SLUTTRAPPORT FRA SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING GRUNNSKOLEN I NOTODDEN KOMMUNE

Transkript

1 NOTODDEN KOMMUNE Seksjon for oppvekst Vurdering for læring Blueskommunen SLUTTRAPPORT FRA SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING GRUNNSKOLEN I NOTODDEN KOMMUNE 1) STATUS FOR MÅLSETTINGER. VÅRE EFFEKTMÅL: 1. Elevene i grunnskolen i Notodden får læringsmål som fører til at de forstår hva de skal lære. Status skoleeier: Ut fra sluttrapportene som hver enkelt skole har levert, kan vi som skoleeier slå fast at de aller fleste elevene i Notodden får læringsmål for de aller fleste læringsøkter. Det er lagt stor vekt på å gi lærerne kunnskap om hvordan læringsmålene fra K-06 skal oversettes til konkrete og forståelige læringsmål. Denne kunnskapen har ført til pedagogiske drøftinger lærerne imellom, både regissert av skolens ledelse og mer uformelt i praten på personalrommet. Skolene rapporterer at kvaliteten på disse læringsmålene som har vært vanlige å skrive opp på tavla, har økt. Fokuset på at elevene skal forstå hva de skal lære, samt at de får eller er med på å lage kriterier for måloppnåelse, gjør at elevene i større grad forteller at de skjønner vitsen med læringsaktivitetene. Status skolene: Alle skolene rapporterer at de har lagt stor vekt på dette punktet. Noen hadde jobbet en del med det fra før, mens andre brukte en relativt stor del av høsten 2013 på dette punktet. Det har vært få lærere som ikke har gitt elevene mål for læringsøktene, og dette kan vi nå slå fast at alle gjør. Etter skoleledernes skolevandringer kan vi også fastslå at kvaliteten på målene som gis i hvert klasserom, har økt betraktelig. Sætre-lærerne har svart på en rekke spørsmål om VFL-satsingen, og relatert til må, beskriver de: - elevene er mer bevisste og fokuserte på hva de skal lære - elevene reflekterer over egen læring og er flinkere til å vurdere seg selv - elevene får mer oversikt over innholdet i timen Yli skole skriver i sin sluttrapport:

2 Elevene vet nå til enhver tid hva de skal lære. Tidligere var det læreren som satt på denne kunnskapen, mens nå er den fordelt til elever og foresatte. 2. Elevene i grunnskolen i Notodden får og er med på å utvikle kriterier for oppnåelse av læringsmålene. Status skoleeier: Vi så raskt at arbeidet med mål og kriterier henger nøye sammen. Mange elever har bruk for den konkretiseringen det å få eller lage kriterier innebærer, og forstår lettere målet for eller vitsen med læringsaktivitene da. Skolene hadde tidligere i mindre grad jobbet med å gi elevene kriterier for måloppnåelsen, samt sjekket ut om læringsmålene ble nådd etter en læringsøkt/arbeidsperiode. Vi valgte derfor å gjøre dette til et eget mål i vår kommune. Her er endringen i vårt arbeid med underveisvurdering størst, og den er lett både å konstatere og å se effekter av. Ved hjelp av gode forelesere og gjennom egen utprøving i praksis, så lærerne raskt nytteverdien av å gi elevene kriterier, samt å lage dem sammen med elevene. Det er et tidkrevende arbeid i starten, men blir stadig mer effektivt når elevene har lært metodikken. Skolene rapporterer at elever etterspør kriterier i stadig større grad, og spesielt oppover i alderstrinn. Status skolene: Heddal ungdomsskole gjorde en elevundersøkelse på slutten av satsingsåret vårt, der ett av spørsmålene var: Har det vært tydeligere mål og kriterier dette skoleåret, sammenliknet med tidligere år? Her svarte 95 % ja på spørsmålet - noe som i alle fall indikerer at denne skolen har gjort store framskritt på dette området. Sætre-lærerne rapporterer her at - elevene synes det er lettere å løse oppgaven når de får kriterier - elevene er mer bevisste på hva de er gode på og hva de må jobbe mer med Skolene rapporterer generelt at alle lærerne har forsøkt både å gi elevene kriterier for noen læringsøkter eller i forhold til noen oppgaver, samt å la elevene være med på å utarbeide dem. Alle skolene har mange lærere som gir elevene kriterier som en integrert del av deres undervisningspraksis, og alle skolene har noen lærere som ikke helt er kommet dit enda. Alle skolene rapporterer imidlertid at de har gjort betydelige framskritt på dette området. 3. Elevene i grunnskolen i Notodden får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet de gjør, og som gir dem konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg. Status skoleeier: Den store målstyringsdebatten kom opp igjen midt i vår satsingsperiode, aktualisert av de to lærerne i Sandefjord som sto i fare for å miste jobben, da de ikke ville bruke kommunens pålagte graderingsskjema for oppnåelse av konkrete læringsmål. Denne diskusjonen har vi hatt både på de enkelte skolene, i rektorgruppa og i vårt utvidede lederteam - se nedenfor. Vi har drøftet hvordan vi kan gi elevene konstruktive tilbakemeldinger på kvaliteten i det de gjør, uten at våre tilbakemeldinger virker læringshemmende i stedet for -fremmende. Både fra skoleeiers og skoleledernes side ønsker vi 2

3 at hovedfokus skal ligge på mestring og motivasjon. Det betyr at vi ønsker at lærerne skal gi elevene gode kriterier for kvaliteten på større og mindre arbeider, og at elevene skal være med på å lage dem. Vi ønsker også at elevene får tilbakemeldinger med utgangspunkt i kriteriene, og råd om hvordan de kan forbedre kvaliteten. Men vi ønsker å legge mindre vekt på graderinger av måloppnåelse, spesielt i de lavere klassetrinnene og i de korte tidsspennene. I våre kommunale rutiner for VFL (- se vedlegg), utarbeidet i sluttfasen av denne satsingen, fastslår vi at alle elever i grunnskolen skal ha en halvårlig vurdering av oppnådd kompetanse. På barnetrinnet kan denne gis muntlig, f. eks. i forbindelse med utviklingssamtalen, men skolen skal dokumentere skriftlig at den er gitt. Nå er skolene i gang med å utvikle sine skolerutiner for VFL, med utgangspunkt i den kommunale rutinen samt lov og forskrift. Vi ser at noen barneskoler ønsker å gjøre halvårsvurderingen skriftlig. Foreløpig lar vi som sagt skolene velge dette. Status skolene: Heddal ungdomsskole valgte høsten 2013 å prioritere arbeidet med gode framovermeldinger knyttet opp mot konferansetimene samme høst. De valgte å gi hver elev en individuell utviklingsplan - IUP - på Fronter i forkant av samtalen med elev og foresatte, slik at disse sammen kunne gå gjennom de faglige tilbakemeldingene og rådene om forbedringer før selve møtet. Det ble mye arbeid for lærerne, ikke minst fordi det er en kunst å formulere seg tydelig og kort i en slik setting. De fleste lærere meldte etterpå at dette var et nyttig verktøy, og at det vil bli lettere å bruke etter hvert som en får trening i det. 73 % av elever og foreldre på HUSK svarte at de syntes det var kjempebra å få denne informasjonen på Fronter før konferansetimen, mens de resterende 27 % syntes dette var bra å få. 76 % svarer ja på spørsmålet om de får tydelige tilbakemeldinger og framovermeldinger på sin IUP, mens 24 % svarer delvis på dette spørsmålet. Sætre-lærerne forteller videre om hvordan VFL-satsingen har påvirket elevenes læringsutbytte: - elevene diskuterer seg i mellom - arbeidsmåten inspirerer elevene - mer motivert og lærevillig gjeng - sluttarbeidet er av høyere kvalitet Flere av barneskolene våre problematiserer temaet framovermeldinger i sine sluttrapporter: Dersom framovermeldingene skal føre til bedre læring og høyere kompetanse, må lærerne og elevene vite hvordan og når de skal jobbe med dem i etterkant. ( ) Settes det av tid i timene til å jobbe videre for så å kunne levere på nytt? Får elevene i lekse å jobbe med framovermeldingene? Får elevene ulike arbeidsoppgaver i etterkant ut fra individuelle behov? (Sætre skole) Andre skoler, som Gransherad barne- og ungdomsskole, forteller at de i større grad enn før gir elevene tid til å anvende framovermeldinger slik at de leverer bedre sluttresultater. Lærerne her bruker også mye tid på å veilede elevene mens de jobber med oppgaver, slik at framovermeldingene gis underveis. Det er helt tydelig at tilbakemeldinger elevene får mens de skriver, virker mye bedre enn de vi skriver sammen med karakteren når de får teksten tilbake. (Gransherad skole) Skolene har altså utviklet noe ulike måter å gi elevene tilbake- og framovermeldinger på. Skoleeier synes at det arbeidet skolene er i gang med, er svært verdifullt. Vi ønsker ikke på dette tidspunktet å lukke disse diskusjonene ved å sette rammer for hvordan skolene skal gi tilbakemeldinger. Imidlertid har vi stilt noen krav - jfr. kommunens rutiner for underveisvurdering. 3

4 4. Elevene i grunnskolen i Notodden er involverte i eget læringsarbeid, her ved at de vurderer eget arbeid og utvikling. Status skoleeier: I Notodden har vi sett over tid at vi skårer noe lavt på elevmedvirkning. Noen av skolene hadde derfor dette som et overordnet mål, at elevene skulle bli i stand til å vurdere seg selv og hverandre gjennom vårt satsingsår på VFL. De så raskt at veien dit, går gjennom tydelige mål for kortere læringsperioder, kriterier for måloppnåelse og gode tilbake- og framovermeldinger. Det at elevene blir med på å utvikle kriterier for måloppnåelse, gir dem et eierforhold til prosessen med å vurdere og sikre kvalitet i læringsarbeidet sitt. Det at de får gode tilbakemeldinger fra lærerne sine, fører til at de lettere kopierer måten å gi hverandre tilbakemeldinger på - altså modellæring i praksis. Vi ser at det må ligge en grundighet i dette arbeidet, der alt henger sammen med alt. Da får vi også elever som i langt større grad er involverte i eget læringsarbeid. Har vi fått det til, i Notodden? Vel, vi er i alle fall godt på vei. Skoleeier har lagt stor vekt på også dette effektmålet, da vi planla vår kursrekke for VFL-satsingen. Vi hadde en egen kursdag i november for lærerne på u-trinn med Kristine Waters, der temaet var nettopp Elevinvolvering i vurderingsarbeidet. Lærerne på b-trinn hadde kurs med Soufia Aslam samme dag, der Eleven som sentral aktør i eget læringsarbeid gjennom egen- og kameratvurdering var ett av temaene. Vi så at gode kurs med konkrete eksempler med støtte i teori, ga lærerne lyst til å prøve de samme tingene med sine elever. I utprøvingsperiodene etter kursdagene, gjorde lærerne egne erfaringer rundt de samme temaene og fortalte om og drøftet med hverandre. Så å si alle lærerne i vår grunnskole har gjort forsøk på å la elevene vurdere sitt eget arbeid, ved hjelp av skjemaer med smilefjes eller fargekoder, eller simpelthen ved å bruke kriteriene som en slags sjekkliste. Mange har også brukt responsgrupper, der elevene gir hverandre muntlig vurdering, eller f. eks. den helt enkle 2 stjerner og 1 ønske -metoden (skriftlig og/eller muntlig). Status skolene: Vi la litt for liten vekt på at skolene skulle måle seg selv, i starten og slutten av satsingsperioden, fra skoleeiers side. Dette burde vi ha stilt krav om, fordi det alltid er motiverende å se helt konkrete tall for framgang på et slikt satsingsområde. Den ene ungdomsskolen vår gjorde dette, og vi tør å påstå at deres utvikling viser en tendens som nok gjelder alle skolene: Heddal ungdomsskole hadde 2 delmål under dette hovedmålet: -elevene er med på å lage kriterier for måloppnåelse - elevene får mulighet til egenvurdering før elevsamtaler/konferansetimer og være med på å lage avtaler for videre arbeid I november var det ingen av lærerne som syntes de jobbet bra med disse delmålene, mens det i mai våren etter, var 42 % som mente at de gjorde dette bra. Resten mente at de måtte jobbe mer med dette, noe skoleeier synes er et godt utgangspunkt for videre utvikling på skolen. Sætre-lærerne forteller at - elevene er flinkere til å vurdere seg selv - elevene er mer aktive og løfter hverandre - elevene bruker læringspartner på eget initiativ Alle skolene melder at lærerne har jobbet godt med læringspartnere i klassene sine. De har utviklet kriterier for hva som er en god læringspartner på ulike trinn sammen med elevene, og alle våre elever har fått prøve å være og å ha læringspartner dette skoleåret. Noen har jobbet med sosiale mål, andre med læringspartner i noen fag, mens flere har brukt læringspartner som en arbeidsmetode 4

5 gjennomgående i hele undervisningen. Vi ser at elevene trives med læringspartner, men at dette også er en arbeidsmetode de må øve på og lære seg, før den fungerer optimalt. VÅRE RESULTATMÅL: Skoleeier satte i samarbeid med rektor-gruppa disse resultatmålene for VFL-satsingen i Notodden: 1. Lærerne/skolene/skoleeier har forståelse for vurdering for redskap for læring. 2. Lærerne/skolene/skoleeier har kompetanse til å gjennomføre vurdering for læring i sin praksis. 3. Hver skole utarbeider sin plan for arbeidet med Vurdering for læring, der det settes mål for å utvikle lærernes forståelse og kompetanse, samt for arbeidet i klasserommet. Både skoleeier og skolelederne har en helt klar oppfatning av at lærerne/skolene/skoleeier har fått økt sin forståelse for vurdering som redskap for læring, og sin kompetanse til å gjennomføre VFL i praksis. Vi mener at dette satsingsåret på VFL har endret samtalene på personalrommene ute på skolene, ved at lærerne i langt større grad drøfter hva som fører til læring, deler erfaringer med hverandre og har lyst til å prøve ut nye ting. På denne måten har vi utviklet læringskulturen på hver enkelt skole, noe som hele tiden har vært et underliggende mål for VFL-satsingen. Satsingen har også bidratt til å få tilbake det pedagogiske fokuset på kommunens ledermøter for skolene, og vi har i tillegg samlet en utvidet skoleleder-gruppe (rektorer, inspektører og teamledere) som har fått en økt bevissthet om og kompetanse på å være skoleleder. Notodden ungdomsskole sier det slik: Det tydeligste tegnet på utvikling er diskusjoner rundt eksisterende praksis; hvorfor vi har de rutinene vi har, hvilke som mangler, hva vi bør forkaste og hva vi bør beholde av det som allerede er implementert på skolen. Nordbygda skole skriver at Et felles språk for målarbeid og kriterier for lærere og elever begynner å bli innarbeidet. Forståelse og kompetanse hos den enkelte lærer er vanskelig å måle, men vi ser med forventning fram mot dette årets elevundersøkelse. Den forrige ble tatt da vi var i startfasen av satsingen, og vi forventer markert framgang når det gjelder VFL og elevmedvirkning. Dette vil være fokus for skoleeier denne høsten, og forhåpentlig videre fram. Også foreldreundersøkelsen vil gi oss noe informasjon om hvorvidt vi har utviklet oss på feltet VFL. Ikke minst gir begge undersøkelsene et godt grunnlag for å vurdere videre innsats på VFL-området. Skoleeier satset mye på å gi alle lærerne økt kompetanse på de ulike elementene i god underveisvurdering, både gjennom kursene for alle lærere (- også delt i kurs for u- og b-trinn), erfaringsdeling etter kurs/lesing av teori/utprøving i nettverk internt på skolen og med lærere fra andre skoler, og gjennom valg av aksjonspunkter og utprøvingsperioder der alle lærerne måtte delta aktivt. Både skoleeier, skolelederne og lærerne opplevde dette som positivt og lærerikt. Vi ser at forståelsen for den kollektive utviklingen av skolen har økt, vi ser at vi i langt større grad har fått et felles språk for å dele og drøfte erfaringer og ideer, og vi ser at lærernes motivasjon for å delta på kursdager har økt betraktelig. Alt dette handler om at lærerne har erfart at VFL-satsingen har vært nyttig og høyst relevant i deres daglige arbeid med undervisning. Når det gjelder vårt 3. resultatmål, kan vi fastslå at alle skolene utarbeidet sin egen plan for VFLsatsingen forrige skoleår. Skolene har også levert sine sluttrapporter til skoleeier, som tas inn i denne 5

6 sluttrapporten fra skoleeier. Skoleeier har utarbeidet felles Rutiner for underveisvurdering i grunnskolen i Notodden, og vil denne høsten be skolene om å lage sine skolerutiner for VFL på bakgrunn av kravene i lov og forskrift og kommunens rutinebeskrivelse. 2) ORGANISERING OG FORANKRING. Alle skolene i Notodden har deltatt i satsingen, og alle lærere på hver skole har vært inkludert. Vi hadde denne modellen for organisering: Rektorgruppa har vært prosjektets styringsgruppe, som sammen med skoleeier har tatt stilling til ressurspersonens forslag til organisering av og innhold i satsingen. Hver enkelt skole har brukt rektor, teamledere + ev. inspektør i skolens prosjektgruppe. Skoleeier ved prosjektleder organiserer dette: 1. Kursdager for alle lærerne: 2 hele dager høst 13, 1 3-timerssamling + 1 hel kursdag vår Nettverkssamlinger med grupper av lærere på tvers av skoler, etter kursdag høst 13 og vår VFL på alle rektormøter, 1 time 1 gang per måned. 4. Ledersamlinger for prosjektgruppene ved alle skolene, 3 timer 2 ganger per semester. Vi har likevel valgt å la hoveddelen av prosjektarbeidet foregå på den enkelte skole. Rektor på hver skole har hatt ansvar for å drive prosessen hos seg, sammen med sin prosjektgruppe som besto av lederteamet på hver skole. Her valgte man tema, ev. oppgave for utprøving i klasserommene, samt litteratur som hver lærer skal lese. Dette utgjør I-delen av ITP-prosessen. Teamlederne har hatt ansvar for at alle lærerne legger fram sine erfaringer med utprøving, og å drøfte disse samt teori som er lest, i sitt team. Dette utgjør T-delen av ITP. Rektorene hadde ansvar for å organisere og drive P-delen, der teamene legger fram sine erfaringer. Rektorene har ansvaret for den overordnede organiseringen på sin skole, nedfelt i en egen plan for prosjektet. Planene ligger tilgjengelig for alle på seksjonens fellesområde, slik at rektorene kunne hente hjelp og inspirasjon hos hverandre. I ledersamlingene organisert av prosjektleder, drev vi også en ITP-prosess. Her delte vi erfaringer mellom skolene, med fokus på prosjektledelse og gode eksempler fra lærernes utprøving i klasserommene. Det har vært svært inspirerende å lytte til dyktige teamledere fra alle skolene som har fortalt om eget og kollegers arbeid i klasserommene. Vi har lest og drøftet teori om skolekultur, endringsledelse og læringsteori som bakgrunn for å gjøre og dele erfaringer på/fra hver skole. Den nærheten teamlederne har til elevene og undervisningen, har helt klart økt kvaliteten på de pedagogiske diskusjonene blant skolelederne. Det har også vært inspirerende for teamlederne å møtes på tvers av skolene. Ildsjeler har behov for å møte andre ildsjeler, slik at de også får påfyll ikke bare skal gi. Våren 2013 hadde skolene ikke satt av felles tid til å jobbe med VFL-satsingen. Vi gjorde likevel et forankringsarbeid før skolestart i august, slik: 1. Det utvidede lederteamet fikk en Oslotur i april, der vi først fikk to svært gode forelesninger på Gyldendalhuset en om endringsarbeid på skolen og en om VFL. Deretter spiste vi en god middag sammen, noe som også gjør inntrykk på lærere som er vant til å dele viskelær i to for å spare penger. Det er viktigere enn man ofte tror, dette med å sette pris på folk! 2. Lederteamene på hver skole fortsatte etterpå jobben med å definere sine behov for kompetanse og ønsker om satsingsområder på sine skoler. De drøftet strategien for å få alle lærerne med seg, og hvilken ende det var lurt å starte i. Forelesningene i Oslo ga hele denne ledergruppa økt kompetanse og forståelse for både organisasjonslæringen og selve temaet underveisvurdering, noe som var svært nyttig. 6

7 3. Rektorene skrev plan for satsingsåret med VFL før sommerferien, etter veiledning fra prosjektleder. Planene tok utgangspunkt i felles forelesninger for lærerne, og la inn refleksjonsøkter og perioder for felles utprøvinger i etterkant. Innholdet ble lagt underveis, spesielt utover i året, men dette rammeverket var godt å ha på plass i starten. 4. Oppstartsdag 16. august med Soufia Aslam for alle lærerne i kommunen + nabokommunen Hjartdal. Denne dagen fikk penset alle lærerne inn på sporet og ga både interessante problemstillinger til å tenke over, og konkrete ideer til hvordan en selv kunne komme i gang eventuelt komme videre med VFL i egen undervisning. 3) VURDERINGSPRAKSIS OG VFL. Synlige endringer i lærernes vurderingspraksis er beskrevet over. Vi ser som sagt at læringskulturen i Notodden-skolen har endret seg i retning av at vi i større grad drøfter elevenes læring, mer enn lærernes undervisning. Vi tror dette har å gjøre med flere ting, men nevner kort disse faktorene: God organisering av satsingen, fra skoleeier via skolelederne til den enkelte lærer. Sterk satsing på kompetanseheving i hele lærerkollegiet, og svært gode kurs via Gyldendal Kompetanse. Sterkt fokus på skoleleders rolle i forhold til å drive utviklingen på sin skole og følge opp hver enkelt lærer sitt arbeid i klasserommet. Et satsingsområde som lærerne umiddelbart opplevde som nyttig og relevant for undervisningen. Skolene i Notodden har ingen felles praksis på å følge opp elevundersøkelsen. Tallene presenteres for FAU ved hver skole, og kommunens oppvekstutvalg får en orientering av skoleeier. Det vil være naturlig for oss å gripe fatt i kommende elevundersøkelse på en annen måte, i og med at vi har hatt et felles satsingsområde for hele kommunen forrige skoleår. Vi har et potensiale her som foreløpig ikke er fullt utnyttet. 4) LÆRENDE NETTVERK OG KOMPETANSEBYGGING. Vi valgte som nevnt å la hoveddelen av arbeidet med VFL-satsingen foregå på den enkelte skole. Der avtalte man hvilken litteratur lærerne skulle lese, og hva som skulle prøves ut i klasserommene. Der ble også refleksjonene gjort og delt etter ITP-metoden. I tillegg valgte vi å gjennomføre 2 nettverk mellom lærere på tvers av skolene, i løpet av satsingsåret. Dette ble gjort på 2 hele planleggingsdager i november og mai, på slutten av dagen etter et 4 timers kurs. Oppgavene var todelte: Lærerne skulle dele refleksjoner etter kurset de nettopp var med på, og dele ideer til kommende utprøvinger i klasserommene. De skulle i tillegg dele erfaringer etter sin forrige utprøving. Lærerne uttrykte at de fant disse to nettverkssamlingene nyttige, delvis fordi de kom så langt 7

8 ut i satsingsåret at de faktisk hadde gjort erfaringer som var nyttige å dele med hverandre. Lærere fra ulike skoler inspirerte hverandre til nye utprøvinger og refleksjoner, slik vi vet fra litteraturen om slike nettverk. Vårt eksterne fagmiljø Gyldendal Kompetanse er vi svært fornøyde med. Kursene har vært holdt av engasjerte og dyktige lærere med kompetanse og erfaring fra egen undervisning og skoleutvikling, slik at de traff lærerne hjemme hver eneste gang. Lærere tåler til dels mye teori, når de ser at den er relevant gjennom gode praksiseksempler. Lokal prosjektleder har hatt en prosjektleder fra Gyldendal å drøfte kursen underveis med, noe som også har vært nyttig. Skolene uttrykker stor tilfredshet med den koordineringen som ressurspersonen/lokal prosjektleder har stått for. Skolehverdagen er travel og mangefasettert, og rektorene har hatt god bruk for en person som kan koordinere arbeidet, inspirere til innsats, hjelpe til underveis og etterspørre resultater. De har satt pris på at ledermøtene har fått tilbake et pedagogisk innhold, midt i trasige tider med Robeklister og nedskjæringer. Rektorene har vært så fornøyde med denne modellen at vi har valgt å fortsette med den, i våre to nye satsinger på Ungdomstrinn i utvikling og Bedre læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har også vært en ekstern pådriver i arbeidet, ved å etterspørre planer og rapporter, og ved å holde samlinger for ressurspersoner fra hele landet. Disse samlingene har vært nyttige, både pga gode faglige innspill enten de har kommet fra professorer eller lærere og skoleledere og fordi ressurspersonene har dannet nettverk seg imellom. Nettsidene har blitt stadig bedre, med gode litteraturreferanser, verktøy og filmer som skolene har brukt flittig. 5) ERFARINGSSPREDNING OG VIDEREFØRING. Hos oss har alle skoler deltatt med alle sine lærere. For oss handler det nå om å videreføre satsingen slik at underveisvurdering blir en integrert praksis hos alle lærerne våre, samt å inkludere og hekte på de nye lærerne. Skolestrukturen vår er endret fom. dette skoleåret, men alle rektorene har deltatt som rektorer i satsingen forrige skoleår. Ressurspersonens stilling er finansiert av eksterne midler, men to nye satsinger fører til at denne stillingen bevares i 50 % for minimum halvannet år fram i tid. Ungdomsskolene våre deltar i pulje 2 i satsingen Ungdomstrinn i utvikling, der en skole har valgt å satse på klasseledelse, mens de to andre har valgt skriving i alle fag. Vi ser gode muligheter til å holde fokuset på vurdering for læring parallelt med denne satsingen, noe også Utdanningsdirektoratet og UHsektoren legger opp til. Ressurspersonen fra VFL-satsingen har her en slags ressurslærer-rolle, men vi definerer den noe annerledes enn det Udir har lagt opp til fordi skolene har ønsket den samme organiseringen av denne satsingen som den forrige. Gjennom å satse så sterkt på alle teamlederne i kommunen, vil vi i praksis få 9 ressurslærere på de 3 ungdomsskolene som er ute i undervisningshverdagen, mens ressurspersonen er lokalisert hos skoleeier og er pådriver og organisator. 6 barneskoler har blitt til 2 dette skoleåret, selv om 1 falt fra og ble omgjort til Montesorriskole i siste øyeblikk, og samlokaliseringen på de 2 nye barneskolene Heddal og Notodden ikke er fullført enda. Disse skolene har fått midler til å satse på Bedre læringsmiljø, og også her bruker vi midlene hovedsaklig på ressurspersonen lokalisert hos skoleeier. Igjen er dette en satsing som har mye av VFLpedagogikken i seg, og igjen organiserer vi på samme måte som i fjor med lærere som leser felles litteratur og prøver ut nye arbeidsmåter samtidig, og deler erfaringer og refleksjoner etterpå. 8

9 De to siste barneskolene våre har fått et spesielt oppdrag om å gå foran i videreføringen av VFLsatsingen, ved blant annet å utvikle mer konkrete skolerutiner for underveisvurdering. De skal også ligge i forkant på å forberede seg til det felles nasjonale tilsynet som kommer i perioden Notodden-skolene er akkurat nå opptatt av rutiner for halvårsvurdering, og det passer derfor fint at vi har spart en kursdag med Gyldendal kompetanse til den kommende planleggingsdagen i november. Vi viderefører satsingen på det utvidede lederteamet, selv om skolene har litt ulike satsingsområder dette skoleåret. VFL vil altså være sentralt for alle skolene videre, og ledersamlingene er en god arena for å etterspørre og stimulere til det videre arbeidet her. Vi har noen nye teamledere som trenger kompetanse på endringsledelse, og dette fokuset beholder vi også hele veien gjennom ny litteratur som leses i forkant av samlingene, og erfaringsdelinger. De temaene som de ulike skolene jobber med, er selvfølgelig noe som alle skolene er opptatte av, og derfor er potensialet for å inspirere og lære av hverandre faktisk enda større i år. 6) UTFORDRINGER. Vår største utfordring i starten av satsingsåret, var å motivere alle lærerne på alle skolene. Vi har veldig mange ildsjeler på våre skoler, men vi har også dem som er trøtte av nye satsinger som de opplever som luftslott, eller ideer som popper opp og går over hvis de bare sitter musestille. Dette har vært viktig for å møte disse lærerne: Tidlig involvering av lærerne på hver skole: Hva kan vi hva vil vi hva trenger vi? Stram organisering med felles lesing av litteratur, felles utprøvinger, erfaringsdeling og refleksjon. Flere rektorer krevde innlevering av refleksjonsnotat etter utprøvinger. Gode kurs. Kursdager er meget dyre for kommunen, med et høyt antall timeverk, lokaler og bevertning, og lønn til kursholdere. Hvis de i tillegg fører til lavere motivasjon, er prisen uholdbar! Ledersamlinger som kvalifiserer alle teamledere til å lede endringsarbeidet. Fokus blant annet på å se og løfte alle lærerne, ikke bare dem som løper foran toget. Vi har fortsatt ulike skoler i kommunen, og lærere som jobber ulikt godt med blant annet underveisvurdering, innad i hver av skolene. Vi hevder likevel at det har skjedd en mentalitetsendring blant Notodden-lærere generelt, når det gjelder holdningen til pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving. Lærerne har opplevd denne satsingen som nyttig og relevant for deres daglige arbeid med undervisning, og elevene har gitt gode tilbakemeldinger på at deres læringsarbeid har blitt bedre. Dette er vi rett og slett stolte av! På den enkelte skole er TID stadig en utfordring. Det er en krevende øvelse å være skoleleder når det stadig prioriteres ting inn i skolen, mens lite tas ut. Fellesskapet i denne satsingen som alle skolene har vært med på, har hjulpet noe her også fordi rektorene har funnet støtte i hverandre i forhold til å kreve innsats av og å gi tid til lærerne sine. På skoleeiersiden har utfordringen helt klart vært å sette av nok tid, i kommunens øverste skoleledelse. Kommunen har vært gjennom en periode der politikerne har kastet fram stadig nye og ulike modeller for endring av skolestrukturen, og oppvekstsjef og konsulent har måttet bruke det meste av sin kapasitet til først å regne på forslagene siden gjennomføre det som ble vedtatt til slutt i vår. Det har 9

10 ikke vært mulig å gjøre dette annerledes. Likevel har oppvekstledelsen vært rause med å gi tid på ledermøter til det pedagogiske innholdet, og til å følge opp satsingen med å styrke og befeste ressurspersonens rolle som koordinator og pådriver. Ressurspersonen har også opplevd å ha oppvekstledelsens fulle tillit, både med tanke på det faglige innholdet underveis, og til organiseringen av satsingen. Skoleledere og lærere har dermed opplevd en samkjørt skoleeier på dette området, noe som er viktig når utfordringene oppstår. 7) RÅD TIL FYLKESMANNEN/UDIR. Vi synes vi har vært med på en svært god satsing fra Udir sin side, både faglig og organisatorisk. Utfordringen i forhold til videre satsinger må være at man helst skal klare å bygge videre på den oppnådde kompetansen ute. Det har blitt vanlig at rektorer har eller tar en rektorutdanning, og mange kommuner har vært med på ulike satsinger og på den måten bygget opp en kompetanse på organisasjonsutvikling og endringsledelse. Det er ikke like interessant å høre Torbjørn Lund snakke om nettverk for 3. gang, når en deltar i en ny satsing Vi tenker derfor at det blir viktig å trekke inn nye fagpersoner, som vinkler temaene på litt andre måter, for at samlingene fortsatt skal oppleves som gode løft for oss. I tillegg er det alltid suksess å få høre de gode historiene fra skoleeiere, skoleledere og lærere som har gjennomført ting i praksis. Til Fylkesmannen har vi følgende spørsmål: Kunne vi laget en database, der ferdige prosjektplaner og rapporter legges tilgjengelig for hverandre? Vi tror at faren for kopiering er liten, mens nytteverdien av å se hvordan andre har gjort ting, er desto større. Helt til sist vil vi takke både Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Telemark for at vi har fått delta i VFL-satsingen. Det har gitt oss en anledning til å løfte Notodden-skolen og Notodden-lærerne, og dermed gi hver enkelt elev i Notoddens grunnskole et enda bedre læringsutbytte. Notodden, Jan Erik Søhol (s) Oppvekstsjef Jannicke Schjøtt Christensen (s) Prosjektleder/ressursperson Vedlegg: Kommunens rutiner for underveisvurdering i grunnskolen. 10