Fylkesdelplan Energi- og klimaplan for Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesdelplan Energi- og klimaplan for Hedmark"

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesdelplan Energi og klimaplan for Hedmark Del II Mål, tiltak og aktiviteter Godkjent i Hedmark fylkesting 29. september 2009

2 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Innholdsfortegnelse 1 Forord Sammendrag Bakgrunn og mål for energi og klimaarbeidet i Hedmark Bakgrunn for energi og klimaplanen Overordnet langsiktig mål Målformulering Kommentar Forankring i Hedmark fylkeskommune og fylkets virksomheter Effektmål av energi og klimaplanlegging Informasjon og samfunnskontakt Delmål og tiltak Innledning Hovedprogram Innledning Delmål og tiltaksgrupper Hovedprogram Tiltaksgrupper og tiltak Hovedprogram Klimagassreduksjoner fra Landbrukssektoren Innledning Delmål og tiltaksgrupper Landbrukssektoren Tiltaksgrupper og tiltak Landbrukssektoren Klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri Innledning Delmål og tiltaksgrupper stasjonær forbrenning Tiltaksgrupper og tiltak stasjonær forbrenning Klimagassreduksjon fra økt fornybar energiproduksjon Innledning Delmål og tiltaksgrupper fornybar energiproduksjon Tiltaksgrupper og tiltak fornybar energiproduksjon Klimagassreduksjoner fra Transportsektoren Innledning Delmål og tiltaksgrupper transportsektoren Tiltaksgrupper og tiltak transportsektoren Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner Innledning Delmål og tiltaksgrupper karbonbinding og lagring Tiltaksgrupper og tiltak karbonbinding og lagring Kvotehandel Innledning Delmål og tiltaksgrupper kvotehandel Tiltaksgrupper og tiltak kvotehandel Tidsperspektiv og framdrift Organisering av arbeidet Kostnader og finansiering

3 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 1 Forord Hedmark fylkeskommune har tatt initiativet til, og utformet 1. utkast til Energi og klimaplan for Hedmark. Årsaken er at vi med stor sannsynlighet står overfor vår tids største utfordring, mange vil hevde menneskehetens største utfordring: Menneskelig aktivitet påvirker klima og livsbetingelser på Jorden med en styrke og forandringstakt som kan gi irreversible og uønskede konsekvenser. Om vi ikke bidrar til å redusere utslipp av menneskeskapte klimagasser samtidig som vi klarer å binde karbon fra atmosfæren, f.eks i skogen, vil dette med stor sannsynlighet ha store konsekvenser for verdenssamfunnet. Helt konkret vil vi merke dette i form av blant annet økt havnivå, påvirkning av matproduksjon, temperaturøkninger og mer ekstremvær. Et stort ansvar ligger også hos Hedmarks innbyggere for å bidra til en kursendring i vår adferd og vårt livsmønster. Klimaforliket i Stortinget i 2008 sier at Norge skal være klimanøytralt innen Dette vurderes som et offensivt, men nødvendig mål. Hedmark skal gjøre sin del av den norske jobben, hvilket betinger at årlige klimagassutslipp i størrelsesorden 1,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter skal nøytraliseres. Det finnes mange måter å gjøre jobben på, og således flere veger til målet. I denne Energiog klimaplanen for Hedmark forsøker en å gå konkret til verks med forslag til et knippe av tiltak som vurderes som gjennomførbare innenfor områder med reduksjons eller bindingspotensial for klimagasser. Det understrekes at en i denne planen konsentrerer seg om mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp og binde karbon fra atmosfæren, samfunnsmessige tilpasninger til forventede klimaendringer må håndteres som følge av annet tilgrensende planverk som utvikles på grunnlag av annen beslutning.. Arbeidet med å utforme forslag til Energi og klimaplan i Hedmark har pågått siden de første forberedelser ble gjort i mai Arbeidet har vært styrt av ei politisk styringsgruppe fra Hedmark fylkeskommune bestående av: Ida Kristine Teien (SP) styringsgruppas leder, Wenche I. Sæthre Høye (H), Johnny R. Hult (FrP) og Gro Mette Garmo (Ap). Prosjektleder for arbeidet har vært Aasmund Hagen, Regionrådet for SørØsterdal med bistand fra firmaet New Energy Performance AS (NEPAS), Kjeller v/hans Jacob Mydske og Endre Ottosen. Dette teamet har stått for det faglige prosjektarbeidet og utforming av all dokumentasjon. Arbeidet har fulgt en prosjektplan som ble godkjent i styringsgruppa pr. 26. juni Energi og klimaplanen er utformet i henhold til de krav som bl.a. stilles fra ENOVA. Arbeidet har foregått innenfor en samlet ramme på kr ,, hvor kr er finansiert med bidrag fra ENOVA og kr fra Fylkeskommunen sjøl. I løpet av høsten 2008 er det som et ledd i arbeidsprosessen gjennomført 3 fagseminarer innenfor tidsrammen av en arbeidsdag på hvert av temaene landbruk, stasjonær forbrenning og transport. Til arbeidsseminarene ble invitert toneangivende offentlige og private virksomheter, interesseorganisasjoner, større foretak m.fl. som vurderes som viktige bidragsytere og samarbeidspartnere for å gjennomføre tiltak som kreves for å nå klimapolitiske mål. Fra hvert av fagseminarene foreligger det forslag/ideer til tiltak fra gruppearbeidene, som kan gjennomføres for å nå de klimapolitiske målene. Tiltaksforslagene er strukturert, kvalitetsvurdert og sammenstilt for å inngå i tiltaksdelen i Energi og klimaplanen for Hedmark (del 2). I tillegg til arbeidsseminarene er det innhentet informasjon og vurderinger fra forskningsinstitutter, offentlige planer, meldinger og utredninger nasjonalt og internasjonalt, offentlig statistikk m.v. Planen er delt i to dokumenter: Del1 Status og fakta og del 2 Mål, tiltak og aktiviteter (dette dokumentet). Planen vil ha offisiell status som en fylkesdelplan for Hedmark fylkeskommune. Hamar, 29. september 2009 Siv Tørudbakken, fylkesrådsleder 2

4 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 2 Sammendrag Energi og klimaplanen for Hedmark fylke er utarbeidet som et 1. utkast i regi av Hedmark fylkeskommune, planen har status som fylkesdelplan. Planen foreligger som to dokumenter: Del 1: Status og fakta og Del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Dette dokumentet er del 2 og redegjør for overordnede mål og delmål Hedmark fylkesting har besluttet en bør ha for energi og klimaarbeidet i Hedmark i tidsperspektivet fram mot Videre redegjøres det for de tiltaksgrupper og enkelttiltak som vurderes som riktig og nødvendig å prioritere for å nå målet om å redusere utslipp av, og samtidig sikre binding av klimagasser fra atmosfæren, slik at Hedmark kan framstå som en klimanøytral region i Norge innen Det er også beskrevet et forslag til hvordan et slikt arbeid kan startes opp og organiseres samt at kostnader og finansiering er kommentert (forslaget fra høringsrunden) samt det vedtak som ble gjort i forbindelse med Fylkestingets behandling av årsbudsjett for Ifølge statistikk tilsvarer årlige utslipp av klimagasser i Hedmark pr ca. 1,3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter, fordelt med tonn fra transportsektoren; tonn fra prosessutslipp, hvorav utslipp fra landbruket utgjør tonn og tonn fra stasjonær forbrenning. Denne planen legger opp til at en innenfor Hedmarks grenser skal ha oppnådd klimanøytralitet innen Det innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp skal nøytraliseres gjennom utslippsreduksjoner og karbonbinding. Målet forutsetter at 40% av utslippene fra transportsektoren ikke kan løses innad i Hedmark, all den tid dette er anslaget for den andelen av transporten som er gjennomgangstrafikk. De resterende utslippene forutsettes håndtert med spesifikke tiltak for å nå følgende overordnede mål: tonn CO 2 bindes gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyotoprotokollen tonn CO 2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak fram mot tonn CO 2 ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark. Kjøp av klimakvoter om nødvendig. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh tilsvarende en reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO 2 ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. Denne planen tar til orde for å prioritere utslippsreduksjoner innenfor landbrukssektoren med tonn, stasjonær forbrenning med tonn og transportsektoren med tonn, dernest som nevnt karbonbinding i skog med samlet tonn. I dette plandokumentet er det redegjort for hvilke tiltak innenfor de nevnte sektorer som vurderes nødvendig å gjennomføre fram mot 2030 for å realisere dette. Et munnhell sier: Den billigste kilowattimen er den vi ikke bruker. Dette betyr at det vil være mest kostnadseffektivt først å redusere det stasjonære energiforbruket i de enkelte sektorene gjennom tradisjonelle energisparetiltak i næringsbygg, husholdninger og i industrien. Dernest tas det i planen til orde for å fase ut all forbrenning av fossilt brensel til stasjonær bruk (oppvarming, prosessvarme m.m.) og erstatte dette med fornybare energikilder, særlig biobrensler samt varmepumper o.a. Innenfor transportsektoren må den lokale andelen av det samlede transportarbeidet i fylket reduseres, særlig gjennom overgang til mer kollektive løsninger, dette skal stimuleres gjennom å styrke klimakravene i konsesjonsbetingelser og anbudsinnhentinger for offentlig transport, forbedrede og koordinerte billettsystemer for kollektiv persontransport, gratis og god parkeringsmulighet ved kollektivknutepunkter, grønne ringer rundt byene i Hedmark, arbeide for avgiftssystemer som stimulerer til utskifting av utdaterte kjøretøy m.m. Dernest foreslås et knippe av tiltak for å redusere klimagassutslippene, som: Effekten av forventet mer energieffektive motorer i alle typer biler, konvertering til hybridbiler og rene el.biler; mer gods fra veg til jernbane gjennom diverse tiltak, innblanding av og gradvis økt innføring av biodrivstoffer samt bidrag til teknologiutvikling for 2. generasjons biodrivstoff (fra skog). Det tas til orde for en kontinuerlig holdnings og adferdskampanje 3

5 Energi og klimaplan for Hedmark fylke innenfor transportsektoren i Hedmark for å begrense unødvendig transport og stimulere klimariktig transport. Reduksjoner av klimagassutslipp innenfor Landbrukssektoren foreslås realisert ved redusert og riktigere bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding i åkerbruket, bruk av fangvekster i korndyrking, bedre ivaretakelse av husdyrgjødsel for gassproduksjon samt gradvis overgang til rene biodrivstoffer i skogsektoren i Hedmark. Det hele søkes stimulert med forslag til en landbrukspolitikk som gjør klimavennlighet i landbruket lønnsomt. Økt anvendelse av CO 2 nøytrale fornybare energikilder, særlig fra Hedmarks betydelige skogressurser og vannkraftressurser foreslås. Økt bærekraftig uttak fra skogen vil åpne for økt bruk av biomasse til energiformål gjennom fjernvarme og nærvarmeanlegg, kraftproduksjon og på sikt også til produksjon av biodrivstoff til transportformål. Hedmarks skoger i kombinasjon med økt utnyttelse av tre til bygging og konstruksjonsformål foreslås benyttet i relativt stor skala til å binde og lagre mer karbon fra atmosfæren. Dette kan gjøres gjennom flere kjente skogskjøtselstiltak som øker nettotilvekst i skogene. Resultatene av scenarieberegningene som ble gjennomført som en del av planens del 1 Status og fakta viser at det gjennom ulike tiltak (utslippsreduksjoner og binding) i Hedmark er tekniskøkonomisk mulig å nøytralisere klimagassutslippene til atmosfæren slik at Hedmark blir klimanøytralt innen Figur 1 illustrerer grovt hva som må til av ulike virkemidler og tiltak for å oppnå dette. Det er ikke gjort detaljerte studier for å anslå hvilke sparepotensialer og kostnader disse tiltakene og virkemidlene vil innebære. Det er i stedet lagt vekt på å illustrere det mangfoldet og den seriøsiteten man må gå til verks med for oppnå resultater som også til syvende og sist vil kreve noen endringer i livsstil og væremåter for folk flest. I høringsutkastet til planen ble det foreslått at Hedmark fylkeskommune oppretter en enhet i egen regi, eller i samarbeid med andre aktører, som bemannes med 35 medarbeidere med tverrfaglig spisskompetanse til å være ledere og administratorer (drivere) i det langsiktige arbeid som kreves i Hedmark for å nå målene. Det ble forutsatt at en slik enhet trenger et budsjett i størrelsesorden 5 millioner kroner årlig. Alle de tiltak planen legger opp til må gjennomføres i samarbeid med en rekke virksomheter i offentlig og privat sektor. Det forutsettes også at det må settes opp et nært samarbeid med kommunene i fylket all den tid disse også har energi og klimaplaner med relativt sett tilsvarende ambisjoner og forventet større detaljeringsgrad på tiltak som foreslås gjennomført innenfor sine geografiske regioner. Som følge av Fylkestingets vedtak for årsbudsjettet 2010, organiseres oppstarten av energi og klimaarbeidet i Hedmark ved at det ansettes en egen energi og klimarådgiver, samt at bevilgning til ENØKtiltak i Fylkeskommunens egen bygningsmasse økes som ledd i å gjennomføre tiltak energi og klimaplanen tar til orde for. 4

6 Energi og klimaplan for Hedmark fylke CO 2 utlipp Karbonnøytralitet forutsetter aktive tiltak og nye virkemidler: Business as usual Stasjonær ,3 mt/år 0 mt/år Stasjonær Prosess All Transport Stasjonær Avfallsdep, div Landbruk Transitt Lokal transport CO 2 lagring i skog (Kyoto) All stasjonær forbrenning av fossile brensler fases ut Tiltak i landbruket tar ca t Tiltak i lokal transport tar t Kyoto åpner for t fra skogtiltak Prosess All Transport Energi/prosesstiltak : t Skoglagring : t Tiltak, stasjonær (Tiltak i prosess) Rest prosess (Tiltak, lokal transport) Rest transport CO 2 lagring i skog (Kyoto) Prosess Transport CO 2 lagring i skog (Kyoto) CO 2 lagring CO 2 lagring i skog (Københ) i skog (Københ) Figur 1: En forenklet sammenstilling av forholdet mellom mål, tiltaksgrupper og tiltak for å nøytralisere klimagassutslipp i Hedmark innenfor de prioriterte sektorer. Utgangspunkt er 2010 med mål om klimanøytralitet i

7 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 3 Bakgrunn og mål for energi og klimaarbeidet i Hedmark 3.1 Bakgrunn for energi og klimaplanen Endringer i det atmosfæriske klima, særlig som følge av menneskers energibruk de siste 100 år, gjør energi og klimapolitikken til verdenssamfunnets sannsynligvis viktigste utfordring. I Hedmark ønsker en å sette mål ut fra dette globale perspektivet og Norges nasjonale mål, og videre ta utgangspunkt i regionens muligheter og egne forutsetninger for bidrag i klimaarbeidet. I Energi og klimaplanens del 1: Status og fakta, er det gitt oversikt over faktiske forhold som har betydning for hvordan energi og klimaarbeidet søkes gjennomført i Hedmark. Hedmark med sine ansvarlige myndigheter, private og offentlige virksomheter og privatpersoner inngår med sitt energi og klimaarbeid som part i et koordinert arbeid for øvrig på globalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det er et formalkrav at hver kommune skal ha en energi og klimaplan som ledd i å gjennomføre de nasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Stortingets klimaforlik. Dette faktum, koplet med de reelle utfordringer og muligheter som foreligger i Hedmark, har ført til de mål og prioriterte tiltak som presenteres i denne Energi og klimaplan del 2: Mål, tiltak og aktiviteter. Gjennomføring av de tiltak det tas til orde for betinger nært samarbeid med både nasjonale myndigheter og kommunene i Hedmark, og det vil kreve både handlingsvilje og god styring og ledelse for reelt sett å klare å gjennomføre det planen legger opp til må gjøres for å nå målene. CO 2 utlipp Business as usual 1,3 mt/år Scenario beregning for rasjonelt, teknisk/økonomisk potensial med beskrankninger (politiske, fysiske, adferd, trender) Dette potensialet vil uansett realiseres pga prisutviklingen Dette potensialet krever ekstra innsats og virkemidler 0 mt/år (tvang) Figur 2: Fra plan til handling. Figuren viser er forenklet framstilling av gapet mellom referansescenariet (se delplan1) og målet for klimaarbeidet i Hedmark (se under). Gapet utgjøres av forskjellen mellom en forventning om en teknologi, kostnads og prisutvikling i retning av en grønnere økonomi, og den resten som må forseres ved hjelp av ulike virkemidler, tiltak og aktiviteter, som beskrives nærmere i denne planen. Hedmark er Norges største skogfylke og utgjør i størrelsesorden 2025% av landets skogbruk målt på vesentlige størrelser som ressursbase, tilvekst av trevirke, avvirkning av tømmer m.m. Skog med trær som vokser bidrar positivt i det globale CO 2 regnskapet, i dette tilfellet særlig ved at nettobindingen av CO 2 i Hedmarksskogene vesentlig overstiger klimagassutslippene innenfor området. Samlede årlige klimagassutslipp innenfor Hedmarks grenser tilsvarer om lag tonn CO 2 ekvivalenter pr (jfr. SSBstatistikk se Energi og klimaplanens del 1), mens Hedmarks skoger binder netto i størrelsesorden 4 5 millioner tonn CO 2 pr år (beregning på basis av netto tilvekst i skogene og kalkulert CO 2 binding pr. m 3 trevirke referanse: Institutt for Skog og Landskap, Ås). Bindingen utgjør således i størrelsesorden 3 ganger utslippene pr. år. Dette illustrerer at Hedmark med sine store skogområder har en særskilt posisjon ved å kunne yte relativt sett vesentlige bidrag i klimakampen, også utover egne grenser. Dette er tatt hensyn til både i utforming av mål og tiltak, i den forstand at det tas til orde for ytterligere å 6

8 Energi og klimaplan for Hedmark fylke anvende skog både til karbonbinding og som kilde til energiproduksjon, ved siden av tiltak som har som formål å redusere klimagassutslipp. I prinsippet kan en som ledd i å redusere den menneskeskapte klimapåvirkningen iverksette tiltak innenfor 2 områder: 1. Redusere/eliminere utslipp til atmosfæren 2. Binde klimagasser fra atmosfæren I henhold til statistikk og fakta (jfr. Energi og klimaplanens del 1) for Hedmark, bør en for å anvende disse 2 tilnærmingene til problemet arbeide med tiltak særlig innenfor følgende fagområder: for reduksjon av klimagassutslipp: Landbruk herunder særlig jordbruk og husdyrbruk sektoren har i overkant av 25% av klimagassutslippene fra Hedmark pr (ref. SSBstatistikk). Stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri sektoren har om lag 10% av klimagassutslippene fra Hedmark pr (ref. SSBstatistikk). Transport samferdsel sektoren har i overkant av 55% av klimagassutslippene fra Hedmark pr (ref. SSBstatistikk). for binding av klimagasser: Skog Trebasert bygging og konstruksjon Energi og klimaplanens faktadel (del 1) har anslått noen tekniskøkonomiske potensialer for energieffektivisering (mindre og riktigere bruk av energi) og overgang til mer bruk av fornybar energi (annen bruk av energi). Inntil disse potensialene er realisert utgjør de kun teoretiske størrelser, og siden disse potensialene i tillegg er basert på at aktørene kun fatter økonomisk rasjonelle beslutninger, kan mye av dette se ut til å være kun av akademisk interesse. Det er imidlertid slik at store deler av det kartlagte potensialet er relativt enkelt å realisere, noe er mer komplisert mens de siste prosentene er tilnærmet umulige å realisere. For å kunne ta tak i de enkleste og billigste tiltakene først er det derfor nyttig med konkrete handlingsplaner helt ned på aktivitetsnivå for å klare å sortere og prioritere tiltakene. I Energiog klimaplanens del 2 listes det opp konkrete tiltak, knyttet til flere delmål. Disse tiltakene kan så brytes videre ned til aktivitetsplaner. Hensikten er å skape konkrete saker å jobbe med. Etter hvert som oppgavene er utført kan de strykes fra listen, og nye kan tilføres. I det etterfølgende er de viktigste elementene fra tiltaksplanen beskrevet. Hele aktivitetsplanen er et regneark med flere nivåer av programstruktur, tiltaksgrupper og tiltak. Det er videre en erkjennelse at tiltak i den globale kampen for å redusere risikoen for negative og uønskede klimapåvirkninger er av langsiktig karakter. Dette betyr at ny erkjennelse vil vinnes undervegs, og tiltak vil komme til, noen vil bli slettet og andre justert. Dette medfører at en handlingsplan av denne typen vil være dynamisk hva tiltak angår, men forhåpentligvis ha langsiktige mål som ligger fast. Lavutslippsutvalgets rapport redegjør for at de tiltak som er nødvendige i Norge for å gi bidrag til at gjennomsnittstemperaturen på Jorden ikke øker mer 2 grader, er gjennomførbare til kostnader som er til å leve med. Dette styrkes av en av den senere tids store globale utredninger, Pathways to a LowCarbon Economy, gjennomført av McKinsey & Company med bistand fra en rekke store virksomheter som Shell, Vattenfall, Volvo, World Wildlife Fund m.fl. (offentliggjort i februar 2009). I sistnevnte utredning redegjøres det bl.a. for at energieffektivisering og energiøkonomisering, som i seg selv er lønnsomt, i vesentlig grad vil kunne bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Inntjeningen som følge av dette vil i stor grad kunne være bidrag til å finansiere de ytterligere tiltak som må gjennomføres for å redusere klimagassutslipp fram mot 2030, for å holde global gjennomsnittstemperatur innenfor en økning på 2 grader i forhold til førindustriell tid. Utredningene illustrerer for øvrig viktigheten av å gjøre en vurdering 7

9 Energi og klimaplan for Hedmark fylke av de forskjellige tiltaks nytte/kostnadseffekter, slik at anstrengelsene for å oppnå målbare resultater tas i riktig rekkefølge. Det fordelte mål som er satt for utslippsreduksjoner og binding av klimagasser i Hedmark under, er basert på kunnskap og vurderinger gjort pr Nærmere utredninger og kunnskaper om bl.a. hva som er kostnadene pr. redusert tonn CO 2 ekvivalent innenfor de forskjellige tiltaksområder, vil kunne bidra til å forrykke fordelingen over hvor utslippsreduksjoner og bindinger skal tas, all den tid en tar som utgangspunkt at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak der hvor lønnsomheten er størst/kostnaden er lavest. Likevel har en som politisk ledetråd i forståelse med Klimaforliket minimum å ta 2/3 av reduksjoner/bindinger på egen jord. 3.2 Overordnet langsiktig mål Målformulering Med bakgrunn i status og de utfordringer en står overfor fastlegges følgende overordnede mål for energiog klimaarbeidet i Hedmark fram mot 2030: Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: tonn CO 2 bundet gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyotoprotokollen tonn CO 2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i perioden tonn CO 2 ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark. Kjøp av klimakvoter om nødvendig. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO 2 ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes Kommentar I Hedmark anslås utslipp i størrelsesorden tonn CO 2 ekvivalenter pr. år som følge av gjennomgangstrafikk (anslått andel av samlede utslipp i transportsektoren). Denne andelen av klimagassutslippene inngår ikke i målene for utslippsreduksjoner og klimagassbinding, da dette utslippet ikke kan løses på regionalt nivå, men må nøytraliseres i samarbeid med nasjonale myndigheter. Dette kan skje ved at en realiserer utslippsreduksjoner gjennom nasjonale tiltak som påvirker gjennomgangstrafikkens bidrag, og/eller ved at Hedmarks bidrag gjennom den målsatte fornybare energiproduksjonen (utover det som vil medgå innenfor fylkets egen konvertering innenfor stasjonær energibruk) godskrives (jfr. overordnet mål). I sum vil dette gi Hedmark som en region i Norge klimanøytralitet på basis av hva som er godkjent regime og registrerte tall for klimagassutslipp pr Gjennomføring av tiltak som gjør at målene for utslippsreduksjoner og karbonbinding nås, vil medføre at Hedmark i 2030 vil kunne ha en reell, positiv klimagassbalanse tilsvarende om lag 6 millioner tonn CO 2 ekvivalenter pr. år, nettotilvekst i skog tilsvarende nivået i 2007 medregnet. 3.3 Forankring i Hedmark fylkeskommune og fylkets virksomheter Energi og klimaplanen for Hedmark har formell status som en Fylkesdelplan. Det forutsettes således at Energi og klimaplanens mål og tiltak inngår som en del av den overordnede fylkesplanleggingen som igjen får konsekvenser for de årlige budsjetter og handlinger. 8

10 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 3.4 Effektmål av energi og klimaplanlegging En plan har til hensikt å kommunisere de mål en setter seg innenfor et område, og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå disse. Planen er en dokumentasjon på at en har arbeidet seg gjennom en prosess for å forberede hva som skal skje i virkeligheten. Den ønskede effekt av selve Energi og klimaplan for Hedmark er at: 1. Hedmark fylkeskommune som organisasjon har et forankret planredskap som grunnlag for å gjennomføre tiltak i egen virksomhet, den øvrige samfunnsplanlegging og i næringslivet, som gir de målsatte reduksjonene av klimagassutslipp til atmosfæren og binding av karbon. 2. Utvalgte samfunnssektorer og Hedmark fylkeskommunes samarbeidspartnere er involvert i forpliktende plan og arbeid for å redusere klimapåvirkningen. 3.5 Informasjon og samfunnskontakt Det er et stort informasjons og kommunikasjonsbehov overfor innbyggere for å formidle kunnskap, skape holdninger, innhente ideer m.m. for å nå de mål som er satt for energi og klimaarbeidet. Det skal derfor drives et målrettet informasjons og kommunikasjonsarbeid for å motivere folk til å delta i det arbeid og de omstillinger som kreves for å nå klima og energimålene. 9

11 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 4 Delmål og tiltak 4.1 Innledning Energi og klimaarbeidet for Hedmark er foreslått organisert etter en programstruktur. Programstukturen er bygget opp med ett hovedprogram og seks delprogrammer som hver består av delmål, tiltaksgrupper og tiltak. Tiltakene vil videre måtte detaljeres ned til styrbare aktiviteter av ulik karakter som til sammen vil kunne utløse investeringsbeslutninger og omlegginger som gir reelle reduksjoner og binding av klimagasser innenfor hver tiltaksgruppe. På tiltaksnivå skilles det derfor mellom tiltak som anses for å være av organisatorisk, kompetansebyggende og forberedende karakter (gule celler i skjemaene under), og de tiltakene som gjelder investeringer og konkrete tiltak i bygg, anlegg o.a. (grønne celler). For alle tiltak innenfor alle områder blir det et spørsmål hva som er kostnaden pr. tonn redusert/bundet CO 2 ekvivalent. Med andre ord: Hva er mest lønnsomt å gjøre først, i hvor stor grad (antall tonn CO 2 ekvivalenter) bidrar de forskjellige tiltak til en gitt pris, hva skal gjøres deretter osv. Denne planprosessen har ikke hatt ressurser til å kostnadsberegne tiltak for tiltak i Hedmark, da dette er en meget omfattende jobb som må tas etter hvert som selve tiltaksarbeidet iverksettes. Det en synes å vite ut fra forskning, nasjonale og internasjonale utredninger og erfaringer er bl.a. at: Energieffektivisering og energiøkonomisering (dvs. redusere energibruk, tap ved energibruk, øke virkningsgrader m.m.) er til dels svært lønnsomt. Det betyr at investeringer med det som formål gir god tilbakebetaling, ofte etter meget kort tid. Dette gjelder all mulig energianvendelse i bygg, i biler, båter og fly, i belysning inne og ute, m.m. å anvende fotosyntesen aktivt gjennom å bygge opp skogressurser (trær både binder og lagrer karbon) som senere anvendes til bygg, konstruksjoner og energiformål gir mye karbonbinding og lagring pr. investert krone. Hedmark står her i en særstilling med sine store skogressurser. Dernest blir det å søke å redusere utslippene av klimagasser der de oppstår med ett sett av tiltak. De prioriteringer som er gjort i denne planen for Hedmark er så langt gjort etter beste skjønn på basis av den kunnskap en har fra forskning, utredninger, erfaringer og innspill fra aktører i de berørte bransjer. Det overordnede perspektiv er at utslippsreduksjoner og binding av klimagasser er langsiktig samfunnsøkonomisk lønnsomt, all den tid et meget omfattende internasjonalt tilgjengelig forskningsmateriale viser oss at risikoen ved ikke å gjøre noe er svært stor. Det er imidlertid en intellektuell stor utfordring reelt sett å ta dette inn over seg, og for det politiske system å ta beslutninger med hensyn til bl.a. tilskudds og avgiftspolitikk, skattepolitikk, lover og forskrifter m.m. som gjør samfunnsøkonomisk lønnsomhet om til privatøkonomisk lønnsomhet tidsnok. Som eksempel må det i Norge en politisk vilje og andre rammebetingelser til, for å kunne fase inn mer fornybar energi i energiforsyningen slik at klimapolitiske mål kan nås. Beslutningsunderlaget for de enkelte tiltak, som grunnlag for å beslutte rekkefølgen for innfasing, vil stadig bedres. Så langt er fordelingen av utslippsreduksjoner og binding av klimagasser gjort på basis av den kunnskap en har hatt ressurser til å systematisere og gjøre gjeldende for Hedmark. Dette medfører at fordelinger og prioriteringer vil måtte vurderes jevnlig i planperioden, mens målene om klimanøytralitet ligger fast. 10

12 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Hovedprogram (D1) Program for energi og klima i Hedmark Fylke Overordnet og langsiktig mål er: Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: tonn CO2 bundet gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyotoprotokollen tonn CO2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i perioden tonn CO2ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark. Kjøp av klimakvoter om nødvendig. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO2ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. Fagprogram (D2) Fagprogram (D3) Fagprogram (D4) Fagprogram (D5) Fagprogram (D6) Fagprogram (D7) Landbrukssektoren Stasjonær energibruk Fornybar energiproduksjon Transportsektoren Karbonbinding Kvotehandel Figur 3: Programstruktur for energi og klimaarbeidet i Hedmark. 4.2 Hovedprogram Innledning Hovedprogrammet har fått arbeidstittelen Klimaprogrammet, og er en overbygning av de mer operative fagprogrammene og er typisk av administrativ og organisatorisk karakter. Hovedprogrammet inneholder sånn sett ingen tiltak eller aktiviteter som gir direkte klimagassgevinster. Stikkord for hovedprogrammet er organisering, finansiering, samordning, kompetanseheving og kommunikasjon Delmål og tiltaksgrupper Hovedprogram D1: Hovedmål Klimaprogrammet Tiltaksgruppe Utslippsreduksjon/k arbonbinding i CO 2 ekv.(tonn) innen 2030 Overordnet og langsiktig mål er: Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: tonn CO 2 bundet gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyotoprotokollen tonn CO 2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i perioden. Utførende enhet og programstruktur Hedmark fylkeskommune skal etablere en utførende og koordinerende enhet for klima og energiarbeidet, bemanne denne, samt etablere foreslått programstruktur. Godt organisert arbeid skal i tillegg til bedre energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi i egne bygg og anlegg, i første rekke søke å støtte opp om kommunenes og private virksomheters innsats innenfor tonn CO 2 ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark. fagområder som energieffektivisering, overgang til Kjøp av klimakvoter om nødvendig. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede fornybar energi og reduksjon i utslipp av klimagasser fra annen virksomhet i Hedmark fylke. Fylkeskommunen skal ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, bruke sin påvirkningskraft overfor Storting, Regjering og i størrelsesorden inntil 3 TWh tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO 2 ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som andre statlige organer for at offentlige virkemidler på en best mulig måte skal støtte klimatiltak i Hedmark. erstattes. Klimafond Hedmark fylkeskommune bør utrede og vurdere å opprette et regionalt klimafond med formål å bidra til delfinansiering av prioriterte klimatiltak. Samordning Klimafondet må samordnes med midler fra andre energi og klimarelaterte, eksterne prosjekter (Interreg, Intelligent Energy, Enova, Innovasjon Norge, Kommunenes egne prosjekter m.m.) for å skape en kraftfull og tydelig innsats. Utdanning og opplæring Hedmark fylkeskommune bør etablere og videreutvikle utdannings og opplæringsprogrammer for å øke kompetansenivået om energi og klima innenfor egne institusjoner og virksomheter, herunder spesielt egne videregående skoler. Dernest bør fylkeskommunen bidra til å styrke temaet i grunnskoleutdanningen, samt støtte satsningen på fornybar energi og bioenergi ved Høgskolen i Hedmark. Kommunikasjon Hedmark fylkeskommmune skal lage en kommunikasjonsstrategi for sitt energi og klimaarbeid til bruk overfor kommunene, egne virksomheter, statlige myndigheter og privat sektor i eget fylke. Figur 4: Hovedprogram Delmål og tiltaksgrupper. 11

13 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Tiltaksgrupper og tiltak Hovedprogram << Overordnet og langsiktig mål er: Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: tonn CO2 bundet gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyotoprotokollen tonn CO2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i perioden tonn CO2ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark. Kjøp av klimakvoter om nødvendig. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på tonn CO2ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes. Tiltaksgruppe Tiltak Utslippsreduksjon/kar bonbinding i CO2 ekv.(tonn) innen 2030 Utførende enhet og programstruktur Hedmark fylkeskommune skal etablere en utførende og koordinerende enhet for klima og energiarbeidet, bemanne denne, samt etablere foreslått programstruktur. Godt organisert arbeid skal i tillegg til bedre energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi i egne bygg og anlegg, i første rekke søke å støtte opp om kommunenes og private virksomheters innsats innenfor fagområder som energieffektivisering, overgang til fornybar energi og reduksjon i utslipp av klimagasser fra annen virksomhet i Hedmark fylke. Fylkeskommunen skal bruke sin påvirkningskraft overfor Storting, Regjering og andre statlige organer for at offentlige virkemidler på en best mulig måte skal støtte klimatiltak i Hedmark. Klimafond Hedmark fylkeskommune bør utrede og vurdere å opprette et regionalt klimafond med formål å bidra til delfinansiering av prioriterte klimatiltak. Besørge politisk vedtak, innarbeide den utførende enhet i budsjett, finne organisatorisk tilknytning, plan.legge bemanning Utarbeide delplaner for programstruktur, opprette styringsgruppe Planlegge, kickoff, nytt program Programgjennomføring, oppfølging, evaluering Utrede behov for og størrelse på et fylkeskommunalt klimafond Etablere et fylkeskommunalt klimafond med startkapital på 50 millioner (f.eks etter modell av Sogn og Fjordane) som kan yte toppfinansiering til konkrete prosjekter i fylkeskommunal, kommunal og privat sektor. Samordning Klimafondet må samordnes med midler fra andre energi og Etablere effektive samarbeidsformer med kommunene, klimarelaterte, eksterne prosjekter (Interreg, Intelligent Energy, Enova, Regionrådene, Fylkesmannen, næringsorganisasjoner og andre Innovasjon Norge, Kommunenes egne prosjekter m.m.) for å skape en kraftfull relevante lokale/regionale aktører som er avgjørende og tydelig innsats. samarbeidspartnere i gjennomføring av Energi og klimaplanens tiltak. Ha jevnlig dialog med Enova og Innovasjon Norge med sikte på å kommunisere samordnede synspunkter fra aktørene i fylket og sikre effektiv prosjektgjennomføring. Stimulere private og offentlige aktører til å delta aktivt i EUfinansierte energiprosjekter i regi av Interreg, Intelligent Energy Europe etc. Utdanning og opplæring Hedmark fylkeskommune bør etablere og Etablere et energi og klimarelatert undervisningsopplegg i videreutvikle utdannings og opplæringsprogrammer for å øke videregående skole i Hedmark som samtidig bruker skolebyggene kompetansenivået om energi og klima innenfor egne institusjoner og som praktiske oppgaver. Dernest skal det tas initiativ til i samarbeid virksomheter, herunder spesielt egne videregående skoler. Dernest bør med kommunene for å søke å få i gang undervisningsopplegg i fylkeskommunen bidra til å styrke temaet i grunnskoleutdanningen, samt støtte grunnskolen. Høgskolen i Hedmark skal støttes i sin utvikling av satsningen på fornybar energi og bioenergi ved Høgskolen i Hedmark. studium på fornybar energi. Etablere et kompetanseteam på ENØK og fornybar energi for å følge opp kommunenes Energi og klimaplaner koordinert med fylkeskommunens egne initiativ. Iverksette kurs og kompetansehevning hos utbyggere, banker og andre aktører for å sikre en bærekrafting behandling av byggesaker. Kommunikasjon Hedmark fylkeskommmune skal lage en kommunikasjonsstrategi for sitt energi og klimaarbeid til bruk overfor kommunene, egne virksomheter, statlige myndigheter og privat sektor i eget fylke. Kurse egne vaktmestere i fylkeskommunale bygg for å sikre ENØKtiltak og god energiforvaltning. Planlegge og gjennomføre informasjonskampanje/ energidag/brosjyre rettet mot egen virksomhet. Planlegge og gjennomføre en vedvarende og god dialog med de prioriterte samarbeidspartnerne i kommuner, Regionråd, Fylkesmannen, næringsorganisasjoner o.a. for å sikre oppmerksomhet, entusiasme, deltakelse og effektiv gjennomføring av Energi og klimaplanen. Planlegge og gjennomføre den politiske dialog og påvirkningsarbeidet mot politikere på nasjonalt nivå og de relevante statlige myndigheter. Sum Reduksjon/binding av klimagasser innen 2030 Figur 5: Hovedprogram tiltaksgrupper og tiltak. 12

14 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 4.3 Klimagassreduksjoner fra Landbrukssektoren Innledning Landbrukssektoren er relativt sett stor i Hedmark. Hedmark har store andeler av landets jord og skogressurser. Dette medfører at landbrukets andel av klimagassutslippene er relativt store (over 25%) og at mulighetene for å bruke skog som et aktivt instrument for å fange og lagre karbon er store (se kap. 4.7). Klimagassreduksjoner i landbruket i Hedmark kan i utgangspunktet særlig oppnås gjennom tiltakene generelt god agronomi og særlig på redusert bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding, bruk av fangvekster på kornarealene, begrensning av antall drøvtyggere (i sistnevnte tilfelle i realiteten med en gradvis omlegging av matpolitikken) og reduksjonsbidrag fra redusert og endret drivstofforbruk i skogbruket. Alle tiltak foreslås anvendt med unntak av begrensning av antall drøvtyggere. Mål for klimagassutslipp i landbrukssektoren må sjølsagt veies opp mot matproduksjon, det vil i praksis si å foreslå tiltak som kan få tilslutning og realiseres, og unngå å dosere medisin som blir oppfattet som umulig, all den tid matproduksjon må foregå og pr. definisjon gir klimagassutslipp. Klimatiltak innenfor jordbruket og husdyrbruket i Hedmark vil realistisk sett ikke kunne gjennomføres uten at det er en del av den nasjonale landbrukspolitikken. Det må således ligge inne som en forutsetning at tiltak av den typen det er tatt til orde for også vil være en harmonisk del av landbrukspolitikken, og at denne vil anvende stimuli og begrensninger som sikrer gjennomføring. Hvis så ikke skjer, må de utslippsreduksjoner som er beregnet og ikke med sannsynlighet kan realiseres i Hedmark, gjennomføres i andre sektorer i så fall er det ytterligere binding i skog, mer utslippsreduksjoner i transportsektoren eller kjøp av klimakvoter for gjennomføring av utslippsreduserende prosjekter andre steder som peker seg ut. Det understrekes videre at reduksjonsmålet for klimagassutslipp har det tidsperspektiv at det søkes oppnådd innen Nøkkeltall og størrelsesordener som er anvendt er: 1 kg redusert N pr. daa pr. år gjennom gjødsling gir redusert klimagassutslipp tilsvarende 12 kg CO 2 ekvivalenter (6 kg i kunstgjødselproduksjonen, 6 kg gjennom spredningen på jordet). I kalkylen for reduksjonspotensial er det lagt til grunn at bruken av kunstgjødselnitrogen kan reduseres i størrelsesorden 10% tilsvarende en nedgang fra i gjennomsnitt 14 kg N pr. daa til 12,5 kg N pr. daa. på det samlede jordbruksareal i Hedmark (korn, gras, poteter). Dette gir er et samlet reduksjonspotensial på ca tonn CO 2 ekvivalenter, hvilket er tatt inn i planen. Redusert jordarbeiding har et reduksjonspotensial tilsvarende 150 kg CO 2 ekvivalenter pr. daa pr. år. Hensyn tatt til at i størrelsesorden 50% av samlet jordbruksareal i Hedmark på vel 1 million daa ikke er aktuelt eller egnet for redusert jordarbeiding, ytterligere ca. 20% allerede er underlagt slik regime, så vurderes det at ca dekar i Hedmark kan være aktuelt for redusert jordarbeiding. Dette gir et reduksjonspotensial tonn CO 2 ekvivalenter. Den reduserte jordarbeiding vil si at pløying kuttes ut og kun ingen eller overfladisk jordarbeiding gjøres kombinert med direktesåing. Dette betinger videre at sprøytemidler må anvendes for ugraskontroll. I planen legges inn et reduksjonsmål innen 2030 på tonn CO 2 ekvivalenter. Fangvekster i korn anslås maksimalt å kunne anvendes på ca daa og vil i henhold til forskning kunne bidra med årlig reduksjonspotensial tilsvarende ca.30 kg CO 2 ekvivalenter pr. daa og år, dette gir utslippskutt på tonn CO 2 ekvivalenter pr. år, hvorav tonn ( daa) tas inn i planen som bidrag. Husdyrgjødselhåndtering Hvis en i Hedmark håndterte all husdyrgjødsel gjennom utråtning for gassproduksjon i biogassanlegg, og tettet alle gjødsellagre optimalt, så ville en kunne hente ut et reduksjonspotensial henimot tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Dette er imidlertid tiltak med foreløpig lav nytte/kostnadsfaktor, dvs. det er kostnadskrevende pr. redusert tonn CO 2 ekvivalent å ta ut hele potensialet. I planen er tatt inn gjennomføring av slike tiltak tilsvarende reduksjon på tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Tiltak i skogbruket Reduksjonspotensialet for klimagassutslipp fra skogbruksvirksomhet omfatter redusert og endret drivstofforbruk i skogsmaskiner og tømmervogntog. I planen er tatt inn en reduksjon på tonn CO 2 ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til 2005, utelukkende som følge av redusert og endret drivstofforbruk, for denne næringen foreslått til 100% bruk av biodrivstoff i

15 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Delmål og tiltaksgrupper Landbrukssektoren D2: Delmål Landbrukssektoren Tiltaksgruppe Utslippsreduksjon/k arbonbinding i CO 2 ekv.(tonn) innen 2030 Landbrukssektoren i Hedmark, inkludert av jordbruket, husdyrbruket og Jordbruket Det skal arbeides for redusert og riktigere skogbruket skal søke å redusere sine klimagassutslipp tilsvarende bruk av kunstgjødselnitorogen, redusert jordbearbeiding t CO 2 ekvivalenter innen Dette skal særlig oppnås ved redusert og og bruk av fangvekster i korndyrking samt stimulere til god riktig bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding, bruk av fangvekster i agronomi i form av tilstrekkelig grøfting og kalking. Det korndyrking, etablering av biogassanlegg for ivaretakelse av legges opp til at dette skal bidra med reduksjon av husdyrgjødsel samt tiltak for endret og redusert drivstoffbruk i skogbruket. klimagassutlippene til et nivå tonn CO 2 ekvivalenter lavere i 2030 enn Husdyrbruket Det skal stimuleres til etablering av biogassanlegg for utråtning av husdyrgjødsel for gassproduksjon og bedre tetting av gjødsellagre på gårder. Skogbruket Sammen med skogbrukets innsats for å øke bruken av biomasse til energiformål (ref D4), skal drivstofforbruket i skogsmaskiner og tømmervogntog reduseres, samt at disse skal konverteres til 100% bruk av biodrivstoff innen Delsum Reduksjonsmål fra landbrukssektoren innen Figur 6: Landbrukssektoren Delmål og tiltaksgrupper Tiltaksgrupper og tiltak Landbrukssektoren << Landbrukssektoren i Hedmark, inkludert av jordbruket, husdyrbruket og skogbruket skal søke å redusere sine klimagassutslipp tilsvarende t CO2ekvivalenter innen Dette skal særlig oppnås ved redusert og riktig bruk av nitrogengjødsel, redusert jordarbeiding, bruk av fangvekster i korndyrking, etablering av biogassanlegg for ivaretakelse av husdyrgjødsel samt tiltak for endret og redusert drivstoffbruk i skogbruket. Tiltaksgruppe Tiltak Utslippsreduksjon/ka rbonbinding i CO2 ekv.(tonn) innen 2030 Jordbruket Det skal arbeides for redusert og riktigere bruk av Redusert og riktig bruk av kunstgjødselnitrogen Det kunstgjødselnitorogen, redusert jordbearbeiding og bruk av fangvekster skal utformes stimulerende ordninger/eventuelt påbud for i korndyrking samt stimulere til god agronomi i form av tilstrekkelig kunstgjødselbruk som begrenser bruken til et årlig nivå grøfting og kalking. Det legges opp til at dette skal bidra med reduksjon tilsvarende 12,5 kg N pr. daa pr. år, tilsvarende gj.snittlig av klimagassutlippene til et nivå tonn CO2ekvivalenter lavere i reduksjon på 10% av årlig tilført nitrogenmengde pr. daa på 2030 enn jordbruksarealet i Hedmark i forhold til bruken pr Alternativt skal det utformes strategier for spredning og nedmolding som dokumenterer tilsvarende reduksjonspotensial og eller at teknologien for produksjon av kunstgjødsel kan framvise utslippsreduksjoner som gir minimum reduksjonsmålet for Hedmark Redusert jordarbeiding Det skal søkes innarbeidet som en del av landbrukspolitikken ytterligere stimuli til redusert jordarbeiding. Slikt stimuli skal bidra til at pløyefritt jordbruk og overflate jordbearbeiding er realisert på et jordareal i Hedmark på daa mer i 2030 enn i Fangvekster på kornarealer anvendelse av fangvekster på daa ekstra i 2030 i forhold til 2005 med reduksjonspotensial på 30 kg. CO 2 pr. daa. Landbrukspolitikk Det skal arbeides for at bidragsordninger gjennom landbrukspolitikken blir gjort klimaavhengige (gardbrukere må dokumentere seg på kunstgjødselbruk, bruk av redusert jordarbeiding, bruk drivstoff i maskiner og bruk av fornybar energi i energiforsyningen, gjødselhåndtering m.m. og premieres for dette). Tiltaket er ment som generell understøttelse for de øvrige konkrete tiltak. Forsterket veileding Gjennom forsterket og oppdatert veiledning skal det stimuleres til god klimaagronomi gjennom kompetanseformidling for å sikre riktig gjødselbruk, kalking, grøfting, jordarbeiding m.m Figur 7: Landbrukssektoren Tiltaksgrupper og tiltak (figur fortsetter på neste side). 14

16 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Tiltaksgruppe Tiltak Utslippsreduksjon/ka rbonbinding i CO2 ekv.(tonn) innen 2030 Husdyrbruket Det skal stimuleres til etablering av biogassanlegg for utråtning av husdyrgjødsel for gassproduksjon og bedre tetting av gjødsellagre på gårder. Skogbruket Sammen med skogbrukets innsats for å øke bruken av biomasse til energiformål (ref D4), skal drivstofforbruket i skogsmaskiner og tømmervogntog reduseres, samt at disse skal konverteres til 100% bruk av biodrivstoff innen Husdyrgjødselhåndtering en 10%andel av husdyrgjødsel skal innen 2030 håndteres i biogassanlegg, og gjødsellagre på gårder skal tettes optimalt for å ta ut et reduksjonspotensial på 5000 tonn CO2ekvivalenter pr. år i 2030 i forhold til Biodrivstoff Det tas til orde for et innfasingsprogram for innblanding av biodrivstoff i maskin og kjøretøyparken i skognæringen i Hedmark. Dette omfatter skogsmaskiner for hogst og terrengtransport av tømmer samt lastebiler for vegtransport fram til industri/terminal. Innfasingsprogrammet planlegges for en progresjon tilsvarende 5% innblanding av biodrivsstoff i 2010 opp til 100% rent biodrivstoff i Redusere drivstofforbruket Det skal arbeides for å redusere drivstofforbruket i skogsmaskiner og tømmervogntog gjennom å drive kjøreopplæringog etterutdanning for sjåfører samt forvente effekter av mer effektiv motorteknologi. Videre vil tiltak som hører innen under transportsektoren (ref D5) ha effekter på transportarbeidet også i skogsektoren Sum Reduksjon/binding av klimagasser innen Figur 7: Landbrukssektoren Tiltaksgrupper og tiltak (figur fortsetter fra forrige side). 4.4 Klimagassreduksjoner fra stasjonær forbrenning i bygg og prosessindustri Innledning Den samlede energibruken i Hedmark fylke var på rundt 7,1 TWh i 2006 (jfr. Energi og klimaplanens del 1). 38 % av energibruken er mobil forbrenning, som med dagens teknologi og bilpark ikke uten videre kan erstattes av fornybar energi. Andelen stasjonær forbrenning kan utvilsomt dekkes av lokale, fornybare ressurser, og på sikt også deler av den mobile forbrenningen. Den stasjonære forbrenning medførte klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2 ekvivalenter, eller 10 % av utslippene i Hedmark i Med stasjonær forbrenning menes energiproduksjon til stasjonære formål, som oppvarming, tørking og drift av stasjonære apparater og maskiner. Husholdningssektoren, industrien og den tjenesteytende sektoren står hver for om lag en tredjedel av utslippene fra den stasjonære forbrenningen. Utslippen gikk betydelig ned fra 1995 til 2000, sannsynligvis er årsaken en kombinasjon av mer energieffektige forbrenning (lavere energiforbruk) og mer fornybar energi. Siden årtusenskiftet har utslippsnivået ligget nokså stabilt. Utslipp fra husholdninger og andre næringer som tjenesteyting er basert på statistikk for energivareforbruk, og dette medfører en del usikkerhet. Utslipp fra industri er en kombinasjon av statistikk for energivareproduksjon og innrapportering fra større konsesjonsbelagte enkeltbedrifter, og statistikken vurderes som god (se for øvrig Energi og klimaplanens del 1 for statistikkopplysninger). Tiltakene beskrevet under dreier seg i all hovedsak om energiøkonomisering, energieffektivisering og utfasing av fossile brensler til fordel for fornybare energikilder. Tiltakene er foreslått strukturert på fylkeskommunale bygg, kommunale bygg, private næringsbygg, privat husholdning og industri. Reduksjonspotensialet for klimagassutslipp (CO 2 ekvivalenter) er kalkulert og anslått ut fra de data som foreligger for samlede utslipp pr. 2007, statistikk for fordeling på sektorer m.m. 15

17 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Delmål og tiltaksgrupper stasjonær forbrenning D3: Delmål Stasjonær energibruk og ENØK i bygg og prosessindustri Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning skal være redusert tilsvarende tonn CO 2 ekvivalenter i 2030 i forhold til 2005, hvilket særlig innebærer at fossil fyringsolje til oppvarming og industriell prosessvarme i Hedmark fases helt ut. Hedmark fylkeskommune sjøl skal fullføre kartlegging og gjennomføre alle kartlagte ENØKtiltak samt fullføre utfasing av olje til oppvarming i egne bygg. Fylkeskommunen skal videre stimulere alle kommunene i Hedmark til å gjøre det samme for kommunale bygg. Private bygg (næring, husholdning og industri) skal stimuleres til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring som erstattes med energi fra fornybare energikilder som biovarme, jordvarme o.a. Delsum Reduksjonsmål fra stasjonær energibruk og ENØK innen 2030 Figur 8: Stasjonær forbrenning Delmål og tiltaksgrupper. Tiltaksgruppe Fylkeskommunale bygg Den fylkeskommunale bygningsmassen skal gjennom målrettede ENØKtiltak forbedre sin energieffektivitet med 10% samt fase ut resterende oljefyring innen De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Kommunale bygg Utvikle og gjennomføre en støtteordning for kommunale bygg. Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere kommunene til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Private næringsbygg Utvikle og gjennomføre en støtteordning for private næringsbygg. Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere kommunene, private næringsbygg og husholdningene til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Privat husholdning Utvikle og gjennomføre en støtteordning for private husholdninger. Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere husholdningene til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. Målet er å redusere det samlede energiforbruket med 20%, og samtidig fase ut all oljefyring i husholdningene. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Industri Bidra til at industrien realiserer sitt gjenværenede potensiale for energieffektivisering, bl.a ved å delta aktivt i ENOVAs industriprogram. Eksempelvis utgjør næringsmiddelindustriens ENØKpotensial anslagsvis 30% av dagens forbruk. Målet er å realisere hele potensialet innen 2030, og derved også fase ut bruk av fyringsolje innen De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Utslippsreduksjon/k arbonbinding i CO 2 ekv.(tonn) innen

18 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Tiltaksgrupper og tiltak stasjonær forbrenning << Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning skal være redusert tilsvarende tonn CO2ekvivalenter i 2030 i forhold til 2005, hvilket særlig innebærer at fossil fyringsolje til oppvarming og industriell prosessvarme i Hedmark fases helt ut. Hedmark fylkeskommune sjøl skal fullføre kartlegging og gjennomføre alle kartlagte ENØKtiltak samt fullføre utfasing av olje til oppvarming i egne bygg. Fylkeskommunen skal videre stimulere alle kommunene i Hedmark til å gjøre det samme for kommunale bygg. Private bygg (næring, husholdning og industri) skal stimuleres til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring som erstattes med energi fra fornybare energikilder som biovarme, jordvarme o.a. Tiltaksgruppe Tiltak Utslippsreduksjon/karbo nbinding i CO2 ekv.(tonn) innen 2030 Fylkeskommunale bygg Den fylkeskommunale bygningsmassen skal gjennom målrettede ENØKtiltak forbedre sin energieffektivitet med 10% samt fase ut resterende oljefyring innen De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Kommunale bygg Utvikle og gjennomføre en støtteordning for kommunale bygg. Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere kommunene til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Private næringsbygg Utvikle og gjennomføre en støtteordning for private næringsbygg. Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere kommunene, private næringsbygg og husholdningene til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Privat husholdning Utvikle og gjennomføre en støtteordning for private husholdninger. Ordningen vil være en del av det fylkeskommunale klimafondet for å stimulere husholdningene til å gjennomføre ENØKtiltak samt å fase ut oljefyring til fordel for lokalt produsert bioenergi eller annen fornybar energi. Målet er å redusere det samlede energiforbruket med 20%, og samtidig fase ut all oljefyring i husholdningene. De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Industri Bidra til at industrien realiserer sitt gjenværenede potensiale for energieffektivisering, bl.a ved å delta aktivt i ENOVAs industriprogram. Eksempelvis utgjør næringsmiddelindustriens ENØKpotensial anslagsvis 30% av dagens forbruk. Målet er å realisere hele potensialet innen 2030, og derved også fase ut bruk av fyringsolje innen De samlede klimagassutslippene reduseres derved til 0. Gjennomgå status for enøk og konverteringsarbeidet i fylkeskommunale bygg og oppdatere plan for fullføring. Etablere en felles innkjøpsordning for energiteknologi og tjenester til egne bygg (enøk og alternativ oppvarming) Identifisere og innføre metoder og løsninger for innføring av energiledelse, energioppfølging og benchmarking av energidata for bruk i egen bygningsmasse. Gjennomføre alle lønnsomme ENØKtiltak i egne bygg, og erstatte alle eksisterende oljefyrte anlegg biobrenselanlegg, varmepumper eller annen fornybar energi Innføre ordning for energimerking av egne bygg Følge opp kommunenens forvaltning av PBL, og spesielt arbeidet med energi og klimaplaner med fokus på å bidra til at kommunale bygg gjennomfører enøktiltak og konvertering til fornybar energi med støtte fra statlige ordninger og klimafondet Stimulere til regionalt samarbeid etter modell fra Sør Østerdal (prosjektleder som kan bistå kommunene). Sertifisere energiarbeidet i kommunene, (energimerking av kommunale bygg) og vurdere om det bør knyttes økonomiske insentivordninger til dette Stimulere til innføring av energiledelse og energioppfølging i kommunale bygg gjennom å arrangere en egen samling for kommunens byggforvaltere. Utvikle ordning med støtte fra klimafondet for kommunale bygg, støtten skal være et tillegg til eksisterende offentlige stimuli pr Ordningen bør omfatte tradisjonelle ENØKtiltak samt overgang fra olje til biobrensel, varmepumper eller annen fornybar energi. Stimulere til innføring av energiledelse og energioppfølging i private næringsbygg gjennom å arrangere en egen samling for kommunenes byggforvaltere samt å oppfordre til å ta i bruk automatiske energioppfølgingssystemer. Utvikle ordning med støtte fra klimafondet for private næringsbygg, støtten skal være et tillegg til eksisterende offentlige stimuli pr Ordningen bør omfatte tradisjonelle enøktiltak, overgang fra olje til biobrensel, varmepumper eller annen fornybar energi. Følge opp kommunenens energi og klimaplaner med fokus på å bidra til at private husholdnigner gjennomfører ENØKtiltak og konvertering til fornybar energi med støtte fra klimafondet Utvikle ordning med støtte fra klimafondet for private husholdninger, støtten skal være et tillegg til eksisterende offentlige stimuli pr Ordningen bør omfatte tradisjonelle ENØKtiltak, overgang fra olje til biobrensel, varmepumper eller annen fornybar energi, samt en panteordning for å bytte ut gamle vedovner til rentbrennede vedovner. Stimulere til innføring av energiledelse og energioppfølging i industrien gjennom å arrangere en egen fylkessamling. Aktuelle tema kan være fylkets tall fra ENOVAs potensialstudie for næringsmiddelindustrien, benchmarking, standardisering etc. Utvikle ordning med støtte fra klimafondet for industrien. Ordningen bør omfatte tradisjonelle enøktiltak, overgang fra olje til alternative energikilder Sum Reduksjon/binding av klimagasser innen Figur 9:Stasjonær forbrenning Tiltaksgrupper og tiltak. 17

19 Energi og klimaplan for Hedmark fylke 4.5 Klimagassreduksjon fra økt fornybar energiproduksjon Innledning Det samlede ressursgrunnlaget for fornybar energiproduksjon i Hedmark anslås til å ligge på rundt 7,0 TWh/år, inkludert dagens eksisterende energiproduksjon. Vannkraft og biomasse fra skog representerer de klart største ressursene i fylket, med henholdsvis 47 og 40 %. Bioenergi fra jordbruket, altså halm, utgjør 8 %, og de siste 4 % er biogass fra husdyrgjødsel, deponier, matavfall og slam. Det kartlagte spillvarmepotensialet utgjør under 0,5 %. Det understrekes at dette er et beregnet teoretisk potensial, som er heftet med stor usikkerhet. I tillegg er det et potensial for ytterligere fornybar energiproduksjon fra oppgradering av vannkraftverk og utbygging av mindre kraftverk/småkraft. Lønnsomhet ved utnyttelse av de ulike energipotensialene er ikke vurdert i denne sammenheng. Den samlede mengden levert energi i form av elektrisitet og varme fra vannkraft og bioenergi i Hedmark anslås til å ligge på om lag 3,0 TWh/år. Den årlige midlere produksjonen av vannkraft i fylket er rundt 2,3 TWh. Den beregnede mengden levert varme fra bioenergi i fjern og nærvarmeanlegg, industritørker og gårdsvarmeanlegg er anslått til å ligge på om lag 0,7 TWh/år. I tillegg kommer brenselproduksjon (vedproduksjon, samt kommersielt salg av flis, briketter og pellets), på til sammen 0,8 TWh/år. Dette er altså ikke levert ferdig biovarme, men det som produseres og selges som brensel i fylket (for ved er også estimat for selvhogst inkludert). Sammenlignes eksisterende energiproduksjon med ressursgrunnlaget ser man at under halvparten av energiressursene utnyttes i dag. For å erstatte den fossile fyringsolje som skaper utslipp av tonn CO 2 ekvivalenter fra stasjonær forbrenning (se forrige kapittel) trengs som eksempel i størrelsesorden fm 3 (fastkubikkmeter) trevirke som råvare for å skape en tilsvarende varmemengde. Nøkkeltall i den beregningen er: 1 kg lett fyringsolje gir 3,16 kg CO 2 ved forbrenning og har en energitetthet på 11,8 kwh/kg, 1 fm3 trevirke inneholder en energimengde som utløses ved forbrenning på ca kwh/fm3 ved 20% fuktighet. Basert på tilveksttall, eksisterende anvendelse av trevirke og økt anvendelse av GROT (greiner og topper) fra skogen er det beregnet at en fra Hedmarksskogene kan hente ut mer trevirke tilsvarende ca. 1 millioner fm3 årlig, tilsvarende en energimengde i størrelsesorden 2 TWh. Økt anvendelse av vannkraft har et potensial henimot 1 TWh. Skog + vann kan således gi energiproduksjon tilsvarende 3 TWh levert fra Hedmark utover dagens produksjon. En slik produksjon vil når den fases inn i energisystemet til erstatning for fossil fyringsolje redusere klimagassutslippene tilsvarende tonn CO2ekvivalenter. 18

20 Energi og klimaplan for Hedmark fylke Delmål og tiltaksgrupper fornybar energiproduksjon D4: Delmål Fornybar energiproduksjon Tiltaksgruppe Utslippsreduksjon/k arbonbinding i CO 2 ekv.(tonn) innen 2030 Det skal arbeides for at Hedmarks overskudd av fornybare energiressurser, særlig fra skog og vann, skal utnyttes bedre, innen rammer for bærekraftig anvendelse. Ressursene skal primært utnyttes internt i Hedmark til å konvertere fra oljebasert (D3) og strømbasert oppvarming, dernest anvendes til øvrige formål internt i Hedmark (bioel., transport e.a.) eller til eksport (som energiråvare eller som foredlet energi). En slik fullstendig anvendelse vil kunne bidra med utslippsreduksjon i størrelsesorden tonn CO 2 ekvivalenter, hvis det er fossil fyringsolje som erstattes. I planen fram mot 2030 tas inn et bidrag tilsvarende tonn CO 2 ekvivalenter utover det som går med til erstatning av fossil fyringsolje internt i fylket (D3). Fylkeskommunen skal aktivt bidra til å øke andelen fornybar energi i fylkets energibalanse ved å påvirke energipolitikken til fordel for fornybare energikilder og riktig energibruk, stimulere skogeiere til å ta ut mer biomasse og bidra til at energiselskapene, kommunene og private utbyggere iverksetter ytterligere utbygging av ny fornybar energiproduksjon. Bioenergi Det foreligger ambisiøse mål og strategier for for innfasing av mer bioenergi i energiforsyningen på nasjonalt nivå (Regjeringens bioenergistrategi), i Hedmark (skog og trestrategi), i Innlandet (Innlandet 2010, Arena Bioenergi) og i bedrifter (energiselskapene, skogeierandelslagene m.fl.). Som regional utviklingsaktør skal Hedmark fylkeskommune bidra til å koordinere, styrke og opprettholde initiativene over tid samt bidra med kompetanse og kapasitet i utformingen av energipolitikken for å styrke bioenergiens muligheter som lønnsomt alternativ for både produsenter og konsumenter. Hedmark fylkeskommune sjøl skal særlig gjennom sitt eierskap i Eidsiva Energi ta aktivt del i arbeidet med å gjøre bioenergi særlig fra skogbruket til en prioritert ressurs for ny kraft og varmeproduksjon i Hedmark fylke. Oppgradering av vannkraftanlegg og utbygging av småkraft Fylkeskommunen skal arbeide for økt utbygging av småkraft, primært ved å bidra til enklere konsesjonsbehandling av småkraftverk samt presse på sentrale myndigheter for å etablere et sertifikatmarked. Et tekniskøkonomisk potensial på ny elektrisitet fra småkraft i Hedmark er beregnet til ca 200 GWh som tilsvarer tonn CO 2 (EUmix). Videre skal det arbeides for å realitetsvurdere og om mulig realisere oppgraderinger/videreutbygginger av eksisterende vannkraftverk i Hedmark. Vindkraft Fylkeskommunen skal holde seg orientert om utviklingen av rammebetingelser for utbygging av vindkraft i innlands/skogregioner. Det er foreløpig ikke beregnet noe kommersielt utnyttbart potensial for vindkraft i Hedmark. Andre lokale energiressurser Fylkeskommunen skal holde seg orientert om utviklingen av rammebetingelser for utnyttelse av f.eks grunnvarme og solenergi. Det er foreløpig ikke beregnet noe samlet utnyttbart potensial for disse energiformene i Hedmark. Delsum Reduksjonsmål fra fornybar energiproduksjon innen Figur 10: Fornybar energiproduksjon Målformulering og tiltaksgrupper

MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER

MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER Elverum kommune Energi- og klimaplan For Elverum kommune DEL 2: MÅL, TILTAK OG AKTIVITETER Energi- og klimaplan for Elverum kommune Del 2 Mål, tiltak og aktiviteter Innhold 1. Forord 3 2. Sammendrag 4

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klimakuttkampanje i landbruket

Klimakuttkampanje i landbruket Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer