. Side 28 av 31

29 Litteratur Benning, J., Z. Liu, A. Tiwari, J. Little, L. C. Marr, 2011, Characterizing gasparticle interactions of phtalate plasticizer emitted from vinyl flooring, Indoor Air, 2011 Forurensningsforskriften, 2004, FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning Hauer, David, 2011, Heksesot Årsaker, påvisning og tiltak. Byggforskserien ( ). Byggforvaltning mars 2011 Jenssen, Kolbjørn Mohn, David Hauer, 2009, Heksesot og sverteskader. Oslo: Mycoteam, 2009 Lin, C., 2006, Emissions of 2,2,4 trimethyl 1,3 pentanediol monoisobutyrate from latex paint, Dissertation for the degree of Doctor of Philosophy, The University of Texas at Austin, 2006 Lin, C., R. L. Corsi, 2006, Texanol ester alcohol emissions from latex paints: Temporal variations and multi component recoveries, Atmospheric Environment 41, p , Elsevier 2011 Morawska, Lidia og Tunga Salthammer. Indoor Environment. Weinheim, Germany: Wiley VCH, 2003 Ramirez, L. A., H. M. Liljestrand, R. L. Corsi, 2010, Fate of a coalescing aid after latex paint application, J. Coat. Technol. Res., 7 (3), p , 2010 Salthammer T., C. Fauck, T. Schripp, P. Meinlschmidt, S. Willenborg, H J. Moriske, 2011, Effect of particle concentration and semi volatile organic compounds on the phenomenon of black magic dust in dwellings, in Building and Environment 46, p , Elsevier 2011 Schripp T., C. Fauck, P. Meinlschmidt, M. Wensing, H J Moriske, T. Salthammer, 2008, Relationship between indoor air particle pollution and the phenomenon of Black Magic Dust in housings, Indoor Air 2008, Paper ID: 122 Side 29 av 31

30 Wensing M., H J. Moriske, T. Salthammer, 2003, The phenomenon of Black magic dust in housing units, in Morawska L., T. Salthammer (edt.), Indoor environment Airborne particles and settled dust, p , Weinheim: WILEY VCH 2003 Salthammer, Tunga og Erik Uhde. Organic Indoor Air Pollutants. 2. utg. Weinheim, Germany: Wiley VCH, 2007 Statens forurensningstilsyn 2003, TA nummer 1963/2003 Weschler, C. J., W. W. Nazaroff, 2010, SVOC partitioning between the gas phase and settled indoor dust, Atmospheric Environment 44, p , Elsevier 2010 Wierzbicka, Aneta. What are the characteristics of airborne particles that we are exposed to? Focus on Indoor Environments and Emissions from Biomass Fired District Heating. Lunds Universitet, 2008 Xu, Y., J. C. Little, 2006, Predicting emissions of SVOCs from polymeric materials and their interaction with airborne particles, in Environmental Science and Technology 40, p Side 30 av 31

31 Vedlegg: 1. Carl Henrik Gørbitz 2011, professor, Kjemisk Institutt, UiO. Kjemisk egenskaper for 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol monoisobutyrat (TMPD-MIB). 2. Heksesot gjennomgang av opplysninger gitt til heksesot.com Side 31 av 31

32 Vedlegg 1 Carl Henrik Gørbitz, professor, Kjemisk Institutt, UiO Kjemisk egenskaper for 2,2,4 trimetyl 1,3 pentandiol monoisobutyrat (TMPD MIB) Oppbygning En skisse av TMPD-MIB er gitt i Fig. 1. Fig. 1. Skjematisk tegning av TMPD-MIB. C-atomene er nummerert fra 1 12, H-atomer bundet til C er ikke vist. De to funksjonelle gruppene er markert med A og B. Molekylet innehar to funksjonelle grupper, en esterfunksjon A og alkoholfunksjon B (en såkalt sekundæralkohol siden C-atomet som binder OH gruppen samtidig er bundet til to andre C-atomer). Det er interessant å merke seg fraværet av umettethet, dvs. kjemiske dobbelt- eller trippelbindinger (her er ikke >C=O dobbeltbindingen i esterfunksjonen medregnet), samt høy grad av substituering med metylgrupper på atomene C-2, C-6 og C-8. Kjemiske egenskaper Den overveiende dominansen av metylgrupper gir TMPD-MIB en klar hydrofob karakter, men de to polare gruppene A og B gir likevel en liten vannløselighet (i motsetning til molekyler av omtrent samme størrelse i for eksempel bensin, som er helt uløselige i vann). Man forventer dermed en høy oktanol-vann koeffisient og sterk affinitet for hydrofobe molekyler og overflater. Side 1 av 6

33 Et annet aspekt ved strukturen til TMPD-MIB er at den gir meget høy kjemisk stabilitet. Esterfunksjonen A er svært lite reaktiv. Den eneste typiske reaksjonen innebærer at esterbindingen brytes, enten ved hydrolyse i surt miljø eller forsåpning i basisk miljø. Alkoholfunksjonen B er noe mer reaktiv, den kan for eksempel selv opptre som nukleofil eller bli oksidert av kraftige oksidasjonsmidler til et keton. Molekylet har ingen sure eller basiske egenskaper og reagerer følgelig ikke med syre eller base. For mange organiske molekyler er videre C=C dobbeltbindinger sentrale angrepspunkter for nedbrytning i naturen (ved addisjonsreaksjoner, oksidasjon osv.). TMPD-MIB mangler altså slike og vil ved nøytral ph og vanlige betingelser ha meget lang levetid. TMPD-MIB molekyler vil heller ikke reagere kjemisk med hverandre, men har potensial til å danne hydrogenbindinger. Alkoholfunksjonen er i denne sammenheng svært viktig; H-atomet i hydroksylgruppen vil donere sitt H-atom til en akseptor, som gjerne kan være et O-atom i en annen funksjonell gruppe: O H O donor akseptor Å få dekket hydrogenbindingsbehovet for OH-gruppen blir svært avgjørende for TMPD-MIB s egenskaper. Strukturelle egenskaper Strukturell oppbygning for TMPD-MIB er ikke studert med fastfasemetoder (røntgendiffraksjon), slik at man må forholde seg til studier som er gjort av beslektede molekyler. Det er bestemt énkrystallstrukturer for syv beslektede stoffer vist i Fig. 2. Disse gir et godt bilde av hvordan molekylene kan vekselvirke med hverandre. Side 2 av 6

34 Fig. 2. Skisse av syv molekyler med kjent 3-dimensjonal struktur (fast fase) som inneholder samme fragment som TMPD-MIB vist øverst. Det viser seg at molekyler som med fragmentet vist øverst i Fig. 2 oppfyller sine hydrogenbindingsbehov på tre essensielt ulike måter: A) For molekyl 2 og 7 dannes en intramolekylær hydrogenbinding (innen et molekyl) mellom de to funksjonelle gruppene, Fig. 3. Side 3 av 6

35 Fig. 3. Intramolekylær hydrogenbinding for molekyl 2. Molekylene vekselvirker altså ikke sterkt med noen nabomolekyler. Merk ellers at estergruppen har to mulige O-atomer som akseptorer, de har ikke samme egenskaper. I praksis er det uten unntak O-atomet i karbonylgruppen (>C=O) som opptrer som akseptor slik det vises i Fig. 3. B) For molekyl 3, 4 og 5 binder to og to molekyler seg sammen til dimerer vha. to intermolekylære hydrogenbindinger. Fig. 4. Intermolekylær hydrogenbinding for molekyl 3 med dannelse av en dimer. Side 4 av 6

36 C) Molekyl 1 og 6. Molekylene danner intramolekylære hydrogenbindinger der molekylene hektes sammen til lange kjeder. Fig. 5. Intermolekylær hydrogenbinding for molekyl 1 med kjededannelse Fig. 3 5 viser at alle tre motiver kan finnes for temmelig like molekyler (se 1, 2 og 3 i Fig. 2). Imidlertid skiller TMPD-MIB seg stereokjemisk fra de øvrige molekylene i Fig. 2 på et par vesentlige punkter: - Det inneholder ingen dobbeltbindinger eller aromatiske ringer. Alle C-atomer (bortsett fra i karbonylgruppen) er dermed sp 3 -hydridisert, noe som gir en plasskrevende tetraedrisk konfigurasjon ved hvert atom. - Videre er molekylet tungt substituert med metylgrupper ikke bare i estergruppen (C-5 C-12 i Fig. 1), men også på C-2. Sammen gir dette et molekyl der det er betydelig sterisk konflikt, dvs. at mange atomer kommer fysisk nærmere hverandre enn det som er energetisk gunstig og som vanligvis observeres. Selv om en fullstendig analyse av hvilke(n) tredimensjonal(e) form(er) TMPD-MIB primært foretrekker ikke er gjennomført, synes det som om oppbygningen gjør dannelse av isolerte molekyler med intramolekylære H-bindinger mindre gunstig. Evnen TMPD- MIB molekyler har til å danne dimerer er det noe tidlig å uttale seg om, men evnen til å danne kjeder synes å ikke bli påvirket da de intramolekylære hydrogenbindinger uten videre kan beholdes. Side 5 av 6

37 Vannets påvirkning I teksten over er det tatt for gitt at TMPD-MIB-molekylets hydroksylgruppe tilfredsstiller sitt hydrogenbindingspotensial ved vekselvirkning med andre, tilsvarende molekyler. Imidlertid kan dette også skje ved dannelse av hydrogenbindinger til andre typer molekyler med polare grupper som kan akseptere H-atomer. Et nærliggende alternativ er vann. Det er velkjent at mange organiske molekyler med OH grupper binder seg sammen til dimerer eller kjeder i upolare løsninger, mens de ved økende vanninnhold splittes opp til kortere kjeder og til slutt opptrer som hydratiserte enkeltmolekyler i overveiende vandig miljø, der H-atomet i hydroksylgruppen aksepteres av et vannmolekyl. Slike interaksjoner ser vi også i krystaller grodd fra vann, for eksempel for 2,5- dimetylheksan-2,5-diol dihydrat som vist i Fig. 6. Fig. 6. Intermolekylære hydrogenbindinger til vannmolekyler i krystallstrukturen til 2,5-dimetylheksan-2,5-diol dihydrat Det er derfor naturlig å anta at TMPD-MIB-molekylenes tilbøyelighet til å polymerisere (som altså innebærer hydrogenbindinger og ikke kovalente bindinger) også i luft vil være høy ved lav fuktighet, og deretter avta med økende innhold av vannmolekyler i luften. Side 6 av 6

38 Vedlegg 2 Heksesot gjennomgang av opplysninger gitt til heksesot.com Mycoteam har lansert internettsiden heksesot.com, der det er åpent for alle som ønsker det å registrere tilfeller av rask, uforklarlig sverting innendørs. Pr. juli 2011 er 278 tilfeller beskrevet, med detaljerte opplysninger om hver enkelt sverteskade og boligen den har oppstått i. Boligene registreres på postnummer. Boliger der det er rapportert om rask, uforklarlig sverting innendørs er fordelt utover i landet i et mønster omtrent tilsvarende befolkningsmønsteret generelt. Figur 1. Fordeling av boliger der det er rapportert om sverteskader til heksesot.com. Fordelingen tilsvarer befolkningsmønsteret i Norge Side 1 av 5

39 40 % av boligene som er beskrevet er oppgitt å være blokkleiligheter eller andre leiligheter, mens 46 % er eneboliger og 14 % er rekkehus. Sammenlignet med boligstatistikken fra SSB innebærer dette at leiligheter er noe overrepresentert (boligblokk + tomannsbolig utgjorde 32 % i 2011), mens eneboliger er underrepresentert (52 % i 2011). Rekkehus er tilnærmet likt representert i vår undersøkelse og på landsplan (12 % på landsbasis i 2011). Figur 2. Boliger i undersøkelsen, fordelt på boligtype Figur 3. Antall boliger i Norge, fordelt etter bygningstype (SSB 2011) Side 2 av 5

40 Eneboligene er for det meste bygget i tre, mens leilighetene overveiende er bygget i mur (figur 4). Boligtype Figur 4. Boligene i undersøkelsen fordelt etter boligtype og konstruksjon. Eneboliger er for det meste bygget i tre, mens leiligheter og blokkleiligheter for det meste er bygget i mur. Omtrent 35 % av boligene er relativt nye (fra 2001 eller nyere), og av de som er eldre enn 10 år har 87 % pusset opp for fem år siden eller mindre. Hos de fleste (81 %) har man opplevd at skadene oppsto i løpet av kort tid (fra timer til måneder). 1,00 0,75 nei 0,50 0,25 ja 0, år 5-10 år eldre Alder bolig Figur 5. Alder på boliger i undersøkelsen og hvorvidt de er pusset opp i løpet av de siste 5 år. Antallet boliger som er pusset opp øker med alderen på boligen. Boliger som er eldre enn 10 år og ikke pusset opp de siste 5 år utgjør 9 % av totalantallet. Side 3 av 5

Fra Heksesot til Kjemisk sverting - en ny form for partikkelavsetning i innemiljø

Fra Heksesot til Kjemisk sverting - en ny form for partikkelavsetning i innemiljø Fra Heksesot til Kjemisk sverting - en ny form for partikkelavsetning i innemiljø Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Heksesot hva?? Mørk misfarging som

Detaljer

Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no

Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Heksesot hva er det? når oppstod dette? Begrepet oppstod desember 2004 sammen med en julehilsen fra Mycoteam. En oversettelse

Detaljer

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e Var det bedre før? Kolbjørn Mohn Jenssen Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus? Hva hører vi om passivhus?

Detaljer

Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser

Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser Truls Bie, seniorrådgiver/yrkeshygieniker/mykolog, Mycoteam AS www.mycoteam.no 2 Hva er støv? Støv er det alminnelige navnet på meget små faste partikler

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Støv i moderne bygninger Støv på flaten støv i luften, eller var det omvendt?

Støv i moderne bygninger Støv på flaten støv i luften, eller var det omvendt? Støv i moderne bygninger Støv på flaten støv i luften, eller var det omvendt? Kolbjørn Mohn Jenssen www.mycoteam.no Støv er vakkert! 25.06.2015 2 Støv er vakkert! 25.06.2015 3 Støv er spennende! Hva inneholder

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP

Silikonhartspuss for fasader. StoSilco MP Sto Norge AS Silikonhartspuss for fasader StoSilco MP StoSilco MP En pålitelig puss det kan stilles store krav til StoSilco MP Egnet for alle typer pussede fasader, teglstensfasader og betongfasader Meget

Detaljer

med diffuse symptomer Mycoteam AS

med diffuse symptomer Mycoteam AS Kartlegging og forståelse av skader med diffuse symptomer John Einar Thommesen Mycoteam AS 1 Prinsipp ved skadehåndtering 2 Symptomer: 1. Klare og tydelige 2. Diffuse og utydelige Hvordan gjøre de riktige

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2011. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2011. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011 Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2011 Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 1/23/2012 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2011... 3

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Reinveien 9B - muggsopp

Reinveien 9B - muggsopp Vår saksbehandler: Marianne Berdal Telefon dir.: 919 16 599 E-post: mbe@mycoteam.no Peab - Raaen Entreprenør A/S v/ Ernst Jørgensen Postboks 720 N-3196 Horten Dato: 31. mai 2013 Vår ref: 201305228 Deres

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse Norsk bygningsfysikkdag 2007 Knut Noreng 1 Fukt i kompakte tak Feltundersøkelse med observasjoner og målinger Kompakte tak der fukt har kommet inn

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Dugg på glassruter Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Hvorfor dugger ruten på romsiden? All luft inneholder mer eller mindre fuktighet. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis man

Detaljer

Klimagassutslipp fra bygg Andel av globale i 2005 (IEA)

Klimagassutslipp fra bygg Andel av globale i 2005 (IEA) Klimagassutslipp fra bygg Andel av globale i 2005 (IEA) 65 % 35 % Bygg Andre sektorer 1 Klimagassutslippene fra bygningssektoren Fordeling på drift og materialer Materialer 10-20 % Drift (oppvarming, belysning

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no OPAK AS v/ Jan Skau Postboks 128 Skøyen N-0212 Oslo Dato: 11. september 2015 Vår ref: 201508248 Deres ref: Undelstadveien

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Opptenning og fyring

Opptenning og fyring Utgave 12.2010 Opptenning og fyring Bildeserie Dovre Pegasus www.dovrepeisen.no Presentasjon Velkommen til Dovre-familien! Den består av mange alternative ildsteder, og omfatter en rekke peisinnsatser

Detaljer

DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE. Gulvvarme til alle rom

DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE. Gulvvarme til alle rom DEN BESTE INVESTERINGEN DU KAN GJØRE Gulvvarme til alle rom Den beste investeringen du kan gjøre Uansett om du planlegger å renovere eller bygge nytt bad, kjøkken eller stue, er varmekabler en naturlig

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling Bodøsjøen borettslag 3. November 2015 Ved styret; Kari Nystad-Rusaanes (styreleder) Ulf Nilsen (nestleder) Hege Nilsen (styremedlem) Lillian Egren (styremedlem) Tor Bjørndal

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom. Vår saksbehandler: Christiane Skogli Telefon dir.: 922 34 879 E-post: chr@mycoteam.no Ås Kommune v/ Vidar Sørensen Postboks 195 1431 ÅS Dato: 9. oktober 2014 Vår ref: 201409127 Deres ref: Åsgård skole

Detaljer

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG Energimerking skjer normalt elektronisk ved å logge seg inn på www.energimerking.no. Papirskjemaet er for dem som ikke kan bruke den elektroniske løsningen. For detaljert

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013 Boligmarkedsanalyse kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 21/01/2014 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Leggeanvisning ColoRex SD og EC

Leggeanvisning ColoRex SD og EC Leggeanvisning ColoRex SD og EC ColoRex er en elektrisk avledende PVC-flis med dim. 610 x 610 x 2 mm. ColoRex er ESD-godkjent av SP (Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut). ColoRex skal legges med

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Dovrepeisen brenner for miljøet

Dovrepeisen brenner for miljøet MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF

Detaljer

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10 Måling av inneklima ved Postgården, Kirkenes Innhold 1. Innledning.....2 2. Bakgrunn og hensikt... 2 3. Verdier..2 4. Gjennomføring...4 5. Resultater...4 6. Vurdering med forslag til tiltak.....10 Bestilling

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi 1 Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi Innledning En naturlig oksidfilm på overflaten gjør at bart aluminium har generelt god bestandighet,

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

NORDIC INVERTER. Modell 12 FR-N LUFT/LUFT PRODUKTFAKTA

NORDIC INVERTER. Modell 12 FR-N LUFT/LUFT PRODUKTFAKTA PRODUKTFAKTA NORDIC INVERTER Modell 12 FR-N LUFT/LUFT En ny generasjon luft/luft varmepumper. Toppresultater i Forbrukerrapportens varmepumpetest 2006. Mer effektiv, stillegående og nytt smalere design.

Detaljer