ÅRSRAPPORT for. Utdanning og oppvekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2013. for. Utdanning og oppvekst"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT for Utdanning og oppvekst Vedtatt i Oppvekstutvalget 4. juni

2 Innhold Kjerneoppgaver... 3 Målekort... 4 Utvikling... 5 Økonomisk resultat Oppnåelse av salderingstiltak Investeringer Arbeidsgiverpolitikk Personalressurser Vedlegg Side 2

3 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: barnehage grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester til voksne med særskilt rett til voksenopplæring opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere skolefritidsordning barnevern helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager. Viktige hendelser Ny avdelinger i barnehager. Det er etablert ny avdeling for 1-3 år ved Nabbetorp barnehage, ny avdeling 3-5 år og språkgruppe for 4-5 åringer etablert på Speiderfjellet. Ny spesialavdeling ved Ambjørnrød barnehage. Nedleggelse av 4 åpne barnehager Åpne barnehager på Sellebakk, Lisleby, Gressvik og Kråkerøy ble nedlagt høsten. Åpen barnehage i sentrum er opprettholdt som tilbud. Tverrfaglige team i barnehagene Innført tverrfaglig team i alle barnehagene med deltagelse fra hjelpetjenestene, samt kompetanseheving av 300 pedagoger i arbeidet med tidlig innsats. Ungdomsteamet Ungdomsteamet er godt etablert og samhandler med foresatte, skoler og andre samarbeidspartnere om oppfølging av ungdom. Annet IJ-bygget ble kjøpt for å brukes som nye lokaler til FRIS, som skal ut av eksisterende lokaler i Gamlebyen. Manstad og Gressvik helsestasjon ble slått sammen i. Økt bemanningen i skolehelsetjenesten i barneskolene og barne- og ungdomsskoler. Side 3

4 Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg Resultater ,0 5,0 Mål Skala 5,0 1-6 Brukere/ Kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg - Eksamen (2012) - Norsk - Matematikk - Engelsk 88,5 3,7 3,1 3,7 89,0 3,4 3,0 3,8 91,0 3,8 3,2 3,8 % Andel spes.ped timer av alle timer 18,8 20,0 18,0 % Godt arbeidsmiljø - Klasseledelse 1) - Medarbeidertilfredshet 3,7 4,20 3,8 4,13 3,8 4, Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 92,2 4,34 4,34 93,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,37 4,37 4,3 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,61 4,61 4,6 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % -1,2 0,8 0,0 % Interne prosesser Positiv avvikskultur - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager antall antall antall antall antall Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Side 4

5 Utvikling Prosent Barnehagedekningen i Fredrikstad 50,1 54,9 56,4 56,7 57,1 59,3 58,7 31,1 28,8 28,8 29,0 29,1 29,2 30, Andel barn i private barnehager Andel barn i kommunale barnehager Samlet sett er barnehagedekningen 89,0 prosent for. Det er en liten økning fra I var det 177 flere søkere til hovedopptaket enn året før. Det er en liten dreining mellom andelen barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det er relatert til opprettelse av ny avdeling ved Speiderfjellet slik at vi har flere barn i kommunale barnehager i. Alle som har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om barnehageplass slik at vi har full barnehagedekning i henhold til loven. Søknadsfristen til hovedopptak var flyttet til en måned senere (til 1. mars) i. Likevel søkte mange familier plass i barnehage etter fristen, og fikk dermed ikke rett på plass selv om de var i rett alder. Det er fortsatt stort press på barnehagekapasiteten i sentrum hvor det er ventelister ved flere av barnehagene. Det er færre små barn og flere store barn i barnehagene i enn i Årsaken til dette er det store 2009-kullet som opptar mange plasser. Denne tendensen vil nok vedvare til 2009-kullet er over i skolen Antall barn med rett til ressurser etter opplæringsloven Flere barn får vedtak etter opplæringsloven i, og vedtakene er større. Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp har sammensatte vansker som gir rett til flere pedagog og assistent timer enn tidligere. Hjelpen gis i flere barnehager i enn i For barn med behov for en mindre grad av hjelp og færre timer, blir det i større grad foretatt tilrettelegginger i barnehagene uten å fatte enkeltvedtak. Dermed blir de vedtakene som gis i gjennomsnitt større. Barnehagene og PP-tjenestens innsats på å oppdage barns behov på et tidlig stadium etter Kvello-modellen sammen med full barnehagedekning har også medført at flere barn enn tidligere år gis rett til spesialpedagogisk hjelp. Side 5

6 Utvikling - elevtall (Chileners International School). Erfaring viser også at Fredrikstad er en netto innflyttingskommune, slik at det ventes at det kommer flere elever i løpet av skoleåret. Av tilflyttingen til Fredrikstad i skolealder er det mange tospråklige elever. Disse bosetter seg gjerne i sentrumsområdene. Det er en av årsakene til press på skolekapasiteten i sentrum Antall elever på ungdomstrinn år Antall elever på barnetrinn 6-12 år Årskullstallene i Fredrikstad er svært stabile over år. Årsaken til nedgangen i antall elever i kommunal grunnskole fra 2011 til og videre til er etableringen av CIS. Selv om nedgangen i elever er relativ stor, er den spred fra flere skoler og i flere aldersgrupper, slik at utgiftsbehovet til klasser og basisgrupper er det samme. Siden elevtallet har gått noe mer ned enn hjemler skulle tilsi er lærertettheten på barnetrinnet noe styrket Antall elever med spesialundevisning Antall elever med > 271 årstimer Antall elever med årstimer Antall elever med 1 75 årstimer Tallene viser en svak nedgang i antall enkeltvedtak i tråd i målsettingen. Omfanget av spesialundervisning er også svakt redusert fra foregående år. Av alle ressurser bruker Fredrikstadskolene for første gang, siden vi begynte å lage sammenligninger, mindre ressurser til spesialundervisning enn landssnittet. Av alle timer, omregnet til pedagogtimer, bruker Fredrikstad i 24,3 prosent mens landssnittet er 24,7 prosent Antall meldinger og undersøkelser, barenvernet Antall nye meldinger i løpet av året Antall undersøkelser som fører til tiltak Antall meldinger til barneverntjenesten har holdt seg på omtrent samme høye nivå som forrige år. 247 Det er flere undersøkelser som fører til tiltak. Dette skyldes at vi det siste året har hatt større fokus på meldingsavklaring slik at det er de meldingene som klart hører under Barnevernsloven som går til undersøkelse. Det betyr at de undersøkelsene som iverksettes er mer alvorlige og kostnadskrevende. Antall barn utenfor opprinnelig familie har økt mest. Dette har i hovedsak med endring i registrering av enslige mindreårige flyktninger. I 2012 og tidligere er enslige mindreårige flyktninger registrert med tiltak i hjemmet og fra er de registrert med tiltak utenfor opprinnelig familie. Dette er en nasjonal endring i registreingsprinsipp. Side 6

7 Sammenligninger/nøkkeltall Barnehage Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage 15,4 16,6 18,1 19,9 35,0 17,3 18,9 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 86,2 88,5 89,0 85,9 87,9 89,1 91,1 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Note: Tallene for er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene. Fredrikstad kommune har økt andel barn i barnehage noe, men ligger fortsatt litt under ASSSnettverket på dekningsgrad. Andelen barn i barnehage 1-2 år er 77,3 prosent, og andelen barn i barnehage 3-5 år er 96,0 prosent. Begge aldersgrupper har en liten økning fra året før. Antall barn i barnehage er omtrent det samme som for 2012, men antall barn i aldersgruppen har gått noe ned. Det medfører at dekningsgraden er noe høyere. Andel barn i barnehage påvirker sterkt også netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år. Kostnadseffektivitet på drift av barnehagene vises mer i korrigerte driftsutgifter per time. Her har vi en reduksjon fra Dette henger sammen med innsparinger i, og alderssammensetningen av barna. Fredrikstad ligger under sammenlignbare kommuner og drives kostnadsfritt. Andel barn som får ekstra ressurser viser en økning fra året før, selv om vi også her ligger under ASSS-nettverket. I dette nøkkeltallet er antall barn med minoritetsbakgrunn inkludert, slik at økningen ikke kun er i forhold til spesialpedagogisk hjelp. Grunnskole Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunn- og spesialskoleundervisning skolelokaler og skyss skolefritidsordningen (6-9 år) Andel elever med spesialundervisning % 7,1 7,2 7,0 6,1 7,8 7,1 7,6 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning Note: Tallene for er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene. Fredrikstad ligger på gjennomsnittet for ASSS-nettverket når det gjelder netto driftsutgifter til undervisning. Det samme gjelder utgifter til SFO. Nedgangen utgifter i skolefritidsordningen har med styrking av midler til tilbudet for å ikke øke egenbetalingen sammenlignet med Kvaliteten på ordinær opplæring (tilpasset opplæring) er bedret. Noe som igjen har resultert i behov for noe mindre spesialundervsining. Andel elever i Fredrisktad som mottar spesialundervsining har gått noe ned fra 2012, mens snittet i ASS har økt fra 7,4 prosent til 7,6 prosent. Side 7

8 Hjelpetjenester Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,7 4,6 4,8 4,7 5,5 4,5 4,1 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 7,1 7,2 7,0 6,1 7,8 7,1 7,6 Note: 1)Tallene for er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene. Barnevernet har hatt sterk fokus på kostnadsreduserende tiltak og dette gjenspeiles i at netto driftutgifter pr innbygger er redusert. Det henger også sammen med at det ikke har vært særlig økning i tiltak som er svært dyre. Det er en omlegging av regnskapsføringer for bosetting av enslige mindreårige som påvirker tallene for brutto driftsutgifter med tiltak i opprinnelig familie og utenfor opprinnelig familie. Endringen er en forbedring slik at det blir enklere å sammenligne kommunene på tvers. For Fredrikstad medfører det en endring i føringene i og tidligere år. I tillegg påvirker endringen i regnskapsføringen ift varibal lønn i med 3,5 millioner kroner som gjør at tallet blir kunstig høyt. (Variabel lønn for desember 2012 og er ført i ) Helsevern for barn og unge har fått en styrking i tjenestetilbudet i og ligger nå nærmere ASSSnettverket. Måloppnåelse Seksjon for utdanning og oppvekst har under driveren kunnskap i kommuneplanen et spesielt ansvar i forhold til disse målsettingene: 3.1. M-1 Alle barn og unge stimuleres til, og gis like muligheter for utdannelse M-2 Barn og unge motiveres til kunnskap M-1 Barn og unge i Fredrikstad har trygge og gode oppvekstvilkår M-2 Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet M-3 En større andel av befolkningen har høyere utdanning. Kommunedelplanen viser til felles satsingsområder som samlet skal bidra til å nå målsettingene i kommuneplanen. Disse satsingsområdene er tidlig innsats, språk, overganger og foreldresamarbeid. I tillegg vil de enkelte tjenesteområdene ha egne satsingsområder som er mer spesifikt knyttet til tjenesten. Andel barn i barnehage har økt fra 88,5 prosent til 89,0 prosent. Kommunen har hatt full barnehagedekning i. Det er gode resultater innen medarbeidertilfredshet til tross for at sykefraværet innen barnehagesektoren er høyt. Det er opprettet fast tverrfaglig samarbeid ved alle barnehagene og hjepetjenestene. Side 8

9 Det jobbes godt på mange områder i Fredrikstadskolen. Skolene kan vise til gode resultater på eksamen og elevundersøkelsen. Resultatet på nasjonale prøver viser ikke samme fremgang, men det jobbes med stor innsats for å bedre leseferdigheter og ferdigheter inne realfag. I tillegg til satsinger om fremgang i elevenes ferdigheter er klasseledelse også et satsingsområde. Dette er relativt nytt og det har vært gjennomført kompetanseheving for lærere i temaet. Ungdomsarbeidet drives fremover og utvikles i samarbeid mellom ulike seksjoner. Utvidelse av ungdomsteamet som nå jobber med alle ungdomsskolene er et godt og vellykket tiltak. Hjelpetjenester, barnehager og skoler legger til rette for et best mulig tilbud til de som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. God samhandling med foresatte vektlegges i alle tjenester. Mange dyktige medarbeidere og ledere ivaretar kontakt med barn, ungdom, foresatte og øvrige samarbeidspartnere innenfor tjenesteområdene. Seksjonen har høy medarbeidertilfredshet og nærværet for seksjonen er 91,8 prosent. Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår Alle barnehager og hjelpetjenestene har ansatte som har deltatt på Kvelloutdanning og arbeider etter Kvellomodellen. Foreldre involveres umiddelbart ved bekymring. Det er etablert foreldremøter med foreldre med nye barnehagebarn i juni. Barnehagene har økt kompetansen ved at hele barnehagens personale har deltatt på kurs i «den vanskelige samtalen» og har lært om tilknytning for de minste barna. Barnehager med mange små barn har pedagoger som videreutdannet seg i studiet om de yngste barna / HIØF. Tverrfaglige grupper med hjelpetjenestene er opprettet i alle barnehager (for skoler var det etablert tidligere). Skolene har satt inn tiltak når de avdekker at elever har faglige og/eller sosiale vansker. I tillegg til forskriftspålagte aktiviteter, er det vektlagt økt deltakelse fra foresatte i planlegging av arbeidet for elever med særskilte rettigheter. Spesielt har en søkt å bedre praksis når det gjelder informasjon til minoritetsspråklige foresatte. Flere skoler melder at arbeidet etter rutiner for tverrfaglig samarbeid fungerer bedre i tråd med intensjonen. Elevundersøkelsen viser at elevene i Fredrikstad trives godt på skolene. Undersøkelsen viser også at vi ligger stabilt lavt når det gjelder mobbing. Mange skoler rapporterer at trivselslederprogrammet fungerer positivt. Ny giv prosjektet avsluttet. Grunnskoleklasse på FRIS har fått lagt opplæringen til Glemmen videregående skole. Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet Ansatte i flere barnehager har blitt kurset i Begrepsmodellen, modellen brukes, i arbeidet både for etnisk norske og for tospråklige barn bla på eget morsmål De fleste barnehagene bruker «snakkepakke» og «språkposer» som verktøy i språkarbeidet. Flere barnehager bruker «Tras» og «Alle med» som kartleggingsverktøy. Side 9

10 Det er tilbud til fire og femåringer uten barnehageplass - «Lær meg norsk før skolestart» er implementert som en del av barnehageetatens tilbud. De fleste skoler har etablert leseutviklingsprogrammer som følges opp og som gir resultater. Noen barnehager arbeider med «Art» eller «Steg for steg». Barnehagene legger vekt på at voksne er gode rollemodeller. Barnehagene bruker hverdagssituasjoner til å korrigere og snakke om sosiale ferdigheter med barna. Når det gjelder å bedre elevenes sosiale kompetanse følger mange skoler forskjellige programmer (som bl.a. PALS og andre tiltak for sosial trening) som gir gode resultater. Arbeidet med klasseledelse har høy prioritet. 4 ungdomsskoler har startet opp i pulje 1 i nasjonal satsing på ungdomsstrinnet. Barn og unge motiveres til kunnskap Alle barnehager har 5 årsklubber/ maxiklubber for de eldste barna. Vedtatte rutiner for overgang til skole følges. Overgang til skolen fungerer også godt for barn med spesielle behov. Etablerte ordninger følges ved de fleste skoler. Dette gjelder overgang barnehage/skole og barneskole/ungdomsskole Noen barnehager har lesegrupper i samarbeid med skolen. Alle barnehagene jobber med å utvikle et godt språkmiljø, og inspirere barna til undring, forskning og eksperimentering gjennom lek. Barnehagene har ulike prosjekter. Mange barnehager deltok på Munchs mødre i, bl.a. med utstilling i Byhallen. Andre har prosjekter knyttet til nærmiljøet som gir nye opplevelser, ny innsikt og mye læring. Mange skoler melder at Inspiriasenteret er et mye brukt og viktig tiltak for skolene. Skolene melder at samarbeidet med videregående skole fungerer etter målsettingene og at rådgivertjenesten gjør en god innsats. Faget utdanningsvalg bidrar også til dette. Det er også utviklet et samarbeid mellom Glemmen videregående skole og FRIS. Mange barnehager har elever fra Glemmen videregående skole i praksis. Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge Alle barnehager har innført turdag med langtur ukentlig. Alle er ute daglig uansett vær og har fokus på fysikk bevegelse. Alle barnehager deltar på tilbudet til 5 åringer om skøytetrening i Stjernehallen. De fleste barnehagene deltar på trim for 5 åringer.noen barnehager deltok på det tverrsektorielle kurset «Mer enn å løpe», andre bruker «Mini-Røris» for barna. Alle barnehagene er såkalt «sukkerreduserte» og har tilbud om frukt og grønt til barna hver dag. Noen barnehager tar barna med i matlaging for å lære om matens innhold og lære om nye matretter og deltar på «Matfold». Skolene melder om stor aktivitet i de obligatoriske tiltakene rundt fysisk aktivitet. Trivselsledere er med på å bidra til positive fysiske aktiviteter i friminuttene. Elevkantiner og sfo satser på sunt kosthold. Holdningsskapende arbeid bærer resultater. Skoler melder om svært lite bruk av rusmidler og tobakk i skoletiden. Ungdomsteamet støtter ungdomsskolene i dette arbeidet. Hjelpetjenestene har deltatt i forebyggende arbeid for å redusere bruk av rusmidler. Skolene og hjelpetjenestene deltar i tverrfaglige team der det er knyttet bekymring rundt psykisk helse og rus.

11 Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud Barnehagene er dyktige til å bruke barnehagen som kulturarena og lager idrettsdager for lek og aktivitet sommer og vinter. Barnehagene viser til prosjekter som har fokus på det estetiske og det verdiskapende arbeidet med barna. Barnehagene og skolene bruker sitt lokalsamfunn og sitt nærmiljø daglig. De fleste skoler har fått etablert ballbinger og det meldes om stor aktivitet i disse både i skole- og fritiden. Tilbudene fra Den kulturelle skolesekken gir elevene gode kulturopplevelser med profesjonelle utøvere. Elevene deltar i andre kulturelle arrangementer, interne og eksterne. Flere skoler sier de satser på praktiske estetiske fag for å lære elevene forskjellige uttrykksformer. Nye skoler melder om at uteområdene også fungerer i forhold til kultur og estetikk. Det er for tidlig å trekke konklusjoner fra Kulturskoletimen. Det er relativt store forskjeller i bruk av tilbudet, som for øvrig avvikles ved skoleårets slutt Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer Virksomhetene har fokus på å kildesortere, gjenbruk, energisparing og papirsparing. De fleste barnehager og skoler deltar i miljøprosjekter i forbindelse med miljødagen. Barnehagene benytter alltid kollektiv reisetransport, og skolene bruker det når det er mulig. Miljøutfortinger er tema som inngår i opplæringen i flere av fagene i grunnskolen. Nesten alle barnehagene er miljøsertifisert og flere skoler jobber med å bli miljøfyrtårnsertifisert. Andre faglige mål barnehage Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Barnehagene har opparbeidet kompetanse i pedagogisk dokumentasjon, benytter praksisfortellinger og refleksjonsgrupper og drøfter bl.a. artikler og ny forskning for å høyne kvaliteten. Noen barnehager er øvingsbarnehager og har utdannede veiledere. Noen barnehager gir assistenter og fagarbeider lesetid for kunnskap om tidlig innsats. Alle barnehagene melder om godt utbytte av styrernettverk og pedagognettverk. Styrke barnehagen som læringsarena Alle barnehagene arbeider aktivt med språk for å skape et godt språkmiljø. Alle barnehagene er bevisste på å pirre barns nysgjerrighet og forskertrang. Alle barnehagene har prosjektarbeid med barns medvirkning. Lek og læring skjer best når barn og voksne er likeverdige oppdagere. Alle barnehagene deler barna i små grupper, inn i aldershomogene grupper eller grupper med blandet alder for å styrke læringseffekten. Side 11

12 Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap Det er fokus på språk og sosial kompetanse for å skape gode relasjoner slik at alle barn har en venn. Dette gir trygghet, og trygghet gir læring gjennom lek med vennen. Alle barnehager har fokus på inkludering av alle barn og relasjonsskaping uavhengig av kulturell bakgrunn og/eller funksjonsevne. Ved å skape fellesopplevelser, ha prosjekter sammen og gjennom å besøke hverandre på tvers av avdelinger. Andre faglige mål skole Godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring Når det gjelder eksamensresultater er det en liten tilbakegang fra I er vi på landsnittet i norsk og 0,1 lavere i matematikk og engelsk. Resultatet i fagene er 0,1 bedre enn Østfold. Imidlertid er det fortsatt store variasjoner mellom skolene internt i kommunen. Det er i etablert et bedre faglig samarbeid mellom ungdomsskolene. Lærere har benyttet gode og varierte læremidler, og skolene blir for hvert år bedre til å analysere læringsresultater. Mange skoler har kommet i gang med «Vurdering for læring». Flere skoler har redusert omfanget av enkeltvedtak slik at de har økt ressursene til tilpasset opplæring for at flere elever skal få et bedre læringsutbytte. Ny GIV-programmet kan vise til at frafallet i videregående skole er redusert. Fredrikstad har også i fortsatt satset på videreutdanning av lærere på prioriterte områder. 15 lærere deltok på det nasjonale videreutdanningsprogrammet; Kompetanse for kvalitet. I handlingsplanperioden kan det dokumenteres gramgang i lesing. Innen utgangen av scorer skolene i Fredrikstad samlet som på landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing Lesing er et av kommunens satsingsområder. Alle skoler kartlegger elevenes leseferdigheter. Skolene og lærerne er bedre på analysearbeid slik at relevante forbedringstiltak er satt i gang. Det er fortsatt store forskjeller i resultatene skolene imellom. Skoleeier har et spesielt fokus på de skoler som presterer lavest. Skolene har tatt i bruk leseutviklingsplaner. Skoler melder at foresatte i større grad er involvert i arbeidet med lesing enn tidligere. De fleste skoler deltar i nettverksamarbeid. Skolene i østre Fredrikstad som var først ute, ser nå ut til å oppnå resultater som følge av arbeidet. Dette viser at systematisk arbeid over tid gir resultater. I scoret skolene i Fredrikstad samlet i lesing på nasjonale prøver: o 5. trinn: 2,0. Nasjonalt resultat var 2,0 o 8. trinn: 2.9. Nasjonalt resultat var 3.1 o 9. trinn: 3.3. Nasjonalt resultat var 3.4 I forhold til målet om å være på landssnittet ved utgangen av, er det kun på 5. trinn hvor målet er nådd. Målekortet, som viser andel elever på laveste nivå, viser at kommunen fortsatt har utfordringer med og «løfte» de svakeste elevene. Øke motivasjon, og bedre kunnskap og ferdigheter i regning og realfagene I scoret skolene i Fredrikstad samlet i regning på nasjonale prøver: o 5. trinn: 1,9 Nasjonalt resultat var 2,0 o 8. trinn: 3,0 Nasjonalt resultat var 3.1 o 9. trinn: 3.2 Nasjonalt resultat var 3.4 Vi ser her de samme tendensene som under kommentarene på lesing. Fra skoleeiers side skjer den samme oppfølging som beskrevet under punktet om lesing. Skolene har fått tilbud om etterutdanning på området. Side 12

13 4 ungdomsskoler startet høsten opp i pulje 1 i satsingen; Ungdomstrinn i utvikling. Alle disse har valgt regning som satsingsområde. Arbeidet skjer i samarbeid med HIØ. Inspiria benyttes av alle skoler. Skolene i østre Fredrikstad har utarbeidet en regneplan som er i ferd med å implementeres i skolene. Elevene skal oppleve god klasseledelse og gode vurderingsrutiner I målekortet er resultatet 3,8 på klasseledelse. Dette er et snitt av barnetrinnets 7. trinn og ungdomstrinnets 10. trinn. Resultatet er som målsettingen. Ser vi trinnene hver for seg, er resultatet henholdsvis 4,0 på 7. tinn og 3.6 på 10. trinn. Vi er på et helt likt nivå som landssnitttet.resultatet er snittet av fire indikatorer som inngår i begrepet klasseledelse: Støtte fra lærerne, arbeidsro, medvirkning og regler fra skolen. Disse er etterspurt og besvart i elevundersøkelsen. I målekortet er resultatet 3,9 på vurdering for læring som et snitt av barnetrinnets 7. trinn og ungdomstrinnets 10. trinn. Resultatet er 0,2 bedre enn målsettingen. Ser vi trinnene hver for seg, er resultatet henholdsvis 4,1 på 7. tinn og 3.7 på 10. trinn. Resultatene er hentet fra elevundersøkelsen og er noe bedre enn landssnittet. Andre faglige mål hjelpetjenester Styrke foreldres mestring av foreldrerollen Hjelpetjenestene gir foreldre veiledning og hjelp til å bli bedre foreldre. Samtaler med barn og foreldre om blant annet atferds utfordringer, samspill, relasjoner, struktur og grensesetting. Bistår i samtaler og veiledning med foreldre sammen med barnehager og skoler, der barn og ungdom har utfordringer. Fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser Helsevern for barn og unge har et lavterskeltilbud som fanger opp psykososiale utfordringer og gir individuell samtaler ift dette. Det er også temagrupper i skolehelsetjenesten ift sosiale nettverk, psykisk helse, egenomsorg og rus. Det er etablert samtalegrupper for skilsmisse barn i skolen. Det er gruppetilbud for barn av psykisk syke foreldre og barn av rusavhengige. PP-tjenesten har gjennom regelmessige samarbeidsmøter med barnehage og skole drøftet saker og veiledet personalet tidlig. Barn og unge får hjelp når hjelpebehovet oppstår Ansatte i hjelpetjenestene har i flere saker enn tidligere bistått pedagogene i barnehager og skoler i samtaler med foreldre, og gitt foreldreveiledning. Hjelpetjenestene oppmuntrer skolene til å involvere foreldre tidlig, ved en bekymring. I tillegg til hjelpetjenestene bistår ungdomsteamet tydelig i kommunikasjon med foreldre ved bekymring. De aller fleste skoler og mange barnehager inviterer foreldre til å være med i møtet med hjelpetjenestene / tverrfaglige team, blant annet som følge av støtte, veiledning og deltagelse fra ansatte i hjelpetjenestene. Henvisning til familieveiledning skjer svært ofte, via helsesøster ved den enkelte skole eller barnehage. Søke å redusere hjelpebehovet ved å gi tidlig hjelp Alle tre hjelpetjenestene har i løpet av opprettet faste kontaktpersoner i barnehagenes og skolenes tverrfaglige team. Dette for å sikre det tverrfaglige ansvaret og for å komme tidligst mulig inn i forhold til bekymring. Side 13

14 Ansatte i hjelpetjenestene veileder og støtter pedagogene i barnehager og skoler gjennom kollegaveiledning og gjennom deltagelse i møter med barn/ ungdom og foresatte. Dette har i i flere saker bidratt til at riktig hjelp er blitt satt inn tidligere enn det ville vært uten det tverrfaglige ansvaret. Arbeidet er i utvikling. Barnevernet fortsetter arbeidet med et «åpnere» barnevern og samarbeid med andre oppveksttjenester Barnevernstjenesten har hatt reportasjer i lokalavisen ved flere anledninger. Det er gjennomført sammenkomster/møter med bl.a. politikere for å oppnå et åpnere barnevern. Det er etablert tverrfaglige gruppe hvor barnevernet er deltaker ved alle barnehager og skoler. Det er gitt informasjonsskriv til barnehager og skoler for å informere om barnevernet og hva tjenesten kan bistå. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,5 % Brutto inntekter ,1 % Netto resultat ,8 % Seksjonen har et mindreforbruk på underkant av 10 millioner kroner. Av dette er 5,7 millioner kroner fra tidligere års overskudd slik at reelt mindreforbruk i er 4,3 millioner kroner og 0,3 prosent. Ulike innsparingsvedtak gjennom året har resultert i at seksjonen har klart å redusere utgiftene, herunder nedleggelse av 4 åpne barnehager, innkjøpsstopp og restriktiv vikarbruk, reduksjon i bruk av fattigdomsmilder og i midler til utvalgets disposisjon. Når det gjelder det relativt store budsjettavviket på brutto utgifter, så skyldes det i vesentlig grad vikarutgifter. Rutinene for budsjettering er at kun faste stillinger og kjent/planlagt vikarbruk skal budsjetteres. Øvrige vikarutgifter blir i overveiende grad ikke budsjettert og dermed heller ikke refusjonsinntektene fra NAV. Brutto utgifter og inntekter ble dermed høyere enn budsjettert. Tall i tusen kroner Regnskap Justert budsjett Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehage Skole Hjelpetjenester Stab Sum Barnehage Barnehageetaten endte med et merforbruk på nesten 2,1 million kroner. Avregningen resulterte i en etterbetaling på 6,2 millioner kroner til ikke-kommunale barnehager, hvorav 2,9 millioner kroner er knyttet til barnehagedrift og 3,3 millioner kroner er relatert til pensjon. Før avregning til ikkekommunale barnehager var resultatet for barnehageetaten et mindreforbruk på nesten 0,8 million kroner. De kommunale barnehagene har tilsammen et mindreforbruk på 1,8 millioner kroner. Høstens vedtak om nedleggelse av 4 åpne barnehager gav omtrent 1 million kroner i innsparing og 0,8 million kroner er et resultat av innkjøpsstopp/vikarbruk. Utgifter til barn med spesialpedagogisk hjelp (virksomhet Jonas) har hatt en negativ prognose hele året på -4 millioner kroner. Resultatet endte på 3,1 millioner kroner i merforbruk. Årsaken til bedringen iforhold til prognosen var at antall barn med vedtak på høsten var noe lavere enn forventet. Side 14

15 Skole Skoleetaten har et mindreforbruk på nesten 6,4 millioner for. Innsparingstiltakene som mindre vikarbruk og utsettelse av planlagte innkjøp og anskaffelser bidro til dette. I tillegg ble tilbakeholdte lønnsreserver i liten grad benyttet for å styrke skoler som hadde store, ekstraordinære kostnader. SFO som i vårhalvåret hadde et merforbruk, fikk på høsten en sterk økning i antall elever og vekst i inntektene. Vedtak om bemanning etter forventet gjennomsnitt på barn i løpet av året medførte at det ikke ble økning i lønnsutgiftene på høsten. Resultatet ble et positivt resultat på 2,5 millioner kroner. Merforbruk på nesten 1,6 millioner kroner til to-språklig opplæring og ved tjenestene for flyktninger og innvandrere (FRIS) skyldes i stor grad lønnsutgifter til innmeldte overtallige som ikke har blitt omplassert. Dette gjelder lærere og assistenter med kompetanse i språk som det ikke lenger undervises i. Hjelpetjenester Hjelpetjenestene har samlet hatt et merforbruk på 1,6 millioner kroner. Barnevernet fikk et merforbruk på 3,6 millioner kroner i. Utviklingen i antall barn med tiltak i barnevernet, et stort fokus på kostnadsnivå på tiltakene og bruk av egne miljøarbeidere medførte at resultatet likevel ble bedre enn prognosen. Merforbruket et knyttet direkte til utgifter til tiltak til barn i barnevernet. Helsevern for barn og unge har et mindreforbruk på 0,4 million kroner. Det er i hovedsak knyttet til at ansettelser i nye stillinger som følge av styrking i budsjettet først kom ut på sommeren. Pedagogisk-psykologisk tjeneste har hatt langtidsfravær som har medført merinntekter på sykepengerefusjoner og et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Stab og fellestjenester Stab og fellestjenester har mindreforbruk grunnet flere innsparingstiltak i. Ikke bruk av post til uforutsette utgifter, Oppvekstutvalgets disposisjon, redusert bruk av fattigdomsmidler og langtidsfravær har medført et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner. I tillegg er bruk av tidligere årsoverskudd på 5,7 millioner kroner ført på fellestjenester. Oppnåelse av salderingstiltak Lønnsoppgjøret ble noe lavere enn budsjettrammene var justert for i. Seksjonen fikk beholde denne kompensasjonen for å dekke negativ prongnose på barnevernet og på utgifter til barn med spesialpedagogisk hjelp. Salderingstiltak Nedleggelse av 4 åpne barnehager. Budsjetterte beløp (i hele tusen) Oppnådd beløp ( i hele tusen) Ikke iverksette ICDP Utsatt oppstart av ny bhg-avd. Speiderfjellet til 1. des Gjennomført. Side 15 Kommentarer til oppnåelse Gjennomført fra 1. okt. Kun «Treffpunktet» er videreført hele året. Gjennomført. Planlagt oppstart i september ble stoppet. Fjerne kurs/ kompetansemidler barnehage Gjennomført. Redusere post til fattigdomsmidler Gjennomført. Fjerne post til oppvekstutvalgets disposisjon Gjennomført. Innkjøpsstopp og restriksjoner Gjennomført. på vikarer, samt noe mindre Innkjøpsstopp i siste halvdel av vil lønnsutgifter gunnet lavere medføre press på kjøp av nødvendig utstyr i lønnsoppgjør enn forutsatt Sum

16 Investeringer Rehabilitering og utvidelse av Nabbetorp barnehage ble ferdigstilt sommeren. Utvidelse av garderober og lekeareal ved Ambjørnrød barnehage stod ferdig høsten. Barnehagen er også tilført arealer fra C-paviljongen ved Ambjørnrød skole for å avhjelpe barnehagen til å etablere en forsterket avdeling. Skolen har tatt i bruk andre arealer til klasserom som erstatning. Riving av Borge ungdomsskole, med unntak av gymmbygget, ble gjennomført høsten. Det ble i etablert midlertidig løsning for elevene hvor 8.trinnet får sitt skoletilbud ved Nabbetorp skole, trinn i paviljonger ved eksisterende Borge ungdomsskole, samt at noen elever fra Torsnes får sitt skoletilbud ved Gudeberg barne- og ungdomsskole. Bygging av ny skole starter primo Rehabilitering og ombygging 1940-bygget ved Trara skole stod ferdig våren. Ved Nøkleby skole ble 1.trinnsbygget rehabilitert og ombygget. Rehabiliteringen innbefattet utvidelse og rehabilitering av eksisterende små klasserom til ordinære klasserom med garderober med mer. Våren ble det utarbeidet en mulighetsstudie for barnehage og skoleutvidelse i Fredrikstad byområde. Studien ble utført i samarbeid med Østfold fylkeskommune og omfatter også vurdering av fremtidig kapasitetsutvidelse for de videregående skolene i Fredrikstad. Det er også utarbeidet egne mulighetsstudier ved Årum skole og Borge skole med tanke på utnyttelse av eksisterende bygg og mulighet for kapasitetsutvidelse. For alle paviljonger måtte det fra søkes om permanent godkjenning, med unntak av de som er plassert ved Borge ungdomsskole. Dette er en stor utfordring for Fredrikstad kommune siden paviljongene blir vurdert opp mot dagens byggetekniske krav og at søknadsprosessen er mer omfattende. Det kan medføre store oppgraderinger av paviljongene for å få ny godkjenning. IKT investeringer hadde budsjett på 6 millioner for. I tillegg var ubrukte midler fra tidligere år overført med omtrent 0,3 millioner kroner. IT-seksjonen har brukt av midlene til å utbedre trådløse nettverk og oppjustere datarom ved skolene. Det er kjøpt inn nettbrett til utprøving på 4 skoler. Resten av midlene har gått til innkjøp av noe digitale tavler, PC er for å skifte ut utrangerte modeller, samt øvrig digitalt utstyr. Side 16

17 Arbeidsgiverpolitikk Personalressurser Mål: Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Måloppnåelse Generelt er det ikke problemer med rekruttering til de fleste stillinger i seksjonen. Det er ofte få søkere til rektorstillinger, noe vanskelig å rekruttere realfagslærere. Virksomhetsledere og stedfortredere utvikler sin lederkompetanse ved deltagelse i LUP. Ivaretatt heltidsarbeidstid, og lagt til rette for reduserte stillinger ved behov.. virksomhetsledere som har medarbeidersamtale med alle ansatte. Bra OLI-resultat og medarbeidere som vet hva som forventes av dem på jobb Utarbeidet Service-plakat på hver virksomhet som blir brukt aktivt. Vektlagt utarbeidelse av tydlige rutiner og prosedyrer for arbeidsoppgavene som skal utføres. Kompetanseheving innenfor kommunedelsplanens satsningsområde. Prioritert enkelte kurs for å være faglig oppdatering. Bestrebet oss på å tilegne oss kompetanse i tråd med kommunens felles satsningsområder,verdier som MERK og strategier. Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Barnehageetaten 327,6 331,08 339,54-8, Skoleetaten 1148, , ,25 23, Hjelpetjenester og stab 178,79 185,58 189,04-3, I alt 1 655, , ,83 11, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Arbeidsmiljøutvikling God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Måloppnåelse Personalmøter og planleggingsdager gir rom for felles treffpunkter som øker kompetansen. Ulike sosiale tiltak inkluderer alle. Gjennomført regelmessige HMS-møter og medbestemmelsesmøter. Tilrettelagt for fysisk gode arbeidsplasser. Avholdt ledersamtaler, medarbeidersamtaler, personalmøter og planleggingsdager. LØFT-kurs og kurs i Mindfulness. Har brukt kvalitetssystemet aktivt. Har et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Medarbeidertilfredshet Måloppnåelse OLI-målingen UO viser noe lavere score i. Engasjement er også noe lavere enn ifjor. Påstanden «Jeg ser positivt på fremtiden i Fredrikstad kommune» scorer lavest og drar ned gjennomsnittscoren. Hjelpetjenestene har noe høyere score totalt sett. Det er skolene og barnehagene som har en liten nedgang. Det jobbes aktivt med resultatene fra OLI, og det å utføre tydelig ledelse samt å være tilstede for de ansatte, fremheves som viktig for å skape forutsigbarhet og et godt arbeidsmiljø. Virksomhetene er bevisste på kommunens mål og verdier, og jobber med å konkretisere og synliggjøre verdiene «MERK», både i det daglige arbeidet og HMS-arbeidet. Side 17

18 Inkluderende arbeidsliv (IA), økt tilstedeværelse Måloppnåelse Til tross for at det jobbes godt med nærvær i virksomheten er det noe høyere fravær i enn i Barnehage og skole har noe lavere nærvær mens hjelpetjenestene samlet sett har noe høyere. Det er imidlertid store variasjoner mellom virksomhetene. Fravær knyttes oftere opp mot arbeidsmiljø og jobbmestring enn tidligere. Det meldes om slitne ansatte, mer krevende barn/elever og bekymring for ytterligere økning i sykefravær. Noe begrunnes med mer restriktiv bruk av vikarer samt færre personalmøter. De ansatte kjenner arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og plikter. Det er kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø og tilrettelegging for den enkelte med tilpassede arbeidsplasser. Sykefravær Virksomheter Prosent Barnehageetaten 10,2 11,9 12,2 Skoleetaten 7,4 6,5 7,0 Hjelpetjenester og stab 9,5 8,2 8,0 Totalt 8,2 7,8 8,1 God nærværskultur Måloppnåelse God nærværskultur forebygger sykefravær, og det jobbes med nærværskultur på alle virksomhetene, både systematisk og mer sporadisk. Det er fokus på sosiale treffpunkt og det avholdes arbeidsseminarer. Dette bidrar til et inkluderende arbeidsliv. Fem barnehager og tre skoler er med i «prosjekt nærvær» som er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad kommune og NAV. Prosjektet skal «drives» av HMS-gruppene i virksomhetene og ha fokus på holdninger.i tillegg skal det være individuelle samtaler med langtidssykemeldte, en slags utvidet BIA samtale, for å sette fokus på hva som kan gjøres for å komme tilbake i arbeid. Prosjektet kom først igang i skole og der ser man resultetet i økt nærvær i de 3 skolene. Barnehagene har siden 2002 hatt stort fokus på nærvær og deltatt i mannge prosjekter med mål om å heve nærværsprosenten. Ivaretakelse og inkludering av mennesker med redusert funksjonsevne Måloppnåelse: Det tilrettelegges for ansatte med redusert funksjonsevne så langt det er mulig. Det er en utfordring dersom det er mange på en virksomhet som trenger tilrettelegging.ved behov for overgang til annen stilling pga helsemessige årsaker bir den ansatte meldt til omstilling for å se på muligheten til å bli overført til annet aktuelt arbeid i Fredrikstad kommune. Det har jevnt over blitt utført mye godt BIA-arbeid i. Antallet BIA-utvalgsmøter er nedadgående, noe som er forventet da BIA-arbeidet er godt innarbeidet og det er slutt på faste møtedager med personalkonsulent og representant fra NAV. Virksomhetene har fokus på å tilrettelegge for ansatte som trenger endrede arbeidsoppgaver på grunn av midlertidig eller varig funksjonsnedsettelse. Som det framkommer av tabellen nedenfor, har 77 sykemeldte tilsatte blitt tilbakeført til hele eller deler av stillingen sin etter et sykefravær. I tillegg er 8 ansatte omplassert til annet arbeid i kommunen. Flere virksomheter har tatt i mot personer med nedsatt funksjonsevne via NAV for arbeidsutprøving og arbeidspraksis. Side 18

19 BIA-rapportering (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget. (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak) Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Punkt 1.10 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned HMS Det jobbes godt med HMS og BIA-rutinene følges opp. Det er faste HMS-møter og medbestemmelsesmøter i alle virksomheter. Virksomhetene er i gang med å bruke kvalitetssystemet og alle ansatte har fått opplæring i bruken av systemet. Inkludering og likestilling Mangfold og økt inkludering i organisasjonen Måloppnåelse Alle barnehagene har fokus på og ønsker å tilsette menn i ledige stillinger. De som har menn i barnehagen ser nytten og berikelsen det gir i barnehagemiljøet når begge kjønn er representert. Pedagogisk likestillingsarbeid i barnehage er å ha like mye fokus på individ og mangfold som kjønn. Ha likeverdighet, toleranse for flerkultur, respekt for funskjonhemmede og dermed gi mulighet og inkludere alle for å delta i det sosiale rom som barnehagen er. Barnehageetaten arrangerte kurs for pedagoger i Mangfold og likeverd i samarbeid med Høgskolen i Østfold, høsten. Grunnskolen i Fredrikstad kommune har mål om å øke andelen kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn. Dette er et langsiktig arbeid som i stor grad kommuniseres ut ved at Fredrikstad kommune er representert på utdanningsinstitusjonene ved karrieredager og lignende. Fredrikstad kommune har også gitt ansatte morsmålslærere tilbud om å delta i videreutdanning for å kvalifisere seg for undervisningsstillinger i grunnskolen, via Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. I ble en av morsmålslærerne ferdig utdannet adjunkt og er nå tilsatt som lærer på en av kommunens ungdomsskoler. I tillegg ble det tilsatt to godt kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn i den ordinære tilsettingsprosessen. Det arbeides aktivt for at ledige stillinger søkes av både kvinner og menn. Underrepresenterte kjønn oppfordres til å søke. Rekruttering av mannlige assistenter/fagarbeidere og lærere, spesielt på barnetrinnet, er en viktig oppgave for den enkelte virksomhet så vel som kommunen i sin helhet. Som ved forrige års lærertilsettinger ble menn prioritert til faste undervisningsstillinger i henhold til 4 i Forskrift om særbehandling av menn i arbeidslivet, der hvor menn har vært underrepresentert (FOR ). Kvinner og menn har lik avlønning. Side 19

20 Kommunikasjon og brukermedvirkning Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Måloppnåelse Rådsorganene i barnehager og skoler legger til rette for brukermedvirkning. Skolenes og barnehagens hjemmesider gir informasjon Barnehagene har god kommunikasjon med foreldre og legger vekt på informasjon gjennom måneds og ukeplaner Barnehageloven stiller krav til barnehagene når det gjelder barn og foreldres medvirkning. For barna handler det både om deltagelse og innflytelse, medansvar og medskapning. Positive tilbakemeldinger fra elevene på elevundersøkelsen (medvirkning). Fronter (skolenes digitale læringsplattform), som er obligatorisk å bruke fra 4. trinn, er kommunikasjonskanal mot elever og foresatte. Fredrikstad kommune skal ha en felles organisasjonsidentitet og godt omdømme Har hatt positiv omtale i media som er med på å skape godt omdømme. Side 20

21 VEDLEGG: Økonomiske oversikter Personalressurser Målekort barnehage og skole Tjenestedata - statistikk Verballiste - vedtatte oppgaver Side 21

22 Økonomiske oversikter Seksjonens resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,5 % Brutto inntekter ,1 % Netto resultat ,8 % Resultat pr tjenesteområde Tall i tusen kroner Regnskap Justert budsjett Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehage Skole Hjelpetjenester Stab Sum Barnehageetaten - pr virksomhet Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik i kr avvik i % BARNEHAGE FELLES ,4 % JONAS - BARNEHAGEETATENE ,9 % AMBJØRNRØD BARNEHAGE ,2 % BJØRNEKLOVA BARNEHAGE ,9 % GAUSTADGRENDA BARNEHAGE ,6 % GRESSVIK BARNEHAGE ,1 % KIÆRÅSEN BARNEHAGE ,5 % KJØLSTAD BARNEHAGE ,9 % KONGSTEN BARNEHAGE ,5 % LEIE BARNEHAGE ,0 % LØEN BARNEHAGE ,5 % NABBETORP BARNEHAGE ,4 % OKSVIKEN BARNEHAGE ,1 % ROLVSØY BARNEHAGE ,2 % LANGØYÅSEN BARNEHAGE ,5 % SMERTULIA BARNEHAGE ,2 % TORSNES BARNEHAGE ,1 % TROLLSTUA BARNEHAGE ,4 % TROSVIK BARNEHAGE ,3 % BUSKOGEN BARNEHAGE ,6 % T O T A L T ,5 % Side 22

23 Skole pr virksomhet Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik kr Avvik i % SKOLE FELLES ,3 FREDRIKSTAD INTERNATIONALE SKOLE (FRIS) ,8 BORGE UNGDOMSSKOLE ,1 VESTBYGDA UNGDOMSSKOLE ,4 GRESSVIK UNGDOMSSKOLE ,2 HAUGEÅSEN UNGDOMSSKOLE ,8 KRÅKERØY UNGDOMSSKOLE ,4 KVERNHUSET UNGDOMSSKOLE ,5 BEGBY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE ,2 CICIGNON BARNE- OG UNGDOMSSKOLE ,5 GUDEBERG BARNE- OG UNGDOMSSKOLE ,7 AMBJØRNRØD SKOLE ,1 BORGE SKOLE ,6 HAUGE SKOLE ,4 HURRØD SKOLE ,5 KJØLBERG SKOLE ,1 LUNDE SKOLE ,4 MANSTAD SKOLE ,0 SAGABAKKEN SKOLE ,9 NYLENDE SKOLE ,0 NØKLEBY SKOLE ,4 REKUSTAD SKOLE ,2 K - RØD SKOLE ,8 O - RØD SKOLE ,1 RØDSMYRA SKOLE ,1 SLEVIK SKOLE ,0 TORP SKOLE ,9 TORSNES SKOLE ,4 TRARA SKOLE ,8 TROSVIK SKOLE ,7 ÅRUM SKOLE ,9 RÅKOLLEN SKOLE ,9 PEDAGOGISK SENTER ,2 Sum SKOLE ,9 Hjelpetjenester Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik i kr avvik i % Barnevernet ,5 % Helsevern barn/unge ,6 % PPT ,8 % Sum ,1 % Stab og fellestjenester Tall i tusen kr Regnskap Budsjett Avvik i kr avvik i % Oppvekstutvvalt og ungdomsråd ,7 % Fellesutgifter ,2 % Fattigdomsmidler ,0 % Stab utdanning og oppvekst ,4 % Bruk av tidligere overskudd ,0 % Sum ,8 % Side 23

24 Fondsavsetninger Saldo Avsetn. Bruk Saldo Avslutte/ Prosjekt Navn videreføre PK1057 Skolebasert kompetanseutvikling videreføres PK1276 Stipend tospråklige lærere videreføres PK1577 Kunnskapsnettverk. (Skoler felles) videreføres PK1933 Prosjekt skoleutvikling (Skoler felles) videreføres PK2045 Lærere med studiepermisjon videreføres PK2561 Voksenopplæring (Skoler felles) videreføres PK3006 Etterutdanning (Skoler felles) videreføres PK5325 Strakstiltak forebygg. barn og unge videreføres GA0089 Lions idrettstiltak FRIS videreføres PK1941 Overgangsordningen (FRIS) videreføres PK2107 Studietur IKVO videreføres PK3006 Etterutdanning videreføres GA0034 Gave nærmiljø (Borge ungd.skole) videreføres GA0050 Elevkonsert (Borge ungdomsskole) videreføres PK2266 Kantine (Borge ungdomsskole) videreføres GA0105 Elevrådet, Vestbygda videreføres PK1935 Kantine Vestbygda videreføres PK2073 Ny giv videreføres PK2109 Natursekken videreføres GA0037 Gressvik ungdomsskole 10E videreføres GA0044 Gressvik ungdomsskole videreføres GA0065 Team 2-10 (Gressvik ungdomsskole) videreføres GA0074 Team 2/11(Gressvik ungdomsskole) videreføres GA0075 Team 1/11 og 2/11 (Gressvik ungdomsskole) videreføres GA0078 Bedrift R senter, Gressvik ungdomsskole videreføres PK1140 Kvalitetsutvikling videreføres PK1278 Vedprosjekt videreføres PK1412 Sos. tiltak/personal (Gressvik ungd.skole) videreføres PK1466 Venner i Viken (Gressvik ungd.skole) videreføres PK1473 Heimkunnskap (Gressvik ungd.skole) videreføres PK2112 Youthfull videreføres PK2116 Stort og smått videreføres PK2290 Tripp trapp tresko videreføres GA0043 MOT Haugeåsen ungd.skole videreføres PK1509 Seminar Haugeåsen ungdomsskole videreføres PK1557 Leirskole (Haugeåsen ungd.skole) videreføres PK2073 Ny giv videreføres PK2276 Den naturlige skolesekken videreføres PK2380 Fiskesprell videreføres PK2527 Kantine Haugeåsen videreføres PK1347 Næring til egen læring (Kråkerøy u.skole) videreføres PK1378 Fun Skandinavia (Kråkerøy ungdomsskole) videreføres PK1394 Bonus-skole (Kråkerøy ungd.skole) videreføres PK1568 Demonstrasj.skole (Kråkerøy ungd.skole) videreføres PK1597 Gi rom for lesing (Kråkerøy ungdomsskole) videreføres PK1997 Lærende nettverk IKT (Kråkerøy u.skole) videreføres PK2082 Bibliotek Kråkerøy videreføres PK1597 Gi rom for lesing (Kvernhuset ungdomsskole) videreføres PK2073 Ny giv videreføres PK2092 Kvernhuset skolekantine videreføres PK2257 LOS-prosjektet videreføres PK2269 Guatemala videreføres PK2359 Ungdomskontakter-rus videreføres PK2583 Ungdomskontakter/Dråpekort (Kvernhuset) videreføres PK1682 Elevkantine Begby videreføres PK1817 Den store skoledugnaden, Begby videreføres PK1973 Vennskap Nord-Sør (Begby ) videreføres PK2087 Vennskap Nord-Sør (Begby ) videreføres PK2088 Julekabaret, Begby skole PK2622 Lego League, Cicignon skole videreføres GA0038 Gave Gudeberg barne- og ungd.skole videreføres PK2091 Den naturlige skolesekken videreføres PK1818 Nord Pluss, Ambjørnrød videreføres PK2048 Comenius (Ambjørnrød skole) videreføres PK5325 Strakstiltak forebygg. Barn videreføres GA0071 Borge skole M-klassen videreføres PK1005 Depositum leie skolelokale (Borge skole) videreføres PK1269 Comenius videreføres PK2232 SFO/Folkehelse videreføres GA0030 Gave til Hauge skole fra Hauge lokalsamf. 0, ,20 videreføres GA0048 Foreldreinnbetaling (Hauge skole) videreføres PK1530 Skolemelk (Hauge skole) videreføres PK2382 Huskestativ videreføres GA0094 Elevrådet, Kjølberg skole videreføres GA0095 FAU -29 Side videreføres PK2218 Praksisskole Kjølberg videreføres PK2600 Kosovo videreføres PK1282 Bibliotekprosjekt, Lunde videreføres PK1523 Skolemelk (Lunde skole) videreføres PK2096 Comenius (Manstad) videreføres

25 PK1682 Elevkantine Begby videreføres PK1817 Den store skoledugnaden, Begby videreføres PK1973 Vennskap Nord-Sør (Begby ) videreføres PK2087 Vennskap Nord-Sør (Begby ) videreføres PK2088 Julekabaret, Begby skole PK2622 Lego League, Cicignon skole videreføres GA0038 Gave Gudeberg barne- og ungd.skole videreføres PK2091 Den naturlige skolesekken videreføres PK1818 Nord Pluss, Ambjørnrød videreføres PK2048 Comenius (Ambjørnrød skole) videreføres PK5325 Strakstiltak forebygg. Barn videreføres GA0071 Borge skole M-klassen videreføres PK1005 Depositum leie skolelokale (Borge skole) videreføres PK1269 Comenius videreføres PK2232 SFO/Folkehelse videreføres GA0030 Gave til Hauge skole fra Hauge lokalsamf. 0, ,20 videreføres GA0048 Foreldreinnbetaling (Hauge skole) videreføres PK1530 Skolemelk (Hauge skole) videreføres PK2382 Huskestativ videreføres GA0094 Elevrådet, Kjølberg skole videreføres GA0095 FAU videreføres PK2218 Praksisskole Kjølberg videreføres PK2600 Kosovo videreføres PK1282 Bibliotekprosjekt, Lunde videreføres PK1523 Skolemelk (Lunde skole) videreføres PK2096 Comenius (Manstad) videreføres GA0029 Team 1-09 (Sagabakken skole) videreføres PK2109 Natursekken videreføres PK2258 Kulturtilbud videreføres GA0012 FAU (Nylende skole) videreføres PK1523 Skolemelk (Nylende skole) videreføres GA0069 FAU Nøkleby videreføres PK1642 Alternative tiltak (Nøkleby skole) videreføres PK1915 Uteområde Nøkleby skole videreføres PK1955 Forsikring Nøkleby skole videreføres PK1524 Skolemelk (Rekustad skole) videreføres PK1564 Barnas sikkerhetsforum (Rekustad skole) videreføres PK2277 Den naturlige skolesekken videreføres PK1237 Skole/miljøgruppe (Rød skole, Kråkerøy) videreføres PK1245 Læringsstiler (Rød skole, Kråkerøy) videreføres PK1247 Redd Barna-prosjekt (Rød skole, Kråkerøy) videreføres PK1250 Elevsamarbeid (Rød skole, Kråkerøy) videreføres PK1927 Trafikksikkerhet (Rød skole, Kråkerøy) videreføres PK2097 Flaggermusprosjekt (Rød skole, Kråkerøy) videreføres PK2255 Skolemelk (Rødsmyra) videreføres PK2609 Praksisskole Torp videreføres PK2093 Julekabaret Torsnes skole videreføres PK1910 Teknologi/design (Trosvik skole) videreføres PK2374 Skolemelk Trosvik skole videreføres PK1269 Comenius (Årum skole) videreføres PK1140 Kvalitetsutvikling (Pedagogisk senter) videreføres PK2060 Etterutdanning (Pedagogisk senter) videreføres PK2608 Vurdering for læring videreføres PK5390 Fremmedspråk-etterutdanning (Ped. Senter) videreføres PK5391 Naturfag-etterutdanning (Ped. Senter) videreføres PK5393 Realfag Ped. senter videreføres Side 25

26 Personalressurser Samlet for seksjonen Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Barnehageetaten 327,6 331,08 339,54-8, Skoleetaten 1148, , ,25 23, ,68 Hjelpetjenester og stab 178,79 185,58 189,04-3, I alt Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Barnehageetaten ,6 % Skoleetaten ,5 % Hjelpetjenester og stab ,3 % I alt - UO ,5 % Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Barnehage Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Ambjørnrød barnehage 24,40 25,90 25,50 0, Bjørneklova barnehage 14,00 14,00 14, Buskogen barnehage 12,00 12,00 12, Gaustadgrenda barnehage 14,51 15, Gressvik barnehage 16,10 14,62 16,18-1, Kiæråsen barnehage 25,40 26,42 27,40-0, Kjølstad barnehage 14,00 14,00 14, Kongsten barnehage 13,60 13,60 13, Langøyåsen barnehage 18,00 18,00 18, Leie barnehage 20,84 19,72 20,64-0, Løen barnehage 14,94 14,00 14,94-0, Nabbetorp barnehage 12,00 15,00 15, Oksviken barnehage 11,00 11,00 11, Rolvsøy barnehage 15,93 15,00 15,93-0, Smertulia barnehage 11,00 11,00 11, Torsnes barnehage 8,60 10,62 8,60 2, Trosvik barnehage 22,37 21,20 21,45-0, Trollstua barnehage 14,00 13,93 14,00-0, Jonas 41,80 43,27 48,50-5, Felles 2,80 2,80 2, I alt 327,6 331,08 339,54-8, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Reduksjon på Gressvik, Rolvsøy, Løen og Leie barnehage skyldes nedleggelse av Åpen barnehage. Torsnes barnehage har økt bemanningen pga åpning av ny avdeling på Speiderfjellet og økning av antall barn i Torsnes. I tillegg ble stillinger knyttet til språkgruppa på Speiderfjellet lagt til Torsnes barnehage. Ambjørnrød barnehage har økt rammen pga opprettelse av ny avdeling og flere barn i barnehagen. Kiæråsen barnehage har styrket bemanningen på forsterket avdeling. Der reduserte stillinger tas ut i skolens ferie blir det ikke satt inn vikar. Side 26

27 Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Ambjørnrød barnehage ,0 Bjørneklova barnehage ,3 Buskogen barnehage ,8 Gaustadgrenda barnehage ,0 Gressvik barnehage ,2 Kiæråsen barnehage ,5 Kjølstad barnehage ,3 Kongsten barnehage ,3 Langøyåsen barnehage ,5 Leie barnehage ,1 Løen barnehage ,1 Nabbetorp barnehage ,6 Oksviken barnehage ,3 Rolvsøy barnehage ,0 Smertulia barnehage ,7 Torsnes barnehage ,1 Trosvik barnehage ,6 Trollstua barnehage ,0 Jonas ,7 I alt ,6 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Overtid skyldes personalmøter, ekstra arbeid i forbindelse med foreldremøter og i hht regelverk for forskjøvet arbeidstid. Økningen av overtid på Kjølstad, Rolvsøy og Oksviken barnehage skyldes at overtid fra høsten 2012 ble ført på januar. Det er ikke møteplikt på personalmøtene, men ønskelig at alle møter. Sykefravær Virksomheter Prosent Ambjørnrød barnehage 10,5 5,8 12,7 Bjørneklova barnehage 9,6 13,3 11,5 Buskogen barnehage 11,8 12,1 10,4 Gaustadgrenda barnehage 8,2 14,9 15,2 Gressvik barnehage 11,3 11,6 5,6 Kiæråsen barnehage 6,8 8,4 11,0 Kjølstad barnehage 14,9 20,9 10,9 Kongsten barnehage 10,0 8,7 18,4 Langøyåsen barnehage 9,5 18,5 10,7 Leie barnehage 10,8 10,9 15,6 Løen barnehage 8,1 11,8 8,7 Nabbetorp barnehage 12,2 16,6 15,2 Oksviken barnehage 5,9 16,1 4,6 Rolvsøy barnehage 10,0 10,0 13,0 Smertulia barnehage 19,0 13,5 9,4 Torsnes barnehage 5,7 10,8 11,6 Trosvik barnehage 12,9 13,2 14,9 Trollstua barnehage 8,2 7,0 16,2 Jonas 7,9 14,0 12,0 Totalt 10,2 11,9 12,2 5 virksomheter er med i «prosjekt nærvær» som er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad kommune og NAV. Det er HMS-gruppene i virksomhetene som skal drive prosjektet som skal gå på holdninger. Virksomhetene fokuserer på de som er på jobb med ulike tiltak. Side 27

28 BIA-rapportering (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte 1 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Punkt 1.10 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned Skole Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Brukte 1) Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) Virksomheter 2012 Skoleetatene 1148, , ,25 23, I alt 1148, , ,25 23, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % skoleetaten ,7-7 % I alt ,7-7 % Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Side 28

29 Sykefravær Virksomheter Prosent FRIS 9,5 6,4 8,2 Borge usk 7,7 10,4 8,3 Vestbygda 4,3 7,4 10,5 Gressvik usk 4,7 3,6 6,2 Haugeåsen usk 4,3 4,5 5,9 Kråkerøy usk 4,0 3,7 4,6 Kvernhuset 6,0 3,6 3,9 Begby 4,3 4,0 6,1 Cicignon 12,3 7,9 10,6 Gudeberg 8,0 5,5 4,4 Ambjørnrød 8,1 6,0 5,9 Borge skole 6,5 7,4 12,6 Hauge 3,7 3,6 8,1 Hurrød 6,8 6,9 6,2 Kjølberg 6,2 4,8 6,4 Lunde 12,3 6,9 10,7 Manstad 14,5 11,2 7,5 Sagabakken 3,2 4,0 6,2 Nylende 7,6 9,4 7,6 Nøkleby 7,1 5,3 6,0 Rekustad 8,8 8,6 6,1 Rød Krøy 11,5 13,6 13 Rød Onsøy 10,7 11,0 9,3 Rødsmyra 6,8 8,1 9,3 Slevik 5,2 2,7 2,2 Torp 7,4 8,9 8,5 Torsnes 5,2 9,2 4,7 Trara 8,0 6,3 5,4 Trosvik 6,3 6,0 5,8 Årum 6,1 5,5 4,9 Råkollen 7,4 5,2 6,4 Pedagogisk senter 4,9 4,8 10,4 Totalt Skoleetaten 7,4 6,5 7,0 BIA-rapportering (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i 1.1 BIA-utvalget (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Punkt 1.11 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned Side 29

30 Hjelpetjenester Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Virksomheter Brukte 1) 2012 Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) 2012 Ansatte 3) Helsevern for barn og unge 42,70 44,15 47,15-3, Barnevern 89,97 92,97 92, PP-tjenesten 26,10 25,20 26,10-0, Stab UO 19,62 22,86 22,42 0, Hovedverneombud 0,40 0,40 0, I alt 178,79 185,58 189,04-3, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Differansen på Helsevern for barn og unge skyldes vakante stillinger og styrking som ikke har helårseffekt. Barnevern har i fått 2 stillinger, en saksbehandler og en miljøarbeider. Dette er statlig styrkning av barnevern. PP-tjenesten har reduksjon i stillinger som det ikke er satt inn vikar for. Overtid Virksomheter Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Helsevern for barn og unge ,9 Barnevern ,67 PP-tjenesten Stab UO ,9 I alt ,33 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Overtid for Helsevern for barn og unge er tilknyttet fattigdomstiltak med ferie/fritidstiltak til økonomisk vanskeligstilte familier Beløpet dekkes av storbymidler. Sykefravær Virksomheter Prosent Helsevern for barn og unge 8,6 7,7 4,3 Barnevern 11,9 7,7 10,1 PP-tjenesten 7,1 4,5 6,0 Stab UO 6,0 7,3 8,8 Totalt 9,5 8,2 8,0 De ansatte blir fulgt opp i henhold til rutiner. Det blir tilrettelagt for ansatte med redusert funksjonsevne så langt det er mulig på virksomheten. Ved behov for overgang til annen stilling pga helsemessige årsaker blir den ansatte meldt til omstilling for å se på muligheten til å bli overført til annet aktuelt arbeid i Fredrikstad kommune. BIA-rapportering (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Antall gjennomførte Dialogmøte 1 Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA) Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFP Antall personer over på uførepensjon (UFP) Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Punkt 1.10 (Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget) er utgått. Attføringsutvalget ble lagt ned Side 30

31 Målekort Barnehage Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål 2012 Skala Tilpassede tjenester til brukers behov Brukertilfredshet () 5,0 5,0 5,1 1-6 Brukermedvikning Dekningsgrad () 86,2 91 % Brukere/ kvalitet Tydelig informasjon Service innstilte medarbeidere Lytteevne/ bli hørt på () Andel enheter med serviceerklæring 5, , % Tilgjengelighet () 5, ,4 1-6 Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,26 4,06 4, Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse Læring og utvikling - Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Nærvær i % til og med nov Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % - 2,3 0,2 0,5 % Samfunn Effektiv energibruk Andel enheter med miljøsertifisering 88,2 4,35 4,48 4, ,8 4,28 4,42 4, ,40 4,60 4,75 70 % % Befolkningens helse Kompetansekapital Barnehagen har - Turdag/aktivt uteliv - Sunt kosthold (redusert sukker eller sukkerfritt) % % Barnehagen har språkopplæring som satsingsområde % Barnehagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Side 31

32 Skole: Note: Ved undersøkelser er høyeste tall best. 1 Klasseledelse tas ut av kommunepuls. Snittet av 4 delindikatorer under indikatoren klasseledelse 2 Vurdering for læring tas ut av kommunepuls. Snittet av indikator Vurdering for læring 3 Som mobbes tas ut fra kommunepuls. Her er tallvurderingen motsatt av skoleporten. Høyeste tall er best. I elevundersøkelsen er samtlige indikatorer i målekortet bedre enn resultatet fra 2012 og likt eller bedre enn målet for. På de målte indikatorene er vi i på eller over landsgjennomsnittet. Side 32

Gressvik ungdomsskole

Gressvik ungdomsskole FREDRIKSTAD KOMMUNE GRESSVIK UNGDOMSSKOLE Saksnr.: 2016/400 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 4652/2016 Dato: 11.01.2016 Gradering: Klassering: 210 ÅRSRAPPORT 2015 Gressvik ungdomsskole Innhold: 1. Sammendrag 3

Detaljer

Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 53797/2010, saksnr. 2010/4664 Klassering: 210 Gradering: Dato: 30.04.2010 Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Fredrikstad kommune ÅRSRAPPORT 2013 RØD SKOLE ONSØY. Årsrapport 2013 Side 1

Fredrikstad kommune ÅRSRAPPORT 2013 RØD SKOLE ONSØY. Årsrapport 2013 Side 1 Fredrikstad kommune ÅRSRAPPORT 2013 RØD SKOLE ONSØY Side 1 Sammendrag Skolen har et velfungerende personale som arbeider godt pedagogisk og metodisk. Det økonomiske resultatet for 2013 viser samlet sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget VIRKSOMHETSPLAN 2017 Sakshaug skole 16.09.2016 Behandles i samarbeidsutvalget 17.11.16 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Barnehage, skole, oppvekst og integrering Barnehage, skole, oppvekst og integrering 12.11.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 10. november 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Årsplan Årnes skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Årnes skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Årnes skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen

Detaljer

VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Fredrikstad kommune VEDTATT BUDSJETT 2015 HANDLINGSPLAN 2015-2018 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 10. desember 2014 Innholdfortegnelse Kjerneoppgaver... 3 Organisering... 3

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse.

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. Arkivsak-dok. 18/07950-4 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.04.2019 Bystyret 2015-2019 23.05.2019 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE RESULTATVURDERING 2017 - SMEAHEIA SKOLE 2017-2018 2016-2017 Antall elever 393 382 Antall barn i SFO 141 160 Årsverk lærere 24 22,2 Årsverk andre ansatte 7 6,5 Årsverk ledelse 2,6 2,6 Årsverk SFO-leder

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M. HØP 2019-2022 Fellesskap og læring en god oppvekst for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M. Ohm Fellesskap og læring - en god oppvekst for barn og unge Bidra til at barn

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Å barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplan 2016 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tonsenhagen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole 2017-2018 Tilstandsrapport 2017-2018 Selvik skoles satsingsområder for 2017-2018 Ledelse Vurdering for læring Tidlig innsats Slik har Selvik skole jobbet

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.

Detaljer

Årsrapport 2009. Seksjon for utdanning og oppvekst

Årsrapport 2009. Seksjon for utdanning og oppvekst FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Klassering: 144 Gradering: Dato: 28.04.2010 Årsrapport 2009 Seksjon for utdanning og oppvekst SIDE 1 Innholdsfortegnelse INNHOLD SEKSJON FOR UTDANNING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN -2015 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage ansvar 216 Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Skole Thomas Herstad

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jeriko skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN 2014-2017 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN 2014-2017 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Fredrikstad kommune VEDTATT BUDSJETT 2014 HANDLINGSPLAN 2014-2017 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i Oppvekstutvalget 11. desember 2013 SIDE 2 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Innholdsfortegnelse

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE Til: Svein Johny Forren Kopi til: 13/1716-4 053 &14 HK/VBHG/EBO 29.08.2013 TJENESTERAPPORT 2012 - VINJE BARNEHAGE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE VINJE BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole AKTIVITET: DATO: Behandlet i HMS gruppen 19.01.2016 Drøftet i medbestemmelsesmøte 19.01.2016 Vedtatt av lederteamet 25.01.2016 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV - integrert

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018 Resultatvurdering Smeaheia skole 2018 SKOLEFAKTA: Rektor: Tor A. Isene Klassetrinn: 1-7 2018-2019 2017-2018 Antall elever 390 393 Antall barn i SFO 156 141 Årsverk lærere 30 24 Årsverk andre ansatte skole

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser

Detaljer

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding Kroer skole

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding Kroer skole Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding 2018 Kroer skole Del 1 Tilstandsrapport 2017 Skolens satsningsområder for 2017 Ledelse og organisasjonsutvikling Spesialundervisning Læringsmiljø Slik har skolen

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Fredrikstad kommune BUDSJETT 2013 HANDLINGSPLAN 2013-2016 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt av Oppvekstutvalget 16. januar 2013 Side 2 Innhold Innhold... 3 Kjerneoppgaver... 4 Organisering... 4

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 52 SØRVIK OPPVEKSTSENTER side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om

Detaljer