Høringsutkast Skolebehovsplan

Transkript

1 Nittedal kommune Høringsutkast Skolebehovsplan Langsiktige valg for dimensjonering og lokalisering av de kommunale grunnskoletjenestene

2 1 Rev. Dato: Beskrivelse: Utarbeidet ES/SK/TEK Fagkontroll KP Godkjent KP/Rådmann Side 2 av 117

3 Innhold 1 Innledning Formål Bakgrunn Organisering av planarbeidet Rammevilkår 8 2 Statusbeskrivelse Hva er oppnådd siden forrige plan? Dagens skolestruktur 11 3 Arealnorm og kapasitet Føringer for areal i skoleanlegg Grunnlag for arealnorm Veiledende arealnorm Metoder for kapasitetsvurdering Kapasitetsvurdering av skolene i Nittedal kommune Kapasitetsfigurer 20 4 Vurdering av skoleanleggene, elevtallsprognoser og kapasitet Elevtallsprognoser for hele kommunen Vurdering av skoleanlegg, elevtallsprognoser og kapasitet i Hakadal Vurdering av skoleanlegg, elevtallsprognoser og kapasitet i Midtre Vurdering av skoleanlegg, elevtallsprognoser og kapasitet i Søndre 39 5 Viktige moment og fokusområder ved valg av fremtidig skolestruktur Behovs- og kapasitetsfokuset Pedagogisk, organisatorisk og sosialt fokus Økonomisk fokus: Sikre strukturer som gir økonomisk handlingsrom, likeverdige driftsvilkår og kostnadseffektive skoletjenester Bygningsmessig fokus: Sikre funksjonelle og gode fysiske skoleanlegg for alle elever og ansatte Nærmiljøfokuset: Sikre skolene som felles samlingspunkt og nærmiljøanlegg 57 6 Forutsetninger for strukturkonsepter og bygningsmessige tiltak Noen strukturelle hovedutfordringer i Nittedal-skolen 58 Side 3 av 117

4 6.2 Overordnede forutsetninger for de foreslåtte konseptene og alternativene Økonomiske forutsetninger for investeringskostnader Økonomiske forutsetninger for driftskostnader Beskrivelser av tiltaksnivå Dimensjonerende elevtall 62 7 Forslag til strukturkonsepter for Søndre, Midtre, Hakadal og ungdomstrinnet Strukturkonsepter for Hakadal, barneskoler Strukturkonsepter for Rotnes /Midtre sone, barneskoler Strukturkonsepter for Søndre sone, barneskoler Strukturkonsepter for ungdomstrinnet 97 8 Helhetlig skolestruktur for Nittedal kommune Viktige premisser for valg av strukturalternativer Alternativ 0 Videreføring av dagens organisering og lokalisering av grunnskoletjenestene Alternativ 1 Hagen og Kirkeby skole får ny fellesskole Alternativ 2 Sentralisering, antall skoler reduseres Sammenligning av investeringskonsekvensene mellom alternativene Sammenligning av driftskonsekvensene mellom konseptene Vurdering og anbefaling 114 Vedlegg 1. Elevtallsprognoser tabellvedlegg Vedlegg 2. Tabellvedlegg økonomi. Beregning av investeringskonsekvenser og driftskonsekvenser i strukturkonsepter Vedlegg 3. Arealprogram Vedlegg 4. Tegningsvedlegg Side 4 av 117

5 Sammendrag Skolebruksplanen vurderer kommunens skolekapasitet og hvilke utbyggingsbehov de kommunale grunnskolene får i framtiden. Planen viser eksempler på helhetlige skolestrukturer som er tilpasset kommunens langsiktige kapasitetsutvikling i tråd med føringene i Kommuneplanen ( ). Hovedinntrykk de kommunale grunnskoletjenestene: Høy elevtallsvekst i kommunen Varierende bygningsmessig standard med vedlikeholdsetterslep i enkelte skoleanlegg. De fleste skolene håndterer dagens elevmengde, men noen flere får kapasitetsutfordringer innen få år. En av skolene har mye ledig kapasitet (Holumskogen skole) Behov for kapasitetsutbygging i skoleanleggene, samt bedre funksjonalitet og generell standard ved enkelte av skolene. Kort avstand mellom flere av skolene. Flere elever kan nå 3 grunnskoler innen en radius på 4 km fra hjemsted. Elevtallsprognoser Sentralt i planen er utarbeidelsen av nye elevtallsprognoser. Prognosene tar utgangspunkt i demografiske forutsetninger og er korrigert for vedtatt og planlagt boligbygging for hvert enkelt skoleområde. Prognosen viser stor elevtallsvekst innover hele planperioden. I skoleåret 2014/15 var det ca elever i de kommunale grunnskolene i Nittedal. Fram til skoleåret 2027/28 er det forventet at antall elever øker til nærmere 4 100, -eller en vekst på rundt 900 elever i hele planperioden. Det er ventet at elevtallsveksten blir størst i Midtre sone/rotnes-området. Arealnorm I skolebruksplanen er det utarbeidet et forslag til en veiledende arealnorm for Nittedal kommune. Denne er basert på arealbruken ved kommunens nyeste skoleanlegg, samt nasjonale retningslinjer for areal til skolebygg. Skolebeskrivelser og kapasitetsvurderinger Hver enkelt skole er presentert i planen med nøkkeltall for skoleåret 2014/15, en kort beskrivelse av bygningsmassen, samt elevtallsprognose og kapasitetsvurdering. Dette danner faktagrunnlaget for de foreslåtte investeringstiltakene senere i planen. Side 5 av 117

6 Generelt er kapasitetsutnyttelsen god ved dagens skoleanlegg, men flere skoler vil få kapasitetsutfordringer i fremtiden. Kommunen har foretatt store investeringer for å fornye og modernisere flere av skoleanleggene, men enkelte skoler har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dette gjelder i særlig grad Kirkeby skole og Nittedal ungdomsskole Enkelte skoler skiller seg ut mht. kapasitetsutfordringer tidlig i prognoseperioden. Dette er særlig Kirkeby skole, Rotnes skole og Nittedal ungdomsskole. Ved disse skolene blir det nødvendig med bygningsmessige tiltak innen kort tid. Viktige momenter og premisser knyttet til valg av fremtidig organisering av de kommunale grunnskoletjenestene Planen viser noen av de mest sentrale hovedmomentene som bør prege det faglige og det politiske ordskiftet ved vurderingen av hvordan de kommunale grunnskolene skal lokaliseres i fremtiden. Behovs- og kapasitetsfokus Hvordan sikre nok skolekapasitet på rett sted med langsiktige utviklingsmuligheter på skoletomtene? Organisatorisk og pedagogisk fokus Hva er hensiktsmessige størrelser på fag- og elevmiljø hvilke typer pedagogiske organisasjoner skal videreføres i fremtiden? Økonomisk fokus (investering og driftskostnader) - Hvilken organisering gir de mest økonomisk fordelaktige løsningene i kommunens drifts- og investeringsbudsjetter? Bygningsmessig fokus Hvilke skoleanlegg bør vi ta med oss inn i framtiden hvilke skoleanlegg bør rives og fases ut? Hvordan sikre at framtidig fornyelse gir lave vedlikeholdskostnader? Folkehelse- og nærmiljøfokus Hvilken rolle spiller skolene som fellesarena og identitetsbygger i sine respektive nærmiljø? Strukturkonsepter og mulighetsstudier I kapittel 7 presenteres ulike strukturkonsepter for hver av sonene. Ungdomsskolene er trukket ut og behandles til slutt i kapittelet. Strukturkonseptene blir konsekvensvurdert i forhold til blant annet økonomi, pedagogisk funksjonalitet, bygningsmessige forhold, kapasitet, nærmiljø og skyssbehov. Helhetlige strukturalternativ Avslutningsvis blir tre helhetlige strukturalternativer for fremtidens Nittedalskole presentert. Alternativ 0 er basert på en videreføring av dagens struktur og løsninger, og konseptene som her er lagt til grunn medfører minst forandringer og lavest kostnader. Alternativ 1 går noe videre fra dagens struktur og ved bl.a. at to skoler flytter sammen til nytt skolebygg, mens alternativ 2 fører til at tallet på grunnskoler reduseres fra 10 til 7. Kapittel 8 avsluttes med en anbefaling for valg av fremtidig skolestruktur. Side 6 av 117

7 1 Innledning 1.1 Formål Formålet med denne Skolebehovsplan er å trekke opp linjer for framtidig skolestruktur og skissere utbyggingsbehov ut fra denne. Planen skal gi en oppdatert oversikt over kommunens skoleanlegg og angi kapasiteten ved den enkelte skole. Videre skal behovet for utvidelser av eksisterende skoler ut fra arealnorm og elevtallsprognoser vurderes. Dette vil være et verktøy i arbeidet med Nittedal kommunes handlingsprogram for å gi signal om framtidige investeringskostnader for skoleanlegg. Skolebehovsplanen tar utgangspunkt i Kommuneplan Videre ligger også tidligere skolebehovsplaner, for periodene og , til grunn. 1.2 Bakgrunn Nittedal kommune er en vekstkommune der antall barn og unge øker. Dette betyr at kommunen må planlegge for større skolekapasitet, og det er viktig at denne kapasiteten blir bygget ut med rett bygg til rett tid, og med rett plassering i forhold til hvor elevveksten kommer. I forbindelse med budsjettbehandling for 2015 ble det vedtatt at kommunen skulle utarbeide en ny skolebehovsplan for perioden Innholdet i planarbeidet ble definert i kravspesifikasjon for innkjøp av konsulenttjenester Ska 15/0031, lagt ut på Doffin i februar Planarbeidet skulle fokusere på: 1. Et oversiktsarbeid med a. Oppdatert oversikt over kommunens skoleanlegg med vurdering av skolen i forhold til pedagogisk egnethet, kapasitet, bygningsmessig tilstand og arealeffektivitet/utnyttelse. b. Analyse av dagens kapasitet og struktur sett opp mot fremtidens behov. c. Basert på dette gi anbefalinger om å investere i nye anlegg eller rehabilitere/oppgradere eksisterende anlegg. 2. Mulighetsstudier for skolekapasitet Hakadal, Nittedal ungdomsskole, skolekapasitet i Søndre og skolekapasitet i Midtre Organisering av planarbeidet Planarbeidet er organisert med en styringsgruppe bestående av Side 7 av 117

8 Rådmann Bitten Sveri Kommunalsjef Johanna Lervik Assisterende kommunalsjef Karen Pinholt (sekretær) Laila Jensen (leder i Nittedal Eiendom KF) Inge Bjur Halvorsen (økonomisjef) Norconsult, ved Espen Storstrand, Tonje Eide Kristiansen og Sabine Klonk, ble engasjert som konsulent for utarbeidelse av skolebehovsplanen. I planprosessen har ressurspersoner i kommuneadministrasjonen blitt trukket inn ved behov. Sentral ressurspersoner har vært: Lars Hvidsten (Nittedal Eiendom KF) Kai Lindseth (ansvarlig for utarbeidelse av elevtallsprognoser) Neil Andreas Haakonsen (økonomi) Gunnar Prøis (plansjef) Øistein Myhre (leder for avdeling for idrett) Planprosess videre Planen ferdigstilles og legges frem for politisk behandling høsten Rammevilkår Lover og forskrifter for skoleanlegg Det viktigste regelverket for å ivareta skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fire lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) Kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 (Kommunehelsetjenesten) Arbeidsmiljøloven av 4. februar1977 (Arbeidstilsynet) Plan- og bygningsloven av 1. juli 2009 (Kommunens bygningsmyndighet). Opplæringsloven Opplæringsloven ( Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen ) er en sentral rammefaktor for organisering av opplæringen. Om skoleanlegg og organisering 9-5 i Opplæringsloven: "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar." "Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar." Side 8 av 117

9 Det eksisterer ingen absolutt grense for hvor store skolene kan være. Det er mange eksempler som viser at skoler med god plass og god soneinndeling kan fungere godt med et høyere elevtall enn 450. Hvordan anlegget er lagt til rette, og hvordan dagen er organisert, har mer å si for kvaliteten enn selve elevtallet. 2-3 i Opplæringsloven: (nytt avsnitt i 2005) "Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar årstrinn og ungdomstrinnet omfattar årstrinn." I forbindelse med Kunnskapsløftet er grunnskolen igjen blitt todelt. De naturlige skoletypene vil da være rene barneskoler (1-7), rene ungdomsskoler (8-10) og kombinerte barne- og ungdomsskoler (1-10). 8-2 i Opplæringsloven: (1. august 2009) I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. De strenge kravene til delingstall, f.eks. maksimalt 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 elever i en klasse på ungdomstrinnet, er opphevet. Dette åpner for en langt mer fleksibel organisering av undervisningen. Kommunene kan imidlertid ikke bruke dette punktet alene til å spare utgifter på skoledriften. Intensjonen med endringen er å gjøre det mulig for kommunene og skolene å utnytte ressursene på en bedre måte til beste for alle elevene. Om fysisk miljø: 9a I 2003 vedtok Stortinget en lovendring i Opplæringsloven ( 9a), som gir alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Endringen gjelder både for nye og gamle skoler. 9a i Opplæringsloven: (utdrag fra 9a-2 om fysisk miljø): Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Kommunehelsetjenesteloven Side 9 av 117

10 Kommunehelsetjenesteloven fikk i 1987 et tillegg om miljørettet helsevern (Kap.4a). Til denne loven hører og et sett med forskrifter som stiller krav til miljøet i ulike bygningstyper, bl.a. skolebygg. For skoler og barnehager er det en egen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. Denne forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, og trådte i kraft Den blir ofte omtalt som barnas arbeidsmiljølov. Det er utarbeidet en ny veileder for Miljø og helse i skolen i Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Målet med forskriften er å medvirke til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdom og skade. Det er skoleeiers ansvar å legge forholdene til rette og å etablere et internkontrollsystem ved den enkelte skole i samsvar med gjeldende myndighetskrav. I denne sammenheng bør spesielt nevnes Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv ( 4), hvor det bl.a. står: Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Dette er en viktig ansvarsfunksjon som er lagt til eier, og derfor blir det viktig å få avklart hvem som er definert som eier i denne sammenheng i kommunen. Leder av virksomheten (rektor/enhetsleder) har ansvaret for å se til at internkontrollen blir gjennomført i praksis i skolen. Arbeidsmiljøloven På tilsvarende måte som nevnt ovenfor kan Arbeidstilsynet gripe inn for å ivareta de ansatte sine miljøkrav, etter Arbeidsmiljøloven. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder også omfattende krav til det fysiske miljøet, men dette lovverket kommer til vanlig først til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg Kommunale, regionale og nasjonale planer Listen viser de viktigste kommunale, regionale og nasjonale planene har innvirkning på skolebehovsplanen: Kommuneplan Vedtatt av Nittedal kommunestyre 27. april Skolebehovsplan , Nittedal kommune Skolebehovsplan , Nittedal kommune Kommunedelplan for nye Nittedal sentrum, Vedtatt av Nittedal kommunestyre september Side 10 av 117

11 2 Statusbeskrivelse 2.1 Hva er oppnådd siden forrige plan? Nittedal kommune utarbeidet i 2008 en skolebehovsplan, og denne ble rullert i 2011 (heretter kalt SBP ). De mest omfattende endringene som er gjort siden 2011 er at Sørli skole har blitt rehabilitert og har tatt en ny fløy. Slattum skole har fått et nytt undervisningsbygg. Endringene har ført til økt elevkapasitet ved begge skolene. I SBP ble det også foreslått omfattende tiltak ved Kirkeby skole og Nittedal ungdomsskole. Ettersom det er avdekket relativt stort vedlikeholdsetterslep ved begge disse skolene, er tiltakene blitt utsatt i påvente av en endelig avgjørelse om skolene skal rehabiliteres og få påbygg, eller om det skal bygges nye skoler. 2.2 Dagens skolestruktur Kort om skolene Nittedal kommune har i dag 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler fordelt i 3 geografiske områder i kommunen, Nordre (Hakadal), Midtre (Rotnes) og Søndre del av kommunen. Det er en ungdomsskole i hvert av områdene og 2 barneskoler i nordre, og 2 i midtre og 3 barneskoler i søndre. Bebyggelsen i Nittedal er konsentrert i flere tettsteder innenfor Hakadal, Midtre (Rotnes-området) og Søndre. I henhold til SSB`s definisjon er andel med stedfestet adresse i tettsted ca. 92%, som er over snitt i Akershus. Dette gir gode forutsetninger for å kunne ha en robust skolestruktur. Nittedal kommune har et areal på 186km2 og i hovedsak gode veiforbindelser. Skolene har også en relativt sentral beliggenhet sett i forhold til bosted. På neste side følger oversiktskart over skolene i Nittedal kommune (Oppført elevtall ved skolene gjelder for skoleåret 2014/15). Side 11 av 117

12 Figur Oversiktskart over grunnskolene i Nittedal kommune. Side 12 av 117

13 2.2.2 Skolebeskrivelse og oversikt over elevkapasitet I SBP ble det vurdert at det samlet sett var relativt god kvalitet på skoleanleggene sammenlignet med det en finner i mange andre kommuner. Men også i Nittedal finnes det skoler som har behov for omfattende renovering, oppgradering, oppussing og/eller bedre tilrettelegging for varierte arbeidsmåter og variasjon i gruppestørrelser og organisering. De 7 barneskolene og de tre ungdomsskolene har en totalkapasitet på omkring 3900 elever. Nedenfor følger oversikt over årstrinn, kapasitet og en kort samlet vurdering av den enkelte skole: Side 13 av 117

14 3 Arealnorm og kapasitet En arealnorm for skolebygg definerer hvilke funksjoner en skole bør ha, hvor store areal det bør være ut fra elevtallet ved skolen, og i hvilken grad den enkelte skole tilfredsstiller denne normen. Arealnormen bør benyttes som mal for nybygg av skoler, med de tilpasninger som er nødvendig for å ivareta lokale behov. 3.1 Føringer for areal i skoleanlegg Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. I ny veileder til Miljørettet helsevern utgitt 03/2014 er størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler presisert ( I den nye veilederen for Miljøretta Helsevern står dette om innearealene: «Undervisningsrom/Klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m² pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m² pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m² pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14).» Side 14 av 117

15 Utearealene: Vurdering av skolens kapasitet må også ta hensyn til i hvilken grad helsedirektoratets krav til utearealer blir fulgt opp. I Veileder til forskrift om miljørettet helsevern står det blant annet følgende om skolens utearealer: «Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig». Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (Helsedirektoratet 2014) Dette kapittelet og arealanalysene tar hensyn til de nye føringene i ny veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler. 3.2 Grunnlag for arealnorm I arbeidet med Skolebehovsplan for Nittedal kommune ble det utarbeidet en arealnorm for nye skoleanlegg. Ved rullering av planen i 2011 ble arealnormen revidert og redusert med 4-8 % for de ulike skoletypene. I Skolebehovsplan er arealnormen igjen noe revidert. Endringene er gjort ut fra en vurdering av arealnormer i andre kommune, spesielt Bærum kommune, Stavanger kommune, Bergen kommune, Oslo kommune m.m. Av endringer kan følgende nevnes: Generelt læringsareal (klasserom, grupperom og nærlager) er redusert fra 4,0 m²/elev til 3,9 m²/elev. For spesialisert læringsareal er det lagt inn et fast areal til en del funksjoner, som kjøkken, musikkrom og naturfag. Begrunnelsen for dette er at arealbehovet til funksjonen ikke er avhengig av skolestørrelse, så lenge det kun er behov for ett rom. Når skolen blir såpass stor at det er behov for flere rom settes det av mer areal. Lignende vurderinger er også gjort for bibliotek og Kunst og håndverk-avdeling, men for disse funksjonene økes arealene noe mer avhengig av skolestørrelse. Areal til støttefunksjoner er noe redusert på de største skoletypene. Det er spesielt areal til personalrom som er redusert på disse skolene. Side 15 av 117

16 Brutto/nettofaktor (forholdet mellom areal rundt yttervegg og summen av innvendige romarealer) er økt fra 0,3 til 0,42. Nye tekniske forskrifter krever i større grad isolering av yttervegg som vil øke B/N-faktoren. FEF (fylkeskommunenes veiledende arealnorm for videregåendeskoleanlegg) har lagt til grunn 1,416. For Nittedal anbefaler vi å benytte 1,42. for å ta høyde for tykkere vegger og nye krav til nybygg. Arealnormen definerer hvilke funksjoner en skole bør ha, hvor store areal det bør være ut fra elevtallet ved skolen, og i hvilken grad den enkelte skole tilfredsstiller denne arealnormen. Modellen angir et kvalitetsnivå for skolebygg i Nittedal kommune. Den bør benyttes som mal for nybygg av skoler, med de tilpasninger som er nødvendig for å ivareta lokale behov. En utvidet funksjon for å fylle en nærmiljøfunksjon er et eksempel på dette. Malen bør også benyttes når skoler skal rehabiliteres for å nå det kvalitetsnivå som er satt. Tidligere var det vanlig at arealnorm baserte seg på areal pr. parallell for skoler. Opplæringslova ble i 2003 endret og klassedelingstallet opphevet. «8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» Dette åpnet for organisering i mer varierte elevgrupper, noe som gav behov for mer fleksible skolebygg. Arealnormen tar derfor utgangspunkt i areal pr elev i stedet for areal pr klasse. 3.3 Veiledende arealnorm Tabellene viser veiledende arealnorm for skoler i Nittedal kommune, fordelt på barneskole og ungdomsskole. Side 16 av 117

17 VEILEDENDE AREALPROGRAM FOR NITTEDAL KOMMUNE 2015 BARNESKOLE ALLMENT LÆRINGSAREAL: m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev GENERELLE LÆRINGSAREALER 760 3, , , , ,80 NÆRLAGER 20 0, , , , ,10 GARDEROBER OG TOALETTER 160 0, , , , ,80 SFO 40 0, , , , ,20 SUM ALLMENT LÆRINGSAREAL: 980 4, , , , ,9 SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev BIBLIOTEK 60 0, , , , ,17 MAT OG HELSE 80 0, , , , ,11 NATURFAG 30 0, , , , ,06 MUSIKK/DRAMA 70 0, , , , ,14 KUNST OG HÅNDVERK 120 0, , , , ,34 SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL 360 1, , , , ,8 AREAL STØTTEFUNKSJONER m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev LEDELSE/ADMINISTRASJON 70 0, , , , ,16 PERSONALGARDEROBE 20 0, , , , ,09 MØTE/KONFERANSEROM 30 0, , , , ,11 PERSONALROM 50 0, , , , ,14 SAMLINGSROM/AULA/ELEVKANTINE 60 0, , , , ,25 ELEVTJENESTER 25 0, , , , ,04 DRIFTSROM OG RENHOLD 25 0, , , , ,04 LAGER SKOLE OG ANDRE BRUKERE 40 0, , , , ,11 SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER 320 1, , , , ,9 ARB.ROM LÆRERE (6 M2 PR. ARB.PLASS) 90 0, , , , ,45 SUM NETTOAREAL (ekskl. idrettsbygg) , , , , ,1 SUM BRUTTOAREAL (ekskl. idrettsbygg) (nto x 1,42) IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 1, , , , ,00 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal , , , , ,1 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) : 1, , , , , ,5 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. Tabell 3.3a Veiledende arealnorm for Nittedal kommune, barneskoler. Side 17 av 117

18 UNGDOMSSKOLE ALLMENT LÆRINGSAREAL: m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev GENERELLE LÆRINGSAREALER 950 3, , , , ,80 NÆRLAGER 25 0, , , , ,10 GARDEROBER OG TOALETTER 150 0, , , , ,60 SFO SUM ALLMENT LÆRINGSAREAL: , , , , ,5 SPESIALISERT LÆRINGSAREAL: m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev BIBLIOTEK 80 0, , , , ,17 MAT OG HELSE 85 0, , , , ,20 NATURFAG 100 0, , , , ,20 MUSIKK/DRAMA 90 0, , , , ,13 KUNST OG HÅNDVERK 200 0, , , , ,47 SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL 555 2, , , , ,2 AREAL STØTTEFUNKSJONER m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev m2 nta m2/elev LEDELSE/ADMINISTRASJON 70 0, , , , ,15 PERSONALGARDEROBE 20 0, , , , ,09 MØTE/KONFERANSEROM 30 0, , , , ,10 PERSONALROM 50 0, , , , ,13 SAMLINGSROM/AULA/ELEVKANTINE 70 0, , , , ,27 ELEVTJENESTER 30 0, , , , ,04 DRIFTSROM OG RENHOLD 25 0, , , , ,03 LAGER SKOLE OG ANDRE BRUKERE 50 0, , , , ,15 SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER 345 1, , , , ,9 ARB.ROM LÆRERE (6 M2 PR. ARB.PLASS) 126 0, , , , ,46 SUM NETTOAREAL (ekskl. idrettsbygg) , , , , ,1 SUM BRUTTOAREAL (ekskl. idrettsbygg) (nto x 1,42) IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 1, , , , ,93 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal , , , , ,0 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) : 1, , , , , ,4 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. Tabell 3.3b Veiledende arealnorm for Nittedal kommune, ungdomsskoler. 3.4 Metoder for kapasitetsvurdering Vurderingen av elevkapasitet for skolene gir et anslag på hvor mange elever skolen kan ha plass til, og potensialet for økt kapasitet ved ombygging/utbygging. Det foreligger ikke en fast standard for beregning av elevkapasitet ved skoler. Noen kommuner har valgt å ta utgangspunkt i en arealnorm for samlet netto undervisningsareal og vurdert hvor mange elever det er plass til dersom denne arealnormen skal oppfylles. Dette gir en presis beregning av elevkapasiteten ut fra en forventet kvalitetsstandard. Ofte gir den et lavere kapasitetstall enn andre modeller. I SBP ble det lagt vekt på denne metoden for beregning av kapasitet noe som førte til at en del skoler fikk satt en kapasitet som lå under det elevtallet de hadde hatt de senere år, og som de har hatt i årene etterpå også uten å oppleve at kapasiteten på skolen er sprengt. Denne metoden kan altså gi et noe feilaktig bilde av skolenes faktiske kapasitet. Side 18 av 117

19 Andre kommuner har valgt å ta utgangspunkt i klasseroms- eller basearealet ved skolen og et minimumsareal pr elev. Dette gir en noe grovere beregning av elevkapasiteten, og ofte et høyere tall på elevkapasitet. Enkelte kommuner legger til grunn antall klasserom x 28 eller 25 elever for å beregne elevkapasitet. Dette gir et svært grovt anslag siden det ikke tar hensyn til varierende størrelse på klasserommene. Det er grunn til å anta at dette vil gi en høyere beregnet elevkapasitet enn det som i praksis er tilrådelig. For en del skoler i Nittedal kommune ville dette vært tilfelle. Klasseromkapasiteten angir hvor mange elever skolen har plass til ved 100 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er rent teoretisk og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Mange skoleanlegg kan følgelig ha et elevtall som overskrider vurdert elevkapasitet og drives med overkapasitet ved for eksempel å benytte spesialrom, auditorium, mv. til generelle læringsareal. 3.5 Kapasitetsvurdering av skolene i Nittedal kommune I forrige skolebehovsplan for Nittedal kommune ble flere ulike metoder lagt til grunn for vurdering av kapasitet, men modell for arealnorm ble tillagt stor vekt. Vurderingen av elevkapasitet la til grunn at totalt netto undervisningsareal ble disponert slik at det i størst mulig grad var tilpasset de forskjellige elementene i arealnormen. De fleste skolene i Nittedal har greit med areal til klasserom og grupperom, men mangler fellesarealer og garderober. Det ble forutsatt en tenkt omdisponering fra de arealtyper med mye areal til de arealtyper med mindre areal. En slik disponering krever noe ombygging og har i liten grad blitt foretatt. Denne modellen gav et noe lavt kapasitetstall for en del av skolene, og har derfor ikke vært et godt redskap for å beregne elevkapasitet ved den enkelte skole i praksis. Elevkapasitet er i denne planen vurdert ut fra skolenes samlede klasseromareal basert på nåværende standard og areal. Det er så foretatt justeringer ut fra spesielle hensyn. Det er som utgangspunkt beregnet 2,5 m² pr elev i tråd med Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Dette angir en elevkapasitet ut fra maksimal utnyttelse av klasseromarealet. På skolene vil ofte elevtallet variere fra klassetrinn til klassetrinn. Det er derfor ikke sannsynlig at arealet kan utnyttes maksimalt, og det er beregnet en fyllingsgrad på 90 % for å ta høyde for dette. En slik beregning vil bety at en skole med 1000 m² klasseromareal har en maksimal elevkapasitet på 400 elever. Justert for variasjon i elevtall til 90 % fyllingsgrad vil elevkapasiteten for skolen vil være 360 elever. Kapasitet ut fra antall klasserom kan gi uriktig kapasitet dersom grupperom/ formidlingsrom etc. ikke tas med i beregningen. I kapasitetsberegningen for skolene i Nittedal har Norconsult gjort en justering av kapasitetsberegningsmetoden ut fra antall klasserom, med utgangspunkt i ny tekst i forskrift for miljørettet helsevern (se ovenfor): For de skolene som er tradisjonelle klasseromskoler, med relativt få grupperom og andre støttefunksjoner i det generelle læringsarealet, har kapasiteten blitt beregnet ut fra 2,5 m² pr elev pr klasserom. For de skolene som har godt med lett tilgjengelige grupperom, eller mer fleksible og moderne generelle læringsarealer, har kapasiteten blitt beregnet ut fra 2,14 m² pr elev i klasserom. Deretter er det gjort en skjønnsmessig vurdering av maksimalt antall elever i hvert klasserom, samt om skolene har de spesialromsfunksjoner de skal ha. Side 19 av 117

20 Med en slik tilnærming vil skolenes kapasitet kunne beskrives relativt godt gjennom denne metoden Kapasitetsberegning av antall klasser For å beregne hvor mange klasser skolen vil få i fremtiden benyttes en gjennomsnittlig klassestørrelse som elevtallsprognosen for hvert årstrinn deles på. Den gjennomsnittlige klassestørrelsen regnes ut ved å dividere maksimalkapasiteten på skolen på antall klasserom. Dette gir en prognose for antall klasser basert på et gjennomsnittstall for klassestørrelse. Det må understrekes at klassetallsprognosen gir et matematisk og teoretisk klassetall basert på overnevnte forutsetninger. Skolene har ofte klasserom av ulik størrelse og vil ha plass til grupper som både er større og mindre enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig klassestørrelse har ikke noe med ressurstildelingsmodellen til Nittedal kommune å gjøre. Prognosen for antall grupper er dermed ikke noen fasit for antall klasser, men må leses sammen med elevtallsprognosefiguren som viser størrelsen på årskullene. For en del skoler er det noen få elever på enkelttrinn som ved en slik beregning vil gi et høyere teoretisk antall klasser enn det vil gi i praksis. Klassetallsprognosen gir likevel en viss indikasjon på hvordan skolen er utnyttet kapasitetsmessig. Selv om samlet elevtall angir ledig kapasitet, kan antall klasser og gruppedeling gjøre at skolen likevel sliter med kapasiteten. 3.6 Kapasitetsfigurer Kapasiteten på skolene er vist i kapasitetsfigurer som sammenstiller flere typer informasjon: 1. Elevtallsprognose for den enkelte skole totalt elevtall vist som en svart linje. 2. Skolens kapasitet - vist med fargekode i bakgrunnen av figuren. Prognoselinjens plassering over fargebakgrunnen angir hvordan skolen er utnyttet kapasitetsmessig: Grønt: Ledig kapasitet Gult/oransje: Godt utnyttet kapasitet Oransje/rødt: Fullt utnyttet kapasitet. 3. Skolens gruppe-/klassekapasitet, utledet fra antall klasserom på skolen vist som rød strek. 4. Prognose for antall grupper/klasser (generert fra prognosen) vist med blå søyler. Side 20 av 117

21 Figur 3.6 Eksempelfigur: Prognose og kapasitetsfigur for skolene i Nittedal kommune samlet, 1-10 årstrinn. Side 21 av 117

22 3.6.1 Oppsummering kapasitetsvurdering 2015 Elevtall Antall Grunnlag Gjennomsnittlig Har skolen de Kapasitet Kapasitet Kapasitet Kapasitetsutnyttelse 2014/ klasserom kapasitet - spesialrom den (antall elever Skolebehovs- Skolebehovs m²/elev i gruppe- trenger? skolen er plan plan Skole klasserom størrelse bygget for) Rotnes ,50 23 Ja, men musikkrom og skolekjøkken benyttes som klasserom. Har lite bibliotek Skolen har godt utnyttet kapasitet pr i dag, og ved at en del elever fra Rotnes skole sitt inntaksområde går til Sørli skole de nærmeste årene, vil Rotnes skole ha kapasitet til å ta imot forventet elevtall frem mot 2019/20. Etter det vil skolen ha kapasitetsproblemer. Kapasiteten er vurdert høyere enn i SBP , pga annen beregningsmetode. Ny beregning gir et mer realistisk bilde av skolens kapasitet i praksis. Sørli ,14 27 Ja Skolen har en god del ledig kapasitet etter utbygging, men den vil fylles opp i løpet av de 4-5 neste årene. Full kapasitet krever at et datarom brukes som klasserom. Nittedal usk ,50 24 Ja Skolen er godt utnyttet kapasitetsmessig inneværende og neste skoleår, men den får utfordringer med kapasitet fra skoleåret 2016/17. Hagen ,14 30 Ja Skolen har greit utnyttet kapasitet ift. totalt elevtall, men at skolen har flere grupper enn antall klasserom, dersom man deler gruppene når de blir større enn 30 elever. I praksis løser skolen dette ved å ha noen grupper som er større enn 30 elever. Arealet på klasserommene og tilstøtende grupperom gir anledning til dette. I kommende år kan skolen få problemer ift gruppedeling, alt avhengig av hvordan elevene fordeler seg på Kirkeby ,50 25 Mangler musikkrom og har lite bibliotek Skolen har godt utnyttet kapasitet inneværende skoleår, men kapasiteten vil være sprengt allerede om to år. I praksis vil skolen få for mange grupper i forhold til antall klasserom allerede fra høsten 2015, da det er ventet elever med rett til å gå i klasser med færre elever. Hakadal usk ,14 28 Ja Skolen har godt utnyttet kapasitet inneværende skoleår, men elevtallet vil ligge godt opp mot kapasitetsgrensen i første del av planperioden. I perioden fra 2021/ /28 vil skolen få kapasitetsproblemer. Holumskogen ,14 27 Ja, men kjøkkenfunksjonen er delt i tre Skolen har mye ledig kapasitet, og vil ha det i hele planperioden. Mot slutten av perioden vil skolen kun ha halvparten av det elevtallet den var planlagt for. Slattum , Skolen er godt utnyttet kapasitetsmessig og ventes å være det frem til midten av planperioden. Etter det vil skolen få kapasitetsutfordringer, dersom ikke flere elever overføres til Ulverud skole. Kapasiteten er vurdert høyere enn i SBP , pga ny paviljong og annen beregningsmetode. Ny beregning gir et mer realistisk bilde av skolens kapasitet i praksis. Ulverud ,50 26 Mangler musikkrom og har kun et lite bibliotek. Delt kjøkkenfunksjon på 3 rom Skolen er godt utnyttet kapasitesmessig og ventes å være det i hele perioden. Kapasiteten er vurdert høyere enn i SBP , pga annen beregningsmetode. Ny beregning gir et mer realistisk bilde av skolens kapasitet i praksis. Li usk ,14 28 Ja Skolen er fullt utnyttet kapasitetsmessig og leier klasserom av idrettslaget inneværende skoleår. Noe lettere ombygging kan gi økt kapasitet. Nittedal Tabell Oppsummering kapasitetsvurdering grunnskolene i Nittedal kommune Side 22 av 117

23 4 Vurdering av skoleanleggene, elevtallsprognoser og kapasitet I dette kapittelet presenteres elevtallsprognoser på kommune-, sone- og skolenivå. Prognose for den enkelte skole presenteres sammen med en kort beskrivelse av skoleanlegget slik det fremstår i dag. Bekrivelse av antall klasserom, grupperom og spesialrom kan avvike noe fra hvordan disse arealene faktisk blir brukt ved skolene i dag. Totalarealet som skolen disponerer skal likevel gå opp. 4.1 Elevtallsprognoser for hele kommunen Elevtallsprognosen for barnetrinn og ungdomstrinn i hele kommunen er presentert i figurene nedenfor. Elevtallet på barnetrinnet er ventet å øke i hele planperioden. Totalt angir prognosen i overkant av 650 elever mer på barnetrinnet i 2027/28 enn i dag. Dette er en kraftigere vekst enn det som var skissert i rulleringen av skolebehovsplanen i Utover planperioden er prognosene svært usikre, men det skisseres at elevtallet på barnetrinnet kan ventes å øke med ytterligere 250 elever i perioden frem mot Figur 4.1a Elevtallsprognose for barnetrinnet, Nittedal kommune (Norconsult 2015) Side 23 av 117

24 Antall Høringsutkast Skolebehovsplan På ungdomstrinnet ventes elevtallet å øke svakt i første del av perioden, før det er ventet en større økning i siste halvdel av perioden. Det er ventet en topp i elevtallet i 2023/24. Totalt angir prognosen i overkant av 200 elever mer på ungdomstrinnet i 2027/28 enn i skoleåret 2014/15. I perioden fra 2027/28 frem mot 2040 kan antall elever i ungdomstrinnet ventes å øke med ytterligere 160 elever. Prognosen etter 2027/28 er svært usikker Elevtallsprognose for ungdomsskoletrinnet i Nittedal (tall pr ) Prognose årstrinn årstrinn årstrinn 0 Skoleår Figur 4.1b Elevtallsprognose for ungdomstrinnet, Nittedal kommune (Norconsult 2015) Side 24 av 117

25 4.2 Vurdering av skoleanlegg, elevtallsprognoser og kapasitet i Hakadal Barnetrinnet i Hakadal samlet Elevtallsutvikling for barnetrinnet i Hakadal viser at det er ventet kraftig vekst i elevtallet gjennom hele planperioden. Samlet elevtall er ventet å øke med omkring 200 elever. Figuren under viser at samlet kapasitet på de to barneskolene vil være oversteget i skoleåret 2018/19. Figur 4.2.1a Elevtallsprognose for barnetrinnet i Hakadal/Nordre sone (Norconsult 2015) Figur 4.2.1b Kapasitet og prognose for barnetrinnet i Hakadal/Nordre sone basert på dagens situasjon (Norconsult 2015) Side 25 av 117

26 4.2.2 Hagen skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 3377 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 210 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 178 Antall barn i SFO 82 Årsverk pedagogisk personale 11,7 Årsverk andre ansatte* 5,3 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Hagen skole har flere sammenhengende bygninger fra ulike tidsepoker. Den eldste delen er opprinnelig fra På motsatt side av skolegården ligger et undervisningsbygg fra Den nyeste fløyen ble tatt i bruk i 2006 og binder bygningene sammen til et helhetlig anlegg. Etappevis utbygging har ført til at det har blitt relativt stor avstand mellom ulike funksjoner i skoleanlegget, og dette fører til noe redusert funksjonalitet sammenlignet med mer kompakte skoleanlegg. På en annen side er ikke skolen større enn at anlegget likevel føles som oversiktlig og velegnet for dagens behov. Hagen skole framstår med tidsriktige, gode og fleksible rom og arealer. Det blir opplyst fra skolen at man kunne ønske seg bedre lagringsmuligheter. Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 0,75 mill. 0,30 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Hagen skole *Gjennomføring av vedlikeholdstiltak er planlagt gjennomført over et lengre tidsperspektiv. Tiltak som er planlagt innen 2016 utgjør kr ,- Nittedal kommunes kostnadsberegning av nødvendige vedlikeholdstiltak: kr ,- Kostnader knyttet til utbedringer universell utforming: kr ,- Elevtallsutvikling Elevtallet på Hagen skole har stabilisert seg på mellom 160 og 180 elever de siste årene. Prognosen angir at elevtallet vil holde seg på dette nivået gjennom hele planperioden, og videre frem mot Den nye prognosen ligger noe lavere enn prognosen i SBP Vurdering av kapasitet Hagen skole har 7 klasserom, og godt med lett tilgjengelige grupperom. Klasserommene er store og det er vurdert en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 30 elever. Skolen vil med en slik beregning ha kapasitet til å ta imot 210 elever. Skolen har sambruk mellom skole og SFO på en del spesialiserte arealer (skolekjøkken, kunst og håndverk, musikk, gymsal), og har i tillegg bibliotek og Side 26 av 117

27 datarom. Skolen har dermed de spesialromfunksjonene den har behov for. Det er god kapasitet i gymsalen. Figuren under viser at Hagen skole har greit utnyttet kapasitet ift. totalt elevtall, men at skolen har flere grupper enn antall klasserom, dersom man deler gruppene når de blir større enn 28 elever. I praksis løser skolen dette ved å ha noen grupper som er større enn 30 elever. Arealet på klasserommene og tilstøtende grupperom gir anledning til dette. I kommende år kan skolen få problemer ift gruppedeling, alt avhengig av hvordan elevene fordeler seg på årstrinnene. Figur 4.2.2a Elevtallsprognose for Hagen skole (Norconsult 2015) Figur 4.2.2b Kapasitet og prognose for Hagen skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015) Side 27 av 117

28 4.2.3 Kirkeby skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 5444 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 375 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 319 Antall barn i SFO 120 Årsverk pedagogisk personale 20,7 Årsverk andre ansatte* 7,8 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Kirkeby skole har en bygningsmasse som består av tre bygninger av ulik alder og kvalitet. Det eldste bygget er fra 1929, og dette disponeres i dag i hovedsak av SFO. Gangavstand fra hovedbyggene til SFO-bygget er ca 200m. Det nyeste bygget er fra Her er det personal- og administrasjonsavdeling i 2. etasje, og generelle undervisningsarealer i 1. etasje. 98-bygget holder en noe høyere standard enn hovedbygget som er fra Hovedbyggets planløsning, med lukkede rom langs korridor og få grupperom, gjør den lite egnet for varierte arbeidsmåter og ulike gruppestørrelser. Kirkeby skole har et stort vedlikeholdsetterslep. Anlegg for ventilasjon, sanitær og elektrisitet er alle modne for utskifting. I tillegg trengs det omfattende tiltak i forhold til yttertak og innvendige overflater. Det vil by på store utfordringer og høye kostnader å etablere funksjonelle og fleksible læringsarealer i den eksisterende bygningsmassen. SFO-bygget har også stort behov for oppgraderinger. Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 26,70 mill. 0,26 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Kirkeby skole *Gjennomføring av vedlikeholdstiltak er planlagt gjennomført over et lengre tidsperspektiv. Tiltak som er planlagt innen 2016 utgjør kr. 19,6 mill. kr. Øvrige tiltak er knyttet til SFO-bygget. Elevtallsutvikling Elevtallet på Kirkeby skole har vært nedadgående de foregående årene, og reduksjonen har vært større enn antatt i forrige prognose (SBP ). Denne trenden ser ut til å ha snudd allerede fra inneværende skoleår, og den nye prognosen angir en kraftig vekst i elevtallet gjennom hele planperioden. Samlet er det ventet en økning på i overkant av 200 elever. Den nye prognosen angir en langt sterkere vekst enn den forrige. Etter planperioden er elevtallet ventet å reduseres svakt frem mot 2040, men dette er svært usikre anslag. Side 28 av 117

29 Vurdering av kapasitet Kirkeby skole har i alt 15 ordinære klasserom, og få grupperom. De fleste klasserommene har areal på m², og det er lagt til grunn gruppestørrelser på elever pr klasserom i kapasitetsvurderingen. Skolen vil med en slik beregning ha kapasitet til å ta imot 375 elever. Skolen har allerede i dag flere grupper enn antall klasserom, og har tatt i bruk musikkrom til klasserom og flyttet det ene kunst- og håndverksrommet til et mindre rom, slik at det opprinnelige rommet kunne omdisponeres til klasserom. Av spesialisert areal har skolen har gymsal, skolekjøkken og sløydsal, samt et datarom. Biblioteket ligger i et lite grupperom. Figuren under viser at skolen har godt utnyttet kapasitet inneværende skoleår, men at kapasiteten vil være sprengt allerede om to år. I praksis vil skolen få for mange grupper i forhold til antall klasserom allerede fra høsten 2015, da det er ventet elever med rett til å gå i klasser med færre elever. For gruppedeling er det lagt til grunn en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 25 elever. Figur 4.2.3a Elevtallsprognose for Kirkeby skole (Norconsult 2015) Figur 4.2.3b kapasitet og prognose for Kirkeby skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015) Side 29 av 117

30 4.2.4 Hakadal ungdomsskole Skoletype Ungdomsskole årstrinn Brutto bygningsareal m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 255 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 216 Årsverk pedagogisk personale 17,8 Årsverk andre ansatte 3,8 Vurdering av skoleanlegget Hakadal ungdomsskole er en tradisjonell klasseromskole, og virksomheten er i hovedsak fordelt over to bygg. Det eldste bygget er fra 1983, mens et nyere bygg ble tatt i bruk i En gangbro fra 2. etasje binder de to byggene sammen bygget binder også skolen sammen med Hakadalshallen. De nyeste arealene med aula, musikkrom, kantine og idrettshall holder en god standard. Øvrige arealer er også stort sett tilfredsstillende, men enkelte innvendige overflater synes å ha behov for oppgradering. En del inventar synes også å være moden for utskifting. Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 3,77 mill. 0,29 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Hakadal ungdomsskole. *Planlagte tiltak vedlikeholdsetterslep innen 2016 utgjør ca 2 mill. Øvrige tiltak innen Elevtallsutvikling Hakadal ungdomsskole mottar elever fra Hagen og Kirkeby barneskoler. Elevtallet på skolen har ligget på mellom 220 og 240 elever de siste årene. Elevtallet er ventet å holde seg stabilt på omkring elever de neste 5-6 årene. Fra 2021/22-24/25 er det ventet en topp i elevtallet ved skolen. Elevtallet er ventet å holde seg stabilt på omkring 260 elever i perioden fra , men dette er svært usikre anslag. Vurdering av kapasitet Hakadal ungdomsskole har 9 klasserom, og tilfredsstillende tilgang til ulike grupperom. De fleste klasserommene er på 65 m², mens tre er på m². Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 28 elever pr klasserom i kapasitetsberegningen. Skolen vil med en slik beregning ha kapasitet til å ta imot 255 elever. Skolen har alle de spesialromfunksjoner den bør ha (skolekjøkken, bibliotek, kunst og håndverk, naturfag og musikkrom), og har tilgang på svært gode kroppsøvingsfasiliteter i idrettshallen. Skolen har også en stor aula og tilgang på kantine i idrettshallen. Side 30 av 117

31 Figuren under viser at skolen har godt utnyttet kapasitet inneværende skoleår, men at elevtallet vil stige opp mot kapasitetsgrensen i første del av planperioden. I perioden fra 2021/ /28 vil skolen få kapasitetsproblemer. Figur 4.2.4a Elevtallsprognose for Hakadal ungdomsskole (Norconsult 2015) Figur 4.2.4b Kapasitet og prognose for Hakadal ungdomsskole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015) Side 31 av 117

32 4.3 Vurdering av skoleanlegg, elevtallsprognoser og kapasitet i Midtre Barnetrinnet i Midtre samlet For Midtre angir prognosen et samlet elevtall på omkring 800 elever i 2020/21 og i overkant av 1000 elever i 2027/28. Dette er en samlet økning på i overkant av 400 elever i planperioden. Den nye prognosen viser samme veksttendens som i prognosen i SBP , men veksten antas nå å komme noe raskere. I perioden fra 2027/28 og frem mot 2040 ventes fortsatt kraftig vekst i Midtre, muligens på i overkant av ytterligere 300 elever. Det er flytende grenser mellom Rotnes skole og Sørli skole, og elevtallsprognosene er korrigert for å gi et bedre bilde av faktisk forventet elevtallsutvikling på skolene. De siste fem årene har i gjennomsnitt 18 % av elevene fra Rotnes skole sitt inntaksområde gått på Sørli skole. I prognosen er derfor 18 % av elevene i Rotnes skole sitt inntaksområde flyttet over til Sørli skole. I og med at det er flytende grenser mellom skolene, bør de kapasitetsmessig vurderes samlet. Figuren nederst viser at samlet sett vil barneskolenevære fullt utnyttet kapasitetsmessig fra omkring skoleåret 2020/21. Kapasitets-utfordringene kan komme før, avhengig av hvordan elevene fordeler seg på trinnene. Figur 4.3.1a Elevtallsprognose for barnetrinnet i Midtre sone (Norconsult 2015) Figur 4.3.1b Kapasitet og prognose for barnetrinnet i Midtre sone basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Side 32 av 117

33 4.3.2 Rotnes skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 4825 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 375 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 370 elever Antall barn i SFO 170 Årsverk pedagogisk personale 22,3 Årsverk andre ansatte* 6,6 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Skolen har en bygningsmasse som består av flere bygninger av ulik alder og kvalitet. Det eldste bygget er fra 1925, og dette disponeres i dag i hovedsak av SFO. Det nyeste bygget er fra 1997 og holder en noe høyere standard enn resten av anlegget. Her er det 9 klasserom med tilhørende grupperom og desentraliserte garderober med toalett. Avstandene i anlegget er stor, både mellom byggene og mellom sentrale funksjoner. Skolen vil ikke ha kapasitet til å kunne ta i mot forventet økning i elevtallet utover i planperioden. Kostnadsanslag for nødvendige tiltak/ombygging/utvidelse avhenger av konseptvalg (Se nærmere beskrivelse i kap. 7.2). Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 2,40 mill. 0,42 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Rotnes skole *Gjennomføring av vedlikeholdstiltak er planlagt gjennomført over et lengre tidsperspektiv. Tiltak som er planlagt innen 2015 utgjør kr ,-. Øvrige tiltak gjelder ventilasjonsanlegg bygg E. Elevtallsutvikling Elevtallsprognosen for Rotnes skole viser at det er ventet et relativt stabilt elevtall på elever de første tre årene av planperioden. Fra 2018/19 er det ventet svært kraftig vekst i elevtallet, en økning på i underkant av 250 elever. I perioden fra 2027/28 og frem mot 2040 ventes fortsatt kraftig vekst i Rotnes skoles inntaksområde. Vurdering av kapasitet Rotnes skole har i alt 16 ordinære klasserom og relativt få grupperom. Spesielt i bygg B, C, D er det avstand mellom klasserom og grupperom. Skolen har ett lite datarom. Klasserommene har varierende størrelser, fra m², men de fleste klasserommene er omkring 60 m². Ut fra areal i klasserom kan skolen ha gruppestørrelser på elever. Med en slik beregning vil skolen ha kapasitet til å ta imot 375 elever. Av spesialisert areal har skolen kunst og håndverksrom for treforming og tekstilforming, bibliotek og gymsal. Kapasiteten er vurdert høyere enn i SBP Side 33 av 117

34 2031, pga annen beregningsmetode. Ny beregning gir et mer realistisk bilde av skolens kapasitet i praksis. På grunn av at skolen har en del små klasserom, har den allerede i dag flere grupper enn antall klasserom. I figuren er det lagt til grunn et gjennomsnittlig delingstall på 23 elever i alle grupper, men skolen har rom med plass til større grupper enn dette også. I praksis vil antall grupper derfor avvike noe fra figuren. Skolen har tatt i bruk skolekjøkken og musikkrom til klasserom. I tillegg er et av kunst- og håndverksrommene flyttet over i SFO-bygget og sambrukes med SFO. Det opprinnelige kunst og håndverksrommet er omdisponert til klasserom. Skolen mangler musikkrom, men har store arealer i SFO-bygget som kan sambrukes, for eksempel til musikkfunksjonen. Figuren viser at skolen har godt utnyttet kapasitet pr i dag, og ved at en del elever fra Rotnes skole sitt inntaksområde går til Sørli skole de nærmeste årene, vil Rotnes skole ha kapasitet til å ta imot forventet elevtall frem mot 2019/20. Utvidelse av kapasiteten på Rotnes skole bør være på plass til den tid. Figur 4.3.2a Elevtallsprognose for Rotnes skole (Norconsult 2015) Figur 4.3.2a Kapasitet og prognose for Rotnes skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015) Side 34 av 117

35 4.3.3 Sørli skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 5056 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 400 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 229 Antall barn i SFO 122 Årsverk pedagogisk personale 17 Årsverk andre ansatte* 4,5 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Sørli skole har flere sammenhengende bygninger fra ulike tidsepoker. Den nyeste delen ble tatt i bruk i De to eldste bygningsdelene er fra 1978 og -98, og begge disse ble rehabilitert i forbindelse med siste utbygging. Gymbygget er også fra Med siste utbygging har skolen samlet sett fått et langstrakt anlegg. God plassering av sentrale funksjoner som admininstrasjon/ledelse og spesialisert læringsareal medvirker imidlertid til god funksjonalitet. Skolen har fått gode garderobeforhold for alle trinn. SFO har fått egen base i 78-bygget og har i tillegg sambruk av arealer med småtrinnet. I vedlikeholdsplanen er det lagt inn behov for utbedring av ventilasjonsanlegg i 78- og 98-bygget, samt oppgradering av det elektriske anlegget i 78-bygget. Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 8,15 mill. 0,08 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Sørli skole *Vedlikeholdstiltak som er planlagt innen 2015 utgjør 5,1 mill. kr. Øvrige tiltak er knyttet til oppgradering av ventilasjonsanlegg, og gjennomføres innen Elevtallsprognosen for Sørli skole viser at elevtallet ved skolen er ventet å øke kraftig i årene som kommer. Frem mot 2020/21 ventes elevtallet å øke med 150 elever. Deretter flater elevtallsveksten noe ut. I perioden fra 2027/28 og frem mot 2040 ventes mer stabilt elevtall i Sørli skoles inntaksområde. Den nye prognosen angir et litt høyere elevtall enn den forrige, men viser samme tendens. Vurdering av kapasitet Sørli skole har etter utvidelsen 14 klasserom og 18 grupperom, samt to datarom og stort bibliotek. Klasserommene er omkring 60 m², med plass til elever i hvert rom. Ut fra areal i klasserom og god tilgang på grupperom vurderes skolen å ha kapasitet til å ta imot opp mot 400 elever. Side 35 av 117

36 Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan Skolen har de spesialrom den trenger, med skolekjøkken, to rom til kunst og håndverk, musikkrom og gymsal. Figuren under (Figur 4.3.3b)viser at skolen har en god del ledig kapasitet, men at den vil fylles opp i løpet av de nærmeste årene. I figuren er det lagt til grunn et gjennomsnittlig gruppedelingstall på 27 elever. Fra omkring år 2020 er det ventet at elevtallet vil stabilisere seg helt opp mot kapasitetsgrensen. Ny Rotnes skole vil da ha kapasitet til å avlaste Sørli skole ved å ta imot flere elver bosatt i skolegrenseområdet. Figur 4.3.3a Elevtallsprognose for Sørli skole (Norconsult 2015) Kapasitet og prognose for Sørli skole Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Figur 4.3.3b Kapasitet og prognose for Sørli skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Det er flytende grenser mellom Rotnes skole og Sørli skole. Rotnes skole vil få økt elevkapasitet, og vil kunne ta imot flere elever fra omkring 2019/20. Dette vil avlaste kapasitetsproblematikken ved Sørli skole. Side 36 av 117

37 4.3.4 Nittedal ungdomsskole Skoletype Ungdomsskole årstrinn Brutto bygningsareal 3759 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 285 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 252 Årsverk pedagogisk personale 23,2 Årsverk andre ansatte 7,8 Vurdering av skoleanlegget Nittedal ungdomsskole er en tradisjonell klasseromskole med identiske klasserom plassert på rekke langs lange korridorer. Skolen har relativt få grupperom. Ventilasjonsanlegget i er skiftet ut i store deler av anlegget, men skolen har et stort vedlikeholdsetterslep. Det vil by på store utfordringer og høye kostnader å etablere funksjonelle og fleksible læringsarealer i den eksisterende bygningsmassen. Anlegget har behov for omfattende forbedringer i forhold til blant annet vinduer, ytterdører, yttertak, innvending kledning og det elektriske anlegget. Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep Universell utforming Kostnad 29,3 mill. 0,34 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Nittedal ungdomsskole. I kapittel 7.4 blir fremtidige strukturkonsepter for ungdomstrinnet vurdert. Her blir det gitt tre alternative kostnadsanslag for Nittedal ungdomsskole. Alle innebærer at eksisterende skolebygg rives og erstattes med nybygg på samme tomt. Elevtallsutvikling Elevtallsprognosen for Nittedal ungdomsskole viser at elevtallet er ventet å øke kraftig, opp mot 420 elever i 2027/28. I perioden fra 2027/28 og frem mot 2040 er elevtallet ventet å fortsette å øke med ytterligere 120 elever. Dette er et svært usikkert anslag, men sier noe om mulig behov for utvidelse. Det bemerkes at skolen de siste årene har hatt en del flere elever enn de som bor i skolens opptaksområde. Det er ikke korrigert for dette i prognosen, og den faktiske elevtallsutviklingen vil derfor kunne bli noe høyere enn prognosen viser. Den nye prognosen ligger svært likt som den forrige prognosen i SBP Vurdering av kapasitet Nittedal ungdomsskole har 12 ordinære klasserom, 4 datarom, 3 grupperom, samt et lite bibliotek. De fleste klasserommene er omkring 60 m², men tre av dem er mindre. På grunn av manglende grupperom er det lagt til grunn 2,5 m²/elev i klasserom. Dette arealet gir gruppestørrelser på Side 37 av 117

38 elever. Det minste rommet brukes fast til innføringsklassen. Ut fra areal i klasserom har skolen kapasitet til å ta imot 285 elever. Av spesialrom har skolen de funksjonene den trenger. Et kunst og håndverksrom er omdisponert til klasserom, men skolen har fremdeles to rom til kunst og håndverk. I tillegg har den to naturfagrom, skolekjøkken og musikkrom. Skolen brukes Rotneshallen til kroppsøving. Figuren under viser at skolen er godt utnyttet kapasitetsmessig inneværende og neste skoleår, men at den får utfordringer med kapasitet fra skoleåret 2016/17. I figuren er det lagt til grunn et gjennomsnittlig delingstall på 24 elever i alle grupper. Figur 4.3.4a Elevtallsprognose for Nittedal ungdomsskole (Norconsult 2015). Figur 4.3.4b Kapasitet og prognose for Nittedal ungdomsskole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Side 38 av 117

39 4.4 Vurdering av skoleanlegg, elevtallsprognoser og kapasitet i Søndre Barnetrinnet i søndre samlet I søndre del av kommunen angir prognosen en relativt stabil utvikling, hvor elevtallet samlet er ventet å ligge på omkring 1200 elever. I forhold til kapasitet er situasjonen en annen enn i Midtre og Hakadal. Samlet sett har de tre barneskolene godt utnyttet kapasitet og er forventet å ha det gjennom hele prognoseperioden. Utfordringen i Søndre er at elevtallsutviklingen på de tre skolene er ulik. Det er flytende grenser mellom Ulverud skole og Slattum skole og disse skolene bør bli vurdert samlet. Elevtallsprognosen for de to skolene er justert ut fra historisk fordeling av elevene mellom skolene de fem siste årene. 12 % av elevene i Ulverud skole sitt inntaksområde er derfor overført til Slattum skole i prognosen. Figur 4.4.1a Elevtallsprognose for barnetrinnet i Søndre sone (Norconsult 2015). Figur 4.4.1b Kapasitet og prognose for barnetrinnet i Søndre sone basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Side 39 av 117

40 4.4.2 Holumskogen skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 3917 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 410 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 258 Antall barn i SFO 74 Årsverk pedagogisk personale 23,9 Årsverk andre ansatte* 6,4 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Holumskogen skole er bygget i to byggetrinn, i 1995 og Skolen har en arealeffektiv planløsning, god soneinndeling og er godt tilpasset varierte arbeidsmåter og ulike gruppestørrelser. Synkende elevtall gir mye ubenyttet kapasitet. Skolen har mangler ved ventilasjonsanlegg, elektrisk anlegg og utvendig tak med nedløp. Nittedal kommunes kostnadsberegning av nødvendige vedlikeholdstiltak: 11 mill. kr. Kostnader knyttet til utbedringer universell utforming: kr ,- Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 10,77 mill. 0,13 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Holumskogen skole. *Utskifting av ventilasjon er planlagt innen 2022, og kostnaden utgjør omkring 4,6 mill. kr. Øvrige tiltak planlegges i hovedsak utført innen Elevtallsutvikling Elevtallsprognosen for Holumskogen skole viser at trenden med reduksjon i elevtallet er ventet å fortsette noen år til, før elevtallet stabiliserer seg på omkring 200 elever. Den nye prognosen ligger omtrent på nivå med prognosen i SBP Vurdering av kapasitet Holumskogen skole har i alt 15 klasserom, 9 grupperom, ett datarom og to mediatek/bibliotek. Det er lagt til grunn 2,14 m²/elev i hvert klasserom i beregningen av kapasitet. Klasserommene har varierende størrelser, omtrent halvparten er på omkring 60 m², mens resten er på m². I kapasitetsberegningen legges det til grunn gruppestørrelser på elever. En slik beregning gir en kapasitet på omkring 410 elever. Av spesialrom har skolen tre mindre kjøkken til Mat og helse (regnet med som grupperom ovenfor), et rom for kunst og håndverk, musikkrom med øvingsrom og gymsal. Side 40 av 117

41 Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan Figuren under viser at skolen har mye ledig kapasitet og er ventet å ha det gjennom hele planperioden. I figuren er det lagt til grunn et gjennomsnittlig gruppedelingstall på 27 elever. Figur 4.4.2a Elevtallsprognose for Holumskogen skole (Norconsult 2015). Kapasitet og prognose for Holumskogen skole Prognose Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur 4.4.2a Kapasitet og prognose for Holumskogen skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Figuren viser at det er forventet ledig kapasitet ved skolen i årene som kommer. Side 41 av 117

42 4.4.3 Ulverud skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 5608 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 550 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 473 Antall barn i SFO 204 Årsverk pedagogisk personale 33,8 Årsverk andre ansatte* 13,7 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Ulverud skole disponerer i dag to skolebygg. Hovedbygget er fra 1999 og grendeskolebygget er fra Sistnevnte ble renovert i Skolen har store klasserom i hovedbygget, men få spesialrom. Det ligger godt til rette for å kunne øke funksjonaliteten og fleksibiliteten i bygningene ved ombygginger. Avstanden mellom de to skolebyggene er for stor og dette fører til redusert funksjonalitet. Grendeskolebygget trenger utbedringer i forhold til blant annet vinduer/ytterdører, yttertak og ventilasjon. Ved hovedbygget er det ikke registrert større eller vesentlige vedlikeholdsmangler, men det er behov for noe opprusting av overflater. Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 4,90 mill. 0,43 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Ulverud skole. *Vedlikeholdstiltak er i hovedsak knyttet til Grendeskolen. Tiltakene her er planlagt gjennomført innen 2015 og 2018 (utbedring ventilasjonsanlegg). Elevtallsutvikling Elevtallsprognosen for Ulverud skole angir et stabilt elevtall på i underkant av 500 elever gjennom hele prognoseperioden. Denne trenden antas også å fortsette frem mot Prognosen ligger noe høyere enn prognosen i SBP Vurdering av kapasitet Ulverud skole har 21 klasserom og 16 grupperom, 1 datarom og et bibliotek av grei størrelse, men uten vindu. Klasserommene i hovedbygget er på m², mens klasserommene på grendeskolen er på m². Skolen er planlagt med store klasserom som også er tenkt å romme aktiviteter som ellers foregår i spesialrom. Siden det ikke er et grupperom til hvert klasserom og skolen mangler spesialrom, er det lagt til grunn 2,5 m²/elev i hvert klasserom i beregningen av kapasitet. Det er lagt en begrensning på 28 elever som maksimal gruppestørrelse. Beregningen gir en kapasitet på 550 elever. Av spesialrom har skolen to rom til kunst og håndverk. Kjøkken til mat og helse består av Side 42 av 117

43 kjøkkenkroker i 3 klasserom. Undervisning i kroppsøving er delt mellom gymsal i hovedbygget (for de eldste elevene) og et trimrom i grendeskolen. Skolen mangler spesialisert læringsareal for musikk. Kapasiteten er vurdert høyere enn i SBP , pga. annen beregningsmetode. Ny beregning gir et mer realistisk bilde av skolens kapasitet i praksis. Figuren under viser at skolen er godt utnyttet kapasitetsmessig, og er ventet å være det gjennom hele prognoseperioden. Siden det er flytende grenser mellom skolene, vil trolig Ulverud skole kunne håndtere en del av elevtallsveksten som er lagt til Slattum skole i prognosen. I figuren er det lagt til grunn et gjennomsnittlig gruppedelingstall på 26 elever. Figur 4.4.3a Elevtallsprognose for Ulverud skole (Norconsult 2015). Figur 4.4.3b Kapasitet og prognose for Ulverud skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Side 43 av 117

44 4.4.4 Slattum skole Skoletype Barneskole årstrinn Brutto bygningsareal 5271 m² Tomteareal m² Elevkapasitet (100%) 520 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 432 Antall barn i SFO 196 Årsverk pedagogisk personale 30,7 Årsverk andre ansatte* 6,2 *Årsverk andre ansatte er ledelse, merkantil og assistenter i skolen. Vurdering av skoleanlegget Slattum skole har flere sammenhengende bygninger fra ulike tidsepoker. De eldste bygningene er fra /57, mens et nytt permanent modulbygg ble tatt i bruk høsten Mange bygg satt sammen på denne måten fører til redusert funksjonalitet, men alle bygningene har kvaliteter som gjør at de kan brukes i mange år. De eldste delene kunne med fordel fått bedre tilrettelegging for varierte arbeidsmåter og gruppestørrelser og bedre elevgarderober. Skolen har ikke universell tilkomst til hovedbygget, der blant annet administrasjon/ledelse holder til. På kort sikt trenger skolen noe innvendig oppussing av overflater og kledning, samt drenering og terrengbehandling rundt nybygg. Det er også behov for utbedringer av ventilasjonsanlegg. Nittedal kommunes kostnadsberegning av nødvendige vedlikeholdstiltak: 6,4 mill. kr. Kostnader knyttet til utbedringer universell utforming: ,- kr. (Universell tilkomst 2. etasje hovedbygg er ikke tatt med her). Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad 6,37 mill. 0,69 mill. Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Slattum skole. *Vedlikeholdstiltak som er planlagt innen 2016 utgjør 2,3 mill.kr. Øvrige tiltak er planlagt gjennomført innen Elevtallsutvikling Elevtallsprognosen for Slattum skole angir en økning på omkring 100 elever i løpet av planperioden. Elevtallsøkningen de senere år har vært større enn antatt i forrige prognose, og den nye prognosen ligger også noe høyere enn prognosen i SBP I perioden fra 2027/28 og frem mot 2040 er det ventet svak nedgang i elevtallet (ca 30 elever), men dette er et svært usikkert anslag. Vurdering av kapasitet Slattum skole har etter at den fikk nye paviljonger, 21 klasserom, 14 grupperom, et lite datarom og et stort bibliotek. De fleste klasserommene er på omkring 60 m², men noen er litt større. Siden det Side 44 av 117

45 er redusert tilgang på grupperom, er det lagt til grunn 2,5 m²/elev i hvert klasserom. Dette gir gruppestørrelser på elever, og en beregnet kapasitet på 520 elever. Av spesialrom har skolen de funksjonene den trenger, med skolekjøkken, et stort og to mindre rom til Kunst og håndverk, musikkrom og gymsal. Kapasiteten er vurdert høyere enn i SBP , pga. annen beregningsmetode. Ny beregning gir et mer realistisk bilde av skolens kapasitet i praksis. Figuren under viser at Slattum skole har en greit utnyttet kapasitet inneværende skoleår, men at skolen vil få problemer i forhold til klasseromkapasitet noe utover i planperioden. Trolig kan Ulverud skole håndtere noe av elevtallsveksten på Slattum, slik at ytterligere kapasitetsutvidelse ved skolen ikke vil være nødvendig. I figuren er det lagt til grunn et gjennomsnittlig gruppedelingstall på 25 elever. Faktisk gruppedeling kan avvike fra dette. Figur 4.4.4a Elevtallsprognose for Slattum skole (Norconsult 2015). Figur 4.4.4b Kapasitet og prognose for Slattum skole basert på dagens situasjon (Norconsult 2015) Ulverud skole og Slattum skole samlet Side 45 av 117

46 Elevtallsutvikling Elevtallsprognosen viser at de to skolene samlet kan vente en økning i elevtallet på omkring 100 elever. Veksten er i prognosen i hovedsak lagt til Slattum skole sitt inntaksområde, men siden det er flytende grenser mellom de to skolene, kan veksten fordeles. Vurdering av kapasitet Figuren nedenfor (figur 4.4.5b) viser at det vil være behov for å øke samlet kapasitet ved Ulverud og Slattum skoler mot slutten av planperioden. Det mest nærliggende alternativet i denne sammenheng vil være å utnytte ledig kapasitet ved Holumskogen skole. Figur 4.4.5a Elevtallsprognose for Ulverud og Slattum skoler samlet (Norconsult 2015). Figur 4.4.5b Kapasitet og prognose for Ulverud og Slattum skoler samlet basert på dagens situasjon (Norconsult 2015). Side 46 av 117

47 4.4.6 Li skole Skoletype Ungdomsskole årstrinn Brutto bygningsareal 5327 m² Tomteareal (inkl. Libanen) m² Elevkapasitet (100%) 455 Nøkkeltall for skoleåret 2014/15 Antall elever 489 Årsverk pedagogisk personale 39,4 Årsverk andre ansatte 6,9 Vurdering av skoleanlegget Li ungdomsskole disponerer i dag 4 bygg. Hovedbygget huser personal- og administrasjonsavdeling, samt spesialiserte læringsarealer. Generelle læringsareal er fordelt på tre paviljonger, en for hvert årstrinn. Hovedbygget er opprinnelig fra 1972, men er blitt rehabilitert i senere år. Paviljongene ble tatt i bruk i Undervisning i kroppsøving er lagt til Lihallen som ligger i tilknytning til skoleanelgget. Spredning av virksomheten over flere bygg fører til stor avstand mellom flere sentrale funksjoner og redusert funksjonalitet. Dagens fysiske løsninger i paviljongene gir ikke en optimal utnyttelse av arealet. De åpne læringsarealene fungerer dårlig ettersom arealet også er trafikkareal til og fra klasserommene og auditoriet. Nittedal kommunes kostnadsberegning av nødvendige vedlikeholdstiltak: kr ,- (Gjelder kun terrengbehandling) Kostnader knyttet til utbedringer universell utforming: kr ,- Planlagte bygningsmessige tiltak skoleanlegg Vedlikeholdsetterslep* Universell utforming Kostnad Tabell Planlagte bygningsmessige tiltak ved Li skole *Vedlikeholdstiltak er planlagt utført innen Elevtallsutvikling 0,50 mill. 0,24 mill. Elevtallsprognosen angir et rimelig stabilt elevtall på omkring elever gjennom hele planperioden på Li ungdomsskole. Det er ventet en liten topp i elevtallet i 2021/22-23/24. Den nye prognosen ligger litt høyere enn prognosen i SBP Vurdering av kapasitet På Li skole er alle generelle læringsarealer samlet i tre paviljonger. Hver paviljong inneholder 4 ordinære klasserom, samt to åpne læringsarealer som også brukes som ordinære klasserom. I tillegg er det flere grupperom, datarom og auditorium i hver paviljong. De åpne løsningene i paviljongene gjør det naturlig å legge netto generelt læringsareal (klasserom, Side 47 av 117

48 grupperom, auditorium, åpne læringsarealer) til grunn for kapasitetsvurderingen. Samlet netto generelt læringsareal er oppgitt å være 1772m 2. Delingsfaktor for ungdomstrinnet er satt til 3,9 m 2 pr. elev, noe som gir elevkapasitet 455. Elevtallsprognosen viser at elevtallet stabilt vil ligge høyere enn dagens kapasitet tilsier. I kapittel 7 er det vist hvordan man gjennom lettere ombygging av de åpne læringsarealene kan øke klasseromkapasiteten noe ( Muligheter for Li skole). Med nevnte tiltak vil kapasiteten kunne økes til rundt 505 elever. Figuren under viser at Li skole er fullt utnyttet og at kapasitetsutfordringene vil vedvare gjennom hele planperioden. Skolen leier inneværende skoleår et klasserom av idrettslaget. Figur 4.4.6a Elevtallsprognose for Li skole (Norconsult 2015). Figur 4.4.6b Kapasitet og prognose for Li skole (Norconsult 2015). Merknad: I figuren er det lagt til grunn at overnevnte bygningsmessige tiltak gjennomføres for å øke klasseromkapasiteten ved skolen. Side 48 av 117

49 5 Viktige moment og fokusområder ved valg av fremtidig skolestruktur Nittedal kommunen har åtte overordnede strategiske styringsmål. Styringsmålene er: Gode tjenester, God folkehelse, Rent miljø, Stolt nittedalsidentitet og Levende lokaldemokrati, Gode prosesser, Kompetente og motiverte medarbeidere og Sunn økonomi. Styringsmålene er overordnet for all planlegging i kommunen og danner således et viktig grunnlag for planleggingsarbeidet for fremtidig skolestruktur. Nittedal kommune tar mål av seg å gi gode og effektive grunnskoletjenester til sine innbyggere. Det er opp til kommunen selv å avgjøre lokaliseringen og organiseringen av den kommunale grunnskolen. Skolestruktur er utelukkende et lokalpolitisk valg. Det betyr at kommunen står fritt til å prioritere skolestørrelse, skoletyper og skolested. Skolebehovsplanen skal danne et beslutningsgrunnlag for å ta valg angående utviklingen av de kommunale grunnskoletjenestene i fremtiden. Derfor er det sentralt at behandlingen og prosessen før et eventuelt valg om endring i skolestrukturen baseres på vurderinger som prøver å sortere de viktigste fokusområdene. Ut fra dette kan lokale beslutningstakere enklere vekte, prioritere og sortere de ulike momentene og vurderingene. Skolebehovsplanen er først og fremst en plan som vurderer kvaliteten og bruken av skolebyggene ikke kvaliteten og innholdet i undervisningen. Samtidig vurderes det noen prinsipper og forutsetninger som bør ligge til grunn for det videre utrednings- og strukturarbeidet. Dette kapittelet gjør et forsøk på å spisse og avgrense hvilke moment og faktorer som skal være mest styrende for valg av framtidig skolestruktur. Det er også slik at valg av løsninger og tiltak på en skole påvirker mulighetene for løsninger på naboskolen. Derfor er det viktig å vurdere tiltakene som helhetlige tiltakskjeder, slik at alle konsekvensene blir belyst. Dette kapittelet prøver å gi en oppsummering av moment og fokusområder som er sentrale i valget av skolestrukturer for fremtiden. For en vekst-kommune som Nittedal, vil det å sikre nok skolekapasitet til elever og ansatte være en hovedutfordring. Det store spørsmålet er hvordan denne kapasiteten skal og kan sikres gjennom en best mulig organisering, dimensjonering og lokalisering av de kommunale grunnskolene. For vekst- og bykommuner kan hovedutfordringen litt enkelt omtales i tre hovedpunkter: Rett bygg på rett sted til rett tid (og gjerne til rett pris) Side 49 av 117

50 Kapittelet er ikke uttømmende på fokusområder, men prøver å kategorisere de mest sentrale hovedmomentene som bør prege det faglige og politiske ordskiftet ved vurderingen av fremtidig lokalisering av de kommunale grunnskoletjenestene. Fem hovedfokus blir omtalt i dette kapittelet slik: Behovs- og kapasitetsfokus Hvordan sikre nok skolekapasitet på rett sted med langsiktige utviklingsmuligheter på skoletomtene? Organisatorisk og pedagogisk fokus Hva er hensiktsmessige størrelser på fag- og elevmiljø hvilke typer pedagogiske organisasjoner skal videreføres i fremtiden? Økonomisk fokus (investering og driftskostnader) - Hvilken organisering gir de mest økonomisk fordelaktige løsningene i kommunens drifts- og investeringsbudsjetter? Bygningsmessig fokus Hvilke skoleanlegg bør vi ta med oss inn i framtiden hvilke skoleanlegg bør rives og fases ut? Hvordan sikre at framtidig fornyelse gir lave vedlikeholdskostnader? Folkehelse- og nærmiljøfokus Hvilken rolle spiller skolene som fellesarena og identitetsbygger i sine respektive nærmiljø? De overordnede strategiske styringsmålene for Nittedal kommune som ble nevnt innledningsvis i dette kapittelet, refererer til og kan kjennes igjen i overstående fokusområder. Noen av fokusområdene refererer nærmest direkte til styringsmålene, mens andre har en mer indirekte aktualitet og sammenheng. 5.1 Behovs- og kapasitetsfokuset Lokal skolestruktur handler om hvordan kommunen skal organisere sine grunnskoletjenester på en mest mulig effektiv og kvalitativ måte til det beste for elevene og sine ansatte. Nittedal kommune ønsker å sikre en optimal utnyttelse av sine skolebygg, slik at hver skole betjener det elevtallet som skolen er bygd og dimensjonert for. Dette er viktige moment i forhold til blant annet å sikre gode grunnskoletjenester og en sunn økonomisk drift i skolesektoren. En skole hvor elevene bor og kommer til å bo ikke der de har bodd Lokal skolestruktur må samsvare med føringene i Kommuneplanen. I prognosene er det hensyntatt et ambisiøst utbyggingsprogram. Disse er fordelt til skolekretsene etter dagens kunnskap om godkjente kommunedelplaner, regulerings- og utbyggingsplaner og utbyggingspotensialet i kommuneplanen. Videre må skolestrukturen også vurderes opp mot endringer i utbyggingsmønster, infrastruktur og annet offentlig planarbeid (nye kollektive løsninger, dobbeltspor, veibygging, gang- og sykkelvei, m.v.). I framtiden kan behovene for skoleplasser endre seg i takt med skiftende utbyggingsmønster, økt sentralisering, arbeidsplassutvikling, demografiske endringer og andre samfunnsendringer. Dagens skolestruktur ble etablert i en tid med andre samfunnsmessige krav og behov. Det er sentralt at de kommunale tjenestene er etablert der hvor innbyggerne bor og lever. Hvor skolene i kommunen lokaliseres er en viktig faktor sett i et folkehelseperspektiv. Dersom flest mulig av skolens elever daglig kan gå eller sykle til skolen, vil det være et viktig bidrag til god folkehelse. Nærhet til fri natur, idrettsareal og ellers godt tilrettelagte uteareal er også positive Side 50 av 117

51 faktorer i et folkehelseperspektiv. Redusert behov for kjøring med privatbiler eller buss til og fra skolen er samtidig positivt i forhold til kommunens målsetning om et renere miljø. Utnytte eksisterende og funksjonell skolekapasitet Strukturutredninger handler i første rekke om å finne løsninger som utnytter og optimaliserer eksisterende skoleanlegg i kombinasjon med ny kapasitetsutbygging. I Nittedal kommune er det en høy utnyttelsesgrad av skoleanleggene og det er liten tilgjengelig ledig kapasitet på de fleste skolene. Gjennomgangen i forrige kapittel viser at det er noe ledig skolekapasitet ved Holumskogen skole, og prognosene viser at dette kan ventes å være situasjonen gjennom hele planperioden. Foreløpig er det også en del ledig kapasitet på Sørli skole etter utbyggingen, men den forventede elevtallsveksten i skolens inntaksområde vil fylle denne skolen innen utgangen av planperioden. Ved de andre skolene er kapasiteten fra godt til fullt utnyttet og flere skoleanlegg vil ha behov for kapasitetsutbygging i fremtiden for å møte elevtallsveksten i eget skoleområde. Enkelte skoler møter utfordringer knyttet til store årskull. Utfordringene blir særlig store dersom elevtallet totalt sett på skolen også er høyt, og klasseromkapasiteten allerede er fullt utnyttet. For de mest utsatte skolene kan det være nødvendig å forskriftsfeste kapasitetsgrense for antall elever og klasser pr årstrinn. På ungdomstrinnet er det behov for å utvide kapasiteten på Nittedal ungdomsskole, men også Li skole har og vil ha utfordringer knyttet til kapasitet fremover. Hakadal ungdomsskole vil få kapasitetsutfordringer noen år mot slutten av planperioden. Justering av skolekretser som virkemiddel for å fordele elevene til skoler med ledig kapasitet For kommunen er det avgjørende å ha mulighet til å justere skolegrensene for å fordele elevene hensiktsmessig og i samsvar til kapasitetsutfordringene. Dette er regulert gjennom egen lokal forskrift. Dersom denne planen viser at det er behov for å endre forutsetningene i forskriften, vil dette komme som egen politisk sak (prosess) i etterkant av planbehandlingen. Slike grensejusteringer må være i samsvar med opplæringslova. I Opplæringslovens 8-1 heter det; «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» For å ivareta hensynet til skolenes kapasitet og regulere hvordan inntak skal foretas når en skole er full, er det vedtatt forskrift om veiledende inntaksområder. Forskriften skal være grunnlag for enkeltvedtak om skoleplass for elever, både ved innskriving og ved flytting. Forskriften angir noen veier som er definert som grenseområder. Elever bosatt i disse veiene kan bli tildelt skoletilhørighet ved en av flere alternative nærskoler, beskrevet i de veiledende inntaksområdene. Det er spesielt mellom Ulverud skole og Slattum skole i Søndre, og mellom Rotnes skole og Sørli skole i Midtre at disse veiledende inntaksgrensene har fått praktisk betydning for å utnytte kapasiteten på skolene best mulig. Side 51 av 117

52 Sammenbygging av skoleområder visker ut de tradisjonelle skolegrensene I enkelte deler av Nittedal kommune har flere skoleområder i praksis vokst sammen. Kartet under viser barneskolene i Nittedal med 4 km radius (luftlinje) markert rundt hver skole. Kartet illustrerer hvor tett skolene ligger i midtre og søndre del av Nittedal kommune. Figur 5.1: Oversiktskart grunnskoler i Nittedal kommune. Sirkel vist rundt barneskolene har en radius på 4 km. Grense for rett til skoleskyss som følger av lang skolevei er 4km for elever på trinn. For elever på 1. trinn er grensen 2km. Barneskolene i Nordre/Hakadal er markert med rød sirkel, i Midtre/Rotnes med rødt og i Søndre med gult. Skyssgrense for elever på 1. trinn er 2km. Side 52 av 117

53 5.2 Pedagogisk, organisatorisk og sosialt fokus Skolestørrelser Et sentralt moment i vurderingen av forslag til nye helhetlige skolestrukturer i Nittedal, er vurderingen av hvor store grunnskolene skal være i framtiden. Det er fullt mulig å etablere store barneskoler med ca elever i enkelte skoleområder. Samtidig er det også slik at relativt homogene grunnskoler danner grunnlag for et mest mulig likeverdig skoletilbud i kommunen. I dag er Li skole den største ungdomsskolen i kommunen med sine 489 elever (2014/15). Ulverud skole er den største av barneskolene med sine 473 elever (2014/15). Hva kjennetegner en stor og hva kjennetegner en liten skole? Vurderingen av skolestørrelse, og hva som er stort og hva som er lite, varierer sterkt fra land til land og region til region. Den offisielle statistikken over opplysninger om grunnskolen i Norge (GSI) gir en pekepinn om hva som vurderes som stort eller lite. Skolestørrelse GSI-tall 14/ ,12 % %-andel skoler %-andel elever 93 3,22 % ,93 % ,48 % ,21 % ,02 % ,46 % ,41 % Sum ,10 % ,79 % ,39 % % 209 7,24 % 36 1,25 % 11 0,38 % % Tabell 5.2: Oversikten under viser sammensetning av ulike skolestørrelser, landet sett under ett i % av elevene i Norge går på en skole med over 300 elever. I internasjonal sammenheng regnes skoler med elever som middels store (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), mens man i Norge regner dette for store skoler. I dag er det bare videregående skoler som har flere enn 1000 elever i Norge, men dette er relativt nytt og man kan fremdeles telle på fingrene skoler av denne størrelsen. Internasjonal forskning om sammenheng mellom skolestørrelser og læringsresultat bygger altså på andre mål for skolestørrelser enn det som legges til grunn her til lands, og resultater fra internasjonal forskning er derfor i liten grad overførbar til norske forhold. Den norske forskningen på dette området har i stor grad omhandlet skoler under 50 elever (Thomas Nordahl 2007, Nordlandsforskning 2006 Solstad, Kvalsund 1995 doktoravhandling høgskolen i Volda). Nittedal kommune har ingen små skoler sett i forhold til mange andre norsk kommuner. Den minste skolen er Hagen skole med sine vel 170 elever. Diskusjonen om hvor små skoler bør være, er derfor ikke spesielt aktuell i Nittedal. Side 53 av 117

54 I Nittedal kommune ligger forholdene vel til rette for å utvikle gode og likeverdige skoletilbud for kommunens unge innbyggere. Skoler med flere parallelle klasser på trinnene danner grunnlag for teamsamarbeid og utnyttelse av sammensatt fagkompetanse, noe som vil komme både elever og ansatte til gode. Flere klasser pr. trinn danner også grunnlag for et godt og sammensatt sosialt miljø blant elevene. Her vil det være gode muligheter for alle å knytte tette og gode relasjoner til jevnaldrende med samme interesser som en selv. Skoletyper Rene barnetrinn 1.-7., rene ungdomstrinn og kombinerte skoler. Denne planen tar til orde for å følge opp det nasjonale rådet i Kunnskapsløftet om at kommunene i størst mulig grad bør etablere fulldelte og rene skoler på barnetrinnet, egne ungdomsskoler eller kombinerte 1-10 skoler. Som hovedregel skal det ikke etableres nye 1-4-skoler. Hovedstrukturen for grunnskoletjenestene i Nittedal er godt tilpasset de demografiske og geografiske forholdene i kommunen. Side 54 av 117

55 5.3 Økonomisk fokus: Sikre strukturer som gir økonomisk handlingsrom, likeverdige driftsvilkår og kostnadseffektive skoletjenester Sammenhengen mellom skolestørrelse og størrelsen på kostnadene Grunnskoledrift følger vanlige bedriftsøkonomiske termer om at det er en sammenheng mellom antall skoler, størrelsen på skolene, antall klasser, antall elever i klassene og størrelsen på kostnadene. Store skoler har flere elever å fordele kostnaden på og blir derfor rimeligere å drifte enn mindre skoler. På mange måter er det de store skolene som gir kostnadseffektive grunnskoler fordi pedagogisk personale underviser flere elever enn på skoler med mindre skolestørrelse. KOSTNADSOVERSIKT Undervisning NETTO Grunnskoler i (Skoleåret 2013/14) ekskl. spes.ped. Antall elevgrupper / klasser 2013/14 Antall elever 2013/14 Netto kostnad pr. elev Skyss netto Hagen skole Holumskogen skole Ulverud skole Slattum skole Rotnes skole Sørli skole Kirkeby skole Hakadal ungdomsskole Li ungdomsskole Nittedal ungdomsskole Sum barneskoler kr kr kr Sum ungdomsskoler kr kr kr Sum grunnskolen kr kr kr Tabell 5.3 Kostnadsoversikt grunnskoler i Nittedal kommune, ordinær undervisning og skoleskyss (regnskapstall fra skoleåret 2013/14). Nittedal kommune brukte 204 mill. kroner på undervisning (ekskl. spes.ped. og skoleskyss) i skoleåret 2013/14 fordelt på 143 elevgrupper. Skoleskyssen utgjorde 2,9 mill. kroner i 2013/14 eller 1,4 % av de totale kostnadene. Hagen skole og Li skole er de skolene med størst andel elever med skyss og det er dermed også på disse skolene det er størst utgifter til skyss. På barnetrinnet ble det etablert 104 elevgrupper / klasser til en kostnad av 134 mill. kroner. Dette gir en kostnad på 1,29 mill. kroner pr klasse på barnetrinnet. På ungdomstrinnet ble det etablert 39 elevgrupper / klasser til en kostnad av 70 mill. kr. i 2013/14. Dette gir en kostnad på 1,81 mill. kroner pr. klasse på ungdomstrinnet. Elevgruppene på Side 55 av 117

56 ungdomsskolen er mer kostbare enn elevgrupper på barnetrinnet. Dette skyldes at det er mer undervisning på ungdomstrinnet og lærertettheten er større på ungdomsskolene. I planen, blir de gjennomsnittlige klassekostnadene lagt til grunn ved modelleringen av de aggregerte kostnadene i hvert strukturkonsept. I tillegg kommer årlige kostnader til drift og vedlikehold av bygningene. Her er det benyttet tall fra KOSTRA-rapporteringen. Like og rettferdige skoletilbud og grunnskoletjenester Elevene er hovedmålgruppen for grunnskoletjenestene, og læring, trygghet og trivsel for barn og unge har hovedfokus. I kommunal tjenesteproduksjon bør målet være å tilby like og rettferdige tjenester til alle brukerne. En helhetlig strukturgjennomgang bør derfor ha et sterkt fokus på å gi elever gode utviklingsmuligheter i et fysisk læringsmiljø som forsterker skolens formidlingsarbeid. Et godt fysisk læringsmiljø tilpasset den pedagogiske virksomheten vil derfor være avgjørende for kvaliteten i kommunens samlede opplæringstilbud. I skolesammenheng har diskusjonen om likeverdige driftsvilkår ofte vært koblet til innholdet i undervisningen, framfor fordelingen av lærertetthet og skoleanleggenes kvalitet, som måleenhet for sammenligning av grunnskoletjenestene. En må derfor stille spørsmål om hvilke betydning skoleanleggets utforming har for lærernes mulighet til gjennomføre en variert og tilpasset undervisning. Videre må det tas stilling til om det er framtidsrettet og hensiktsmessig å utjevne lokale forskjeller mellom eksisterende skoler for å sikre en mer lik grunnskoletjeneste. 5.4 Bygningsmessig fokus: Sikre funksjonelle og gode fysiske skoleanlegg for alle elever og ansatte Fysisk likeverdige læringsmiljø Et sentralt mål med planarbeidet, er å sikre likeverdige fysiske rammer for elever og ansatte. Revidering av arealnorm, skolebeskrivelsene og de foreslåtte tiltakene senere i planen har som mål å sikre like fysiske rammer for Nittedalskolen i alle de vurderte strukturkonseptene. Det er selvsagt ikke slik, at skoler som ikke oppfyller arealnormen skal automatisk få utbygging. Arealnormen legges til grunn når kommunen har vedtatt utbygging og prosjektet går inn i en ordinær planleggingsfase Hvilke skoleanlegg bør det satses på i fremtiden Nittedal kommune har også skolebygg som må vurderes om de er hensiktsmessige å videreføre som tjenlige anlegg for framtidsrettet pedagogisk virksomhet. I tiltaks- og handlingsdelen i denne planen, er det hele eller deler av skolebygg som blir foreslått sanert og revet, fordi byggene har dårlig bygningsmessig standard, lite hensiktsmessig bygningsstruktur og er tungdrevne bygninger med tanke på pedagogisk virksomhet. Side 56 av 117

57 5.5 Nærmiljøfokuset: Sikre skolene som felles samlingspunkt og nærmiljøanlegg Skolene som nærmiljøanlegg og identitetsbyggere i skoleområdene Grunnskolene i Nittedal skal være ressurssentre i sine respektive nær- og lokalmiljø. Skolene blir brukt som nærmiljøanlegg av lag- og foreninger, skolene arrangerer egne sosiale samlinger og framføringer. Dette utvikler felles stedsidentitet og knytter innbyggerne i skolekretsen sammen. Skolene skal først og fremst være en utdannings- og læringsarena. Etablering av nye skoler og eventuelt nedleggelse av andre skoler kan føre til endringer i det sosiale miljøet og den etablerte sosiale strukturen i et skoleområde. En skolenedleggelse vil innebære at elevene må overføres til andre naboskoler. Gjennom det samlete aktivitetstilbudet, i løpet av skoledagen og på fritid, utgjør skolene en viktig arena for utvikling av en stolt nittedalsidentitet Skyss, avstand og reisetid En økt sentralisering av skolestrukturen vil som oftest gi behov for økt skoleskyss. Mange foreldre er bekymret over at en eventuell skolenedleggelse innebærer lengre og mer risikoutsatte skolereiser. I Nittedal kommune er det små avstander mellom skolene. Det er i utgangspunktet lite bruk av skoleskyss. Av barneskolene er det kun Hagen skole som har en skyss til en stor andel av elevene (49 %). Elevene får dels skyss som følger av lang skolevei, og dels som følger av at skoleveien er vurdert som «farlig skolevei». De resterende barneskolene har svært lav andel elever med skyss, fra 0,5-4,6 %. Ungdomsskolene har en noe høyere andel skyss, omkring 6 % på Hakadal ungdomsskole og Nittedal ungdomsskole, mens på Li skole har 22 % av elevene skyss. Ungdomsskoleelevene får i all hovedsak tilbud om skoleskyss på bakgrunn av lang skolevei, dvs. mer enn 4 km. I reisetiden til elevene medregnes gangtid, ventetid og reisetid fra eleven drar hjemmefra og til skolens ordinære starttid. Reiseveien måles fra dør til dør og langs korteste farbare gang- og sykkelsti eller vei. Det er kommunen som vurderer om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig og dermed gir elevene rett til skoleskyss. Det er ingen øvre grenser for hva som er akseptabel reisetid i opplæringsloven og det kan være en utfordring å avgjøre hva som er akseptabel reisetid for elevene. Tidligere var maksimal reisetid en vei, lovregulert til 45 min. for elever på småtrinnet, 60 min. på mellomtrinnet og 75 min. for elever på ungdomstrinnet. Disse føringene er ikke lenger styrende for kommunene. Det er ingen strukturforslag i denne planen som blir vurdert å gi uakseptable reisetider og reiseavstander for elevene. Dersom fremtidige endringer i skolestrukturen tar hensyn til hvor flertallet av elevene bor (og vil bo i fremtiden), kan man legge et godt grunnlag for at flest mulig elever daglig kan gå eller sykle til skolen. Dette vil være et viktig bidrag til god folkehelse. Samtidig vil reduksjon i behov for skoleskyss være et bidrag til et renere miljø. Side 57 av 117

58 6 Forutsetninger for strukturkonsepter og bygningsmessige tiltak 6.1 Noen strukturelle hovedutfordringer i Nittedal-skolen Høy elevtallsvekst i kommunen o Omkring 650 barn på barnetrinnet o Omkring 220 ungdommer på ungdomstrinnet Varierende bygningsmessig standard med vedlikeholdsetterslep i enkelte skoleanlegg. De aller fleste skolene håndterer dagens elevmengde, men noen må bruke spesialrom til klasserom på fast basis. Disse skolene vil få kapasitetsutfordringer om kort tid. En av skolene har mye ledig kapasitet (Holumskogen skole). Fremdeles behov for kapasitetsutbygging i skoleanleggene, men det er også behov for å heve funksjonaliteten og standarden i eksisterende bygningsmasse på noen skoler. 6.2 Overordnede forutsetninger for de foreslåtte konseptene og alternativene Strukturkonseptene er basert på noen overordnede faglige vurderinger av hva som bør legge føringer for den framtidige skole- og tilbudsstrukturen i Nittedal. En skole- og tilbudsstruktur som samsvarer med de langsiktige behovene og som sikrer gode fysiske rammer for ledelse og pedagogisk arbeid. Sørge for en planstyrt, langsiktig og økonomisk bærekraftig kapasitetsutbygging i tråd med kommunens økonomiske handlingsrom. Utnytte skoler med ledig kapasitet og som er gode fysiske læringsarenaer for å begrense behovene for nybygg og nyinvesteringer. Beholde dagens struktur med grunnskoler som rene barne- eller ungdomstrinn. I størst mulig grad legge til rette for grunnskoler med god elevkapasitet. Sikre skolestørrelser som gir gode økonomiske enheter og som samtidig gir gode pedagogiske størrelser i elev- og fagmiljø. Side 58 av 117

59 Konseptene er foreslått med tanke på at fremtidig skole- og tilbudsstruktur må organiseres på en slik måte at kommunen får en så gunstig kostnad pr. elev som mulig gjennom effektive skolestørrelser, god utnytting av skoleanleggene, og mest mulig optimale inntaksområder. 6.3 Økonomiske forutsetninger for investeringskostnader De økonomiske kalkylene for bygningsmessige i tiltak i strukturkonseptene tar utgangspunkt i slike forutsetninger: Tabell 6.3: Prosjektkostnad pr. m² er overslagstall som er basert på erfaringstall fra Norconsult skoleseksjonen. Behov Kostnad (2015- kroner) Rive- / saneringskostnader Kr pr.m² Tilpasning Rehabilitering/ombygging Nybygg / tilbygg Nybygg idrettsareal * I alle økonomiske analyser/modelleringer gjelder 2015-kroner. Kr pr.m² Kr pr.m² Kr pr.m² Kr pr.m² Rive-/saneringskostnader Rive-/saneringskostnader er satt til kr pr. m 2. (Eventuelle kostnader knyttet til erstatningsbygg/paviljonger i byggeperioden er ikke tatt med i beregningene) Rehabilitering/ombygging og tilpasning av eksisterende areal Denne kategorien er inndelt i to nivå for å gi et mer differensiert og tilpasset behov for bygningsmessige oppgraderinger. I utgangspunktet er det prøvd å vurdere at behov for rehabilitering/ombygging både skal gi pedagogiske funksjonelle skoleanlegg, samt at anleggene skal ivareta dagens tekniske krav til TEK 10. Tilpasning gjelder i hovedsak mindre omfattende oppussing av overflater Nybyggareal og tilbyggsareal (inkl. mva.) Det er valgt å bruke en prosjektkostnad på kr ,- / m² bruttoareal (BTA) nybygg inkludert infrastruktur og grunnarbeid på tomten. Det er da medregnet de kostnadskomponenter som ligger inne i standard kontoplan for byggeprosjekt: rigg og drift bygning vvs elektro sterkstrøm elektro svakstrøm andre installasjoner (heis) utomhusarbeider generelle kostnader (honorar, gebyr mm) marginer, reserver og inventar mva. Side 59 av 117

60 Nittedal kommune kalkulerer med at denne summen ikke inkluderer kostnader til tomtekjøp. Infrastruktur utenfor selve skoletomten er heller ikke medregnet. Prosjektkostnad pr. m² er overslagstall som er basert på erfaringstall fra Norconsult skoleseksjonen. Nybygg/tilbyggspris er inklusiv merverdiavgift, slik at kommunen får merverdikompensasjon fra eventuelle investeringer. 6.4 Økonomiske forutsetninger for driftskostnader Lønnskostnader inkl. spesialundervisning Det er tatt utgangspunkt i kommunens regnskapstall for 2013/14 hvor den gjennomsnittlige lønnskostnad pr. klasse er kr. 1,29 mill./klasse/år på barnetrinnet og kr. 1,81 mill. på ungdomstrinnet. Kostnader er ekskl. spesialundervisning. Andre kostnader knyttet til skoledriften og kostnader som følger elevene, som for eksempel kontormateriell og fritt skolemateriell, er ikke inkludert. I modelleringen av driftskostnader i hvert strukturkonsept er endringer i lønnskostnader som følge av strukturendring lagt inn fra det året endringen er foreslått utført Rente- og kapitalkostnad Kapitalkostnaden er basert på annuitetslån med nedbetalingstid på 40 år med gjennomsnittlig 5% årlig rente. Årlig rente- og kapitalkostnad utgjør kr pr. 1,0 mill. investerte kroner. I modelleringen av de aggregerte driftskostnadene i hvert strukturkonsept er endringer i rente- og kapitalkostnader som følge av strukturendring/investering lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Kostnader knyttet til eventuell leie av erstatningsbygg i byggeperioder er ikke lagt inn i kostnadsanslagene for de ulike strukturkonseptene Forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) pr. m² BTA FDV kostnadene tar utgangspunkt i kostnadsnivået i 2013/14. Nittedal kommune brukte ca. 44,4 mill. kr til FDV kostnader på sine skoleanlegg i 2013/14. Kommunen driftet totalt m² BTA grunnskoleareal. Dette gir en pris på kr. 960 pr. m². Endringer i FDV-kostnad grunnet endret skoleareal er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. FDV-kostnad pr. m² i 2013 er forutsatt videreført gjennom planperioden Avhendings- og salgsinntekter For skoler som blir foreslått lagt ned kan skolebygget selges eller avhendes til lokale formål. Dette er ikke tatt høyde for i kostnadsanslagene. Side 60 av 117

61 6.4.5 Skoleskyss Skoleskyssen tar utgangspunkt i skyssnivået i budsjettåret Nittedal kommune bruker ca 1,5 mill. kroner på å skysse 270 elever. Dette gir en snittpris på kr pr. elev. Hvert konsept korrigeres for elevtallsutviklingen i prognoseperioden og den vurderte prosentvise økningen dette gir for konseptet. I modelleringen av skysskostnadene i hvert strukturkonsept er endringer i utgifter til skoleskyss grunnet strukturendringer lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Dersom det ikke er lagt til grunn noen strukturendring er det heller ikke lagt inn noen endring i andel elever med skyss på den enkelte skole. Prisnivå pr. elev i 2013 er forutsatt uendret i kostnadsberegningene. Det er gjort følgende vurderinger av endring i kostnad til skoleskyss som følge av strukturendringer: Barnetrinn i Hakadal: I konsept 2A, 2B og 2C med felles barneskole for hele Hakadal er det lagt til grunn at skyssandelen for elever som i dag tilhører Hagen skole reduseres fra 49 % til 20 % fra skoleåret 2018/19. Barnetrinn i Søndre: I konsept 2, hvor Holumskogen skole legges ned, er det lagt til grunn at skyssandelen vil øke fra 2 % til 20 % fra skoleåret 2025/26. Ungdomstrinn: o o I konsept U1, hvor 5 % av elevene fra Hakadal ungdomsskole flyttes over til Nittedal ungdomsskole, er det lagt til grunn at skyssandelen for elevene fra Hakadal vil øke fra 6 % til 15 % fra skoleåret 2018/19. I konsept U2, hvor Hakadal legges ned og elevene flyttes til Nittedal ungdomsskole, er det lagt til grunn at skyssandelen for elevene fra Hakadal vil øke fra 6 % til 100 % fra skoleåret 2018/19. (Et fåtall elever er bosatt sør for Åneby og vil i utgangspunktet ikke ha rett til skoleskyss, men beregningsgrunnlaget er her rundet av til 100%). 6.5 Beskrivelser av tiltaksnivå Norconsult har foretatt et foreløpig og overordnet, grovt kostnadsoverslag på bygningsmessige tiltak på de enkelte skolene, basert på overnevnte økonomiske forutsetninger, visuelle observasjoner ved befaring på skoleanleggene og grunnlagsdata fra kommunen. Det har ikke vært foretatt bygningstekniske tilstandsvurderinger i forbindelse med dette planarbeidet. Det er viktig å understreke at kostnadsanslagene er første rekke er et verktøy for modellering av forskjeller mellom strukturkonseptene, og ikke budsjettforslag for det enkelte tiltak. Et mer reelt kostnadsoverslag må gjøres i hvert enkelt prosjekt etter nærmere bygningsmessige undersøkelser og spesifisering av tiltak. Side 61 av 117

62 6.6 Dimensjonerende elevtall Det dimensjonerende elevtallet angir hvor mange elever skolen skal dimensjoners for, det vil si hvor mange elver og klasser/grupper skolen har plass til. Dette tallet legges til grunn for beregning av arealbehov i strukturkonseptene. Det dimensjonerende elevtallet er fastsatt med utgangspunkt i elevtallsprognosene for hver enkelt skole. Det er vanlig å legge til en sikkerhetsmargin på omkring 10 % på topp av elevtallsprognosen for å ta høyde for usikkerhet i prognosene og å ta høyde for varierende elevtall på årskullene. I arealprogrammene som legges til grunn for nybygg blir det således lagt på 10% i forhold til forventet elevtall som fremkommer av prognosene. Tabellen nedenfor viser dagens skolestruktur, elevtall (skoleåret 2014/15), dimensjonerende elevtall for hver av skolene og dagens kapasitet når skolene er fylt helt opp på alle trinn (kapasitet 100%). Elevtallsutvikling og dagens kapasitet Sone Strukturkonsept 0-10 grunnskoler Elevtall 2014/15 Dimensjonerende elevtall prognose Kapasitet 100% Holumskogen skole Søndre Ulverud skole Slattum skole Li skole Sum søndre Rotnes skole Midtre Sørli skole Nittedal ungdomsskole Sum Midtre Kirkeby skole Nordre Hagen skole Hakadal ungdomsskole Sum Hakadal Hele kommunen Tabell 6.6 Elevtall, forventet fremtidig elevtall og dagens kapasitet i skolene. «Dimensjonerende elevtall prognose» viser til forventet elevtallstopp i løpet av planperioden. «Kapasitet 100%» viser til elevtall ved maksimal utnyttelse av dagens skoleanlegg (j.f tabell 3.6.1). Merknad: For Nittedal ungdomsskole er en fortsatt vekst i elevtallet på ca. 100 elever etter planperiodens slutt lagt inn i dimensjonerende elevtall. Dvs. at det er tatt høyde for videre elevtallsvekst frem mot Tabellen over viser at det særlig er ved barneskolene Rotnes og Kirkeby, samt ungdomskolene Nittedal og Li, som opplever eller vil komme til å oppleve største utfordringene i forhold til kapasitet kommende planperiode. Ved Li skole vil det være tilstrekkelig å gjennomføre enklere tiltak for å øke kapasiteten, mens det ved de tre andre skolene vil være behov for omfattende bygningsmessige tiltak. Side 62 av 117

63 7 Forslag til strukturkonsepter for Søndre, Midtre, Hakadal og ungdomstrinnet I dette kapittelet presenteres ulike konseptmuligheter for de enkelte sonene Søndre, Midtre og Nordre (Hakadal). Ungdomsskolene er trukket ut og presenteres i stedet samlet i kapittel 7.4 Strukturkonsepter for ungdomsskolene. 7.1 Strukturkonsepter for Hakadal, barneskoler For barneskolene i Hakadal er det foreslått to alternative strukturkonsepter, i tillegg til en videreføring av dagens skolestruktur og skolesteder (konsept 0). I konsept 0 blir eksisterende Kirkeby skole utvidet for å håndtere elevtallsøkningen. I konsept 1 blir Kirkeby skole flyttet til ny tomt ved Hakadal ungdomsskole. I konsept 2 blir Kirkeby skole og Hagen skole slått sammen til én felles barneskoleskole, lokalisert ved Hakadal ungdomsskole Strukturkonsekvenser Elevtallsutvikling for barnetrinnet i Hakadal viser at det er ventet betydelig vekst i elevtallet gjennom hele planperioden. Det er ventet at veksten i sin helhet kommer i Kirkeby skolekrets, og skolen har med dagens skolebygg ikke kapasitet til å ta i mot elevtallsøkningen. For Hagen skolekrets er det ventet at elevtallet vil holde seg stabilt på dagens nivå utover i planperioden. (Elevtallsprognoser for barnetrinnet i Hakadal, se kap. 4.2) Konsept 0, Hakadal Konsept 0 baserer seg på en videreføring av dagens skolestruktur i Hakadal. For Kirkeby skole er to mulige konsepter vurdert. Kapasiteten ved skolen økes enten ved utvidelse av eksisterende bygg (Konsept 0A) eller ved å bygge ny skole på eksisterende tomt (Konsept 0B). En fremtidig skole planlegges med elevkapasitet opp mot 600. Konsept 0A forutsetter at arealet utvides med påbygg. De eksisterende bygningene legger føringer for hvordan et mulig fremtidig påbygg kan utformes. Med utvidet kapasitet vil skolebygget få et større avtrykk på skoletomten. Avstand mellom sentrale funksjoner i anlegget blir stor, og dette vil redusere anleggets funksjonalitet. Konsept 0A forutsetter også rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, samt utvidet eller nytt idrettsareal. Konsept 0B medfører nybygg på eksisterende tomt. Nybygg gir høyere kapitalkostnader for kommunen, men lavere FDV-kostnader (Se oversikt kap ). Et nytt skoleanlegg legger grunnlag for et fremtidsrettet bygg med effektiv arealutnyttelse og god funksjonalitet. Side 63 av 117

64 Konsept 1, Hakadal Med konsept 1 blir det fortsatt to barneskoler i Hakadal, men Kirkeby skole flyttes til tomt ved Hakadal ungdomsskole. Flytting av Kirkeby skole til ny tomt vil føre til at flere av elevene som i dag har Hagen skole som hjemmeskole, vil få vesentlig kortere skolevei til ny Kirkeby skole. Dimensjonering av ny Kirkeby skole må ta høgde for en mulig elevtallsøkning som følger av at skolebygget flyttes. Det er vurdert 2 mulige konsepter for ny Kirkeby skole lokalisert på tomt ved Hakadal idrettshall/hakadal ungdomsskole: Konsept 1A innebærer at det bygges ny skole ved siden av Hakadal ungdomsskole. Kirkeby skole får med dette en mer sentral plassering i Hakadal. Et nytt skoleanlegg legger grunnlag for et fremtidsrettet bygg med effektiv arealutnyttelse og god funksjonalitet. Konsept 1B innebærer at Hakadal ungdomsskole blir lagt ned og at Kirkeby skole overtar skolebygget, og at det bygges ut ekstra areal i tilknytning til eksiterende bygninger. Eksiterende bygg vil legge føringer for utforming og tilknytning til nybygget, men det vil likevel være mulig å få til gode funksjonelle løsninger i et relativt kompakt og fremtidsrettet anlegg Konsept 2, Hakadal I konsept 2 blir Hagen skole og Kirkeby skole samlokalisert på tomt ved Hakadal ungdomsskole. Det er vurdert 3 mulige konsepter for ny Kirkeby/Hagen skole lokalisert på tomt ved Hakadal idrettshall/hakadal ungdomsskole: I konsept 2A blir skolene samlokalisert i nytt skolebygg ved siden av Hakadal ungdomsskole. Tomten er pr. i dag ikke stor nok til å dekke samlet arealbehov, og Nittedal kommune må derfor søke å inngå avtaler som innebærer utvidelse av skolens tomteareal. I mulighetsstudiet for konsept 2A (kap ) er det vist hvordan en mindre omorganisering av det totale arealet for idrett og skole kan muliggjøre nybygg for felles barneskole ved siden av ungdomsskolen. Hakadal idrettshall vil ikke ha kapasitet til å dekke behovet for idrettsareal for begge skolene, og samlet idrettsareal må derfor utvides med dette konseptet. Konsept 2B innebærer at Hakadal usk. blir lagt ned, skolebygget blir revet og erstattet med nytt barneskolebygg med kapasitet til 760 elever. Riving av ungdomsskolebygget gjør at man står friere i forhold til utforming og plassering av nytt barneskolebygg (Se mulighetsstudie kap ). Konsept 2C innebærer også at Hakadal ungdomsskole blir lagt ned, og bygget tas i bruk som del av ny felles barneskole. Eksiterende bygg vil legge føringer for utforming og tilknytning til nybygget, men det vil likevel være mulig å få til funksjonelle løsninger i et relativt kompakt og fremtidsrettet anlegg. 2C er det mest kostnadseffektivt i forhold til konseptene for ny felles barneskole. Side 64 av 117

65 Oversiktstabell mulighetskonsepter for Hakadal Konsept/Sone Hakadal Elevtall 2014/15 Dimensjonerenede elevtall prognose Kapasitet 90% Kapasitet 100% Konsept 0A Hakadal Kirkeby skole Hagen skole Sum konsept 0A Hakadal Konsept 0B Hakadal Kirkeby skole - nybygg Hagen skole Sum konsept 0B Hakadal Konsept 1A Hakadal Kirkeby skole - nybygg Hagen skole Sum konsept 1A Hakadal Konsept 1B Hakadal Kirkeby skole Hagen skole Sum konsept 1B Hakadal Konsept 2A Hakadal Kirkeby skole + Hagen skole Sum konsept 2A Hakadal Konsept 2B Hakadal Kirkeby skole + Hagen skole Sum konsept 2B Hakadal Konsept 2C Hakadal Kirkeby skole + Hagen skole Sum konsept 2C Hakadal Tabell Oversikt mulighetskonsepter for Hakadal med elevtall (2014/15), dimensjonerende elevtall basert på elevtallsprognoser (Norconsult 2015) og fremtidig elevkapasitet. Konseptene 1B, 2B og 2C forutsetter at Hakadal ungdomsskole flyttes til NUS (j.f. kap 7.4). Utover i planperioden ( ) er det ventet at elevtallet på Kirkeby skole vil øke til vel 530 elever. Ny full kapasitet (100%) tar utgangspunkt i at skolen må ha en ekstra toppkapasitet på 10% for å kunne håndtere svingninger i elevtallet på de ulike årskullene. Merknad: Kirkeby skole har i dag kapasitet til omkring 390 elever. Alle konseptene i tabellen over er basert på at det gjennomføres tiltak for å øke elevkapasiteten ved skolen Tidsperspektiv for tiltak Elevtallsprognosen for Kirkeby skole viser en forventet økning i elev- og klassetallet utover i prognoseperioden. Forventet økning fører til at skolen får en klasse mer enn kapasiteten tilsier allerede skoleåret 2015/16. Skoleåret 2016/17 vil skolen få tre klasser mer enn klasseromkapasiteten tilsier og elevtallet vil samtidig overstige full kapasitetsutnyttelse. Det er videre ventet at elevtallet vil øke jevnt opp mot 550 elever i slutten av prognoseperioden. Kommunens egen tilstandsanalyse av skolebygget har avdekket et vesentlig vedlikeholdsetterslep ved Kirkeby skole. Uavhengig av hvilket konsept Nittedal kommune velger å legge til grunn for fremtidens skolestruktur i Hakadal, vil det være nødvendig med en snarlig avgjørelse slik at Kirkeby skole blir gjort i stand til å ta i mot den forventede økningen i elev- og klassetall. Nødvendige tiltak ved Kirkeby skole bør planlegges og utføres i første del av planperioden. Tabell 7.1.2: Nødvendige tiltak ved Kirkeby skole må planlegges og utføres i første del av planperioden Kapasitetsutvidelse Kirkeby Side 65 av 117

66 Nordre Høringsutkast Skolebehovsplan Investeringskonsekvens Tabell 7.1.3: Oversikt investeringskonsekvenser uten vedlikeholdsetterslep - Hakadal. Skoletruktur videreføres Ny Kirkeby skole ved HUS Ny felles barneskole for Hagen og Kirkeby ved HUS Skole K Konsept 2B - En o Konsept 1B felles ny Konsept 0A rehab Konsept 0B Konsept 1A Konsept 2A Felles n Konsept 2C - En felles ny rehab +tilbygg barneskole. + tilbygg Nybygg Nybygg ved HUS barneskole nybygg HUS sbarneskole, med usk.bygg HUS Nybygg. Usk.bygg e rives. ph Hagen skole a - g Kirkeby skole 279 mill 296 mill 241 mill 171 mill Hagen+Kirkeby mill 309 mill 263 mill Sum 279 mill 296 mill 241 mill 171 mill 331 mill 309 mill 263 mill Merknad: Konseptene 1B, 2B og 2C medfører at Hakadal ungdomsskole samlokaliaseres med Nittedal ungdomsskole på Bjertnes. Kostnader knyttet til utvidet kapasitet ved NUS vises ikke i tabell (J.f. oversikt for ungdomsskoler tabell 7.4.3). Kostnadsberegning for rehabilitering begrenser seg til summen av nødvendige tiltak for å etablere tilstrekkelig læringsareal. Det er i tillegg registrert et vedlikeholdsetterslep på 0,8mill for Hagen skole (2018) og for Kirkeby skole på 26,7mill (2016). Vedlikeholdsetterslepet for Kirkeby faller bort når skolen totalrehabiliteres eller rives. Det samme gjelder Hagen skole ved alternativene i konsept 2, der skolen avhendes. Kostnader knyttet til flomsikring langs Nitelva er ikke lagt inn i tabellen. Valg av konsept 0A eller 0B vil medføre tilleggskostnader knyttet til leie av erstatningsbygg i byggeperiode. Slike leiekostnader er ikke tatt med i tabellen over Driftskonsekvenser Tabellene under viser aggregert, modellert driftskostnad for hele planperioden for hvert strukturkonsept, samt differansen til konsept 0A. For forklaring på de enkelte kostnadene, se kap.6.4. Grunnlagstabeller er å finne som vedlegg til planen. Grunnlagstabellene viser også hvilke innsparinger det er beregnet for hvert år i planperioden. Lønnskostnadene er knyttet til antall grupper på hver av skolene hvert enkelt skoleår i planperioden. Antall grupper er beregnet ut fra delingstallet for skolen og elevtallsprognosen (se kap 4 Skolebeskrivelser og prognosevedlegg). For nye skoler er delingstallet 28 for barneskoler. Skysskostnad: Skyssnivå beskrevet i i kap 6.4 er lagt til grunn gjennom hele planperioden. FDV-kostnad: Skolenes BTA legges til grunn. Endringer i FDV-kostnad grunnet endret skoleareal er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Kapitalkostnad: Endringer i rente- og kapitalkostnader som følge av investering er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Side 66 av 117

67 Nordre Høringsutkast Skolebehovsplan Tabell 7.1.4: Kostnadsoversikt for ulike konsepter, aggregert for hele planperioden ( ) Samlet - Region Nordre Skoletruktur videreføres Konsept 0A - Dagens skolesteder. Kirkeby utvides. Konsept 0B - Dagens skolesteder. Kirkeby nybygg. Ny Kirkeby skole ved HUS Konsept 1A - Kirkeby flyttes til ny tomt. Nybygg. Konsept 1B - Kirkeby flyttes til ny tomt. Usk + nybygg Konsept 2A - Ny felles barneskole. Nybygg. Ny felles barneskole for Hagen og Kirkeby ved HUS Konsept 2B - En Konsept 2C - En felles ny barneskole. felles ny barneskole. Nybygg. Usk.bygg Usk.bygg + nybygg rives. Sum lønnskostnad i perioden 519,9 mill 519,9 mill 519,9 mill 519,9 mill 446,3 mill 446,3 mill 446,3 mill Sum Skysskostnad 14,7 mill 14,7 mill 14,7 mill 14,7 mill 8,8 mill 8,8 mill 8,8 mill Sum FDV kostnad i perioden 154,9 mill 137,4 mill 169,5 mill 127,9 mill 107,6 mill 98,8 mill 98,0 mill Sum kapitalkostnader i perioden 162,8 mill 172,7 mill 141,0 mill 100,2 mill 191,8 mill 179,2 mill 152,5 mill Sum 852 mill 845 mill 845 mill 763 mill 755 mill 733 mill 706 mill Differanse til Konsept 0A -8 mill -7 mill -90 mill -98 mill -119 mill -147 mill Merknad til tabell 7.1.4: Konseptene 1B, 2B og 2C medfører at Hakadal ungdomsskole samlokaliaseres med Nittedal ungdomsskole på Bjertnes. Kostnader knyttet til utvidet kapasitet ved NUS vises ikke i tabell (J.f. oversikt for ungdomsskoler, tabell 7.4.4). Med konsept 0A, 0B, 1A og 1B videreføres begge barneskolene i Hakadal, og lønnskostnadene står derfor uforandret. Med konseptene 2A, 2B og 2C blir de to skolene slått sammen, og dette gir et klart innsparingspotensial i forhold til lønn. På en annen side øker kapitalkostnadene som følger av at det må bygges ny felles barneskole. Konseptene 1B og 2C (se under) baserer seg på at eksisterende ungdomsskolebygg benyttes som del av ny barneskole. Disse konseptene medfører lavere kapitalkostnader enn tilsvarende konsepter basert på arealer bare i nybygg. Kostnader knyttet til økte driftskostnader ved Nittedal ungdomsskole som følger av at Hakadal ungdomsskole blir nedlagt, er ikke lagt inn i tabellene over. Disse kostnadene er tatt med i strukturkonseptene for ungdomsskolene i kapittel kap. 7.4 (gjelder konseptene 1B, 2B og 2C). Kostnader knyttet til flomsikring langs Nitelva er ikke lagt inn i tabellene. Side 67 av 117

68 Endringer i skyssbehovet Konsept 1 og 2 medfører flytting av skolegrenser og dermed endret skyssbehov. Det er i hovedsak endringene som følger av konsept 2, der alle elevene får ny skole, som gir utslag i forhold til skyssbehovet. En ny skole sentralt plassert i Hakadal vil føre til at tallet på elver som har behov for skoleskyss blir redusert. Langs riksveien i nord vil grensen for skyss (4 km) gå omkring innkjørselen til Myra. I nord-øst vil skyssgrensen gå ved Nøkleby. Det vil si at elever bosatt i Elnes-området vil få rett til skoleskyss. Langs riksveien i sør vil skyssgrensen gå ved Haugerud. På øst-siden av Nitelva vil grensen gå ved krysset der Rulseveien møter Gamleveien. For elever på 1. trinn er skyssgrensen 2 km. Det betyr at elever bosatt i tettere bebygde områder som Åneby i sør og områder nord for Hakadals verk vil få rett på skoleskyss det første skoleåret. Figur Kartutsnitt som viser skyssgrenser med utgangspunkt i kjørelengde 2km og 4km langs riksveien retning nord og sør fra tomt ved Hakadal ungdomsskole (avstander målt på kart). For sideveiene i sør-øst og nord-vest vil 4km-grensen for skoleskyss ligge noe nærmere skoletomten enn det som på kartet er vist med bakgrunn i avstand langs riksveien (se beskrivelsen over). Side 68 av 117

69 7.1.5 Mulighetsstudier Hakadal Mulighetsstudiene viser volumet av mulige nye bygg, samt eksempler på plassering Muligheter strukturkonsept 0 I konsept 0 videreføres dagens to barneskoler på samme steder som i dag. Det er vurdert to ulike alternativer for tiltak på Kirkeby skole: 0A Kirkeby skole rehabiliteres og utvides. 0B Kirkeby skole rives og bygges ny på samme tomt. Den kommunale skoletomten på Kirkeby har et areal på m2 og er regulert i Kommunens arealdel med tilhørende bestemmelser (2015). Tilbygg eller nybygg vil kreve ny reguleringsplan med fastsetting av utnyttelsesgrad og høyder. Konsept 0A baserer seg på at eksisterende gymsal-funksjon flyttes ut av bygg A og inn i et nytt idrettsbygg som foreslås etablert i vestre del (nedre del) av tomta ved dagens SFO. Bygg C (SFO) rives. Nytt idrettsbygg må vurderes etablert som flerbrukshall for å øke bruksmuligheten av hallen og for å utløse økonomisk tilskudd via tippemidler. SFO foreslås integrert i skolebygget (dagens område for spesialpedagogikk og forming). I tillegg anbefales sambruk av læringsarealene for 1.trinn i tillegg til egne arealer. Elevkantine og arealer for Mat- og Helse samlokaliseres i arealene til dagens gymsal og klasserommet vis-a-vis. Trinnarealene beholdes og utvides i bygg A. Nye arealer etableres i nytt tilbygg over to etasjer i øst. Tilbygget sammenbygger dagens bygg A og B til ett sammenhengende skoleanlegg. Figur 7.1.5a: Mulig situasjon med tilbygg og ny hall (gult). Aksonometri fra nord - konsept 0a Side 69 av 117

70 I konsept 0B foreslås det et nybygg over 2 etasjer samt hall på eksisterende skoletomt. Nybygget forutsetter riving av eksisterende bygningsmasse og dermed behov for midlertidig løsning for skolen i byggeperioden. Dagens SFO-område kan vurderes solgt som boligtomt. Figur 7.1.5b: Mulig situasjon med nybygg (gult). Aksonometri fra nord konsept 0b Muligheter strukturkonsept 1 I konsept 1 flyttes Kirkeby skole til ny tomt ved Hakadal ungdomsskole. Det er vurdert to ulike alternativer for hvordan dette kan løses: 1A Det bygges en ny barneskole på tomt ved Hakadal ungdomsskole. 1B Hakadal ungdomsskole flyttes eller legges ned. Kirkeby skole overtar ungdomsskolebygget, samt får et tilbygg/nybygg (avhenger av konsept U1B). Skoletomten i Hakadal er regulert i Kommunens arealdel med tilhørende bestemmelser (2015). BYA fastsettes gjennom egen reguleringsplan som vil måtte utarbeides i forbindelse med nytt skolebygg. Om konsept 1B utløser ny reguleringsplan må vurderes av kommunen. Området er dessuten flomutsatt og nye flomvoller mot elven må ivareta behovet for sikring av skolebyggene. Idrettsarealet nord for skoletomten er kommunal eiendom. Den kommunale skoletomten har et areal på m2. Eksisterende bygningsmasse har et fotavtrykk på ca 4050m2 (inkl. idrettshall 2200m2). Konsept 1A baserer seg på den forutsetningen at det ikke etableres nye kroppsøvingsarealer ettersom eksisterende hall ved Hakadal ungdomsskole vil kunne benyttes av både ungdomsskolen og barneskolen. Det aktuelle området i Hakadal er delt i privat tomt (idrettslaget) i nord og kommunal tomt i sør (dagens ungdomsskole og hall). Den kommunale tomten ansees som for liten for å etablere en barneskole i tillegg til ungdomsskolen. Side 70 av 117

71 Skolene er avhengig av å ha tilgang til friarealene nord for skoletomten for å ivareta krav til utomhusareal. En barneskole med 600 elever og en ungdomsskole med 290 elever har et utearealbehov på m2. Dagens skoletomt er for lite. For utvidet skoledrift forutsettes at skolen kan benytte idrettsanlegget for å ivareta tilstrekkelig uteareal. Avhengig av nybyggets utforming må man vurdere å kjøpe deler av idrettens tomt. Det anbefales å etablere en indre skolegård med hovedinnganger og elevinngang for ungdomsskolen mellom ny barneskole og eksisterende bygg. Mens elevinngangene for barneskolen legges mot nord med direkte kontakt til idrettsanlegget. Figur c: Mulig situasjon med nybygg (gult) for 530 elever i tillegg til dagens ungdomsskole med 260 elever. Aksonometri fra nord. konsept 1A Side 71 av 117

72 Konsept 1B baserer seg på at barneskolen etableres i ungdomsskolens bygninger og at ungdomsskolen flyttes ut. For å ivareta tilstrekkelig areal bygges det et tilbygg. Med en 3-parallell barneskole er det ukomplisert å benytte mest mulig lærings- og administrativt areal i eksisterende bygninger i det ungdomsskolens trinnarealer i dag er utformet for 3 klasser per trinn. Tilbygget anbefales lokalisert over 2 etasjer nord for bygg A for å ta vare på gode sammenhengende utearealer i vestre del av tomta. For konsept 1B med en barneskole for 600 elever vil den kommunale skoletomten være tilstrekkelig for tilbygg og et godt uteareal. Figur d: Mulig situasjon med tilbygg (gult) til ungdomsskolen for 530 elever. Ungdomsskolen flyttes ut. Aksonometri fra nord. konsept 1B Side 72 av 117

73 Muligheter strukturkonsept 2 I konsept 2 flyttes begge barneskolene til en ny felles barneskole for Hakadal på tomt ved Hakadal ungdomsskole. Det er vurdert tre ulike alternativer for hvordan dette kan løses: 2A Det bygges en ny barneskole på tomt ved Hakadal ungdomsskole. 2B Hakadal ungdomsskole flyttes eller legges ned. Det bygges ny felles barneskole. Eksisterende ungdomsskolebygg rives (avhenger av U1B). 2C Hakadal ungdomsskole legges ned. Eksisterende skolebygg rehabiliteres og får påbygg (avhenger av U1B). Alle alternativer i konsept 2 baserer seg på en stor barneskole med 770 elever. En så stor barneskole har et arealbehov utomhus på m2. Samlokalisert med ungdomsskolens 290 elever øker utomhusbehovet til m2. Sett i sammenheng med idrettsarealet vil det være nok uteareal for elevene. Konsept 2A baserer seg på et nybygg for en stor barneskole for 770 elever samlokalisert med Hakadal ungdomsskole. Avhengig av nybyggets utforming må man vurdere å kjøpe deler av idrettens tomt. Det anbefales å etablere en indre skolegård med hovedinnganger og elevinngang for ungdomsskolen mellom ny barneskole og eksisterende bygg. Mens elevinngangene for barneskolen legges mot nord med direkte kontakt til idrettsanlegget. Figur e: Mulig situasjon med nybygg (gult) for barneskole med 770 elever i tillegg til dagens ungdomsskole med 260 elever. Aksonometri fra nord. konsept 2A Side 73 av 117

74 Konsept 2B baserer seg på et nybygg for en stor barneskole for 770 elever i Hakadal. Konseptet forutsetter at eksisterende ungdomsskole flytter ut og bygningsmassen utenom idrettshallens arealer rives. Nybygget søkes samlokalisert/ sammenbygd med hallen. Hallens lokalisering på tomta gir føringer for nybygget, men disse hensyn er underordnet fordelene med sambruk av arealer ved å sammenbygge skole og hall. For konsept 2B foreslås det også at parkering og adkomstområdet legges så langt sør som mulig på tomten for å skape mest mulig sammenheng mellom kommunale utomhusarealer og idretten. Barneskolens utomhusarealbehov vil ikke kunne dekkes kun på kommunal tomt, men sammen med idrettens areal vil arealet være tilstrekkelig. Nybygget anbefales lokalisert vest for idrettshallen, slik at det ikke er behov for mere tomteareal mot nord. Figur f: Mulig situasjon med nybygg i 2 etasjer (gult) for barneskole med 770 elever. Ungdomsskolen flyttes ut. Aksonometri fra nord konsept 2B Side 74 av 117

75 Konsept 2C baserer seg på bruk av eksisterende ungdomsskolebygg, og en utvidelse med nybbygg tilsvarende konsept 1B. Konsept 2C krever et større tilbygg enn 1B pga høyere elev- og klassetall. Anlegget vil bli mindre funksjonelt for en B770- enn for en B600-skole. Dette skyldes i hovedsak at eksisterende bygningsmassen er basert på en romstruktur med 3 paralleller. Med 4 paralleller vil eksisterende arealer være lite hensiktsmessig for generelle læringsarealer og må da bygges om for administrasjon og spesialrom som da vil ligge noe desentralisert ifht. andre læringsarenaer. Figur g: Mulig situasjon med tilbygg i 2 etasjer (gult) til ungdomsskolen for 770 elever. Ungdomsskolen flyttes ut. Aksonometri fra nord konsept 2C Mulig fremtidig svømmehall og ny idrettshall i Hakadal En ny felles barneskole i Hakadal vil kunne benytte idrettsarealet i Hakadal idrettshall, i sambruk med ungdomsskolen. Samlet vil ungdomsskolen og ny barneskole ha behov for 4 saler med tilhørende garderobeanlegg. Hakadal idrettshall kan deles opp i tre saler, så det er lagt til grunn at ny felles barneskole har behov for en ekstra salenhet for undervisning i kroppsøving. Nittedal kommune ønsker at etablering av nye idrettsarealer sees i en større samfunnsmessig sammenheng, der skolens behov inngår som en del av helheten. Det kan derfor bli aktuelt å vurdere ny idrettshall i tilknytning til ny felles barneskole. En mulig fremtidig svømmehall i Nordre sone bør også planlegges i tilknytning til skoleanlegget. Side 75 av 117

76 Svømmehall med basseng 25x12,5m har et antatt fotavtrykk på 1800m2. Idrettshall basert på håndballbane med tribuneanlegg har et antatt fotavtrykk på 1900m 2. Figurene under viser mulige plasseringer av ny idrettshall og svømmehall i tilknytning til skoleanlegget. Konsept 2A med ny idrettshall og svømmehall Figur a: Mulig situasjon med nybygg (gult) for barneskole med 770 elever i tillegg til dagens ungdomsskole med 260 elever. Aksonometri fra nord. konsept 2A, her vist med en annen byggform enn i figur e. Figuren viser mulig plassering av nytt barneskolebygg, ny idrettshall og svømmehall. Eksisterende ungdomsskolebygg og idrettshall er markert med oransje farge. Forslagene vist over forutsetter at deler av ny bygningsmasse etableres utenfor den eksisterende skoletomten, og man må avklare fremtidige muligheter med eier av nabotomt. Ny idrettshall og svømmehall bør plasseres slik at man får en god utnyttelse/sambruk av garderober og sosiale arealer/adkomster. Likeledes må man søke om god sammenheng til eksisterende idrettshall. Nærhetsmatrisen under viser skjematisk hvordan man kan tenke en slik kobling mellom anleggets sentrale funksjoner. Figur b: Nærhetsmatrise ny felles barneskole, idrettshall og svømmehall ved Hakadal ungdomsskole Side 76 av 117

77 Konsept 2B med svømmehall Konsept 2C med svømmehall Figur c: Mulig situasjon med svømmehall som påbygg til eksisterende idrettshall. Ungdomsskolen flyttes ut. Aksonometri fra nord. Konsept 2B til venstre, konsept 2C til høyre. Begge konseptene forutsetter at ungdomsskolen flytter ut. Skolens behov for utvidet idrettsareal faller her bort. Kostnader knyttet til utvidelse av idrettsanlegget er ikke lagt inn i kostnadsberegningene for ny felles barneskole i kap og Oppsummering Hakadal. Konsept 0B velges som løsningsmodell for Hakadal i helhetlig strukturalternativ 0 Konsept 2A velges som løsningsmodell for Hakadal i helhetlig strukturalternativ 1 Konsept 2C velges som løsningsmodell for Hakadal i helhetlig strukturalternativ 2 Det er forventet at elevtallet i Hakadal vil øke i planperioden, og dette vil innen kort tid føre til kapasitetsutfordringer ved Kirkeby skole. Dagens skoleanlegg ved Kirkeby skole har et stort vedlikeholdsetterslep. Bygningsmassen er teknisk uegnet for påbygg når skolens arealer økes i så stor grad som det nå vil være behov for her. Utforming og fysisk organisering blir heller ikke vurdert som et egnet utgangspunkt for nødvendig utvidelse. Med konsept 0B er føringer og begrensninger i eksisterende skolebygg fjernet, og skolen får i stedet et nytt og fremtidsrettet skolebygg. Innenfor strukturalternativ 0 (videreføring av dagens skolestruktur) blir derfor konsept 0B videreført (kap. 8.2). Et nytt skolebygg i for Kirkeby skolekrets bør ligge der elevene bor. En mer sentral plassering i Hakadal vil føre til at flere av skolens elever får kortere skolevei, og kan gå eller sykle til skolen. En plassering i tilknytning til Hakadal idrettshall vil i tillegg føre til lavere investeringskostnader for nybygget ettersom idrettshallen kan benyttes som idrettsareal for skolen. Idrettshallen har 2 sett garderober, men kan aktivitetsflaten kan benyttes av 3 grupper samtidig. For en stor barneskole og en ungdomsskole bør hallen bygges ut med ett sett garderober, som med fordel kan bygges sammen med den nye barneskolen. I konsept 1 flyttes Kirkeby skole til ny tomt ved Hakadal ungdomsskole. Dersom skolen flyttes hit, vil flere elever som i dag går på Hagen skole, få Kirkeby skole som ny nærskole. Dette gjelder Side 77 av 117

78 særlig elever bosatt på Løvstad og Døli, men også elever bosatt på Burås. Flytting av Kirkeby skole til ny tomt ved Hakadal idrettshall vil gi negative ringvirkninger i forhold til elevgrunnlaget ved Hagen skole. Dersom Kirkeby skole flyttes til tomt nærmere Hagen skole, bør man i stedet vurdere ny felles barneskole i Hakadal. På bakgrunn av overstående er konsept 1 ikke videreført til strukturalternativene i kap. 8. I stedet er konsept basert på ny felles barneskole for Hagen og Kirkeby tatt med videre (konsept 2). Konsept 2A blir videreført til strukturalternativ 1 (kap. 8.3), mens konsept 2C blir videreført til strukturalternativ 2 (kap. 8.4). I Hakadal medfører konsept 2 (2A, 2B og 2C) endringer i skolestrukturen. 2A og 2B medfører at barneskolene blir slått sammen til en ny skole med sentral plassering i Hakadal. Konsept 2C innebærer det samme, men her er det i tillegg foreslått at Hakadal ungdomsskole flytter ut. Sentrale spørsmål i forhold til en mulig strukturendring i Hakadal er knyttet til kapasitet, pedagogisk funksjonalitet, nærmiljø, behov for skoleskyss, økonomi og bygningsmessige forhold. Kapasitetsproblematikken er allerede merkbar på Kirkeby skole, og det er ventet at elevtallet vil stige med omkring 100 elever frem mot Et nytt skolebygg for Kirkeby skole er samlet sett vurdert som den beste løsningen for skolen, og det anbefales at nytt skolebygg blir reist på tomt nærmere de største boområdene i skolekretsen. Ny lokalisering ved Hakadal ungdomsskole vil være positivt i et folkehelseperspektiv, ved at flere elever kan gå og/eller sykle til skolen, og det gir bedre mulighet for sambruk av eksiterende fasiliteter ved HUS. Samtidig er det slik at en flytting av Kirkeby skole vil føre til at flere elever som i dag hører til Hagen skole, vil få nye Kirkeby skole som naturlig nærskole. Dette vil føre til at Hagen skole mister en stor del av elevgrunnlaget sitt, og man bør derfor vurdere ny barneskoleløsning som inkluderer både Hagen og Kirkeby. Gode brukerprosesser helt fra første fase blir viktig i forhold til å sikre involvering og eierskap til prosjektet for alle involverte parter. I forhold til fokus på fremtidig kapasitet er det ikke noe som skiller mellom strukturkonseptene. Alle baserer seg på utbygging i forhold til elevtallsframskrivingene. I forhold til vurdering av pedagogisk funksjonalitet som følger av de ulike konseptene går det et skille mellom løsningene som er basert på videreføring av eksisterende skolebygg, og de konseptene som er basert på nybygg. På en annen side er det slik at konseptene som er basert på videreføring av eksisterende bygg kommer noe bedre ut i et økonomisk perspektiv. Den økonomiske gevinsten blir imidlertid redusert på lengre sikt ettersom det ventes et større vedlikeholdsbehov på eldre bygg enn på nybygg. I et nærmiljøfokus vil det oftest oppleves som viktig å beholde skolen i nærområdet der elevene bor. Skolen i bygda regnes ofte som en viktig identitetsfaktor og anlegget benyttes ofte til ulike aktiviteter for ulike lag og foreninger på ettermiddag- og kveldstid. På en annen side vil et nytt skolebygg kunne videreføre de samme tilbudene, samtidig som man med et nytt skolebygg kan legge til rette for nye aktiviteter og et utvidet tilbud. Lokalisering av skolebygg for fremtiden må ta utgangspunkt i hvor folk bor i dag, og hvor de vil bo i fremtiden. Ikke hvor de bodde tidligere. I et slikt perspektiv vil et nytt skolebygg seltralt i Hakadal kunne bli et viktig nærmiljøanlegg i fremtiden. Hakadal vil få et felles skolebygg som sikrer et likeverdig skoletilbud for alle elevene i bygda. En ny felles skole vil danne et godt grunnlag for videreformidling og utvikling av en stolt lokal Nittedalsidentitet. Side 78 av 117

79 7.2 Strukturkonsepter for Rotnes /Midtre sone, barneskoler Det er ikke vurdert endringer i skolestrukturen for Midtre/ Rotnes i inneværende planperiode, men det er vurdert to ulike løsninger for utvidelse av Rotnes skole, der begge alternativene legger til grunn at ny skole får kapasitet til å ta imot 700 elever. I konsept 0A benyttes delvis eksisterende, samt påbygg/utvidelse. I konsept 0B rives eksisterende bygningsmasse og erstattes av nybygg Strukturkonsekvenser Det er ventet stor økning i elevtallet i Midtre sone i løpet av planperioden. Man anser Sørli skole som ferdig utbygd, og kapasitetsutfordringene i inneværende planperiode må derfor løses gjennom tiltak ved Rotnes skole. På lengre sikt, utover inneværende planperiode, kan det være aktuelt å vurdere en ny barneskole i tillegg til de to eksisterende i Midtre. Det gamle skolehuset på Rotnes er fra 1925 og kan ha en kulturhistorisk verdi utover den rent pedagogiske verdien. Det er i denne planen ikke tatt stilling til spørsmål om gamleskolens mulige kulturhistoriske verneverdi, men med tilpasset form på nybygg vil det trolig være mulig å beholde bygget. Konsept 0A1 lar seg imidlertid vanskelig gjennomføre dersom gamleskolen ikke kan rives Konsept 0A Konsept 0A er basert på at deler av eksisterende bygningsmasse ved Rotnes skole beholdes, og at kapasiteten utvides ved tilbygg. Konsept 0A1 baserer seg på at eksisterende bygg C og E sammenbygges med et nybygg. Øvrige bygg rives. Nytt kroppsøvingsareal er foreslått tilbygd som utvidelse av eksisterende hall. Eksisterende bygg gir store føringer for lokaliseringen av nybygget lengst øst på tomta med innganger og utomhusareal mot vest. Inngangene på skyggesiden er ikke optimalt. Konsept 0A1 vil gi et godt skolebygg teknisk sett, men et langstrakt skoleanlegg fører til store avstander mellom ulike funksjoner og gir en dårligere arealutnyttelse enn et mer kompakt nybygg. Konsept 0A2 baserer seg på at bare bygg E beholdes og sammenbygges med nybygg. Konseptet er mer kostnadskrevende enn 0A1, men vil gi et langt mer fremtidsrettet, kompakt og funksjonelt skolebygg. Konseptet forutsetter dispensasjon eller omregulering av tomten da deler av nybygget foreslås i regulert friområde. Nytt friområde etableres i nordvest Konsept 0B Konsept 0B baserer seg på en ny stor barneskole for 700 elever nord på tomta. En slik lokalisering vil gi optimale forhold for solrike elevinnganger og et flott uteareal mot sør. Et nytt skoleanlegg legger grunnlag for et fremtidsrettet bygg med effektiv arealutnyttelse og god funksjonalitet. Det vil være mulig å benytte Bygg E og «gamleskolen» i tillegg til erstatningsbygg i byggeperioden Kapasitet og prognoser for skolene Figuren under ( a) viser elevtallsprognose og kapasitet for Rotnes skole, utvidet til en maksimalkapasitet på 700 elever. I figuren er 10 % ev elevene fra Sørli skole overført fra 2019/20. Side 79 av 117

80 Elevtall Antall grupper Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan Prognose og kapasitet for ny Rotnes skole, inkl 10 % av elevene fra Sørli skole fra 2019/ Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur a Kapasitet og prognose for ny Rotnes skole inkl. 10% av elevene fra Sørli skole fra 2019/20 (Norconsult 2015). Elevkapasitet er her vist utvidet for hele planperioden fra dagens 375 til 700. Figuren under ( b) viser prognose og kapasitet på Sørli skole med 10 % redusert elevtall fra 2019/20. Det vil være behov for å bruke de flytende grensene mellom Sørli og Rotnes skoler aktivt for best å utnytte kapasiteten gjennom perioden. Kapasitet og prognose for Sørli skole med 10 % redusert elevtall fra 2019/ Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur b Kapasitet og prognose for Sørli skole med 10% redusert elevtall fra 2019/20 (Norconsult 2015) Side 80 av 117

81 Oversiktstabell mulighetskonsepter Midtre/Rotnes Sone Midtre (Rotnes) Elevtall 2014/15 Dimensjonerenede Kapasitet elevtall prognose 90% Kapasitet 100% Rotnes skole Konsept 0A Midtre Sørli skole Sum konsept 0 Midtre Rotnes skole Konsept 0B Midtre Sørli skole Sum konsept 1 Midtre Tabell : Oversikt mulighetskonsepter for Midtre/Rotnes med elevtall (2014/15), elevkapasitet og dimensjonerende elevtall basert på elevtallsprognoser (Norconsult 2015). Merknad: Rotnes skole har i dag kapasitet til omkring 375 elever. Alle konseptene for Midtre sone er basert på at det gjennomføres tiltak ved Rotnes skole for å øke elevkapasiteten til 700. Utover i planperioden ( ) er det ventet at elevtallet på Rotnes skole vil øke til rundt 610 elever. Ettersom det forventes at tallet fortsetter å øke utover planperioden, er det dimensjonerende elevtallet økt opp til 630. Ny full kapasitet (100%) tar utgangspunkt i at skolen må ha en ekstra toppkapasitet på 10% for å kunne håndtere svingninger i elevtallet på de ulike årskullene Tidsperspektiv for tiltak Elevtallsprognosen for Midtre region viser en forventet økning i elev- og klassetallet utover i prognoseperioden. Det er i hovedsak Rotnes skole som må ta i mot denne veksten, og kapasiteten ved skolen må derfor utvides. Rotnes skole har allerede i dag et elevtall som liger tett oppunder kapasitetsgrensen. Ujevn fordeling av elevene på de ulike trinnene gjør at skolen i dag har 2 klasser mer enn antall klasserom. Fra skoleåret 2019/20 vil skolen ha tre klasser mer enn kapasiteten tilsier, og i de påfølgende skoleårene er det ventet at både elev- og klassetall vil fortsette å stige. Sørli skole er nettopp utbygget og størrelsen på tomten gjør at det ikke anbefales en videre utvidelse av denne skolen. Uavhengig av hvilket konsept Nittedal kommune velger å legge til grunn for Rotnes skole, vil det være nødvendig med en snarlig avgjørelse slik at skolen blir gjort i stand til å ta i mot forventet økning i elevtallet. Byggearbeider ved Rotnes skole bør samordnes med tilsvarende arbeider ved Nittedal ungdomsskole (NUS), slik at skolene kan benytte samme erstatningsbygg i byggeperioden. Dette kan gjøres ved at Rotnes skole overtar erstatningsbygg etter NUS når denne flytter inn i nye lokaler. Tabell 7.2.2: Nødvendige tiltak ved Rotnes skole må gjennomføres i andre del av planperioden ( ). Kapasitetsutvidelse Rotnes Side 81 av 117

82 Midtre Høringsutkast Skolebehovsplan Investeringskonsekvens Tabell 7.2.3: Oversikt investeringskonsekvenser uten vedlikeholdsetterslep - Midtre/Rotnes Kostnadsberegning for rehabiliteringen begrenser seg summen av nødvendige tiltak for å etablere tilstrekkelig læringsareal. For bygningsmasse som ikke anbefales sanert er det ikke registrert noe vedlikeholdsetterslep etter Kostnader knyttet til leie av erstatningsbygg i byggeperioden er ikke tatt med i tabellen over. Ved valg av konsept 0B vil bygg E og «gamleskolen» kunne benyttes frem til nybygg står klart Driftskonsekvenser Tabellene under viser aggregert, modellert driftskostnad for hele planperioden for hvert strukturkonsept, samt differansen til konsept 0a1. For forklaring på de enkelte kostnadene, se kap.6.4. Grunnlagstabeller er å finne som vedlegg til planen. Grunnlagstabellene viser også hvilke innsparinger det er beregnet for hvert år i planperioden. Lønnskostnadene er knyttet til antall grupper på hver av skolene hvert enkelt skoleår i planperioden. Antall grupper er beregnet ut fra delingstallet for skolen og elevtallsprognosen (se kap. 4 Skolebeskrivelser og prognosevedlegg). For nye skoler er delingstallet 28 for barneskoler. Skysskostnad: Skyssnivå beskrevet i i kap 6.4 er lagt til grunn gjennom hele planperioden. FDV-kostnad: Skolenes BTA legges til grunn. Endringer i FDV-kostnad grunnet endret skoleareal er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Kapitalkostnad: Endringer i rente- og kapitalkostnader som følge av investering er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Tabell 7.2.4: Kostnadsoversikt for ulike konsepter, aggregert for hele planperioden ( ) Samlet - Region Midtre Struktur videreføres Konsept 0A1 - Konsept 0A2 - Rehabilitering og Beholde bygg E og sammenbygging av nybygg på Rotnes bygg C og E på skole Rotnes skole Konsept 0B - Rive alt og bygge nytt på Rotnes skole Sum Lønnskostnad i perioden 505,7 mill 505,7 mill 505,7 mill Sum Skysskostnad 3 mill 3 mill 3 mill Sum FDV kostnad i perioden 151,5 mill 151,5 mill 151,5 mill Sum kapitalkostnader i perioden 131,9 mill 160,1 mill 171,4 mill Sum 792 mill 820 mill 831 mill Differanse til Konsept 0A1 28,2 mill 39,5 mill Side 82 av 117

83 7.2.5 Mulighetsstudier Midtre/Rotnes Mulighetsstudiene viser volumet av mulige nye bygg, samt eksempler på plassering Mulighetsstudier strukturkonsept 0 Rotnes skole har behov for bygningsmessige tiltak i eksisterende bygg, samt at den må bygges ut for å håndtere elevtallsveksten i området. En eventuell ny barneskole i Midtre på tomt i sentrum ansees som uaktuelt i inneværende planperiode. Kapasitetsøkning pga. vekst i elevtallet i Midtre utover det Rotnes skole kan håndtere etter utbygging, bør løses ved å bygge en ny skole. I konsept 0 videreføres Rotnes skole og Sørli skole på samme steder som i dag. For Rotnes er det vurdert tre ulike hovedalternativer for tiltak: 0A1 De eldste delene av Rotnes skole rives. Ny fløy binder sammen hovedbygget (C) og småskoledelen (E). 0A2 Småskoledelen (E) beholdes, øvrige bygg rives og erstattes med nybygg. 0B Hele Rotnes skole erstattes med nybygg på samme tomt. Skoletomten for Rotnes er regulert i Områdereguleringsplan for Nittedal stasjonsområde (2011). Den regulerte skoletomten har et areal på m2 og ligger tett ved et regulert friareal med omtrent tilsvarende størrelse. Den nye skolen dimensjoneres for 700 elever i alle alternativer. En barneskole med 700 elever har et arealbehov utomhus på m2. Eksisterende vegetasjon skal bevares. Figur 7.2.5a Gjeldende reguleringsplan for Rotnes I de konseptforslagene der skolebygget bygges til dels i friområdet, må det vurderes av kommunen om et makeskifte mellom friområdet og regulert undervisningsareal kan aksepteres og at eksisterende vegetasjon som fjernes kan erstattes med ny vegetasjon i det nye friarealet. Skoletomtens utnyttelsesgrad er satt til 40% BYA som betyr et mulig fotavtrykk på ca m2. Rekkefølgebestemmelser forutsetter at FT3 (fortau langs Stasjonsveien og Skolemesterveien til Rotnes skole) skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse til nytt tilbygg til Rotnes skole. Side 83 av 117

84 Det er i forbindelse med denne utredningen ikke gjennomført noe teknisk tilstandsvurdering av bygningsmassen ved Rotnes. Vurdering av riving eller rehabilitering av bygg er gjennomført basert på bygningsmassens alder og funksjonalitet. Den eldste bygningen på Rotnes (bygg A) er registret i SEFRAK-registeret som bygg før tallet, men har ingen vernestatus idag. Byggets plassering midt på tomten gir store føringer for nye bygg. Som frittstående bygg vil funksjonaliteten som skolebygg ikke være tilfredsstillende heller. Det forutsettes i denne utredningen at bygget rives eller flyttes til en annen plass på samme tomt og benyttes til annet formål. Bygg B/D er et lite tilbygg vest for bygg C. Bygget har mange etasjenivåer og er vanskelig tilgjengelig. I dag ligger arealene langt fra sentrale arealer som bibliotek eller hovedinngang. Romorganisasjonen i den ytterste delen (bygg D) ansees som lite funksjonell for skolefunksjon. Konsept 0A1 baserer seg på at bygninger som er godt egnet til undervisning og i teknisk god stand bevares (bygg C og E) og sammenbygges med et nybygg. Andre bygg foreslås revet. Loalisering av nytt tilbygg ligger innenfor regulert område og vil ikke kreve dispensasjon eller omregulering. Det nye tilbygget har en langstrakt form og vil måtte etableres over 2-3 etasjer for å ivareta skolens arealbehov. Nytt kroppsøvingsareal er foreslått tilbygd som utvidelse av eksisterende hall. Fellesarealer f.eks., elevkantine, brukes for å bygge sammen U-formen av bygg E. På dene måten vil alle elevene kunne gå tørrskodd mellom alle skolefunksjoner. Med beliggenhet av den eksisterende bebyggelsen (bygg C og E) gis det føringer for lokaliseringen av nybygget lengst øst på tomta. Bygningsmassen blir langstrakt med et nytt sentrumsområde i nybygget. Elevinnganger ligger desentralisert mot vest (ikke optimalt pga. skyggesiden). Skolens store skoletomt (friarealet) har en kraftig skråning mot øst som må bearbeides for å ivareta et større mangfold i uteaktiviteter og etablering av ballbaner. Gangstier i dette skrående utearealet må ivareta tilgjengelighet for rullestolbrukere. Figur 7.2.5b: Mulig situasjon med tilbygg i 2 etasjer og hall (gult). Aksonometri fra nord konsept 0A1 Side 84 av 117

85 Konsept 0A2 Ved å bevare kun bygg E kan et nybygg lokaliseres lenger vest på tomta og utnytte skråningen gjennom etablering av sokkel og nedgraving av idrettshall. Hovedinngang vil da kunne legges mot sør med nærhet til Skolebakken/ adkomst. Trinnområdene kan etableres i egne fløyer med inngangsfasade mot øst og undervisningsrom mot vest, som er optimal med tanke på at klasserommene ikke vil få direkte sollys i undervisningstiden. Fellesarealer, f.eks.elevkantine, er også her benyttet for fysisk sammenbygging av fløyene i bygg E. Konseptet forutsetter dispensasjon eller omregulering av tomten da deler av nybygget foreslås i regulert friområdet. Nytt friområdet etableres i nordvest. Figur 7.2.5c: Mulig situasjon med nybygg (gult) sammenbygd med bygg E. Aksonometri fra nord konsept 0A2 Konsept 0B baserer seg på et nybygg nord på skoletomta. Adkomst bør da vurderes via eksisterende adkomst fra Skolemesterveien i vest for å bevare mest mulig tomteareal for lek og opphold. Deler av nybygget er lagt i regulert friareal og det må forutsettes en omregulering. Lokalisering av nybygg nord på skoletomten vil gi optimale forhold for solrike elevinnganger og et flott uteareal mot sør. Baneanlegg vil kunne etableres på et naturlig terrengplatå som eksisterende bygninger står på i dag. Sammen med nærliggende friarealer nord for skoletomten vil utearealet være både solrik og tilstrekkelig stor. Side 85 av 117

86 Figur 7.2.5d: Mulig situasjon med nybygg (gult over 2 etasjer med sokkel mot øst). Aksonometri fra nord -konsept 0B Oppsummering Midtre Konsept 0A2 velges som løsningsmodell for Midtre i helhetlig strukturalternativ 0 Konsept 0B velges som løsningsmodell for Midtre i helhetlig strukturalternativ 1 Konsept 0B velges som løsningsmodell for Midtre i helhetlig strukturalternativ 2 Rotnes skole har behov for bygningsmessige tiltak i eksisterende bygg, samt at den må bygges ut for å håndtere elevtallsveksten i området. Dagens skoleanlegg har varierende kvaliteter, og relativt store avstander mellom sentrale funksjoner gjør at anlegget i dag fremstår som lite hensiktsmessig. I eksisterende bygningsmasse er det bygg C og E som er best egnet for videre drift. Utforming, plassering og avstand mellom byggene legger imidlertid klare føringer et nybygg og fremtidige løsninger. I et helhetsperspektiv vurderes det som mest hensiktsmessig å bare videreføre bygg E i en fremtidig løsning. Konsept 0A2 er derfor lagt inn som referansegrunnlag i helhetlig strukturalternativ 0 (kap. 8.2). Konsept 0B baserer seg på en ny stor barneskole nord på tomta. Denne løsningen vil medføre relativt liten økning i investeringskostnader sammenlignet med konsept 0A2, men vil kunne planlegges og realiseres helt uten føringer fra eksisterende bygninger. Konsept 0B er videreført som fremtidig løsning i det videre planarbeidet, både for strukturalternativ 1 og 2. Det blir ikke foreslått endringer i skolestrukturen i Midtre. Det er derfor det bygningsmessige, det økonomiske og fokus på behov- og kapasitet som står i hovedfokus for vurderingene her. Et sentralt spørsmål her er om kapasitetsøkning skal baseres på påbygg og at deler av eksisterende bygningsmasse rehabiliteres, eller om det skal bygges helt ny skole ved Rotnes. Et helt nytt bygg vil være den beste løsningen i forhold til vedlikehold og pedagogisk funksjonalitet. Kapasitetsmessig kan konseptene sidestilles ettersom alle gir samme resultat. Økonomisk kommer man best ut med konsept 0A2, men gevinsten reduseres trolig på lengre sikt ettersom man ventelig vil få et høyere vedlikeholdsbehov når deler av eksisterende bygningsmasse videreføres. Side 86 av 117

87 7.3 Strukturkonsepter for Søndre sone, barneskoler I søndre del av kommunen er det ventet at elevtallet vil holde seg relativt stabilt utover i planperioden. Det er imidlertid forventet at fordelingen av elever mellom skolene vil endre seg ved at tallet går ned ved Holumskogen skole, mens det er ventet økning ved Slattum. Det er i dag flytende opptaksgrenser mellom Slattum og Ulverud, slik at forventet vekst i elevtallet vil fordele seg mellom disse to skolene. For Søndre er det utarbeidet og vurdert to alternative strukturkonsepter i tillegg til videreføring av dagens skolestruktur (konsept 0). I konsept 0 utvides Ulverud skole gjennom ombygging og bruk av eksisterende gymsaler. Ny flerbrukshall etableres på egen tomt. I konsept 1 utnyttes ledig kapasitet ved Holumskogen skole ved at skolekretsgrensene flyttes. I konsept 2 blir Holumskogen skole lagt ned, og elevene flyttes til en utvidet Ulverud skole. Idrettsareal ved Slattum og Ulverud Både Slattum skole og Ulverud skole har behov for utvidet idrettsareal. Slattum har i dag en salenhet (gymsal), og dette er knapt for en 3-parallell skole. Ulverud skole har to gymsaler, men arealet i grendeskolen som benyttes av de yngste elevene er relativt lite, og har klare begrensninger i forhold til aktivitetene man kan gjennomføre der. I skolebehovsplanen er det lagt opp til at det etableres en ny hall ved Ulverud skole. Tilgang på nytt idrettsareal her vil gi skolen mulighet til å omdisponere eksisterende idrettsareal slik at skolen får utvidet generelle læringsarealer (klasse- og grupperom), og dermed økt elev- og klassekapasitet. En ny idrettshall vil kunne etableres på eksisterende tomt ved Ulverud skole. Tilgjengelig uteareal for lek, fritidsaktiviteter og undervisning ute er relativt knapt ved Slattum skole. Det gjør at det ikke lar seg gjøre å bygge nytt idrettsareal på eksisterende tomt. Etablering av nytt idrettsareal her vil heller ikke frigjøre areal for flere klasserom slik situasjonen er ved Ulverud. Det anbefales derfor at Ulverud skole prioriteres i forhold til nytt idrettsareal i løpet av planperioden Strukturkonsekvenser De flytende grensene mellom Ulverud skole og Slattum skole må brukes aktivt gjennom hele perioden for å utnytte kapasiteten på de to skolene best mulig. Det er ventet at det blir behov for å øke kapasiteten i siste del av planperioden, og en slik utvidelse bør da komme ved Ulverud siden Slattum skole regnes som fullt utbygd Konsept 0 Ulverud skole må kunne avlaste Slattum skole når elvetallet der når kapasitetsgrensen. Elev- og klassetall må fastsettes gjennom lokale forskrifter (J.f. kap. 5.1). Med konsept 0 legges det til grunn at det gjennomføres tiltak ved Ulverud skole for å øke elevkapasiteten her. Kapasiteten økes ved ombygging og bruksendring av eksisterende gymarealer til klasserom (bygg D) og SFO-areal (bygg A). Kroppsøvingsareal foreslås etablert i ny idrettshall som etableres mellom hovedbygg og grendeskolen. Side 87 av 117

88 Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan Samtidig må det vurderes intern omrokkering av trinnene innenfor eksisterende arealer. Figurene under illustrerer hvordan kapasiteten på skolene vil bli utnyttet bedre ved å justere opptaksgrensene. Figur a: Kapasitet og prognose for Slattum skole med -5% elever fra 2022/23 (Norconsult 2015) 700 Kapasitet og prognose for utvidet Ulverud skole, inkl 5 % av elevene fra Slattum skole fra 2022/ Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur b: Kapasitet og prognose for utvidet Ulverud skole inkl. 5% elever fra Slattum 2022/23 (Norconsult 2015). Elevkapasitet er her vist utvidet for hele planperioden fra dagens 550 til Konsept 1 Utfordringer knyttet til manglende kapasitet på enkelte årstrinn ved Ulverud og Slattum skoler løses ved å utnytte ledig kapasitet ved Holumskogen skole. I konsept 1 er det foreslått en endring av inntaksområder, slik at Holumskogen skole kan overta omtrent 10 % av elevene fra Ulverud. Samtidig er det lagt til grunn at omkring 5-10 % av elevene fra Slattum skole overføres til Ulverud skole mot slutten av planperioden. Disse tiltakene gjør at det ikke er nødvendig med kapasitetsøkning på Ulverud skole. Flytende skolegrenser kan medføre usikkerhet i forhold til elevers skoletilhørighet. Mellom skolekretsene Ulverud og Slattum er det ikke unaturlig med flytende skolegrenser ettersom Side 88 av 117

89 Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan grensen går gjennom tettbebygd strøk. Mot Holumskogen er det et mer naturlig geografisk skille (J.f. kap. 5.1). Figurene under illustrerer hvordan kapasiteten på skolene vil bli utnyttet bedre ved å justere opptaksgrensene. Figur a: Kapasitet og prognose for Ulverud skole med 10% redusert elevtall fra 2015/16, og med 5% av Slattum sine elever fra 2022/23 (Norconsult 2015) Kapasitet og prognose for Holumskogen skole inkl. 10 % av elevene fra Ulverud Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur b: Kapasitet og prognose for Holumskogen skole inkl. 10% elever fra Ulverud skole. (Norconsult 2015) Konsept 2 I konsept 2 blir Holumskogen skole lagt ned, og elevene blir overført til Ulverud skole. Ulverud får tilbygg og utvidet kapasitet. Tiltaket vil være så omfattende at det vurderes som fordelaktig å etablere alle skolefunksjonene i hovedbygget med tilbygg og avhendige grendeskolen. Ny idrettshall foreslås i dette tilfelle tilbygd som utvidelse av østre fløy. Nedlegging av Holumskogen vil føre til at elevene her får vesentlig lengre skolevei. Mange vil få rett til skoleskyss. Side 89 av 117

90 Figur : Kapasitet og prognose for Ulverud skole inkl. elevene fra Holumskogen og 5% elever fra Slattum 2022/23 (Norconsult 2015). Elevkapasitet øker ved utvidelse av Ulverud skole i Oversiktstabell mulighetskonsepter Søndre Sone Søndre Elevtall 2014/15 Dimensjonerenede Kapasitet elevtall prognose 90% Kapasitet 100% Holumskogen skole Konsept 0 Søndre Ulverud skole Slattum skole Sum søndre Holumskogen skole + 10 % Ulverud Konsept 1 Søndre Ulverud skole Slattum skole - 10% av elevene til Ulverud Sum konsept 1 Søndre Konsept 2 Søndre Holumskogen skole Ulverud skole inkl elevene fra Holumskogen Slattum skole Sum konsept 2 Søndre Tabell : Oversikt mulighetsstudier for Søndre med elevtall (2014/15), elevkapasitet og dimensjonerende elevtall basert på elevtallsprognoser (Norconsult 2015). Merknad: Elevtallsprognosene for Slattum skole viser et forventet elevtall rundt 530 mot slutten av planperioden (2027/28). Ved maksimal utnyttelse av kapasiteten ved skolen vil det ikke være plass til alle disse elevene. Samtidig regnes skolen som ferdig utbygget. Ekstra kapasitet for å kunne ta i mot forventet elevtallsøkning må derfor legges til Ulverud skole. I konsept 0 er det derfor lagt inn at kapasiteten ved Ulverud økes til 600. Her er det lagt til grunn at Ulverud skole får noe utvidet kapasitet for å kunne avlaste Slattum skole etter behov. I tillegg er det lagt på 10% toppkapasitet for at skolen skal kunne håndtere svingninger i elevtallet mellom de ulike årskullene Tidsperspektiv for tiltak Klasseromkapasiteten ved Ulverud og Slattum skoler utnyttes fullt ut inneværende skoleår. Fra neste skoleår og utover i prognoseperioden vil begge skolene mangle klasserom. Fra omkring 2022 er det ventet at skolene samlet vil mangle seks klasserom. Utfordringer knyttet til mangel på klasserom vil gjøre seg gjeldende før elevkapasiteten er fylt helt opp ved skolene. Dette skyldes at det er ulikt antall elever på de forskjellige årstrinnene. Side 90 av 117

91 Skolene i Søndre sone vil samlet ha kapasitet til å kunne ta imot forventet elev- og klassetall i første del av planperioden. Mot slutten av perioden må Nittedal kommune avgjøre hvilke skolestruktur som skal videreføres i regionen, og tiltak må settes inn ved Ulverud skole for å øke kapasiteten og sikre tilstrekkelig tilgang til spesialisert læringsareal. Nødvendige tiltak ved Ulverud skole planlegges i andre del av planperioden og gjennomføres i siste del. Tabell 7.3.2: Nødvendige tiltak ved Ulverud skole må gjennomføres i tredje del av planperioden ( ). Kapasitetsutvidelse Ulverud Investeringskonsekvens Tabell 7.3.3: Oversikt investeringskonsekvenser uten vedlikeholdsetterslep - Søndre Kostnadsberegning for rehabilitering begrenser seg summen av nødvendige tiltak for å etablere tilstrekkelig læringsareal og registrert vedlikeholdsetterslep. Det er lagt til grunn at bygningsmessige tiltak ved Ulverud skole vil kunne gjennomføres uten behov for erstatningsbygg i byggeperioden. Side 91 av 117

92 Søndre Høringsutkast Skolebehovsplan Driftskonsekvenser Tabellene under viser aggregert, modellert driftskostnad for hele planperioden for hvert strukturkonsept, samt differansen til konsept 0. For forklaring på de enkelte kostnadene, se kap.6.4. Grunnlagstabeller er å finne som vedlegg til planen. Grunnlagstabellene viser også hvilke innsparinger det er beregnet for hvert år i planperioden. Lønnskostnadene er knyttet til antall grupper på hver av skolene hvert enkelt skoleår i planperioden. Antall grupper er beregnet ut fra delingstallet for skolen og elevtallsprognosen (se kap 4 Skolebeskrivelser og prognosevedlegg). For nye skoler er delingstallet 28 for barneskoler. Skysskostnad: Skyssnivå beskrevet i kap 6.4 er lagt til grunn gjennom hele planperioden. FDV-kostnad: Skolenes BTA legges til grunn. Endringer i FDV-kostnad grunnet endret skoleareal er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Kapitalkostnad: Endringer i rente- og kapitalkostnader som følge av investering er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Samlet - Region Søndre 3 B.skoler Skolegrenser flyttes 2 B.skoler Konsept 0 - videreføring av dagens situasjon Konsept 1 - fordeling av elever på skolene Konsept 2 - legge ned Holumskogen Sum lønnskostnad i perioden 981 mill 968 mill 961 mill Sum Skysskostnad 4 mill 4 mill 5 mill Sum FDV kostnad i perioden 201 mill 197 mill 188 mill Sum kapitalkostnader i perioden 46 mill 23 mill 41 mill Sum mill mill mill Differanse til Konsept 0-41 mill -37 mill Tabell 7.3.4: Kostnadsoversikt for ulike konsepter, aggregert for hele planperioden ( ) Tabellene viser at konsept 1 og 2 medfører lavere lønnskostnader samlet sett for Søndre region. Konsept 1 medfører ikke økte kapitalkostnader fordi det legges til grunn at kapasitetsutfordringer løses ved flytende opptaksgrenser til skolene. Konsept 2 forutsetter nybygg ved Ulverud skole for å gi plass til elever fra Holumskogen. Kapitalkostnad er knyttet til nybygg i konsept 2 fører til at innsparinger i forhold til lønn utlignes. Side 92 av 117

93 7.3.5 Mulighetsstudier Søndre Mulighetsstudiene viser volumet av mulige nye bygg, samt eksempler på plassering Muligheter strukturkonsept 0 I konsept 0 er dagens skolestruktur videreført. Slattum skole ansees som ferdig utbygget, og videre kapasitetsøkning på skolene i dette området må gjøres på Ulverud skole. Det er planlagt nytt idrettsareal ved Ulverud skole i siste del av planperioden. Ledig kapasitet ved Holumskogen skole må utnyttes som bufferkapasitet for naboskolene i perioder der disse kan få kapasitetsproblemer. Elev- og klassetall må fastsettes gjennom lokale forskrifter. Figur : Mulig situasjon for nybygg av idrettshall som frigjør læringsareal i eksisterende bygg konsept 0 Ulverud skole har en utfordring med tanke på nødvendig areal for spesialrom. Konsept 0 baserer seg på en intern omrokkering av trinnene innenfor eksisterende arealer, bruk av eksisterende gymsaler til klasserom (bygg D) og SFO-areal (bygg A). Kroppsøvingsareal foreslåes så etablert i ny idrettshall som etableres mellom hovedbygg og grendeskolen (bygg D). Bygget kan delvis graves ned i skråningen og med et flatt tak være et tilskudd til skolens uteareal. Det kan vurderes om hallen kan ha varemottak via eksisterende gang- og sykkelvei fra øst Mulighetsstudier konsept 1 Konsept 1 medfører ingen bygningsmessige tiltak. Side 93 av 117

94 Mulighetsstudier konsept 2 I konsept 2 er det foreslått å legge ned Holumskogen skole og flytte elevene ned til Ulverud skole. Ulverud skole må da bygges ut. Et mulig tilbygg i vest vil være en måte å utvide kapasiteten på. Tiltaket vil være så omfattende at det vurderes som fordelaktig å etablere alle skolefunksjonene i hovedbygget med tilbygg og avhendige grendeskolen. Ny idrettshall foreslås i dette tilfelle tilbygd som utvidelse av østre fløy. Figur : Mulig situasjon for stor barneskole med idrettshall hvis tomten omreguleres for større TU-grad (ca 26%). Skoletomten er regulert i Reguleringsplan for utvidelse av Ulverud skole (1997) og Kommunens arealdel med tilhørende bestemmelser (2015). Tomtens utnyttelsesgrad er satt til 20% BYA og bygningsmassen er regulert til maks 3 etasjer. En barneskole over 3 etasjer er ikke optimalt for barnas behov til nærhet mellom innvendige og utvendige læringsarealer. Men for Ulverud kan det være en mulighet gjennom bruk av sokkeletasjer for at elevinnganger ikke ligger høyere enn maksimalt 2 etasjer over bakkenivå. Den regulerte skoletomten har et areal på m2. Nærliggende friområde har et areal på m2. Eksisterende bygg har et samlet fotavtrykk på 3063m2. Bebyggelsen på tomta kan i henhold til reguleringsbestemmelser øke dagens BYA med 1903m2. En ny flerbrukshall (normal størrelse) vil ha et fotavtrykk på ca 1500m2. Dermed vil tilbyggsmulighetene for Ulverud skole utover idrettshall være begrenset til 400m2 BYA (tilsvarende 1200m2 BTA med bygg i 3 etasjer). En stor barneskole for 760 elever har et bruttoarealbehov på 7493m2 (uten idrettshall). Ved å utnytte eksisterende gymsaler til generelt læringsareal over 2 etasjer, vil eksisterende bygninger inklusive tilbygg over 3 etasjer gi et samlet BTA på 5848m2. Selv om man river grendeskolen og erstatter denne med optimale arealer i et utvidet tilbygg vil bygningsmassen innenfor regulert BYA Side 94 av 117

95 ikke kunne romme så mange elever. Teoretisk sett vil elevtallet være begrenset til 590 elever, slik tomten er regulert i dag. Med en ny utnyttelsesgrad på ca 26% kan en slik løsning være mulig. Rent teoretisk kan et nytt bygg over 3 etasjer på eksisterende tomt ha et fotavtrykk på ca 4000m2, eller 5500m2 sammen med idrettshall. Hvis idrettshallen graves ned i terreng eller legges i en kjeller/ sokkelareal i nybygget, vil man muligens kunne holde seg innenfor regulert utnyttelsesgrad på 20%. I tillegg må skolen ha tilstrekkelig uteareal som er beregnet til m2. Det gir et samlet tomtearealbehov på m2, der 7170m2 kan ligge i nærliggende friområde i øst. Sammenslåing av Holumskogen og Ulverud skole på Ulverud vil kreve omregulering av eksisterende tomt med større TU-grad eller arealeffektivt nybygg med idrettshall som holder seg innenfor et fotavtrykk på 4966m Oppsummering Søndre Konsept 0 velges som løsningsmodell for Søndre i helhetlig strukturalternativ 0 Konsept 0 velges som løsningsmodell for Søndre i helhetlig strukturalternativ 1 Konsept 2 velges som løsningsmodell for Søndre i helhetlig strukturalternativ 2 I søndre del av kommunen er det ventet at elevtallet vil holde seg relativt stabilt utover i planperioden. Det er imidlertid forventet at fordelingen av elever mellom skolene vil endre seg ved at tallet går ned ved Holumskogen skole, mens det er ventet økning ved Slattum og Ulverud. Økningen kommer i hovedsak i Slattum skolekrets, men flytende skolegrenser gjør at økningen i praksis kan fordeles mellom skolene. Konsept 0 baserer seg på en intern omrokkering av trinnene innenfor eksisterende arealer ved Ulverud skole, ombygging av eksisterende gymsaler for å frigjøre mer areal til klasserom (bygg D) og SFO-areal (bygg A). Utvidelse av undervisningsarealet ved Ulverud skole er basert på at det bygges nytt idrettsareal i tilknytning til skolen. Konsept 0 er videreført i planarbeidet i helhetlig strukturalternativ 0 (referansealternativ. kap. 8.2) og i strukturalternativ 1 (kap. 8.3). I konsept 1 er det foreslått en endring av inntaksområder, slik at Holumskogen skole kan overta omtrent 10 % av elevene fra Ulverud. Samtidig er det lagt til grunn at omtrent 5 % av elevene fra Slattum skole overføres til Ulverud skole mot slutten av planperioden. Disse tiltakene gjør at det ikke er nødvendig med kapasitetsøkning på Ulverud skole. Konsept 1 er ikke videreført i noen av de helhetlige strukturalternativene i planens kapittel 8. Skolen har behov for oppgradering av idrettsareal, og en fremtidsrettet løsning bør derfor innebære oppgraderinger ved Ulverud. Med konsept 2 overføres elevene ved Holumskogen skole til Ulverud skole. Holumskogen har stor ubenyttet kapasitet og elevtallet ved skolen er synkende. Ulverud får tilbygg og utvidet kapasitet. Utvidelse ved Ulverud og overflytting av elever fra Holumskogen er lagt inn i siste del av planperioden, men tiltakene kan gjennomføres tidligere dersom man finner det formålstjenlig. Konsept 2 er videreført i planarbeidet i helhetlig strukturalternativ 2 (kap. 8.4). Side 95 av 117

96 I Søndre medfører konsept 1 og 2 endringer i skolestrukturen. Sentrale spørsmål i Søndre er knyttet til kapasitetsutfordringer. Holumskogen skole får økende ledig kapasitet ettersom elevtallet går ned, mens Slattum og Ulverud får kapasitetsproblemer som følger av økende elevtall. Samlet sett vurderes utfordringene i Søndre som mindre omfattende enn i de to andre sonene. De tre skolene sett under ett gir nok kapasitet i Søndre, men det er ikke helt lett å utnytte ledig kapasitet ved Holumskogen på en god måte. I et økonomisk perspektiv er det konsept 2 som kommer best ut. På en annen side medfører konseptet at elever fra Holumskogen må flytte til Ulverud. Dette vil utløse økt behov for skoleskyss, noe som vurderes som negativt både i forhold til folkehelse og miljø. De økonomiske gevinstene er heller ikke veldig store sett i forhold til 0-alternativet. Gjennomgangen av eksisterende skolebygg har avdekket behov for oppgradering av idrettsareal både ved Slattum og Ulverud. Ved Ulverud skole kan nytt idrettsareal frigjøre eksisterende areal for å øke elev- og klassekapasitet. Det er her mulig å bygge en ny idrettshall på eksisterende tomt og i direkte tilknytning til skolearealet dersom det dispenseres fra utnyttelsesgrad eller tomten omreguleres. Slattum skole har et knapt tilgjengelig uteareal på egen tomt og har således ikke noe god mulighet for å etablere utvidet idrettsareal i direkte tilknytning til skolen. Det anbefales derfor at Ulverud skole prioriteres i forhold til nytt idrettsareal i løpet av planperioden. En videreføring av Holumskogen skole vil gi naboskolene bufferkapasitet enkelte år og perioder der klasser og trinn fylles helt opp. I et nærmiljøfokus vil det være viktig å opprettholde dagens skolestruktur med tre barneskoler i sonen. Det går et naturlig geografisk skille mellom Holumskogen og naboskolen Ulverud. Mellom Ulverud er grensene mer flytende. På sikt bør flere av elevene bosatt sør for skolen få Ulverud som hjemmeskole. Det vil avlaste Slattum og vil ikke være unaturlig ut i fra avstand og geografisk beliggenhet. Dersom kapasiteten på Holumskogen skal kunne utnyttes bedre er det elver bosatt i området sørvest på Skytta som har kortest vei til Holumskogen skole. Gangavstanden er ca 2,5 km, mens avstanden til Ulverud er omkring 2 km. På den ene siden føles det nok langt mer naturlig å gå til Ulverud enn til Holumskogen, men avstanden til Holumskogen kan ikke regnes som lang. Det er i utgangspunktet kun elever på 1. trinn som vil få rett til skoleskyss fra Skytta til Holumskogen. På en annen side, dersom Holumskogen flyttes til Ulverud, vil flere av elevene få rett til skoleskyss. I forhold til fokus på pedagogisk funksjonalitet er det lite som skiller mellom konseptene. Nytt idrettsareal ved Ulverud vil gi mulighet til omdisponering av eksisterende idrettsareal, og skolen vil få tilgang til flere klasserom og grupperom. Skolebygget på Holumskogen har mange gode kvaliteter, og i et helhetsperspektiv vil det bli viktig å utnytte denne kapasiteten på en god måte. Side 96 av 117

97 7.4 Strukturkonsepter for ungdomstrinnet For ungdomstrinnet er det vurdert to alternative strukturkonsepter, i tillegg til en videreføring av dagens skolestruktur og skolesteder (konsept 0). Alle skolene vil møte utfordringer i forhold til elevkapasiteten i kommende planperiode. Størst blir utfordringene ved Nittedal ungdomsskole der det er ventet at elevtallet vil øke fra omkring 250 i dag til omkring 420 i Ved Nittedal ungdomsskole er det også ventet at økningen vil fortsette utover planperioden. Ved Li skole blir det lagt opp til å øke elevkapasiteten gjennom mindre omfattende bygningsmessige tiltak. I konsept 0 beholdes dagens skolestruktur. NUS får nytt skolebygg. I konsept 1 justeres opptaksgrensene til skolene. NUS nytt skolebygg med utvidet kapasitet. I konsept 2 blir HUS lagt ned. Elevene flyttes til NUS. Ny NUS dimensjoneres for nytt elevtall Strukturkonsekvenser Nittedal ungdomsskole har stort behov for utvidet elevkapasitet. Et nytt skolebygg her bør dimensjoneres for å kunne avlaste naboskolene enkelte år når disse mottar særlig store elevkull. Det blir lagt til grunn at Samfunnsdelen som i dag har lokaler i Nittedal ungdomsskole, får nye lokaler utenfor skolens arealer i fremtidig løsning og at Bjertnes barnehage etableres i eget bygg på dagens tomt Konsept U0 I konsept U0 videreføres dagens skolestruktur og dagens inntaksområder. Nittedal ungdomsskole (NUS) rives og bygges ny (se Muligheter for Nittedal ungdomsskole, ). Et konsept basert på rehabilitering, ombygging og utvidelse av dagens skoleanlegg ved NUS har vært vurdert. En slik løsning vil ha en kostnadsramme tett opp mot kostnad ved nybygg, og vil samtidig resultere i et langt mindre arealeffektivt og funksjonelt skoleanlegg. Et konsept basert på videreføring av eksisterende bygg er ikke tatt med videre i planarbeidet. Ny Nittedal ungdomsskole planlegges med noe ekstra kapasitet. Dette gjøres både med tanke på forventet elevtallsøkning utover planperioden, og for at NUS skal kunne ta imot elever fra de to andre ungdomsskolene enkelte år der disse får ekstra store årskull. For HUS kan det og være et aktuelt alternativ å utnytte ledig kapasitet ved ny Kirkeby skole eller ny NUS i perioder. Ved Li skole vil man kunne økte antallet klasserom ved å gjennomføre mindre omfattende bygningsmessige tiltak knyttet til de åpne læringsarealene. Skolen vil i tillegg ha behov for avlastningsmuligheter som ny NUS vil kunne gi (se Muligheter for Li skole, kap ) Konsept U1 I konsept U1 overføres 10 % av elevene fra Li skole og 5 % av elevene ved Hakadal ungdomsskole (HUS) til Nittedal ungdomsskole (NUS). Dette kan gjøres ved å justere Side 97 av 117

98 Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan inntaksgrensene mellom skolene (J.f. kap. 5.1). En slik justering er tenkt som et alternativ til at HUS benytter midlertidige lokaler ved Kirkeby skole. Ny NUS må etableres for noe høyere kapasitet med dette konseptet. Utvidet kapasitet ved NUS vil gjøre skolen godt rustet til å møte forventet økning i elevtallet utover inneværende planperiode som strekker seg frem til skoleåret 2027/28. Figurene under viser elevtallsprognoser og kapasitet på skolene ved en slik justering av elevtallene/inntaksområdene til skolene. Figurene illustrerer også hvordan Nittedal ungdomsskole etter utbygging vil ha kapasitet til å ta imot elever fra Hakadal ungdomsskole og Li skole de årene det er ventet store kull på disse skolene. Mindre omfattende tiltak gjennomføres ved Li skole for å bedre funksjonalitet og kapasitet (se Muligheter for Li skole, kap ). 700 Kapasitet og prognose for nye Nittedal ungdomsskole inkl 5 % av elevene fra Hakadal ungdomsskole og 10 % fra Li skole Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur a: Kapasitet og prognose for nye Nittedal ungdomsskole med utvidet kapasitet for 5% av elevene fra Hakadal usk. og 10% fra Li skole. (Norconsult 2015) Side 98 av 117

99 Figur b: Kapasitet og prognose for HUS med elevtall redusert med 5% (Norconsult 2015). Figur c: Kapasitet og prognose for Li skole med elevtall redusert med 10% (Norconsult 2015). Kapasitet på 505 elever forutsetter mindre ombygging av åpne læringsareal i paviljongene Konsept U2 I konsept U2 blir elevene fra Hakadal ungdomsskole overført til Nittedal ungdomsskole. De aller fleste elevene fra Hakadal vil få rett til skoleskyss når Nittedal ungdomsskole blir ny nærskole. Ny skole planlegges og dimensjoneres slik at skolen blir godt rustet til å møte forventet økning i elevtallet utover inneværende planperiode som strekker seg frem til skoleåret 2027/28. Ny NUS vil dermed ha kapasitet til å avhjelpe Li skole enkelte skoleår når denne får ekstra store årskull. Mindre omfattende tiltak gjennomføres ved Li skole for å bedre funksjonalitet og kapasitet (se Muligheter for Li skole, kap ). Side 99 av 117

100 Elevtall Antall grupper Høringsutkast Skolebehovsplan Kapasitet og prognose for nye Nittedal ungdomsskole inkl elevene fra Hakadal ungdomsskole Ledig elevkapasitet Godt utnyttet elevkapasitet Fullt utnyttet elevkapasitet Prognose Antall grupper Elevtallsprognose Kapasitet grupper Figur : Kapasitet og prognose for NUS inkl. elevene fra Hakadal usk. (Norconsult 2015) Oversiktstabell mulighetskonsepter ungdomsskolene Sone Ungdomstrinn Elevtall 2014/15 Dimensjonerenede elevtall prognose Kapasitet 90% Kapasitet 100% Li skole Konsept U0 Nittedal ungdomsskole Hakadal ungdomsskole Sumkonsept U Li skole -10% av elevene Konsept U1 Nittedal ungdomsskole +5% Hakadal + 10% Hakadal ungdomsskole - 5 % av elevene Sum konsept U1a Li skole Konsept U2 Nittedal ungdomsskole + Hakadal (alle) Hakadal ungdomsskole Sum konsept U1b Tabell Oversikt mulighetskonsepter for ungdomsskolene med elevtall (2014/15), elevkapasitet og dimensjonerende elevtall basert på elevtallsprognoser (Norconsult 2015). Merknad: Nittedal ungdomsskole har i dag kapasitet til omkring 285 elever. Alle konseptene i tabellen over er basert på at det gjennomføres tiltak for å øke elevkapasiteten ved skolen. Utover i planperioden ( ) er det ventet at elevtallet ved NUS vil øke til omkring 420 elever. Det er i tillegg tatt høyde for forventet økning utover planperioden, frem mot Videre tar ny full kapasitet (100%) utgangspunkt i at skolen må ha en ekstra toppkapasitet på 10% for å kunne håndtere svingninger i elevtallet på de ulike årstrinnene. Side 100 av 117

101 U-trinn Høringsutkast Skolebehovsplan Tidsperspektiv for tiltak Elevtallsprognosen for Nittedal ungdomsskole (NUS) viser en forventet økning i elev- og klassetallet utover i prognoseperioden. Forventet økning fører til at skolen får omkring 50 elever og to klasser mer enn kapasiteten tilsier allerede skoleåret 2018/19. Videre økning i elevtallet gjør seg særlig gjeldende fra skoleåret 2022/23 og årene deretter. Kommunens egen tilstandsanalyse av skolebygget har avdekket et vesentlig vedlikeholdsetterslep ved NUS. Uavhengig av hvilket konsept Nittedal kommune velger å legge til grunn, vil det være nødvendig med en snarlig avgjørelse slik at NUS blir gjort i stand til å ta i mot forventet økning i elev- og klassetall. Ved Li skole er det forventet at elevtallet vil holde seg stabilt høyt utover i planperioden. Skolen vil kunne håndtere forventet elev- og klassetall, men vil ha behov for en del bygningsmessige tilpasninger slik at eksisterende areal kan utnyttes bedre. Tiltakene ved Li skole er mindre omfattende og bør kunne gjennomføres innen kort tid. Tabell 7.4.2: Nødvendige tiltak ved Nittedal ungdomsskole må gjennomføres i første del av planperioden ( ). Det anbefales at tiltakene ved Li skole gjennomføres senest i andre planperiode ( ). Kapasitetsutvidelse NUS og Li Investeringskonsekvenser Skole Konsept U0 Videreføring av dagens struktur Konsept U1 - ekstra bufferkapasitet ved NUS Konsept U2 - legge ned Hakadal ungdomsskole Li skole 5 mill 5 mill 5 mill Nittedal ungdomsskole 271 mill 288 mill 361 mill Hakadal ungdomsskole Sum 276 mill 293 mill 366 mill Tabell 7.4.3: Oversikt investeringskonsekvenser uten vedlikeholdsetterslep - Ungdomsskoler Kostnader knyttet til leie av erstatningsbygg i byggeperioden er ikke lagt inn i tabellen. Behovet for erstatningsbygg for Nittedal ungdomsskole vil være likt for de tre konseptene Driftskonsekvenser Tabellene under viser aggregert, modellert driftskostnad for hele planperioden for hvert strukturkonsept, samt differansen til konsept U0. For forklaring på de enkelte kostnadene, se Side 101 av 117

102 U-trinn Høringsutkast Skolebehovsplan kap.6.4. Grunnlagstabeller er å finne som vedlegg til planen. Grunnlagstabellene viser også hvilke innsparinger det er beregnet for hvert år i planperioden. Lønnskostnadene er knyttet til antall grupper på hver av skolene hvert enkelt skoleår i planperioden. Antall grupper er beregnet ut fra delingstallet for skolen og elevtallsprognosen (se kap. 4 Skolebeskrivelser og prognosevedlegg). For nye skoler er delingstallet 30 for ungdomsskoler. Skysskostnad: Skyssnivå beskrevet i i kap 6.4 er lagt til grunn gjennom hele planperioden. FDV-kostnad: Skolenes BTA legges til grunn. Endringer i FDV-kostnad grunnet endret skoleareal er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. For skolene med idrettshall er FDV-kostnader for disse ikke medregnet.. Kapitalkostnad: Endringer i rente- og kapitalkostnader som følge av investering er lagt inn fra det året endringen er foreslått utført. Samlet - Ungdomsskoler 3 U.skoler Skolegrenser flyttes 2 U.skoler Konsept U0 Videreføring av dagens struktur Konsept U1 - ekstra bufferkapasitet ved NUS Konsept U2 - legge ned Hakadal ungdomsskole Sum lønnskostnad i perioden 941 mill 974 mill 919 mill Sum Skysskostnad i perioden 21 mill 23 mill 47 mill Sum FDV kostnad i perioden 176 mill 180 mill 170 mill Sum kapitalkostnader i perioden 166 mill 176 mill 213 mill Sum mill mill mill Differanse til Konsept U0 49 mill 46 mill Tabell 7.4.4: Kostnadsoversikt for ulike konsepter, aggregert for hele planperioden ( ) Tabellene viser at man kommer ut med relativt like økonomiske resultat uavhengig av hvilket strukturkonsept man velger. Utvidet kapasitet ved NUS (konsept U1) fører til økte kapitalkostnader, men samtidig lavere lønnskostnader. Nedlegging av Hakadal ungdomsskole (U2) fører til lavere lønnskostnader, men samtidig høyere kapitalkostnader og utgifter til skoleskyss. En eventuell nedlegging av Hakadal ungdomsskole muliggjør ombygging av ungdomsskolebygget til ny felles barneskole i Hakadal. Tabellene i kap viser at en slik løsning vil kunne medføre en økonomisk gevinst Mulighetsstudier for ungdomsskolene Mulighetsstudiene viser volumet av mulige nye bygg, samt eksempler på plassering. Side 102 av 117

103 Muligheter for Nittedal ungdomsskole Konseptet som her illusteres baserer seg på en ny ungdomsskole på eksisterende skoletomt. Dagens bygningsmasse er teknisk uegnet for å bygge på eller til når skolens arealer økes i så stor grad. Elevtallet dobles eller flerdobles i alle konseptene. Samfunnsdelen er forutsatt avviklet, slik at det anbefales å rive eksisterende bygningsmasse for å gi plass til en arealeffektiv og god ungdomsskole. Eksisterende basseng er i god stand og anbefales bevart, men integrert i den nye bygningsmassen. Ressurssenter (forsterket avdeling) er lagt inn i med et tilsvarende areal som avdelingen disponerer i dag, ca 220m2 NTA. Barnehagedelen er tenkt skilt ut som egen enhet i eget bygg og eget tomteareal, men samlokalisert med helsestasjon. Nybygg for disse funksjoner er illustrert med et areal på 1600m2 BTA. Avsatt tomt har et areal på 4 daa. Det nye skolebygget vil i dette alternativet inngå i en liten campus, der svømmebasseng, idrettshall og barnehage med helsestasjon ligger adskilt fra hverandre. Kjøreadkomster er foreslått lagt nord for skolebygget (dagens adkomst) og øst for idrettshallen (ny adkomst). Bygningsmassen formes slik at det dannes et stort uteareal med baneanlegg sør for skolen. Barnehagen, skolen og idrettsbygningene vil kunne få gang- og sykkeladkomster fra en mulig kommunikasjonslinje (illustrert med grønn tykk strek) mellom friarealene i sør og det nye campus. Figur 7.4.5: Mulig situasjon for nybygg samlokalisert med barnehage, helsestasjon, basseng og idrettshall. konsept 0 og 1 Ungdomsskolen som er illustrert har et areal på ca. 8500m2 BTA som tilsvarer en stor ungdomsskole med 870 elever (kfr. Konsept U1b) inklusive areal for ressurssenter. I henholdt til Kommunedelplan for nye Nittedal Sentrum med tilhørende bestemmelser (2015) gjelder for OP1 (NUS) og OP2 en utnyttelsesgrad med BYA = maks 40 %. Høyder er ikke regulert. Skoletomten med avgrensninger i regulert område (OP1) har et areal på m2. Når det fradeles en tomt på 4daa for barnehageformål er skoletomten redusert til m2 som betyr et mulig fotavtrykk på tomten med BYA 6800 m2. Fotavtrykket for ny skole (3 etasjer) og basseng er estimert til 3500m2 og ligger dermed godt innenfor reguleringskravet. Rotneshallen ligger utenfor den regulerte skoletomten og tas ikke med i denne vurderingen. Side 103 av 117

104 En stor ungdomsskole med 870 elever har et behov for utomhusareal på m2. Det betyr at Med ny skolebygg er det et tilgjengelig uteareal på egen tomt på kun m2. NUS er da avhengig av å ha tilgang til nærliggende idrettsarealer Muligheter for Li skole Løsningene som illustreres her baserer seg på enkle bygningsmessige tiltak innenfor eksisterende bygninger (paviljongene). I dagens løsning er det for lite tilgang på dagslys inn i de åpne læringsarealene. Samtidig medfører den åpne løsningen at deler av arealet fungerer som trafikkareal til og fra ulike funksjoner i byggene. Ved å rive vegg mot grupperom og etablere klasserom i de åpne læringsarealene, blir det 6 klasserom i alle tre paviljongene. Endringene vil føre til at man får noe mindre tilgang til grupperom i umiddelbar nærhet til klasserommene. Figur 7.4.5c: Paviljong Li skole, ombygget med 6 klasserom. Side 104 av 117