Vi ønsker alle våre forbindelser God Jul og Godt Nytt År!

Transkript

1 Nr utgitt av ventil asjons- og blikkensl agerbedriftenes l andsforbund Omstilling i Bodø Snart klart for KEM utvendig side 4 Slik kan vi lage et bedre NM Ungdomsjakt med nye virkemidler Profilen: Pål Sagen i Oslo side 18 side 8 side 10

2

3 Innhold Blikkenslageren Nr Redaktør Per Olav Berg: Samle ressursene! VBL er en liten bransjeforening, men med et stort behov for et aktivt sekretariat som kan yte tjenester til beste for medlemsbedriftene. De forskjellige arbeidsutvalgene er en god måte å utnytte begrensede ressurser på. Men fortsatt er det et stykke vei å gå for VBL før forbundet har en organisering og struktur som gir mest valuta for medlemspengene. Et eksempel på det er arbeidet som gjøres for å profilere blikkenslagerfaget. I dag drives det et tilfeldig og usystematisk rekrutteringsarbeid i VBL-systemet. De enkelte laug og VBL-avdelinger sitter med egne budsjetter og holder kortene tett til egne bryst. På hver sin tue sitter det kreative folk og bruker penger. Legger vi sammen alle ressurser som årlig brukes på rekrutteringsarbeid i systemet, tilsvarer det kanskje en hel stilling. Jeg mener ikke nødvendigvis at den stillingen burde ligget sentralt i VBL. Det er mer snakk om struktur og rolleansvar. Ansvaret for å utvikle godt rekrutteringsmateriell er i dag uten sentral styring. Jeg savner en bevisst overordnet koordinering av rekrutteringsarbeidet. Hvis trådene holdes samlet, kan vi utarbeide en enhetlig og entydig profil på hva blikkenslagerfaget er og hvorfor man bør bli en blikkenslager. I dag føler naturligvis laug og avdelinger et sterkt eierskap til det de selv produserer. Jeg foreslår at VBL sentralt bestiller en rekrutteringskampanje hos de kreative der ute. VBL må samle de aktuelle personene fra Oslo, Trøndelag, Sogn og Fjordane og Rogaland eller hvor de nå enn måtte befinne seg; samle dem og starte prosessen med å lage det beste rekrutteringsmateriellet noen sinne for blikkenslagerbransjen. Da får hele landet eierskap til det som lages. Alle får dessverre ikke ta del i det som produseres i dag. I dag sitter mange personer spredt og finner opp kruttet. Kunne kruttet vært samlet, ville smellet blitt mer effektivt. I stedet for at VBL må øke kontingenten for å få råd til å lage godt rekrutteringsmateriell, bør man bruke menneskelige og økonomiske ressurser som allerede finnes i systemet. Laug og avdelinger må begynne å tenke på en annen måte enn før. Og VBL sentralt må begynne å se på sin rolle som «bestiller» av ulike tjenester fra laug og avdelinger. Og så må alle være med på å dele regningen, med midler som allerede er der. Ha en riktig god jul og lykke til på nyåret! 4 Videreutdanning i KEM utvendig 6 Stramt tidsskjema 8 Slik kan vi lage bedre NM 10 På ungdomsjakt med moderne virkemidler 12 Egen entrepriseform 14 Krisepakke mot ledighet 15 På plass i sekretariatet 17 God på prognoser 18 Profilen: Fortsetter g jerne 20 Utfordringer i nord 21 Unik mulighet 22 Tid for omstilling 24 Kulturskatt 25 Fagdag hos Fana Blikk 27 VBL-lederen 28 Første bransjemøte Stafettpinnen til Sverige lindab vi forenkler byggingen Vi ønsker alle våre forbindelser God Jul og Godt Nytt År! Med denne julehilsenen takker vi for samarbeidet i året som har gått, og ønsker alle våre kunder og forretningsforbindelser en riktig god jul og et godt nytt år. blikkenslageren 12-08

4 Videreutdanning i KEM utvendig I Bergen er lauget et stort skritt videre i etableringen av videreutdanningstilbudet KEM utvendig. Det er etter mønster av tilsvarende tilbud innen KEM ventilasjon, som nå har 32 elever ved Bergen tekniske fagskole. Oppstart for det nye tilbudet ventes høsten Moduler i KEM utvendig Tak Konstruksjoner, bygningsfysikk, materiallære, forskrifter. Fasade Konstruksjoner, bygningsfysikk, materiallære, forskrifter, klimapåkjenningen. Klima- og energitilpasning Byggskader, fornybar energi. Konstruksjoner og beregning Konstruksjonslære, trekonstruksjoner, stålkonstruksjoner. Drift og produksjon Bygningsproduksjon, prosjektstyring, ettersyn/kontroll. Hovedprosjekt Norsk, valgfag, prosjektdokumentasjon. Trond Opheim i Bergen Kobber og Blikkenslagerlaug ser frem til oppstart av videreutdanningstilbudet KEM utvendig. Av Per Olav Berg Inklusiv hovedoppgaven vil det nye studietilbudet strekke seg over tre år og inneholde seks moduler. de tre første halvårsenhetene er de samme som for KEM ventilasjon, opplyser Trond Opheim i Bergen Kobber- og Blikkenslagerlaug. Han skynder seg å understreke at det er Kjell Hæggernæs som skal ha all ære av at det videregående studietilbudet innen utvendig nå blir en realitet. Hæggernæs Trening er viktig tar for øvrig nå videreutdanningskurset ved fagskolen innen KEM ventilasjon. Meningen er å starte tilbudet ved Bergen tekniske fagskole høsten neste år. Undervisningen vil skje onsdag, torsdag, fredag og lørdag, ni timer hver dag (!) en gang hver måned. I tillegg blir det selvstudium. Bergen tekniske fagskole søker nå om formell godkjenning fra myndighetene for å få i gang videreutdanningen. KEM ventilasjon har nå 32 elever ved Organisert trening kan være viktig for at eldre arbeidstakere skal klare å utføre samme arbeidsoppgaver som yngre arbeidstakere. Det viser en undersøkelse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjort blant alle arbeidstakere over 50 år i et entreprenørfirma. 20 prosent av arbeidstakerne hadde plager med blant annet slitasjeskader i rygg, nakke og skuldre. Håndverkerne jobber i stor grad med tunge verktøy. Mange av arbeidsoppgavene blir utført med armene utstrakt over hodet. Det er viktig med organisert trening rettet mot de muskelgruppene som arbeidstakerne bruker mye i arbeidet, sier Einar Jebsen, forsker ved STAMI. den tekniske fagskolen i Bergen. Halvparten av dem er faktisk fra blikkenslagerbedrifter i distriktet. Hæggernæs er en god inspirasjonskilde, fremholder Trond Opheim, som føyer til at Hæggernæs også har planer om å gå på KEM utvendig. Snakk om å evaluere det han har vært med på å igangsette, sier Opheim. Fremtidens ledere Tilbudet om videreutdanning i KEM utvendig gjør at bedriftene skaffer seg en høyere teknisk kompetanse. Bedriften kan påta seg andre oppgaver. Slike blikkenslagerbedrifter vil bli en ettertraktet av større huseiere, offentlige byggherrer, som er opptatt av at det er fagfolk med dokumentert utdannelse som skal stå for arbeidet, sier Opheim videre. Han håper at fremtidens ledere i blikkenslagerbedriftene tar videreutdanning innen KEM ventilasjon og utvendig. De får en bred og verdifull bygningsteknisk forståelse, påpeker Trond Opheim. blikkenslageren 12-08

5

6 Stramt tidsskjema Vi har et stramt tidsskjema med å utvikle E-læringsprogrammet for utvendige arbeider. Målsettingen er å få vist en grovskisse av produktet på Oldermannsmøtet til våren og deretter legge frem en ferdig versjon til Landsmøtet i juni, opplyser leder i utvendig utvalg, Jan Erik Clausen. datamaskinen, må gjøre konkrete valg når de arbeider utvendig på det 3-dimensjonale huset på skjermen. Eleven må registrere seg og alle besvarelser og valg blir registrert av systemet. Eleven får beskjed når han eller hun har valgt feil. E-læring utvendig vil, på samme måte som for ventilasjon, fange opp alle mulige oppgaver som en blikkenslager vil møte i det virkelige liv. Utfordringen for medlemmene i utvendig utvalg, er å putte inn i systemet så mye som vi mener er riktig, og som vil dekke opp virkeligheten der ute, forklarer Clausen videre. Av Per Olav Berg Medlemmene i utvendig utvalg har nå fordelt arbeidsoppgavene mellom seg. Det er et omfattende materiale som skal dekkes opp i E-læringsprogrammet. Som arbeidsgrunnlag bruker utvalget Norsk Standard. Vi har tatt hver for bolk og formulerer tekster og finner frem illustrasjoner. Deretter sender vi materiellet til DataPower i Steinkjer som produserer selve E-læringsverktøyet, forklarer Clausen. At Norsk Standard brukes som grunnlag, gjør at datafolkene i Steinkjer kan følge med på og sjekke hva medlemmene i utvendig utvalg snakker om. E-læring vil være positivt for blikkenslagerfaget. For at dette læringsverktøyet skal bli best mulig, trenger vi gode bilder. Dette samarbeider vi blant annet med leverandørene om å fremskaffe, sier Clausen. Alt registreres Arbeidet med å utvikle E-læring for ventilasjon, har kommet langt. De har laget et 3- dimensjonalt hus på skjermen, der de holder på inne med ventilasjonsanlegget. Nå skal vi kle dette huset utvendig; legge inn alle detaljer i alle tekkemetoder vi kjenner, med beslag, nedløp og snøfangere. Når du kommer til pipa i opplæringen, så vil du se flere fremgangsmåter i ulike trinn, både i tekst og bilder, forklarer Clausen. Meningen er at elevene som sitter foran Godt alternativ Hvem vil bruke E-læring? Først og fremst er det personer under opplæring, men E-læring vil også kunne brukes på verkstedet for de ansatte som oppfriskningskurs. E-læring skal brukes på videregående skole; fra grunnkurs til svenneprøve, sier Clausen. E-læring er en rasjonell måte å få kunnskap på. I stedet for å trykke opp dyre lærebøker, er det mulig for brukeren å sitte hvor som helst og når som helst og bare klikke seg inn. DataPower har utarbeidet tilsvarende læremidler for en rekke andre bransjer. Den beste måten å lære på, er å gjøre det selv i praksis. Med E-læring ventilasjon og utvendig simuleres arbeidsoppgavene. Brukeren får beskjed når det gjøres feil og får en nøytral vurdering av hva han eller hun har foretatt seg. Erfaringene fra andre bransjer er at E-læring er en effektiv måte å lære på. Tilpasset vår tid Utvendig utvalg besøkte DataPower i Steinkjer i høst for å bli kjent med personene som skal arbeide frem læremateriellet. Rett over nyttår må vi ha all tekst og øvrige elementer ferdig til dem. Så er målet å vise en grovskisse av E-læring utvendig på Oldermannsmøtet til våren og deretter et endelig produkt på Landsmøtet i juni. Programmet skal være ferdig til bruk i skolen til høsten. Jeg tror E-læring vil være svært positivt for blikkenslagerfaget. Det er i tråd med det som skjer med måten utdanningen legges opp til i vår tid. Vi går fra et tekstsamfunn til et bildesamfunn, fremholder Jan Erik Clausen. blikkenslageren 12-08

7 HISTORIEN HAR FORTALT OSS AT VI HAR FREMTIDENS PRODUKT Vi har et takknemlig produkt som selger seg selv. Jeg kan se en kunde inn i øynene og vite at produktet jeg selger til ham er like bra om 50 år. K ÅRE LIADAL SR. GRÜNDER OG TIDLIGERE DISPONENT I GRØ VIK VERK Grøvikrenna har i tillegg til god design også innfridd kravene på bestilling. Takrennesystemene leveres i ubehandlet eller når det gjelder holdbarhet og styrke.takrennesystemet leveres lakkert aluminium i en rekke standardfarger, samt spesialfarger i fire varianter, T100, T120, T125 og T150. Rør- og rennevinkler på bestilling. Grøvikrenna trenger ingen overflatebehandling, i alle tenkelige spesialutførelser produserer og leverer vi raskt ruster ikke og vil med tiden få en matt sølvgrå patina. TM TM Grøvikrenna er et av landets mest velprøvde takrennesytemer. TM De første takrennene fra Grøvik Verk ble produsert allerede i 1956 og er like fine den dag i dag. Tiden står ikke stille. Av og til bare virker det slik. Mer om Grøvikrenna på grovik.no TM GrøvikrennaTM er produsert av 100% resirkulert aluminium Grøvik Verk

8 Slik kan vi lage bedre NM Blikkenslagermester Lars Eriksen i Oslo er opptatt av hvordan VBL kan organisere g jennomføringene av NM, slik at de blir enda bedre og fenger flere bedrifter. Han mener dømmingen under NM i Stavanger gav et skjevt bilde av kvaliteten. Samtidig er han godt fornøyd med å ha en norgesmester og en sølvvinner etter tre g jennomførte mesterskap. Av Per Olav Berg Lars Eriksen Kobber- og Blikkenslagerverksted fikk den første norgesmesteren i Blikkenslagerfaget i 2006 med Terje K. Eriksen. I år stilte bedriften med Alexander Lund, og Lars Eriksen spanderte tur på hele bedriften for at alle kunne få oppleve mesterskapet i Stavanger på nært hold. Allerede tidlig under konkurransen henvendte Eriksen seg til Blikkenslageren fordi han har lyst til å formidle hvordan han mener fremtiden til NM i Blikkenslagerfaget bør være. Engasjementet ble ikke noe mindre etter hvert som konkurransen utviklet seg. Han observerte hvordan de tre deltagerne startet oppgaven med det de følte seg mest sikre på. Alexander startet med taket på den ca to meter høye boden. Det var ikke noe stillas, så deltagerne måtte klatre opp og stå på taket. Bodene sto på en ustø pall. Hele boden vaiet når gutta var på taket. Alexander mistet balansen og traff den svingte falsen for hardt, gripetanga spretter av og det blir en sprekk i falsen. Jeg mener Alexander ble straffet for hardt for dette uhellet. Dagen etter kom det krakker til å stå på. Det er ikke bra at foreldre og ungdom som besøker en yrkesmesse, ser at de som arbeider på standen står utrygt, sier Lars Eriksen. Tilfeldig dommerskjema Lars Eriksen mener bestemt at vektingen av de enkelte elementene i årets NM gav et feil- 8 blikkenslageren 12-08

9 aktig sluttresultat da poengene skulle telles opp. Han har svelget skuffelsen over at ikke Alexander ble mester. Nå er han mest opptatt av at de fremtidige norgesmesterskapene må legges opp på samme måte, og at bedømmingen må skje ut fra de samme kriteriene fra gang til gang. Det er ingen vits i å protestere på et resultat når fire dommere er enige om konkurranseutfallet. Men jeg tar likevel på meg å stå frem fordi jeg mener årets NM viste at mye er galt. Jeg håper fremtidige konkurranser kan gjennomføres ved at vi står på gulvet og arbeider. Det bør komme klart frem hva slags oppgaver som skal utføres i god tid før mesterskapet. Da håper jeg det kommer lærlinger som har sett frem til den æren det er å få representere sin landsdel og sitt fag, og som har øvd mye på oppgaven som skal utføres, slik at det blir lagt merke til og premiert. Jeg håper ikke at kandidater blir premiert og får sympati hos dommerne fordi de ikke hadde utført båndtekking før. Mitt klare inntrykk er at det skjedde i Stavanger. Skjemaer for bedømming må utarbeides av VBL sentralt. Da unngår man mistanke om snedige tilpasninger til lokale deltagere. Det blir også feil at oppsatt program i konkurransen forandres etter at startskuddet har gått, enten det gjelder tiden som er beregnet eller hvordan poengene skal beregnes, fremholder Lars Eriksen. Savner engasjement Lars Eriksen savner større oppslutning, oppmerksomhet og engasjement for NM i blikkenslagerfaget både hos bedrifter, laug og opplæringskontor. Jeg skulle ønske at alle faglærere ser på sine blikkenslagerelever som mulige deltagere i et fremtidig NM. Det er god motivasjon. Når elevene skal finne lærlingplass, bør de sjekke med sjefen om mulighetene til å få delta i NM. I Stavanger spurte jeg en blikkenslagermester som kom innom for å se på NM om han hadde hatt med noen deltagere i uttakingen? «Vi er ikke blitt invitert,» svarte ham. Jeg håper at det kan arrangeres uttakingskonkurranser i de fire landsdelene, slik at de best kvalifiserte kommer til NM. I et NM er alle vinnere. Det er en stor prestasjon å kle seg faglig naken for å vise alle forbipasserende ferdighetene sine, sier Eriksen. Han er glad for at reglene til World Skill ligger til grunn for NM i Blikkenslagerfaget, og at den beste kandidaten fra Norge kan sendes til Yrkes-OL for å konkurrere mot andre nasjoner. Vår bransje bør ha råd til å delta i Yrkes- OL. Det er viktig å vise at vi satser på lærlingene våre. La treningen til både NM og OL bestå i spennende prosjekter ute. Det går også an å leie lærlingen ut til kollegaer slik at hun eller han får brynt seg på vanskelige oppgaver. Jeg håper bevisstheten om hvor viktig NM i vårt fag vil øke i tiden fremover, og at VBL og de enkelte laug og avdelinger kan diskutere hvordan vi kan ta med oss det beste fra de tre mesterskapene som er gjennomført hittil, sier Lars Eriksen. Tar styringen Både styret i VBL og administrasjonen sentralt må nok inn å ta mer styring av NM i Blikkenslagerfaget, sa styreleder Jan Henrik Nygård på Oldermannsmøtet i november. Han mener det vil være naturlig at laugene i tur og orden bistår med arrangementene. Nå bør vi samle all erfaring med NM så langt og nedsette en egen NM-gruppe som kan legge gode føringer, sa Nygård. Blikkenslagermester Lars Eriksen er stolt av sin lærling, Alexander Lund. Uttakingskonkurranser lokalt og norgesmesterskap vil bidra til å heve nivået i bransjen, sier han. kvalitet, mangfold og godt samarbeid Tjuvholmen Bygg 31 er utsmykket med unike fasadeplater bestående av 0,8 mm syrefaste plater fra RIMEX. Platene er slipt, oxydert til koksgrå farge og valset i 5WL møster. RIMEX -platene endrer karakter når fasaden betraktes fra ulike synsvinkler og avstander. tjuvholmen, aker brygge oslo Mønstrede fasadeplater i syrefast stål Entreprenør: Selvaag Bygg AS Arkitekt: Nils Torp Arkitekter AS Produsent: Rimex Metals Bl.slager: Erling Freitag A/S Fasadeplater: Rimex Aisi 316 Satin Charcoal Pippin 0,8 mm ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Tel: Faks: E-post: astrup@astrup.no For mer info: blikkenslageren 12-08

10 På ungdomsjakt med moderne virkemidler Hole in the wall kom igjen! Hva venter du på? Rogaland ventilasjon- og blikkenslagerlaug, RVBL, har utarbeidet nytt rekrutteringsmateriell. De har tatt moderne virkemidler i bruk for å vekke ungdommen. Lauget søkte ekstern eksperthjelp og har fått positive tilbakemeldinger på kampanjen. 10 blikkenslageren 12-08

11 Av Per Olav Berg Lauget fastslo på et møte at vi er dyktige blikkenslagere, men ikke fult så gode på å lage reklamemateriell og drive med kommunikasjon. Derfor søkte vi hjelp utenfra. En av medlemsbedriftene hadde god kontakt med en person i bransjen, den tidligere reklamebyråansatte Kjell Haave, sier sekretær Stein Erik Sliper i RVBL. Reklamerådgiveren hadde et møte med Sliper og fant oppgaven så spesiell og sær at han så absolutt ville påta seg jobben, både i forhold til budsjett og målsettingen om å få frem budskapet til blikkenslagerne. Et av hans første forslag var å bytte navn på faget, smiler Sliper kroner Rådgiveren utarbeidet forslag til hvem kampanjen skulle treffe, og hvordan få målgruppen til å ville vite litt mer, få dem nysgjerrige. Han knyttet til seg de ressursene han trengte og som det var rom for i budsjettet for å spisse budskapet mot den aldersgruppen han ville få i tale; ungdomsskoleelever og elever på VG1. Han ville lage materiell som opplyser om at det er et spennende fag som heter blikkenslager, og at de som har en anelse om hva faget består av, skal bli enda mer nysgjerrig, forteller Sliper. Reklamekampanjen fikk tittelen «Hole in the Wall.» Dette skal symbolisere at du har muligheten til å bli noe spennende. Det er opp til deg selv å gripe sjansen. Du kan jobbe hvor du vil. Du kan gå videre med studier. Du vil tjene greit, bedre enn enkelte andre grupper. Du får stor frihet i et håndverksfag. Du behøver ikke stoppe! Kjell Haave har laget en brosjyre, messeplakater, en powerpoint presentasjon og en 30 sekunders reklamefilm som skal kjøres på kinoer i hele Rogaland nå i desember og i januar. Totalt har vi betalt kroner eks mva for hele opplegget, inklusiv kinovisningene, sier Sliper. Tenke som en tenåring For å få en tenåring til å bli nysgjerrig, må du tenke som en tenåring, sier Stein Erik Sliper. Reklamemateriell for å bli blikkenslager; her tenkes det i nye baner! Reklamekampanjen var ferdig til den store yrkesmessen i Stavanger i oktober. Filmen og bildene ble vist på standen til NM i Blikkenslagerfaget, ledsaget av høy rockemusikk. Kjell Haave har bevisst tatt utradisjonelle virkemidler i bruk for å få ungdommen til å stoppe opp. I reklamemateriellet er det lite av tradisjonelle blikkenslagerbilder, men desto mer generelle bilder som speiler hva ungdommen er opptatt av; fart, musikk og spenning. Dette er helt klart en totalt ny måte å snakke til ungdommen på. Vi har gjort noe annerledes. Haave sa tidlig fra om at han ikke ville lage noe som 50-åringene kom til å like; med bilder av «tradisjonsrike arbeider i kobber» etc. For å få en tenåring til å stoppe et sekund eller to, må du tenke som en tenåring, sier Sliper. Han har fått mange positive tilbakemeldinger på reklamemateriellet. Brosjyrene på Yrkesmessen forsvant fort. Ungdom som passerte standen, stoppet opp da de ble nysgjerrige på musikken og de tøffe bildene i powerpoint presentasjonen. Bygge videre RVBL har ikke tenkt å stoppe med denne kampanjen. I neste fase vil de gå tettere og mer tydelig inn på budskapet om hva blikkenslagerfaget inneholder. RVBL inviterte VBL sentralt til å være med i denne første fasen. I følge Sliper vil VBL se hvordan kampanjen blir mottatt før de tar stilling til neste skritt. Vi har allerede sett at det er lettere å få kontakt og oppmerksomhet hos ungdom nå enn det har vært med det materiellet vi har benyttet tidligere. Derfor har vi bestemt oss for å bruke det nye materiellet i bunn for det vi gjør i fortsettelsen. Så får vi evaluere mer grundig hvilken effekt disse kampanjene får utover i 2009 og i 2010, avslutter Stein Erik Sliper. blikkenslageren

12 Egen entrepriseform I neste periode bør VBL arbeide aktivt for at blikkenslagerarbeid får sin egen entreprise under byggherren, ikke under entreprenøren. Det er også en forbundssak å jobbe frem en landsdekkende profil for hva faget vårt består av, sier oldermann i Vestfold, Svein Freitag. Av Per Olav Berg Svein Freitag kom med sitt hjertesukk under Oldermannsmøtet i november, der alle laugene blant annet redegjorde for eventuelle innspill de har til ny handlingsplan for VBL i perioden 2009 til Blikkenslagerfaget burde ha sin egen entreprise. Derfor må VBL i neste landsmøteperiode arbeide iherdig mot byggherrer, arkitekter og konsulenter for at faget ikke automatisk legges som underentreprise, sier Freitag. Han har ved flere anledninger erfart at hovedentreprenører tar inn de to-tre billigste underentreprisene, og så starter en prosess med pruting og endringer. Selv den dyreste av de tre ender med å bli billigst etter å ha endret mye på løsninger og akseptert å jobbe mye billigere. Heldigvis er det en del entreprenører som opptrer ryddig. Men enkelte blikkenslagere er så ivrige på å skaffe jobb at de selger sjela si til utspekulerte entreprenører. De får til slutt en så lav pris av entreprenøren at de må velge simplere løsninger og dårlige utførelser. Kvaliteten på sluttproduktet blir dårligere enn det kunne ha blitt hvis blikkenslageren hadde fått lov til å gjøre jobben sin skikkelig, fremholder Freitag. Mer felles VBL bør koordinere utarbeidelsen av en felles hjemmeside til bruk for opplæringskontorene lokalt, sa Stein Erik Sliper da han refererte hva lauget i Rogaland hadde av innspill til ny handlingsplan. I dag er det ulik innhold på de forskjellige hjemmesidene til opplæringskontorene, la han til. Oldermann Henning Carstensen i Drammen ønsker at VBL arbeider for å gjøre den praktiske del av lærlingprøven ensartet for hele landet. I dag kan man oppleve forskjell på praktisk prøve avhengig av hvor prøven avlegges. Med en egen entrepriseform for blikkenslagerfaget vil byggherren oppleve en bedre kvalitet på det han får. Da kan blikkenslageren prise den jobben som er beskrevet, eller vi kan gå inn å forbedre en beskrivelse før det er for sent. Dessverre kommer vi ofte inn i prosjektene for sent, etter at entreprenøren har bygget så ferdig at det ikke er bare-bare å forandre noe vi ser burde vært endret. Det hender vi MÅ forandre, for eksempel der vi må ha luftet konstruksjon under taktekking, og da koster det plutselig mye penger, påpeker Svein Freitag. Felles profilering Dessverre er det ikke nok kunnskap og respekt for blikkenslagerfaget der ute. VBL bør arbeide for at folk slutter å assosiere faget vårt med et tateryrke. Det er en landsdekkende oppgave å vise frem faget; gjøre innholdet mer synlig. VBL burde kunne samle alle ressursene som brukes i laugene til å profilere faget langt mer effektivt enn det som nå gjøres lokalt, fortsetter Svein Freitag. Enkelte laug gjør noen gode grep, men som kunne blitt enda bedre for så mange flere hvis man klarte å koordinere alle ideene og materiellet som produseres. VBL burde styrt prosessen med å drive PR og profilere blikkenslagerbransjen. Profilerer vi oss vellykket overfor ungdommen, som så finner faget vårt mer interessant enn de gjør i dag, lykkes vi samtidig med å profilere oss overfor arkitektene og byggherrene, og også overfor de blikkenslagerbedrifter som ennå ikke har funnet det verdt å melde seg inn i VBL, understreker Svein Freitag. 12 blikkenslageren 12-08

13 din nye maskin leverandør Nye styresystem: EasyLink og ProLink Leveres om ønskelig med: Solide anslagsfjærer Kuler i bord Bakre anslag AMF 1550 Styring Prolink Flyttbar fotpedal Rask leveringstid! Gøteneds knekkemaskin K x 1.5mm. Styring Easylink Solide anleggsfjærer Maskin24 leverer: Knekkemaskiner Maskinsakser Klippelinjer Lockformer Kanalgater Båndtekkingsutstyr Punktsveisere Håndmaskiner Alt av maskiner for tynnplate bearbeiding Vi utfører service på alle typer tynnplatebearbeidingsmaskiner Besøk også våre hjemmesider Gøteneds klippelinje QLA Turbo Cidan maskinsaks HSM-F 25/2,5 Ring oss gjerne for prisoverslag og leveringstider. Salg Thormod Nordanger Mob: Service/Salg Svein Andre Ruud Mob: Kontor/Salg Jane S. Kvalnes Mob: maskin24 as, besøksadresse: Rovenveien 25, N-1900, FETSUND, postadresse: Kroken 10 B, N-3132 HUSØYSUND, blikkenslageren t: , t: , f: , org.nr , handelsbanken , IBAN NO , post@maskin24.no

14 Adm. direktør Ketil Lyng i BNL besøkte Oldermannsmøtet i VBL og orienterte om BNLs engasjement for å dempe krisen i byggenæringen. Krisepakke mot ledighet Prognosene våre viser at arbeidstakere vil bli berørt av fallet i aktivitetsnivået de neste to årene, sier administrerende direktør Ketil Lyng i BNL. Han har sendt råd til statsministeren om hva som kan g jøres for å begrense krisen i byggebransjen. Næringspolitisk direktør i BNL, Audun Lågøyr, frykter at kommunene vil reservere seg i forhold til å gjennomføre byggeprosjekter som en følge av inntektsbortfall og tap på investeringer. Vi ser at kommunenes skatteinngang for neste år ser ut til å bli en del lavere enn det som er anslått i statsbudsjettet. Etter vårt syn bør risikoen for et slikt inntektsbortfall tas av staten og ikke av kommunene. Det er anslått at behovet for rehabilitering og nybygging av skoler de neste fem årene er 60 milliarder kroner, en styrket kommuneøkonomi er en forutsetning for et slikt løft, sier Lågøyr til Dagsavisen. BNL regner med at byggenæringen rammes av en betydelig redusert byggeaktivitet også i Under forutsetning av at finanskrisen roer seg i løpet av første halvdel av neste år, tror vi at markedet vil ta seg noe opp i 2010, men at det likevel vil være betydelig lavere aktivitet enn i år, sier Lågøyr. Byggnæringens råd: I et brev til statsminister Jens Stoltenberg lister BNL opp følgende innsatsområder den mener må til for å unngå store tap av arbeidsplasser og tørke i bygging: Kommuneøkonomien må styrkes. BNL mener kommunene som følge av finanskrisen må få kompensasjon for inntektsbortfall og tap på investeringer. I tillegg må kommunene få tilført ytterligere 10 milliarder kroner i frie inntekter. Dette for å legge til rette for igangsetting av mange kommunale byggeprosjekter. Kommunalbanken må få økt egenkapital for å kunne gi kommunene gunstige lån. Husbanken må få økte lånerammer. Må blant annet tilføres ekstra lånerammer i Revidert nasjonalbudsjett for Viktig at bankene gir byggelån til Husbankfinansierte boliger. Bygg flere studentboliger. Det er i dag planlagt og prosjektert 500 studentboliger utover regjeringens forslag om å bygge 1000 nye. I tillegg mener BNL at tilskuddet til bygging av studentboliger bør heves til per bolig. Bygg flere omsorgsboliger. BNL ber om at tilsagnet til bygging av nye omsorgsboliger økes tilsvarende boliger de neste fire årene. Øk lånerammen for rehabilitering til bygging av skoler og svømmehaller, og utvid ordningen til å gjelde alle offentlige bygg. Eget ENØK-tilskudd til rehabilitering av kommunale boliger. Skattefradrag for ENØK-tiltak i private husholdninger. Støttes av Frp Byggenæringen får helhjertet støtte fra Fremskrittspartiet. Vi er helt på linje med byggenæringen. Dette er ikke tiden for å gamble med norske arbeidsplasser, sier kommunalpolitisk talsmann Per-Willy Amundsen til NTB. Frp mener det er mulig å møte utfordringene fra finanskrisen allerede i statsbudsjettet. Vi ønsker å bevilge 5 milliarder kroner ekstra til kommunene, utover regjeringens forslag. På toppen av det, vil vi legge 2 milliarder kroner for å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger, sier Amundsen. 14 blikkenslageren 12-08

15 På plass i sekretariatet Turid Løchen er på plass i VBL-sekretariatet for å avlaste daglig leder med kontoradministrative oppgaver. Hun begynte 6. oktober og liker blikkenslagere. Turid er innleid i 50 prosents stilling i VBL sentralt. Blant arbeidsoppgavene er ajourføring av medlemslister, utfakturering, medlemskontakt og alt mulig som hun kan avlaste Per Sannes med av administrative gjøremål. Før hun begynte i VBL var hun ansatt i Aktiv Kapital Norge AS i åtte år som porteføljeforvalter. Jeg gikk smålei av inkasso etter hvert og slo til da VBL så seg om etter en person i sekretariatet. Jeg liker aktive mennesker og trives godt med dem jeg har møtt hittil i VBL-systemet, sier hun. Turid er fra Oslo, er gift og har en sønn på 27 år. Hun og mannen har et småbruk ved Hillestad i Vestfold. Her er det boplikt, så svigermor bor der inntil Turid og mannen sannsynligvis flytter ned. Pendling skremmer meg ikke, sier Turid. Hun har avlagt jegerprøven og deltar i jakt på Rena og i egen skog i Vestfold. Rådyr, elg og hjort er målet, men Turid innrømmer at hun liker bedre å gå på jakt med fotografiapparatet. På Økern sitter hun på kontoret ved siden av Per, og svarer deg hvis du ringer eller sender epost: turid.lochen@vbl.no Turid Løchen er ny ressurs i VBL-sekretariatet. OLBI.indd :16:39 blikkenslageren

16 Kvalitet kommer alltid først. Resten er opp til deg. En fremsynt virksomhet må hele tiden utfordre sine arbeidsprosesser og metoder for å bli enda bedre. Hos Ruukki utvikler vi kontinuerlig vårt tilbud av metallbaserte produkter, tjenester og helhetsløsninger sammen med våre kunder innen produksjon, bygg og verkstedindustrien. 16 blikkenslageren

17 God på prognoser I Sør-Trøndelag er man gode på prognoser over bedriftenes fremtidige opplæringskapasitet. Det g jør det lettere å dimensjonere tilbudet i videregående skole. 10. klassingene fikk prøve seg ved knekkemaskinen under «Opplæringsdagan» som ble arrangert i Trondheim i november. (Foto: Øystein Moa) I mer enn 10 år har arbeidslivet i Sør- Trøndelag levert prognoser over bedriftenes fremtidige opplæringskapasitet. Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag utarbeider hvert år anslag over bedriftenes inntak av lærlinger tre-fire år frem i tid. Disse prognosene har hatt avgjørende innflytelse på dimensjoneringen av tilbudet i videregående skole i fylket. Det er ikke uten grunn. En evaluering av resultatene viser at det er svært god sammenheng mellom prognosene og det faktiske inntaket av lærlinger. Statistikken for 2007 viser at differensen mellom prognosene gitt i 2004 og antall nye lærlinger er mindre enn 6,5 prosent. Sentralt i dette arbeidet står daglig leder i Opplæringskontoret KBV, Øystein Moa. Han etablerte Prosjekt Prognoser i 1998 og har ledet arbeidet med prognosene siden. Leverandør av tallgrunnlaget er i all hovedsak fylkets om lag 30 opplæringskontor. De samme opplæringskontorene står bak en betydelig satsing på yrkesorientering til ungdomsskolen, med bl.a. Opplæringsdagan, avisa Velg et yrke og hjemmesiden Nesten 6000 ungdommer besøkte Opplæringsdagan i Trondheim Spektrum i begynnelsen av november. Dette er den viktigste arenaen for å nå alle avgangselever ved ungdomsskolene i Sør-Trøndelag, og dermed den viktigste arenaen for å rekruttere nye ungdommer til yrkesopplæring og arbeidsliv, forteller Moa som nylig har gått av etter 10 års fartstid som styreleder for arrangementet. Standen til Opplæringskontoret KBV var veldig godt besøkt, og det var til tider trangt om plassen. Produksjon av metallbokser var like populært i år, som tidligere. Blikkenslagerlærling Erik Kjeserud fra Dahle Blikk A/S bemannet standen sammen med Øystein Moa. avdeling: Brynsengveien 5, 0667 Oslo, Tlf: Faks: , blikkenslageren

18 Fortsetter g jerne Pål Sagen har vært oldermann i Oslo siden 2007 og har ikke lyst til å gi fra seg kjedet ved valget til neste år. 43-åringen vil g jerne bidra til å løfte frem faget i hovedstadsområdet også etter 100- års jubileumet neste år. Men først inviterer han til Landsmøte i juni. Av Per Olav Berg Pål Sagen har hatt det travelt siden valget i Det meste er i boks med forberedelser til Landsmøte fra 18. juni til 21. juni, med base på Hotell Continental strategisk valgt mellom Karl Johan og Aker Brygge. Selvsagt blir det strålende vær i hovedstaden disse dagene; det er alltid på St. Hans aften det regner. Vi bestilte hotell for to år siden, før det formelt var vedtatt at vi fikk Landsmøtet. Mange legger arrangementer til Oslo i juni. Derfor er det meget viktig at alle respekterer svarfrister når påmeldingen starter. Det er begrenset vi kan holde av plasser «i tilfelle.» Etternølere er ikke garantert å få plass på landsmøtehotellet, understreker Pål Sagen. En egen gruppe arbeider med Landsmøtet. En annen gruppe forbereder 100-års jubileumet til lauget. Det har Oslo valgt å markere med et arrangement senere på høsten. Vi har forsøkt å bruke fantasien når vi planlegger arrangementene rundt selve Landsmøtet. Mange har store forventninger til det som vil skje i juni ut fra det som har vært av arrangementer for bransjen her tidligere. Vi må sørge for at ikke noen blir skuffet. Vi har noen forgjengere i lauget som visste hvordan de skulle lage fest, smiler Pål Sagen. Pål Sagen føler at han ennå har mye ugjort som Oldermann i Oslo. Engasjementet treffer ikke Du føler deg varm i trøya, nå? Jaa, sier Pål Sagen rolig. De som kjenner ham, vet at han som oftest er lavmælt 18 blikkenslageren 12-08

19 og forsiktig. Men bak den forsiktige overflaten lurer et våkent øye. Jeg er på valg neste år, men har ikke tenkt å trekke meg. Tar gjerne gjenvalg hvertfall i én ny periode. Vi har mange uløste oppgaver i Oslo som jeg ikke har lyst til å slippe taket i. Den viktigste er å øke rekrutteringen. Vi må få nye hender inn i faget. Det er uheldig at gjennomsnittsalderen i faget bare stiger og stiger. Når vi ikke klarer å fylle skolen på Sogn med nok elever som vil bli blikkenslagere, har vi en jobb å gjøre, sier han. Sagen noterte seg at elever besøkte yrkesmessen i Oslo Spektrum i løpet av tre dager og flere stoppet interessert opp ved standen til blikkenslagerne. Enkelte år har det vært så dårlig søknad til Sogn videregående skole at det ikke ble opprettet tilbud i vårt fag. Dette fører også til at skolen sliter med å skaffe kvalifiserte lærekrefter. Nå har de gitt oppgaven til oss, forteller Sagen. Verken han eller andre i Oslo-lauget klarer helt å forklare hvorfor blikkenslagerfaget ikke tiltrekker seg flere ungdommer. Mange steder som er langt mindre enn Oslo, har lykkes med å fylle opp klasser og bistå med lærekrefter. Det må være noe med engasjementet vårt som ikke treffer der det skal, tror Sagen. To ganger mesterbrev Pål Sagen driver blikkenslagerbedriften Sagen & Co AS på Skedsmokorset nord for Oslo. Her er de 8-9 mann, som hovedsakelig utfører arbeid i Osloområdet fra Asker til Gardermoen. Bedriften dekker alle deler av faget, med hovedvekt på utvendig. De største ventilasjonsentreprenørene holder til i Oslo-området, og det er tungt å konkurrere med dem. Det er en av årsakene til at blikkenslagerbedriftene i Oslo velger å konsentrere seg om utvendig. Men de fleste av bedriftene dekker likevel opp det de skal på ventilasjon for lærlingene sine. Vi arrangerer i tillegg kurs i ventilasjon, lodding og tekkekurs for lærlinger, forteller han. Han begynte mer eller mindre tilfeldig som lærling i 17- års alderen. Han dro i militæret og tok deretter bedriftslederskolen, som den gang kvalifiserte til mesterbrevet. Jeg havnet midt i overgangsordningen og manglet én fattig måned på å ha nok praksis. Jeg hadde ikke seks år, bare fem år og 11 måneder. Derfor tok jeg mesterbrevet på nytt etter den nye ordningen. Etter det startet jeg for meg selv, som 23-åring. I 1991 begynte Per Sannes sammen med meg og vi het Sannes & Sagen. Per sluttet i 2000 og i 2001 skiftet firmaet navn til Sagen & Co AS, forteller Pål Sagen. Skrur på bil Pål Sagen er samboer og har to jenter på seks og ni år. Han bor på Leirsund, 4-5 km nord for Lillestrøm. Ungene tar mye tid, og jeg trives med det. Jentene har hver sin ponni. Selv er jeg, som så mange andre blikkenslagere, plaget med bildilla. Hvordan arter det seg for deg? Det tar jo mye tid å få bilene i orden. Jeg bygger dem om. En Mercedes, en Porsche, litt forskjellig. Jeg har også en historisk racer, en Formel V-bil, men den skyves mer og mer bort i et hjørne. Den er nesten ferdig nå, men ikke helt. Det er gøy å skru bil når jeg kan bestemme selv når jeg skal skru. Men det er ikke gøy når jeg må skru på biler som plutselig går i stykker. Da sendes de på verksted, sier Pål Sagen. Isola Ståltakrenner Isola Ståltakrenne oppfyller alle krav som settes til et moderne takrennesystem i dag. Produktet har Teknisk Godkjenning fra SINTEF Byggforsk som eneste leverandør på det norske markedet. For at vi skal kunne tilby landets blikkenslagere de beste løsninger, har vi i de seneste årene investert i nye produksjonslinjer og verktøy. Nye forbedrede tilbehørsdeler Vi utvikler stadig nye løsninger for markedet, som blant annet nye vinkelstykker med integrerte skjøtestykker for enklere montering og bedre tetthet. Isola as, fabrikk Fredrikstad Trykkerivn. 3, 1650 Sellebakk Tlf.: , fax: , isola@isola.no blikkenslageren

20 Tom Hansen mener blikkenslagere ikke bare må se bakover på sitt stolte fag, men også sørge for å bringe tradisjonene videre i vår moderne tid. Utfordringer i nord Vi må klare å opprettholde skoletilbudet vårt. Det lå nede noen år i Mo i Rana, noe som ikke bidro til å øke rekrutteringen i Nordland, sier blikkenslagermester Tom Hansen i Vesterålen. Godt samarbeid i lauget g jør at lærlingene får den utdannelsen de skal. Av Per Olav Berg Hvis fylket mister sitt eneste tilbud om blikkenslagerutdanning i videregående skole på nytt, blir det vanskeligere å få nytt blod inn i Nordlands-bedriftene. Heldigvis inviterte lauget i Nordland representanter fra utdanningsmyndighetene i fylkeskommunen på laugsmøte. Her ble behovet for god dialog understreket, og lauget fortalte hvorfor det er viktig for bransjen å opprettholde skoletilbudet, forteller Tom Hansen. Han trekker frem at det kan være tungt å ta inn en lærling i et fylke med store avstander og forskjeller mellom byer og mindre tettsteder. Er du en liten bedrift, får du ikke alltid tid til å gjøre det du er forpliktet til. Du har ikke ressurser til å følge opp lærlingen tilstrekkelig faglig. Vi har ikke noe tilgjengelig lærlingsenter. Å ha lærling krever mer fra laugets side, noe det jobbes bevisst med. Vi skal gi lærlingen en allsidig fagutdanning innenfor områdene ventilasjon, tak og fasade. For en liten bedrift som min, er det ikke mulig å gi opplæring innen ventilasjon. Derfor er det utviklet en god kommunikasjon innad i lauget. Vi sender lærlinger til hverandre. Det er sjelden nei å få når noen spør, sier han. Tilpasset vår tid I firmaet Blikkenslagermester Tom Hansen AS er det bare Tom og sønnen Andreas, og kona, Rigmor, på regnskap. Etter at han kom til Vesterålen fra Oslo i 1994, har han aldri hatt ambisjoner om å bygge opp Vesterålens største blikkenslagerforretning. Snarere tvert i mot. Han reiste fra mas og press i Oslo for å kunne drive med faget, men samtidig ha en mindre stressende tilværelse med desto mer livskvalitet. Det har jeg lykkes med. Vi har verksted i den gamle låven her på Langenes, på nordspissen av Vesterålen. Jeg har alltid vært stolt av faget vårt; av alt det har av tradisjoner og røtter som generasjoner har ført videre. Men vi er ikke flinke til å se like nytenkende fremover, som når vi ser oss tilbake. Det kommer stadig nye materialer og nye arbeidsmetoder, som vi må oppdatere oss på. Vi må vise ungdommen at dette nye og spennende er en del av blikkenslagerfaget! Faget er ikke bare gamle håndverkstradisjoner, slik bestefar holdt på med. Vi må erkjenne og vise frem at faget vårt tilpasser seg vår egen tid, uten at vi gir avkall på arven vår, fremholder Tom Hansen. Nye hender Tom Hansen føler seg av og til frustrert fordi han føler at han mister viktig informasjon, for eksempel om når det arrangeres yrkesmesser eller andre aktiviteter som kan være aktuelle i rekrutteringsøyemed. Men han innrømmer at det mest er selvforskyldt Det er litt sånn «by mot land» i fylket. Bedriftene i byene er flinkere til å holde seg godt orientert. De er gjerne tettere på i Bodø eller Mo i Rana enn ytterst på en halvøy i Vesterålen. Vi, som er én eller to mann, har ikke tid til å hente informasjonen vi vet at vi trenger. Hver time jeg sitter i telefonen på kontoret, tjener jeg ikke penger. Og på kvelden får du ikke tak i folk. Vi får se det som en utfordring til å bli bedre, smiler han. Når situasjonen er som den er her i fylket, er det godt å se at vi klarer å få tak i folk med en annen yrkesbakgrunn innen byggfag. Selv fikk jeg tak i en møbelsnekker på 32 år, som ble en meget habil blikkenslager. Og som nå jobber hos en kollega i Oslo. Med dårlig rekruttering kan dette være eneste måten å få nye hender til faget på, sier Tom Hansen. 20 blikkenslageren 12-08

21 Unik mulighet Med kunnskapsløftet har vi fått mange skoler i Nordland med utdanning i blikkenslagerfaget. Det heter ikke «kobber- og blikkenslagerlinje» lenger, som den vi hadde på Mo, sier VBLs styremedlem Bjørn Kristian Pedersen i Svolværblikk. Av Per Olav Berg KEM-tilbudet i videregående skole gir oss en unik mulighet som vi ikke har hatt før. Vi får tilgang på en lang rekke ungdommen som kan bli blikkenslagere. Det er ikke noe som heter «kobber- og blikkenslagerlinje» lenger. Nå kan vi kapre elever på VG2 KEM, der rørlegger-, taktekker- og blikkenslagerelever går, sier Bjørn Kristian Pedersen, med adresse til laugskollega Tom Hansen. Undervisningsopplegget i videregående skole gir oss store muligheter i forhold til tidligere. Nå eksisterer det ikke lenger et linjevalg. Etter to år i skole kan eleven tegne lærlingkontrakt som rørlegger, blikkenslager eller taktekker. Og lærlingen kan bytte til blikkenslager selv etter at vedkommende har skrevet lærlingkontrakt som rørlegger eller taktekker. Selvsagt ønsker vi at så mange som mulig skal velge fordypning i vårt fag, men mulighetene til å ta blikkenslagerutdannelse er mangedoblet. Nå er det mulighet på Fauske, i Bodø, Narvik og på Sortland, for å nevne noen, fortsetter Pedersen. Må informere bedre Han peker på at utfordringene nå mer ligger på bedriftene og på lærerkreftene. Bedriftene må informere elevene på VGI om hva blikkenslagerfaget byr på av eventyrlige muligheter. Og bedriftene må bidra til at skolene får kvalifiserte lærerkrefter i vårt fag. I dag er det overvekt av rørleggerlærere. Derfor undervises det mest i rørleggerfaget i KEMklassene. Skolene er pålagt av myndighetene til å undervise i alle de tre fagene. Her må bedriftene og laugene gjøre en innsats. At enkelte er opptatt av skoletilbud på Mo, viser at det er problematisk å venne seg til at vi har fått et annet utdanningssystem. Utfordringen med å informere bedre må vi i styret og i laugene ta, avslutter Bjørn Kristian Pedersen. EY 4640 Vinkelsliper 14,4V Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et godt nytt år! Nyheter i serien EY 4542 Universalkutter 14,4V Gode introduksjonstilbud på disse produktene. Benytt sjansen nå! Alle maskinene kan også leveres som «body». Dvs. uten batteri og lader! ImpORTøR: EY 4541 Stikksag 14,4V EY 7460 Drill 21,6V EY 7960 Slagdrill 21,6V Rosenholmveien 15, 1252 Oslo Tlf.: Fax e-post: firmapost@roaldsonn.no blikkenslageren

22 Daglig leder Thomas Karlsen i VMN AS foran eneboligen med mye kobberarbeid. Tid for omstilling Bodø har de senere årene vært en travel byggeplass. Blikkenslagerbedriften VMN AS har hatt de største jobbene. Nå er det andre tider. I byen er det bare én byggekran. Heldigvis har vi evnen til å omstille oss, sier daglig leder Thomas Karlsen. VMN, eller Ventilasjonsmontasje Nord, ble etablert i 1976 av Stig Hansen sammen med Stig Bøe og Ove Sætveit drev de stort sett med ventilasjon. I 1996 var Stig Hansen ute av firmaet, og inn på eiersiden kom Thomas Karlsen, som ble ansatt som daglig leder. Bedriften hadde 10 ansatte, og det var tid for endring. Vi flyttet til større lokaler på Stormyra, kjøpte maskiner og vred virksomheten over på utvendig blikkenslagerarbeid. Vi konkurrerte mot flere store aktører, mange av dem med egne ventilasjonsmontører. Siden da har prosent av aktiviteten vært utvendig, forteller Thomas Karlsen. Med ham er det sju mann i bedriften i dag, fire med fagbrev og to av disse med mesterbrev. VMN har hatt fingrene borti de største byggeprosjektene i byen de siste årene, blant annet begge byggetrinnene av Panorama Bodø; 188 leiligheter gav jobb for 5,5 mill kroner. De to øverste etasjene er kledd med til sammen 3000 kvm lakkert aluminium. Her er også mye beslagarbeid, og mye i rustfritt. Leilighetskomplekset står helt nede ved vannkanten. Da prosjektet var ferdig, kom det tilleggsbestilling for kroner med å dekke betongkant over garasjeanlegg med ubehandlet aluminium. Her skulle det monteres rekkverk av galvanisert stål. Etter at VMN sa fra til byggherren, ble det lagt tykk Sarnafil mellom de to ulike metallene for å hindre senere skader med skjemmende resultater. Et annet spennende prosjekt har vært et nytt bygg for Jackhelln båt. Den lokale arkitekt ville at en del av taket skulle symbolisere en knivsegg. Gesimsen og knivseggen er tekket med Alucomat fra Hele Industrier. Det var en krevende jobb, som alle er svært godt fornøyd med. Thomas Karlsen tar også med Blikkenslageren til en ny enebolig med kobberrenner, nedløp og beslag, båndtekking av en pyramide over inngangspartiet og kobbertekket rundt pipe og luftehetter. Eieren har slått seg opp i USA med omega-produkter, og skal bruke huset som hytte i Bodø. Det er inspirerende å få være med på å gi små og store bygg noe ekstra i og med at blikkenslagerfaglige elementer får spille en fremtredende rolle, sier Thomas Karlsen. Godt med «poteter» Etter mange fete byggeår i Bodø ser det ut som bransjen må belage seg på noen magre. Eneste byggekranen står i byggegropa der det 22 blikkenslageren 12-08

23 J J i a f f J M Båndtekking i kobber over inngangspartiet og tekket pipe og luftehetter i kobber bidrar til å vise frem blikkenslagerfaget i boligstrøket. Arbeidet er ikke helt ferdig. a a m f v E t p Bodø Panorama gav mye arbeid til VMN AS. J 2 Knivseggen på bygget til Jackhelln er tekket med Alucumat fra Hele Industri. nye NAV-bygget kommer. Trøsten er at det er mange store prosjekter på beddingen; nytt sykehus, nytt bygg for Luftfartstilsynet, nytt City Nord kjøpesenter og ny videregående skole. Vi må tilpasse oss andre tider. Vi driver også med kanalrengjøring, og kan utvide den delen, og vi kan ta flere ventilasjonsjobber igjen. Vi har også den jevn strøm av henvendelser fra private, som vil ha pipebeslag eller nye takrenner. Privatkundene har vært en forsømt gruppe, som vi nå kan komme mer i møte, sier Thomas Karlsen. Ordreboken er ikke like tykk som før, men vi er faktisk ikke nervøse for vår eksistens. Jeg er mer redd for kursen på Euro, da familien skal til Syden snart, skyter Stig Bøe inn. Mellom aluminiumen og galvanisert stål er det lagt et lag Sarnafil. Vi håper å få en stor jobb på Bodø Sildeoljefabrikk. Tre store tørketanker skal ha isolasjon og rustfri mantling. Vi har egen dyktig sveiser, som også er god til å sveise aluminium. Det å ha slike «poteter» i arbeidsstyrken, er dessuten verdifullt når markedet endrer seg, som nå, mener Thomas Karlsen. J a Din tekniske totalleverandør av ventilasjonsprodukter annonse_25 Swegon.indd 1 Desentralisert og behovstyrt ventilasjon er framtiden blikkenslageren

24 Ti år etter forrige takrestaurering ville eieren ha nytt skifertak. Kulturskatt Da taket ute på Skogsøya i Vesterålen skulle tekkes om med 12 tonn skifer, var det logistikken som bød på de største utfordringene, både med å få fraktet ut materialer og komme seg til og fra. Transport av materialer krever planlegging i nord. Av Per Olav Berg Breistrand gård på Skogsøya er en kulturskatt i Vesterålen. Breistrand gård var hovedbruket til væreieren på Skogsøya. Huset ble bygd i 1857, og restaurert med nytt tak i Men sementtaksteinen var allerede blitt gjengrodd og Blikkenslagermester Tom Hansen fikk oppdraget med å bytte ut taksteinen med firkantskifer. Det var også nødvendig å legge nytt undertak og nye sløyfer og lekter. Breistrand gård eies av en Oslo-advokat. Han ønsket også å gjøre noe med pipene, som var heltekket og hadde pipehatt. Tom Hansen beslo pipekua opp til pipeløpet med aluzink. Vi begynte jobben i månedsskiftet april/ mai, i et ufyselig vær med snø, regn og vind, og var ferdig i september. Da hadde vi tatt andre jobber innimellom, forteller Hansen. 12 tonn skifer ble fraktet med båt fra Alta til Sortland, med bil til Myre og på spesialbåt med kran ut til Skogsøya. For at Tom Hansen og sønnen Andreas skulle komme til og fra øya hver dag, kjøpte han en 17 fots båt med 115 HK motor. Firmabåten har fått navnet «Havblækk», og Tom Hansen regner med at det kan bli mye bruk for den til andre oppdrag på øyene i Vesterålen. Eierne bruker Breistrand gård som landsted og er her ofte flere ganger i året. Eiendommen er en kulturskatt. Bygningen er 20 meter lang og seks meter bred, med flere stuer på rad og rekke. Det gamle interiøret er tatt vare på, også skjeve vinduer og skjeve gulv. Det er bra at slike eiendommer blir tatt vare på og at blikkenslagere får lov til å utføre arbeidet på en faglig best mulig måte, sier Tom Hansen. 24 blikkenslageren 12-08