Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ÅSTVEIT SYKEHJEM ÅSTVEITVEIEN 1

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ÅSTVEIT SYKEHJEM ÅSTVEITVEIEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Enøkinformasjon/ET-diagram Energivurdering og vurdering av teknisk anlegg Arealoppgave/Eiendomsopplysninger Radonrapport Aktsomhetsrapport Rasvurderingsrapport Branndokumentasjon Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erik Soelseth Følgebrev Tilstandsrapport for Åsveit Sykehjem ble sendt utpå høring , til styrer, Rolf Breistein og byggkoordinator Knut Folkestad. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt et ønske om en dypere tilstandsbeskrivelse også av bygningsdeler hvor det ikke var avvik. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Styrer hadde et ønske om direkte tilkomst for alle boenheter, samt altan på boenhet 6 og gangbro fra boenhet 4. Kostnader til dette er ikke vurdert pga. det ikke faller innenfor rammene for prosjektet. Tiltak som må utføres med hjemmel i brann- og eksplosjonsloven er merket med 1. Dette er tiltak som anses som nødvendige å gjennomføre. Noen plasser i skjema er hjemmel 12 (plan - og bygningsloven) angitt, og det menes da tiltak som er direkte knyttet til krav i TEK 10 (med tilhørende veiledning). Med hilsen Norconsult AS Erik Soelseth Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12 3. Enøkinformasjon/ET-diagram

13 Åstveit sykehjem Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2010: Elektrokjel: Ja (går på hovedmåler) Elektrisitet (inkl. EL-kjel): kwh Propan: kwh Totalt: kwh 2011: Elektrokjel: Ja (går på hovedmåler) Elektrisitet (inkl. EL-kjel): kwh Propan: 990 kwh Totalt: kwh 2012: Elektrokjel: Ja (går på hovedmåler) Elektrisitet (inkl. EL-kjel): kwh Propan: kwh Totalt: kwh Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2010 (kaldt): 305 kwh/m2 år 2011 (mildt): 275 kwh/m2 år 2012 (normalår): 250 kwh/m2 år Normtall: 200 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Enøktiltak: Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro)

14

15

16 4. ENØK-analyse, energivurdering og energiattest

17 Bergen kommune Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.:

18 Energimerking, energivurdering av tekniske anlegg og energianalyse Oppdragsgiver: Rådgiver: BERGEN KOMMUNE Etat for Bygg og Eiendom BERGEN Norconsult AS Valkendorfsgate BERGEN Tlf Oppdragsgivers kontaktperson: Prosjektleder: Erik Soelseth Ingeniør Prosjektnummer: Objekt: Åstveit Sykehjem Matrikkeldata: Gnr/ Bnr: 209/85 Revisjon: H01 Dato: Antall sider / Antall vedlegg: 10 / 2 H Energivurderingsrapport Knut Børve Robart Madsen Lillian Steinsund Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 10

19 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H01 Innhold: 1. Energimerking Bakgrunn Energimerkeordningen Beregningsmetode Beregningsgrunnlag Beregningsforutsetninger Resultat Målt energibruk 7 2 Energivurdering av tekniske anlegg Beskrivelse av tekniske anlegg SFP-faktor Anbefalte generelle tiltak på tekniske anlegg 8 3 Enkel enøk-analyse Aktuelle tiltak Tiltak som øker komforten 10 Tabell-liste: Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no 5 Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Åstveit Sykehjem 6 Tabell 3: Energibruk 7 Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg 8 Tabell 5: SFP-faktor 8 Tabell 6: Enøk-tiltak 9 Vedlegg: Vedlegg 1: Energiattest Vedlegg 2: Energivurdering av ventilasjonsanlegg Side 3 av 10

20 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H01 Sammendrag Bergen kommune har engasjert Norconsult for energimerking og energivurdering av tekniske anlegg. Åstveit Sykehjem har 60 fastboende og 10 dagplasser. Totalt BTA for bygget er på 4600m². Siden bygget er over 1000m 2 skal det energimerkes i henhold til energimerkeordningen av Denne rapporten omhandler energimerking og energivurdering av tekniske anlegg ved Åstveit Sykehjem. Åstveit Sykehjem er energimerket som sykehjemsbygning. Sykehjemmet ble oppført i 2000, og er godt vedlikehold innvendig og utvendig. Bygget har fått energikarakteren "Rød F". Andelen av elektrisitet og gass til oppvarming er 100 %. Hovedenergikilde for oppvarming av bygget er propan og elkjel. Spesifikk levert energi er beregnet til 391 kwh/m² pr år ved normalisert klima, mens målt spesifikt energiforbruk er mellom 250 og 305 kwh/m² pr år. Det er krav til regelmessig energivurdering av visse tekniske anlegg i bygninger. Målet med ordningen er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. For dette sykehjemmet er det kun ventilasjonsanleggene som er energivurdert. SFP- faktor for ventilasjonsanlegget som er energivurdert er beregnet til 2,47 kw/m³/s. Anlegget er godt vedlikehold, men nærmer seg teknisk levetid. Kostnader for utbedring av tekniske anlegg som er omtalt i denne rapporten er anslått til kr. Tiltakene på byggets ventilasjonsaggregat er anbefalt utført før 2020 og tilbakebetalingstid er beregnet til 3 år. Tiltakene på varmeanlegget er anbefalt utført før 2025 og tilbakebetalingstid er beregnet til 6 år Side 4 av 10

21 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H01 1. Energimerking 1.1 BAKGRUNN Norconsult AS har gjort energiberegninger som grunnlag for energimerking for Åstveit Sykehjem. Bygget er godt vedlikeholdt både innvendig og utvendig. Tekniske anlegg er godt vedlikehold men nærmer seg utløpt teknisk levetid. 1.2 ENERGIMERKEORDNINGEN I tabell 1 er karakterskalaen for energimerkeordningen vist. Energikarakterene er fra A til G, og er basert på levert energi. Levert energi er netto energibehov samt systemtap i bygget, dvs. netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem. «Gratis-energi» i form av varmepumpe tas dermed hensyn til. Slik det kommer fram av tabell 1 er karakteren for sykehjem avhengig av arealet, og levert energibehov per m 2 må være under 140 for å oppnå karakter A og under 190 for å oppnå karakter B. Energimerket består også av en oppvarmingskarakter. Oppvarmingskarakteren er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik Ingen grense Småhus 85,00+800/A 115, /A 145, /A 175, /A 205, /A 250, /A > F Leiligheter (boligblokk) 75,00+600/A 95, /A 110, /A 135, /A 160, /A 200, /A > F Barnehage 80,00 110,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Kontorbygning 85,00 115,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Skolebygning 70,00 100,00 135,00 175,00 220,00 280,00 > F Universitets- og høgskolebygning 85,00 125,00 160,00 200,00 240,00 300,00 > F Sykehus 165,00 235,00 305,00 360,00 415,00 505,00 > F Sykehjem 140,00 190,00 240,00 295,00 355,00 440,00 > F Hotellbygning 125,00 185,00 240,00 290,00 340,00 415,00 > F Idrettsbygning 115,00 160,00 205,00 275,00 345,00 440,00 > F Forretningsbygning 105,00 155,00 210,00 255,00 300,00 375,00 > F Kulturbygning 85,00 130,00 175,00 215,00 255,00 320,00 > F Lett industribygning, verksted 100,00 140,00 185,00 250,00 315,00 405,00 > F A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Skalagrenser for boliger er avhengig av oppvarmet BRA, og beregnes med to desimaler EMS Versjon 6.73 Gjelder fra BEREGNINGSMETODE Simuleringene er utført med beregningsprogrammet Simien fra Programbyggerne. Simien utfører simuleringen iht. NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og NS 3031:2007/A1:2010 Endringsblad A1 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data Side 5 av 10

22 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningene er utført på grunnlag av: Arealoppgave Brukermøte/befaring Mottatt FDV-dokumentasjon 1.5 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Byggeår: 2000 Totalt oppvarmet BRA: 4600m² Ventilasjon: CAV-ventilasjon med varmegjenvinner Lekkasjetall: 3,5 ved 50 Pa Energiforsyning med dekningsgrader og systemvirkningsgrader: Elektrokjel og propan med vannbåren distribusjon. Systemvirkningsgrader er hentet fra NS3031:2007 tillegg B. Beskrivelse av hvilke U-verdier som er lagt til grunn i simuleringene er gitt i tabell 2. Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Åstveit Sykehjem Bygningsdel Verdi (W/(m² K)) Betyr Gulv mot grunn * 0,12 Tak 0,14 Yttervegger 0,25 Vinduer og dører** 1,63 Kuldebroer er alle steder der Kuldebroverdi 0,04 isolasjonstykkelsen er svekket og der bygningen har geometriske forhold som endrer varmestrømmen. * U-verdi av konstruksjonen inkludert varmemotstanden i grunnen eller uoppvarmet rom. ** U-verdien er gjennomsnittlig verdi og inkludert karm/ramme Side 6 av 10

23 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H RESULTAT Åstveit Sykehjem har fått energimerket rød F. Bokstaven viser energikarakteren og gjengir forventet netto levert energi i henhold til bygningskategori og normalisert klima. Normalisert klima er populært kalt "Oslo- klima". Det vil si at det er meteorologiske klimadata fra værobservasjoner ved Oslo som legges til grunn for alle beregninger i energimerkesammenheng. Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima: 391 kwh/m 2 pr år. Rødt merke viser at bygget har fått dårligste oppvarmingskarakter, og det viser høyest andel el og fossilt brensel til oppvarming. I figur 1 vises et utdrag av energiattesten. Utfyllende opplysninger og tiltaksliste finnes i byggets energiattest, vedlegg 1. Figur 1: Energimerket 1.7 MÅLT ENERGIBRUK Tabell 3: Energibruk Faktisk energibruk Elektrisitet prioritert (kwh) Gj.snitt SUM ÅRSFORDELT (kwh) Gj.snitt Åstveit Sykehjem I tabelle 3 er det oppgitt energiforbruk for Åstveit Sykehjem i perioden 2010 til "Elektrisitet prioritert" angir forbruk av elektrisitet inkl. el-kjel. "Sum årsfordelt" angir samlet energiforbruk av både elektrisitet og propan. Tallene er opplyst fra Bergen kommune. Målt spesifikt energibruk varierer fra 250 kwh/m²år i 2012 til 305 kwh/m²år i Side 7 av 10

24 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H01 2 Energivurdering av tekniske anlegg 2.1 BESKRIVELSE AV TEKNISKE ANLEGG Det er installert ett ventilasjonsaggregat i Åstveit Sykehjem. Anlegget er fra 2000 og er av typen Fläkt med batterigjenvinner. Aggregatet vil i 2020 nå utløpt teknisk levealder. Aggregatet er godt vedlikeholdt, men det er registrert hyling i reim fra tilluftsvifte. Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg Systemtype Systemnr. Årstall Dekningsområde Beskrivelse Merknad Luftbehandlingssystem Sykehjem CAV Vannbårent batteri og vannglykol gjennvinner For mer utfyllende opplysninger om tekniske anlegg henvises det til vedlegg 2, Energivurdering av ventilasjonsanlegg. 2.2 SFP-FAKTOR SFP-faktor for anleggene er beregnet fra luftmengder målt i tilluftskanal ved befaring og ved måling av strøm og spenning i tavle. Se tabell 5 for beregnet SFP-faktor for anlegget. Tabell 5: SFP-faktor Systemnr. SFP ,47 kw/m 3 /s 2.3 ANBEFALTE GENERELLE TILTAK PÅ TEKNISKE ANLEGG - Merke alle anlegg tydelig med navn, luftmengde, vifteeffekt og filtertype - Sørge for at merking av ventilasjonsanlegg er identisk som i instruks for FDV - Lage merkestruktur for samtlige anlegg i bygget - Opprette bruksanvisning / dokumentasjon tilgjengelig ved anlegg - Installere energimåler på varmebatteri og viftemotorer - Integrere samtlige målepunkter i SD- anlegg - Sørge for at merking i tavle og anlegg samsvarer - Justere ned setpunkt- temperatur for tilluft og romtemperatur med en til to grader. Dette forbedrer romvis luftsirkulasjon og senker generelt energiforbruk Side 8 av 10

25 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H01 3 Enkel enøk-analyse Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med energimerking. Effekten av de energibesparende tiltakene er vurdert i en totalpakke. Dersom man kun installerer deler av totalpakken vil potensialet for spart energi påvirkes. I beregningene, gitt i tabell 6, er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på erfaringstall. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. 3.1 AKTUELLE TILTAK For Åstveit Sykeheim anbefales det å bytte ut ventilasjonsaggregatet til et nytt aggregat med bedre gjenvinning etter endt levetid. Aggregatet som betjener bygget i dag har DX kjøling. Per i dag er energikildene for oppvarming av bygget gass og el. Det anbefales normalt vedlikehold på varmeanlegget til oppgraderinger må gjennomføres. Ved utskifting bør det vurderes å installere varmepumpe. Det kan vurderes å installere en varmepumpe som henter energi ut fra avtrekksluften i ventilasjonssystemet dersom forholdene ligger godt til rette for dette. Varmen kan gjenvinnes til ventilasjonsluft, varmtvannsberedning eller bygningsoppvarming. Et annet alternativ er varmepumpe som henter ut lavtemperatur energi fra f.eks. energibrønner eller sjø, for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming og evt. forvarming av tappevann. En slik varmepumpe dimensjoneres gjerne for ca % av maks. effektbehov. Den vil fungere som grunnlast og dekker da ca % av det årlige energibehovet. I tillegg må man normalt ha en kjele med olje/gass/el./pellets som fungerer som spisslast. Det må være plass nok i fyrrommet til varmepumpeinstallasjonen og nødvendige akkumulatortanker. Typisk vil dette utgjøre m2. Tabell 6: Enøk-tiltak Tiltak Investering NOK Netto besp (NOK/år) Levetid Tilbakebetalingstid Bytte aggregat til et med bedre varmegjenvinning år 3 år Installere varmepumpe år 6 år Kostnad for tiltakene nevnt over er anslått til kr og det er beregnet en årlig besparelse på rundt kr. Teknisk levetid for ventilasjonsanlegg er 20 år. Ventilasjonsaggregatet anbefales skiftet før 2020, når teknisk levetid er nådd. Det er beregnet at skifte av aggregat kan man ha en tilbakebetalingstid på 3 år. I beregningene er det antatt at dagens luftmengder og driftstider opprettholdes. Det er lagt til grunn at ny varmegjenvinner har virkningsgrad på 80 % og at SFP for anlegget tilfredsstiller TEK 10. Ved skifte av aggregat bør det vurderes om man skal bytte fra DX-kjølemaskin til vannbåren kjøling. For varmeanlegget anbefales normalt vedlikehold frem til man skifter til en løsning med varmepumpe iht TEK 10. Tilbakebetalingstiden for varmepumpen er beregnet til 6 år. Tiltaket anbefales utført innen Dersom det også er gunstig for komforten kan man senke innetemperaturen. En grad senkning i temperaturen gir ca 5 % besparelse i energibruk til romoppvarming. Energisparepotensialet er på rundt kr pr grad pr år Side 9 av 10

26 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Åstveit Sykehjem Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._06 Revisjon: H TILTAK SOM ØKER KOMFORTEN Her nevnes tiltak som kan være med på å øke komforten for menneskene som oppholder seg inne i bygningsmassen. De to nederste forslagene er relativt kostbare og bør vurderes spesielt før igangsettelse. - Øke luftutskifting, hvis mulig, i rom med høy persontetthet. Eksempelvis spisesal og dagligstuer - Senke romtemperatur og tilluftstemperatur. - Installere VAV- system for hele bygget. - Utvendig solavskjerming av utsatte vindusflater for å redusere varmeinnstråling Side 10 av 10

27 Adresse Åstveitveien 1 Postnr 5106 Sted ØVRE ERVIK Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Norconsult AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) kwh annen energivare

28 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Energioppfølging Tips 3: Luft kort og effektivt Tips 4: Slå av lyset Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

29 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 2000 BRA: 4600,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

30 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

31 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Åstveitveien 1 Gnr: 209 Postnr/Sted: 5106 ØVRE ERVIK Bnr: 85 Dato: :28:31 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av innervegg mot kalde rom Det anbefales å etterisolere vegg. Tiltak 2: Eliminering av kuldebro Tilleggsisoleringen bør utføres slik at kuldebroen tilnærmet elimineres. Tiltak 3: Nye tettelister rundt vinduer Glipper og liknende tettes med tettelister. Ved meget store luftlekkasjer kan det være behov for oppretting av vindu / justering av lukkehasper. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 4: Behovstyring av ventilasjon Det kan være aktuelt å installere ur eller følere for automatisk start/stopp av ventilasjonsanlegget. Dette reduserer driftstiden og gir en betydelig energibesparelse. Det kan også installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte. Tiltak 5: Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Det kan vurderes å installere en varmepumpe som henter energi ut fra avtrekksluften i ventilasjonssystemet dersom forholdene ligger godt til rette for dette. Varmen kan gjenvinnes til ventilasjonsluft, varmtvannsberedning eller bygningsoppvarming. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 6: Automatikk for styring av lys Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn. Utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn.

32 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 7: Lavenergiarmaturer Det kan vurderes en utskiftning til nyere lysarmaturer som vil gi et større lysutbytte, slik at total installert effekt og dermed energiforbruket kan reduseres. Erfaringsmessig oppnås en besparelse på 15 % effektreduksjon ved overgang til elektronisk forkoplingsutstyr i forhold til armatur med konvensjonelt utstyr. Moderne armaturer beregnet for lyskilder av type T5 trekker dessuten erfaringsmessig ca 40 % mindre effekt enn armaturer med "gammel" T8-teknologi, grunnet optimal optikk og dermed bedre lyseffekt i lokalet. Dermed kan man gå kraftig ned på installert effekt per kvadratmeter. Nyere programmer for belysningsberegninger gjør det også mulig å konsentrere belysningen der det er ønskelig, slik at total installert effekt for å belyse lokalet kan reduseres. Tiltak på varmeanlegg Tiltak 8: Varmepumpe Det kan vurderes å installere en varmepumpe dersom forholdene ligger godt til rette for dette, for å redusere energikostnaden. En varmepumpe henter ut lavtemperatur energi fra en varmekilde, f.eks. energibrønner eller sjø, for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming og evt. forvarming av tappevann. Varmepumpen dimensjoneres gjerne for ca % av maks. effektbehov. Den vil fungere som grunnlast og dekker da ca % av det årlige energibehovet. I tillegg må man ha en kjele med olje/gass/el./pellets som fungerer som spisslast. Det må være plass nok i fyrrommet til varmepumpeinstallasjonen og nødvendige akkumulatortanker. Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for sykehjemmet, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for brukerne av bygget som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre sykehjem eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 3: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 4: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og om natten. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 5: Benytt solavskjerming Benytt solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov.

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Åstveitveien 1 Gnr: 209 Postnr/Sted: 5106 ØVRE ERVIK Bnr: 85 Dato: :28:31 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 2000 Areal yttervegger 2325 m² Areal tak 1784 m² Areal gulv 1784 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 363 m² Oppvarmet BRA 4600 m² Totalt BRA 4600 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,25 W/(m² K) U-verdi for tak 0,14 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,12 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,63 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 7,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,04 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 84,7 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,50 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 50 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 50 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,30 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 85 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

35 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,50 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,49 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,89 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Gass; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,65 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,65 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,88 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,350 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,35 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Norconsult AS Flerbruker

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 391,0 kwh/(m² år) kwh/år 349,6 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

38 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Versjonsnr Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

39 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Knut Børve Telefonnr.: Firma Norconsult AS E-post: firmapost@norconsult.com Gateadresse, postnr, poststed Valkendorfsgate 6, 5012 Bergen Org.nummer NO Anleggsinformasjon Gateadresse Åstveitveien 1 Postnummer: 5106 Kommune Bergen Kommune Poststed: ØVRE ERVIK Matrikkeldata Gnr.: 209 Bruksnr.: 85 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Org.nummer Gateadresse, postnr, poststed Postboks 7700, 5020 Bergen Telefonnr.: Kontaktperson E-post: postmottak@bergen.kommune.no. Systeminformasjom System nr Type lokale: Sykehjem Antall pers.: Installasjonsår 2000 Byggeår: 2000 Areal(m 2 ): Systemet betjener Åstveit sykehjem, hele bygget Volum (m 3 ): Driftstider Timer/døgn: 24 Døgn/uke: 7 Uker/år: 52 Årlig driftstid 8760 timer Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 2,47 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s Kommentarer SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) - kw/m 3 /s - % - h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg 1 Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget - Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele - Skifte filter tilluft og avtrekk - Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) 3 Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget 2 Ingen tiltak identifisert for anlegget Kommentarer 1) Anlegget har vann/glykol gjenvinner og vil ha stort enøk potensial, spesielt mtp mange driftstimer pr år. 2,3) Energimåling av energiforbruk SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

40 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Åstveit Sykehjem SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) CAV Luftmengde tilluft (i driftstiden) m3/h Målt i tilluftskanal Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) m3/h m3/h m3/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Trinnløs Frekvensomformer Totaltrykkheving vifte Pa 160 Pa eksternt Turtall tilluftsvifte O/min Ukjent Turtall avtrekksvifte O/min Ukjent Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk 6,9 5,7 kw kw Filter tilluft type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Ukjent Flter avtrekk type/kvalitet Pose / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Ukjent Set-punkt tilluft 20 0 C Romtemperatur vinter 0 C Ukjent DUTv Årsmiddeltemperatur -10 7,8 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering - - Varmebatteri, type / brensel Vann / Ettervarme Varmebatteri, effekt kw Ukjent Varmebatteri, effekt/oppdeling / kw/stk Kjølebatteri, effekt kw Ukjent Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Vann-glykol 50 % % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

41 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Åstveit Sykehjem SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Nei Nei Nei Nei Nei Nei Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Nei Målt på befaring Områdedekning for hvert system OK Dekker hele bygget Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Nei Nei Oversikt over driftstider OK Døgnkontinuerlig Temperaturregulering, type og prinsipp Nei Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Nei Nei Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Nei Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

42 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Type Verdi/status Bygnings nr.: Åstveit Sykehjem System nr Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Fabrikat / serienr. Fläkt / Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK - Pappemballasje lagret Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK - OK OK Hyling i reim tilluft Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

43 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg Bygnings nr.: System nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Åstveit Sykehjem Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. - Ikke utført Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Ikke utført Ikke utført Ikke utført Ikke utført Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker - Ikke utført Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger - Ikke utført Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag - Ikke utført Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) - Spesifikasjon av måleusikkerhet - OK OK OK OK Nei OK Frekvensomformer Total tilluftsmengde: Prosjektert - m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Målt ved befaring Total avtrekksluftmengde: Prosjektert - m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt - m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? OK Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? OK Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Ukjent Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK - Kommentar Versjonsnr SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

44 5. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger

45 AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 3515 ÅSTVEIT SYKEHJEM Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg Brutto Eiendom Navn Bygg Navn gate navn gate nr Byggeår nr nr areal ÅSTVEIT SYKEHJEM ÅSTVEIT SYKEHJEM - HOVEDBYGG Åstveitveien TOTALT 4600

46 Eiendomsopplysninger - 209/85/0 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: m² Arealkilde: Annen arealkilde Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Hjelpelinje vegkant Nei Arealkildekode: Målebrev, ufullstendig Målebrev av eldre dato som er oppmålt uten koordinater. Trekantberegnet areal som er tilnærmet lik register-areal. Eiendommens adresse: ÅSTVEITVEIEN 1, 5106 ØVRE ERVIK Hjemmelshaver: Navn Adresse Postadresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningsdel Bygningstype Status År Bruksareal Hovedbygg Sykehjem Tatt i bruk Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 1 av 3